Også Nicaragua forsøker sosialismen – og hvordan går det? 

Som kjent er Venezuela rammet av en økonomisk katastrofe – med fattigdom, kolossal inflasjon, enorm arbeidsløshet, tomme butikkhyller, flyktningstrøm. Dette skyldes ene og alene den sosialistiske  politikken landet har ført under Chavez og Maduro. (Vi har kommentert dette tidligere her på Gullstandard og vi vil henvise de som er interessert i å lese mer til disse tidligere artiklene; linker er gitt nedenfor). Hvorfor fører sosialisme til fattigdom? Sosialismen er essensielt sett et system som tar fra de som jobber og gir til de som ikke jobber, dvs. dette systemet straffer de som produserer velstand, og belønner de som bare forbruker. Naturlig nok fører dette til at produksjonen stopper opp, og siden det er produksjon som – bokstavelig talt! – gir velstand, så forsvinner velstanden. Jo mer utbredt sosialismen er i et samfunn, jo mindre blir velstanden i dette samfunnet. La oss også ha nevnt at ingen journalister eller kommentatorer i MSM ser denne koblingen, og derfor – dersom vi skal dømme ut i fra det som man kan lese i MSM – er det ikke mulig å se noen forklaring på de krisene som sosialismen alltid fører til hvis man kun orienterer seg via MSM.  

Men det virker som om sosialismen har en tiltrekningskraft på mange mennesker, selv om den i praksis alltid fører til fattigdom og sult. Også Nicaragua forsøker nå en sosialistisk politikk. Og hvordan går det? 

Den sterkt venstreorienterte Daniel Ortega var president i Nicaragua fra 1985 til 1990; gruppen han ledet før han ble president var Frente Sandinista de Liberación Nacional, FSLN, den sandinistiske frigjøringsfronten, Ortega klarte å komme tilbake til makten for ca ti år siden. Den politikken han har ført gir akkurat de resultater alle unntatt akademikere, journalister, fagforeningsfolk, folk i NGOer, etc., kunne forvente. En lang artikkel i The New Yorker forteller om bakgrunnen og dagens situasjon: 

«The strife in Nicaragua began in April, after President Daniel Ortega announced cuts to social-security benefits, along with increases in worker contributions. [Dvs. skattene ble økt og offentlige tilbud ble redusert.] Tensions had been building for years, over Ortega’s tenacious hold on power, his occasionally arbitrary decrees, and a widespread sense that his family and a few cronies had enriched themselves at the country’s expense. Nicaragua is among the Western Hemisphere’s poorest countries, and the prospect of greater privation inspired outrage. Students joined elderly pensioners on the streets to protest, and Ortega’s police opened fire. Within a few days, twenty-six people had been killed. As the lines of confrontation hardened, young partisans across the country blocked streets with barricades of paving stones to hold back government forces.» … 

«For eleven years, Ortega had sustained his power through shrewd dealmaking and accommodation. Although he began his career, four decades ago, as a Marxist revolutionary, he has aligned himself with business leaders and cultivated the Catholic Church by imposing a total ban on abortion. He still fulminates about Yankee imperialism, but he has courted the International Monetary Fund and allowed a wave of American retirees to settle in Nicaragua, to take advantage of the good beaches and the cheap real estate. In recent months, though, as Ortega has tried to regain control, he has adopted a strategy employed by autocrats in Turkey, Egypt, Venezuela, and elsewhere: condemn your political opponents as traitors, incite mobs to violence, and then deny responsibility. Across the country, hundreds of protesters have been killed, and many more put in prison.» …

«In 2006, Ortega found a way back to the Presidency, by combining support from the left and the right. He had struck deals with old conservative enemies, including the Catholic cardinal Miguel Obando y Bravo and members of the country’s powerful private sector. Though he still called himself a Sandinista, he now claimed to have been born again as a Catholic; the official motto of his government is ‘Christian, Socialist, and Caring.’ Once he was in office, his deals paid off. Chávez began sending subsidized petroleum, reportedly worth half a billion dollars a year; Ortega created a company called Albanisa to manage the proceeds, which he used as a personal source of patronage funds.»

Han kombinere altså kristendom og sosialisme med statlig omsorg! Vi skulle gjerne hatt et norsk uttrykk som beskriver hvor passende og perfekt denne koblingen er, men vi får nøye oss med det engelske «a match made in heaven». Og hvordan fungerer denne koblingen her på jorden, i virkelighetens verden? Vi gjenga innledningsvis noe om dette, men her er litt mer: 

«During the recent violence, the business class and the Catholic clergy abandoned Ortega. ‘Civil society isn’t with him, either,’ Ramírez told me. He showed me a video that was circulating online, in which a leading Sandinista congressman was heckled out of a Managua supermarket by shoppers shouting ‘Murderer!’ Ortega and his loyalists had become pariahs, Ramírez said: ‘They can no longer live with the rest of us, within society.’…».

«Ortega retains support from the police and other government employees, who depend on his good will for an income, and he is also popular among working-class people who still believe in the inclusive revolutionary message. But the bloodshed has forced a reckoning; the civic opposition includes many former Sandinistas whose children were among those killed. ‘He has attacked his own base,’ Ramírez said. ‘It will be extremely difficult for the pendulum to swing back his way.’ The Sandinista experiment had ended a long time ago, he added. All that remained was Ortega, and his desire for power. ‘The revolution was always more about idealism than it was about ideology,’ he said. ‘But with Daniel Ortega what ideals are there?’ Ramírez paused. ‘This is a killing machine, and we are all oiling it.’»

Så gammelsosialisten Ortega, nå gjenfødt som kristen, er opptatt av makt, mister støtte fra folket når den sosialistiske politikken fører til ufrihet og fattigdom, og bruker vold mot demonstranter for å beholde makten. Big surprise!   

 

 

 

 

https://snl.no/Daniel_Ortega

https://www.newyorker.com/magazine/2018/09/03/fake-news-and-unrest-in-nicaragua

https://www.gullstandard.no/2018/08/06/oppskrift-pa-en-katastrofe-sosialistiske-venezuela/

https://www.gullstandard.no/2018/04/03/venezuela-enda-et-eksempel-pa-sosialismens-sanne-ansikt/

Overgrep i den katolske kirke 

«Fra alle deler av verden kommer det meldinger om seksuelle overgrep mot barn foretatt av geistlige i den katolske kirken. Sist ut er en rapport fra Pennsylvania i USA. I rapporten fastslås det at over 300 katolske prester siden slutten av 1940-tallet har begått overgrep mot over tusen barn i delstaten. Det faktiske antall ofre er trolig flere tusen barn, ifølge den den 1356 sider lange rapporten. Den slår også fast at kirkeledere aktivt og systematisk dekket over overgrep i menighetene. De fleste av ofrene var gutter, men også jenter er blitt misbrukt.» 

Dette er hentet fra Dagbladet for noen dager siden, og er bare den foreløpig siste av et kolossalt antall beretninger om overgrep mot barn begått av prester i den katolske kirke.   

Det er svært mange forhold man kan ta opp i en kommentar om slike forferdelige hendelser, og vi skal nevne noen av dem, men vi vil konsentrere oss om et forhold som vi ikke har sett omtalt i noen avis. 

Å bli utsatt for et slikt overgrep er forferdelig, det kan ødelegge offerets liv. Det er spesielt ille når det er barn som er utsatt, og ekstra ille er det når man blir utsatt for noe slikt av en omsorgsperson som man i utgangspunktet skal ha ekstra stor tillit til, og som man har henvendt seg til for å få hjelp, støtte og trøst. 

At en organisasjon vil forsøk å dekke over det som dens ansatte (i mangel av et bedre ord) har bedrevet av tvilsomme handlinger er på et vis forståelig, men det kan allikevel ikke forsvares. Enhver organisasjon med en anstendig ideologi ville ha anmeldt alle slike saker til politiet. Nå er det rimelig klart at den katolske kirke har dekket over slike saker i tår etter tiår etter tiår. Dette er fullstendig uakseptabelt. 

Det virker rimelig opplagt at den katolske kirkes krav om sølibat for sine prester er en medvirkende årsak til at slike overgrep skjer: disse prestene får ikke utløp for naturlige drifter i forhold som er normale for de fleste mennesker, og så får de tilgang til barn som mange prester åpenbart betrakter som lett tilgjengelige partnere (et ord som selvsagt ikke er passende her.)

 Men det vi skal legge hovedvekten på er følgende: Disse prestene gir på alle vis et inntrykk av at de baserer sitt virke på at det finnes en allvitende og allmektig gud som ser alt og vet alt, og som  på dommens dag skal straffe alle syndere. De gir altså inntrykk av at de regner med at deres sjef og øverstkommanderende vet hva de gjør. Disse prestenes bedriftsmanual (Bibelen) sier bla. følgende: «Det dere gjorde mot … mine minste brødre, gjorde dere mot meg» (Matt.25;35-40). 

Disse prestene må altså vite at guden vet hva de gjør, og at han straffer syndere ved å sende dem til evig pine i Helvete etter at de har dødd. Allikevel begår disse prestene synd i form av grusomme overgrep, de forsøker å dekke over at de har skjedd, og de holder det skjult etterpå. 

Hva kan være forklaringen på dette? 

Vi kan ikke se annet enn et det er to mulige forklaringer. Enten er prestene ikke troende, dvs. at de ikke tror på den lære de har basert sin karriere og sitt yrkesliv på å forkynne, eller så er det slik at det i denne læren egentlig ikke er noen straff. Det finnes dekning for et slikt syn (at ingen straffes) i uttrykk som «alle er syndere, ingen er verre enn andre, Gud er kjærlighet og Gud tilgir alt» (oppsummert og satt sammen fra flere forskjellige steder i Bibelen). 

Men dersom det sistnevnte forklaring er den rette så er poenget med denne religionen, som altså gir anbefalinger om hvordan man bør leve og som lover straff til de som ikke følger disse levereglene,  fullstendig null. Da sier denne religionen at uansett hva du gjør, uansett hvor ond du er, så blir du tilgitt og du får ingen straff; de mange truslene om svært strenger straffer er egentlig ikke alvorlig ment. Man kan da lure på hva poenget med denne religionen i det hele tatt er: den gir regler, den gir gir løfter om evig pine for syndere som bryter dirre levereglene, men når det kommer til stykket er det ingen straff for synderne allikevel. 

Vi vil allikevel igjen nevne at det at prester begår overgrep mot barn er en forferdelig forbrytelse. Vi  kan ikke se noe grunnlag for å mene at disse menneskene blir straffet i det hinsidige, og vi mener at all rettferdighet krever at de blir straffet her på jorden, i dette livet, før de dør. 

