Strømprisen og det frie marked …..

De aller fleste, inkludert vi her på Gullstandard, har kommentert de ekstremt høye strømprisene vi har for tiden. Blant typiske kommentar finner man denne: «Frie markedskreftene herjer med vinterlandet» (skrevet av den tidligere Dagblad-skribenten Andreas Hompland i Dag og Tid 21. januar), og «Ja til politisk kontroll over krafta» (tekst på plakater båret under de store demonstrasjonen mot høye strømpriser mange steder i landet og vist på Dagsrevyen 20. januar). 

Det som sies er at strømmen er utenfor politisk kontroll og at det er frie markedskrefter som er årsaken til de høye strømprisene. Begge disse påstandene er feil. 

Vi siterer fra et par tidligere innlegg vi har skrevet her på Gullstandard: 

«Det norske strømmarkedet er koblet opp mot strømmarkedet i Europa. En rekke land i Europa har stengt ned mye av sin produksjonskapasitet når det gjelder strøm: Blant annet er om lag 90 kjernekraftverk i Europa blitt stengt ned de siste tiårene. Dette betyr at produksjonen av strøm i Europa er gått kraftig ned. Når vi nå har en kald vinter betyr det at etterspørselen etter strøm til oppvarming har gått opp – dette er et uttrykk for den økonomiske loven  … [som sier at] når etterspørselen går opp og tilbudet ned går prisen opp. Årsaken til de høye strømprisene er altså at produksjonskapasiteten er redusert. Hvorfor er den gått ned? Den er gått ned på grunn av av det grønne skiftet; politikere i en rekke land i Vest-Europa har ønsket å innføre en form for energiproduksjon som de tror er miljøvennlig. Som følge av denne   feiloppfatningen er en rekke kraftverk som drives av kull, gass, olje eller kjernekraft lagt ned, og nye kraftverk som drives av sol og vind er etablert. Produksjon av energi fra sol og vind forutsetter til manges overraskelse at solen skinner og at vinden blåser. Det er altså mangel på sol og vind de siste ukene som har resultert i at strømproduksjonen de siste ukene har vært for liten til å tilfredsstille etterspørselen i denne kalde vinteren. …»

«Men man har ikke et fritt marked når strømmen går på et nett som heter Statnett (man kan jo gjette hvem eieren av dette nettet er), når så og si alle kraftselskapene drives av kommuner (såkalte kraftkommuner), når staten i praksis har forbudt atomkraft og gir store subsidier til vindmølleparker, og hvor mesteparten av strømregningen består av avgifter til staten. Hadde det vært et fritt marked ville det ikke vært noen subsidier til egentlig ulønnsom kraftproduksjon, det ville ikke vært noe forbud mot atomkraft, det ville ikke vært noen avgifter. En stor del av det forbrukeren betaler for strømmen går altså til staten. Prisen har et tillegg på 25 % i merverdiavgift. I tillegg kommer elavgiften på 16,69 øre per kilowattime. Totalt beregner staten å ta inn mer enn 11 milliarder kroner på el-avgiften i 2021. Statens andel av en forbrukers strømregning ligger da på omkring 30 %.»

Det er altså opplagt slik at det er en enormt omfattende statlig kontroll av krafta, det er jo nettopp slik politisk kontroll vi dessverre har. «Politisk kontroll» betyr at det er personer med politisk makt,  altså personer som ikke har spesielt mye innsikt i energiproduksjon i politikken og i i byråkratiet som bestemmer det som skal skje etter ønske fra velgere, pressgrupper og lobbyister som vil gjerne ha en større post på statsbudsjettets utallige støtteordninger til seg og sitt. I et fritt marked derimot vil viktige beslutninger legges i hendene på fagfolk som kan det de holder på med. 

Det er heller ikke slik at det er frie markedskrefter som «herjer med vinterlandet»; hadde de frie markedskreftene fått råde ville det ikke vært noen statlige føringer på energiproduksjon, hverken forbud mot visse typer kraftproduksjon eller føringer og subsidier som støtter opp egentlig svært lite effektive former for kraftproduksjon. 

Det er altså en rekke offentlige føringer på produksjonen i tillegg til store avgifter på prisen til kunden. Men det er én ting som ikke er direkte underlagt statlige pålegg og det er den endelige prisen til kunden. Det er denne forbrukeren merker; det er den som gir utslag i de enorme strømregningene de fleste i dag får.

Hvis vi forutsetter at de som står bak de formuleringene vi siterte innledningsvis vet hva de snakker om så er det slik at de som står bak mener at dersom ikke absolutt  alle elementer i et marked er dirigert av staten, dersom det altså finnes så mye som ett eneste element som ikke er direkte underlagt politisk dirigering, så «har man ingen politisk kontroll» og «det er de frie markedskrefter som herjer».

De som står bak ønsker åpenbart mer politisk kontroll, og de vil temme de frie markedskreftene, noe som her må bety at staten også skal sette prisen på strømmen til forbruker. De vil med andre ord at staten skal dirigere alt som har med produksjon og forbruk av strøm å gjøre. Man kan si at det er i dag egentlig ønsker er full statlig kontroll av alle aspekter ved energiforsyningen til et samfunn. Det ser da ut til at det er de ønsker er full kommunisme. 

Men hva fører kommunismen til? Hva vil et fullstendig statlig dirigert marked – inkludert energimarkedet – føre til? Vi har jo dessverre sett en rekke eksempler på hva kommunismen i praksis fører til: fattigdom, nød, elendighet, undertrykkelse. Dette har vi skrevet om mange ganger tidligere så vi gjentar ikke dette her. 

Hvis staten skal dirigere alt som har med energiforsyningen å gjøre, alt fra hvem som skal få produsere energi, hvilke typer energi som skal produseres, og hva prisen til forbruker skal være, så vil det etter kort tid føre til at energiforsyningen bryter sammen. I en fri markedsøkonomi uten politisk kontroll vil tilbudet øke når prisen går opp; dette fordi høyere priser vil føre til større investeringer i bransjen. Ja, strømmarkedet og energiforsyning er spesielt fordi det krever store og dyre anlegg som det vil ta lang tid å etablere; men det som har skjedd i det siste er at man har gått motsatt vei. Som vi antydet over har en rekke land i Vest-Europa lagt ned eller er i ferd med å redusere effektiv energiproduksjon (kull, gass, olje, atomkraft)  og satset på ineffektiv energiproduksjon (sol og vind) etter politiske vedtak. Slik er det ikke et fritt marked. 

Det som må skje for å få prisen ned er at det grønne skiftet avvikles og at man legger politikken om til en kurs som har velstand som mål; dette da i motsetning til den asketiske livsførsel som det grønne skiftet forutsetter og innebærer. (Vi vil her føye til at det grønne skiftet har stor oppslutning i befolkningen, og egentlig er det jo også her slik at slik at et folk også på dette punktet får de politikere og den politikk det fortjener.) 

Vi avslutter med følgende punkt: Produksjonen av strøm er langt mindre enn den burde ha vært,  og da må også forbruket ned. En måte å få til dette på er å sette prisen opp. Dette blir dyrt for forbrukerne, noe som altså skyldes den reduserte produksjonen. Hvis forbrukerne skal få billig strøm er løsningen ikke priskontroll, ikke subsidier, ikke støtteordninger  – løsningen er å øke produksjonen. Løsningen er altså fjerne de statlige føringene og hindringene og forbudene som innebærer at effektiv energiproduksjon ved bruk av kull, olje, gass, og kjernekraft blir lagt ned eller redusert, og at alle statlige støtteordninger til solenergi og vindenergi avvikles. 

$$$$$$

Som kjent er det kommet en støtteordning rettet mot strømkundene. Men som med alle offentlige tiltak så er de ofte helt annerledes og som regel svært mye dårligere og mer kompliserte enn man forventet seg da ordningen kom. Her forsøker NRKs journalist Fredrik Solvang å forklare hvordan denne ordningen virker, og her må man virkelig følge med i svingene: 












.
.

.

Her er noen tidligere artikler vi har skrevet om strømsituasjonen, én av dem om strømsjokket i 2010 da prisen kom opp i hele 14 kr pr kWh! 

http://www.stemdlf.no/node/4642/

http://www.stemdlf.no/node/3518/

Inflasjonen

Ifølge offisielle tall er inflasjonen nå ca 5 % i Norge, mens i USA er den ca 7 % – det vil si det som oppgis som økning i konsumprisindeksen (CPI) er nå cirka 5 % – 7 %: «Annual inflation hit 7% in December, the highest increase since 1982, the Labor Department said Wednesday» (dailymail).

Dette er de høyeste tallene på cirka 40 år. De som er litt opp i åra husker antakeligvis 70-tallet hvor inflasjonen var oppimot 10 %, og hvor rentenivået en periode lå på cirka 15 %; det som har vært praktisk politikk i mange år er at sentralbanken setter rentenivået noe høyere enn prisstigningen. Men etter reformene som kom i forbindelse med høyrebølgen på 80-tallet har inflasjonen/prisstigningen siden da stort sett vært ganske lav. 

Inflasjon er egentlig definert som reduksjon i pengenes kjøpekraft, og et mye brukt men ikke spesielt godt mål på dette er konsumprisinndeksen. Den beste indikasjon på hvor stor inflasjonen egentlig er er gullprisen. Nedenfor er å finne et diagram som viser gullprisen siden ca 1900, og den viser at gullprisen i perioder stort sett var stabil frem til tidlig på 70-tallet, men at den deretter har variert sterkt. Det som er best for økonomien – og da hva som er best for produsenter, investorer og forbrukere – er at pengeverdien er stabil, det vil si at gullprisen er stabil. (Det en pengeutsteder bør gjøre er å sørge for at prisen på gull i de pengene han har utstedt er stabil, og dette gjør han ved å variere mengden lån han innvilger alt etter hva gullprisen er.) 

Diagrammet nederst viser hvordan det står til i dag, og det går tydelig frem at det ikke står så bra til. 

Vi frykter at vi går inn i en tid med sterk inflasjon, det vil si en kraftig reduksjon av pengenes kjøpekraft, og dette er svært skadelig for økonomien, og når vi sier «skadelig for økonomien» mener vi altså at det er skadelig for folk flest, og dette viser seg ved at folk får dårligere råd, lavere levestandard; det blir vanskeligere å finansiere det man trenger for å leve godt.

Men det vi skal rette en smule oppmerksomhet mot er at det er ting som tyder på at den reelle inflasjonen er langt høyere enn det som går frem av offentlige statistikker. Offentlige statistikker er alltid korrekte – man må være veldig oppmerksom på hva de virkelig sier.  

Vi tar et par ferske eksempler. På VGs forside søndag 16/1 står det at antall innlagte coronapasienter er 228. Da vil man kanskje tro at disse 228 innlagt på grunn av corona-relaterte sykdommer. Men hvis man går til FHIs side ser man at det står følgende: «Sykehusene rapporterer daglig om antall pasienter med påvist covid-19 på sykehus». De 228 er da ikke nødvendigvis innlagt fordi de er blitt syke av corona, de er innlagt og har corona. Det kan da være slik at mange av de som ser tallet som er oppgitt tror at de sier noe annet enn det vi egentlig sier. Et annet eksempel: En rekke ganger de siste årene har vi sett en påstand i avisene som går på at «dette året er det varmeste som noen gang er målt», noe avisene forteller for å gi inntrykk av at vi nå står foran en global oppvarming som mangler sidestykke. Det disse avisariklene sjelden sier i denne sammenhengen er at målingene av jordens gjennomsnittstemperatur bare pågått i cirka 150 år – og da kan man få et helt feil inntrykk av hva denne opplysningen egentlig innebærer. Klima er en stor ting og jordens gjennomsnittstemperatur må vurderes over en periode på mange tusen år for å gi mening; en statistikk som bare baserer seg på en periode på noe over 100 år, er egentlig meningsløs. Og hvis de som lager statistikkene vil gi inntrykk av at prisstigningen er mindre enn den egentlig er så kan de som lager statistikkene bare flytte basisåret noen år frem i tid, og da blir bildet noe mindre ille enn det ellers ville ha vært. 

Svært mange offentlige statistikker er av denne typen og man må være veldig oppmerksom på slike ting for å vurdere hva de egentlig sier. 

En nettside som hevder å fortelle om hvordan det egentlig står til mht. inflasjon kaller seg shadowstats (link nedenfor). Den hevder at måten man beregner CPI på i USA er endret slik at tallene virker lavere enn de ville ha gjort hvis man brukte samme metode som man gjorde omkring 1990 eller omkring 1980. 

«The CPI chart on the home page reflects our estimate of inflation for today as if it were calculated the same way it was in 1990. The CPI on the Alternate Data Series tab here reflects the CPI as if it were calculated using the methodologies in place in 1980. In general terms, methodological shifts in government reporting have depressed reported inflation, moving the concept of the CPI away from being a measure of the cost of living needed to maintain a constant standard of living.» 

Offisielle tall sier at CPI i USA i det siste har økt med cirka 7 %, Men shadowstats sier at CPI har økt med ca 11 % hvis man bruker de samme metodene som i 1990, og med hele 15 % hvis man bruker de samme metodene som i 1980.  

Vårt poeng her er ikke å si at tallene fra shadowstats er korrekte; vårt poeng er å henlede oppmerksomheten på at hvis man er veldig interessert i hva offisielle statistikker sier så bør man undersøke hva de egentlig sier og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for de beregningene som blir rapportert. Offisielle statistikker lages pr def av staten, og de som styrer staten kan iblant har ønsker om å fremstille resultatene av sin politikk slik at den fremstår bedre enn en objektiv framstilling ville ha sørget for. Vårt syn er at de som lager statistikkene sjelden eller aldri sier noe som ikke er sant, men at de kan justere forutsetningene slik at bildet blir et annerledes enn det ellers ville ha vært. 

I de siste årene har myndighetene i alle vestlige land brukt kolossale beløp på slike ting som corona-vaksiner, og også de enormt skadelige effektene av corona-tiltakene – lockdown, arbeidsløshet, permisjoner, støtteordninger til de som ikke får lov til å jobbe, økt belastning på helsevesenet – har påført myndighetene enorme kostnader. For å finansiere dette har myndighetene på forskjellige måter tatt opp lån, og eventuelt bare trykt opp penger. Dette betyr at pengene blir mindre verdt, og dette viser seg for alle som bruker penger på den måten at alt man kjøper blir dyrere. 

Som nevnt offisielle tall for Norge sier at inflasjonen her nå er cirka 5 %. Vi frykter at den blir langt høyere i tiden fremover, og som vi også nevnte ovenfor: dette er veldig skadelig for folk flest. 

.

.

.

.

.

.

.

http://www.shadowstats.com/alternate_data/inflation-charts

https://www.norges-bank.no/globalassets/upload/publikasjoner/penger_og_kreditt/2000-04/holter.pdf

https://www.dailymail.co.uk/news/article-10394417/Inflation-rises-prices-jump-7-year-highest-level-40-years.html

https://finance.yahoo.com/news/gold-cheaper-now-1980-075503888.html?guccounter=1&guce_referrer=aHR0cHM6Ly93d3cuZ29vZ2xlLmNvbS8&guce_referrer_sig=AQAAAN54TXlTLJqFdrZ2JgOkszGqH-_71OlveStrdxeLkVzpgNIxxyL_8hHwxU7D0bO7lXHvG78AMbWOj5jgmhXTV8VerKnWU8ZnbsSnMM4zpxttVqG8i03rYXZAZc7Qc0fmXjrLYeUvTpkPGzziZ8ARKvrmFog1mazXnoqN9yrcaW9y

Lysbakken klandrer markedsøkonomien – hvor er feilen?

SVs leder Audun Lysbakken uttalte ifølge Nettavisen for noen dager siden at «–  Markedskreftene skal ikke få herje med folk flere vintre». Det han med dette sier er at det er kreftenes frie spill, at det er det frie marked, at det er fravær av statlig styring og kontroll,  som er skyld i at strømprisen nå er langt langt høyere enn den vanligvis har vært i Norge. 

Det han foreslår på kort sikt er mer generøse støtteordninger fra staten, og på lang sikt mer statlig kontroll: «Bedre kompensasjon kan bare være første steg. Nå vil vi utfordre regjeringen om å ta kontroll over kraftmarkedet, så slike skyhøye priser ikke rammer folk i Norge igjen. Vi ønsker forhandlinger om energiloven og måten strømmen styres på.»

Markedspris

En av de mest kjente lovene i sosialøkonomien er loven om tilbud og etterspørsel. I all hovedsak sier den at prisen som dannes i et fritt marked er slik at den balanserer tilbud og etterspørsel, det vil si at dersom tilbudet går ned og etterspørselen går opp vil prisen gå opp (og vice versa: dersom tilbudet går opp og etterspørselen ned, går prisen ned). Denne sammenhengen er et uttrykk for markedskreftene; markedskreftene er et uttrykk for summen av alle individers frivillige tilbud og etterspørsel i et marked. 

Sammenhengen her har den meget gode implikasjon at når prisen går opp vil flere aktører gå inn i markedet for å produsere mer (de høye prisene sier at det er penger å tjene), og da vil flere av de som etterspør kunne få tilfredsstilt sine behov. Videre vil en høy pris kunne begrense etterspørselen, noe som kan være nødvendig i og med at tilbudet ikke er der. Ved fri prisdannelse vil det hverken være overproduksjon eller ventelister. Mye mer om dette er å finne i enhver god lærebok i sosialøkonomi. 

Markedskreftene forutsetter frivillighet; hvis for eksempel staten eksproprierer alle eiendommer i et område for 100 kr pr kvm., betyr det ikke at markedsprisen for disse eiendommene er 100 kr. pr kvm. Hvis staten forbyr enkelte produsenter eller tilbydere å komme inn i markedet vil også prisen bli høyere enn den ville ha vært hvis det hadde vært fri inngang i markedet for villige produsenter. Den prisen som de få gjenværende tilbyderne i markedet da kan ta er da heller ikke en markedspris, det er en pris som er høyere enn markedsprisen, og den er høyere fordi staten hindrer konkurranse fra andre tilbydere.  

