Om å spille høyere enn kortene tillater: noen eksempler

Politikk er beskrevet som «det muliges kunst», og dette innebærer at en klok politiker aldri går for langt, det vil si han aldri gjennomfører en politikk som vil møte reaksjoner som innebærer at politikken reelt sett blir ett skritt fram og to tilbake. Nå finnes det dessverre ikke mange kloke politikere, og vi skal nedenfor å se på noen eksempler på politikk som er slik at de som har stått bak den har spilt høyere enn kortene de hadde tillot, dvs. at resultatene, til tross for gode intensjoner, er blitt langt mer negative enn positive. Vi går noe utførlig inn på ett eksempel, og så nevner vi kort noen andre eksempler. Det første eksempelet gjelder utviklingen med hensyn til kvinnes rett til selvbestemt abort i USA. 

«På tirsdag [9/4] kom det en nyhet fra … Arizona … Delstatenes høyesterett vedtok å gjeninnføre en abortlov fra 1864. Loven innebærer et nær totalforbud mot selvbestemt abort …. Den som utfører en abort i Arizona kan dømmes til opptil fem års fengsel. Loven er ventet å tre i kraft i løpet av noen uker. Arizona føyer seg inn i rekken av amerikanske delstater som innfører restriktive abortforbud i kjølvannet av at USAs føderale høyesterett fjernet retten til selvbestemt abort på nasjonalt nivå.» Dette er hentet fra en artikkel i VG (link nedenfor). 

Dette er en grusom utvikling, og er en av de mange ting i USA som viser at landet går i en svært negativ retning, en utvikling vi har omtalt en rekke ganger tidligere her på Gullstandard. 

Etter en kjennelse i Høyesterett i 1973 (Roe vs. Wade) var kvinners rett til selvbestemt abort sikret i hele USA, dvs. i alle delstater. I all hovedsak gjaldt denne retten dog kun i de første tre månedene av svangerskapet; hvorvidt en kvinne skulle ha rett til selvbestemt abort etter det første trimesteret var det opp til delstatene å avgjøre.  

Enkelte aktivister mente at kvinners rett til selvbestemt abort i de første tre månedene var for lite imøtekommende overfor de gravide; de mente at kvinnens rett til selvbestemt abort burde utvides og gjelde under hele svangerskapet. I flere delstater endte dette med at selvbestemt abort ble tillatt nærmest helt opp til termin. 

De fleste vil, med stor rett, mene at en abort utført sent i svangerskapet er en lite delikat prosedyre, og det at abort ble tillatt sent i svangerskapet mobiliserte motkrefter. Religiøse krefter i USA har hele tiden ment at abort er en grov synd, en synd som bør forbys, og i og med at abort ble tillatt sent i svangerskapet fikk disse kreftene styrket sin sak. Konservative krefter ble sterkere, og de klarte å få utnevnt til Høyesterett dommere som var motstandere av kvinners rett til selvbestemt abort. Dette endte med at vedtaket i saken Roe vs. Wade for et par år siden ble opphevet. (Det er dette artikkelen i VG sikter til når de skriver «at USAs føderale høyesterett fjernet retten til selvbestemt abort på nasjonalt nivå».) Opplevelsen av Roe vs. Wade innebar at det er delstatene selv som skal avgjøre hvorvidt abort skal være tillatt eller ikke. 

Som nevnt er politikk det muliges kunst, og før vi går videre vil vi også fastslå at i det store og hele er det slik at den politikken som føres er resultat av de holdninger som dominerer i befolkningen. Dette gjelder et svært stort antall viktige saker, for eksempel hvorvidt staten skal drive skoler og universiteter, hvorvidt staten skal regulere næringslivet, hvorvidt staten skal drive trygde- og pensjonsordninger, etc. I alle land i Vesten er det slik at hele befolkningen i alle land støtter opp om dette. 

Men i noen få saker er det slik at befolkningen er delt, det vil si noen står på den ene siden, noen står på den andre siden, og i midten er det noen som kan påvirkes til å gå den ene helt andre veien.

Holdning til abort er en slik sak i USA. (I de fleste land i Vesten er det dog slik at størstedelen av befolkningen støtter kvinners rett til selvbestemt abort, i hvertfall i de første månedene av svangerskapet.) 

Som nevnt har abort vært tillatt i hele USA fra 1973, men utviklingen de siste par tiår har vært slik at den langtidsutdannede eliten, en elite som dominerer i politikken, i byråkratiet, i pressen, i akademia, og i underholdningsbransjen, har stått for en politikk som i stadig større grad er blitt mislikt av konservative krefter. De konservative kreftene har til gjengjeld stått sterkt hos den ikke-langtidsutdannede del av befolkningen. Det tydeligste eksempelet hvor eliten og de konservative har forskjellig syn er retten til abort. 

Det som har skjedd er at eliten har presset gjennom en utvidelse av kvinners rett til selvbestemt abort, og dette har ført til at de konservative er mobilisert – ikke bare mot utvidelsen av retten til abort, men mot abort generelt. 

Grunnen til at abort nå er forbudt i en rekke delstater i USA er at eliten ikke har tatt hensyn til de konservative kreftene som har ønsket å forby abort. Eliten ville ha mer generøse abortregler, og presset dette gjennom, men dette førte til at reaksjonen i flere delstater fullstendig har stoppet kvinners rett til selvbestemt abort. 

I artikkelen i VG vi siterte fra ovenfor leser man at det er 15 delstater i USA hvor abort nå er blitt  forbudt, i 3 delstater er det forbudt etter uke 6, og i 2 delstater er det forbudt etter uke 12. Allikevel, abort skal være tillatt i 29 delstater. Men hva vil skje hvis en kvinne som bor i en delstat hvor abort er forbudt drar til en annen delstat hvor abort er tillatt og får utført en abort der – skal hun da straffes etter de lover som gjelder i hennes hjemstat? (Fravær av frihet fører til en rekke slike problemer, men vi går ikke inn på dem her.)   

