Reaksjonene på Bidens innsats i debatten

President Joe Biden gjorde en svært dårlig innsats i den første presidentkandidatdebatten som ble avholdt torsdag 27. juni. Alle kommentatorer innen mainstreammediene er sjokkert og overrasket over dette. Dagbladets forside hadde følgende tekst dagen etter debatten: «Eksperter måper. Hva har vi gjort [ved å nominere Biden som kandidat]? [Biden] går fullstendig i ball». Vi linker nedenfor til noen flere avisoverskrifter som viser at mange kommentatorer var overrasket. Men de burde ikke blitt overrasket.  

Joe Biden er nå 81 år gammel, og det har vært tydelig at han har hatt demens i hvertfall siden sommeren 2020. At han har vært dement har gått tydelig frem av et meget stort antall videoopptak som naturlig nok ikke har vært vist på NRK og TV2; disse opptakene er dog tilgjengelige på YouTube. Antagelig har redaktørene i TV2 og Dagsrevyen med vilje klippet vekk deler av opptak som tydelig har vist at Biden ikke er helt med, dette for ikke å svekke egne sympatier og standpunkter med plagsomme fakta. (De fleste store aktører i amerikansk presse har opptrådt på samme måte, mens for eksempel noen australske nyhetskanaler har rapportert objektivt om Bidens tilstand.) 

Biden har vært lenge med i amerikansk politikk, og han har vært oppegående og kvikk og på et vis sjarmerende på en sleip og litt ekkel politiker-måte. Han var visepresident under Barack Obama, og fungerte da helt greit. Han ble ikke ansett som god nok til å bli Demokratenes kandidat etter at Obama hadde fullført sin andre presidentperiode i 2016; Demokratenes kandidat ble da Hillary Clinton. Men Clinton tapte mot Donald Trump, og Demokratene måtte da finne en annen kandidat til valget i 2020 – en som har tapt presidentvalg får sjelden sjansen en gang til. (Et unntak fra dette er Richard Nixon, som tapte i 1960, men som vant valget i 1968.) Den som var minst ille av de kandidatene Demokratene kunne velge mellom var Joe Biden. En av grunnene til at han fikk så mange stemmer som fikk var at så mange velgere –  med god grunn – misliker Donald Trump.  

Men allerede i valgkampen 2020 ble det klart at Biden viste de første tegnene på demens. Forskjellen mellom Biden før 2016 og den Biden man så fra sommeren 2020 viser klart at han var betydelig redusert. 

At Biden var dement ble først nevnt av enkelte av Bidens politiske motstandere, og svært mange av de som da ikke sympatiserte med Donald Trump og hans nasjonalkonservative meningsfeller gikk automatisk i forsvarsposisjon. I stedet for å undersøke påstandene om Bidens demens var basert på fakta, bare benekte de at Biden var dement. Dette er feil måte å forholde seg til en problemstilling på. Riktig måte å danne meninger på er å  basere dem på fakta, men det svært mange politisk interesserte gjorde her var å innta et standpunkt som ikke fremstilte Biden på en svekket eller uheldig måte uansett hva fakta var. Dette er en vanlig måte å danne meninger på, men ved å basere sine meninger på noe annet enn fakta får man før eller virkeligheten midt i ansiktet – og man blir overrasket, eller later som om man blir overrasket. 

Demens er en sykdom som rammer personer som kommer litt opp i åra, men i enkelte tilfeller kan den også ramme personer mens de er 45-50 år gamle. Demens begynner som regel med at man glemmer ting, at man ikke finner ord når man snakker, at man mister tråden når man snakker, at man blir desorientert og ikke finner veien, at man ikke er helt sikker på hvor man er, at man mister kontroll over kroppen og snubler og faller. En som har demens vil bli rammet av slike ting oftere og oftere, men – og dette er et svært viktig poeng – innimellom kan man fungere helt som en normal og oppegående person. En som er dement kan altså i perioder være like oppegående som han var før han ble rammet. Dette gjelder også Biden; dagen etter den katastrofale TV-debatten gjorde han en svært god figur på et folkemøte hvor han snakket til et stort publikum.  

Som sagt, i en rekke videoopptak ble det tydeligere og tydeligere at Biden er dement, og enhver ærlig, oppegående person som følger med har vært klar over dette siden før Biden ble valgt i 2020. 

Det som skjedde i presidentdebatten torsdag 27. juni var dog umulig for aktører som NRK og TV2 (og store TV-selskaper i USA) å klippe bort, og derfor ble Bidens demens nå vist frem for all verden. 

Og det alle kunne se, det sjokkerte et stort antall seere og kommentatorer og journalister. Men som sagt, det som skjedde sjokkerte ikke de som hadde fulgt med og som hele tiden har vært ærlige. De journalister og kommentatorer som blir sjokkert over dette har med viten og vilje ignorert viktige fakta. Som vi tidligere har sagt om størsteparten av norske pressefolk: hadde de jobbet i helsevesenet ville de blitt karakterisert som kvakksalvere. Man kan si det samme om de som har tilsvarende jobber i amerikanske medier. 

Jeg nevnte at det var klart at fra valgkampen i 2020 at Biden var dement. Det var en forståelse hos enkelte at grunnen til at Demokratene hentet frem Joe Biden fra loftet var at han som den eneste hadde en mulighet til å vinne over Donald Trump i valget, men at etter at han ble valgt skulle han tre til side og la en yngre politiker overta. Dette ble bekreftet av den TV2-ansatte Fredrik Græsvik i en kommentar på TV2s nyhetssending klokken 08:00 morgenen etter presidentdebatten. Den som skulle overta var da visepresidenten, men Joe Biden gjorde her et sjakktrekk, han valgte Kamala Harris som sin visepresidentkandidat. Harris er så udugelig og usympatisk at ingen vil fjerne Biden for å få henne inn i øverste posisjon – hvis de da ikke blir helt nødt til å velge denne løsningen. 

Det Demokratene – vi snakker her om ledelsen i partiet – gjorde var med viten og vilje å nominere en person som de visste var mentalt svekket, ene og alene fordi han var den eneste som de trodde kunne hindre Donald Trump i å bli gjenvalgt ved valget i 2020. 