Hvis vi illustrerer dette med et konkret eksempel: la oss si at staten gir firma ACME lov til å selge widgets, og ingen andre firmaer får lov til å selge produkter som kan konkurrere med widgets. Hvis firmaet da setter prisen til 100 kr pr widget og salget går bra, vil antakelig Lysbakken & co si at dette er en markedspris. Men dette er selvsagt ingen markedspris, dette er den prisen et monopol kan sette når staten forbyr all konkurranse. Hvis staten ikke hadde forbudt konkurranse ville andre firmaer kunne produsere varer som kunne konkurrere med widget, og la oss si at prisen under fri konkurranse ville ha vært 15 kr. Det er dette som ville ha vært markedsprisen. Lysbakken & co ser ikke forskjell på prisen som dannes under fri konkurranse og prisen som monpolister tar i et marked hvor staten beskytter dem mot konkurranse. Det er kun prisen som dannes under fri konkurranse som er markedspris. Det at staten gir monopol til noen aktører betyr at markedskreftene settes ut av spill.

Vi har tidligere her på Gullstandard skrevet om hvorfor strømprisen er så høy nå, og vi skal ikke gjenta mye av det som vi skrev den gangen. Det som er vårt fokus denne gangen er noe annet. Hvorfor tar Lysbakken så grundig feil når han legger skylden for den høye strømprisen på markedskreftene? 

Det norske strømmarkedet er koblet opp mot strømmarkedet i Europa. En rekke land i Europa har stengt ned mye av sin produksjonskapasitet når det gjelder strøm: Blant annet er om lag 90 kjernekraftverk i Europa blitt stengt ned de siste tiårene. Dette betyr at produksjonen av strøm i Europa er gått kraftig ned. Når vi nå har en kald vinter betyr det at etterspørselen etter strøm til oppvarming har gått opp – dette er et uttrykk for den økonomiske loven vi oppsummerte over: når etterspørselen går opp og tilbudet ned går prisen opp. 

Årsaken til de høye strømprisene er altså at produksjonskapasiteten er redusert. Hvorfor er den gått ned? Den er gått ned på grunn av av det grønne skiftet; politikere i en rekke land i Vest-Europa har ønsket å innføre en form for energiproduksjon som de tror er miljøvennlig. Som følge av denne  feiloppfatningen er en rekke kraftverk som drives av kull, gass, olje eller kjernekraft lagt ned, og nye kraftverk som drives av sol og vind er etablert. Produksjon av energi fra sol og vind forutsetter til manges overraskelse at solen skinner og at vinden blåser. Det er altså mangel på sol og vind de siste ukene som har resultert i at strømproduksjonen de siste ukene har vært for liten til å tilfredsstille etterspørselen i denne  kalde vinteren. 

Det er da de grønne skiftet som er årsaken til problemene – og det grønne skiftet er noe som politikerne har bestemt, ikke noe som er kommet i stand på grunn av av markedskreftene. Det er ikke slik at det har vært etterspørsel blant kundene etter grønn energi. Ja, det er riktig at folk flest er stemt for partiet som støtter det grønne skiftet, men allikevel:  statlig makt er ikke en del av et fritt marked, statlig makt  det er et ytre, tvangsmessig press på aktørene i et  marked som ville ha vært fritt dersom statlige regulering ikke hadde tvunget aktørene i markedet til å handle og investere på svært uproduktiv måter.  

I dette tilfellet betyr det grønne skiftet at staten reelt sett har forbudt (eller over tid vil avvikle) energiproduksjon av atom-,  olje- kull-. og gass-, og har pålagt aktører blant annet gjennom subsidier og gunstige konsesjonsordninger å opprette installasjoner som er ment å produsere tilstrekkelig energi fra sol og vind.  

Hvorfor

Det kan være flere grunner til at Lysbakken legger skylden for de opplagte implikasjonene av det grønne skiftet på det frie marked. Vi skal bare se på tre av dem. 

Lysbakken og hans mange meningsfeller ønsker en løsning på dagens problemer som innebærer mer generøse støtteordninger. Dette kan være et uttrykk for det gamle sosialistiske slagordet «yt etter evne, få etter behov», et slagord som i denne sammenhengen i praksis betyr at den enkelte skal jobbe, staten skal ta (mye av) lønna, og så skal den enkelte få tilbake via ulike former og støtteordninger det staten oppfatter som rimelig at vedkommende trenger. Det er jo velkjent at de på venstresiden vil ha stadig høyere skatter og stadig flere støtteordninger – og dette er et uttrykk for slagordet vi nevnte over. 

En annen mulig løsning er at Lysbakken & co vet at det er det grønne skiftet som er årsaken til problemene, men som de gode propagandistene de er legger de selvfølgelig skylden for sin egen fiasko på sine politiske motstandere: Når reguleringer skaper problemer – noe de alltid gjør – legger de skylden for problemene på det frie marked: det systemet som ikke har reguleringer. (Det er ingen reguleringer i et fritt marked; i et fritt marked gjelder  eiendomsretten  uinnskrenket.)

Men vi tror egentlig at hovedårsaken er en annen. La oss først her oppsummere hovedpoenget: Statlige reguleringer har sterkt begrenset tilbudet og prisen har da gått opp. Lysbakken & co sier at dette er et uttrykk for markedskreftene – Lysbakken & co ville ha ønsket at prisen hadde forblitt på sitt tidligere lave nivå selv om politiske tiltak de har gått inn for har ført til at produksjonen/tilbudet er kraftig redusert. 

Kan det være en forklaring at Lysbakken & co ikke forstår at det begrensede tilbudet nødvendigvis må føre til høyere priser? Kan det være slik at Lysbakken & co virkelig mener at de som politikere skal kunne begrense tilbudet, men at prisene skal fortsette å holde seg på et lavt nivå, det prisnivå man hadde når tilbudet var stort, dvs. det tilbudet som fantes før produksjonskapasiteten ble sterkt begrenset som følge av politiske vedtak?

Dersom man spør Lysbakken  & co om prisen vil gå opp dersom tilbudet går ned, vil de selvfølgelig svare at det forstår de. Men dette betyr ikke at de forstå denne sammenhengen til bunns. Dette betyr ikke at de grundig har integrert en riktig forståelse sammen med det de ellers vet om økonomiske årsakssammenhenger og om hvordan et samfunn fungerer. .  

Vi ser jo stadig eksempler på politikk som baserer seg på at de på venstresiden ikke forstår denne sammenhengen. De vil for eksempel ha høyere skatt for de rike – noe som vil føre til at de rike jobber mindre; belønningen de får for å jobbe blir lavere. Dette er en implikasjon av prinsippet om at dersom prisen går ned vil også tilbudet gå ned. Mange på venstresiden vil ha flere støtteordninger og flere offentlige gratis tilbud. Dette fører til at flere kan klare seg uten å jobbe. Ordningen vil derfor føre flere over fra arbeidslivet til en tilværelse basert på trygd. Mange på venstresiden går inn for slike ting som husleieregulering, noe som kan føre til at boliger blir dårligere vedlikeholdt og at færre boliger blir bygget. 

Det er jo også flere på venstresiden som vil ha makspris på kostnader ved å bruke barnehaver – her har politikerne på den ene siden satt store krav på det som må til for å drive en barnehave (slike ting som areal ute og inne, krav til oppholdsrom og toaletter, krav til utdannelse for de som jobber der); kravene koster penger å gjennomføre, og som de som driver barnehagene må ta igjen dette fra sine brukere. Slike krav gjør at Barnehave satsene blir høye. Noen vil da at staten skal gripe inn og sette en makspris som gjør at barnehaven ikke vil lønne seg dersom inntektene kun kommer fra brukerbetaling, og da må det komme statlige tilskudd.

Vårt syn er at hovedgrunnen til at Lysbakken og Co legger skylden på markedskreftene er at de ikke i tilstrekkelig grad innser at redusert tilbud nødvendigvis må føre til høyere priser. 

Lysbakken & co forstår derfor ikke grundig nok implikasjonene av den viktigste loven i sosialøkonomien: loven om tilbud og etterspørsel. 

Men mange vil nok si at denne loven er så opplagt at enhver må forstå den, til og med folk som Lysbakken & co, og at den forklaringen vi gir må være feil. Vi vil allikevel fastholde den forklaringen vi nettopp har gitt.   

100 år med fiaskoer 

La oss bare se på et eksempel som klart og tydelig illustrerer de venstreorientertes evne til ikke å forstå og vurdere opplagte fakta. Sosialismen fikk sitt første gjennomslag etter statskuppet i Russland i høsten 1917. Sosialistene har alltid lovet folk gull og grønne skoger, men i Russland, som skiftet navn til Sovjetunionen, ble det etter noen år med borgerkrig nød, undertrykkelse, død, ufrihet, fattigdom, terror. Mange sosialister fornektet dette i mange tiår før selv folkene i NKP måtte innrømme at Sovjetunionen var et terrorstyre. Men sosialister har fortsatt å hylle sosialister og sosialisters maktovertakelse i en rekke land de siste 100 årene: Sosialismen lover gull og grønne skoger, den fører i praksis alltid til fattigdom, nød, elendighet og undertrykkelse –  men allikevel støtte sosialister hver gang de neste sosialistene som vil overta makten i sitt land. Det siste eksempelet er Chavez og Venezuela, Jeg vil ikke her gjenta de mange eksemplene som finnes på elendigheten og undertrykkelsen i Venezuela etter at sosialistene komme til makten. Sosialistenes maktovertakelse i Venezuela ble for øvrig hyllet både av SV og Rødt her i landet – men når fattigdommen og elendigheten er åpenbar for alle, så åpenbart at selv ikke sosialister kan fornekte den,  sier de selvfølgelig at Venezuela er kapitalistisk. 

Vi kan også gjenta et av ferskeste eksempel på de venstreorienterte manglende virkelighetsforståelse: Inflasjon. De tror at inflasjon kommer av kapitalistenes grådighet: Inflasjon kommer av at kapitalister setter opp prisene,  noe de gjør for å tjene mer penger. De forstår ikke at dersom staten/sentralbanken bare trykker opp mere penger så fører det til at hver enkelt pengeenhet blir mindre verdt. Det er dette som er inflasjon. Inflasjonen i Venezuela ble enormt stor etter Chavez´og hans etterfølger Maduros politikk («inflation Rate in Venezuela decreased to 1197.50 percent in November from 1575.30 percent in October of 2021); sentralbanken i landet trykte opp enorme beløp for å dele ut penger til folket, og når pengene da ble mindre verdt legger de skylden  på … markedskreftene.  

Så det er opplagt at sosialister forstår svært lite av årsaken til det som foregår i en økonomi ; vi er fristet til å benytte det svenske uttrykket «obildbar» om dem. 

Vi vet at enkelte tror at sosialister ønsker den død og fordervelse som sosialismen alltid fører med seg, men vi tror ikke dette er en riktig forklaring; vårt syn er at sosialister virkelig tror at deres politikk vil føre til bedre og mer harmoniske samfunn. At 100 års erfaring viser det motsatte bare bekrefter, slik vi ser det, bare at disse menneskene ikke helt forstår implikasjonene av den politikken de er for. 

De venstreorienterte har vært for å stenge ned pålitelig og solid energiproduksjon for i stedet å satse på grønn energi. Det burde være enkelt å forstå at energi produsert av sol og vind i Europa på vinterstid ikke kommer til å fungere godt – men de venstreorienterte har ikke forstått dette. 

Årsaken

For å gjenta vårt hovedpoeng: Lysbakken & co tror virkelig at det er markedskreftene som har ført til høye strømpriser; de har trodd at selv om produksjonen av energi er blitt redusert så skulle prisen ha holdt seg på omtrent samme nivå som den var da produksjonen var større enn den er i dag. De forsøker ikke å lures oss, og de lyver ikke. De tror virkelig at statlig styring er svaret på alle problemer og at statlig styring ikke fører til problemer, de tror virkelig at det frie marked/kapitalismen er årsak til alle problemer, og finnes det et problem så er det kapitalismen/det frie marked som er årsaken. Dette tror de fortsatt selv etter at deres styringsmodell har resultert i 100 år med fiaskoer. Dette tror de til tross for at frie markeder alltid fører til økt velstand for flere og flere. Men enda mer fundamentalt om de venstreorienterte mangel på faktaforståelse: årsaken til deres manglende forståelse ligger i de grunnleggende verdiene som de baserer sine meninger på (men i denne omgang vil vi ikke gå dypere inn på akkurat dette poenget).

.

.

.

.

.

https://www.nettavisen.no/nyheter/markedskreftene-skal-ikke-fa-herje-med-folk-flere-vintre/s/12-95-3424229146

Inflasjon i Venezuela

https://tradingeconomics.com/venezuela/inflation-cpi

Venezuela er kapitalistisk

https://www.sum.uio.no/english/research/blog/la-bullatina-blog/venezuelas-kapitalisme-for-det-21.-arhundre.html

Krig – eller kriger – i det kommende året?

Falklandskrigen hadde svært stor betydning for den utviklingen som skjedde utover 80-tallet. Vi har et inntrykk av at historikere og kommentatorer flest undervurderer betydningen av det som skjedde

I april 1982 invaderte Argentina Falklandsøyene. Øyene var britiske, men Argentina hadde i mange år gjort krav på dem. Alle regnet dog med at de kom til å fortsette å ligge under Storbritannia i overskuelig fremtid. Men Argentina var et diktatur under ledelse av general Galtieri, og hadde store interne problemer. En måte å løse slike interne problemer på er å skape en ytre fiende. Galtieri mente at han kunne samle befolkningen ved å invadere Falklandsøyene for dermed å redusere eller i hvert fall få oppmerksomheten bort fra misnøyen med hans eget regime. Han regnet nok med at den eneste reaksjonen han ville få var noen kritiske resolusjoner i FN. Det han ikke regnet med var at Storbritannia hadde en sterk leder: Margaret Thatcher. 

Hun mobiliserte hæren, sendte den til Falklandsøyene, og det kom til en kort krig som Storbritannia klart vant. (Jeg husker et forsidebilde på Newsweek fra den tiden; det viste et stort britisk hangarskip på vei fra Storbritannia til Falklandsøyene fylt med soldater, fly og annet militært utstyr, og over bildet sto det teksten: «The Empire Strikes Back».)

Det at et vestlige land var i stand til å mobilisere og til å stille en slagkraftig militær styrke på bena, og til å vinne en (riktignok liten) krig, gjorde det klinkende klart for lederne i det kommunistiske Sovjetunionen at Vesten fortsatt var sterk, også militært. (Kommunistiske ideologer hadde i alle år snakket om «senkapitalismen», og de mente med dette at de kapitalistiske landene i Vesten ville bryte sammen på grunn av en generell svakhent som følge av «indre motsetninger i kapitalismen».) Sovjetunionen og de andre kommunistiske landene i Øst-Europa var reellt sett det som på engelsk kalles «basket cases» på de fleste viktige områder: økonomien var dårlig, velstanden var lav, det var liten eller ingen individuell frihet, det var få eller ingen reisemuligheter for borgerne, alt var skittent og trist og stygt og forfallent – noe som forøvrig alltid blir resultatet når det ikke er mulighet til å tjene mye penger på å jobbe og hvor staten styrer og dirigerer det aller meste. Sovjetunionen var allikevel regnet som en militær stormakt; svært mye av ressursene i landet ble satset på det militæret. Men Sovjetunionen hadde brukt mye krefter på et svært mislykket militært eventyr i Afghanistan, og dette kostet Sovjet mye både menneskelig, materielt, økonomisk og militært. (Sovjets forsøk på å gjøre Afghanistan kommunistisk varte fra 1979 til 1989.) 

De kommunistiske landene i Øst-Europa var på vei mot sammenbrudd utover 80-tallet, men det at Vesten var sterkt også militært fremskyndet kommunismens sammenbrudd i disse landene. Det er altså viktig å fremstå som en makt som også er sterk, militært sett. Å være sterk er avskrekkende i seg selv overfor alle reelle og potensielle fiender. 

Hvordan er denne situasjonen i dag? Fremstår Vesten – USA, NATO – som en sterk militærmakt? 

De siste to krigene som Vesten var involvert i var den i Afghanistan og den i Irak. Vesten med USA i spissen hadde først oppnådd en klar seier i krigen i Irak, men etter at president Obama ble innsatt i 2009 trakk han styrkene ut, noe som førte til at fienden – grupper som kjempet for militant islam – blomstret opp, og vi fikk grupper som IS som i en periode spredte død og fordervelse i islams navn både i Irak, i Syria og i Vesten. USA og Vesten sto til seier, men trakk seg tilbake før seieren var tilstrekkelig forankret i befolkningen og i kulturen, og krigen endte med tap.   

Krigen i Afghanistan fortsatte noe lenger, men den endte med et ekstremt ydmykende tilbaketog fra USAs side i august 2021, og Afghanistan ble overlatt til de islamistiske barbarene i Taliban. Alt forfaller i Afghanistan, den eneste sektor som er i vekst er terrorisme. 

I begge disse krigene tapte Vesten mot grupper som kjempet for militant islam. Det eneste man med sikkerhet kan slutte av dette er at Vesten, militært sett, er lite eller ingenting verdt. Kriger bør være korte, og de må vinnes. Man bør bruke de ressursene som er nødvendig for å få til dette dersom man først engasjerer seg i en krig. Hvis vi ser på de krigene som Vesten har vært involvert i etter 1945 så har Vesten tapt alle – bortsett fra den i Korea, som endte uavgjort. (Vi regner ikke med Grenada.) 

Vesten har altså tapt alle kriger etter Korea-krigen – det er opplagt at dette gir Vestens fiender blod på tann, bokstavelig talt. Hva er da situasjonen ved inngangen til 2022? 

Russland, Ukraina 

Som kjent har Russland plassert store militære styrker langs grensen mot Ukraina, og vi minner om følgende to fakta: under sovjettiden lå Ukraina under Sovjetunionen, og Russlands president, den tidligere KGB-offiseren Vladimir Putin, mener at oppløsningen av Sovjetunionen var en av de store katastrofene i verdenshistorien. Hans store ønske er å samle sammen under Russland det som gikk tapt da Sovjetunionen gikk i oppløsning (Sovjetunionen gikk i oppløsning fordi kommunismen er ikke et bærekraftig samfunnsystem). Allerede i 2014 ble Krim (som lå under Ukraina) annektert av Russland. 

