Ikke bare utrolig, men også livsfarlig naivt

Vi hadde tenkt å begynne denne kommentaren litt annerledes, men så så vi følgende overskrift på VG: 

«FN krever stans i beleiringen av sudansk millionby.Over én million mennesker skal være fanget i El-Fasher mens kampene herjer i utkanten av byen. …». Kortversjon av saken lyder slik: «Byen er den eneste i området som ikke kontrolleres av militsgruppen RSF. Over én million mennesker skal være er fanget i byen. Det siste året har kamper mellom RSF og regjeringsstyrkene SAF ført til en katastrofal situasjon for sivile. FN advarer om at over 700.000 mennesker står i fare for å sulte i hjel» (link nedenfor).  

De gruppene som strides her virker ikke å være spesielt siviliserte, og det å tro at de vil adlyde en resolusjon eller et krav fra FN er bare grenseløst naivt. Men det er slik FN opererer, og det er slik alle vestlige politikere på toppnivå forholder seg til verden: De tror at avtaler og resolusjoner kan føre til at barbariske krefter lar være å vise sin aggressive og barbariske holdning. Og da er det ikke den minste overraskende at verden er blitt et svært farlig sted. 

Det vi hadde tenkt å begynne denne kommentaren meg var å referere til et utsagn som statsminister Jonas Gahr Støre kom med på TV2-nyhetene torsdag 13. juni. Da sa han følgende: «Vi ser nå for eksempel at nedrustningsavtaler blir skrotet; russerne har trukket seg fra de aller fleste …». 

Nå går jo statsminister Støre og et enstemmig Storting inn for å ruste kraftig opp det norske forsvaret, og tilsvarende vedtak gjøres i andre vestlige land, men dette er jo stenge døra til stallen etter at hesten har stukket av. 

I de siste par årene har vi sett opprustning, trusler, sabelrasling og endog direkte militære angrep fra en rekke aktører. Blant de som har stått for dette finner vi Russland, Kina, Nord-Korea, Iran, Hamas, Hizbollah, og Houtiene (Houtiene er en opprørsgruppe som holder til i Jemen, den er støttet av Iran, og den har de siste månedene gått til direkte angrep på skipstrafikken utenfor Afrikas horn. Dette har ført til store forstyrrelser i skipstrafikken, noe som igjen har ført til store problemer for verdenshandelen.) 

Disse aktørene har litt forskjellige motiver. De islamistiske gruppene ønsker å spre islam til hele verden, gjerne med vold og terror. Kommunistdiktaturet i Peking vil ha tilbake Taiwan, som de betrakter som sitt område. Russland vil dels ikke at frihetlige vestlige ideer skal nærme seg moderlandet Russland, og dels vil regimet gjenopprette Sovjetunionens maktområde; som kjent lå hele Øst-Europa under Sovjet fra annen verdenskrigs avslutning og frem til kommunismens sammenbrudd i Russland rundt 1990. 

Som referert over er statsminister Støre urolig for at avtaler er i ferd med eller er blitt brutt av disse aktørene. 

Det virker som om Støre tar utgangspunkt i at han forventer at avtaler blir overholdt. 

Det ser ut som om Støre, og han er ikke alene om dette, praktisk talt alle andre politikere på toppnivå i Vesten mener det samme, det ser ut som om Støre tror at avtaler virkelig kan holde tyranner og diktatorer og terrorregimer i sjakk. 

Men det er selvsagt ikke slik. Å tro noe slikt er ikke bare naivt, det er livsfarlig, det er bokstavlig talt livsfarlig.  

Det eneste som kan holde slike regimer i sjakk, er at de har en overbevisning om at dersom de går til angrep så vil de bli slått tilbake og gjerne knust (slik Tyskland og Japan ble i annen verdenskrig). 

Men i de siste årene har Vesten tapt, eller i hvert fall ikke vunnet, de krigene de har involvert seg i. Vesten tapte i Vietnam, Vesten tapte i Afghanistan, Vesten vant ikke i Korea, Vesten vant ikke i Irak. Og Israel har ikke vunnet mot Hamas og Hizbollah. 

Det er på grunn av av at Vesten taper, eller i hvert fall ikke vinner, at tyranner og barbarer nå ikke bare rasler med sablene, men går til angrep. 

Avtaler (vi tenker her på fredsavtaler og nedrustningsavtaler mellom tyrannier og land i Vesten) er greie nok, men ikke nødvendige. Hvis Vesten inngår avtaler må lederne i Vesten sørge for at man har så stor militær styrke og slagkraft – og vilje til å benytte den – at den barbariske parten, og vi kan godt nevne eksplisitt hvem vi tenker på her: Russland, Iran, Kina, Hamas, Hizbollah, Nord-Korea, Houtiene, vet at dersom den bryter en slik avtale så vil dette bli møtt med så stor militær slagkraft at det fører til enorme ødeleggelser for regimet. 