At høytstående ansatte i kirken har dekket over slike grusomme forbrytelser burde ført til at også disse blir straffet.       

Om poenget at et stort antall prester ikke tror på den guden hvis budskap de lever av å preke, eller at truslene om evig pine i helvetet for syndere bare er tomme trusler fordi på den ytterste dag blir alle blir tilgitt uansett hvor grovt de har syndet, kan vi bare lage en vri på kirkefaderen Tertullian, som fant grunnlaget for kristendommen så absurd at det måtte være sant: denne ideologien er så absurd at den bare må ha blitt kokt ihop av personer som har ekstremt liten virkelighetskontakt og enda mindre evne til logisk tenkning. Og de har heller ikke hatt noen som helst innsikt i hvordan mennesker er. Mao. Denne læren kan ikke være sann, og den gir ikke noen oppskrift på et godt liv.  Man kan kanskje si at ideologien er basis for en kriminell konspirasjon. 

 

 

 

 

https://www.dagbladet.no/kultur/den-katolske-kirke-ma-ta-i-bruk-lagt-sterkere-midler-mot-overgrep/70125143

Dalai Lama: «Europa tilhører europeerne» … 

De fleste uttalelser sier ganske mye om de som fremsetter dem, men noen ganger dukker det opp uttalelser som fører til meget avslørende reaksjoner hos de som kommenterer dem. En slik uttalelse er Dalai Lamas «Europa tilhører europeerne».

Hans poenget er at de som har kommet hit som flyktninger må vende hjem når det er blitt fredelig der de kom fra. AFP omtalte dette slik: ««I think Europe belongs to the Europeans,» he said, adding they should make clear to refugees that «they ultimately should rebuild their own country». La oss ha nevnt at uttalelsen kom i den innvandrertette svenske byen Malmø.   

Dette er en uttalelse som ikke uventet er hilset velkommen av innvandringskritiske aktører som resett.no og document.no, mens venstreorientert politikere og redaksjoner har reagert akkurat som man kunne forvente, dels ved å bagatellisere eller nærmest ignorere det han sa: «- Det har vært bemerkelsesverdig stille i svenske medier om Dalai Lamas uttalelser, men en av dem som forferdes er «Sydsvenskans kultursjef Rakel Chukri [som] spør om fredsprisvinnerens «fyrkantiga syn på identitet» kommer av at han selv har vært flyktning såpass lenge» (sitat fra document.no).  

En ikke uventet ting er at svenske MSM-organer forsøkte å skjule at Dalai Lama hadde sagt noe slikt: «En TT-artikkel som betonte lamaens uttalelse om at flyktninger i Europa bør vende hjem, ble faktisk sendt ut og en kort tid publisert i en rekke større avisers nettutgave. Men den ble raskt byttet ut av en annen, der hovedpoenget var skryt av EU. Det er den svenske alternative nettavisa Nya Dagbladet som har gravd fram historien, og de belegger den med skjermdumper. Den opprinnelige artikkelen hadde hovedpoenget: «Dalai lama: Flyktingar ska återvända», og ble publisert i nettutgavene til større aviser som Dagens Nyheter og Göteborgsposten. Heller ikke denne inneholdt lamaens skarpe uttalelse om at Europa tilhører europeerne. For å få med seg den, måtte svenskene gå til de frie, alternative nettmediene, eller til det franske nyhetsbyrået AFP. Artikkelen ble likevel for sterk kost for den korrekte politikks portvoktere. De hadde tydeligvis guarden nede overfor TT (Sveriges «NTB»), som de er vant til å kunne stole på [dvs. stole på i den betydning at den aldri rapporterte som ukontroversielle nyheter ting som ikke passer inn i de venstreorientertes verdensbilde]. Tabben ble raskt fikset. Artikkelen ble byttet ut med denne, som har et helt annet budskap. Her er tittelen skryt av EU, mens det opprinnelige hovedpoenget er godt gjemt langt nede i teksten». (sitat fra resett.no).   

Så hva er det alt dette forteller? Det forteller at alt som sies både fra lamaen og fra kommentatorene stammer fra et tydelig venstreorientert utgangspunkt.    

For det første: Å si at «Europa tilhører europeerne» er en opplagt feil: det er ikke slik at folk eier et land (hvis vi regner europeerne som et folk og Europa som et land). Å si «Europa tilhører europeerne» er omtrent det samme som å si «Norge for nordmenn». Få vil omtale europeere som et folk, selv om muligens mange vil omtale tyskere og italienere og grekere og skandinaver som folk. Og hva med amerikanere – amerikanere har jo sitt opphav fra alle land i verden – er amerikanere et folk?

Å snakke om «folk» i en slik sammenheng er et utslag av ren kollektivisme – som er å sette gruppen foran individet og å kreve at individet underordne seg gruppen, noe som innebærer ar alle må adlyde det som flertallets representanter (dvs. politikerne) måtte finne på  – og det et galt grunnlag; det riktige grunnlaget er individualisme, som innebærer at den enkelte skal ha rett tå å bestemme over seg og sitt.

Det er heller ikke slik at et folk eier et land. Eiendomsrett oppstår ved at noen blander sitt arbeid med noe som er ueid, og så kan eiendommer kjøpes og selges etter denne startprosessen. Det er individer (evt. frivillige sammenslutninger) som kan eie; å snakke om at et folk som et kollektiv eier et land er feil.   

At aktører som resett og document hyller Dalai Lamas uttalelse viser bare at de slutter opp om de samme grunnpremissene som da andre venstreorienterte har.         

Ikke overraskende forsøkte venstreorienterte presseorganer å skjule hva lamaen hadde sagt. Dette bekrefter det alle burde vite om de venstreorienterte: ideer som tilsynelatende ikke passer inn med det de ellers mener, bør skjules. 

Disse journalistene forstår sannsynligvis at dersom de stadig gjør slikt vil de miste tillit hos publikum. Det virker allikevel som om det i valget mellom å fortelle sannheten eller å skjule eller tildekke den og dermed bedrive noe som reellt sett er løgnpropaganda, velger å sette sannheten i annen rekke. At dette er vanlig praksis blant venstreorienterte finnes det utallige eksempler på. At tilliten til pressen og journalister da synker drastisk er noe man bare kan forvente seg. 

Man kan synes at det er merkelig at noen slår så stort opp hva en 83-år gammel religiøs autoritet mener, men en religiøs autoritet kan jo allikevel være en klok person som sier innsiktsfulle ting selv om han er en religiøs autoritet. Men han er jo tross alt vinner av Nobels fredspris, og da er det mange som tror han har en viss innsikt. Vi deler ikke dette synet på fredsprisvinnere, vi vil si at det er større sannsynlighet for an en fredsprisvinner IKKE forstår så mye av det som skjer i verden enn at han er spesielt innsiktsfull. 

Før vi gir vårt syn på det som var Lamaens hovedpoeng vil vi si at at det kan være grovt krenkende å sende tilbake personer som har vært her i Europa i mange år som flyktninger (eller som asylsøkere eller som innvandrere). Hvis NN kom som flyktning, fikk seg jobb og familie her sammen med personer som vi her vel må kunne beskrive som «europeere», så er det grusomt å sende han tilbake til det land han opprinnelig kom fra for 5-10-20 år siden. Men hvem som skal sendes tilbake og hvordan det skal skje, har vi ikke sett noe fra lamaen om.    

Den riktige holdning er å si at alle individer har rett til frihet, som er retten til å bestemme over seg og sitt. Dette innebærer at man ikke har noe rett til å bli forsørget på skattebetalernes bekostning.  Det er det faktum at tusener på tusener – endog kanskje millioner på millioner – flyktninger i dag har rett til å bli forsørget av skattebetalerne i landene i Europa, og dette er en av de to årsakene til de problemer Europa har i dag. Den andre årsaken er ettergivenhet overfor kriminalitet, blant enkelte innvandrer/flyktningegrupper er problemene med kriminalitet enorme. Dette skjer fordi lovverket og politiapparatet ikke brydde seg om kriminalitet utført av innvandrere og flyktninger. Denne kriminalitet begynte i det små, og har siden eskalert slik at den i enkelte områder har nådd enorme proporsjoner. Her er noen tall fra Sverige: «I 2017 var det over 1700 bilbranner og 400 skolebranner i Sverige. Antall voldelige islamister som sikkerhetspolitiet SAPO følger med på er tidoblet på ti år. I tillegg til dette har det de siste syv årene vært 1500 skyteepisoder i de tre største svenske byene». Noen tall fra England: «Rotherham grooming gangs may have abused more than 1,500 victims», fra Frankrike: «The 751 No-Go Zones of France», osv, osv. 

Problemene kommer av velferdsstaten (som gir alle rett til å bli forsørget på skattebetalernes regning), og ettergivenhet overfor kriminalitet. Begge disse svært skadelige tingene er resultat av grunnleggende premisser som er totalt dominerende blant europeere: kollektivisme (som setter gruppen foran individet) og altruisme (som sier at det som er moralsk høyverdig er å ofre seg/gi avkall på egne verdier til fordel for andre). 

Ingen av de som kommenterer det som ofte beskrives som problemer forbundet med innvandring tar opp disse grunnleggende ideene, og langt mindre utfordrer de dem. Derfor er det ingen praktisk løsning å se på de problemene som nå øker i styrke i alle land i Vest-Europa. Lamaens forslag er bare urealistisk ønsketenking – men hva annet kan man vente fra en religiøs leder? 

 

 

 

https://resett.no/2018/09/13/dalai-lama-sier-det-apenbare-vi-europeere-selv-ikke-vager-a-si-europa-er-vart/

https://www.france24.com/en/20180912-dalai-lama-says-europe-belongs-europeans

https://www.document.no/2018/09/13/dalai-lama-europa-tilhorer-europeerne-flyktningene-ma-vende-hjem/

https://resett.no/2018/09/14/slik-fungerer-et-demokratur/

https://resett.no/2018/08/30/himanshu-gulati-frp-vi-har-ikke-rad-til-a-feile/

https://www.independent.co.uk/news/uk/crime/rotherham-grooming-gangs-1500-victims-investigation-police-national-crime-agency-pakistani-white-a8219971.html

http://www.danielpipes.org/blog/2006/11/the-751-no-go-zones-of-france

Valg i Sverige 

I dag går svenskene til valg. Det er to ting som er spesielle ved dette valget: Sverige har enorme problemer, og det finnes for første gang et reellt opposisjonsparti som kan komme inn i Riksdagen med en stor gruppe representanter – men ingen av de store partiene innser hva det reelle problemet er.