Det følgende er fra en artikkel om Putin i moscowtimes (link nedenfor): 

«Putin, a former agent of the Soviet Union’s KGB security services, who has previously lamented the USSR’s fall, said the disintegration three decades ago remains a ‘tragedy’ for ‘most citizens.’…

«‘After all, what is the collapse of the Soviet Union? This is the collapse of historical Russia under the name of the Soviet Union,’ the Russian leader was cited as saying….

Det er en integrert del av den russiske nasjonalånden at Russland er et av de store verdensriker; det er fortsatt mange som betrakter Russland som den legitime arvtager til Romerriket: Russland er det tredje Rom: «Third Rome refers to the doctrine that Russia, or specifically, Moscow, succeeded Rome and Byzantium Rome  as the ultimate center of true Christianity and of the Roman Empire» (encyclopedia.com)  (Denne oppfatningen finnes også hos enkelte utenfor Russland, og er en av årsakene til at enkelte kristne kretser i USA har et svært positivt syn på Putin og Russland.)

President Putin har nettopp framsatt en rekke krav, krav som innebærer at NATO nærmest blir avvæpnet eller i hvert fall passivisert. Vi minner om at NATO ble dannet i 1949; formålet var at landene i Vest-Europa skulle ha en allianse som beskyttelse mot Sovjetunionen som i årene etter annen verdenskrigs slutt reelt sett okkuperte alle land i Øst-Europa («okkupert» er dog kanskje noe sterkt sagt hvis man bruker det om forholdet mellom Sovjet og Jugoslavia). Flere av de landene som var lydriker under Sovjetunionen er nå medlemmer av NATO. 

«Russia demanded on Friday that the United States and its allies halt all military activity in Eastern Europe and Central Asia in a sweeping proposal that would establish a Cold War-like security arrangement, posing a challenge to diplomatic efforts to defuse Russia’s growing military threat to Ukraine.

«The Russian proposal–immediately dismissed by NATO officials–came in the form of a draft treaty suggesting NATO should offer written guarantees that it would not expand farther east toward Russia and halt all military activities in the former Soviet republics, a vast swath of now-independent states extending from Eastern Europe to Central Asia….

«Analysts expressed concerns about the Russian demands, saying they appeared to set up any talks between Russia and the West on these ‘security guarantees’ for failure, possibly paving the way for a war in Ukraine.»

Formålet med dette forslaget er å hindre at NATO og USA vil yte noen form for motstand dersom Russland skulle invadere Ukraina. President Biden avviste forslaget: «Biden didn’t accept Putin’s ‘red lines’ on Ukraine … The Biden administration is eager to make it clear to Russia and the world that it is prepared to be tougher this time around, compared to 2014, when Russian forces annexed Crimea.» (cnbc)

Man må også huske på at dersom Russland invaderer Ukraina vil det neppe skje i form av at noen hundre tusen russiske tropper i militæruniform marsjerer inn og okkuperer strategiske mål, arresterer ledende politikere og byråkrater, overtar alle TV- og radiostasjoner og alle avisredaksjoner. 

Det som kan skje er at grupper uten uniform går inn i landet, later som om de er ukrainere som vil kjempe imot den korrupte ukrainske regjeringen og vil beskytte russere mot trakassering fra ukrainere. (Det var for øvrig et lignende påskudd Hitler brukte da han invaderte Østerrike: påskuddet var at tyskere i Østerrike ble trakassert og undertrykt av de østerrikske myndighetene. Men la oss også har sagt at det er en viss sannhet i at russere blir undertrykt og trakassert i Ukraina – Ukraina var jo okkupert av Russland i flere tiår.) 

Disse gruppene, som da ikke fremstår som russiske soldater, men gir seg ut for å være ukrainske frihetskjempere som reagerer mot et korrupt regime, vil da kunne lage så mye bråk at de presser regjeringen til å gå av og til at det blir innsatt en mer russiskvennlig regjering som i tidens fylde vil gå inn for at Ukraina igjen blir en del av Russland.  

Sluttpoenget her er at dersom Vesten hadde vært sterkt militært ville Putin ikke våget å invadere Ukraina på noe som helst vis. Han ville heller ikke våget å annektere Krim, slik han gjorde i 2014. 

Man må allikevel også huske at Russland er en koloss på leirføtter; Russland er ikke sterkt. Russland har nå store inntekter blant annet på grunn av salg av gass til Vest-Europa (som i sin typiske dårskap har lagt ned effektiv energiproduksjon for i stedet å satse på totalt ineffektive kraftverk drevet av sol og vind, en produksjon som er så ineffektiv at man blir nødt til å kjøpe store mengder gass fra Russland.) Men penger er lite verdt hvis det ikke finnes kvalitetsprodukter å kjøpe. Russland har indre problemer som synkende befolkning, utbredt alkoholisme, korrupsjon, innskrenkning av ytringsfrihet (journalister og redaktører og menneskerettighetsforkjempere blir drept eller arrestert), osv. Kun dersom motstanden er meget svak har Russland muligheter til å vinne en krig. Etter det som har skjedd med hensyn til USA i Afghanistan er det åpenbart at den motstanden Putin vil kunne møte, er svak.   

Så det kan bli krig i Ukraina; neppe i form av en formell russisk invasjon av uniformerte soldater, men i form av opprørsgrupper som gir seg ut for å være ukrainske. Vi sier at det kan bli krig, men egentlig pågår denne krigen av den typen vi har skissert allerede nå. Det det er snakk om er at krigen kan eskalere til et langt mer intenst nivå enn den befinner seg på i dag.   

Kina, Taiwan 

En av de få viktige politikere utenfor Russland som støtter Russlands krav med hensyn til Ukraina er Kinas leder – eller  diktator – Xi Jinping. 

I en lang periode var både Kina og Russland/Sovjet kommunistiske, men de var ikke gode venner eller nære allierte. 80-tallets høyrebølge førte til en liberalisering i begge land; Sovjet gikk i oppløsning og Kina innførte en betydelig grad av markedsøkonomi. Velstanden i Kina steg kraftig. 

De siste årene har Kina igjen gått i en retning som innebærer en sterk reduksjon av individuell frihet. Xi ser ut til å være en diktator i samme kategori som Mao Zedong; men kanskje noe mindre usivilisert i formen. Også i Hongkong, som på alle områder hadde stor frihet og som Kina overtok fra britene i 1997 mot løfter om å i stor grad la befolkningen beholde de friheter de hadde, blir friheten kraftig innskrenket på samme måte som i resten av Kina: menneskerettighetsgrupper blir lagt ned, demonstranter blir arrestert, opposisjonsaviser bli stengt, enkelte muslimer blir satt i fangeleirer, Internet er sensurert, osv.  

Kommunistene overtok i Kina etter en borgerkrig under annen halvdel av 40-tallet. Krigen sto mellom kommunistene under Mao Zedong, og mer vestorienterte nasjonalister under Chiang Kai Check. (USA burde ha støttet de som kjempet mot kommunistene, men blant embetsmennene i det amerikanske utenriksdepartementet var det svært mange kommunist-sympatisører, og de ga råd til sine overordnede politikere om at de ikke burde støtte nasjonalistsiden; den kom til å tape uansett. Den som sterkest på denne tiden hevdet dette var kommunistjegeren Joseph McCarthy, og han hadde altså rett på dette punktet.)

Krigen endte med seier til kommunistene, og nasjonalistene søkte tilflukt på øya Formosa/Taiwan utenfor fastlands-Kina, og dannet der sin egen stat. Regimet på Taiwan representerte Kina i FN frem til 1971, men etter president Nixons tilnærmingspolitikk overfor Kommunist-Kina ble Taiwan-regimet kastet ut av FN og kommunist-regimet overtok Kinas plass. Regimet i Kina har aldri godtatt at Taiwan skal være en egen stat. USA har allikevel i stor grad også etter 1971 betraktet Taiwan som en alliert, og nærmest garantert for Taiwans sikkerhet og selvstendighet. Det er bare cirka et dusin land i verden som har anerkjent Taiwan som en egen stat; ingen land som vil ha et godt forhold til Kina kan anerkjenne Taiwan, og Kina er en stormakt. . 

(En av konsekvensene av Taiwans isolasjon var at advarsler fra Taiwan helsemyndigheter om koronaviruset som hadde sitt utgangspunkt i Kina ikke fikk det publikum det burde hatt. Kina har den reelle makten i WHO, og ledelsen i WHO kunne derfor ikke lytte til det som blir sagt fra Taiwan. Det er meget mulig at dette på en vesentlig måte førte til at smitten ble spredt langt raskere enn den som ellers ville ha vært tilfellet.)

Utover 60- og 70-tallet steg velstanden på Taiwan kolossalt; det er jo dette som blir resultatet dersom økonomien er noenlunde fri. Som sagt, regimet i Beijing har alltid ønsket å innlemme Taiwan i Kommunist-Kina; Kina har ønsket å overta Taiwan. Men på 80- og 90-tallet, da økonomien i Kina ble en god del friere, het det at det ikke var Kina som hadde overtatt Taiwan, det var Taiwan som hadde overtatt Kina  – i og med at Taiwans økonomiske modell, en betydelig grad av markedsøkonomi, til en viss grad ble innført i kommunist-Kina.  

Men dessverre, de siste års utvikling har igjen innskrenket friheten i kommunist-Kina, og nå rasler Kinas myndigheter med sablene: de signaliserer at de muligens vil kunne bruke militær makt for å få overtatt Taiwan. 

Taiwan har en befolkning på cirka 24 millioner mennesker, og holdningen blant dem ser ut til at de er sterkt imot at øya skal innlemmes i Kina. Dersom det kommer et militært angrep er det all grunn til å tro at Taiwans hær vil kjempe imot med stor støtte fra befolkningen. 

På den annen side, befolkningen i Kina er ca 1,5 mrd, og er det noe som regimet i Beijing de siste årene har brukt inntektene av den økende velstanden til så er det å ruste opp sitt militære apparat. De skulle også ha nok soldater til enhver oppgave regimets ledere vil legge på dem.    

Som nevnt over, USA har betraktet seg som en alliert av Taiwan. Men en alliert er bare verdifull dersom den er sterk og pålitelig. Det som skjedde i Afghanistan viser klart og tydelig at USA og Vesten hverken er sterk eller pålitelig. 

Hva som vil skje mellom Taiwan og Kina i det kommende året er ikke godt å si, men vi vil bare ha nevnt at en av de få ledere som støtter Kinas krav overfor Taiwan selvfølgelig er Russlands president Vladimir Putin. 

For noen tiår siden var ikke Kina og Russland så gode venner, men de er langt bedre venner nå. De avholder felles militærøvelser, de har etablert et antiterror-senter i Bagdad (i 2016), og siden 2019 har den kinesiske og den russiske marine deltatt i øvelser ved inngangen til Persiabukta sammen med den iranske marinen. Det foregår altså et nært samarbeid mellom Kina, Russland og Iran! Dette bringer oss over til det neste mulige scenario. 

Iran, Israel

Iran har i mange år forsøkt å utvikle atomvåpen. Landets ledere hevder at atomprogrammet ikke har et krigersk formål, men å skaffe energi til fredelige formål. Iran er et land som har nok olje, så dette er en forklaring som ikke er helt troverdig. Det er opplagt at Iran har et atomvåpenprogram, og at målet er å utslette Israel. Det er bare noen få år siden en av Irans ledere hevdet at «Israel er en kreftsvulst som bør fjernes fra kartet» (Khamenei, 2018). 

Under president Obama ble det inngått avtaler mellom USA og Iran om at Iran ikke skulle utvikle slike våpen, og USA betalte Iran enorme beløp for at de skulle overholde avtalen. Irans ledere hadde aldri noen planer om å overholde denne avtalen; de tok allikevel med glede imot de enorme beløpene som de fikk fra USA. Hvor mye Iran fikk for å inngå denne avtalen er uklart, men CNN brakte følgende overskrift i august 2016: «US sent plane with $400 million in cash to Iran». 

Vi siterer fra en artikkel på document.no: «Irans atomhistorie er en saga om løgn, svik og bedrag. Det islamske diktaturet, som flyter over av olje, har aldri vært interessert i å skaffe seg en ny og billig energikilde … Mullahene har vært besatt av et helt annet mål: for enhver pris å skaffe seg atombomber og ballistiske missiler i et tilstrekkelig antall til å utslette Israel. Deretter kan den siste nedtellingen begynne – med Europa som neste mål. … Irans atomprogram var i virkeligheten av  eksklusivt krigersk natur … 

… Ayatollah Khomeini kom til makten i 1979 og omgjorde Iran til en totalitær islamistisk republikk – med en eksport av mullahenes absolutte, menneskefiendtlige og middelalderske tro som program. … og i 1988, begynte jakten på en islamsk bombe.

De fleste av Vestens analytikere tror nå at Iran allerede har minst 20 kg uran som er anriket til 90 prosent, og derfor kan brukes til minst en atombombe. Så lenge sentrifugene går, øker kvantumet hele tiden. Vi vet ikke om mullahene samtidig har anskaffet teknologien som gjør det mulig å støpe uranmetall som kan brukes til å oppnå en kritisk masse i en bombe og utløse en eksplosjon, men det er kun et spørsmål om testing og tid. I mellomtiden får mullahenes missiler en stadig lengre rekkevidde – fra Tel Aviv til Aten, Roma og Paris.  …

Israel er klar til å slå tilbake med våpenmakt. Men med en nesten dement Sleepy Biden i Det hvite hus, omgitt av woke-fanatikere, og islam-vennene overalt i FN og i pressen, må de kanskje kjempe alene. Det er i så fall synd. Hvis Israel faller, ligger den sørlige bredden av Middelhavet åpen for kalifatet, nå med missiler og kjernefysiske og kanskje kjemiske våpen. Den endelige nedtellingen kan begynne» (Alf R Jacobsen på document.no, link nedenfor).

Man må huske på at det er ideologi som styrer. Mange av lederne i Iran mener at dommedag er rett rundt hjørnet og at en stor krig for islam er noe som deres gud vil sette pris på. Disse lederne vil ikke nøle med å beordre et angrep på Israel med atomvåpen dersom de har mulighet til det. Spørsmålet er bare om det finnes mer moderate ledere i Iran som kan hindre disse krigshisserne i å gjennomføre sine planer. 

Godt nytt år

Det er vanlig rundt disse tider å ønsket godt nytt år. Men med coronasmitte, lockdowns, enorme statlige utgifter på grunn av av både vaksinekostnader og kostnader som lockdowns fører med seg, høye strømpriser, og en kommende inflasjon, ser det ikke så veldig lovende ut. Når man i tillegg har tre mulige krigsscenarier så er det kanskje ikke så veldig stor grunn til å håpe på et godt nytt år. Men man kan jo ønske: Godt nytt år!

.

.

.

.

.

https://www.themoscowtimes.com/2021/12/12/taxi-for-vladimir-putin-says-he-drove-cab-after-soviet-fall-a75796

https://www.encyclopedia.com/philosophy-and-religion/christianity/christianity-general/third-rome

https://www.cnbc.com/2021/12/08/biden-didnt-accept-putins-red-line-on-ukraine-what-it-means.html

https://www.timesofisrael.com/khamenei-israel-a-cancerous-tumor-that-must-be-eradicated/

https://edition.cnn.com/2016/08/03/politics/us-sends-plane-iran-400-million-cash/index.html


Kostnader i forbindelse med corona-tiltakene

Vi vet at corona-epidemien har ført til at mange er blitt syke og at mange har dødd. Men unge, (yngre enn 70) friske mennesker blir sjelden alvorlig syke, de som dør har som regel underliggende sykdommer, usunne vaner (dårlig kosthold, overvekt, er røykere) eller høy alder, og overdødeligheten er cirka 4 %. Sannsynligheten for å overleve for den som blir syk ligger på rundt 97 – 98 %.  

Disse tallene er ikke svært alvorlige. 

Tiltakene har også hatt svært negative konsekvenser. Dette er dog noe man aldri finner omtalt eller beskrevet i mainstreammedia. 

Heldigvis finnes det nå andre kilder. Vi har nettopp kommet over en bok som er kanskje noe overdrevet i sin kritikk av den politikken som alle regjeringer har ført, men der finner man en oversikt over negative utslag av tiltakene. 

Vi siterer nedenfor ganske mye fra denne bokens introduksjon. Boken er skrevet av Robert F. Kennedy jr. Hans fokus er at det er Anthony Fauci som er den hovedansvarlige for den politikken som er ført, et fokus vi vil si er svært overdrevet. 

Vi gir nedenfor ordet til Kennedy, men vil også oppfordre alle til å ta disse opplysningene med en klype salt. Kennedy oppgir kilder for alle sine påstander og så vidt vi kan se ser de tilstrekkelig seriøs ut til at vi kan viderebringe dem. Allikevel: vi gjentar oppfordringen om å ta detaljene med en klype salt. Vi vil allikevel dog si at i det store og hele er det bildet som Kennedy gir, korrekt. 


Anthony Fauci seems to have not considered that people died from isolation, unemployment, deferred medical care, depression, mental illness, obesity, stress, overdoses, suicide, addiction, alcoholism, and the accidents that so often accompany despair. We cannot dismiss the accusations that his lockdowns proved more deadly than the contagion….