Mange skylder på politikerne for dette grusom uføret vi nå er kommet inn i, og det gjør også vi, men vi tar alltid med at politikerne bare gjør det folket vil at de skal gjøre. Det er ikke slik at politikerne styrer over hodet på folket, folket støtter i hovedsak alltid de store trekkene i den politikken som blir ført. 

Når det nå dessverre ser ut som om vi nærmer oss svært urolige tider, og kanskje krig – Putin truer med bruk av atomvåpen, og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har sagt at NATOs atomvåpen er klare –  så er det ikke politikernes skyld alene, det er folkets skyld. folket har valgt inn politikere som ikke har villet eller våget eller vært i stand til å se og stå opp mot de truslene som enhver burde ha sett. 

For å dokumentere at vi ikke bedriver etterpå klokskap her, vil du sitere fra det vi skrev i Det Liberale Folkepartiets program i 2009: «I de siste år er Forsvaret blitt vesentlig svekket, og DLF finner dette meget urovekkende. DLF mener at Forsvaret må bygges opp igjen til et styrkenivå som gjør at en eventuell angriper vil måtte regne med store tap, og derfor vil la være å angripe Norge. Denne oppbygningen må i første omgang innebære at Hærens oppsetninger økes til minimum to brigader, at Sjøforsvarets operative enheter seiler og er synlige i våre havområder, at det anskaffes minimum ni moderne undervannsbåter som strategisk ressurs, at det anskaffes 56 nye kampfly, og at Heimevernet bevares som en modernisert, landsdekkende organisasjon med minimum 45 000 soldater. DLF mener også at HV-soldatene må ha geværer som kan benyttes uten at sluttstykke må hentes fra et fjernlager.»

Det generelle prinsippet er, som romerne sa det. «vil du ha fred må du forberede deg på krig», og dette er et prinsipp som alltid gjelder. At enkelte aggressive regimer har vist tegn til å ønske å gå til angrep har vært klart i mange år. For Iran har dette vært tydelig siden den islamistiske revolusjonen i 1979, og for Russlands vedkommende har det vært klart siden tidlig på 2000-tallet, og mht. Kina har det vært tydelig i en ti års tid at utviklingen (etter at Kina vendte seg bort fra de spede forsøk på markedsøkonomi og vendte tilbake til sin kommunistisk ideologi) at dette kunne bli farlig for Taiwan. Og med hensyn til det som kalles konflikten i Midtøsten har Israel blitt utsatt for angrep mer eller mindre kontinuerlig siden 1948. Og hva har Vesten svart på dette? Jo, kun med forhandlinger og avtaler. Og når Israel nå forsøker å forsvare seg ved å eliminere Hamas så krever alle politiske ledere i Vesten at Israel må være tilbakeholdne og forsiktige og begynne forhandlinger og inngå fredsavtaler. Men slike avtaler mellom Israel og de krefter som angriper Israel, har vært inngått utallige ganger tidligere, og de har aldri ført til fred; de har bare gitt de som angriper Israel muligheten til å slikke sine sår, bygge opp sin stridende kapasitet, før de igjen kan angripe. Det som er Hamas´mål er ikke en egen stat, det er et kalifat. 

Oppfordringene til Israel om at de må forhandle med Hamas viser bare at ingen ledere i Vesten forstår at barbariske krefter må slås tilbake, og at man for å inngå en avtale må ha så stor militær styrke, og vilje til å bruke den, at ingen vil våge å angripe.

Oppsummering: avtaler er vel og bra, men de er ikke nødvendige, og de er null verdt hvis man ikke har den nødvendige militær styrke som må til for å sørge for at barbariske og tyranniske regimer overholder dem. Å tro at avtaler i seg selv, uten å være backet opp av militær styrke og vilje til å bruke den, har noen verdi, er livsfarlig naivt. 
.

.

.

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/zArn5K/fn-krever-stans-i-beleiring-av-sudansk-millionby-et-angrep-vil-vaere-katastrofalt

Sjokkert? Ingen grunn til det.

«Et moralsk skred», «rystet», «lyssky virksomhet med hardkokte kriminelle». Dette er uttrykk som Nettavisen har brukt i sin omtale av en ny dansk dokumentarserie, «Den sorte svane» (fem episoder, tilgjengelig på nrk.no, link nedenfor). Serien omtaler visse forhold i dansk næringsliv, og politikere og kommentatorer reagerer altså med sjokk. 

Nettavisen oppsummerer serien slik: «… tilsynelatende respektable forretningsfolk driver lyssky virksomhet med hardkokte kriminelle, … svarte penger blir hvitvasket i de samme systemene som rike forretningsfolk bruker for å snyte på skatten. Med skjult kamera vises … hvordan tilsynelatende rene forretningsfolk og hardkokte kriminelle … hjelper hverandre til å hvitvaske penger, snyte på skatten og få tilbake moms fra staten som de aldri skulle hatt.» 