Hvem kunne ha hindret dette? Hvem har skylden? 

Enkelte har sagt at Joe Biden selv er medskyldig i dette. En av de som sier dette er Aftenpostens Christina Pletten. I en artikkel publisert 3. juli med overskriften «Det er ikke synd på Joe Biden» skriver hun følgende: «Presidenten har selv valgt å ta på seg verdens tyngste ansvar en svært høy alder. Det innebar en stor risiko, ikke bare for Biden selv, men for hele nasjonen. Da det må presidenten og hans familie har forstått allerede for fire år siden.» 

Ja, familien må ha forstått det, men Biden selv er unnskyldt. En som er dement er ofte ikke i stand til å forstå utfordinger han kommer ut for. En av de tingene som skjer når man blir dement er at man mister evnen til å forstå sin egen situasjon. Joe Biden selv har flere ganger sagt at han er i god nok form til å klare presidentjobben. Han tar feil i dette, men på grunn av av hans demens kan man ikke klandre ham for å mene dette. (Hvis Bidens utallige tabber og enorme glemsomhet bare hadde vært forårsaket av svekkelse på grunn av alder, ville han ha forstått at han ikke fungerte i jobben, og han ville ha trukket seg eller ikke stilt som presidentkandidat. At han ikke gjorde dette bare bekrefter at hans problemer ikke bare skyldes høy alder.) Et norsk ord som brukes i denne sammenhengen «samtykkekompetanse»: den som blir dement kan miste det som heter «samtykkekompetanse». I Norge blir det da utnevnt en verge som får juridisk rett til å foreta alle disposisjoner for den personen det er snakk om. Denne personen er da gjerne en i den dementes nære familie. 

De som har skylden er da Bidens nærmeste familie. Hans hustru og hans barn burde påtatt seg den oppgaven det er å si ifra til Joe Biden at «Dessverre kjære pappa/ektemann, du er ikke i stand til å ha en jobb med ansvar». Det vil antagelig kreve noe mot å si dette til en nær slektning, men livet er iblant slik at det krever vanskelige valg. Her har Bidens nærmeste familie sviktet totalt. Det som har skjedd er at Bidens nære familie har utsatt ham for det som på engelsk heter «elder abuse», det er ikke noe annet enn mishandling av en gammel person. Samme kritikk kan man rette mot ledelsen i det Demokratiske partiet; de må ha vist at de nominerte en dement person som sin presidentkandidat. Men de som hadde hovedansvaret for å hindre dette var familien. 

Men hva skjer nå med hensyn til valget i USA? Slik det ser ut på meningsmålingene nå vil Trump klart vinne over Biden. Men hva med å finne en annen kandidat istedenfor Biden? For å bli en valgbar kandidat må man bygge opp sin posisjon hos velgerne over lang tid, og en ny kandidat vil neppe få mulighet til dette. Det er derfor sannsynlig at en annen kandidat vil gå på et nederlag. Et nederlag er en stor ripe i lakken, og en kandidat som nå tar over vil sannsynligvis tape og neppe få mulighet til å stille i 2028. Antagelig vil derfor en rekke brukbare kandidater ikke si Ja til å bli den kandidaten som erstatter Biden. 

Det er derfor mulig at Demokratene bare vil la Biden stille slik at ingen av deres brukbare kandidater vil gå på et nederlag. En annen mulighet er at de lar Kamala Harris ta støyten. Eller ….? 

Republikanerne har foran dette valget gjort seg svært upopulære i store deler av befolkningen ved å innskrenke kvinners rett til selvbestemt abort. Dette vil føre til at republikanerne vil miste mange stemmer. Kamala Harris er en svart kvinne som ser bra ut, og hvis hun blir holdt i stramme tøyler er det absolutt en mulighet for at hun kan bli valgt. Ja, hun ble kvotert inn i stillingen som visepresident, og ja hun er usympatisk og ja, udugelig, men det er svært mange personer som har stilt til valg og som har oppfylt disse kriteriene, men som allikevel er blitt valgt. 

Og allerede nå har hun journalistene på sin side; for bare å nevne ett eksempel: TV2s Øystein Bogen sa i en nyhetssending TV2 3. juli klokken 17:00 at Kamala Harris «er god til å snakke for seg». Dette er stikk i strid med sannheten. Når hun ikke leser en teleprompter er hun beryktet for å komme med analyser som en 15 åring ville skamme seg over, og hun er også beryktet for å komme med lange intetsigende ordsalater. Vi linker til noen slike nedenfor. 

Harris er også en lite dyktig leder. Svært mange av hennes nærmeste medarbeidere har sluttet. Daily Mail: «SEVENTH aide since Kamala Harris’s disastrous June border trip announces he is leaving in staff exodus: Press director Peter Velz heads to the State Department after allegations of turmoil and ‘bullying’ in her office … Comes in the midst of a staff exodus from Harris’ office following several reports of a toxic work environment and ‘bully’ mentality from the vice president» (link nedenfor).

Hvorfor har Demokratene så vanskelig med å finne valgbare kandidater ? Det er fordi eliten i partiet har kjørt en svært venstreorientert politikk, en politikk som amerikanere flest per i dag ikke vil ha. Det betyr at de fleste prominente personene i partiet er så uvalgbare at de ikke vil klare å vinne presidentvalget. 

Skulle Demokratene allikevel finne en alternativ kandidat til Joe Biden, må dette være en person som er godt kjent og respektert i brede lag av befolkningen. Det er svært få personer blant Demokratene som oppfyller disse kravene. En som oppfyller disse kravene er Michelle Obama, men hun har gang på gang sagt at hun ikke er villig til å stille; hun er ikke spesielt interessert i politikk.  

Den som har fulgt Gullstandard over tid er ikke overrasket over noe av det som har skjedd i USA i det siste. Vi linker nedenfor til noen av de artiklene vi tidligere har skrevet om dette temaet. 

Til slutt: det er ikke umulig at Kamala Harris vil vinne over Donald Trump i presidentvalget i november. 
.

..

.

.