A June 24, 2021 BMJ study showed that US life expectancy decreased by 1.9 years during the quarantine. Since COVID mortalities were mainly among the elderly, and the average age of death from COVID in the UK was 82.4, which was above the average lifespan, the virus could not by itself cause the astonishing decline. As we shall see, Hispanic and Black Americans often shoulder the heaviest burden of Dr. Fauci’s public health adventures. In this respect, his COVID-19 countermeasures proved no exception. Between 2018 and 2020, the average Hispanic American lost around 3.9 years in longevity, while the average lifespan of a Black American dropped by 3.25 years… 

As Dr. Fauci’s policies took hold globally, 300 million humans fell into dire poverty, food insecurity, and starvation. “Globally, the impact of lockdowns on health programs, food production, and supply chains plunged millions of people into severe hunger and malnutrition,” said Alex Gutentag in Tablet Magazine. According to the Associated Press (AP), during 2020, 10,000 children died each month due to virus-linked hunger from global lockdowns. In addition, 500,000 children per month experienced wasting and stunting from malnutrition—up 6.7 million from last year’s total of 47 million—which can “permanently damage children physically and mentally, transforming individual tragedies into a generational catastrophe.” In 2020, disruptions to health and nutrition services killed 228 000 children in South Asia. Deferred medical treatments for cancers, kidney failure and diabetes killed hundreds of thousands of people and created epidemics of cardiovascular disease and undiagnosed cancer. Unemployment shock is expected to cause 890,000 additional deaths over the next 15 years. …

The lockdown disintegrated vital food chains, dramatically increased rates of child abuse, suicide, addiction, alcoholism, obesity, mental illness, as well as debilitating developmental delays, isolation, depression, and severe educational deficits in young children. One-third of teens and young adults reported worsening mental health during the pandemic. According to an Ohio State University study, suicide rates among children rose 50 percent. An August 11, 2021 study by Brown University found that infants born during the quarantine were short, on average, 22 IQ points as measured by Baylor scale tests. Some 93,000 Americans died of overdoses in 2020—a 30 percent rise over 2019. Overdoses from synthetic opioids increased by 38.4 percent, and 11 percent of US adults considered suicide in June 2020. Three million children disappeared from public school systems, and ERs saw a 31 percent increase in adolescent mental healt visits, according to Gutentag. Record numbers of young children failed to reach crucial deveopmental milestones. Millions of hospital and nursing home patients died alone without comfort or a final goodbye from their families. Dr. Fauci admitted that he never assessed the costs of desolation, poverty, unhealthy isolation, and depression fostered by his countermeasures. “I don’t give advice about economic things, Dr. Fauci explained. “I don’t give advice about anything other than public health,” he continued, even though he was so clearly among those responsible for the economic and social costs….


During the COVID pandemic, Dr. Fauci served as ringmaster in the engineered demolition of America’s economy. His lockdown predictably shattered the nation’s once-booming economic engine, putting 58 million Americans out of work, and permanently bankrupting small businesses, including 41 percent of Black-owned businesses, some of which took generations of investment to build.The business closures contributed to a run-up in the national deficit—the interest payments alone will cost almost $1 trillion annually.42 That ruinous debt will likely permanently bankrupt the New Deal programs—the social safety net that, since 1945, fortified, nurtured, and sustained America’s envied middle-class. …

Dr. Fauci’s business closures pulverized America’s middle class and engineered the largest upward transfer of wealth in human history. In 2020, workers lost $3.7 trillion while billionaires gained $3.9 trillion. Some 493 individuals became new billionaires,4“ and an additional 8 million Americans dropped below the poverty line.48 The biggest winners were the robber barons—the very companies that were cheerleading Dr. Fauci’s lockdown and censoring his critics: Big Technology, Big Data, Big Telecom, Big Finance, Big Media behemoths (Michael Bloomberg, Rupert Murdoch, Viacom, and Disney), and Silicon Valley Internet titans like Jeff Bezos, Bill Gates, Mark Zuckerberg, Eric Schmidt, Sergey Brin, Larry Page, Larry Ellison, and Jack Dorsey. …

With fears of COVID generously stoked, the dramatic and steady erosion of constitutional rights and fomenting of a global coup d’état against democracy, the demolition of our economy, the obliteration of a million small businesses, the collapsing of the middle class, the evisceration of our Bill of Rights, the tidal wave of surveillance capitalism and the rising biosecurity state, and the stunning shifts in wealth and power going to a burgeoning oligarchy of high-tech Silicon Valley robber barons seemed, to a dazed and uncritical America, like it might be a reasonable price
to pay for safety. And anyway, we were told, it’s just for 15 days, or maybe 15 months, or however long it takes for Dr. Fauci to “follow the data” to his answer. (Sitatene er fra bokens introduksjon).

Kennedys budskap er at det finnes billige og enkle medisiner som, hvis de blir riktig brukt, praktisk talt gjør coronaviruset ikke kan forårsake noen skade, og at Big Pharma i nært samarbeid med Big Tech med viten og vilje undertrykker denne medisinen for å heller selge sine dyre og sannsynligvis farlige medisiner gjennom statlige helseapparater. 

Dette er et budskap vi ikke kan slutte oss til. 

Vårt poeng her er å gjengi noe av det som finnes i Kennedys bok om de skadelige effektene av tiltakene. Vi slutter oss ikke til Kennedys påstander om at Fauci & Co bevisst driver massemord for å tjene penger. 
..

.

.

.

.

Kennedys bok koster mindre enn fire dollar på Kindle og kan overraskende nok kjøpes på amazon. 

Vaksinerte versus uvaksinerte

Pressen har de siste dagene flommet over av data som reelt sett innebærer en ekstremt sterk anbefaling til de uvaksinerte om å la seg vaksinere mot corona. Tall viser at mer enn halvparten av de som er innlagt på sykehus med corona er uvaksinert. Dette forteller at de som ikke er vaksinert har langt større sannsynlighet for å bli alvorlig syke enn de som er vaksinert. 

Dagbladet: «Norske sykehus rapporterte både tirsdag og onsdag [14-15/12] om et rekordhøyt antall coronainnlagte pasienter. Hele 363 var coronainnlagt i går. 118 av pasientene får intensivbehandling mens 63 av dem ligger på respirator. – Det er et stort flertall av de sykeste med covid-19 som ikke er vaksinert, og det forteller oss at vaksinen beskytter godt mot alvorlig sykdom, sier viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst, Jan Frich.  …. Tallene viser at 56 prosent av de innlagte coronapasientene på intensivavdelingen er uvaksinerte. Det til tross for at bare 8 prosent av befolkningen over 18 år er uvaksinert».

De som publiserer slike tall alene gir inntrykk av at vaksine er den eneste parameteren som er viktig. Men er det slik? Vi har tidligere kommentert at å bare se på disse tallene gir et helt feil inntrykk av hva som egentlig foregår. La oss enda en gang se på noen av de andre parametere som er viktige her. 

Galt å skjære alle over en kam

De tallene som publiseres skjærer alle over en kam; de sier at alle har like stor sannsynlighet for å bli syke av corona. Men slik er det ikke. 

Allmennhelsetilstanden, og også andre faktorer, har stor betydning for hvem som blir hardt rammet av corona. Blant de tingene som kan spille en rolle er overvekt, hvorvidt man røyker, hvorvidt man har underliggende sykdommer, i hvilken grad man praktiserer god hygiene, hva slags kosthold man har. Et annet element som kan spille inn er hvorvidt man har en fatalistisk livsholdning (noe enkelte muslimer har: hvis man for eksempel tror at Allah har bestemt hvor lenge man skal leve og at det man selv gjør spiller liten rolle for hvor lenge man lever, vil dette påvirke ens livsførsel – og kanskje man da unngår å ta tiltak som kan redusere sannsynligheten for å bli smittet av corona). Det er all grunn til å regne med at personer tilhørende disse grupper er blant de uvaksinerte. 

Når man sier at så og så mange uvaksinerte ligger på sykehus er dette helt sikkert korrekt, men da benytter man altså et alt for grovmasket nett. Man burde brukt et mer finmasket nett og delt inn de uvaksinerte i for eksempel følgende grupper: Personer med overvekt, personer med underliggende sykdommer, diabetikere, røykere, personer med dårlig kosthold, fatalister. Vi vil nevne at det praktisk talt er kun personens egne valg som plasserer ham eller henne i en eller flere av disse kategoriene. 

Vi har kommet over tall fra USA som viser hvordan noen av disse parameterne viser seg blant de som er blitt syke: røykere har dobbelt så stor sannsynlighet for å dø av Corona som ikke-røykere, nesten 60 % av de som ble lagt inn på sykehus hadde D-vitamin-mangel, 78 % av de som ble lagt inn på sykehus var overvektige eller sterkt overvektige («overweight or obese»). (kilde Kennedy, s. 60).  

Det er all grunn til å tro at FHI har tall eller gode overslag for hvor mange av de innlagte i Norge  som hører hjemme i de ulike kategoriene vi nevnte over, men det er også lett å forstå at FHI ikke vil gjøre disse tallene lett tilgjengelige – mange vil i dag oppfatte det å plassere personer i disse kategoriene som stigmatiserende.  

Det som i praksis skjer er at for ikke å stigmatisere de som er i noen av disse gruppene så innfører man tiltak som skal gjelde alle; det vil si at de som har gjort gode valg og som har en sunn livsførsel også skal rammes av tiltak som innføres og som har som formål å beskytte de som har gjort dårlige valg. Dette er å straffe alle fordi noen gjør dårlige eller gale ting. 

Dette er et utslag av egalitarianisme: Man behandler alle likt uansett hvert enkelt indvids unike forutsetninger. Dette er en svært utbredt holdning i dag; også en rekke andre steder i samfunnet finner man utslag av denne grunnholdningen: Også millionærer mottar barnetrygd, alle skal gjennom en grundig sikkerhetskontroll på flyplassen uansett hvor mye eller hvor lite mistenkelig de er, alle skal gå i enhetsskolen uansett forutsetninger for eller interesse for boklig lærdom, osv. Dette er en holdning vi tar avstand fra. 

God grunn til ikke å ta vaksine

Men la oss foreta et tankeeksperiment. Hvis vi antar at alle uvaksinerte som er blitt alvorlig syke tilhører de gruppene vi har nevnt over, og at få eller ingen av de som er normalt friske og relativt unge personer (under 70) er blitt alvorlig syke, vil det bildet publikum får være helt annerledes enn det som mainstreammedia nå presenterer.  

Hvis for eksempel avisene og NRK og TV2 hadde sagt omtrent følgende: «Praktisk talt alle uvaksinerte som er blitt alvorlig syke er enten overvektige, har underliggende sykdommer, har dårlig kosthold, har diabetes, røyker eller har en fatalistisk livsholdning» ville publikum fått et annet inntrykk enn det de får i dag. 

Det inntrykk publikum får i dag er at det er farlig å være uvaksinert, og siden andre faktorer sjelden eller aldri nevnes, gis publikum et inntrykk av at andre faktorer spiller liten eller ingen rolle. Man må også kunne si at dette er et inntrykk som skapes med overlegg.  

Vi har ingen medisinsk ekspertise så ta følgende med en klype salt: Vårt inntrykk er at corona kan være farlig for alle, men at sannsynligheten for at unge, friske mennesker blir alvorlig syke av corona er svært liten. At en person som er relativt ung og som har god helse velger å ikke vaksinere seg er da et helt legitimt alternativ. Vi er ikke i tvil om at vaksinen har god effekt på kort sikt, men effektene på lang sikt kjenner man ikke. Unge og friske mennesker som velger å ikke vaksinere seg bør har all rett, ikke bare juridisk, men også moralsk,  til dette, og bør ikke på noe vis stigmatiseres eller kritiseres. 

Riktige tiltak

De tiltak som bør treffes er da kun følgende: Helsemyndighetene kan anbefale alle å vaksinere seg, å holde god hygiene, å holde avstand og å bruke munnbind dersom det ikke er mulig å holde avstand. og de som like godt kan jobbe hjemmefra kan jobbe hjemmefra.  Selvsagt bør helsemyndighetene også kunne si følgende: alle bør ha en sunn livsstil (ha et sunt kosthold bestående av en stor andel vegetabilier, utføre en passe mengde trim, unngå overvekt); dette beskytter mot alle typer sykdommer. 

En rekke aktører har stått frem i pressen i det siste og sagt at de som ikke vaksinerer seg er svikere og viser lite hensyn. Til dette kan vi bare si følgende: Ingen har noen rett til å pålegge andre å vaksinere seg. Den som ikke vil smitte andre kan holde seg hjemme, og den som ikke vil bli smittet av andre kan også holde seg hjemme. Å kreve at andre skal vaksinere seg for at en selv skal kunne gå ut uten å risikere å bli smittet, er et krav som vi ikke kan se at det finnes noen moralsk holdbar begrunnelse for. Enhver har alle rett til å bestemme over seg selv, men ingen har noen rett til å bestemme over andre. Vi minner om at de langsiktige virkningene av denne vaksinen er ukjente, og vi har full forståelse for de som er  unge, friske og sunne som ikke vil ta vaksinen.  

For øvrig er det jo slik at vaksinen ikke beskytter mot smitte: man kan smitte eller bli smittet selv om man er vaksinert. Det vaksinen beskytter mot er alvorlig sykdom. 

De politiske myndigheter burde ikke foreta noen form for nedstengning eller innføre noe vaksinepass. Det burde ikke vært noen form for tiltak mot eller reaksjoner mot unge friske mennesker som velger å ikke vaksinere seg. 

Private aktører derimot kan sette krav til sine besøkende om hvorvidt de skal være vaksinert eller ikke. En restauranteier eller en konsertarrangør kan si at «hos oss slipper vi bare inn de som er vaksinert». Da kan enhver velge å gå inn på egen risiko. Staten har ingen rett til å innføre noe slikt. 

Staten kan ha en slik rett (til å legge begrensninger på friske individers livsutfoldelse) dersom en sykdom er svært smittsom og svært skadelig/dødelig. Corona er langt fra å være slik. Hvert år dør det cirka 60 millioner mennesker. Av corona har det tilsammen dødd cirka 5,3 millioner mennesker i løpet av ca to år. 5,3 millioner av 120 millioner er cirka 4,4 %. Hvis vi antar at alle som har dødd av corona virkelig har dødd av corona, og at de kommer i tillegg til de som ville ha dødd ellers, ser man at corona-epidemien har en overdødelighet på litt over 4 %. Dette rettferdiggjør ikke de tiltakene som er truffet. (Vi kommer om et par dager tilbake med en artikkel om kostnadene ved corona-tiltakene. )

Nekte å behandle

Et privat helsevesen som består av flere forskjellige, uavhengige aktører vil kunne sette betingelser for sine kunder. Et privat helseforetak (som består av legekontor, sykehus, pleiehjem, forsikringsordninger,  mm.) vil da kunne si til sine kunder at «vår forsikring og vårt tilbud gjelder dersom du er vaksinert». Et annet privat helseforetak vil kunne følge en annen politikk; privat er det samme som mangfold. Den enkelte borger bør da selv kunne velge hvilke type helsetilbud han bør benytte seg av, og betale for den forsikringen han vil ha i et av disse selskapene.

Men hva med et statlig monopolhelsevesen slik vi har i dag? Bør det kunne nekte å behandle uvaksinerte? Nei, det bør ikke ha noen rett til dette. 

Men hva vil skje i praksis? Hvis belastningen på helsevesenet blir stor pga. mange coronapasienter, må helsevesenet prioritere. At det da vil nedprioritere personer som ikke er vaksinert, er helt forståelig. De som velger å ikke vaksinere seg i dag bør tenke på dette. 

Men det er slike uheldige konsekvenser man får når man har monopoler (monopoler som har negative virkninger finnes kun der hvor staten forbyr eller i praksis umuliggjør konkurranse).

Argumenter for vaksinetvang

I en rekke land foregår det nå diskusjoner om hvorvidt det skal innføres tvangsvaksinering, og om hvorvidt dette er et for krenkende inngrep/overgrep. Østerrikes forbundskansler forsvarer tvangsvaksinering, og landet er nedstengt for uvaksinert. Så vidt vi har sett er det ingen betydelige aktører i Norge som har tatt til orde for slik tvang, men noen har en argumentasjon som nærmer seg å argumentere for tvangsvaksinering. Diskusjonen hittil har gått på innføring av vaksinepass, det vil si at man må vise at man er vaksinert eller har gjennomgått corona for å slippe inn på restauranter, barer, puber, kinoer, konserter, osv. 

Morten Kinander, professor ved Institutt for rettsvitenskap og styring, BI, argumenterer for innføring av vaksinepass og kanskje også mer enn dette: « …  de  frivillig  uvaksinerte utsetter de ufrivillig uvaksinerte … for en uakseptabel risiko. I et slikt lys er ikke spørsmålet bare hvorvidt det er legitimt med et vaksinepass for å komme inn på restaurant. Spørsmålet burde også være hvorfor vi ikke innfører lønnstrekk for uvaksinerte ansatte i offentlig sektor, hvorfor vi ikke bøtelegger private arbeidstagere som lar uvaksinerte stille på jobb, hvorfor vi lar uvaksinerte foreldre levere barna sine i barnehagen, hvorfor vi ikke innfører portforbud for alle unntatt de som har vaksinert seg….». 

Det som beskrives er stadig mer omfattende krenkelser av individuell frihet, noe som er et resultat av velferdsstaten. Det at slike tiltak i det hele tatt diskuteres kommer av at vi har en velferdsstat, en organisering  som er finansiert ved tvang, og som har en rekke «gratis»tilbud – blant annet innen helse. Velferdsstaten innebærer krenkelser av individuell frihet, men det er slik at hvis man begynner å krenke friheten i det små vil man etterhvert måtte krenke friheten i større og større og større grad. Det som begynner med litt skatt for å hjelpe de svake kan ende opp med tvangsvaksinering med en ny eksperimentell og lite utprøvd vaksine – og hvor de som da tar opp kampen mot tvangsvaksinering blir fremstilt som totalt useriøse. Vi presiserer at Kinander ikke har tatt til orde for tvangsvaksinering, men det ser ut som om han er tilhenger av store inngrep i friheten til de som ikke vil la seg vaksinere.  