Danmarks statsminister kommenterer: «[Serien viser at] forretningsfolk og advokater har sett gjennom fingrene med kriminalitet eller sågar samarbeid med bandemedlemmer. At de har samarbeid om utspekulerte måter å snyte penger på av vårt fellesskap på. Hvitvasking. Momskaruseller. Forfalskning av fakturaer. Dumping av forurenset jord, skriver statsminister Mette Fredriksen … «– Det er et uttrykk for et helt og aldeles uakseptabelt moralsk skred: Det er en likegyldighet og en respektløshet overfor vårt land og vårt rettssamfunn, som jeg tar dyp, dyp avstand fra. Jeg ser på dette med største alvor».»

Dagbladet følger opp et par dager etter Nettavisen: «Den danske justisministeren, Peter Hummelgaard, har innkalt alle politikere på det danske Folketinget, som tilsvarer Stortinget, til et møte. Det opplyser justisdepartementet i Danmark i en  pressemelding, ifølge danske  TV 2. Årsaken til innkallelsen er for å finne ut av hvordan de skal håndtere den type kriminalitet som kommer fram i dokumentaren «Den sorte svane», som i Danmark er lagd av TV 2 med et norsk samarbeid med NRK. Dokumentaren gir publikum et innblikk i Danmarks underverden, gjennom TV 2 sin undercover-journalist Amira Smajic, og viser hvordan gjengkriminelle samarbeider med advokater, forretningsfolk, entreprenører og offentlig ansatte.»

En naturlig utvikling 

Slik vi ser det er dette en tilstand som det ikke burde vært vanskelig å forstå ville utvikle seg. For den som har fulgt med er det altså ingen grunn til å være sjokkert. Dokumentarserien handler om forhold i Danmark, men, som det sies i artikkelen, det er all grunn til å regne med at tilsvarende forhold finnes i andre land som er organisert på samme måte som Danmark, det vil si i alle velferdsstater. 

Bortsett fra ett alvorlig forhold som vi nevner nedenfor, handler dette om at aktører innen næringslivet forsøker å beskytte seg mot at staten tar pengene deres. Intet annet. Og politikerne blir altså sjokkert over dette. Du store verden. Hvor naiv går det an å bli?  

Som kjent, nærmest daglig vedtas det nye lover og reguleringer som begrenser friheten til aktører i næringslivet. Dette påfører næringslivet enorme kostnader, og fører også til at produksjonen og produktiviteten blir lavere, noe som resulterer i lavere velstand for hele befolkningen. 

En betydelig andel av de pengene som staten bruker, går til nyttige ting: infrastruktur, helsevesen, pensjoner og trygder, skole, forskning, med mer. Det er dog ingen tvil om at private aktører ville utført disse oppgavene mer effektivt og med høyere kvalitet enn det som blir resultatet når staten organiserer og finansierer disse oppgavene.

Artikkelen overfører danske forhold til norske, og da kan vel vi også gjøre det motsatte; det vil si overføre norske forhold til danske. Sløseriombudsmannen, en av de mest pålitelige vaktbikkjer i Norge, hevder at i 2022 utgjorde offentlig sløsing cirka 100 milliarder kr, dette av et statsbudsjett med utgifter på 1576 milliarder kr. Det er all grunn til å regne med at sløsingen er langt større enn de 100 milliardene, så den reelle andelen sløsing er antagelig langt høyere enn de cirka 7 % som de 100 milliardene utgjør av statsbudsjettets utgifter. Disse tallene gjelder for Norge, men tilsvarende tall gjelder da også antagelig for Danmark. At viljen til å bidra til dette «fellesskapet», som det heter, da synker, burde absolutt ikke overraske noen. 

At verdiskapende aktører, aktører som blir utsatt for et stadig mer komplisert og mer tyngende lovverk og regelverk nærmest for hver dag som går, ønsker å gå utenom dette, er bare slik man kan forvente. At de samme aktører forsøker å beskytte seg mot at det offentlige forsyner seg med en stadig større andel av det de produserer, er også bare slik man kan forvente. 

Som sagt burde det være enkelt å forstå at produktive mennesker som skaper verdier og som tjene penger forsøker å forsvare seg mot de som beslaglegger en stadig større andel av det de tjener. 

Av noen av disse da allierer seg med profesjonelle kriminelle er da også bare som man kan forvente. 

Som vi har sagt her en rekke ganger tidligere: statlige reguleringer blir stadig mer byrdefulle for produktive aktører, og derfor dyrker de frem korrupsjon og kriminalitet. 

Politikerne kan ikke bare ture frem 

Det virker som politikerne tror at de bare kan vedta lover og reguleringer og andre restriksjoner på produktiv virksomhet nærmest i hytt og pine uten at de som blir rammet på noe som helst vis forsøker å forsvare seg for å unngå de byrdene som reguleringene påfører dem. De som tror at man bare kan påføre produktive aktører stadig større byrder uten at disse aktørene vil forsøke å forsvare seg er svært naive; de har liten virkelighetskontakt. 

De som blir sjokkert eller overrasket over dette forstår ikke implikasjonene av det de selv holder på med. 