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/pPQpWw/det-er-ikke-synd-paa-joe-biden

Kamala Harris uten teleprompter: 

Kamala Harris´ medarbeidere slutter 

https://www.dailymail.co.uk/news/article-10375085/SEVENTH-aide-Harriss-disastrous-June-border-trip-announces-leaving-staff-exodus.html

President Biden, 2/3-21


Det Demokratiske partiets kandidater, 26/6-23

Hvor lenge kan Joe Biden bli sittende?, 7/8-23

Kilder til dagens kommentar 

https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2024/06/28/usa-ekspert-om-nattens-debatt-tror-det-gar-mot-en-ny-kandidat/

Joe Biden Shocked America

https://nationalinterest.org/blog/reboot/joe-biden-shocked-america-211647

Presidentdebatt har skapt sjokk og uro: Dette er Bidens innbytterbytterbenk

https://www.dn.no/politikk/politikk/usa/presidentvalget-i-usa-2024/presidentdebatt-har-skapt-sjokk-og-uro-dette-er-bidens-innbytterbenk/2-1-1667927

Fullstendig kaos etter debatten: – Er mannen frisk?

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/MnLx7J/kaos-etter-debatten-mellom-trump-og-biden-er-mannen-frisk

God sommer!

Vi har allerede kommet til juli, og vi vil ønske alle våre lesere god sommer. Sannsynligvis vil det komme enkelte kommentarer her i ukene fremover, men de vil neppe komme like regelmessig som ellers i året. Hvis du har mulighet: nyt været og nyt fritiden og samle krefter til høsten! Det ser dessverre ut som om det ikke er god grunn til å se frem til høsten og vinteren med stor optimisme.

Ikke en rettsstat verdig – og to gode råd

En nå 88 år gammel Arnfinn Nesset sto for noen dager siden frem på Dagsrevyen (19/6) og påsto at han ikke hadde utført de drapene han tidlig på åttitallet ble dømt for. 

Nesset arbeidet som pleier på et sykehjem, og mens han arbeidet der var det en periode hvor mange av beboerne nokså uventet gikk bort. Det ble rettet mistanke mot Nesset, og han tilsto at han hadde gitt dem gift, og det inntrykket publikum fikk var at han gjorde dette for å hjelpe dem ut av livet – dette ble oppfattet som en slags barmhjertighetshandling fra Nessets side. 

Det kom frem i intervjuet at han tilsto etter å ha vært utsatt for svært mange og svært lange politiavhør, og at han tilsto for at de som hadde gått bort ikke skulle bli utsatt for den krenkelse som en oppgraving av levninger er. (Levningene skulle graves opp for å finne ut om avdøde virkelig var blitt forgiftet.)

Som nevnt, Nesset tilsto under politiavhør, men da rettssaken begynte trakk han tilståelsen tilbake. Allikevel ble han dømt til 20 års fengsel og 5 års sikring for 22 drap; dette var for et færre antall drap enn han hadde tilstått. Vi kan også nevne at han hadde tilstått drap han ikke kunne ha begått fordi han var bortreist da vedkommende døde.  

Ut i fra en rekke lignende tilfeller i norsk rettspraksis de siste tiårene er det grunn til å ta Nessets nye opplysninger på alvor. De siste tiårene er det blitt kjent en lang rekke eksempler på feilaktige og tvilsomme dommer; dommer hvor mistenkte/tiltalte er blitt dømt på feil eller tvilsomt grunnlag.  

I noen tilfeller er den mistenkte blitt frikjent etter at saken er blitt tatt opp på nytt, og vedkommende er blitt sluppet fri etter å sittet mange år i fengsel som uskyldig dømt. I andre saker virker grunnlaget for dommen på oss svært tvilsomt. (Før vi går videre vil vi si at vi kun kjenner disse sakene fra avisomtale.)  

I Birgitte Tengs-saken ble hennes fetter først dømt til 14 års fengsel, men han ble frikjent etter en anke som kom opp året etter (1998) domfellelsen. Han ble allikevel  dømt til å betale erstatning til Birgittes foreldre; i erstatningssaker er det lavere beviskrav enn i straffesaker. Han betraktet rimelig nok dette som en konstatering av at han var en drapsmann, men etter mange år fikk han saken gjenopptatt, og erstatningsdommen ble i 2022 opphevet.  

I Baneheia-saken ble to venner først mistenkt, så dømt. Det viste seg under rettssaken at det ikke fantes tekniske bevis mot en av de mistenkte; han ble allikevel dømt. Han insisterte på at han ikke var skyldig og han fikk etterhvert saken gjenopptatt og ble frikjent. 

I Fritz Moen-saken ble tiltalte dømt for to drap, men etter lang tid viste det seg at han var uskyldig. Mens han levde ble han frikjent for det ene drapet, og etter at han gikk bort ble han også frikjent for det andre drapet han var blitt dømt for. 

Liland-saken: Per Liland ble først dømt for to drap, men så ble han frikjent. 

Torgersen-saken: Fredrik Fasting Torgersen ble dømt for et drap han hele tiden insisterte på at han ikke hadde begått. Vi er dog ikke 100 % overbevist om at han var uskyldig, men mange mener at rettsapparatet sviktet også i denne saken. 

Orderud-saken: Per og Veronica Orderud ble dømt for medvirkning til drap, dette selv om  bakgrunnen for drapene aldri er blitt oppklart, og det er også uklart hvem det var som utførte drapene – ingen er dømt for drapene. Vi er sterkt i tvil om det var saklig grunnlag for å dømme Per og Veronica for medvirkning i og med at motivet for drapet ikke er kjent og at gjerningsmennene heller ikke er kjent.  

Vi må skyte inn at privatetterforskeren Tore Sandberg har vært en pådrivende kraft for å få mange av disse sakene gjenopptatt, så all honnør til ham. 

Den lange listen med saker vi nevnte ovenfor tyder på noe er alvorlig galt i det norske rettsapparatet. Dette er verre enn skandaløst, dette er en katastrofe. Mange har hatt stor tillit til det norske politiet og til det norske rettsapparatet, men disse sakene – og det er all grunn til å tro at det finnes tilsvarende saker som av forskjellige grunner ikke har fått medieoppmerksomhet – viser at rettsapparatet og politiet fungerer langt dårligere enn man kunne forvente i et av verdens aller mest siviliserte og velstående land og (trodde man) lite korrupte land. 