Først: hva er problemet? Det som synes på overflaten er følgende, som vi henter fra en kronikk av FrPs Himanshu Gulati: «I 2017 var det over 1700 bilbranner og 400 skolebranner i Sverige. Antall voldelige islamister som sikkerhetspolitiet SAPO følger med på er tidoblet på ti år. I tillegg til dette har det de siste syv årene vært 1500 skyteepisoder i de tre største svenske byene … Ingen andre vestlige Eurostat eller OECD-land har hatt en så stor asylinnvandring per innbygger som Sverige. I løpet av perioden 2007-2017 kom det 543 000 asylsøkere til Sverige. Det er 4 ganger så mange som til Norge …Dette har også endret den svenske demografisammensetningen. I løpet av de siste 20 årene er befolkningen med innvandrerbakgrunn økt med over 1,2 millioner, mens befolkningen uten innvandrerbakgrunn har økt drøyt 29 000. Den store innvandringen av blant annet enslige mindreårige gutter har ført til at det er 11 prosent flere gutter enn jenter i aldersgruppen 15-19 år i Sverige …».

SVT forteller i 2016 hva dette koster: «Migrationen kostar mer än hela försvaret. I höstas beräknade regeringen att utgifterna för migrationen skulle ligga på 19,4 miljarder kronor. Men efter den stora ökningen av antalet asylsökande under hösten och vintern tvingas nu regeringen skjuta till ytterligare 31 miljarder, vilket är ett historiskt stort belopp i en vårändringsbudget. De summor som normalt skjuts till i en vårändringsbudget ska ju täcka oväntade ändringar som inträffat sedan regeringens beräkningar från i höstas. De extrapengar som nu läggs på migrationen gör att utgiftsposten ökat till 50,4 miljarder kronor för 2016. 50,4 miljarder är nästan 10 miljarder mer än vad hela rättsväsendet inklusive polisen kostar i år, det är 2 miljarder mer än utgiften för hela försvaret samt samhällets krisberedkap under 2016».

Dette viser at Sverige har enorme problemer – hvis vi bare ser på tall. Hvordan svenskene trives med så mange fremmede innslag i sine nærmiljøer tar vi ikke opp denne gangen, men det finnes nok av materiale som viser at mange ikke triver så godt (se videoer på Samhällsnytt, linker nedenfor),. Og vi siterer kun dette fra resett: «Historiene vi hører fra Sätra er tragiske men velkjente. Mødre forteller om barn som blir ranet og banket opp. En gravid kvinne får kastet steiner store som knyttnever på sin gravide mage, slik at hun må inn på sykehuset for å sjekke om fosteret har det bra. En mor forteller om sin 13-årige datter som ble seksuelt antastet og banket opp. Overgrepet ble filmet av overvåkningskamera, politiet har navn på gjerningsbarna (årets nyord?). Ingen har vært anholdt – ingen blir straffet. Dette noen få av historiene vi får høre. Å bli kalt hore er dagligdags. Trusler om at man skal slaktes, drepes, voldtas er ikke uvanlig. Svenske barn får ikke lov til å gå til sentrum om kveldene, det er rett og slett for farlig. Å gå på tur med hund på kvelden er en risikosport, da både hunder og hundeeier blir utsatt for steinkasting og kinaputter (hund er et skittent dyr i islam). Anmeldelser får ingen konsekvenser annet enn mer trusler og utrygghet for de som våger anmelde. Dessuten er de fleste av disse kriminelle handlingene utført av mindreårige, så i verste fall blir det en «fika» hos Socialstyrelsen. Umiddelbart etterfulgt av trusler og nye overgrep mot de som fortsatt orker varsle de impotente svenske myndighetene.» 

Som sagt, det er valg i Sverige i dag, søndag 9/9. Alle de store partiene, både de venstreorienterte og de konservative, har ført den samme politikken, den som har ført til disse problemene (begge fløyer har hatt regjeringsmakt de siste tiårene). Disse to blokkene har til sammen en oppslutning på mer enn 80 % av velgerne. Med andre ord: mer enn 80 % av svenskene slutter i store trekk opp om den politikken som er blitt ført, og vil at den skal fortsette i samme retning.   

Opposisjonspartiet er Sverigedemokratene, som ifølge de siste meningsmålinger har en oppslutning på ca 17-20 % (men meningsmålinger for denne type partier er notorisk upålitelige; slike partier får gjerne større oppslutning ved valg enn målingene tyder på).

Vi kalte Sverigedemokratene et opposisjonsparti, men det er i opposisjon på kun to områder: det vil ha en langt strengere innvandringspolitikk enn de andre partiene (inkludert å sende personer som ikke har lovlig opphold hjem til opprinnelseslandet), og det er kritisk til islams økende innflydelse. Men på alle andre punkter er SD et sosialdemokratisk parti som er en sterk tilhenger av velferdsstaten. 

Til tross for dette behandles partiet som spedalsk av alle andre aktører – til og med av en programleder på SVT under en partilederdebatt: «den svenske statskanalen gikk til det skritt å ta avstand fra en uttalelse [fra SDs leder Jimmie Åkesson]» (document.no). Men dette fikk konsekvenser: «SVT bytter valgredaktør etter SD-kontrovers» (Resett) og «Redaktør må gå som følge av Åkesson-bråket» (Resett).

Dette tyder på at de to punktene hvor SD skiller seg ut fra de andre sosialdemokratene er svært viktige for alle andre aktører, inkludert de som burde være upartiske, nemlig programledere i SVT.  

Men det er velferdsstaten, og de verdier som ligger til grunn for den, som er årsaken til problemene, og det finnes (fra de store partiene) ingen opposisjon til denne.   

Velferdstaten innebærer høye skatter og avgifter, og at alle som har lovlig permanent opphold har rett til å bli forsørget på statens, dvs. skattebetalernes regning. Denne er utslag av en holdning som sier at alle i utgangspunktet trenger hjelp, og at staten må sørge for at de får hjelp ved å tvinge skattebetalerne til å finansiere kalaset. En ting som følger av denne grunnholdningen er at det er synd på de kriminelle, og at de helst ikke skal straffes, i hvert fall hvis det de har gjort ikke er spesielt grovt – det er ikke lenge siden at straffen for å drepe noen i Sverige var ca 6 – 8 år i fengsel. Andre typer kriminalitet ble da straffet langt mildere – men vi blir ikke overrasket dersom den eneste type lovbrudd som straffes strengt er å forsøke å redusere det man betaler i skatter og avgifter.  

De fleste vil hevde at innvandring er problemet i Sverige. Vi er ikke enige i dette. Problemet skyldes at folk kan komme til Sverige, og etter en prosess hvor mydighetene avgjør om den ankomne oppfyller kravene til lovlig opphold, og så blir vedkommende forsørget for resten av livet på skattebetalernes regning. Dette fører selvsagt til at antallet som kommer vil øke, og at de som kommer ikke blir spesielt godt motivert til å jobbe og forsørge seg slev. Og som det heter, lediggang er roten til alt ondt: mange av disse har lite eller ingen ting produktivt å bruke tiden sin til, og da kan det hende at noen henfaller til kriminalitet. Og så oppdager de at man kan begå mye kriminalitet uten å bli straffet, og dette fører selvsagt til en økning i kriminaliteten. Dessuten er mange av disse innvandrerne muslimer, og en andel av disse har liten respekt for Vesten og Vestens verdier, og noen av disse velger å ta del i en lavintensitets krig mot Vesten – et eksempel på det er å tenne på et av de fremste symboler på individualisme og individuell frihet: privatbilen!   

Ingen av de store partiene i Sverige tar opp akkurat denne problemstillingen, SD er som sagt et gjennomført sosialdemokratisk parti som er tilhenger av velferdsstaten. Dette betyr at politikken i Sverige vil fortsette i omtrent samme spor som tidligere, dette selv om SD får innpå 25 %,  noe som ikke er umulig. 

Antall innvandrere er det vanskelig å gjøre noe med: personer som søker opphold som flyktninger, personer son søker opphold på humanitært grunnlag, personer som søker om familiegjenforening er det vanskelig å si Nei til.  

Det burde være opplagt at velferdsstat og mer eller mindre fri innvandring er uforenlige. Alle venstreorienterte og konservative slutter opp om velferdsstaten, men er samtidig tilhengere av mer elle mindre fri innvandring. Dette kommer av at venstreorienterte lever av og for en kolossal virkelighetsfornektelse – de bare fornekter alle negative virkninger av den politikken de støtter, og de er ikke villige til å lære av erfaring. Det som er spesielt med SD er at de har innsett at velferdsstaten ikke er forenlig med fri innvandring, og de velger da å gå inn for en begrensning  av innvandringen. Liberalister innser at velferdsstaten er uforenlig med fri innvandring, og logisk nok er de da motstandere av velferdsstaten.      

For å oppsummere. Sverige har enorme problemer, og det skyldes velferdstaten og de verdier som ligger til grunn for velferdstaten. Så lenge velferdsstaten består vil disse problemene ikke bare forsette,  de vil øke. Og det samme vil gjelde i alle velferdsstater, og siden alle land i Vesten er velferdsstater er det ikke en lys fremtid vi har foran oss. Det vil være forferdelig hvis de eneste lyspunkter vi vil se er privatbiler som er satt i brann.

Og til slutt: problemene skyldes velferdsstaten og de verdier som ligger til grunn for den, og denne modellen og disse verdiene har en oppslutning på om lag 99 % eller mer. Dette sier noe om hvor vanskelig det vil være å unngå at den type problemer vi har omtalt oven vil fortsette å vokse i alle vestlige land de nærmeste årene.  Det sier også at de som er tilhengere av disse verdiene og denne modellen er medskyldige i det som skjer. 

 

 

 

 

https://www.nettavisen.no/meninger/himanshugulati/for-sent-for-sverige/3423534013.html

NRK-sjefen: – Kunne ikke skjedd i Norge

Socialdemokratisk riksdagskandidat fjernet – sa at islamske regler er viktigere enn svenske

https://resett.no/2018/09/08/sverige-et-land-pa-bristepunktet/

Moderaterna mister unge talenter, som går til SD

SVT bytter valgredaktør etter SD-kontrovers

https://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/knallharde-fronter-i-svensk-valginnspurt/3423534682.html

https://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/valget-kan-ende-med-kaos-krise-og-nyvalg/3423534514.html

https://www.svt.se/nyheter/ekonomi/migrationen-kostar-mer-an-hela-forsvaret

Samhällsnytt https://samnytt.se

Douglas Murray

Vi vil så sterkt vi kan anbefale alle å se igjennom det foredraget (link nedenfor) som den engelske journalisten og forfatteren Douglas Murray holdt i Oslo 30. august etter invitasjon fra document.no. Murray har i mange år vært en kjent, kunnskapsrik og velartikulert kritiker av den innvandringspolitikk som alle land i Vet-Europa har ført de siste tiår. For et par år siden utga han boken The Strange Death of Europe, hvor han setter fingeren på en rekke problemer som andre i mainstream-media fortier eller fornekter. 