Vi nevnte over at dokumentaren avslører ett forhold som er spesielt viktig. Vi siterer: «Foran skjult kamera snakker disse menneskene rett ut om hvordan de skal hjelpe hverandre med kriminell virksomhet – blant annet sparer eiendomsutviklere penger på å la kriminelle få farlig avfall til å «forsvinne» på en billig måte.» 

Hvis det stadig blir vedtatt lover som krenker individers liv og eiendom vil de forsvare seg ved å holde penger unna skattemyndighetene, ved å skrive falske fakturaer, osv. Men når det kommer stadig nye lover vil det også redusere respekten for alle gode og riktige lover. 

Lover og ulover  

Ja, selvsagt finnes det finnes gode og riktige lover. Gode lover er de som er laget for å beskytte individers frihet, liv og eiendom. Dårlige lover er de som krenker personers frihet, liv og eiendom. Dette er oppsummert i det kjente uttrykket «med lov skal landet bygges, ikke med ulov ødes». Ulover er lover som krenker personers liv og eiendom. Statens eneste legitime oppgave er å beskytte friheten til de som holder til på statens område. I jo større grad en stat krenker friheten, jo mindre legitim blir den. 

Med viten og vilje å forurense når det er mulig å håndtere farlig avfall på en økonomisk forsvarlig måte, er kriminelt, og at det som beskrives i dokumentaren skjer er bare enda et eksempel på at en stadig økende mengde ulover fører til redusert respekt for legitime lover.  (Lover mot forurensning har som formål å beskytte menneskers liv og eiendom.)

Som man kan vente vil politikerne gjøre det motsatte av det de må og bør gjøre for å løse dette problemet. Nettavisen: «[Statsminister] Fredriksen sier at de allerede neste uke skal behandle nye lover som skal styrke kampen mot bandene i Danmark. Samtidig vil justisministeren gå gjennom det som kommer fram i dokumentaren og se om det kan gjøres mer for å bekjempe den typen kriminalitet som blir avslørt.» 

Den eneste som kan redusere dette problemet er at det foretas endringer i lovverket slik at ulover fjernes, dvs. At lover som krenker individers liv og eiendom, fjernes. Dette innebærer at skattebyrden reduseres, at reguleringer/restriksjoner på produktiv virksomhet reduseres, og at det blir større frihet i næringslivet. (Det som kan fjerne problemet helt er at samfunnet og økonomien blir organisert slik at det er full individuell frihet.)

Det viktigste element som bygger opp kriminalitet er forbudet mot narkotika, og når dette forbudet fjernes vil man oppleve en kolossal reduksjon av reell kriminalitet. (Iblant definerer man kriminalitet som alle typer lovbrudd, men med «reell kriminalitet» mener vi handlinger som krenker individers rettigheter, det vil si svindel, innbrudd, hærverk, tyveri, overfall, ran, voldtekt, drap etc.)

Tiltakene vi nevnte over er det eneste som kan føre til at det blir en stor reduksjon i alle typer reell kriminalitet. Tiltakene som foreslås, og som Danmarks statsminister vagt omtaler i sitatet vi gjenga over, vil bare gjøre vondt verre. 

Utviklingen som er beskrevet i dokumentaren er akkurat slik som man kan forvente seg, og de som er sjokkert over dette er ikke spesielt oppdatert. 

Kort oppsummert: politikerne fører en politikk som må dyrke frem kriminalitet og korrupsjon, og så blir de sjokkert – sjokkert! – når denne korrupsjonen blir så omfattende at den er tydelig for alle. Så lenge folk flest, og politikere flest, ønsker at staten skal bli større og større og blandes opp i flere flere ting å regulere mer og mer og øke skatter og avgifter, vil utviklingen bare fortsette i negativ retning. 

.

.

https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt-den-sorte-svane

https://www.nettavisen.no/nyheter/damnarks-statsminister-mette-fredriksen-sjokkert-over-dokumentar-om-hvitvasking-viser-et-moralsk-skred/s/5-95-1846389

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/kaller-inn-til-krisemote/81512527

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/100-milliarder-skattekroner-som-forsvant-i-2022/o/5-95-847477


Podcast: kommentarer til utenriksministerens uttalelser om Gazakrigen

I dagens podcast diskuterer Magnus og Vegard utenriksminister Espen Barth Eides uttalelser om krigen i Gaza i NRKs Politisk kvarter 29/5-24. 






Politisk kvarter:

https://radio.nrk.no/podkast/politisk_kvarter/l_1821b9dd-cc59-4576-a1b9-ddcc595576c7

Her er noen kilder til enkelte av de opplysningene som ble brukt i podcasten:

«I hope someone drops a bomb on this entire building»: Hamas defender Birahana Joy Gray lashes out…

https://www.dailywire.com/news/i-hope-someone-drops-a-bomb-on-this-entire-building-hamas-defender-briahna-joy-gray-lashes-out-after-hostile-reception

«UN resolutions disproportionately condemn Israel»

https://unwatch.org/database/

«Since the Syrian civil war erupted in March 2011, more than 500,000 people have been killed by the Syrian regime. The vast majority were civilians. As many as 400,000 Yemenis are believed to have died as a direct or indirect result of the war in that country, with 70 percent of those deaths being of children under the age of five. Earlier this year, 10,000 people were killed and millions were displaced as a result of ethnic violence in West Darfur. Where were the widespread, angry university protests about the loss of innocent lives in these countries?»