Dette er et svært viktig poeng, men det er allikevel ikke hovedpoenget i denne kommentaren. 

Fredrik Fasting Torgersen hadde et kriminelt rulleblad før han ble mistenkt i drapssaken han ble dømt i. Wikipedia skriver følgende om hans meritter før drapssaken han ble dømt i: «I 1952 fikk Torgersen en betinget dom på 6 måneders fengsel for vold mot politiet, legemsfornærmelse og tyveri. I 1954 ble han dømt til bot for å ha slått ned en middelaldrende mann. I 1954 ble han også dømt til 6 måneders fengsel for forsøk på innbruddstyveri på et sykehjem, en straff som ble gjort betinget ved benådning». 

Viggo Kristiansen, som til slutt ble frifunnet i Baneheia-saken, ble sammen med kameraten «beskrevet som einstøinger som heller ville omgås barn enn jevnaldrende. Med dem lekte de ofte fengsel, der Kristiansen sperret barna inne under en veranda, og kunne opptre truende. Under denne fengselsleken skal han ha forgrepet seg på en mindreårig jente ved flere anledninger, noe han senere erkjente.» Han tilsto at han hadde begått andre overgrep (enn de i Baneheia-saken), og han ble dømt for dem (wikipedia). 

Fritz Moen hadde, før han ble mistenkt i drapssaken, blottet seg for unge jenter, og også på andre måter oppført seg ufint. 

Liland var tidligere straffet, og hadde ved enkelte anledninger oppført seg truende overfor andre, bla. ved å true dem med en øks.  

Fetteren til Birgitte Tengs tilsto først at han hadde begått drapet. 

Per og Veronica Orderud løy om forhold i saken under politiavhør, men dette var om forhold som de bestemt hevdet ikke hadde noe med drapene å gjøre.  

Og som sagt, Arnfinn Nesset tilsto under politiavhør. 

Alle de som ble dømt hadde enten et kriminelt rulleblad, eller de løy til politiet under etterforskning og avhør. (Vi betrakter falske tilståelser som løgner, dette selv om de ble fremsatt under svært påtrengende og lange politiavhør.)

Altså, hvis man har et kriminelt rulleblad, eller lyver til politiet i forbindelse med etterforskning, øker dette sannsynligheten for at man blir dømt for noe man ikke har gjort. 

Hvis man vil redusere sannsynligheten for å bli uskyldig dømt for noe må man for det første ikke begå kriminalitet, det vil si man må sørge for at man ikke har et kriminelt rulleblad, og for det andre må man ikke lyve til politiet. 

Det rådet vi må gi er derfor følgende: ikke begå kriminalitet, ikke lyv! 

Dette er bare på implikasjoner av prinsippet ærlighet, og det er sant som det sies: ærlighet varer lengst, og hvis man bryter dette prinsippet så kan det gå en forferdelig galt. 

At justismord skjer, at det uskyldig blir dømt, er forferdelig. All ære til de som arbeider hardt og bruker mye ressurser for å sørge for at uskyldige får gjenopptatt sine saker og forhåpentligvis blir sluppet fri, men det er svært lite vi kan gjøre med dette. Men vi kan altså gi følgende råd: ikke begå kriminalitet, og ikke lyv! Dette vil sterkt redusere sannsynligheten for at du blir uskyldig dømt i en straffesak. 

Bilbranner

I de siste ukene har det vært et stort antall bilbranner i Oslo. En sak som har vakt stor oppmerksomhet er den som skjedde på Kjelsås, hvor fem biler ble påtent av samme person: «Seks bilbranner på under 24 timer – mann pågrepet. Natt til fredag [7/6] tar det igjen fyr i biler på Kjelsås i Oslo, der fem biler tok fyr natten før. Politiet mistenker at brannene er påsatt.» (7/6-24, tv2.no. Lenke nedenfor)

“Fire gateparkerte biler ble ødelagt i en brann i Lammers gate på Torshov tirsdag [12/6] kveld. Politiet antar brannene er påsatt. Oslo brann- og redningsetat fikk melding om brannen klokken 22.56 tirsdag.” (document, lenke nedenfor)

Vi tar også med følgende: «[Det brenner] 4-5 ganger så ofte i fossilbiler. I 2021 ble det innmeldt totalt 760 bilbranner. Kun 29 av brannene var knyttet til elbiler, mens 689 branner var tilknyttet biler med forbrenningsmotor, viser tall fra DSB.» (elbil24.no, lenke nedenfor).

Og denne fra 19/6: «Nødetatene var på Haugerud i Oslo etter melding om brann i et kjøretøy. Brannvesenet har klart å slukke brannen. Ifølge politiet sto kjøretøyet parkert da det begynte å brenne. Like etter at nødetatene rykket ut, fikk politiet opplyst om at det har begynt å brenne i en ny bil» (document, lenke nedenfor).

Det ser ut til at et stort antall bilbranner er forårsaket av selvantenning, men dessverre er det slik at et ikke ubetydelig antall biler brenner fordi de er påtent.

Nedenfor gjengir vi en tekst som vi publiserte i 2011 på DLFs nettside (lenke nedenfor).

En personbil er en fin ting. Den er et stort gode for den som eier den, eieren kan enkelt reise fra dør til dør dit han skal uten å vente på (ofte forsinkede og/eller overfylte) busser og tog, det er enkelt å ta med det man trenger av bagasje, det er enkelt å handle, det er enkelt å bringe barn til barnehaven, det er enkelt å reise på ferie, osv.

(At bensinen er dyr pga de store avgiftene, at myndighetene for noen år siden oppfordret folk til å stase på dieselbiler av hensyn til klimaet og nå snakker om å legge begrensninger på bruk av dieselbiler fordi de forurenser, at veinettet har for dårlig kapasitet, og at de som bruker bil årlig betaler flere titalls milliarder mer til det offentlige i skatter og avgifter enn det som brukes på vei og andre tiltak som kommer bilistene til gode skal vi ikke si noe om. Ja, bilen forurenser, men dette er et problem som stadig blir mindre pga. den teknologiske utvikling.)