I samme innlegg setter Kinander de tingene han antyder bør innføres i en større sammenheng: 

« … vi må erkjenne at det er en rekke aktiviteter vi tillater selv om det har både kostnader og ulemper for andre. Graver [som argumenterer mot statlige tvangstiltak] nevner røykere, mosjonister som skader seg og folk som spiser usunt som eksempler på en slik logikk. Men røykere betaler for helseplagene gjennom avgiftene, mosjonering bedrer folkehelsen og vi har en sukkeravgift på 8,49 kroner kiloen. Det er ikke tilfeldig at vi har slike avgifter. Selv om det ikke alltid kan virke slik, er vår regulering bygget på nettopp dette inndekningsprinsippet: Fordi vi har en velferdsstat, hvor regningen for egen atferd tas av fellesskapet, har vi en rekke påbud og begrensninger på privat livsutfoldelse. Hvis egen atferd ikke medførte noen konsekvenser for andre, ville det antageligvis ikke være bilbeltepåbud, fartsgrenser, promillebegrensninger, etc. Og gitt at våre handlinger – særlig de farlige – ofte har konsekvenser for andre, vil en velferdsstat med nødvendighet medføre inngrep i den personlige friheten. Fordi manges liv og velferd er avhengig av overføringer fra staten, vil et angrep på samfunnsøkonomien også være et angrep på den individuelle velferden. Derfor sender vi folk som unndrar skatt i fengsel….». 

Kinanders deduksjon er uangripelig; feilen ligger jo i hans premisser: De som tror på denne type argumenter har ingen respekt for individets frihet, for individets rett til å bestemme over seg og sitt. Med et slikt utgangspunkt kommer man da nærmere og nærmere et system hvor friheten etterhvert vil forsvinne helt.  

Men et siste ord om tvangsvaksinering: inngrep som skatter og avgifter er selvsagt ille. (Ovenfor ble nevnt påbud om bruk av bilbelte, men dette er et påbud som den som eier veien har all rett til å sette for de som bruker veien.) Men tvangspålegging av skatter og avgifter er langt mindre krenkende enn å foreta inngrep i en persons kropp. Alle individer burde ha full frihet, dvs. retten til å bestemme over sin kropp, sin eiendom, og sin inntekt. Men ikke alle krenkelser er like inngripende; å krenke en persons inntekt er et langt mindre overgrep enn å krenke vedkommende kropp. Skatter og avgifter krenker en persons inntekt, mens tvangsvaksinering krenker en persons kropp. 

Det ser ut til at coronaepidemien gang på gang brukes som påskudd for å innskrenke individuell frihet enda mer. Den nye Omikron varianten, som ser ut til å være svært smittsom, men svært lite dødelig, benyttes som begrunnelse for å innskrenke friheten enda mer. 

Dette er et resultat av at så og si alle i samfunnet i dag har den oppfatning at statlige tvangsinngrep og innskrenkninger av individuell frihet er løsningen på alle problemer. Men sannheten er at innskrenking i frihet gir flere og flere problemer, og et av dem er kraftig redusert velstand og velvære for befolkningen. Alt tyder dessverre på at vi kommer til å oppleve mer og mer av dette i de kommende årene.  

.

.

.

.

.

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/Bjvlm0/vi-blir-holdt-som-gisler-av-en-minoritet?fbclid=IwAR3YORUsTgMwzr64OqfDVAKvTRxDYglDAoxczU1C1rZUcoBVdMCU2PktvKk

https://www.dagbladet.no/nyheter/uvaksinerte—voldsom-lungebetennelse/74931565

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/Bjvlm0/vi-blir-holdt-som-gisler-av-en-minoritet

Robert F. Kennedy jr: The Real Anthony Fauci: Bill Gates, Big Pharma, and the Global War on Democracy and Public Health


Strømkrisen

De siste ukene har strømprisen gått nærmest til himmels. (Den har vært noe lavere i Nord-Norge enn i Sør-Norge men vi ignorerer dette poenget her.) Normalt har strømprisen ligget godt under én krone per kWh, ofte rundet 20-50 øre per kWh), men i perioder de siste ukene har den vært oppe i opptil 5 kr per kWh. Folk med vanlige hus kan få en strømregning på opptil 10.000 kr. per måned når det normalt har vært langt under halvparten av dette. Vi har sett avisoverskrifter som sier at en dusj kan koste 25 kr (dette er da kostnaden for strømmen som har gått med til å varme opp det vannet man har brukt), og vi har sett folk med dårlig råd stå frem i pressen for å si at de ikke har råd til å varme opp hele leiligheten sin; de varmer opp et rom og oppholder seg der. Forretninger som selger ved melder om tomme lagre.  

Hva er årsaken til dette problemet? Hva er løsningen? Hva med midlertidige tiltak? Det har vært omfattende diskusjoner og innlegg i alle presseorganer om dette temaet, men så vidt vi har sett har ingen tatt med alle viktige elementer som burde vært med i en slik debatt. 

Årsaken

Når etterspørselen etter noe øker og tilbudet minker så går prisen opp. Dette er i praksis en naturlov. 

Det som har skjedd her er at på grunn av lave temperaturer de siste ukene har etterspørselen etter strøm for oppvarming gått opp. I de siste årene har Norges energi/strøm-forsyning blitt koblet til Europa, og da vil prisen på strøm i Norge nærme seg prisen i Europa: blir prisen høy i Europa blir den også høy i Norge. 

Tidligere var Norge i stor grad et isolert kraftmarked, det vil si det var liten eller ingen utveksling av strøm med andre land. I stor grad var norsk strømforsyning basert på vannkraft, og kraften som ble produsert ble solgt til norske forbrukere. Siden vi hadde mye vannkraft var prisen på strøm her i landet ganske lav i forhold til prisen i andre land. Denne energiforsyningen var allikevel avhengig av været; var det lite nedbør ble vannmagasinene tomme og strømmen ble dyr. Dette opplevde vi noen ganger i løpet av de siste ti-årene, men prisen ble aldri svært høy.  

Flere land i Europa (spesielt England og Tyskland) har de siste årene redusert sin energiproduksjon; det vil si, antagelig var det ikke dette som var intensjonen, men det var dette som ble resultatet. 

Vi siterer kort fra et par artikler som sier noe om strømsituasjonen i Europa. 

England: «Households are facing a steep increase in their energy prices this winter due to supply and demand on the global wholesale market. … The Consumer Council said the increase would mean the annual bill of a typical household will rise by about £268 a year or £255 a year for those with a prepayment meter» (bbc). 

Tyskland, Europa: «Electricity costs are on a steady upward trend in almost all of Europe for many years now. The average values vary significantly across the European countries, ranging from 9.97 cents per kilowatt hour in Bulgaria to 30.43 cents in Germany… The highest residential electricity prices within Europe are paid in Germany  [30.34 cents]  and Denmark  [28.33]  for many years in a row now. The price per kilowatt hour is more than three times higher than in Bulgaria  [9.97 cents]» (strom-report).

Reduksjon i energiproduksjon har skjedd ved at disse landene har lagt ned (og er i ferd med å legge ned) store deler av sin energiproduksjon, dvs. de har lagt ned kullkraftverk, gasskraftverk og atomkraftverk. Som erstatning har disse landene satset på vindkraft og solkraft. (Frankrike er unntaket her; de kjører fortsatt sin energiproduksjon i stor grad på atomkraftverk. Det er ikke ofte man har god grunn til å rope «Vive la France», men det har man i dette tilfellet.) Men vindkraft og solkraft er svært upålitelige energikilder; som man burde kunne forvente forutsetter de at det er vind og sol. Uteblir vind og sol blir det liten energiproduksjon. Gass, kull, og atomkraft gir derimot stabil energiforsyning over tid – uansett vær! 

Grunnen til at man har gått bort fra pålitelig og stabil energi til upålitelig og ustabil energi ligger i det som kalles «det grønne skiftet»; det er altså det grønne skiftet som er årsaken til at energiproduksjonen er redusert. Formålet med det grønne skiftet er å redde klimaet, eller å forhindre farlige klimaendringer. 

At vi står overfor farlige klimaendringer og at menneskelig aktivitet, det vil si brenning av fossilt brensel, er årsaken til klimaendringene er helt feil. Det grønne skiftet er basert på fantasi, oppspinn, løgnaktige journalister, propagandister som kaller seg forskere, maktkåte politikere og en svært lettlurt befolkning. Dette grønne skiftet har altså stor oppslutning i befolkningen, og en stor gruppe politikere, byråkrater og forskere tjener altså enormt mye penger på statlige tiltak som gir seg ut for å ha som formål å «redde klimaet». Alle partiene på Stortinget støtter dette grønne skiftet (FrP er dog noe mindre helhjertet i sin støtte enn de andre partiene).  

Så, alle som har støttet det grønne skiftet, og som har stemt på de partiene som er på Stortinget (unntatt FrP), er medskyldige i den strømkrisen vi har nå. 

Også i Norge 

Men det er ikke bare Tyskland og England som har ført en uklok politikk på dette området; Også Norge har gjorte – det grønne skiftet skal jo gjelde over hele verden, Men det er bare noen få land i Vesten som følger den politikken som det grønne skiftet innebærer. 

Norge har gjort to ukloke ting: De har satset på utbygging av vindturbiner; og de har satset på at biler skal drives ikke lenger av bensin og diesel, men av strøm. (Vi går her ikke inn på slike ting som «elektrifisering av sokkelen», en politikk som er enda mer uklok enn de to tingene vi har nevnt, men hvor de store negative konsekvensene ennå ikke er blitt synlige.)

Vindturbiner er meget stygge (de passer overhodet ikke inn i de miljøene de blir plassert i), de er lite effektive, de ødelegger naturen, de dreper fugl, de lager støy – og for å produsere energi er de avhengige av vind. Men det er ofte slik at vinden uteblir, og da uteblir også strømforsyningen fra disse vindturbinene. Å drive biler med strøm er også meget uklokt. Nei, elbiler forurenser ikke der hvor de kjører, men totalt sett forurenser de minst like mye som gammeldagse bensinbiler. Nye bensinbiler forurenser dessuten svært lite, og bensin er en langt mer effektiv måte å drive biler på enn strøm. 

Norge er praktisk talt det eneste land i verden med en stor park av elbiler, men dette har jo ført til at etterspørselen etter strøm også av den grunn er gått opp i Norge. 

Vi tar også med her at så si alle nye leiligheter er beregnet kun på oppvarming med strøm, det vil si at de ikke har slike ting som en kamin innebygget i leiligheten. Uteblir da strømmen under noen kalde vinterdager har beboerne ingen muligheter til å varme opp leiligheten.  

Vi skyter inn her at når man googler «Statnett så» er første treff følgende: «Statnett: Fremtiden er elektrisk». Vi bare gjentar at å la biler drives på strøm, og å la all oppvarming drives av strøm, det er en meget uklok politikk. 

Midlertidige tiltak

Når strømprisen gikk i taket begynte politikerne å reagere, og det kom en rekke utspill og forslag. 

Enkelte i SV hevdet at det var det frie marked som var skyld i de store problemene. Men man har ikke et fritt marked når strømmen går på et nett som heter Statnett (man kan jo gjette hvem eieren av dette nettet er), når så og si alle kraftselskapene drives av kommuner (såkalte kraftkommuner), når staten i praksis har forbudt atomkraft og gir store subsidier til vindmølleparker, og hvor mesteparten av strømregningen består av avgifter til staten.  Hadde det vært et fritt marked ville det ikke vært noen subsidier til egentlig ulønnsom kraftproduksjon, det ville ikke vært noe forbud mot atomkraft, det ville ikke vært noen avgifter. 

En stor del av det forbrukeren betaler for strømmen går altså til staten. Prisen har et tillegg på 25 % i merverdiavgift. I tillegg kommer elavgiften på 16,69 øre per kilowattime. Totalt beregner staten å ta inn mer enn 11 milliarder kroner på el-avgiften i 2021. Statens andel av en forbrukers strømregning ligger da på omkring 30 %. 

Men det kom flere forslag om tiltak: FrP ville f.eks. gi alle strømkunder 4000 kr i tilskudd. Det kom forslag om at regjeringen burde gi 3000 kroner i lån til studenter som kan dokumentere økede strømutgifter. Et forslag som var blant de første som kom på bordet var at alle som fikk bostøtte skulle få tilskudd til strømregningen. Men det som ser ut til å bli den endelige løsningen er at i vinter (fra og med desember til og med mars) vil staten dekke halvparten av kostnaden av det som er prisen over 70 øre per kilowatt time i vinter – men kun opp til et forbruk på 5000 W per mnd, og at dette skal gjelde alle husholdninger. Og kun en dag eller to etter at dette forslaget var på bordet kom selvfølgelig følgende: «SV foreslår å hente tilbake strømstøtte fra de rikeste» (resett).  

Men som ved alle støtteordninger dukker det opp merkverdigheter. Noen borettslag har felles strømregning, det vil si alle andelstagerne betaler sin del av strømmen for hele borettslaget. I det første utkast av forslaget så det ut til at disse beboerne ikke var omfattet av den statlige ordningen. 

Det er også noen som har bundet strømprisen på et så lavt nivå at de i praksis kan få gratis strøm. Dagens Næringsliv forteller om en kunde som valgte å binde strømprisen på 40 øre per kWh. Dersom snittprisen stiger til 150 øre per kilowattime, vil vedkommende få nesten gratis strøm.  

Så, akkurat på samme måte som alle andre støtteordninger vil også denne ha merkverdige utslag. 

Andre utspill om tiltak

Fra aktører som er noe utenom de politiske maktsentraene er det også kommet andre utspill, utspill som sikkert er alvorlig ment, men som egentlig hører hjemme i en morospalte, men som altså er alvorlig ment. Vi har sett en overskrift si følgende: «Redd kloden med sparedusj og tøfler!», «Ta på deg en genser!», «Senk forventningsnivået!». 

Dette er ikke noe annet enn en oppfordring om at man bør redusere sin levestandard og å akseptere en langt lavere livskvalitet enn den man har i dag. Dette er ikke en utvikling vi støtter; vi er tilhenger av velstand, vi mener at velstand en god ting, og vi mener at velstanden bør øke hele tiden  – noe den kan gjøre hvis samfunnet og økonomien organiseres på riktig måte. 

Hva med næringslivet? 

Som vi antydet innledningsvis har det vært mye snakk i pressen om strømkrisen. Men alt jeg har sett og hørt har gått på husholdninger og vanlige forbrukere. Vi har ikke sett noe om hva som kan gjøres for bedriftene. Så og si alt man gjør trenger energi, og svært mye av den energien vi bruker brukes som strøm. Det gjelder også næringslivet. Fabrikker bruker strøm i sin produksjon; butikker bruker strøm til oppvarming og belysning; restauranter bruker strøm til oppvarming, belysning, matlaging og kjøling; transportfirmaenes biler går forhåpentligvis fortsatt mye på bensin og diesel, men noen bruker også strøm, 

Enhver bedrift dekker sine utgifter i prisen på det de selger til sine kunder. Når strømprisen går opp går den også opp for næringsdrivende og denne ekstrautgiften må de da ta igjen ved å øke sine priser til forbrukerne. Med andre ord: Den høye strømprisen vil føre til at prisene på alt vi kjøper og alt vi bruker, går opp.  

Så, det er innført en ordning som gjør at forbrukeren får noe kompensasjon for økningen i prisen for den strømmen han bruker i sin husholding, men det er ingen ordning som vil kompensere ham for de merutgifter han får mht. alt han bruker sine penger på.  

Den økende strømprisen vil altså føre til at bedrifter får høyere utgifter, men de tar dette igjen ved å øke prisen på det de selger til forbrukerne. Dette fører også til skjevheter i konkurransen – kundene kan velge å handle fra andre tilbydere, og de kan velge å kjøpe andre varer.   

Midlertidige tiltak 

Som nevnt innledningsvis er strømmen blitt svært dyr. Å legge om energipolitikken slik at man får billigere og mer pålitelig strøm, vil ta lang tid; å legge om til varige løsninger vil ta lang tid. (Vi antydet over hva en slik omlegging bør bestå av.)

Alle som slipper til i pressen har krevet raske tiltak nå, dvs. de ber om midlertidige tiltak. Den ordningen regjeringen har innført er også midlertidig, den varer fra desember til mars.  

Men hva ville vært en bedre ordning her enn å innføre enda en komplisert støtteordning som selvfølgelig har en rekke skjeve og merkelige utslag (som nevnt over: noen av de som har bundet strømprisen kan få gratis strøm, og noen vil kunne få utbetalt penger dersom strømprisen blir høy nok). 

Noe man kunne ha gjort var å redusere de avgiftene som går til staten slik at inntekten for denne vinteren blir omtrent den samme som inntekten for forrige vinter. Dette er så langt vi vil gå her og nå hvis vi skal ha den forutsetning at dette skal være et realistisk tiltak. Staten har budsjettert med en viss inntekt fra strømavgiftene, og vi kan ikke nå på kort sikt regne med at de vil fjerne denne inntekten fra sine budsjetter. At inntekten blir den samme som foregående år er noe staten burde kunne tilpasse seg.  

Vårt prinsipp på dette området er at vi er imot alle endringer i skatte- og avgiftssystemet; Vi er kun for at satser i det inneværende systemet skal settes ned. De ordningene som er foreslått, og som vi refererte over, innebærer endringer i systemet. Det vi foreslår her er kun en reduksjon av statlige avgiftssatser. 

Hvordan det burde ha vært

I et fritt marked vil strømmen bli billigere og billigere. Strøm er et gode, strøm er nyttig, strøm bør være tilgjengelig for alle på en stadig billigere måte. Strømforsyningen bør være sikker, og da bør man ha strømforsyning basert på atomkraft, kullkraft eller gasskraft.  Vannkraft, vindkraft og solkraft er ikke egnet i Europa. Norges energiforsyning var i stor grad basert på vannkraft og dette fungerte greit nok, men det var enkelte vintre hvor det i forkant hadde vært lite nedbør, og da ble strømmen dyr. Likevel har strømprisen i all hovedsak vært langt lavere i Norge enn i resten av verden.

Vi linker nedenfor til et par gamle artikler hvor vi tok for oss noen sider ved energiforsyningen i Norge. 

Oppsummert

Den sterke økningen i strømprisen skyldes det grønne skiftet, en fundamental omlegging som politikere flest støtter, som folk flest støtter, som pressen støtter. Til tross for den brede og omfattende støtten er dette en politikk som ikke har noe saklig grunnlag. 