Dette er et tydelig eksempel på en politikk som er svært lite klok. Aborttilhengere gikk for langt, og det førte til at de mistet alt (i hvertfall i mer enn 20 delstater). Aborttilhengere spilte høyere enn de kunne ut i fra de kortene de hadde. 

Vårt syn er at kvinner har rett til selvbestemt abort gjennom hele svangerskapet, og i denne saken støtter vi det standpunktet som eliten har. Men hvis vi hadde hatt politisk makt vil vi aldri gått inn for å gjennomføre en politikk i strid med det betydelige deler av befolkningen måtte mene. Skal man gjennomføre en slik politikk må man først utdanne og opplyse befolkningen til å godta det man mener er riktig før man gjennomfører den. Hvis man prøver å trykke ned over hodene på folk en politikk som de er sterkt uenig i,  vil det komme en reaksjon som gjør at man som vi nevnte over har gått et skritt fram og to skritt tilbake.  

Det som skjedde ut av USA er et eksempel på at en elite prøver å presse gjennom noe de mener er bedre enn det som er, men resultatet ble, fordi de ikke hadde befolkningen med seg, verre enn det det opprinnelig var. 

Vi avslutter denne seksjonen med et lite poeng om amerikansk innenrikspolitikk: det er gjerne Republikanere som er sterkt imot kvinners rett til selvbestemt abort, mens en betydelig del av de velgere som ikke hører til noe parti i hovedsak er tilhengere av kvinners rett til selvbestemt abort. Det at Republikanerne kjører hardt på å innskrenke kvinners rett til selvbestemt abort kan påføre dem et betydelig nederlag ved det kommende valget i november. Det er derfor enkelte betydelige aktører på Republikansk side – f.eks. Donald Trump og Kari Lake – nå har snudd med hensyn til kvinners rett til selvbestemt abort og ikke lenger er tilhengere av forbud mot abort. 

Innskrenkningen av mulighetene til selvbestemt abort er svært ille for de mange kvinnene som rammes, men dette er bare en del av den tragiskr utviklingen som nå skjer i USA.

Men det er ikke bare når det gjelder abort at politikereliten prøver å kjøre gjennom en politikk som har betydelig motstand i befolkningen. Her er et par andre eksempler. De sterkt overdrevne tiltak for å begrense coronasmitten, tiltak som i de fleste land i Vesten ble innført i mars 2020, hadde sterk negative konsekvenser for folk flest, og det viste seg etter kort tid – noe svært mange uten politisk innflydelse hadde god grunn til å mene før tiltakene ble innført – at det var ikke noe holdbart saklig grunnlag for de fleste av tiltakene som ble gjennomført. Dette førte til en sterk mistro i befolkningen mot helsemyndighetene generelt og til vaksiner spesielt. Dette var en sterkt negativ effekt av tiltakene. (Tiltakene hadde også mange andre negative effekter: bedrifter gikk konkurs, folk mistet jobben, mange unge mistet sosial omgang i og med at skoler ble stengt, mange ble plaget av ensomhet og depresjon fordi kaféer og restauranter og teatre og kinoer og andre samlingspunkter måtte holde stengt, mange brukte mer alkohol og andre rusmidler enn de gjorde mens samfunnet fungerte som normalt.) 

Et annet eksempel er tiltak som har som mål å innarbeide en aksept og en toleranse for personer som er homofile, og for personer som ikke føler seg vel med det kjønn de er født til. Svært mange vil hevde at tiltak som er gjennomført på dette området har gått altfor langt – og da tenker vi på tiltak av typen retten til å bli akseptert som kvinner for personer som er født som menn, en rett som innebærer at slike menn kan konkurrere i kvinneklassen i ulike sportsgrener, benytte dametoaletter, sone i kvinnefengsler hvis de blir dømt for en forbrytelse, og, kanskje aller verst, at barn kan få muligheten til å skifte kjønn ved å benytte meg av medikamenter og få utført operasjoner, i enkelte tilfeller uten at foreldrene blir informert. Slike tiltak kan føre til at enkelte vil reagere sterkt negativt og kanskje også voldelig mot disse personene. Intensjonen hos de som ønsker å gjennomføre disse tiltakene er å øke respekt for homofile og for andre som ikke føler seg vel i den kroppen de er født inn i, men den kan altså føre til reaksjoner, også voldelige slike, mot de personene som befinner seg i en slik situasjon. Disse tiltakene var altså ment som noe positivt overfor disse personene, men kan føre til at de kommer i en verre situasjon enn de opprinnelig var i.  

Et annet eksempel er innvandringspolitikken. Svært mange i befolkningen mener at de fleste land i Vesten fører en altfor generøs og imøtekommende politikk overfor innvandrere og flyktninger.  Dette fører dels til fremvekst av politiske partier og grupperinger som enkelte ikke uten en viss rett vil kalle fascistiske, det fører til store utgifter for det offentlige og dermed en større byrde på skattebetalerne, og kanskje verst, det fører til trakassering av og vold mot innvandrere, handlinger som ofte hevdes er begrunnet i rasisme. (Vi vil presisere at vi her absolutt ikke sier at det å kritisere innvandringspolitikken er fascistisk.) 

Hvorfor er det så mange som spiller høyere enn kortene de har tilsier? Det korte svaret på det er at de tenker dårlig. Tenkning er definert som «en mental aktivitet som har som mål å finne sannhet», og for å finne sannhet og for å foreta riktige vurderinger må man ta hensyn til alle relevante fakta. (Å si «alle fakta» her er kanskje noe optimistisk, men det man må er å gjøre sitt beste for å lete frem  fakta som kan være relevante for det resonnement og den konklusjonen man skal treffe.) Å gjøre dette er en dyd, og denne dyden kalles rasjonalitet. Dessverre lever vi i en tid og i en kultur hvor rasjonaliteten så svakt; dessverre er det slik at svært mange tror at det er nok å føle, og at følelser gir en basis for riktige konklusjoner. Men slik er det ikke; de følelser man opplever er basert på tidligere tenkning. og denne kan være riktig – men den kan også være feil. De følelse de fleste her angående de spørsmål som vi har diskutert over er dessverre slik at de leder til konklusjoner som er skadelig er på sikt.  