Personbilen er altså en fin og nyttig ting. Den representerer individualisme, den representerer velstand, den representerer teknologi, sivilisasjon, vitenskap og frihet, som alle er store verdier.  

Men det er enkelte som ikke liker disse verdiene. Disse er da naturlig nok også motstandere av privatbilen. Denne motstanden gir seg en rekke utslag: alt fra det å bære buttons med teksten ”Bilfri by” til å gå inn for å legge restriksjoner på alt som har med bil å gjøre: la parkeringsavgifter være høye, bevisst holde igjen på veiutbygging, ikke bygge tilstrekkelig med parkeringsplasser, osv.

Et trinn i den økende motstanden mot bilen og alt den symboliserer, er det økende antall bilbranner.  

Vi siterer en artikkel fra document.no (den er fra februar i år, men antall bilbranner har ikke avtatt siden da): ”Bilbranner begynner å bli vanlig i Oslo  

Nok en gang har en bil stått i lys lue i Oslo. Denne gangen i et garasjeanlegg på Vestli. Heldigvis kom ingen til skade under brannen, som også førte til at bilen eksploderte. Det er Akers Avis (www.groruddalen.no) som melder dette 9.februar.

Det ble svært dramatisk da en personbil sto i full fyr og flamme i et garasjeanlegg i Ragnhild Schibbyes på Vestli. Bilen eksploderte, men ingen personer kom til skade.

Et raskt søk på internett rundt bilbranner og branner i garasjeanlegg, viser at det er mange biler har stått i lys lue det siste året. Var det bilbranner like ofte hvis vi ser noen år tilbake i tid? Og hvorfor brenner bilene? …” (sitat slutt).

Kan det være tekniske feil som gjør at bilene tar fyr? En ekspert vi har snakket med svarte Nei på dette, og det samme sier politiet i en artikkel i Dagbladet: ”– Vi mistenker at alle brannene er påsatt, bar ild er brannårsaken og det er ingen andre naturlige brannårsaker, sier Terje Dahl, politiførstebetjent og leder av branngruppa ved Oslo politidistrikt” (sitat slutt).

Det må være forferdelig å komme ut om morgenen og ha tenkt å kjøre til jobben som vanlig og så oppdage at den bilen man er glad i står der som et utbrent vrak. Ja, man får nok en god del igjen på forsikringen, men dette gjør jo at alles forsikringspremier blir dyrere. Men det er en stor jobb å ordne opp med alt det praktiske som må til før at man er ferdig og man igjen har en brukbar bil.

Vi vet ikke hvem som kan stå bak disse bilbrannene. Vi forstår også at slike saker kan være vanskelige å etterforske. Om en person vandrer gatelangs og slår ut vinduet på en tilfeldig bil han passerer og kaster inn en Molotov-coctail – en slik sak må være nærmest mulig å etterforske.

Men det som er ille er at misnøyen med bilen og det den symboliserer og de verdier den representerer er så sterk og så utbredt at det resulterer i at det settes fyr på kanskje flere biler hver uke bare i Oslo. (En tilsvarende utvikling har man sett i en rekke store byer i utlandet. Både i Frankrike og i Tyskland og i Sverige skjer slike ting i stadig større omfang.)

Som sagt, vi vet ikke hvem som står bak, og vi vil ikke spekulere. Vi vil bare si at dette er en forferdelig utvikling og vi håper at den snart vil ta slutt. Bilen er et stort gode, og når et så stort gode blir utsatt for stadige angrep, og at disse fortsetter og øker i omfang, er dette et tegn på at noe er alvorlig galt i kulturen.
.

Artikkelen fra 2011 slutter her. Nedenfor har vi tilføyd et par nye momenter. 
.
«Det er absurd at bilistene skal betale 93 milliarder kroner [over 20 år] for å finansiere offentlige kjerneoppgaver.»

«I 2024 skal staten ta inn rundt 53,5 milliarder kroner i bilavgifter og bompenger.»

«Nå skal bilistene blø enda mer. Arbeiderpartiet og Senterpartiet kjører på med nye avgifter, og det verste er kanskje utgiftene i bommene. For årets forventende rekord på 15,2 milliarder blir smadret til neste år. Da er det ventet at bomselskapene raker inn vanvittige 22,9 milliarder kroner, ifølge NAF.»

Lenkene nedenfor fulgte den opprinnelige saken i 2011. To av dem virker ikke lenger..

.

.

.

http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4250013.ece

http://www.groruddalen.no/bil-eksploderte-i-vestli-garasje.4882985-77747…

Nye lenker 

https://www.tv2.no/nyheter/seks-bilbranner-pa-under-24-timer-mann-pagrepet/16747772/

https://www.elbil24.no/nyheter/myten-som-nekter-a-do/78217048

http://www.stemdlf.no/node/5007/

Nedenfor har vi gjengitt noen nye linker om høye avgifter, bompenger, etc..

https://www.naf.no/politikk-og-samfunn/privatokonomi/om-bilavgifter

https://www.ao.no/det-er-absurd-at-bilistene-skal-betale-93-milliarder-kroner-for-a-finansiere-offentlige-kjerneoppgaver/o/5-128-806552

https://bil24.no/na-skal-bilistene-blo-enda-mer


.

Ikke bare utrolig, men også livsfarlig naivt

Vi hadde tenkt å begynne denne kommentaren litt annerledes, men så så vi følgende overskrift på VG: 

«FN krever stans i beleiringen av sudansk millionby.Over én million mennesker skal være fanget i El-Fasher mens kampene herjer i utkanten av byen. …». Kortversjon av saken lyder slik: «Byen er den eneste i området som ikke kontrolleres av militsgruppen RSF. Over én million mennesker skal være er fanget i byen. Det siste året har kamper mellom RSF og regjeringsstyrkene SAF ført til en katastrofal situasjon for sivile. FN advarer om at over 700.000 mennesker står i fare for å sulte i hjel» (link nedenfor).  