https://www.aljazeera.com/opinions/2023/12/2/it-is-hypocritical-to-protest-israel-but-be-silent-on-syria-and-yemen

https://www.gullstandard.no/2024/05/24/arbeiderpartiet-og-islam-et-skremmende-monster/

https://www.gullstandard.no/2024/06/03/feil-og-konsekvenser-i-krig/

Feil og konsekvenser i krig

Antagelig har mange sett de grusomme videoene og bildene fra Israels angrep på Rafa for noen få dager siden (angrepet skjedde om kvelden søndag 26/5). Forklaringen på det som skjedde var at dette var en feil begått av IDF (Israels hær). 

Før vi går videre vil vi bare konstatere at det fortsatt skytes et stort antall raketter fra Hamas-kontrollerte områder i Gaza inn i Israel, og at Hamas-krigere gjemmer seg blant sivile og i sivile bygninger som skoler, barnehager, sykehus.  

Israel har all rett til å forsvare seg, og dette betyr at Israel har rett til å eliminere Hamas. Dette innebærer at alle Hamas-krigere som ikke overgir seg blir drept. Israel har også all rett til å eliminere institusjoner som har militær nytte for Hamas. Dersom Hamas har plassert militære installasjoner i en skole eller barnehage, er disse legitime mål for Israel. Om sivile blir drept i disse aksjonene er dette helt og fullt Hamas` ansvar. 

Men allikevel kan det skje feil. Ved en feil kan mål som virkelig er sivile bli angrepet. Det er mulig at det var dette som skjedde under Israels angrep på teltleiren i Rafa, og israelske myndigheter ved stasminister Netanyahu m.fl. har beklaget hendelsen. Vi siterer fra nrk.no:

«Israels generaladvokat beklager angrep på Rafah. Den israelske hærens generaladvokat sier de fortsatt undersøker den «veldig alvorlige» hendelsen i Rafah der 35 mennesker skal ha blitt drept i et angrep på en teltleir for internt fordrevne flyktninger søndag, og at han beklager skaden på sivile i Gaza, melder Reuters» (link nedenfor). 

MIFF har en mer utførlig forklaring på hva som skjedde:

«Søndag kveld gjennomførte det israelske forsvaret (IDF) et luftangrep mot et Hamas-bygg i Tel Sultan-området nordvest for Rafah. Her skal flere høytstående medlemmer av terrorgruppen Hamas ha oppholdt seg. IDF sier i en uttalelse at angrepet «ble utført mot terrorister, i henhold til internasjonal lov, ved bruk av presisjonsvåpen og basert på etterretning».

Men til tross for at IDF brukte våpen med begrenset sprengkraft, og forsikret seg om at ingen sivile befant seg i nærheten av målet, skal over 35 personer ha mistet livet ifølge de Hamas-kontrollerte helsemyndighetene på Gaza. … Foreløpige undersøkelser tyder på at splinter fra angrepet skal ha truffet en bensintank 100 meter unna. Denne skal så ha tatt fyr og eksplodert, som førte til brannen hvor sivile befant seg» (link nedenfor).  

Dette er en tragisk hendelse, men slike ting skjer dessverre i krig. 

Feil kan skje i alle sammenhenger, og de har alltid konsekvenser. Hvis en foreleser forteller om noe som skjedde 9. september og det viser seg at dette virkelig skjedde 11. september, så er dette enkelt å korrigere. En slik feilopplysning vil som regel ikke ha noen viktige negative konsekvenser, spesielt ikke hvis den korrigeres umiddelbart. 

Dersom en lege gjør en feil overfor en pasient, kan pasienten få feil medisin eller han vil ikke få medisin og han kan bli alvorlig syk eller i verste fall omkomme. En slik feil har alvorlige konsekvenser. 

Dersom en kirurg gjør en feil under en operasjon kan det hende at pasienten dør. Dette er en svært alvorlig konsekvens av en feil. 

Dersom en pilot gjør en feil kan det føre til at både han selv og hele hans mannskap og alle hans passasjerer mistet livet. Dette er en svært alvorlig konsekvens. 

Men dersom offiserer i en pågående krig gjør feil kan dette ha enorme ødeleggende konsekvenser for mange mennesker. Det er mulig at det var noe slikt som skjedde i Rafah søndag 26/5.

Dette er enda en grunn til at krig bør unngås. Man må gjøre sitt ytterste for å hindre at man kommer i krig. 

Denne krigen mellom Israel og terroristorganisasjoner som Hamas, Hizbollah, og med Iran som trekker i trådene, blusset opp igjen etter Hamas´ angrep på Israel 7. oktober i fjor.   

All lidelse og alle ødeleggelser som skjer på Gaza nå er Hamas` skyld. Israel har som nevnt all rett til å eliminere Hamas, og de ødeleggelser som skjer inntil Hamas kapitulerer er ene og alene Hamas´ ansvar. 