Vi står for full individuell frihet og vi vil støtte alle tiltak som går i retning av større individuell frihet. Men dersom et politisk tiltak vil føre til reaksjoner som ender opp med redusert individuell frihet, er dette kontraproduktivt, og vi ville, hvis vi hadde hatt politisk makt, ikke støttet noe slikt. Hadde vi hatt politisk makt vil vi gått forsiktig i retning av større frihet, dette for ikke å ende opp med en situasjon hvor friheten blir innskrenket på grunn av de motkrefter som sterkt uønskede frihetstiltak vil medføre. Vi vil ikke spille høyere enn de kortene vi har tillater. .

.

.

.


https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/zERoxw/tok-abort-i-arizona-jeg-kan-bli-en-av-de-siste

Et grusomt eksempel på hvordan velferdsstatstilhengerne møter seg selv i døren

Velferdsstaten er en måte å organisere samfunn på som innebærer at den produktive delen av befolkningen skal betale en betydelig andel av sin inntekt til staten, og så skal ta staten til gjengjeld gi alle som oppholder seg lovlig (på en mer eller mindre permanent basis) i landet en rekke tjenester gratis eller sterkt subsidiert: infrastruktur, helsetilbud, skoletilbud, pensjoner, trygder, kultur, u-hjelp, klimatiltak, mm. 

Et samfunn organisert etter denne modellen vil bli rammet av stadig flere reguleringer av praktisk talt all aktivitet, og dette innebærer ikke bare begrensninger på all næringsvirksomhet, men også på slike arenaer som forskning, kultur, idrett, kirkesamfunn, og til og med på borgernes mulighet til å flytte ut av landet (ja, uttrykket «utflyttingsskatt» finnes). Naturligvis finnes det da også begrensninger på utlendingers muligheter til å bosette seg i landet. En velferdsstat ikke kan ha fri innvandring; i og med at alle som er i landet (på permanent basis) har rett til å bli forsørget av det offentlige (hvis de får overbevist myndighetene om at de ikke kan klare å forsørge seg selv), noe som kommer i tillegg til at de kan benytte seg av alle de tjenestene som det offentlige apparatet allerede tilbyr. Derfor kan man ikke bare slippe inn alle som ønsker å komme hit; dette ville blitt en altfor stor belastning på skattebetalerne, og derfor er innvandringen utsatt for omfattende restriksjoner. 

(I Norge var det faktisk en innvandringsstopp fra 1975. Wikipedia: «I  Norge  ble det 1. februar 1975 innført en  innvandringsstopp  som et tiltak mot den økende arbeidsinnvandringen til landet. Innvandringsstoppen innebar en generell stopp i adgangen for fremmede statsborgere til å oppnå arbeidstillatelse for  arbeidsinnvandrere  ». En av årsakene til dette var at norske fagforeninger fryktet konkurranse fra utenlandske arbeidere. Innvandringsstoppen varte til 1991.) 

I en velferdsstat vil utvikling også bli slik at den produktive andelen av befolkningen blir stadig mindre, og at flere og flere lever på inntekter fra helt uproduktive jobber. (De aller fleste av de som utfører disse uproduktive jobbene er ansatt i det offentlige; disse jobbene finansieres ikke ved at de som utfører dem produserer en vare/tjeneste som kunder kjøper, de finansieres ved skatteinntekter.) Det vil også være slik at en økende andel av befolkningen blir forsørget av det offentlig uten at de jobber i det hele tatt; disse går på ulike typer trygd eller pensjon. (SSB: «I 1950 var det mer enn syv i yrkesaktiv alder per pensjonist, mens vi i 2050 kan forvente oss om lag to yrkesaktive per pensjonist».)

Vårt poeng i dag er egentlig ikke hvor skadelige disse reguleringene, og de konsekvensene som følger av dem, er, vi skal fokusere på ett eksempel som illustrerer hvordan tilhengerne av denne type reguleringer reagerer når det blir klinkende klart også for dem at de reguleringene de er tilhengere av medfører sterkt negative konsekvenser. Som regel er det ikke tydelig med en gang at reguleringene har negative konsekvenser, men i noen tilfeller er det ingen mulighet for tvil.  

Forleden brakte Nettavisen en artikkel om en av konsekvensene av dagens innvandringspolitikk. Artikkelen tar for seg en gruppe innvandrere (flyktninger) fra Etiopia, personer som fikk oppholdstillatelse i Norge for omkring 20 år siden; landet var i konflikt/krig og mange flyktninger fikk oppholdstillatelse i Norge.  

Alle de personene som Nettavisen omtaler ser ut til å være godt integrert i Norge, de har jobb, de fleste har familie, de fungerer godt i sine nærmiljøer. Problemet er at da de kom til Norge fikk de kun midlertidig oppholdstillatelse. 

Regjeringen har vurdert forholdene i Etiopia slik at behovet for opphold i Norge ikke lenger er til stede, og disse personene skal da i samsvar med gjeldende regelverk sendes hjem. Ja, regelverket sier at disse personene, etter at de har vært i Norge og fungert godt i et par tiår, skal sendes tilbake til Etiopia. 