De gruppene som strides her virker ikke å være spesielt siviliserte, og det å tro at de vil adlyde en resolusjon eller et krav fra FN er bare grenseløst naivt. Men det er slik FN opererer, og det er slik alle vestlige politikere på toppnivå forholder seg til verden: De tror at avtaler og resolusjoner kan føre til at barbariske krefter lar være å vise sin aggressive og barbariske holdning. Og da er det ikke den minste overraskende at verden er blitt et svært farlig sted. 

Det vi hadde tenkt å begynne denne kommentaren meg var å referere til et utsagn som statsminister Jonas Gahr Støre kom med på TV2-nyhetene torsdag 13. juni. Da sa han følgende: «Vi ser nå for eksempel at nedrustningsavtaler blir skrotet; russerne har trukket seg fra de aller fleste …». 

Nå går jo statsminister Støre og et enstemmig Storting inn for å ruste kraftig opp det norske forsvaret, og tilsvarende vedtak gjøres i andre vestlige land, men dette er jo stenge døra til stallen etter at hesten har stukket av. 

I de siste par årene har vi sett opprustning, trusler, sabelrasling og endog direkte militære angrep fra en rekke aktører. Blant de som har stått for dette finner vi Russland, Kina, Nord-Korea, Iran, Hamas, Hizbollah, og Houtiene (Houtiene er en opprørsgruppe som holder til i Jemen, den er støttet av Iran, og den har de siste månedene gått til direkte angrep på skipstrafikken utenfor Afrikas horn. Dette har ført til store forstyrrelser i skipstrafikken, noe som igjen har ført til store problemer for verdenshandelen.) 

Disse aktørene har litt forskjellige motiver. De islamistiske gruppene ønsker å spre islam til hele verden, gjerne med vold og terror. Kommunistdiktaturet i Peking vil ha tilbake Taiwan, som de betrakter som sitt område. Russland vil dels ikke at frihetlige vestlige ideer skal nærme seg moderlandet Russland, og dels vil regimet gjenopprette Sovjetunionens maktområde; som kjent lå hele Øst-Europa under Sovjet fra annen verdenskrigs avslutning og frem til kommunismens sammenbrudd i Russland rundt 1990. 

Som referert over er statsminister Støre urolig for at avtaler er i ferd med eller er blitt brutt av disse aktørene. 

Det virker som om Støre tar utgangspunkt i at han forventer at avtaler blir overholdt. 

Det ser ut som om Støre, og han er ikke alene om dette, praktisk talt alle andre politikere på toppnivå i Vesten mener det samme, det ser ut som om Støre tror at avtaler virkelig kan holde tyranner og diktatorer og terrorregimer i sjakk. 

Men det er selvsagt ikke slik. Å tro noe slikt er ikke bare naivt, det er livsfarlig, det er bokstavlig talt livsfarlig.  

Det eneste som kan holde slike regimer i sjakk, er at de har en overbevisning om at dersom de går til angrep så vil de bli slått tilbake og gjerne knust (slik Tyskland og Japan ble i annen verdenskrig). 

Men i de siste årene har Vesten tapt, eller i hvert fall ikke vunnet, de krigene de har involvert seg i. Vesten tapte i Vietnam, Vesten tapte i Afghanistan, Vesten vant ikke i Korea, Vesten vant ikke i Irak. Og Israel har ikke vunnet mot Hamas og Hizbollah. 

Det er på grunn av av at Vesten taper, eller i hvert fall ikke vinner, at tyranner og barbarer nå ikke bare rasler med sablene, men går til angrep. 

Avtaler (vi tenker her på fredsavtaler og nedrustningsavtaler mellom tyrannier og land i Vesten) er greie nok, men ikke nødvendige. Hvis Vesten inngår avtaler må lederne i Vesten sørge for at man har så stor militær styrke og slagkraft – og vilje til å benytte den – at den barbariske parten, og vi kan godt nevne eksplisitt hvem vi tenker på her: Russland, Iran, Kina, Hamas, Hizbollah, Nord-Korea, Houtiene, vet at dersom den bryter en slik avtale så vil dette bli møtt med så stor militær slagkraft at det fører til enorme ødeleggelser for regimet. 

Mange skylder på politikerne for dette grusom uføret vi nå er kommet inn i, og det gjør også vi, men vi tar alltid med at politikerne bare gjør det folket vil at de skal gjøre. Det er ikke slik at politikerne styrer over hodet på folket, folket støtter i hovedsak alltid de store trekkene i den politikken som blir ført. 

Når det nå dessverre ser ut som om vi nærmer oss svært urolige tider, og kanskje krig – Putin truer med bruk av atomvåpen, og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har sagt at NATOs atomvåpen er klare –  så er det ikke politikernes skyld alene, det er folkets skyld. folket har valgt inn politikere som ikke har villet eller våget eller vært i stand til å se og stå opp mot de truslene som enhver burde ha sett. 

For å dokumentere at vi ikke bedriver etterpå klokskap her, vil du sitere fra det vi skrev i Det Liberale Folkepartiets program i 2009: «I de siste år er Forsvaret blitt vesentlig svekket, og DLF finner dette meget urovekkende. DLF mener at Forsvaret må bygges opp igjen til et styrkenivå som gjør at en eventuell angriper vil måtte regne med store tap, og derfor vil la være å angripe Norge. Denne oppbygningen må i første omgang innebære at Hærens oppsetninger økes til minimum to brigader, at Sjøforsvarets operative enheter seiler og er synlige i våre havområder, at det anskaffes minimum ni moderne undervannsbåter som strategisk ressurs, at det anskaffes 56 nye kampfly, og at Heimevernet bevares som en modernisert, landsdekkende organisasjon med minimum 45 000 soldater. DLF mener også at HV-soldatene må ha geværer som kan benyttes uten at sluttstykke må hentes fra et fjernlager.»