Foredraget var ikke bare et sammendrag av boken; det var bokens tema spisset og gjenfortalt med andre vinklinger, og med eksempler som var hentet fra tiden etter at boken kom ut. 

Han begynner med å si at det er vanskelig å bygge noe godt, men at det som er bygget opp er lett å ødelegge. Og med det gode mener han har Vest-Europas kultur og velferdsstater, og det som ødelegger er den innvandringspolitikken som landene i Vest-Europa har ført de siste tiår. 

Som sagt, vi anbefaler alle se igjennom foredraget, og også å se igjennom spørreperioden – spørreperioden henfalt ikke til en mengde innlegg med stor lenge og lav kvalitet, slik de ofte gjør, det var mange svært gode spørsmål.  

Vi vi si at vi slutter opp om mye av det som Murray sa, men vil fokusere på et par ting hvor vi mener han tar feil eller ikke går dypt nok. 

Men først kort om noen av hans punkter: han sier at det er mulig at det kommer en vesentlig omlegging av politikken i Frankrike etter en rekke grusomme terrorhandlinger med mer enn 200 drepte de siste par år. Vi tror han er for optimistisk på dette punktet. Det er allerede et stort antall nye franskmenn – franskmenn med opphav utenfor Frankrike, ofte fra tidligere franske kolonier    som har en problematisk bakgrunn. For å si det slik: en strammere innvandringspolitikk vil ikke kunne redusere problemene i de kommende år, problemet er allerede innenfor landets grenser.   

Han sier at Vest-Europa godt kan fungere som en livbåt for flyktinger fra konflikt-områder, men antallet må begrenses. Men er det riktig å betrakte land som livbåter? Kun land som er velferdsstater, hvor alle med lovlig, varig opphold har rett til å bli forsørget, utdannet og tatt vare på på skattebetalernes regning, kan betraktes som livbåter. Hvis de som kom måtte jobbe for å forsørge seg selv, ville de ikke være en byrde, og livbåtmetaforen ville ikke passe. De som kom ville da jobbe og dermed være med på å øke velstanden i landet de kom til. Da vil det heller ikke være nødvendig med begrensing i antall. Problemet er altså velferdsstaten, men Murray utfordrer ikke denne i det hele tatt. 

Han legger etter vår syn alt for liten vekt på at det er islam som er problemet (for å presisere: de fleste muslimer er fredelige, anstendige mennesker, men noen av dem er jihadister, og jihadismen har sin begrunnelse i islam). De terrorangrep som skjer er alle utført av jihadister i Allahs navn. Murray fikk et kritisk spørsmål om dette etter foredraget, men han mente at han ikke undervurderte betydningen av islam. Etter vårt syn gjør han det – de terrorangrep som skjer (bilbranner, å kjøre biler i full fart på fortau fylt av fotgjengere, selvmordsbombere på konserter, drap på prester og satiretegnere, voldtekter, tafsing på kvinner, etc.), er en del av en lav-intensitet-krig som utføres av jihadister mot Vesten. Det er dette som er problemet, ikke innvandring. 

Han fikk spørsmål om hvorfor venstresiden kjemper for muslimske kvinners rett til å bruke hijab og er imot forbud mot bruk av hijab i det offentlige rom, men aldri tar opp kampen for at islam skal tillate blasfemi og homofiles rettigheter. Murray hadde ikke noe godt svar på dette, men svaret er at venstresidens politikk og ideologi aldri har handlet om å hjelpe «de svake», venstresidens ideologi har alltid handlet om å legitimere makt, og «de svake» er bare brukt som påskudd, som en gruppe som maktkåte mennesker kan skyve foran seg og benytte for å legitimere sin makt. Sosialismen og islam er da ideologiske tvillinger – og det er derfor de på venstresiden er så velvillig innstilt til islam.   

Murray la betydelig vekt på at de politikere som sto for denne politikken da den begynte ikke hadde den minste peiling på hva de gjorde – de hadde overhode ikke tenkt på hva konsekvensene av en stor innvandring av i første omgang unge menn, kunne bli på sikt. Å slippe inn til Europas velferdsstater et kolossalt antall først gjestearbeidere, og deretter flyktinger og asylsøkere fra land som har en helt fremmed kultur enn den i stor grad rasjonelle og individualistiske kulturen vi hadde i Europa, det måtte gå galt. Det var forøvrig denne i betydelig grad individualistiske og rasjonelle kulturen som skapte Europas storhet. Etter hvert ble denne kulturen svekket, og i det tyvende århundre fikk vi kommunismen og nazismen, og senere en mildere versjon av disse i sosialdemokratiet, som alle store partier i Europa slutter opp om. (Vi vil skyte inn at kommunismen først fikk gjennomslag i Russland, som ikke kan omtales som et typisk europeisk land, men regimet i Sovjetunionen satset betydelige ressurser på å bygge opp kommunistiske partier og presseorganer, og et nettverk av påvirkningsagenter i akademia, i byråkratiet, i kulturlivet, etc., i Vest-Europa, og disse aktørene fikk betydelig oppslutning og innflydelse.)

Alt tyder på at Murray, som andre konservative, slutter opp om velferdsstaten. De vil ikke da se at velferdsstaten ikke er bærekraftig – det var jo mangelen på arbeidskraft som ble brukt som en slags begrunnelse for å ta inn den første bølgen av innvandrere: gjestearbeiderne. «Velferdsstatene mangler arbeidskraft», het det – noe som ikke sier annet enn at velferdsstatene ikke var i stand til å organisere sitt arbeidsmarked slik at alle fikk jobb og at det man trengte ble produsert. (For å illustrere dette med et par konkrete eksempler: subsidierte studielån førte til at det ble for mange akademikere som praktisk talt alle ble ansatt eller lønnet av det offentlige via et stadig høyere skattetrykk på de produktive; generøse støtteordninger til personer som ikke var i arbeid førte til at mange i den opprinnelige befolkningen heller gikk ledige enn å jobbe; statlig beskyttede fagforeningers lønnskrav førte til at enkelte i den egne befolkningen priset seg ut av markedet, etc.). Reguleringene skapte huller i arbeidsmarkedet, mens folk fra fattige land kunne tjene det som i deres opprinnelige miljø med all rett ble betraktet som store penger, flokket til Vest-Europa for å jobbe. Etter hvert ble de og dere barn kjent med støtteordningene i velferdsstaten, og alle vet hvordan dette gikk selv om viktige aktører i mainstream forsøker å tåkelegge det (se link nedenfor) ….  Men det er slik offentlige reguleringer og offentlig innblanding alltid virker: de skaper skjevheter som ikke vil finnes i et fritt marked.    

Murray ser altså ikke at velferdsstaten er problemet, og han ser heller ikke at velferdsstaten og den kolossale ettergivenhet som svært mange viser overfor islam har samme opphav og fundament: altruisme. Med andre ord: Murrays tilnærming til problemet var den som man kan vente seg fra en konservativ kommentator.  

Til tross for dette er de mye å hente i Murray foredrag, og vi vil gjenta vår anbefaling om å se igjennom det. 

For ordens skyld gjentar vi hva vårt syn på hvordan dette problemet skal løses (vi har publisert dette tidligere). Vi linker også nedenfor til et foredrag vi holdt om islam i 2003, «Islam: den ellevte landeplage». 

Hva bør Vesten gjøre? (fra gullstandard 17/8-18)

De som reellt sett skjer er at Vesten er under angrep. Og Vestens ledere later som om dette ikke er en del av en krig, og at vi bare skal ignorere angrepene og ikke yte den type motstand som er nødvendig for å få slutt på angrepene.

Hva bør da Vestens ledere gjøre? Når det forekommer angrep på politiet (og sykebiler, brannbiler, etc.) må politiet bruke de midler som er nødvendige for å stanse angrepene, og dette inkluderer bruk av skarpe skudd. Personer som dømmes for vold må ilegges lange fengselsstraffer…

Mht. terror må alle miljøer hvor planlegging av terror kan forekomme, overvåkes. Videre må grupper som står bak terrorangrep (ISIS, mfl.) nedkjempes militært. De regimer som på en rekke ulike vis – ideologisk, økonomisk, militært – støtter terror mot Vesten, f.eks. Iran og Saudi-Arabia, må også fjernes. De vestlige land burde hatt en militær-allianse som hadde som oppgave å forsvare Vesten og som kunne tatt på seg et slikt oppdrag. Dessverre har ikke de vestlige land noen slik militær-allianse i dag (NATO er en vits). Grunnen til at den politikk vi nettopp har skissert ikke gjennomføres er at Vesten ikke har den moralske styrke som man må ha for å forsvare seg – og å forsvare seg betyr å eliminere de som angriper (slik Vesten gjorde overfor regimene i Tyskland og Japan i WW2). En klar politimessig/militær seier over islamistiske krefter av den typen vi nettopp nevnte er den eneste vei til å eliminere problemene med terror utført av islamister.

Men vil dette føre til at antall angrep utført av uorganiserte enkeltterrorister (som bare tar en bil eller en øks og angriper tilfeldige sivile) opphører?

Vårt svar på dette er Ja. Slike angrep vil ikke opphøre umiddelbart, men antallet vil synke og til slutt vil problemet nærmest opphøre. Hvorfor? Grunnen til at enkeltterrorister nå tar til våpen er at de vil alliere seg med «the winning side»: Vesten er under angrep, Vesten svarer ikke, Vesten går fra skanse til skanse,Vesten nedkjempes, Vesten taper – islamistene er nå «the winning side». Men dersom islamistiske regimer og grupper elimineres ved at de nedkjempes militært, vil islamistene være «the losing side» – og det er ikke attraktivt å slutte seg til den siden som taper. En historisk parallell: det var nok endel nazister igjen i Tyskland sommeren 1945, men de var ikke høye i hatten og de hadde nok problemer med å rekruttere nye folk. Hvorfor? Fordi de hadde tapt den krigen de hadde satt i gang, og de hadde tapt den så klinkende klart at det var ingen tvil om at de hadde tapt. Skal man eliminere trusselen fra islamister må islamistiske grupperinger bringes i samme situasjon som nazismen var sommeren 1945: den var knust, nazismen var død, og det er det den bør være. Vesten bør sørge for at islamismen kommer i en tilsvarende tilstand, og dette kan kun skje ved at alle islamistiske regimer og grupper påføres et knusende militært nederlag.