Disse personene – og artikkelen hevder at det er minst 21 personer – er nå hentet fra sine boliger og plassert i en leir på den tidligere militærleieren Trandum. Nettavisens artikkel bruker uttrykk som «brutale pågripelser» og «hjerterått», og vi siterer fra artikkelen: 

  • Byråkrater under Senterparti-statsråden [justisminister Emilie Enger Mehl] tar seg inn i huset til snekkeren og grisebonden Nagga Hailemichael på Røros og truer med å kaste ham ut fra landet.
  • Alenefaren Ezana Abebe har bodd i Norge i 22 år og er far til en datter på åtte år. Nå sitter han under fengselslignende forhold på Trandum og datteren har bare fått besøke ham to ganger.
  • Bussjåfør og far til tre små barn, Daniel Solomon Beru, ble arrestert og plassert på Trandum for tre uker siden: – De hentet meg som en kriminell, sier han til Klassekampen.
  • Samuel Zigale er kaptein for Frelsesarmeens gatefotball i Ålesund og har bodd i Norge i mer enn 15 år.

Det er altså den sittende regjeringen, som består av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som iverksetter denne politikken, en politikk som altså er i fullt i samsvar med gjeldende regelverk, det vil si med gjeldende lov og rett. Denne politikken er demokratisk vedtatt av et stort politisk flertall. 

Men akkurat denne forestående utsendelsen har ført til protester i flere partier. Nettavisen: «Kristelig Folkeparti, SV, Venstre og Rødt støtter demonstrasjoner mot interneringer og utkastelser, og Rødt fremmer forslag om å stoppe utsendelser.»

Det som skjer er som vi antydet over at flere partier nå protesterer mot virkningene av den politikken de selv tidligere har vært, og sannsynligvis også fortsatt er, tilhengere av. 

Nå kan man si at enkelte partier ikke støtter akkurat disse reguleringene, men vi vil jo tro at også politikere i de store partiene som hovedregel er i stand til å forstå at alle reguleringer og all politikk som iverksettes er et resultat av kompromisser mellom de partier og politikere som er involvert i beslutningsprosessene. Så det er helt klart at man kan si at disse politikerne protesterer mot konsekvensene av en politikk de selv har vært – og er – ivrige tilhengere av. 

Altså: alle partiene som er representert på Stortinget støtter den politikken som nå fører til disse grusomme konsekvensene for de velfungerende og fredelige og dyktige menneskene det er snakk om. 

De partiene som er imot disse utkastelsen eller hjemsendelsen møter altså seg selv i døren. De ser de sterke negative konsekvensene av en politikk de selv har vært og er tilhengere av – og det de nå egentlig gjør er å ta avstand fra den politikken de selv er for. 

Disse politikerne har da åpenbart sittet på sine kontorer og vedtatt mengdevis av reguleringer uten å tenke på hva de betyr i praksis. Når de nå får se hva disse reguleringene medfører reagerer de med skrekk og vantro. Hva skal man si om slike mennesker? Her forsøker vi alltid holde oss til parlamentarisk språkbruk, og vi går derfor ikke lenger enn å si at det disse politikerne gjør er sterkt kritikkverdig, og at de ikke fortjener respekt.    

Hvordan kan man da unngå denne type problemer? Denne type problemer kan kun unngås hvis man har et system med fri innvandring, men fri innvandring er ikke forenlig en velferdsstat. 

Valget står altså mellom velferdsstat og individuell frihet; disse to systemene er ikke forenlige.  

I valget mellom de to velger vi selvsagt frihet. Frihet innebærer at statens oppgave kun er å beskytte borgernes frihet, og ikke på noe vis regulere næringslivet, og heller ikke legge begrensninger på individers mulighet til å flytte hvor de vil. Dette innebærer at den som flytter til et land selv må skaffe seg bolig og jobb på det stedet hvor han ankommer. Dette er altså helt annerledes enn dagens ordning, en ordning som altså innebærer at det offentlige direkte eller indirekte skal ordne i hvert fall bolig, men også gjerne arbeid, til vedkommende. Hvis vedkommende ikke får jobb blir han satt på en eller annen form for trygd;  han blir altså plassert i en svært passiviserende tilværelse. 

Har man et fritt system skal staten skal ikke legge noen begrensninger på folk som vil flytte fra landet, og heller ikke på personer som vil flytte til landet. Vi gjentar dette viktig poeng: i et fritt  system er det ingen statlige støtteordninger til noen typer innvandrere eller flyktninger (og heller ikke til noen andre), dog kan  private selvsagt med egne penger finansiere de støtteordninger overfor innvandrere og flyktninger (og andre) i den grad de ønsker.

Det som skjer overfor de personer Nettavisen omtaler er grovt urettferdig og umenneskelig, og vi slutter oss også til de formuleringene som Nettavisens brukte og som er sitert ovenfor. Men det er slik velferdsstaten er, og det er tragisk at det ikke er noen i mainstream som forstår denne sammenhengen.  

Vi ønsker velstående samfunn hvor mennesker omgås i frivillighet, vi er for samfunn som er preget av fred, harmoni og velstand, men den eneste måte å organisere samfunn på slik at disse målene oppnås, er full individuell frihet. Et system med full individuell frihet kalles laissz-faire kapitalisme. 

Men det er altså ikke et slikt system vi har i dag. Vi har et system med svært omfattende styring og kontroll på alle områder, og dette fører til de sterke negative konsekvensene Nettavisens artikkel omtaler. Alle de store partiene er tilhengere av den politikken som har disse negative konsekvensene. De fire småpartiene nevnt ovenfor vil ha unntak fra regelverket i akkurat denne konkrete saken, mens vi derimot vil ha en endring av hele lov- og regelverket slik at denne type grusomme situasjoner ikke vil oppstå i fremtiden. .

.

.

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/hvor-er-medmenneskeligheten-justisminister-emilie-enger-mehl/o/5-95-1712783

Utflyttingsskatt: 

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/MoMqq5/regjeringen-vil-endre-reglene-for-utflyttingsskatt?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no

Innvandringsstopp: 

https://no.wikipedia.org/wiki/Innvandringsstoppen_av_1975

SSB:

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/flere-pensjonister-maa-forsorges-av-stadig-faerre-yrkesaktive


Amundsen: en forfulgt uskyldighet?