Det generelle prinsippet er, som romerne sa det. «vil du ha fred må du forberede deg på krig», og dette er et prinsipp som alltid gjelder. At enkelte aggressive regimer har vist tegn til å ønske å gå til angrep har vært klart i mange år. For Iran har dette vært tydelig siden den islamistiske revolusjonen i 1979, og for Russlands vedkommende har det vært klart siden tidlig på 2000-tallet, og mht. Kina har det vært tydelig i en ti års tid at utviklingen (etter at Kina vendte seg bort fra de spede forsøk på markedsøkonomi og vendte tilbake til sin kommunistisk ideologi) at dette kunne bli farlig for Taiwan. Og med hensyn til det som kalles konflikten i Midtøsten har Israel blitt utsatt for angrep mer eller mindre kontinuerlig siden 1948. Og hva har Vesten svart på dette? Jo, kun med forhandlinger og avtaler. Og når Israel nå forsøker å forsvare seg ved å eliminere Hamas så krever alle politiske ledere i Vesten at Israel må være tilbakeholdne og forsiktige og begynne forhandlinger og inngå fredsavtaler. Men slike avtaler mellom Israel og de krefter som angriper Israel, har vært inngått utallige ganger tidligere, og de har aldri ført til fred; de har bare gitt de som angriper Israel muligheten til å slikke sine sår, bygge opp sin stridende kapasitet, før de igjen kan angripe. Det som er Hamas´mål er ikke en egen stat, det er et kalifat. 

Oppfordringene til Israel om at de må forhandle med Hamas viser bare at ingen ledere i Vesten forstår at barbariske krefter må slås tilbake, og at man for å inngå en avtale må ha så stor militær styrke, og vilje til å bruke den, at ingen vil våge å angripe.

Oppsummering: avtaler er vel og bra, men de er ikke nødvendige, og de er null verdt hvis man ikke har den nødvendige militær styrke som må til for å sørge for at barbariske og tyranniske regimer overholder dem. Å tro at avtaler i seg selv, uten å være backet opp av militær styrke og vilje til å bruke den, har noen verdi, er livsfarlig naivt. 
.

.

.

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/zArn5K/fn-krever-stans-i-beleiring-av-sudansk-millionby-et-angrep-vil-vaere-katastrofalt

Sjokkert? Ingen grunn til det.

«Et moralsk skred», «rystet», «lyssky virksomhet med hardkokte kriminelle». Dette er uttrykk som Nettavisen har brukt i sin omtale av en ny dansk dokumentarserie, «Den sorte svane» (fem episoder, tilgjengelig på nrk.no, link nedenfor). Serien omtaler visse forhold i dansk næringsliv, og politikere og kommentatorer reagerer altså med sjokk. 

Nettavisen oppsummerer serien slik: «… tilsynelatende respektable forretningsfolk driver lyssky virksomhet med hardkokte kriminelle, … svarte penger blir hvitvasket i de samme systemene som rike forretningsfolk bruker for å snyte på skatten. Med skjult kamera vises … hvordan tilsynelatende rene forretningsfolk og hardkokte kriminelle … hjelper hverandre til å hvitvaske penger, snyte på skatten og få tilbake moms fra staten som de aldri skulle hatt.» 

Danmarks statsminister kommenterer: «[Serien viser at] forretningsfolk og advokater har sett gjennom fingrene med kriminalitet eller sågar samarbeid med bandemedlemmer. At de har samarbeid om utspekulerte måter å snyte penger på av vårt fellesskap på. Hvitvasking. Momskaruseller. Forfalskning av fakturaer. Dumping av forurenset jord, skriver statsminister Mette Fredriksen … «– Det er et uttrykk for et helt og aldeles uakseptabelt moralsk skred: Det er en likegyldighet og en respektløshet overfor vårt land og vårt rettssamfunn, som jeg tar dyp, dyp avstand fra. Jeg ser på dette med største alvor».»

Dagbladet følger opp et par dager etter Nettavisen: «Den danske justisministeren, Peter Hummelgaard, har innkalt alle politikere på det danske Folketinget, som tilsvarer Stortinget, til et møte. Det opplyser justisdepartementet i Danmark i en  pressemelding, ifølge danske  TV 2. Årsaken til innkallelsen er for å finne ut av hvordan de skal håndtere den type kriminalitet som kommer fram i dokumentaren «Den sorte svane», som i Danmark er lagd av TV 2 med et norsk samarbeid med NRK. Dokumentaren gir publikum et innblikk i Danmarks underverden, gjennom TV 2 sin undercover-journalist Amira Smajic, og viser hvordan gjengkriminelle samarbeider med advokater, forretningsfolk, entreprenører og offentlig ansatte.»

En naturlig utvikling 

Slik vi ser det er dette en tilstand som det ikke burde vært vanskelig å forstå ville utvikle seg. For den som har fulgt med er det altså ingen grunn til å være sjokkert. Dokumentarserien handler om forhold i Danmark, men, som det sies i artikkelen, det er all grunn til å regne med at tilsvarende forhold finnes i andre land som er organisert på samme måte som Danmark, det vil si i alle velferdsstater. 

Bortsett fra ett alvorlig forhold som vi nevner nedenfor, handler dette om at aktører innen næringslivet forsøker å beskytte seg mot at staten tar pengene deres. Intet annet. Og politikerne blir altså sjokkert over dette. Du store verden. Hvor naiv går det an å bli?  

Som kjent, nærmest daglig vedtas det nye lover og reguleringer som begrenser friheten til aktører i næringslivet. Dette påfører næringslivet enorme kostnader, og fører også til at produksjonen og produktiviteten blir lavere, noe som resulterer i lavere velstand for hele befolkningen. 

En betydelig andel av de pengene som staten bruker, går til nyttige ting: infrastruktur, helsevesen, pensjoner og trygder, skole, forskning, med mer. Det er dog ingen tvil om at private aktører ville utført disse oppgavene mer effektivt og med høyere kvalitet enn det som blir resultatet når staten organiserer og finansierer disse oppgavene.