Klimaet skifter naturlig, menneskets bidrag til endringer av klimaet er lik eller svært nær null. Uansett hvor mye penger vi tvinges til å bruke på å bekjempe klimaendringer så har det absolutt null effekt på klimaet. 

De penger som er brukt for å bekjempe klimaendringer, og som vi nå må bruke på høyere strømregninger, er fullstendig bortkastet. Men de som da på en eller annen måte er involvert i klimaindustrien som forskere eller talsmenn eller vindmølleparkeiere, er de eneste som tjener penger på dette. Alle andre taper, og de som taper er altså folk flest. På den annen side så har folk flest støttet klimatiltakene, og de har støttet det grønne skiftet, så da har de laget ris til egen bak. Folk flest har støttet den politikken som fører til høye strømpriser og til at enorme beløp er kastet bort på totalt unyttige klimatiltak 
.

.

.

.

.

.

https://www.dn.no/energi/strompris/tor-reier-lilleholt/volue/kan-fa-gratis-strom-med-regjeringens-strompakke/2-1-1121511

https://www.bbc.com/news/uk-northern-ireland-58558645

https://strom-report.de/electricity-prices-europe/

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-med-milliardpakke-i-stromstotte/id2891839/

Om kraftkommuner (2008)

http://stemdlf.no/node/3221/

Om strømprisen (2010) 

http://www.stemdlf.no/node/4807/

Er ateismen død?

Kristendommen er verdenshistoriens mest vellykkede ideologi – hvis man betrakter innflydelse og oppslutning som kriterier for suksess. Ikke bare har den mer enn to milliarder tilhengere, dens grunnleggende verdier preger størstedelen av verden, vår tidsregning tar utgangspunkt i denne ideologiens hovedperson (han ble ifølge tradisjonen født i år 0), denne personens fødselsdag (julaften) feires over hele verden, og en sekulær versjon av denne ideologien (sosialismen) dominerer styresettet i så og si alle land i hele verden. 

Denne ideologien sto sterkt i middelalderen; ble svekket under renessansen, opplysningstiden, og den tidlige kapitalisme;men det er ting som tyder på at denne ideologien er i ferd med å styrkes i vår tid. Mot slutten kommer vi tilbake til dette poenget. 

Alt dette til tross for at ideologien ikke har noen rasjonell begrunnelse; den er basert på tradisjon, tro og følelser (og i noen tilfeller åpenbaringer), tilstedeværelse og en tilsynelatende styrke. I alle år har så og si alle kristne godtatt ideologiens manglende rasjonelle begrunnelse. Allikevel har tidlige teologer, som for eksempel Thomas Aquinas, benyttet seks argumenter – såkalte gudsbevis – som skulle bevise at den guden denne ideologien satt i høysetet, virkelig eksisterte. Dette var dog i en tid hvor rasjonaliteten var i ferd med å styrkes i kulturen. Disse bevisene er ikke holdbare, og det er ingen i dag som hevder at de er holdbare.

Men i de senere år er det kommet enkelte forsøk på å begrunne kristendommens sannhet, dvs. Guds eksistens, på en rasjonell måte. Man kan si at de fleste argumenter av denne typen er knyttet til fysikk og til det som sagt på en populær måte har med universets opprinnelse – Big Bang – å gjøre. 

En bestselgende bok, Is Atheism Dead, av Eric Metaxas, hevder å gi en naturvidenskapelig begrunnelse for at den kristne guden eksisterer og at kristendommen er sann. Boken bygger i hovedsak på to argumenter for å begrunne dette, men den inneholder også enkelte andre poenger. 

Den redaksjonelle omtalen av boken på Amazon.com inneholder blant annet følgende: «Metaxas [is] …cheerfully and logically making his astonishing case, along the way presenting breathtaking – and often withering – new evidence and arguments against the idea of a Creatorless universe. Taken all together, he shows atheism not merely to be implausible and intellectually sloppy, but … demonstrably ridiculous.»

Innhold

I denne korte omtalen skal jeg se på de naturvidenskaplige poengene som Metaxas benytter i boken. 

Hovedpoenget i boken er et forsøk på å gi en naturvidenskapelig begrunnelse for Guds eksistens. Denne begrunnelsen består av to elementer: 1) Alt passer, og 2) Big Bang. 

Noen sider i boken er også viet påstanden om at uten Gud har et menneskes liv ingen mening.. Metaxas bruker også mange sider på et poeng som er helt, totalt, og fullstendig irrelevant: arkeologiske funn som bekrefter fremstillingen i Bibelen. I et par tilfeller er det også vesentlige mangler boken; dvs. en bok med dette ambisjonsnivået burde ha inneholdt en vurdering av disse poengene. 

En av grunnene til at Metaxas har skrevet denne boken er at fire fremtredende ateister i de siste årene har fått stort gjennomslag for sin religionskritikk i bestselgende bøker, og denne boken er delvis et forsøk på å besvare argumentene fra disse fire. Disse fire er Christopher Hitchens, Richard Dawkins, Sam Harris, og Daniel Dennett. Disse fire har også deltatt i en rekke debatter med kristne, og i et tilfelle ble en av dem stilt følgende spørsmål: «hvilket argument er det sterkeste for eksistensen av en gud?». Uten å trenge noen betenkningstid svarte han: «The fine-tuning … We all say that», dvs. han sa at alle de fire nevnt over var enige i at dette var det sterkeste argumentet mot deres ateistiske syn (s. 35).

Det fin-innstilte univers

Hva menes med «the fine-tuning»? Metaxas omtaler dette slik: 

«It is simply [the fact that] that there are certain things about our universe – and about our planet –that seem to be so extremely perfectly calibrated that they can hardly be coincidental. If these things were even slightly different, life would not even be possible. One classic example has to do with the size of Earth, which just happens to be exactly what it needs to be in order for life to exist here. Of course most of us cannot imagine that the size of our planet would have any bearing on whether life could exist here, but as it happens, we are perfectly mistaken. One rarely hears about this, but it is established fact: If our planet were smaller or larger by even the smallest of margins, life here could not exist. When we see how many things must be just so—and then just happen to be just so – we cannot help but wonder if perhaps mere coincidence isn’t enough to account for it» (s. 36). 

Dersom jorden hadde vært større eller mindre ville jordens magnetfelt vært vesentlig annerledes, og solvinden ville ha feid atmosfæren vekk fra jorden. Dersom jorden hadde vært noe nærmere solen ville den vært for varmt til at liv kunne eksistere, og hvis jorden hadde vært noe lenger vekk fra solen ville den vært for kald til at liv kunne eksistere. 

Det finnes også en lang rekke andre fakta som støtter opp om dette poenget: De fleste stoffer er slik at når de går over fra flytende til fast form så blir det tyngre – men vann er annerledes. Vann blir lettere når du fryser, det vil si is er lettere enn vann. Dette betyr at dersom en sjø fryser vil isen legger seg oppå vannet. Hadde vann hatt samme egenskaper som andre stoffer ville isen ha frosset helt til bunns og det ville ikke ha vært mulig for liv i havet å overleve gjennom en vinter. 

Vår planet treffes sjelden av asteroider og meteorer som kommer inn fra verdensrommet, og grunnen til dette er at i vårt solsystem er det to store planeter (Jupiter og Saturn) som sørger for at asteroider og meteorer blir fanget opp av disse planetenes gravitasjonsfelt og derfor ikke treffer jorden. Dersom jorden stadig hadde blitt rammet av slike objekter ville dette sannsynligvis ødelagt alt liv. 

Dersom kreftene som finnes i atomkjernen (og som holder den sammen, eller sørger for at den sender ut radioaktiv stråling) hadde vært noe annerledes – noe sterkere eller noe svakere – ville ikke atomkjernene ha blitt holdt sammen, og varig materie vil ikke kunne eksistere i de mengder vi kjenner i dag. 

Vår måne er langt større enn noen annen måne i vårt solsystem – og den er akkurat passe stor for å sørge for at tidevannet fungerer som det gjør, og dette er positivt for alt liv på jorden. Månen påvirker også jordens rotasjonsakse og sørger for at den er mer stabil enn den ellers ville ha vært. Hadde månen vært noe mindre eller noe større kunne liv ikke eksistert på jorden. Det er også et pussig sammentreff at solskiven og måneskiven (ved fullmåne) for oss ser akkurat like store ut. 

Metaxas: «The conclusion is increasingly strong – and now essentially unavoidable – that if the universe were not precisely as it is now, life on Earth would not exist» (s. 55). 

Metaxas konkluderer ut fra dette at siden universet, inkludert jordens plassering, er fininnstilt, så må det være en som har fininnstilt universet – og denne aktøren er da de kristnes, Bibelens, Gud. Er dette et holdbart argument? Vi kommer tilbake til dette poenget. 

Big Bang 

Det andre argumentet som Metaxas benytter er Big Bang. Han skriver: « …the proof of the Big Bang … settled the question once and for all whether the universe always existed or didn’t. In discovering that the universe had a clear beginning, we realised there was a point at which all the laws of physics and all of matter and energy did not exist» (s. 6). 

Metaxas hevder altså at universet har en begynnelse – «a clear beginning» – og hans poeng er at da må noen har satt universet i gang. Den som har gjort dette er da de kristnes, Bibelens, Gud. Er dette et holdbart argument? Vi kommer tilbake til dette poenget. 

Argumentene er uholdbare 

Dette er de to videnskapelige argumentene Metaxas benytter. Jeg beskriver foreløpig argumentene som videnskapelige, dette fordi de er basert på fakta, det er trukket en slutning fra disse faktaene, og slike ting som følelser, intuisjon, tro, åpenbaringer, eller argumenter av typen «det er sant fordi det står i Bibelen/fordi paven har sagt det», ikke kommer inn i bildet i det hele tatt. 

Men er slutningene holdbare? Man kan si at universet og jordens plassering og egenskaper er fininnstilt, men hvis man bruker akkurat dette uttrykket har man feil fokus. Å si at noe er fininnstilt innebærer at man aksepterer eller åpner for at det er en eller annen aktør som har utført fininnstillingen. 

Men man kan ta hensyn til akkurat de samme faktaene ved å formulere poenget på en annen måte: Dersom forholdene for liv ikke hadde vært til stede på jorden, ville liv ikke har oppstått på jorden! 

Å trekke den slutningen at fordi mulighetene for liv på jorden er optimale, så må noen har skapt disse forholdene, det er fullstendig ulogisk. Og siden logikk er en del av den videnskapelige metode så er slutningen fra optimale forhold til Guds eksistens ikke holdbar, og da er den utenfor utenfor videnskapen. 

Dersom man forlater logikken forlater man altså den videnskapelige metode. Den videnskapelige metoden består kort fortalt i observasjon, riktig begrepsdannelse, analyse, dannelse av proposisjoner i samsvar med fakta, sammensetning av proposisjoner i logiske argumenter, dvs. bruk av induksjon og deduksjon. Et argument som trekker en slutning fra den såkalte fininnstillingen til Guds eksistens bryter da med logikkens lover. 

Som en innvending mot fininnstillingsargumentet kan man også ta med følgende: Hvis Gud hadde skapt jorden for at mennesker skulle ha et (godt?) sted å leve – hvorfor har han da plaget oss med jordskjelv, vulkanutbrudd, flom, meget smertefulle sykdommer, og så videre? Jorden er ikke noen Edens have, akkurat. Men den kristne vil kanskje som innvending mot dette si at Gud har gitt oss disse tingene/plagene for å prøve oss, vi skal få mulighet til å vise at vi er faste i troen, vi skal ikke miste troen eller tvile på Gud uansett hvor mye lidelse han utsetter oss for. Det man kan si imot dette er kun følgende: hvorfor? Hvorfor vil Gud teste oss? Følger han med på hva hver enkelt av oss holder på med og hva vi gjør og hva vi tror og hva vi mener? Har han fulgt med på hva hver og en av oss har gjort, alle vi kanskje 10-12 milliarder mennesker som har eksistert gjennom historien? Hva er vitsen? Dette er bokstavlig talt utrolig, det er så utrolig at den som har en viss virkelighetsforankring ikke kan tro på det. 

Så over til Big Bang. I det følgende forutsetter jeg at Big Bang-teorien er korrekt (noe det er delte meninger om blant fysikere; mitt inntrykk er dog at Big Bang er den teorien som har størst oppslutning blant fysikere.)

Metaxas sier at teorien om Big Bang innebærer at «the universe had a clear beginning». Dette kan ikke være riktig, og hvis noen fysikere mener dette eller har formulert seg slik, tar de feil. 

Det er man kan si (hvis man forutsetter at Big Bang-teorien er korrekt) er at organiseringen av universet slik det er i dag, med stjerner, planeter, drabanter, kometer, tåker, og så videre, kom til som et resultat av Big Bang.

Ifølge SNL er Big Bang «hendelsen da vårt univers begynte å utvide seg. Ifølge våre beste modeller skjedde dette for omtrent 14 milliarder år siden. Modellene er ikke i stand til å si noe om hvordan universet var før denne hendelsen, eller om det fantes noe univers i det hele tatt før det store smellet.» 

SNL har her for det meste en helt korrekt og videnskapelig akseptabel formulering. SNL sier at Big Bang er hendelsen da universet begynte å utvide seg, SNL sier ikke at Big Bang er starten på universet slik Metaxas påstår. SNL sier også at modellene ikke kan si noe om hva som eksisterte før Big Bang. 

SNL sier dog at modellene ikke kan si «om det fantes noe univers» før Big Bang. Dette er i beste fall upresist. Ja, det er slik at modellene ikke kan si noe om dette, men det må ha eksistert noe før Big Bang. Hvis ikke har universet oppstått fra ingenting, og dette er umulig. 

Det Metaxas gjør er å komme til et punkt hvor man ikke vet hva som har skjedd eller hvorfor noe har skjedd, og så sier han at Gud har sørget for at det skjedde. Dette er helt uvidenskapelig. Det en videnskapsmann gjør i et slikt tilfelle er å si at «her har vi ikke nok data til å si hva som skjedde eller hvorfor det skjedde. Da må vi bare forske videre, vi kan ikke si noe om hva som har skjedd». Det Metaxas gjør er å ta utgangspunkt i akkurat samme type tilstand, og så slutte at Gud har sørget for at tingene skjedde slik som de gjorde. 

Metaxas´ forsøk på å gi en videnskapelig begrunnelse for Guds eksistens er helt uholdbar. 

Metaxas forsøker å styrke sin sak ved å ramse opp et stort antall fysikere som er blitt kristne eller som har vært kristne, og han gir en imponerende liste: Newton, Galileo, Kepler, Kopernikus, John Lennox, mange flere, og han hevder, ganske sikkert helt korrekt, at disse store forskerne mente at det ikke var noen motsetning mellom kristendom/Guds eksistens og videnskap. Metaxas gjengir også et sitat fra Marcello Gleiser, en meget kjent teoretisk fysiker: 

«I honestly think atheism is inconsistent with the scientific method. What I mean by that is, what is atheism? It´s a statement, a categorical statement that expresses belief in the non-belief … It’s a declaration. But in science we don’t really do declarations ….» (s. 356-7). 

Det er nok altså korrekt at en rekke fysikere er kristne, og tror at det de har forstått om de to argumentene vi har nevnt over (Big Bang og fininnstilling) gjør at det er mulig for dem både å være fysikere og å være kristne. Men dette er ikke et argument for at Gud eksisterer eller at kristendommen er sann, dette er bare en illustrasjon på at selv fysikere på høyt nivå ikke benytter seg av en rasjonell metode. Det som skjer er at de på dette området trekker en slutning som ikke er i samsvar med logikkens lover. 

Til Gleicers påstand om at ateisme er inkonsistent med videnskap fordi det er et kategorisk utsagn, kan man bare si at ateisme kun er fravær av gudstro: siden det ikke finnes noen bevis for Guds eksistens, siden det ikke finnes noen rasjonelle argumenter for Guds eksistens, er ateisme, fravær av gudstro, den eneste rasjonelle holdningen. Ateisme er ikke tro på ikke-eksistensen av en gud, ateisme er bare fravær av gudstro. Gleisers formulering – «atheism is a categorical statement that expresses belief in non-belief» – er feil. 

Men dette gjelder ikke bare fysikere. Metaxas nevner også at og at flere kjente intellektuelle ateister – han navner bla. Antony Flew og Jean Paul Sartre – er blitt kristne, men dette begrunner ikke at Gud finnes, det begrunner bare at selv personer som dette kjenner lite til hva et logisk holdbart argument om denne type problemstillinger egentlig består i. Det samme kan man si om de fire ateistene som vi nevnte ovenfor.

Meningen med livet 

Å hevde at uten Gud har live ingen mening er en ganske utbredt holdning. Metaxas: «Because if there really is no God then it surely follows that there is no order or meaning in the universe» (s. 270). «If there is no Creator and our lives are perfectly accidental, why should we logically care about anything any more than a worm does or a piece of lichen? Hundreds of millions of years pass in which they do not exist, and then at some point they exist, and soon enough they cease to exist, and another several hundreds of millions of years pass in which they do not exist and never again will exist. … Is that not our story according to the atheist doctrine?» (s. 271). « …if there is no God and life is meaningless….» (s. 275). 

De som har dette synet mener at dersom livet skal ha en mening må vi alle være på et oppdrag fra Gud, og hvis Gud ikke finnes kan vi ikke ha noe slikt oppdrag – og da er livet uten mening. 

Men det er ikke slik at mening er noe som er gudegitt: mening er noe som mennesker gir til ting. Hva har mening for deg? Jobben din, kjæresten din, barna dine, vennene dine, en sak du jobber for, hobbyen din, huset ditt, din neste ferie, osv. Det er opp til deg selv å gi ditt liv mening, og hvis du opplever at det ikke har noen mening så er det du selv som har sviktet mht. hvordan du bør leve ditt liv. 

Også på dette punktet kan kristendommen har hatt en svært skadelig innflytelse. Mange har kanskje tidlig i livet hørt at det er Gud som gir livet mening, og de har akseptert dette. Men etter hvert som man blir mer moden så kan man kanskje komme til at det ikke finnes noen gud, og da kan man komme til å tro at da har livet ingen mening, og dette kan være en tilstand som ikke er spesielt behagelig. 