Men våre politikere vil ikke gå denne veien, de vil bare at vi skal finne oss i de angrep som kommer, og at vi ikke skal gjøre noe som helst for å bringe dem til opphør. (De tiltak de foreslår – dialog, u-hjelp, etc. – har ingen effekt.) Hvis denne politikken forsetter vil vi bare oppleve at antall angrep bare øker og øker og øker, og at vi alle i stadig større grad vil leve under sharia – det er dette som er islamistenes mål.

Vi tar med et par avsluttende poenger: det er egentlig feil å bare klandre politikerne for det som skjer. Politikerne gjør det folk flest vil at de skal gjøre – det er sant som det heter at «et folk får de politikerne det fortjener». Med andre ord: folk flest støtter den ettergivende holdningen politikerene har fordi de selv har akkurat de samme holdningene.

 

 

 

 

https://www.document.no/2018/08/30/foredrag-med-douglas-murray/

http://vegardmartinsen.com/islamdenellevtelandeplage.htm

https://www.gullstandard.no/2018/08/

 

 

Om tåkelegging:

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/1kp9el/Tallene-burde-vart-nyhetsstoff-De-burde-fatt-alarmklokker-til-a-ringe-Men-SSB-gir-dem-ikke-til-oss–Kjetil-Rolness

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/XwQkao/Kan-seksjonssjefer-i-SSB-regne–Kjetil-Rolness

Hva bør Hellas gjøre?

Som kjent er de økonomiske problemene i Hellas enorme. Vi henter følgende fra en beskrivelse på resett.no: 

«Da Hellas kollapset høsten 2009 så var det et resultat av høye gjeldsnivå … For høy gjeld ble løst med mer gjeld. … Ingenting av det grunnleggende er reparert. Tvert imot har Hellas fått tilleggsutfordringer i form av høy immigrasjon. Fattigdom, ledighet og korrupsjon er blitt hverdagen. Realiteten er at Hellas sitter i gjeldsfengsel på livstid. … Hellas har ingen muligheter til å overleve med dagens gjeldsnivå, som er nærmere 500 milliarder euro. Det er umulig å vokse seg ut av denne situasjonen. … Hellas går en tøff tid i møte. Ingen nasjon kan vokse økonomisk uten tilgang til kreditt. Hellas står på listen over de ikke kredittverdige, og når man også vet at de største talentene flytter utenlands, er det vanskelig å se hvorledes dette skal ende. Ungdommen, Hellas’ fremtid, flytter enten ut eller er arbeidsledig i Hellas …. Den brutale virkelighet er imidlertid at Hellas’ eneste løsning er gjeldssanering og euro-exit». 

Kort om årsaken til problemene: den greske staten har brukt for mye penger, penger som dels er tatt inn i skatter og avgifter fra befolkningen, og dels er tatt opp som lån fra i hovedsak europeiske banker. Pengene er brukt på offentlige tilbud til befolkningen, og til å opprette uproduktive stillinger i stat og kommune. Alle de store partiene har støttet opp om denne politikken, og de aller fleste grekere har stemt på disse partiene i valg – det ser ut til at veien til politisk suksess er å love å dele ut gratis-goder. Men man finner etter hvert ut at disse godene ikke er gratis, goder som man nyter godt av i dag og som er finansiert med lån må betales av fremtidige generasjoner. Det som har skjedd i Hellas er at store deler av befolkningen i en tid levde på stor fot, mens senere generasjoner må betale ved at de lider under «fattigdom, ledighet og korrupsjon», og «ungdommen, Hellas’ fremtid, flytter enten ut eller er arbeidsledig i Hellas…». 

Før vi sier hva som må gjøres vil vi kort kommentere det som de fleste i mainstream sier er løsningen, og som også artikkelen på resett.no nevner: euro-exit. Dvs. mange tror at problemene ville ha vært mindre om Hellas hadde hatt sin egen valuta, og at problemene nå kan reduseres ved la Hellas forlate euroen og gå over til sin gamle valuta, drakmen, en valuta som var styrt av den greske nasjonalbanken. Dagens valuta i Hellas, som altså er euro, er styrt av en slags europeisk nasjonalbank som greske myndigheter har liten kontroll over.    

Noe av det aller viktigste man må ha for at en økonomi skal fungere, er stabile penger. Den eneste måten man kan få dette på er å ha et fritt bankvesen (ingen statlige reguleringer, ingen lover om tvungent betalingsmiddel, etc.), noe som vil resultere i at pengene vil være forankret i en gullstandard; i et fritt marked er det gull som blitt den valuta som all stoler på. Å gjennomføre noe slikt på kort sikt i dag er umulig, dagens mainstream-økonomer har ingen kunnskaper om hvordan et pengevesen bør organiseres for å oppnå en stabil økonomi. 

Om Helles og euro vil vi si følgende: det er en svært god ting at Helles er på euroen. Dersom de hadde hatt sin egen valuta, styrt av en gresk sentralbank, og skulle bruke denne til å redusere problemene, ville de gjort det samme som en rekke land har gjort opp igjennom historien, de ville ha økt pengemengden/trykt opp penger og betalt gjelden med nyopptrykte penger. Resultatet av dette ville ha vært at de som mottok pengene mottok penger som var langt mindre verd enn de lånene de tok opp (det er noe lignende som nå skjer i Venezuela, hvor inflasjonen nærmer seg 1 000 000 %, og hvor pengene er blitt verdiløse). 

Vi vil nevne at det er mulig at ledelsen i Hellas ikke ville ha valgt en like idiotisk politikk som sosialistene i Venezuela, men det som gir best grunnlag for en god økonomi med jevn vekst er en stabil pengeverdi, dvs. at inflasjonen er null. Og det er ikke mange tiår siden at landene i Vesten hadde en årlig inflasjon på om lag 15 %, noe som var svært skadelig. (De som styrer euroen har de siste årene utsatt den for en årlig verdireduksjon, dvs. inflasjon, på ca 2 %.)      

Men en slik løsning – en stor økning av pengemengden – fører til at økonomien bryter fullstendig sammen: produksjonen opphører, butikkene blir tomme, folk mister jobben, folk finner ut at penger de har spart opp er ingen ting verd. Folk sulter. Dette kunne ha blitt løsningen dersom Helles ikke hadde være på euroen! I og med at Hellas er på euro må de bruke en valuta som er noenlunde stabil, og de unngår å havne i samme båt som det sultrammede, sosialistiske Venezuela – som altså har sin egen sentralbank og sin egen valuta! 

Men som man stadig kan se i pressen: mange av de som uttaler seg sier at en løsning for Hellas er euro-exit! Vi vil si at det at Hellas er på euro kraftig reduserer problemene; hvis Hellas hadde hatt sin egen valuta ville problemene ha vært langt større. 

Hva bør så Hellas gjøre i dag? De bør deregulere og privatisere alle offentlig oppgaver som ikke ligger under de legitime statlige oppgavene (politi, rettsapparat, det militære, samt noe administrasjon). De bør redusere skatter og avgifter, og fjerne reguleringer slik at det økonomiske systemet kun er basert på respekt for eiendomsretten, noe som også innebære et fritt, uregulert næringsliv og full frihandel. De bør selge alt det som det offentlig eier (f.eks. landområder), og som ikke benyttes til de legitime statlige oppgavene (politistasjoner, fengsler, militærbaser, etc.).  Inntektene ved salget bør brukes til å betale gjeld.

Videre bør de forhandle frem en ordning med långiverne som innebærer at de skal betale det de har lånt. De må vise långiverne at de vil overholde sine kontrakter, slik at långiverne blir sikre på at de vil få tilbake det som den greske staten har lånt (eller garantert for). Dette vil skape tillit, og skape et klima som er positivt for investeringer.  

Dette er den eneste veien til en god fremtid for Hellas – men den vil være lang; de problemene som de som har tatt opp lånene har påført Hellas, er kolossale. 

Kommer Hellas til å velge denne veien i nær fremtid? Neppe. Ikke på en god stund ennå. Det vil derfor gå svært lang tid før de problemer som rammer Hellas´ befolkning vil bli vesentlig redusert. Men problemene ville ha vært enda større dersom de hadde forlatt euroen!

 

 

https://resett.no/2018/08/21/gratulasjonene-fra-brussel-er-intet-annet-enn-meningslos-propaganda/

https://tradingeconomics.com/euro-area/inflation-cpi

 

 

Velferdsstaten: et system som graver sin egen grav

«-Skatteunndragelser truer velferdsstaten» forteller Dagsavisen på sin forside i går. (Nå bruker riktignok Dagsavisen «velferdssamfunnet» og ikke «velferdsstaten», et poeng vi kommer tilbake til nedenfor). Ingressen sier videre: «Advarer mot skattesvikere. Skatteunndragelser truer velferdssamfunnet, advarer Økokrim. …»

Vi siterer fra artikkelen: «Det avdekkes stadig oftere mistanke om skattesvik begått av norske statsborgere … Det er nå også en trend at næringsinntekter i små og mellomstore virksomheter kanaliseres til utenlandske konto, og ikke oppgis til beskatning i Norge. Skatte- og avgiftskriminaliteten er fortsatt den største trusselen innen tradisjonell økonomisk kriminalitet. …

[S]katteunndragelsene truer det norske velferdssamfunnet, ikke bare fordi et visst antall milliarder unndras i dag, men også fordi dette er et selvproduserende problem. Hvis man ser at noen slipper unna med skatteunndragelser, vil flere gjøre det samme og også gjøre det mer. …-Poenget med skatt er at alle skal være med. Det er grovt urimelig hvis noen skal kunne benytte seg av velferdsgoder og tilbud som er betalt av skattebetalerne, uten å bidra selv … – Vi risikerer en negativ spiral i form av stadig større skatteunndragelser, hvis det ikke tas tak i dette …

Omfanget av unndratt skatt og avgifter er anslått av Samfunnsøkonomisk analyse til å være mellom 28 milliarder og 60 milliarder kroner i året innen arbeidslivskriminalitet. Dette inkluderer svart arbeid, men ikke for eksempel penger som er unndratt beskatningen via skatteparadiser. Det anslåtte beløpet er penger som skulle vært beskattet, ikke skatten som skulle vært betalt …

Samtidig som rike tyr til ulovlige midler for å bli enda rikere, øker antallet fattige. Det går fram av rapporter fra både NAV og Statistisk sentralbyrå. Snart hver tiende nordmann har vedvarende lav inntekt. Antallet fattige barn har økt med 34.000 det siste tiåret og har nå passert 100.000. …» (sitat slutt fra Dagsavisen).