Som romerne sa det: «hvis du vil ha fred må du forberede deg på krig». Man må ha et så sterkt forsvar at angripere ikke våger å angripe, og hvis de angriper blir de slått tilbake med en gang. Det israelske forsvaret sviktet totalt 7. oktober da Hamas-krigere tok seg inn i Israel og på grusomme måte drepte mer enn 1200 nærmest tilfeldige personer. 

Fred i Midtøsten blir det først når den ene siden vinner en klar militær seier. Hvis Hamas vinner vil Israel forsvinne, og området vil bli underlagt et sharia-diktatur, slik Gaza er (var?) under Hamas. Hvis Israel vinner vil Irans nikkedukker Hamas og Hizbollah ikke lenger utføre angrep på Israel, og dette er en forutsetning for at det vil bli fred med en betydelig grad av frihet i Midtøsten. 

Det er svært mange arabere som lever nogenlunde fredelig i Israel, og det er slik det bør være. Arabere og jøder bør ha akkurat de samme rettigheter i Israel, og dette vil skje fullt ut når alle aktører på den arabiske siden oppgir sitt ønske om å eliminere Israel. 

Så lenge krigen fortsetter vil det bli begått feil, og dette vil føre til at mange mennesker vil miste livet på grusomme måter. Kun en varig fred kan få slutt på denne type grusomme hendelser. .

.

.

https://www.nrk.no/nyheter/israels-generaladvokat-beklager-angrep-pa-rafah-1.16898697


Arbeiderpartiet og islam: et skremmende mønster

En rekke handlinger fra Norges regjering den siste halve året viser et klart mønster i forholdet mellom den norske regjeringen og islams mest ekstreme tilhengere. 

Anerkjennelse av Palestina 

«-Regjeringen har besluttet at Norge vil anerkjenne staten Palestina. Midt i en krig, med titusenvis av døde og skadde, må vi holde liv i det eneste som kan gi et trygt hjem for både israelere og palestinere: To stater som kan leve i fred med hverandre, sier statsminister Jonas Gahr Støre. (regjeringen.no, link nedenfor) 

Det virker som om den norske regjeringen virkelig tror at årsaken til problemet i det som kalles konflikten i Midtøsten er at palestinerne ikke har sin egen stat, og at løsningen er å la dem få sin egen stat. Dette er helt feil. Det som sett fra de fleste palestineres side er årsaken til problemet er at Israel eksisterer. De anser Israels eksistens som en okkupasjon av et område som egentlig tilhører palestinerne, og blir ikke fornøyd før Israel er borte.

Vi har her på Gullstandard tidligere en rekke ganger forklart denne situasjonen og vi linker til en av de artiklene nedenfor, men det vi vil si her nå er at fred i Midtøsten blir det når en av partene vinner en klar militær seier. Det kan enten bli den palestinske siden, og da blir Israel erstattet av et shariadiktatur, eller det kan bli en klar seier til Israel og da vil israelere og fredelige arabere kunne leve sammen i Israel; allerede i dag er det et stort antall arabere som lever fredelig i Israel.  (Vi kommer nå tilbake til akkurat denne problemstillingen nedenfor.)   

Anerkjennelsen av Palestina er ikke noe annet enn å belønne Hamas for et grusomt terrorangrep, og denne anerkjennelsen vil oppmuntre til islamistiske terrorhandlinger i tiden fremover.

Ulykken som drepte Irans president 

For en ukes tid siden omkom Irans president i en helikopterulykke. Norges utenriksminister uttalte seg om denne ulykken: 

«- Sjokkert. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kondolerer etter helikopterstyrten i Iran, som tok livet av Irans president [Ebrahim Raisi], utenriksminister og syv andre, skriver TV 2. – Vi kondolerer alle de berørte etter den alvorlige helikopterulykken som kostet livet til Irans president og utenriksminister, deres følge og mannskapet. Våre tanker går til de etterlatte, sier utenriksminister Espen Barth Eide i en epost til kanalen» (nrk, link nedenfor). 

Hvem var president Raisi? Når han døde var han altså president i Iran, et islamistisk terrorstyre av verste sort. Raisi selv var ansvarlig for svært mye av den ekstremt voldelige undertrykkelsen som regimet sto for. Vi henter følgende fra Amnesty International: «Over the past 44 years, he was directly involved in or oversaw the enforced disappearance and extrajudicial executions of thousands of political dissidents in the 1980s, the unlawful killing, arbitrary detention, enforced disappearance and torture of thousands of protesters; and violent persecution of women and girls defying compulsory veiling, among other serious human rights violations.

“Ebrahim Raisi should have been criminally investigated, including for the crimes against humanity of murder, enforced disappearance and torture, while he was alive. His death must not rob his victims and their families of their right to truth and to see all others complicit in his crimes held to account,” said Diana Eltahawy, Amnesty International’s Deputy Regional Director for the Middle East and North Africa.