Artikkelen overfører danske forhold til norske, og da kan vel vi også gjøre det motsatte; det vil si overføre norske forhold til danske. Sløseriombudsmannen, en av de mest pålitelige vaktbikkjer i Norge, hevder at i 2022 utgjorde offentlig sløsing cirka 100 milliarder kr, dette av et statsbudsjett med utgifter på 1576 milliarder kr. Det er all grunn til å regne med at sløsingen er langt større enn de 100 milliardene, så den reelle andelen sløsing er antagelig langt høyere enn de cirka 7 % som de 100 milliardene utgjør av statsbudsjettets utgifter. Disse tallene gjelder for Norge, men tilsvarende tall gjelder da også antagelig for Danmark. At viljen til å bidra til dette «fellesskapet», som det heter, da synker, burde absolutt ikke overraske noen. 

At verdiskapende aktører, aktører som blir utsatt for et stadig mer komplisert og mer tyngende lovverk og regelverk nærmest for hver dag som går, ønsker å gå utenom dette, er bare slik man kan forvente. At de samme aktører forsøker å beskytte seg mot at det offentlige forsyner seg med en stadig større andel av det de produserer, er også bare slik man kan forvente. 

Som sagt burde det være enkelt å forstå at produktive mennesker som skaper verdier og som tjene penger forsøker å forsvare seg mot de som beslaglegger en stadig større andel av det de tjener. 

Av noen av disse da allierer seg med profesjonelle kriminelle er da også bare som man kan forvente. 

Som vi har sagt her en rekke ganger tidligere: statlige reguleringer blir stadig mer byrdefulle for produktive aktører, og derfor dyrker de frem korrupsjon og kriminalitet. 

Politikerne kan ikke bare ture frem 

Det virker som politikerne tror at de bare kan vedta lover og reguleringer og andre restriksjoner på produktiv virksomhet nærmest i hytt og pine uten at de som blir rammet på noe som helst vis forsøker å forsvare seg for å unngå de byrdene som reguleringene påfører dem. De som tror at man bare kan påføre produktive aktører stadig større byrder uten at disse aktørene vil forsøke å forsvare seg er svært naive; de har liten virkelighetskontakt. 

De som blir sjokkert eller overrasket over dette forstår ikke implikasjonene av det de selv holder på med. 

Vi nevnte over at dokumentaren avslører ett forhold som er spesielt viktig. Vi siterer: «Foran skjult kamera snakker disse menneskene rett ut om hvordan de skal hjelpe hverandre med kriminell virksomhet – blant annet sparer eiendomsutviklere penger på å la kriminelle få farlig avfall til å «forsvinne» på en billig måte.» 

Hvis det stadig blir vedtatt lover som krenker individers liv og eiendom vil de forsvare seg ved å holde penger unna skattemyndighetene, ved å skrive falske fakturaer, osv. Men når det kommer stadig nye lover vil det også redusere respekten for alle gode og riktige lover. 

Lover og ulover  

Ja, selvsagt finnes det finnes gode og riktige lover. Gode lover er de som er laget for å beskytte individers frihet, liv og eiendom. Dårlige lover er de som krenker personers frihet, liv og eiendom. Dette er oppsummert i det kjente uttrykket «med lov skal landet bygges, ikke med ulov ødes». Ulover er lover som krenker personers liv og eiendom. Statens eneste legitime oppgave er å beskytte friheten til de som holder til på statens område. I jo større grad en stat krenker friheten, jo mindre legitim blir den. 

Med viten og vilje å forurense når det er mulig å håndtere farlig avfall på en økonomisk forsvarlig måte, er kriminelt, og at det som beskrives i dokumentaren skjer er bare enda et eksempel på at en stadig økende mengde ulover fører til redusert respekt for legitime lover.  (Lover mot forurensning har som formål å beskytte menneskers liv og eiendom.)

Som man kan vente vil politikerne gjøre det motsatte av det de må og bør gjøre for å løse dette problemet. Nettavisen: «[Statsminister] Fredriksen sier at de allerede neste uke skal behandle nye lover som skal styrke kampen mot bandene i Danmark. Samtidig vil justisministeren gå gjennom det som kommer fram i dokumentaren og se om det kan gjøres mer for å bekjempe den typen kriminalitet som blir avslørt.» 

Den eneste som kan redusere dette problemet er at det foretas endringer i lovverket slik at ulover fjernes, dvs. At lover som krenker individers liv og eiendom, fjernes. Dette innebærer at skattebyrden reduseres, at reguleringer/restriksjoner på produktiv virksomhet reduseres, og at det blir større frihet i næringslivet. (Det som kan fjerne problemet helt er at samfunnet og økonomien blir organisert slik at det er full individuell frihet.)

Det viktigste element som bygger opp kriminalitet er forbudet mot narkotika, og når dette forbudet fjernes vil man oppleve en kolossal reduksjon av reell kriminalitet. (Iblant definerer man kriminalitet som alle typer lovbrudd, men med «reell kriminalitet» mener vi handlinger som krenker individers rettigheter, det vil si svindel, innbrudd, hærverk, tyveri, overfall, ran, voldtekt, drap etc.)

Tiltakene vi nevnte over er det eneste som kan føre til at det blir en stor reduksjon i alle typer reell kriminalitet. Tiltakene som foreslås, og som Danmarks statsminister vagt omtaler i sitatet vi gjenga over, vil bare gjøre vondt verre. 

Utviklingen som er beskrevet i dokumentaren er akkurat slik som man kan forvente seg, og de som er sjokkert over dette er ikke spesielt oppdatert. 

Kort oppsummert: politikerne fører en politikk som må dyrke frem kriminalitet og korrupsjon, og så blir de sjokkert – sjokkert! – når denne korrupsjonen blir så omfattende at den er tydelig for alle. Så lenge folk flest, og politikere flest, ønsker at staten skal bli større og større og blandes opp i flere flere ting å regulere mer og mer og øke skatter og avgifter, vil utviklingen bare fortsette i negativ retning. 

.

.

https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt-den-sorte-svane

https://www.nettavisen.no/nyheter/damnarks-statsminister-mette-fredriksen-sjokkert-over-dokumentar-om-hvitvasking-viser-et-moralsk-skred/s/5-95-1846389

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/kaller-inn-til-krisemote/81512527

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/100-milliarder-skattekroner-som-forsvant-i-2022/o/5-95-847477