Dagsavisens poeng er at velferdsstaten trenger stadig større inntekter. Inntektene kommer fra skatter og avgifter, men siden staten hele tiden må ha større inntekter, må skatter og avgifter hele tiden øke. Dette reduserer viljen til å betaler disse skattene og avgiftene – incentivene i velferdsstaten er altså slik at de nødvendigvis gjør det vanskeligere å drive velferdsstaten. (Det er ikke bare høyere skatter og avgifter som reduserer viljen til å følge reglene, også et stadig mer komplisert regelverk og et stadig mer omfattende skjemavelde gjør at villigheten og evnen til å følge reglene blir mindre.)

Vi siterer fra noe vi skrev på DLFs nettside i 2012:

« …argumentrekken mot velferdsstatene er meget lang. Her er noen få argumenter: Mye penger forsvinner nødvendigvis i administrasjon; de som leder ulike felter er politikere som i beste fall er dyktige til å drive valgkamp og ikke til å drive skolen, sykehusene, pensjonsordningen, infrastrukturen, osv.; prioriteringene blir i samsvar med politikernes ønsker og ikke i samsvar med det som hver enkelt ønsker og kan gi uttrykk for gjennom sin verdiskapning; små pressgrupper kan presse sine ønsker igjennom på helhetens bekostning; for å få stemmer må politikerne love mer og mer og da ender man opp med økende skatter og avgifter og etter hvert med voksende lån og gjeld og til slutt en gjeldskrise; samfunnet vil få flere og flere lover, det vil bli mer og mer byråkratisert; velferdsstaten belønner de som kan sno seg i jungelen av støtteordninger og straffer de som driver verdiskapning; pga. de økende skattene og den økende byråkratiseringen vil respekten for lov og rett synke og flere vil bli skjøvet ut i den svarte økonomien; kriminaliteten vil vokse; pga. den økende byråkratiseringen og de økende skattene vil entreprenørånden forsvinne og man ender opp med stadig flere offentlig ansatte og stadig flere på trygd (så lenge det varer) …» (sitat slutt).

Velferdstaten er da i sin natur slik at den bokstavelig talt graver sin egen grav. Velferdsstaten må bryte sammen. Den kan ikke gi stabile samfunn preget av harmoni og velstand. Den må føre til en alles kamp mot alle, til strid mellom de ulike pressgruppene, til at de aller fleste forsøker å grafse til seg en større del av felleskaken, osv. Siden det pga. økende skatter og flere reguleringer blir vanskeligere å drive produktiv virksomhet, vil velstanden etter hvert gå ned (Dagsavisens poeng om økning i antall fattig barn illustrerer dette) – det er nemlig produksjon som er en forutsetning for velstand. Dette er et faktum selv om det er få politikere og økonomer som virkelig innser dette og tar den fulle konsekvens av dette faktum.

Den eneste veien til økende velstand er akkumulering av kapital. Jo mer kapital som er akkumulert i en økonomi, jo større blir produksjonen, og jo høyere blir velstanden. Det er altså kun en eneste vei til velstand og det er akkumulering av kapital (dette poenget er så viktig at vi gjentar det to ganger).

Dersom man har et høyt skattenivå vil akkumuleringen av kapital blir mindre, og da først svekkes og så uteblir velstandsøkningen. Hvis man tror at den eneste måte å redusere fattigdom på er å ta fra de rike og gi til de fattige, har man forstått lite av hvordan en økonomi fungerer – en slik politikk er å «kill the goose that lays the golden egg». En slik politikk, som forøvrig alle velferdsstater er basert på, fører nødvendigvis til de problemer som artikkelen i Dagsavisen påpeker.

Dagsavisens artikkel bruker ordet «velferdssamfunn», men de på venstresiden later som om de ikke ser forskjell på «velstandssamfunn» og «velferdsstat». I en velferdsstat finnes det en rekke offentlig tilbud som er subsidiert eller mer eller mindre gratis: skole, helsevesen, infrastruktur, kultur, mmm. Hvis vi antar at velferdssamfunn er et samfunn med høy velstand (noe som inkluderer ordninger for de som ikke kan klare seg selv), så tror de på venstresiden at kun velferdsstat kan gi velstandssamfunn mens vi og enhver som har innsikt i hvordan en økonomi fungerer, vet at kun en fri økonomi kan gi samfunn med høy velstand: som sagt, kun produksjon kan gi velstand, i et samfunn med voksende skattenivå vil som nevnt produksjonen hemmes, mens i et fritt samfunn uten noen statlig innblanding i og regulering av økonomien (dvs. helt uten tvungne skatter og avgifter og reguleringer) vil velstanden stige for alle.

Vi kunne sagt mye mer om dette og det har vi også gjort, bla. på DLFs nettside og i DLFs program, men la oss sitere fra en artikkel på resett.no om den velferdsstaten som er kommet nærmest stupet, Hellas:

«… at Hellas kollapset høsten 2009 var et resultat av høyt gjeldsnivå. … For høy gjeld ble løst med mer gjeld. Hellas overlevde kun takket være likviditetstilskudd samt subsidierte renter og utsettelse av avdrag. … Realiteten er at Hellas sitter i gjeldsfengsel på livstid. Hellas har ingen muligheter til å overleve med dagens gjeldsnivå, som er nærmere 500 milliarder euro. Det er umulig å vokse seg ut av denne situasjonen. Denne gjeldsbyrden ligger som en klam hånd over Hellas». Denne type problemer vil komme til alle velferdsstater – incentivene er slik at denne utviklingen er uunngåelig. (Vi kommer tilbake med en kommentar om situasjonen i Hellas om noen dager.)

Det som har skjedd i Hellas er en uunngåelig utvikling i enhver velferdsstat.

Vi gjentar hovedpoenget: kun en fri økonomi kan gi stabile samfunn preget av harmoni og velstand. Velferdsstaten må føre til stagnasjon, så redusert velstand og så økende fattigdom.

Og for å ha sagt det: Den eneste måten å bekjempe dem svarte økonomien på er å redusere skatter og avgifter og å fjerne alle reguleringer. Alle de store politiske partiene vil gå motsatt vei; de vil fortsette å øke skatter og avgifter og innføre flere reguleringer – og selvfølgelig intensivere kontrollapparatet som passer på at reglene følges. Men dette vil bare føre enda flere ressurser inn i uproduktive aktiviteter, og gjøre problemene enda større. Dette vil igjen føre til at enda flere flykter inn i den svarte økonomien …

Med andre ord: velferdsstaten er et system som graver sin egen grav.

 

 

https://www.dagsavisen.no/innenriks/advarer-mot-skattesvikere-1.1190046

http://stemdlf.no/node/5285/

http://stemdlf.no/node/5519/

https://resett.no/2018/08/21/gratulasjonene-fra-brussel-er-intet-annet-enn-meningslos-propaganda/

http://www.stemdlf.no/stortingsprogram/

 

 

 

 

 

Håndhilsing og statsborgerskap 

Med krigstyper forteller aktører i mainstreammedia at noen som nekter å håndhilse på personer av motsatt kjønn ikke innvilges statsborgerskap: «Nektet håndtrykk – fikk ikke sveitsisk statsborgerskap». Artikkelen, som er publisert på document.no, gir enkelte detaljer: «Lokalmyndighetene i Lausanne har avslått en søknad om statsborgerskap i Sveits fra et nordafrikansk ektepar, etter at de nektet å ta medlemmer av en statsborgerskapskommisjon av motsatt kjønn i hånden … Paret kommer opprinnelig fra Nord-Afrika, men myndighetene i Lausanne spurte aldri om religionen deres – selv om det virker åpenbart at de to søkerne om sveitsisk pass er muslimer. Kommunen har med andre ord ikke avvist søknaden på grunn av ekteparets religion, men på grunn av den demonstrative avvisningen av likestilling – men også det kommisjonen kaller «generelt diskriminerende oppførsel. … Det er ikke første gang sveitsisk statsborgerskap blir nektet på et slikt grunnlag. Sveitsiske myndigheter suspenderte i 2016 statsborgerskapsprosessen for familien til to muslimske tenåringsbrødre i Therwil, som nektet å ta sine kvinnelige lærere i hånden, fordi dette angivelig var i strid med deres tro».

Vi støtter denne beslutningen, men de sveitsiske myndigheter burde etter vårt syn ha begrunnet beslutningen bedre (vi baserer dog vår vurdering kun på det vi har lest på document.no; det er mulig at myndighetene begrunnelse var mer omfattende og grundig enn det document.no har referert). 

Artikkelen forteller også at Sverige også her går motsatt vei: «I Sverige fikk en muslimsk kvinne nylig 40.000 kroner i erstatning for ikke å ha fått en jobb fordi hun nektet å håndhilse på en mann.»

At en person som befinner seg i Vesten i dag nekter å håndhilse viser kun en ting: at den personen det er snakk om er tilhenger av en bokstavtro versjon av islam. Han eller hun er da med dette  tilhengere av sharia, en rettsordning (for å kalle den det) som innebærer at man er for kvinneundertrykkelse, dødsstraff for blasfemi, dødsstraff for homofili, at man mener at ikke-muslimer er annenrangs borgere (dhimmier), at man i handling er villig til å følge opp utsagn av typen «drep de vantro hvor dere enn måtte finne dem» (dette er et sitat fra Koranen). 

Personer som er tilhengere av slike meninger har etter vårt syn ingen rett til å få statsborgerskap. Det er som hindrer at søknaden om statsborgerskap avslås er da at personen det er snakk om har disse meningene. Når document.no fokuserer på er et symptom på dette – å nekte å håndhilse – viser dette bare at artikkelforfatteren ikke legger vekt på det essensielle, men legger vekt på et ikke-essensielt symptom.

Å få status som statsborger bør etter vårt syn kun skje på to måter: man blir enten automatisk statsborger ved fødsel dersom ens foreldre er statsborgere, eller man blir det i voksen alder etter å ha avlagt en prøve som viser at man har visse basiskunnskaper om landet man vil bli statsborger i (man må kjenne litt til landets historie, landets kultur, landets politiske system, etc.), og man avlegger en troskapsed til konstitusjonen, en konstitusjon som i stor grad (eller helst 100 %) støtter opp om borgernes frihet. Slike ordninger finnes i endel land allerede, bla. har USA en slik ordning. (I USA er det også slik at dersom et barn blir født i landet blir det automatisk statsborger – vi er ikke tilhengere av en slik ordning. La oss også ha nevnt at den lovtekst som tillater denne muligheten i den senere tid er blitt noe omstridt.)   

Grunnen til at personer som er tilhengere av sharia ikke kan få statsborgerskap er at de er sterke motstandere av individuell frihet (noen eksempler som illustrerer dette nevnt over).    