Et par andre irrelevante poenger

Metaxas benytter som argument for at det som fortelles i Bibelen er sant at nyere arkeologiske funn har bekreftet mye av det som er omtalt i Bibelen, men som ikke er omtalt andre steder. 

Dette burde dog ikke overraske noen. De skriftene som utgjør Det nye testamentet ble skrevet veldig nært i tid i forhold til de hendelser som er omtalt. Jesus levde fra ca år 4 f.Kr. til cirka år 30 e.Kr., og de skriftene som finnes i Det nye testamentet ble skrevet fra cirka år 70. At disse skriftene da refererer til ting som vanlige historieskrivere ikke befattet seg med på den tiden, er ikke overraskende. 

Vi skyter inn her at kristendommen ikke ble skapt av Jesus, den ble skapt av Paulus. Jesus var kun en av mange predikanter som virket i dette området på denne tiden, men Paulus, som oppriktig trodde at Jesus var en gud, hadde åpenbart en evne til å få folk med seg, og med stor reisevirksomhet og med et stort antall brev til ulike grupper av trosfeller klarte han å bygge opp menigheter som dyrket Jesus som en gud. I store trekk er det som fortelles i evangeliene og i brevene stort sett i samsvar med det som virkelig skjedde, dog unntatt mirakler og andre overnaturlige elementer (beretningene om at Jesus mettet 5000 med tre brød og fem fisker, at han stillet en storm, at han gjenoppvekket Lazarus fra de døde, og at han selv sto opp fra de døde, osv. er ikke sanne). 

Metraxas nevner også at ateistiske ideologier, som har fått makten i en rekke land (Kina Sovjetunionen, Nazi-Tyskland, Nord-Korea), har vist seg å føre til massemord,. Hans poeng ser ut til å være det samme som Dostojevskij formulert slik: «Uten Gud er alt tillatt». 

Men å begrunne en moral ved å henvise til en fantasifigur, en figur som kun eksisterer i enkelte litterære verk og ikke i virkeligheten, er ingen begrunnelse i det hele tatt. 

Skal man begrunne en moral på en rasjonell måte kan man si at alt som virkelig gjør menneskers liv bedre er moralske goder. (En moralteori som har en slik begrunnelse er å finne hos Ayn Rand.)

Hvorfor?

Metaxas bok er blitt en bestselger; den er nummer én i sin kategori på Amazon.com. Dette er at av mange tegn som kan tyde på at det ser ut som om kristendommens posisjon er i ferd med å bli styrket. Det er i hovedsak to grunner til dette. For det første er det mange som betrakter kristendommen som den eneste ideologi som kan stå imot islam – at islam styrkes er helt opplagt; det ser vi jo resultater av hver eneste dag (ikke bare nesten daglig terrorangrep i Vesten, men også slike ting som at de allierte i NATO lot islamister overta Afghanistan). Men hvordan en ideologi som hevder at man skal elske sine fiender, at man ikke skal sette seg mot den som vil gjøre en ondt, at man skal gi bort alt man eier til andre – altså en ren selvoppofrende, altruistisk, ideologi – skal kunne stå imot noe som helst, det kan man jo lure på. 

Et annet poeng er at Vesten i dag ser ut til å gå i oppløsning. Også dette ser vi eksempler på hver eneste dag. Men det ser ut som om mange tror at kristendommen kan gi en fast ramme for ikke bare liv, altså individuelle menneskers liv, men også for samfunn. Deres syn er at ved å styrke kristendommen kan man få stoppet oppløsningen, og man får stabile harmonisk samfunn. De tar feil i dette, men det er for mye å gå inn på dette her. 

Rett før vi avslutter vi bare nevne dette poenget: Det er ikke en Gud selv som taler til oss gjennom Bibelen eller Koranen. Disse bøkene er skrevet av mennesker som påstår at Gud snakker gjennom dem. Hvis man baserer sine livsvalg på det som står i disse bøkene er det kanskje noen som tror at de baserer seg på veiledning fra en gud, men det de egentlig gjør er å basere seg på veiledning fra noen som påstår at de snakker på vegne av en gud. Står dette til troendes? Nei. 

Helt til slutt: Er ateismen død? 

Nei, man kan ikke si at ateismen er død, men det er dessverre mye som tyder på at den svekkes. Og dette kommer av at irrasjonelle ideer står sterkt i kulturen. Kun rasjonelle ideer – som innebærer at man baserer sine meninger på fakta og logisk analyse – kan føre til gode liv og fredelige samfunn. Dessverre ser det ut til at vi går motsatt vei. Den suksessen som Metaxas´ bok har oppnådd illustrerer dette. 

.

.

.

.

.

.

Venstresiden: fra legitimitet til absurditet

Man kan si at venstresiden oppsto med utgangspunkt i et rimelig krav. Under den tidlige industrialisme/kapitalisme var det tydelig at noen var svært rike og at mange var svært fattige – men slik hadde det vært stort sett i hele menneskehetens historie. Med kapitalismen begynte velstanden å stige, og arbeidere/folk flest begynte å få tid til å tenke igjennom sin situasjon; de fikk for første gang i menneskehetens historie noe som etter hvert ble kalt fritid. Noen kom da til at dette problemet – at mange var fattige – kunne løses ved at noen (staten) kunne ta fra de rike og gi til de fattige. Man kan si at det var slik sosialismen oppstod som en betydelig politisk bevegelse. Ofte settes sosialismens fødsel til utgivelsen av Det kommunistiske manifest i 1848. 

Men det som skjedde deretter var at i de nogenlunde kapitalistiske landene steg velstanden for alle, det vil si at antall og andel fattige ble mindre og mindre. Mens sosialistene, de som ville løse fattigdomsproblemet ved å ta fra de rike og gi til de fattige, ble allikevel flere og flere, og de fikk – eller tok – makten i flere land. Først i Russland i 1917 (etter sosialistenes statskupp i november 1917 var det noen år med borgerkrig før sosialistene fikk den totale makten), så i store deler av Øst-Europa etter 1945 (dette området ble okkupert av Sovjetunionen etter annen verdenskrig, og Sovjetregimet innførte kommunismen i disse landene), og så i Kina etter en borgerkrig mellom kommunister og nasjonalister omkring 1950. Etterhvert ble også land som Cuba og Venezuela sosialistiske. 

Men det som skjedde var jo at sosialismen ikke løste fattigdomsproblemet; i de sosialistiske landene ble jo folk fattigere og fattigere og fattigere. I tillegg var det stor undertrykkelse; opposisjonelle ble kastet i fengsel; det var ingen fri presse; folk fikk sjelden lov til å reise til utlandet; osv. I land som Kina og Sovjetunionen ble det også gjennomført store folkemord i sosialismens navn; antall drepte må telles i flere titalls millioner. Allikevel støttet alle sosialister i Vesten regimene i disse landene.  

Ny kurs

Siden fattigdommen bare økte i de sosialistiske landene la sosialistene i Vesten seg på en annen kurs. Kapitalismen hadde løst det problemet som sosialismen opprinnelig ble skapt for å løse, og derfor måtte sosialistene finne en annen begrunnelse for sin politisk bevegelse. Og dette nye var som følger: Nå skulle de ikke lenger arbeide for å øke velstanden blant de fattige; nå ble målet å arbeide for likhet. Ikke likhet for loven, som var det opprinnelige målet for kravet om likhet (som fremkom under den franske revolusjon), men likhet i materiell velstand: Målet var at alle skulle ha omtrent samme inntekt. Sosialistene gikk inn for en politikk som innebar at de som på det fortsatt noenlunde frie marked hadde høye inntekter skulle få sine inntekter kraftig redusert gjennom slike ting som progressiv beskatning på inntekt og skatt på formue. Et annet aspekt ved dette var at mht. en del tilbud som ble ansett som viktige, for eksempel innen helse, skole, trygd og pensjon, der skulle alle få det samme tilbudet mer eller mindre gratis fra det offentlige. Private tilbud på disse områdene ble motarbeidet.  

For tydelig å illustrere hva kravet om likhet betyr kan vi se på følgende talleksempel: Dersom i en befolkning velstanden er fordelt slik at noen ligger på 100, mange på 150, og noen på 200, vil sosialistene foretrekke at alle lå på 85. Selvsagt vil de si at de vil foretrekke at alle er på 200, men når politikken deres fører til at alle blir liggende først på 85, så 80, så 70, så har de ingen problemer med dette – likhetsidealet er jo oppfylt! Når det viser seg at deres politikk ikke fører til den økte velstanden publikum fikk inntrykk av at de lovet, så legger de skylden de på utenforliggende faktorer som for eksempel at denne reduksjonen i levestandard er nødvendig for å redde miljøet eller klimaet. 

(Boken The Spirit Level: Why Greater Equality Makes Societies Stronger hevder at samfunn med stor grad av likhet er bedre for alle, og at samfunn med stor grad av ulikhet fungerer dårlig, men boken bygger på et svært skjevt datagrunnlag, noe man lett kan konstatere ved å lese en kritikk av denne boken, The Spirit Level Delusion: Fact-checking the Left’s New Theory of Everything. Jeg har behandlet argumentasjonen i disse to bøkene i min bok Saysiansk økonomi.)  

Høyrebølgen

Vi nevner kort at det kom en høyrebølge som varte sånn cirka fra slutten av 70-tallet til cirka år 2000, og den førte til økende velstand og redusert fattigdom for store deler av verdens befolkning. Men dessverre, fra cirka år 2000 har venstreorienterte ideer igjen begynt å prege politikken i så og si alle land i verden, og velstandsøkningen har stoppet opp. (Hvis vi illustrerer dette med et konkret dagsaktuelt eksempel så kan vi si at de høye strømprisene, som gir de aller fleste langt dyrere strømregninger, er et resultat av det grønne skiftet, som de venstreorienterte har kjempet aktivt for for å bekjempe det ikke-eksisterende problemet klimaendringer.)

Dagens venstreside 

Men i de siste ti-årene har venstresidens standpunkter flyttet lenger ut i en retning vi akkurat her ikke skal gjenta navnet på. 

Bare for å ta noen eksempler (Vi sier ikke at alle venstreorienterte slutter opp om alle disse standpunktene, men mange av de venstreorienterte slutter opp om mange av disse standpunktene): 

De mener at kjønn ikke er medfødt. men at en person har det kjønn vedkommende føler at han/hun/hen har. 

De mener at alle hvite er rasister, og at ikke-hvite ikke kan være rasister. 

De mener at personer som kritiserer venstresiden, eller som gir uttrykk for standpunkter som ikke passer inn i venstresiden verdensbilde, ikke skal ha rett til ytringsfrihet, eller at de skal utsettes for scenenekt. De sier som regel at de er for ytringsfrihet, men at den ikke må misbrukes. (Å misbruke ytringsfriheten er å gi solide, saklige argumenter mot venstresidens kjerneverdier.)

De mener at alle problemer kan løses med statlige tiltak, med statlig tvang, og med statlige penger/bevilgninger. 

De mener at staten/sentralbanken bare kan trykke opp penger uten at det har skadelige effekter for økonomien. 

De mener at å ta penger fra de som jobber og gi til de som ikke jobber ikke vil ha noen betydelig negativ effekt på motivasjonen til å jobbe, hverken for de som blir fratatt penger eller for de som mottar penger. 

De mener at det offentlige bare kan ta opp mer og mer lån og øke sin gjeld uten at det har skadelige effekter for økonomien. 

De tror at det meste kan drives med elektrisk energi, de vil avskaffe kullkraft og helst olje og gass, de vil ikke ha atomkraft, og de tror at man i det ofte vindstille og solfattige Europa kan få en sikker pålitelig energiforsyning med vindenergi og solenergi.   

De mener at mennesket forårsaker store miljøødeleggelser i og med at vanlig aktivitet som innebærer energibruk, fører til en global oppvarming som har katastrofale følger. 

De mener at alle konflikter skyldes fattigdom og at de kan løses med dialog og med statlige bidrag som har som formål å redusere fattigdommen. Det faktum at statlige tiltak aldri reduserer fattigdom, later de som de ikke kjenner til.

De sier at staten bruker penger når den gir skattelettelser – selv om det den da egentlig gjør er å la de som har tjent pengene beholde en større andel av det de har tjent. 

De mener at velferdsstater (de i Vest-Europa, USA) er bærekraftige selv med stor innvandring, dvs. at man kan ta inn betydelig antall personer og la dem få tilgang på alle de statlige goder som velferdsstaten gir til borgerne uten at staten får økonomiske problemer. I velferdsstatens barndom het det: «Gjør din plikt, krev din rett» (som åpenbart betyr at man skulle jobbe og betale skatt til staten, og at dette skulle finansiere godene man fikk fra staten). Dagens slagord ser ut til å være noe annerledes: «Krev din rett – du har ingen plikt». 

De hevder at det er mangel på arbeidskraft i velferdsstatene fordi det blir så mange gamle, og at man derfor må importere arbeidskraft fra det som før iblant ble kalt den tredje verden. De som sier dette forstår dog ikke at et system som må importere arbeidskraft utenfra, ikke er bærekraftig. De som støtter denne  begrunnelsen for innvandringspolitikken ser ut til å ikke være klar over at også de arbeidstakere som man da importerer også blir gamle en gang. 

De mener at kriminelle egentlig er syke og må få behandling – det er derfor det nå heter «kriminalomsorg».

De mener at å kritisere religionen/ideologien islam er å være rasist, eller at islamkritikere lider av sykdommen islamofobi. 

Dersom en muslim utføre terrorangrep blir han umiddelbart stemplet som psykisk syk eller psykotisk, men dersom en ikke-muslim utfører et terrorangrep så kommer aldri den diagnosen på bordet (og hvis den ved en inkurie allikevel gjør det så blir den fjernet etter at nye sakkyndige innen psykiatri er utpekt av retten).  

De mener at det er rett og riktig at folk som viser en viss sympati med nasjonalkonservative holdninger (for eksempel ved å la seg intervjue av Resett) kan miste jobben. 

Dersom en journalist som jobber for et organ med nasjonalkonservative sympatier blir angrepet av kriminelle med sympatier for islam på grunn av det han skriver, så mener de at han stort sett får som fortjent, og han får ingen medfølelse eller sympati fra andre journalister. 

De lærer ikke av erfaring: sosialismen har bare ført til fattigdom nød og undertrykkelse i alle land den er blitt innført, men sosialistenes støtte til sosialistisk politikk blir aldri borte. 

Hvorfor?

Det er to spørsmål som reiser seg: Hvordan kan disse sosialistene ha så absurde standpunkter, og hvorfor har sosialismen, til tross for 100 år med null suksesser (dersom målet er bedre velstand for befolkningen), 100 % fiaskoer, og massemord og undertrykkelse (under opprinnelig beundrede ledere som Lenin, Stalin, Mao, Pol Pot, Castro, Chavez, m.fl.) fortsatt stor oppslutning? 

Man kan dele de som er tilhengere av de venstreorienterte politiske synspunkter i tre grupper: 

  1. Den største gruppen, de som er konforme og som bare slutter opp om de synspunkter og standpunkter og argumenter som dominerer i mainstreampressen (alle de standpunktene og holdningene vi gjenga i listen over dominerer i mainstreampressen).
  2. De som har kommet inn i sosialistbevegelsen, eller gir uttrykk for meninger som er i samsvar med det sosialistbevegelsen står for (her tenker vi for eksempel på journalister og akademikere som formelt sett fremstår som uavhengige, men som i det de skriver reelt sett preker venstreorienterte ideer), og som der har fått jobb eller verv eller har eller kan  få makt, som er i stand til å forstå hva som egentlig foregår, og som vil miste jobben/makten dersom de skifter syn – men skifte syn må de gjøre dersom de er ærlige og blir oppmerksomme på fakta og holdbare argumenter. (De som er i disse yrkene og som ikke er i stand til å forstå, de er i gruppe 1)).
  3. De som misliker suksess, de som ikke liker at noen lykkes. Disse er primært ikke opptatt av å hjelpe de som har det vanskelig, de er mer opptatt av å ramme de som er vellykkede. Ja, disse er egentlig nihilister.

Dog, vi håper og tror at de som er i gruppe 3) utgjør en meget liten andel i den hele gruppen vi snakker om.  De aller fleste er i gruppe 1), og noen er i gruppe 2).   

De som har mest innflytelse er de som er i gruppe 2). Man kan egentlig ikke forvente noe av de som er i gruppe 1) – i ethvert samfunn er det per definisjon slik at folk flest er konforme, og det er ikke de som driver utviklingen, de bare følger strømmen.  

Det som bestemmer en bevegelse oppslutning er dens grunnleggende ideer, ikke disse ideenes konkrete implikasjoner. Sosialismen bygger på kollektivisme, altruisme, og det synet at individuell frihet og markedsøkonomi vil føre til fattigdom og kaos. Det finnes ingen saklige argumenter for at sosialistenes grunnleggende synspunktene kan gi mennesker gode liv og skape gode samfunn. Men det krever ganske mye å forstå dette. Derimot, å godta de grunnleggende ideene som sosialismen bygger på, det er ganske enkelt i og med at disse idéene blir preket fra alle autoriteter og alle media kontinuerlig (solidaritet og fellesskap; del godene!; alle skal ha tilgang til gratis skole, helsevesen, pensjon, infrastruktur, osv., osv.), og når resultatene av politikken som skal gi disse tingene stadig negative konsekvensene så kan man bare skylde på kapitalismen, som sosialistene i alle år har sagt er årsaken til alle problemer i verden. Et viktig poeng her er også at ideer som har stikk motsatt innhold enn de som sosialistene står for aldri slipper til i mainstreamfora, og at mange adri har hørt dem. 

Vi nevnte innledningsvis at venstresiden utgangspunkt var nokså legitimt – men det meste av det er venstresiden står for i dag er ganske absurd. Hvordan har denne utviklingen kunne skje?