Det kan se ut som om saken vi kommenterer i dag har et noe mindre format enn de sakene vi vanligvis kommenterer her på Gullstandard, men allikevel: Denne saken handler om en tidligere justisminster som nå er stortingsrepresentant, en person som nå er – dvs. var (han måtte trekke seg) – formann i Stortingets justiskomité. Men det stopper ikke her: det er også mulig at han vil bli straffeforfulgt. I tillegg til dette kan han bli ekskludert fra sitt parti, som selvfølgelig er FrP. 

Utgangspunktet er noe Per-Willy Amundsen en sen lørdagskveld skrev på Facebook, og dette var visstnok så ille at det førte til de konsekvensene vi nevnte ovenfor. Hva var det han skrev? 

Innledningsvis svarte han på en kommentar om krigen mellom Hamas og Israel, en kommentar som lød som følger: «Med Israel for folkemord. Psykopater». Den første delen er et spill på navnet til organisasjonen Med Israel for fred, og i den siste delen beskriver skribenten de som støtter Israels side i krigen mellom Israel og Hamas som psykopater. 

Til dette svarte Amundsen følgende. «Med Norge og Israel mot arabere som dreper mennesker, slik dere har for vane å gjøre. Så dra et annet sted med din moral. Det er som regel dere som dreper oss. Og Islam har en hel gjeng med psykopater som dreper.» 

Flere kommentatorer har etter dette beskyldt Amundsen for å være rasist, mens andre har forsvart ham og sagt at han kun har sagt sannheten, en upopulær sådan. Dette er altså spørsmålet: er det Amundsen skrev rasistisk, eller er han en forfulgt uskyldighet som som bare har gitt uttrykk for en upopulær sannhet? 

Vi skal kommentere Amundsens formuleringer om litt, men først vil vi si hva vi ville svart på den opprinnelige kommentaren. 

Vi ville ha svart omtrent som følger: «Denne fasen i krigen startet 7. oktober 2023. Da angrep Hamas stort sett tilfeldige sivile israelere og drepte mer enn 1200 mennesker på grusomme måter. Det demokratisk valgte Hamas har styrt Gaza som et islamistisk diktatur i innpå 20 år, og Hamas har gjentatte ganger angrepet Israel fra Gaza, både ved å fyre av raketter og ved å sende selvmordsbombere inn i Israel. At Israel da svarer på dette for å eliminere trusselen fra og angrepene fra Hamas er bare som man kunne forvente. På vegne av befolkningen i Gaza har Hamas mottatt enorme beløp fra en rekke giverland, og i stor grad har Hamas brukt disse pengene til å gjøre Gaza om til en militærbase med mer enn to millioner arabere som menneskelige skjold. Krigen slutter den dagen Hamas anerkjenner Israels rett til å eksistere, og på en troverdig måte lover å aldri angripe Israel igjen. Hvis dette ikke skjer har Israel all rett til å forsette krigen inntil Hamas er uskadeliggjort, det vil si eliminert. Krigen er grusom, mange sivile blir drept, men ansvaret for disse dødsfallene og for de lidelser sivilbefolkningen utsettes for ligger helt og fullt på Hamas. Israel legger kolossale begrensninger på egen krigsinnsats for å unngå å ramme sivile. For øvrig er det betydelig demonstrasjoner blant befolkningen på Gaza mot Hamas – en ikke ubetydelig del av befolkningen på Gaza ønsker å fjerne Hamas´ regime.» 

I en annen kommentar på Facebook skrev Amundsen også følgende, en kommentar som ytterligere styrker det bilde av Amundsen man får ut i fra kommentaren vi siterte over: «Islamister som ytrer seg her kan reise til helvete. Jeg vil gjøre alt jeg kan for å sende dere hjem til deres hjemland.. Dersom du ytrer deg med antisemittiske holdninger her frem til 2025 kan vi rydde opp. La oss telle dere opp … Og sende dere ut».      

I etterkant har Amundsen innrømmet at han var beruset når han skrev disse kommentarene.

I de følgende oppsummerer vi vårt syn på denne diskusjonen. 

For det første: En person som ytrer seg om kontroversielle temaer i offentlighet når han er beruset utviser en så dårlig dømmekraft at han ikke er anvendelig i noen ansvarsfull stilling. 

For det annet: Å si at «arabere har for vane å drepe mennesker», er bare fullstendig idiotisk. Ikke bare er det helt feil, men det er også grovt urettferdig – sannheten er den stikk motsatte: arabere flest dreper ikke mennesker.  

En annen feil Amundsen gjør her er at han setter likhetstegn mellom det å være araber og det å være muslim. Dette er altså feil. Det finnes arabere som ikke er muslimer, og det finnes muslimer som ikke er arabere. Å være araber er noe man er født til, men å være muslim er å ha valgt å akseptere en religiøs og politisk ideologi. (Ja, det er sant at de fleste arabere er muslimer, og også at det finnes konformitetspress i ethvert miljø, og at dette presset er uvanlig stort i kulturer hvor islam står sterkt, men allikevel er det et viktig å skille mellom noe man er født til og en ideologi man har valgt å akseptere.) 

Det er også svært viktig poeng at ikke alle som kaller seg muslimer er like dedikerte i sin oppslutning om alle elementer i islam. Det er grovt urettferdig å skjære alle muslimer over én kam. 

For det tredje: er Amundsens uttaler uttalelser rasistiske? 

Når Amundsen tillegger arabere visse meninger og holdinger og verdier som de skal ha fordi de er arabere, så er dette rasistisk. (Dette poenget kunne Amundsen er unngått hvis han hadde skilt mellom det å være muslim og det å være araber, men det gjorde han ikke i den formuleringen han brukte.) 

Så Ja, vi kan ikke si annet enn at uttalelsen var rasistisk. 