Statsborgerskap gir enkelte fordeler som ikke-statsborgere som bare oppholder seg i landet, ikke har: statsborgere har rett til å stemme ved valg, de har mulighet til å tjenestegjøre i det militære og i politiet, de kan gjøre en innsats i rettsapparatet, og de kan få hjelp av staten dersom deres frihet er krenket i andre land (f.eks. dersom de blir urettmessig arrestert, dersom deres eiendommer eksproprieres, etc.). Ideelt sett, bare personer som er tilhengere av individuell frihet bør få statsborgerskap. Men i dagens ordning, en stat har all rett til ikke å innvilge statsborgerskap til personer som har som mål å styrte den eksisterende staten og innføre diktatur – eller som har som mål å redusere den frihet som finnes.     

For å summere opp: vi mener at sharia-tilhengere skal nektes statsborgerskap i siviliserte land, og det bekrefter den lave kvalitet i pressen når artikler om dette stort sett kun fokuserer på egentlig uviktige implikasjoner av dette og sier at personer nektes statsborgerskap fordi de nekter å håndhilse; pressen burde ha skrevet følgende: sharia-tilhengere nektes statsborgerskap – og det er en god ting!      

 

 

 

Nektet håndtrykk – fikk ikke sveitsisk statsborgerskap

 

 

Håndhilsing som problem

Håndhilsing er i dagens Europa blitt et problem av en eller annen grunn – eller kanskje av en bestemt grunn. Det som gjorde saken aktuell nå var en person, ansatt i en barnehave i Oslo, som nektet å håndhilse på sine kvinnelige kollegaer. Nrk.no forteller: «Nektet å håndhilse på kvinner – fikk ikke fortsette i jobben. En muslimsk vikar ved Ekeberg barneskole ville ikke håndhilse på kvinner av religiøse årsaker. Det førte til at mannen ikke fikk forlenget sitt vikariat på skolen» 

Vedkommende ble altså kritisert av ledelsen i Oslo kommune, som var arbeidsgiver, men forsvart av  likestillings- og diskriminerings-ombudet, som mente at dette ikke var noe problem; det er andre måter å hilse på som er like gode. I Vårt land leser man følgende: «– Dette er et uttrykk for grensesetting fra skolens side, ikke intoleranse, sier Sylo Taraku. Han er rådgiver i Tankesmien Agenda og har ingen sympati for den muslimske lærervikaren som ikke fikk beholde jobben på Ekeberg skole i Oslo. Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm ser annerledes på det, selv om hun understreker at hun ikke kan være saksbehandler i denne enkeltsaken.  –Selvfølgelig skal man behandle kolleger med respekt, men det er mange måter å gjøre det på. Man kan for eksempel også se i øynene og nikke til personen, istedenfor å håndhilse. Vi må være åpne for at det finnes andre måter, sier Bjurstrøm

Satirikeren Karine Haaland hadde imidlertid en treffende tegneseriestripe om dette: den viser en mann som nekter å håndhilse på en kvinne fordi hans religion forbyr det, og da svarer kvinnen omtrent dette: «Det er ikke noe problem! Min religion forbyr meg å håndhilse på idioter!».   

Selv om Haaland bruker et uttrykk som vil normalt ikke vil bruke, vil vi for kontinuitetens skyld ikke helt avstå fra å bruke dette uttrykket i fortsettelsen. 

Dette handler selvfølgelig om islam: mannen som nektet å håndhilse på en kvinne er muslim, og i islam er det et forbud mot å håndhilse på kvinner (vi regner med at dette gjelder utenfor familie og vennekrets). At det er slik kan man f.eks. finne på nettsiden til World Islamic Mission: «Mange brødre sender spørsmål via e-mail [til WIM] angående det å håndhilse med kvinner i yrkesmessige omgivelser, der de sier, ved å ikke gjøre det, vil skade eller hemme deres evne til å fungere. Kanskje de ikke blir ansatt, forfremmet, eller akseptert innen yrkesmessige områder (som juristyrket) der muslimsk tilstedeværelse er nødvendig.»

World Islamic Mission gir følgende svar: «Nei, det er ikke tillatt å håndhilse med motsatt kjønn i det hele tatt. Det finnes mange beretninger fra profeten (fred være med ham), der han aldri håndhilste med noen kvinne, tiltross for hans status som profet. All troskap [bay’ah] han tok var enten uten å holde hånden eller med et tøystykke knyttet rundt den. Han informerte kvinnene eksplisitt da de rakk ut sine hender til ham, at han ikke håndhilste med kvinner. [Se Muhammad Ibn Sa’d, The Women in Madina, Kapittel 1: The manner in which the Messenger of Allah received women’s allegiance]».

Vi tar derfor for gitt at i islam er det et forbud for menn å håndhilse på kvinner i yrkesmessige sammenhenger og omgivelser (selv om mange som kaller seg muslimer ikke praktiserer dette forbudet). Grunnen til dette er at i islam betraktes kvinner som mindreverdige i forhold til menn (noen eksempler: de skal ha mindre arv enn menn, deres vitnemål er mindre verd enn en manns [ifølge en Hadith er årsaken at kvinners intelligens er lavere enn menns], en mann kan ha inntil fire hustruer, menn kan lettere enn kvinner få skilsmisse).

Men bør det være tillatt? Bør det være lov for menn å ikke håndhilse på kvinner? Etter vårt syn bør dette selvsagt være tillat, dvs. dette er et område hvor det ikke bør finnes lover. Det bør mao. ikke finnes noen «Lov om hilsing på arbeidsplasser, i foreningslivet, i fritid, m.v.» Vi er for individuell frihet, og hvordan man vil hilse på noen er ikke noe som staten skal blande seg opp i. 

Vi mener også at hvilke regler for skikk og bruk og alminnelig folkeskikk som skal praktiseres på en arbeidsplass, må det være opp til eieren av bedriften å avgjøre. Vi er helt innforstått med at dersom eieren av en bedrift ønsker at alle ansatte skal håndhilse på hverandre (og kunder, samarbeidspartnere, etc.) så kan han si opp de som ikke ønsker å følge dette. Men dersom eieren godtar at enkelte ansatte vil hilse på andre måter, må han ha all rett til dette.

Frihet innebærer at man har rett til å oppføre seg som man vil – så lenge man ikke initierer tvang mot noen. Å la være å håndhilse er ikke å initiere tvang, så dette må være tillatt. Vi vil si at å la være å håndhilse er lite klokt, men for å bruke Haalands terminologi: også idioter har rett til frihet.   

Vi mener altså at en person har all rett til å nekte håndhilse, men vi mener også at arbeidsgiveren  har rett til å si opp slike ansatte.      

Betyr dette at vi gi etter for islams økende innflydelse i Norge? Tvert imot. Vi mener at et konsistent forsvar for frihet er den beste måte å bekjempe islams innflydelse på. Med dette mener vi ikke at vi har noe imot fredelige muslimer,  men vi er imot at elementer fra sharia skal prege samkvem mellom borgerne i Norge – uansett hvilken religion de tilhører: vi er da tilhengere av full ytringsfrihet (inkludert for blasfemi), vi er mot all statsstøtte til alle religiøse foreninger og kirker/moskeer/synagoger, vi er imot omskjæring av barn, etc. 

Vi er klar over at enkelte muslimer begår det som reelt sett er krigsangrep mot Vesten (disse omtales som regel som terroraksjoner i de aviser som fortsatt skriver om slike angrep, de forekommer nå så ofte og er blitt så vanlige at mange aviser ikke lenger betrakter dem som nyhetsverdige og derfor lar være å gi dem mye spalteplass). Vi mener at måten alle land i Vesten bør forholde seg til dette problemet er som følger (vi henter det påfølgende fra en kommentar vi skrev på DLFs nettside 29/3-2017): 

Statens legitime oppgaver er å sikre borgenes frihet. Staten skal sørge for at de som befinner seg på det området staten kontrollerer kan leve trygt i frihet og at alle deres fredelige handlinger og alt deres fredelige samkvem kan skje uforstyrret, dvs. uforstyrret av kriminelle, av terrorister, av militær invasjon fra andre land.

Det er dette som er statens oppgave, og til dette formål har staten et politiapparat, et rettsapparat og et militært forsvar. (Som en del av dette finnes en overvåknings- og etterretningstjeneste.) Politikere er de som er valgt til å lede staten, dvs. de skal benytte dette apparatet – politiet, etterretningen og det militære – for å sikre borgernes frihet og trygghet. Dette skal de gjøre ved å uskadeliggjøre de som krenker friheten.

I dette tilfelle – vi snakker om terror utført av militante muslimer – er det stater som Iran og Saudi-Arabia, og organisasjoner som IS/ISIL, og en rekke andre som har samme misjon som IS: alQaida, BokoHaram, Hamas, Hizbolla, PLO, mfl., som står bak. Alle disse er direkte støttespillere til terrorangrep, de yter støtte på en eller flere områder: militært, økonomisk, organisatorisk, ideologisk.

Det som skjer er at disse gruppene fører krig mot Vesten, en krig som ikke føres på den måten som var vanlig inntil for noen tiår siden (hvor krigen begynte med en krigserklæring og/eller en invasjon av uniformerte soldater og/eller blokader til havs og bombing fra fly, etc.), det som skjer nå er at større eller mindre grupper som befinner seg i Vesten angriper tilfeldige sivile i de store byene med våpen (kniver, økser, geværer) eller med sivile transportmidler (fly, biler).

De som reellt sett skjer er at Vesten er under angrep. Og Vestens ledere later som om dette ikke er en del av en krig, og at vi bare skal ignorere angrepene og ikke yte den type motstand som er nødvendig for å få slutt på angrepene.

Hva bør da Vestens ledere gjøre? Når det forekommer angrep på politiet (og sykebiler, brannbiler, etc.) må politiet bruke de midler som er nødvendige for å stanse angrepene, og dette inkluderer bruk av skarpe skudd. Personer som dømmes for vold må ilegges lange fengselsstraffer… 

Mht. terror må alle miljøer hvor planlegging av terror kan forekomme, overvåkes. Videre må grupper som står bak terrorangrep (ISIS, mfl.) nedkjempes militært. De regimer som på en rekke ulike vis – ideologisk, økonomisk, militært – støtter terror mot Vesten, f.eks. Iran og Saudi-Arabia, må også fjernes. De vestlige land burde hatt en militær-allianse som hadde som oppgave å forsvare Vesten og som kunne tatt på seg et slikt oppdrag. Dessverre har ikke de vestlige land noen slik militær-allianse i dag (NATO er en vits). Grunnen til at den politikk vi nettopp har skissert ikke gjennomføres er at Vesten ikke har den moralske styrke som man må ha for å forsvare seg – og å forsvare seg betyr å eliminere de som angriper (slik Vesten gjorde overfor regimene i Tyskland og Japan i WW2). En klar politimessig/militær seier over islamistiske krefter av den typen vi nettopp nevnte er den eneste vei til å eliminere problemene med terror utført av islamister.