Det er kommet av at venstresidens standpunkter ikke har noen virkelighetskontakt. Utgangspunktet var et ønske om bedre materielle kår for folk flest, og dette var et legitimt ønske. Men måten å få til dette på er akkumulering av kapital. Jo mer akkumulert kapital det er i et samfunn, jo mer produktive blir de som jobber, og jo høyere blir velstanden for alle. Men dette forutsetter respekt for eiendomsretten. Respekt for eiendomsretten er kun mulig i et system med full individuell frihet, det vil si kapitalisme. Men de tidlige sosialistene innså aldri dette; de ville gjennomføre dette ønsket ved å bruke statlig tvang. Og da uteble resultatene de ønsket seg. Men de grunnverdiene satt så sterkt i de tidligere sosialistene i deres bevegelse at det ikke var mulig å endre dem, Derfor fortsatte sosialistbevegelsen å basere seg på ideen om at statlig tvang er løsningen på alle problemer selv om resultatene alltid ble negative (hvis målet er å bedre forholdene for folk flest). 

Et annet poeng som dukket opp var de ledende personers stadig økende maktbegjær – den som søker makt vil gjerne ha mer makt når anledningen byr seg. Et aktuelt eksempel: dagens klimapolitikk innebærer at politikere kan få makt over alt som har med energi å gjøre: leting, utvinning, transport, og bruk av energi. Maktmennesker vil aldri si nei hvis en slik anledning til å øke sin makt byr seg. Det heter jo at «makt avslører»: den som får makt viser ved sin maktbruk  hva slags menneske han egentlig er. (En mindre innsiktsfull versjon av dette ordtaket sier at «Makt korrumperer», men dette er feil, denne feilaktige versjonen av ordtaket sier jo at den som får makt plutselig blir en helt annen person enn han var før han fikk makt, noe som ikke kan stemme: det korrekte er at «Makt avslører».)

Altså: Hvis man stiller spørsmålet om hvorfor denne utviklingen har skjedd, hvorfor venstresiden har gått fra å basere seg på i utgangspunktet legitime standpunkter til å støtte absurde standpunkter,  så er forklaringen gitt i de grunnleggende premissene: de er basert på ønsketenkning og ikke fakta og logikk, de er basert på en mistro til folk flest og derfor en motstand mot individuell frihet og den enkeltes ansvar for eget liv, den er basert på de ledende personenes maktbegjær. Dette igjen er basert på enda mer grunnleggende ideer som kollektivisme, irrasjonalitet, og en etikk som forfekter selvoppofrelse/altruisme. 

Vi har sett mange i landet vårt sosialismen er blitt gjennomført: denne kursen fører til fattigdom, nød, elendighet, død og fordervelse. 

Så, hva må til for at kursen, den utviklingskurs samfunnet følger, skal endres? Kursen kan endres først når de som er i gruppe to er skiftet ut; det vil si at de som har tilgang til det store publikum (gjennom radio, TV, aviser, akademia, osv.) gir uttrykk for ideer som kan gi grunnlag for frie, harmoniske og fredelig samfunn. De grunnleggende ideer som er basis for dette er individualisme, rasjonalitet, rasjonell egoisme, at enhver har ansvar for seg og sitt, markedsøkonomi, frihandel, kapitalisme. 

Tre avsluttende eksempler

Vi avslutter med tre eksempler fra komikerlegendene i Monty Python. Disse var universelt populære inntil for ikke så lenge siden, men er nå i ferd med å bli utstøtt av det gode selskap fordi de forteller upopulær i sannheter. Vi gjengir bare tre eksempler (de to første er fra medlemmer av Monty Python). 

Det først eksemplet er at John Cleese avlyser et foredrag ved Cambridge University pga. venstresidens krav om innskrenket ytringsfrihet – universitetet har gjennomført scenenekt for kontroversielle foredragsholdere, dvs. at foredragsholdere som gir uttrykk for meninger som ikke stemmer stemmer overens med det venstresiden står for, de slipper ikke til. Med sin avlysning tar John Cleese avstand fra dette.   

Det andre eksemplet er at Terry Gilliams forestilling Into The Woods er blitt avlyst Ved Englands nasjonalteater Old Vic pga. «staff concerns about his views on trans rights…. », det vil si hans synspunkter om rettighetene til menn som sier at de føler seg som kvinner; Gilliam mener åpenbart at en mann som sier han er en kvinne ikke er en kvinne. Å konstatere et opplagt faktum som er i strid med venstresiden ortodoksi kan i dag være nok til at man blir utsatt for scenenekt, bokstavelig talt.  

https://www.dailymail.co.uk/news/article-10154909/Ex-Monty-Python-star-Terry-Gilliam-Old-Vic-musical-cancelled.html

Som sagt over, venstresiden baserer seg på ønsketenkning, og ikke på fakta og logikk. Dette er aller mest åpenbart i det er syn at kjønn er lært eller valgt, og ikke medfødt. De dominerende syn på venstre siden i dag er at kjønn ikke har medfødt, et syn som innebærer at den mann som sier at han tror han er en kvinne, skal betraktes som og behandles som en  kvinne. Det vil si at han skal kunne delta i kvinneidrett, at han skal kunne benytte dametoalettet, at han skal kunne nyte godt av kvoteringsordninger beregnet på kvinner, at han dersom han er kriminell skal kunne sone i et kvinnefengsel. Personer som går imot dette synet, og som konstaterer at menn ikke er kvinner selv om de tror de er kvinner, blir utsatt på venstresidens vrede, og dette har rammet ikke bare Terry Gilliam som nevnt over, men også J. K. Rowling og mange andre.  

Men Monty Python har kommentert akkurat dette fenomenet i en sekvens i filmen Life of Brian, og vi avslutter med å linke til denne: 

Selvmotsigende corona-demonstrasjoner/opptøyer

De siste dagene har vi sett omfattende demonstrasjoner mot coronatiltak i en rekke store byer i Vesten. Vi siterer noen få overskrifter: «Nye koronaopptøyer i Nederland. Folk i flere europeiske byer raser mot nye nedstengninger som følge av smitterekorder. For andre kveld på rad brøt demonstrasjoner mot nedstengingen i Nederland ut i opptøyer lørdag» (nrk). «Corona-opptøyer i Nederland for andre kveld på rad – ordfører kaller opptøyene en «voldsorgie»» (resett). «Vaksinetvang og voldelige demonstrasjoner skaper utrygghet …» (document). 

Videre: «Opptøyer under corona demonstrasjon i Brussel. Demonstranter kastet røykbomber mot politiet, som svarte med vannkanoner og tåregass» (VG). «Violence breaks out at Brussels anti-vaccine protest in Europe’s latest day of rage: Fury over rules banning unjabbed from bars sparks clashes hours after Germany revealed COMPULSORY vaccinations are ‘unavoidable’» (dailymail). «30.000 demonstrerte i Østerrike mot strenge koronatiltak» (document).

Demonstrasjonene skjer på bakgrunn av at smitten øker og at myndighetene derfor innfører flere nye og strengere tiltak: Mer eller mindre tvungen vaksinering,  lockdown/nedstengning, vaksinepass.  

Mange vil ikke ha disse nye tiltakene og det er derfor de demonstrerer. De vil ikke ta vaksine, de vil kunne gå på arrangementer/kino/restaurant uten å måtte vise vaksinepass, og de vil kunne gå på jobb selv om de ikke er vaksinert. Demonstrasjonene er blitt til dels svært voldelige, og det har skjedd store materielle ødeleggelser; blant annet det er en rekke politibiler satt i brann. I noen byer har også politiet avfyrt skarpe skudd. 

Som nevnt, smitten øker igjen til tross for at så mange i land i Vesten er vaksinert. VG har igjen begynt å publisere på sin forside daglige tall for antall smittede, andel vaksinerte, antall innlagt på sykehus, osv. (noe de begynte med da epidemien startet, men sluttet med da tallene gikk kraftig ned i september). 

Antall innlagte på sykehus i Norge var i april cirka 300, men i august hadde antallet sunket til færre enn 20. Søndag 21. november er antall innlagte 222. 

Det er helt klart at smitten sprer seg selv om mange er vaksinert, men det positive er at de som er vaksinert blir syke i langt mindre grad enn uvaksinerte, og at en langt lavere andel av de vaksinerte dør (sammenlignet med de uvaksinerte). 

Som sagt, det er mange som demonstrerer mot corona-tiltakene, dvs. mot de frihetsberøvende tiltakene som myndighetene nå innfører for å begrense smitten mest mulig. Men så vidt jeg kan se  er det slik at folk flest allikevel slutter opp om disse tiltakene; de som demonstrerer, og som er sterkt imot disse tiltakene, er antagelig bare en liten andel av befolkningen. 

For kort å oppsummere min vurdering av akkurat dette poenget: Myndighetene innfører tiltak for å begrense belastningen på helsevesenet og for å redusere antallet som blir (alvorlig) syke, demonstrantene er imot fordi tiltakene strekt begrenser deres frihet. 

Hvordan dette burde vært

Helsevesenet burde vært fullt og helt privat. Sykehus, legekontorer og andre behandlingsinstitusjoner burde vært private, og alle som ønsket det burde hatt en privat helseforsikring som skulle dekke store utgifter i forbindelse med sykdom. 

Det man da betalte for forsikringen ville henge sammen med risiko, dvs. hvis man vil oppførte seg på en måte som økte sannsynligheten for at man ble smittet eller rammet av ulykke eller sykdom, så måtte man betale mer enn de som levde på et forsiktig vis måtte betale. 

For å knytte dette til dagens situasjon: De som vil gå på fest, gå på teater, gå på fotballkamper etc. vil måtte betale en høyere forsikringspremie enn de som holdt seg hjemme i en frivillig lockdown. Tilsvarende, de som ville ta vaksine kunne betale en lavere forsikringspremie enn de som ikke vil ta vaksine. 

Videre, de arrangører (av konserter, sportsarrangementer, med videre) og restauranteiere som bare vil slippe inn personer som er vaksinert ville stå fritt til å gjøre dette, og de arrangører og restauranteiere som vil slippe inn personer som ikke er vaksinert, vil stå fritt til å gjøre dette. Ethvert medlem av publikum kunne da selv velge å ta vaksine eller ikke. og velge å gå inn på arrangementer og restauranter hvor kun vaksinerte slapp inn  – eller hvor alle slapp inn. 

Problemet, løsningen

Det som er problemet her er da at helsevesenet drives av staten, det er bare ett helsevesen, og det finne kun én statlig påtvunget helseforsikringsordning – men til gjengjeld skal alle da få «gratis» behandling når de trenger det. Videre, under dagens ordning: staten (eller kommunen) gir bestemmelser som gjelder alle aktører som gir tilbud hvor mange mennesker samles (de som arrangerer konserter, de som driver restauranter, etc.); det er ikke slik at tilbydere selv kan bestemme om de vil slippe inn alle eller slippe inn de som er vaksinert. (Slike arrangører kan da sett opp et slikt inngangsdøren: «Her slipper alle inn» eller «Her slipper kun vaksinerte inn».) 

Det som ville ha vært løsningen på dette problemet er en fullstendig privatisering og deregulering (som skulle gjelde alle aktører innen helsevesenet og helse forsikringsordninger), og en gjeninnføring av eiendomsretten for alle aktører (slik at det er eieren som kan bestemme over den politikken en restaurant eller konsertarrangør skal følge). 

Selvmotsigelsen

Det som er selvmotsigelsen hos de som demonstrerer ser ut til å være at de ikke vil ha et privatisert og deregulert helsevesen, og at de ikke vil at eiendomsretten skal gjelde for konsertarrangører og restauranter; det ser ut som om de vil at det ikke skal finnes noen restriksjoner eller krav med hensyn til vaksine, nær omgang med andre mennesker, osv.  – og allikevel vil de at de skal få «gratis» helsetjenester fra et statlig helsevesen. Dette henger ikke sammen. 

Nå 

Det som skjer nå er at staten, som eier av helsevesenet og forsikringsordningene, legger krav på sine kunder (som altså er sammenfallende med hele befolkningen) for at helseforsikringen skal gjelde, dvs. for at tilbudet skal være der for de som blir syke. 

Som antydet over ville dette har vært helt i orden dersom dette hadde vært et privat firma i et system hvor det var konkurrerende firmaer, hvor hver enkelt kunde kunne velge en forsikringspakke med tilsvarende pris som passet vedkommendes ønsker, behov og risiko. Men slik er det altså ikke. 

Når man har dagens situasjon med statlig helsevesen og statlig forsikringsordning burde de som drev det sette svært høye krav for å innføre frihetsinnskrenkende tiltak, og slik jeg ser det er det ikke grunnlag i noe vestlig land for de tiltakene som nå er i ferd med å bli innført. 

Men dessverre, fordi politikere og folk flest er sterkt venstreorienterte, og har statlige tvangstiltak som default-løsning på ethvert problem som måtet dukke opp, har de satt kravet for å innføre frihetsinnskrenkende løsninger svært lavt.  

Hvor farlig?

Det er velkjent at dødeligheten av dette viruset, spesielt for de som er vaksinert, er svært lav. Vi har mange ganger tidligere gitt tall for Norge og for enkelte andre land, men i dag har vi flere tall enn det vi har hatt tidligere. Søndag 21. november er antall smittede i Norge 241 441, mens antall døde er 999. Dette gir en dødelighet på cirka 0,4 %. 

Hvis vi runder dette av så kan vi si at dette tilsvarer noe under 500 døde per år. Hvert år i Norge dør  cirka 40 000 personer. Hvis vi tar utgangspunkt i at disse 500 døde i tillegg til de som normalt ville ha dødd, er overdødeligheten pga. corona cirka 1 %. Dette er et svært lavt tall.  

For verden er antall døde 5,2 millioner, mens antall smittede er 257 millioner. Dette er en dødelighet på cirka 2 %. Antagelig er antall smittede langt høyere enn dette rapporterte tallet.

Det er antagelig betydelig mørketall her (disse kan slå begge veier: noen som har dødd av andre grunner er blitt registrert som døde av corona, og noen har dødd av corona uten at det er blitt slik registrert), og spesielt kan tallene fra enkelte mindre frie land være svært upålitelige. 

Det er også en viktig ting som sjelden blir tillagt vekt i mainstreammedia: hvem er det som blir alvorlig syke, og hvem er det som dør. Hvis det er svært gamle mennesker som dør, hvis det er svært overvektige mennesker som dør, hvis det er personer med alvorlig underliggende sykdommer som dør, betyr dette at faren dette viruset utgjør for alminnelige og relativt unge, friske mennesker er svært liten. 

Vi kan også ta med de siste tallene når det gjelder antall innlagte. VG publiserer en seksjon som heter «Nøkkeltall for Norden», og der finner vi følgende tall for innlagte på sykehus (antall pr 100 000 innbyggere): 

Island 7,3, Danmark 6,6, Finland 4,6, Norge 4,1, Sverige 2,7. 

Det er riktig at Sverige gjorde grove feil da epidemien kom, men den linjen de har fulgt etter startfasen ser ut til å ha ført til at de har langt færre innlagte i forhold til befolkningen enn noe annet land i Norden. Men dette er et øyeblikksbilde, og det kan være et noe tynt grunnlag for å trekke en stor og bastant konklusjon på. 

Vi vil avslutningsvis si at det er helt feil å benytte smitte som et kriterium; selv om alle som blir syke og alvorlig syke er smittet først, så er det mange som blir smittet uten å bli alvorlig syke. Det er helt feil av myndighetene å basere tiltak på smittetall. 

Som avslutning vil det si at med det tallgrunnlaget som vi har tilgang til så er det imot alle statlige tiltak. Det ser ut til at vaksinen har god effekt på kort sikt, men hva effekten av den er på lang sikt  er ikke godt å vite.  

Private bør ha rett til å gjøre hva de ønsker både med hensyn til krav om vaksine og vaksinepass men staten bør, som vi sa det over, legger lista svært høyt for å innføre tvangstiltak, og det som skjer nå er ikke et grunnlag for statlige tvangstiltak. 

Med hensyn til de voldelige opptøyene av de store ødeleggelsene vil vi bare si at det er slik noen reagerer når de føler at deres frihet blir krenket i for stor grad. Dette er en helt naturlig reaksjon og det er noe som alle makthavere må være oppmerksom på: går det for langt blir det bråk. Men de som demonstrerer er ikke nærheten av å stå for et konsistent budskap og derfor blir det ingen reelle, merkbare resultater av disse opptøyene annet enn betydelige materielle ødeleggelser. 

En av begrunnelsene for de statlige tiltakene er å redusere belastningen på helsevesenet. Dette er et godt argument for tiltak. Med den langt friere løsningen vi har skissert over er det mulig at noen flere vil bli syke på grunn av av corona, men alle vil få langt større frihet, og frihet er jo også et stort gode. Men hva skal man da gjøre med problemet med at så mange vil bli syke og trenger behandling på et sykehus? Da kan man ty til det som er et av de mest essensielle kjennetegnene ved velferdsstaten: man må sette folk på ventelister. Og hvis folk ikke overlever tiden de står i venteliste, så er dette ikke noe nytt i velferdsstaten. 

Helt til slutt: Det heter at frihet og ansvar hører sammen. Men det betyr også at mangel på ansvar og ufrihet også hører sammen. Det at vi nå har et helsevesen og helseapparat som vi alle er tvungne kunder av, betyr også at de som driver dette helsevesenet ikke i betydelig grad tar hensyn til den enkeltes ansvar for egen helse (ved å la enkeltindivider selv velge å vaksinere seg, velge å ha hjemmekontor, velge å ta bussen, velge å gå på restaurant, velge å gå på kino, velge å gå på fotballkamper, etc.) i dette spørsmålet. Så, også her skjer alt etter oppskriften. 

.

.

.

.

.

.

.

.

https://www.nrk.no/urix/koronademonstrasjoner-i-rotterdam-og-wien-1.15738483

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/rEVgem/opptoeyer-under-coronademonstrasjon-i-brussel

https://www.dailymail.co.uk/news/article-10226551/Now-Germany-says-set-make-Covid-vaccinations-COMPULSORY-unavoidable-move.html

https://www.vg.no/spesial/corona/norden/