For det fjerde: er uttalelsene straffbare? Det er ikke umulig at denne saken vil havne for retten, og da vil det bli avgjort hvorvidt uttalelsene er straffbare eller ikke. Vi er ikke i stand til å se i forkant av en behandling i rettsapparatet hvorvidt denne ytringen er i strid med gjeldende lovverk eller ikke; lovverket er svært uklart og gir rettsapparatet store muligheter til å tilpasse en reaksjon alt etter hvem som har kommet med ytringen. Ofte er det slik at de som ytrer seg kritisk om innvandrere og islam blir møtt med relativt harde straffereaksjoner, mens ytringer som er kritiske overfor ikke-muslimer som regel blir ikke bli straffeforfulgt. Det er svært kritikkverdig at lovverket er slik, men det er slik det blir i et demokrati: lovverket gir uttrykk for de holdninger som i det store og hele dominerer i befolkningen. 

Vårt syn er dog at slike uttalelser burde være lovlige. De er rasistiske, de er idiotiske, men de burde være beskyttet av ytringsfriheten. Ja, vårt syn er at retten til ytringsfrihet innebærer at slike uttalelser ikke skal møtes med reaksjoner fra rettsapparatet. 

Etter at Amundsen ble edru og fikk se reaksjonene på formuleringene han brukte, kom han med en kommentar (til NTB søndag 10/3) som er gjengitt slik: 

«– Jeg har skrevet ting på Facebook i beruset tilstand, med en språkbruk som stortingsrepresentanter bør avstå fra. Det gjenspeiler ikke meg som person, skrev Amundsen i en melding til NTB søndag.» 

Det er bra at han sier at språkbruken ikke passer for en stortingsrepresentant. Han sier også at formuleringene ikke gjenspeiler ham som person, men i det siste tar han nok feil. Et kjent ordtak sier at «Fra barn og fulle folk får man høre sannheten». Dette ordtaket er nok ikke helt dekkende, men det som er sant i ordtaket er at barn og fulle folk sjelden klarer å skjule hva de egentlig mener, og derfor: barn og fulle folk bekrefter eller avslører som regel de meningene og holdningene de egentlig har. Så når Amundsen sier at det han skrev ikke gjenspeiler ham som person, så er dette det stikk motsatte av sannheten. Det han sa viser hvem han virkelig er. 

Så Nei, Amundsen er ikke en forfulgt uskyldighet, Amundsen er en uansvarlig person med primitive meninger. Det er en riktig beslutning Amundsen har tatt når han nå går av som leder i justiskomiteen, og med hensyn til hans plass på Stortinget så er det slik at man ikke kan trekke seg fra den. Lovverket burde også vært slik at det han sa ikke var straffbart. Primitivt og idiotisk? Ja, Straffbart? Nei, det burde ikke være straffbart.   

.

.

.

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/politiet-oppretter-straffesak-mot-per-willy-amundsen-1.16801158

https://www.document.no/2024/03/12/politiet-vil-etterforske-om-amundsens-innlegg-er-straffbare/


«Anarchy in the UK»

Statens eneste legitime oppgave er å beskytte borgernes frihet, og de statlige organer som utfører denne jobben er politiet og rettsapparatet (det militære forsvaret skal beskytte landet mot angrep fra fremmede makter, dette for å utføre samme oppgave, men vi lar dette poenget ligge i denne artikkelen). Frihet inkluderer slike ting som retten til å disponere egen eiendom, ytringsfrihet, bevegelsesfrihet, næringsfrihet, muligheten til å frivillig omgås andre mennesker uten at tvang på noe vis er involvert. Politiet skal stanse alle krenkelser av disse frihetene før de er gjennomført hvis dette er mulig, etterforske krenkelser/forbrytelser som er utført, arrestere mistenkte kriminelle, hindre bråk og uro ved å sørge for at aktører som initierer frihetsfiendtlige handlinger skal stanses (dette siste gjelder gjerne visse typer demonstrasjoner). Rettsapparatet skal dømme mistenkte gjerningsmenn dersom de blir funnet skyldige i samsvar med gjeldende lov og rett.  

Det er to måter dette politiet/rettsapparatet kan svikte denne oppgaven på; dels kan det la vær å beskytte borgernes frihet, eller det kan aktivt selv krenke borgernes frihet. Årsakene til dette kan være inkompetanse eller feighet, eller det kan ligge en ideologisk motivasjonen bak.  

Enkelte kommentator har i de siste årene hevdet at Storbritannia og spesielt London er blitt rammet av dette, dvs. at politiet i betydelig grad svikter den oppgaven det har. Politiet har latt være å etterforske visse typer forbrytelser, politiet har krenket friheten til personer som burde ha fått politiets beskyttelse, og politiet har aktivt beskyttet visse typer kriminalitet.

Det finnes dessverre svært mange eksempler man kan bruke for å bekrefte dette, og her er et lite utvalg fra pressen den siste tiden. 

Enkelte ganger har politiet forsøkt å stanse demonstrasjoner som har bestått i krenkelser av de frihetene vi nevnte ovenfor, men politiet har vært overmannet og har bokstavelig talt rømt: 

«Shocking footage shows London police officers fleeing a park chased by an angry mob throwing bottles …»  (newsflare, link nedenfor). 

Dette har skjedd flere ganger, og noen ganger kan årsaken være at politiet har hatt for lite ressurser, men når dette har skjedd gjentatte ganger, noe det har gjort, så er dette helt uakseptabelt og viser en ettergivenhet overfor voldelige demonstranter. Dette er opplagt en klar oppmuntring til voldelige grupperinger om at de kan fortsette uten å møte sterk motstand fra myndighetene. 

I det siste året har vi også sett regelrette plyndringstokt på det som er verdens aller fremste shopping-gate, og politiet har ikke vært i stand til å gjøre noe som helst: «… a TikTok craze led to five hours of chaos on London’s busiest shopping street. Witnesses describe ‘chaotic’ scenes with teenagers running amok in Oxford Street» (newsflare). 