“For decades, perpetrators bearing criminal responsibility have enjoyed the systematic impunity that prevails in Iran. The international community must act now to establish pathways to accountability for victims of crimes under international law and other serious human rights violations committed by Ebrahim Raisi and other Iranian officials.”» (link nedenfor)  

Men Norges utenriksminister tenkte først og fremst på presidentens etterlatte. 

Vi skulle ønske at det som skjedde ikke var en ulykke, men et attentat utført av enten USA eller Israel, men det er ingen grunn til å tro at disse landenes regimer har store nok cojones til å utføre et slikt angrep. Vi skulle ønske at hele Irans politiske ledelse omkom på denne måten. 

UNRWA

Som kanskje noen husker ble Israel utsatt for et grusomt terrorangrep 7. oktober i fjor. Om lag 1200 sivile ble drept på til dels grusomme måter, og angrepet ble utført av Hamas-krigere som invaderte Israel fra Gaza. Mange husker også at Israel trakk seg ut av Gaza for om lag 20 år siden, og at etter dette ble Hamas av Gazas befolkning valgt til å styre i det som reelt sett var en palestinsk stat. Dette området ble fra da i stadig større grad brukt som base for angrep mot Israel. 

Alt tyder på at den viktigste aktivitet for Hamas og for befolkningen i Gaza var å planlegge angrep mot Israel, og det virker også som om Hamas´ ønske om å utslette Israel hadde stor oppslutning i Gazas befolkning. 

Som kjent har også FN en egen seksjon/avdeling/organisasjon – UNWRA –  som har som oppgave å arbeide for det som ofte omtales som de arabiske/palestinske flyktningene i Midtøsten. Det viste seg at et betydelig antall av de som var ansatt i denne organisasjonen deltok i terrorangrepet mot Israel 7. oktober. Og derfor: «Flere land har kuttet støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA).»  Men ikke Norge:  

«[Utenriksminister Espen Barth Eide:] – Vi var klare fra første dag at det ikke er aktuelt å kutte støtten til UNRWA, fordi det i praksis vil være en kollektiv avstraffelse av millioner av palestinere. Det har vi vært tydelige overfor våre kollegaer også. Situasjonen i Gaza er ille nok, om vi ikke skal gjøre det vanskeligere ved å holde tilbake penger. – Derfor overfører jeg i løpet av neste uke 275 millioner kroner til UNRWA fordi de trenger det akkurat nå, understreker ha.» (nettavisen, link nedenfor)

Vi nevnte over at Hamas´mål er å utslette staten Israel. Dette går klart frem både av Hamas´ charter, og av uttalelser fra personer høyt oppe i Hamas makt-hierarki. Men norske politikere tror altså at Hamas vil bli tilfreds dersom de får en egen stat ved siden av Israel. Men det var jo dette de hadde i og med at de hadde makten i Gaza, og som nevnt over de brukte Gaza som en base for stadige angrep mot Israel. 

Israel er imot opprettelsen av en egen palestinsk stat fordi denne vil kun fungere som en base for angrep mot Israel. Historien viser klart at det er all grunn til å mene at Israel har rett i dette. 

Den som tror at palestinernes fattigdom, en fattigdom som er deres egen skyld, er årsaken til den krigerske holdning de har mot Israel, misforstår totalt hva denne konflikten handler om. Den handler om er at islams tilhengere ikke vil akseptere at et område som tidligere lå under islam – Israel – nå ikke lenger ligger under islam, og de kjemper for å få dette området tilbake, det vil si at de vil legge dette området under islam igjen. For å få dette til må Israel opphøre å eksistere. Denne siden vil fortsette å krige så lenge Israel eksisterer, hvis de da ikke går på et så klart militært tap at de forstår at videre kamp er nytteløst. 

Uniform i politiet

«Kamzy Gunaratnam vil at Ap skal tillate politi-hijab. Kamzy Gunaratnam har levert forslag til Arbeiderpartiets programkomité om at Ap skal gå inn for å tillate religiøse hodeplagg i politiet» (politiforum, link nedenfor) 

Enkelte viktige grupper bærer uniform for at publikum lett skal kunne identifisere dem, og vite hvem de er i en viktig situasjon Hvor assistanse fra utdannet personell er påkrevet. Dette gjelder for eksempel personalet som driver transport (konduktører, bussjåfører, flyverter), helsepersonell, militært personell – og politifolk. «Uniform» betyr «lik» – det vil si at alle som er i en bestemt tjeneste av den typen vi snakker om her skal ha samme type antrekk. 

Når noen og går inn for å tillate hijab til politiuniformen er det et brudd med prinsippet om at alle som utfører denne tjenesten skal være likt kledd. Bare av denne grunn burde hijab ikke bli tillatt i politiet. 

Den som bærer hijab viser også oppslutning om en bestemt politisk ideologi, en politisk ideologi som krever at dens tilhengere totalt adlyder deg denne ideologien sier, og ideologien sier også ideologiens tilhengere ikke skal ha venner blant personer som ikke slutter opp om denne ideologien: Koranan 4:144: «O believers! Do not take disbelievers as allies instead of the believers.» 