Men vil dette føre til at antall angrep utført av uorganiserte enkeltterrorister (som bare tar en bil eller en øks og angriper tilfeldige sivile) opphører?

Vårt svar på dette er Ja. Slike angrep vil ikke opphøre umiddelbart, men antallet vil synke og til slutt vil problemet nærmest opphøre. Hvorfor? Grunnen til at enkeltterrorister nå tar til våpen er at de vil alliere seg med «the winning side»: Vesten er under angrep, Vesten svarer ikke, Vesten går fra skanse til skanse,Vesten nedkjempes, Vesten taper – islamistene er nå «the winning side». Men dersom islamistiske regimer og grupper elimineres ved at de nedkjempes militært, vil islamistene være «the losing side» – og det er ikke attraktivt å slutte seg til den siden som taper. En historisk parallell: det var nok endel nazister igjen i Tyskland sommeren 1945, men de var ikke høye i hatten og de hadde nok problemer med å rekruttere nye folk. Hvorfor? Fordi de hadde tapt den krigen de hadde satt i gang, og de hadde tapt den så klinkende klart at det var ingen tvil om at de hadde tapt. Skal man eliminere trusselen fra islamister må islamistiske grupperinger bringes i samme situasjon som nazismen var sommeren 1945: den var knust, nazismen var død, og det er det den bør være. Vesten bør sørge for at islamismen kommer i en tilsvarende tilstand, og dette kan kun skje ved at alle islamistiske regimer og grupper påføres et knusende militært nederlag.

Men våre politikere vil ikke gå denne veien, de vil bare at vi skal finne oss i de angrep som kommer, og at vi ikke skal gjøre noe som helst for å bringe dem til opphør. (De tiltak de foreslår – dialog, u-hjelp, etc. – har ingen effekt.) Hvis denne politikken forsetter vil vi bare oppleve at antall angrep bare øker og øker og øker, og at vi alle i stadig større grad vil leve under sharia – det er dette som er islamistenes mål.

Vi tar med et par avsluttende poenger: det er egentlig feil å bare klandre politikerne for det som skjer. Politikerne gjør det folk flest vil at de skal gjøre – det er sant som det heter at «et folk får de politikerne det fortjener». Med andre ord: folk flest støtter den ettergivende holdningen politikerene har fordi de selv har akkurat de samme holdningene.

Politikerne svarer på terror kun med blomsternedleggelser, minneord, kondolansetelegrammer, sympatierklæringer til de etterlatte, oppfordringer om at vi må fortsette våre liv som vanlig og ikke la oss skremme fordi folk flest betrakter dette som den korrekte reaksjon.

Og hvorfor betrakter folk flest dette som en korrekt reaksjon? Det er fordi de holder altruismen som er etisk ideal, og altruismen sier at det som er moralsk høyverdig er å gi avkall på egne verdier til fordel for andre. Den fremste altruisten var Jesus, som som kjent hevdet følgende: «Men til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere. Slår noen deg på det ene kinnet, så by fram det andre også. Om noen tar fra deg kappen, så nekt ham heller ikke skjorten. Gi til hver den som ber deg, og om noen tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake. … Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal lønnen deres bli stor, og dere skal være Den høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde».

Med et utgangspunkt som dette er det umulig å forsvare seg.

Skal vi kjempe imot forutsetter dette en etikk som er stikk motsatt av den Jesus forfekter; en etikk som gir et grunnlag for å kjempe imot må si at vi har rett til å leve gode liv, og at vi har rett til å forsvare oss mot de som angriper oss i den grad det er nødvendig for å bringe angrepene til opphør.

Kun på en slik etisk basis vil det være mulig å mobilisere de krefter som må til for at vi skal kunne leve i fred og frihet. Men uten denne etiske basis er vi dømt til økende ufrihet og utrygghet og fattigdom.

Grunnen til at Vesten er så ettergivende overfor terrorismen er at folk flest slutter opp om en etikk som krever selvoppofrelse. Det er kun ved å skifte ut denne etikken at vi kan begynne å forsvare oss slik at vi kan eliminere denne trusselen.

 

 

 

https://www.nrk.no/norge/nektet-a-handhilse-pa-kvinner-_-fikk-ikke-fortsette-i-jobben-1.14156671

https://www.vl.no/nyhet/nektet-a-handhilse-det-finnes-andre-mater-a-hilse-pa-mener-ombud-1.1182886?paywall=true

http://karinehaaland.blogg.no/1533817446_kan_vi_ha_et_likestillings_og_diskrimineringsombud_som_forsvarer_diskriminering.html

http://wim.no/det-lovlige-og-det-ulovlige/683-hhilse-med-det-motsatte-kjer-haram

https://www.thereligionofpeace.com/pages/quran/women-worth-less.aspx

http://stemdlf.no/node/5771/

Nye bilbranner i Sverige

Natt til i går ble om lag 100 biler satt i fyr i flere byer i Sverige. Det ser ut til at dette var en koordinert aksjon; den skjedde samtidig i flere byer. Filmopptak viser maskerte personer som heller bensin over tilfeldige biler på en parkeringsplass og tenner på.

Ledende politikere i Sverige har tatt sterk avstand fra dette og sier at dette ikke skal skje; og de forstår ikke hvorfor dette skjer. Statsminister Løfven stilte spørsmålet «Hva faen er det dere holder på med?» (Link til VGs artikkel om dette nedenfor.) Vi er ikke overrasket over at politikerne ikke forstår hva som skjer. Vi har en teori om hvorfor dette skjer, men siden vi ikke vet hvilken gruppe gjerningsmennene tilhører, mangler vi et viktig faktum, og vi vil derfor ikke nå si hva denne teorien går ut på. Vi har dog kommentert dette fenomenet tidligere, og vi gjengir denne kommentaren nedenfor. Den ble publisert på DLFs nettside 12. oktober 2011:  

En personbil er en fin ting. Den er et stort gode for den som eier den, eieren kan enkelt reise fra dør til dør dit han skal uten å vente på (ofte forsinkede og/eller overfylte) busser og tog, det er enkelt å ta med det man trenger av bagasje, det er enkelt å handle, det er enkelt å bringe barn til barnehaven, det er enkelt å reise på ferie, osv.

(At bensinen er dyr pga de store avgiftene, at myndighetene for noen år siden oppfordret folk til å stase på dieselbiler av hensyn til klimaet og nå snakker om å legge begrensninger på bruk av dieselbiler fordi de forurenser, at veinettet har for dårlig kapasitet, og at de som bruker bil årlig betaler flere titalls milliarder mer til det offentlige i skatter og avgifter enn det som brukes på vei og andre tiltak som kommer bilistene til gode skal vi ikke si noe om. Ja, bilen forurenser, men dette er et problem som stadig blir mindre pga. den teknologiske utvikling.)

Personbilen er altså en fin og nyttig ting. Den representerer individualisme, den representerer velstand, den representerer teknologi, sivilisasjon, vitenskap og frihet, som alle er store verdier.

Men det er enkelte som ikke liker disse verdiene. Disse er da naturlig nok også motstandere av privatbilen. Denne motstanden gir seg en rekke utslag: alt fra det å bære buttons med teksten «Bilfri by» til å gå inn for å legge restriksjoner på alt som har med bil å gjøre: la parkeringsavgifter være høye, bevisst holde igjen på veiutbygging, ikke bygge tilstrekkelig med parkeringsplasser, osv.

Et trinn i den økende motstanden mot bilen og alt den symboliserer, er det økende antall bilbranner.

Vi siterer en artikkel fra document.no (den er fra februar i år, men antall bilbranner har ikke avtatt siden da): «Bilbranner begynner å bli vanlig i Oslo

Nok en gang har en bil stått i lys lue i Oslo. Denne gangen i et garasjeanlegg på Vestli. Heldigvis kom ingen til skade under brannen, som også førte til at bilen eksploderte. Det er Akers Avis (www.groruddalen.no ) som melder dette 9.februar.

Det ble svært dramatisk da en personbil sto i full fyr og flamme i et garasjeanlegg i Ragnhild Schibbyes på Vestli. Bilen eksploderte, men ingen personer kom til skade.

Et raskt søk på internett rundt bilbranner og branner i garasjeanlegg, viser at det er mange biler har stått i lys lue det siste året. Var det bilbranner like ofte hvis vi ser noen år tilbake i tid? Og hvorfor brenner bilene? …» (sitat slutt).

Kan det være tekniske feil som gjør at bilene tar fyr? En ekspert vi har snakket med svarte Nei på dette, og det samme sier politiet i en artikkel i Dagbladet: «– Vi mistenker at alle brannene er påsatt, bar ild er brannårsaken og det er ingen andre naturlige brannårsaker, sier Terje Dahl, politiførstebetjent og leder av branngruppa ved Oslo politidistrikt» (sitat slutt).

Det må være forferdelig å komme ut om morgenen og ha tenkt å kjøre til jobben som vanlig og så oppdage at den bilen man er glad i står der som et utbrent vrak. Ja, man får nok en god del igjen på forsikringen, men dette gjør jo at alles forsikringspremier blir dyrere. Men det er en stor jobb å ordne opp med alt det praktiske som må til før at man er ferdig og man igjen har en brukbar bil.

Vi vet ikke hvem som kan stå bak disse bilbrannene. Vi forstår også at slike saker kan være vanskelige å etterforske. Om en person vandrer gatelangs og slår ut vinduet på en tilfeldig bil han passerer og kaster inn en Molotov-coctail – en slik sak må være nærmest mulig å etterforske.

Men det som er ille er at misnøyen med bilen og det den symboliserer og de verdier den representerer er så sterk og så utbredt at det resulterer i at det settes fyr på kanskje flere biler hver uke bare i Oslo. (En tilsvarende utvikling har man sett i en rekke store byer i utlandet. Både i Frankrike og i Tyskland og i Sverige skjer slike ting i stadig større omfang).

Som sagt, vi vet ikke hvem som står bak, og vi vil ikke spekulere. Vi vil bare si at dette er en forferdelig utvikling og vi håper at den snart vil ta slutt. Bilen er et stort gode, og når et så stort gode blir utsatt for stadige angrep, og at disse fortsetter og øker i omfang, er dette et tegn på at noe er alvorlig galt i kulturen.

 

 

 

http://www.stemdlf.no/node/5007/

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/a2E0ja/lofven-om-brannene-hva-faen-holder-dere-paa-med