Kanskje noe av det verste som har skjedd i Storbritannia er at i flere byer (den byen som har fått mest oppmerksomhet for dette er Rochdale) har grupper muslimske menn tvunget unge britiske jenter fra arbeiderklassen til å gå igjennom noe som ikke kan beskrives på annen måte enn som en lang periode med serievoldtekter – noe som har skjedd mens politiet og sosialtjenesten har vært klar over det uten at de har gjort noe med det. Det er flere hundre britiske jenter som er blitt utsatt for dette.  

«Police left children ‘at mercy’ of paedophile grooming gangs in Rochdale for years, report says. Girls were “left at the mercy” of paedophile grooming gangs for years in Rochdale because of failings by senior police and council bosses, a report has said. The damning 173-page review covers 2004 to 2013 and sets out multiple failed investigations by Greater Manchester Police (GMP) and apparent local authority indifference to the plight of hundreds of youngsters, mainly white girls from poor backgrounds, all identified as potential victims of abuse in Rochdale by Asian men» (itv).

Årsaken til at politiet og sosialtjenesten ikke reagerte overfor disse svært grove forbrytelsene var at de fryktet å bli beskyldt for å være rasister siden gjerningsmennene var muslimer. 

Britiske myndigheter har også latt islamistiske terroristgrupper bygge opp et nettverk i Storbritannia. «Politiet sier at selvmordsbomberen i Manchester var en del av et nettverk. Det er en rekke store islamistmiljøer i flere engelske byer» (adressa). Politiet har helt åpenbart vært klar over at slike nettverk har eksistert, men har ikke gjort noe med det; kanskje fordi de ikke har våget å gripe inn siden de mistenkte var muslimer – å gripe inn overfor disse kan utløse beskyldninger om rasisme fra venstreorienterte krefter, eller kanskje fordi de håpet på at dersom de lot disse terroristene være i fred så ville de ikke angripe mål i Storbritannia (vi har sett spekulasjoner som kan tyde på at dette er årsaken).  

Det siste året har vi sett en rekke rapporter om at folk fra miljøbevegelsen har stoppet alminnelig biltrafikk, dette for å rette oppmerksomheten mot det de påstår er en katastrofal global oppvarming i hovedsak forårsaket av vanlige folks bruk av bil, bensindrevne sådanne. Demonstranter har lagt seg i veibanen for å stoppe trafikken. Det finnes flere grupper som står bak slike demonstrasjoner, en av dem kaller seg «Just Stop Oil», en annen «Insulate Britain» (den sistnevnte gruppen har rettet sitt fokus mot det faktum at en rekke bygninger i Storbritannia er dårlig isolert og derfor krever mer energi til oppvarming. Man kan altså redusere energibruken ved å isolere bygningene bedre.)  

«Insulate Britain activists have staged three morning roadblocks in central London, leading to dozens of arrests and confrontations with drivers stuck in heavy traffic at the height of rush-hour. The climate activist group said 54 supporters had blocked Hanger Lane in north London, the Blackwall tunnel in south-east London, and Wandsworth Bridge in south-west London, as they began a fourth week of their campaign for government action on home insulation» (The Guardian). 

Men disse demonstrantene forstyrrer ikke bare trafikken, de tar seg også inn i museer for å tilgrise (f.eks. ved å kaste suppe på) kunstverker, eller de avbryter teaterforestillinger: «Eco zealots … shut down performance of Les Misérables. The eco-killjoys who shut down Les Mis during its most iconic song last night can be unmasked by MailOnline today, and include a student working for  Just Stop Oil  as a gap year job and several other repeat offenders. A young café worker from an affluent market town, a graduate who threw paint all over the Scottish Parliament and a new recruit also stormed the West End stage last night. There was outrage in the audience who had paid up to £175 for a seat and travelled from across the UK and abroad to be at the Sondheim Theatre in Shaftesbury Avenue». (daily mail). 

Alle har selvfølgelig rett til å demonstrere på en fredelig måte for å gi uttrykk for sine synspunkter på aktuelle saker, men i det siste har det forekommet at personer som har gitt uttrykk for visse type standpunkter er blitt vist bort av politiet – i noen tilfeller er også de ledende personen i slike demonstrasjoner blitt arrestert, dette fordi demonstrantene har gitt uttrykk for standpunkter som av politiet er blitt betraktet som uakseptable.

«London Metro Police Threaten People Displaying British Flag With Arrest for “Racism”. In a scene reminiscent of the BLM riot events in the United States, white British residents of London are being admonished and in some cases threatened for displaying British and UK national flags during pro-Palestinian protests. London metro police warn people carrying these flags that they might be construed as “racist” and that this will be treated as grounds for arrest» (gulf-insider). 

Politiet har altså den oppfatning at det å vifte med et britisk flagg er rasistisk. 

I en rekke tilfeller har også politiet hjulpet disse demonstrantene, både ved å la være å få dem fjernet eller uskadeliggjort, eller ved å fjerne motdemonstranter, demonstranter som har protestert mot de frihetsfiendtlige meningene som demonstrantene står for. 

De siste månedene har det også vært omfattende demonstrasjoner i Londons gater til støtte for Hamas. Dette har blant annet ført til at jøder ikke føler seg trygge. En avis oppsummerer denne situasjonen slik: «Pro-Palestine protesters are turning London into a ‘no-go zone for Jews’». Avisens kilde for denne påstanden er Storbritannias «counter-extremism tsar», som også kritiserer myndighetene for at de har latt «extremists go ‘unchallenged for too long’» (dailymail). 

De eksemplene er nevnt over – plyndringstokter, «gooming» av unge jenter, blokkering av trafikk, oppbygging av terroristnettverk, hærverk mot kulturelle uttrykk (museer, malerier, teaterforestillinger) –  er alle eksempler på lovløshet, det vil si omfattende kriminalitet; dette er handlinger som politiet i altfor stor grad ser gjennom fingrene med, og noen tilfelle direkte støtter. Hadde politiet gjort det de skulle gjøre ville alle disse kriminelle  handlingene blitt stanset i fødselen før de fikk anledning til å ødelegge så mye for så mange mennesker. 

Her har vi altså en rekke forskjellige grupper som alle forsøker med trusler, tvang og vold å tvinge gjennom sin justis (for å kalle det det) overfor en befolkning som i stor grad dessverre er forsvarsløs – det apparat som skulle ha forsvart dem, politiet, gjør alt for lite for å ta seg av disse forbryterne, og iblant hjelper altså politiet forbryterne.  

Disse ulike gruppene har forskjellige synspunkter på hva som er viktig og hva de velger å aksjonere mot; noen mener at alle som bidrar til det de påstår er menneskeskapt global oppvarming må stanses, noen mener at eiendomsretten ikke gjelder og at det derfor er fritt frem å plyndre i hvertfall velstående aktører, noen mener at Israel ikke har rett til å eksistere og at området hvor Israel ligger bør underlegges et sharia-regime, noen mener at islam står for den rette lære og at menn derfor har rett til å ha sex med jenter fra de er ni år gamle, og at disse jentene egentlig ikke har noe noen rett til å motsette seg det disse mennene ønsker. 

Det er slik anarki ser ut. Under et anarki er det forskjellige grupper som vil ty til vold og tvang for å tvinge gjennom sitt syn uavhengig av hva folk flest mener og uavhengig av hva lovverket sier – under anarki finnes det ikke noe felles lovverk som gjelder for hele befolkningen eller hele landet. (Hvis lovverket kun i liten grad blir håndhevet kan man si at det ikke eksisterer.) Anarki kan komme i et land som har vært sivilisert og velstående dersom det apparat som skal håndheve lovverket blir så svakt at de ikke kan hindre disse gruppene i å trakassere og terrorisere vanlige folk når de mener at de som blir trakassert og terrorisert fortjener å bli behandlet på denne måten.  

Tittelen på dagens kommentar har vi hentet fra fra låten «Anarchy in the UK» med Sex Pistols, og vi siterer noen linjer fra teksten: 

…I am an anarchist
Don’t know what I want
But I know how to get it
I wanna destroy the passerby

‘Cause I
Wanna be
No dogsbody

Anarchy for the U.K.
It’s coming sometime and maybe
I give a wrong time, stop a traffic line
Your future dream is a shopping scheme

Jeg-personen i denne teksten, som ser ned på folk flest fordi de har det han mener er primitive drømmer («shopping»), sier at han vil ikke ha en vanlig jobb, at han vil ødelegge for folk flest, og at han vil stoppe deres ferdsel fordi han altså forakter dem. Denne beskrivelsen passer på de som står bak alle de aksjonene vi har omtalt overfor. Jeg-personen sier at han ikke vet hva han vil, men et anarki vil gi fritt spillerom til personer og grupper som vet nøyaktig hva de vil. 

Jeg-personen sier også at anarkiet vil komme…. Vi skal ikke ta stilling til hvorvidt denne teksten er ment normativt, deskriptivt eller prediktivt, men hvis utviklingen fortsetter slik den har vært de siste par tiårene, vil anarkiet komme, og da vil ikke gå lang tid før velstanden etterhvert forsvinner, det vil føre til fattigdom og utrygghet og kaos og bandekriger, noe som vil ramme alle og spesielt de som holder hjulene i gang: folk flest. 

Men hvordan har det kommet så langt? Hvorfor har vi fått denne utviklingen? Man må alltid huske på at i store trekk er den politikken som blir ført i et land i samsvar med de verdier og holdninger som står sterkt i befolkningen. 

Grunnen til at dette skjer er altså at folk flest ikke støtter de verdiene som må ligge grunn for at vi skal få samfunn preget av fred, harmoni og velstand: individualisme, rasjonalitet, respekt for individer, respekt for arbeid og verdiskaping, respekt for eiendomsretten, respekt for frivillighet. Det er disse verdiene politiet og rettsapparatet burde håndheve. Disse verdiene står dessverre svakt i befolkningen som helhet, men de står enda svakere i den langtidsutdannede eliten, og det er denne eliten som sitter i alle maktposisjoner, inkludert i politiet og i rettsapparatet. Det er fordi disse verdiene står så svakt at Storbritannia beveger seg i retning av anarki. Noe tilsvarende kan man for øvrig si om alle land i Vesten i dag. Dessverre. 

.

.

.

https://www.newsflare.com/video/364628/shocking-footage-shows-london-police-officers-fleeing-a-park-chased-by-an-angry-mob-throwing-bottles-after-a-street-party-got-out-of-hand

https://www.newsflare.com/video/364628/shocking-footage-shows-london-police-officers-fleeing-a-park-chased-by-an-angry-mob-throwing-bottles-after-a-street-party-got-out-of-hand

https://www.gulf-insider.com/watch-london-metro-police-threaten-people-displaying-british-flag-with-arrest-for-racism/

https://www.itv.com/news/granada/2024-01-15/children-left-at-mercy-of-grooming-gangs-in-rochdale-report-says

https://www.adressa.no/nyheter/i/qRajAe/storbritannia-er-nervesenteret-for-jihadistiske-terrorister-i-hele-europa

https://www.theguardian.com/environment/2021/oct/04/drivers-clash-with-insulate-britain-activists-blocking-three-london-roads

https://www.dailymail.co.uk/news/article-12596421/Eco-zealots-shut-performance-Les-Mis-rables-just-stop-oil.html

https://www.dailymail.co.uk/news/article-13171151/Pro-Palestine-protesters-turning-London-no-zone-Jews-claims-Britains-counter-extremism-tsar-blasts-Government-letting-extremists-unchallenged-long.html