Så dersom en hijabkledde politiperson må gripe inn i en konflikt mellom en muslim og en ikke-muslim burde det være enkelt å se at politipersonen ikke ville klare å være nøytral og upartisk. 

Vi kan vel også nevne at alle land hvor denne ideologien står sterkt er diktaturer, at de aller fleste som utfører terrorangrep gjør dette med begrunnelse i denne ideologien – og nå skal altså tilhenger av denne ideologien ikke bare få mulighet til å tjenestegjøre i politiet, de skal også få lov til å demonstrere ved å bruke et lett synlig plagg at de virkelig er tilhengere av den ideologien. Slik vi kjenner Arbeiderpartiet vil det ikke overraske oss dersom partiet går inn for å tillate hijab i politiet. 

Hvorfor? 

Vi er ikke overrasket over dette; vi er altså ikke overrasket over at Arbeiderpartiets politikk er så sympatisk overfor islamsk mest ekstreme tilhengere. Dette kommer fundamentalt sett av at sosialismen og islam er nært beslektede ideologier. Denne politikken vil derfor gi islams ekstreme tilhengere vann på mølla – eller kanskje man skulle si blod på tann. 

Det som kan få slutt på alle angrep fra islams ekstreme tilhengere er at de taper det vil si at de taper militært der hvor det er krig mellom grupper som på den ene siden Hamas, Al Qaida, Taliban, Boko Haram, etc. og på den andre siden krefter som i hvertfall til en viss grad støtter individuell frihet, det vil si Vesten. Men vi såg hvordan dette gikk i Afghanistan: etter 20 års kamp mot Taliban og Al Qaida trakk Vesten seg tilbake og Afghanistan ble igjen et islamistisk diktatur under Taliban. (Vi kunne i den lange listen overfor inkludert utenriksminister Huitfeldts forsøk på å snakke Taliban til rette når det gjaldt kvinners stilling i Afghanistan ved å invitere en delegasjon fra Taliban hit til Norge, men dette forsøket var enda mer absurd enn forslagene i listen over så vi utelot det. Vi kommentert det dog på følgende måte i en tidligere kommentar her på Gullstandard: Den sak i år som tydeligst viser hvor naive og hvor liten virkelighetskontakt politikerne har er utenriksminister Anniken Huitfeldts møte med Taliban. En delegasjon fra Taliban ble hentet med privatfly til Oslo og fikk opphold her på skattebetalernes bekostning. Målet var å påvirke Taliban til å lette på noen av de restriksjonene som kvinner må å leve under under det islamistiske regimet i Afghanistan. En uttalelse i pressen hevdet Huitfeldt at de skulle stille «tydelige og tøffe krav» til Taliban (22. januar 2022) …».  

Men nå ser det dessverre ut til at stadig flere krefter i Vesten er mer og mer ettergivende overfor islams mest ekstreme tilhenger. Og da betyr dette kun at islam vil få stadig sterkere innflytelse. 

Dette vil innebære innskrenkninger i ytringsfriheten, vanskeligere forhold for homofile, vanskeligere forhold for kvinner, jøder vil bli enda mer undertrykt og forfulgt, osv.

Også på dette området er det svært liten grunn til å være optimist med hensyn til utviklingen i tiden fremover. 
.

.

.

.

https://www.nrk.no/nyheter/barth-eide-om-helikopterstyrten_—sjokkert–1.16889668

https://www.politiforum.no/kamzy-gunaratnam-vil-at-ap-skal-tillate-politi-hijab/260173

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-anerkjenner-palestina/id3040194/

https://www.nettavisen.no/nyheter/barth-eide-ikke-aktuelt-a-kutte-stotten-til-unrwa/s/5-95-1616957

https://quran.com/3

Krokodilletårer om kriminalitet

For noen dager (10/5) siden kunne vi se et foto av en nærmest gråtende politimester på forsiden av Aftenposten. Politimesteren, som selvfølgelig var en kvinne, syntes det var forferdelig å konstatere at kriminaliteten, som man hadde gjort så usigelig meget for å bekjempe de siste årene, bare hadde økt og økt og økt. 

«Jeg synes det er pinlig» var overskriften, og deretter kunne man lese følgende: «Politimester Ida Melbo Øystese (55) skjemmes over lovløsheten i deler av hovedstaden. – Vi må bare erkjenne at dette har vi ikke klart å håndtere godt nok.» 

Dersom man googler for å finne fakta om økende kriminalitet blant unge i Oslo finner man utallige artikler som bekrefter denne tragiske utviklingen. Her er et bitte lite utvalg: 


Ny rapport viser økning i kriminalitet blant de yngste i 2023

Ungdomskriminaliteten har skutt i været så langt i år. …

Ny rapport: Økning i kriminaliteten blant de yngste i Oslo

Kraftig økning i voldssaker som unge står bak i Oslo

Situasjonen er i ferd med å bli uholdbar

Politidirektøren bekymret: Stor økning i ungdomskriminalitet

Dramatisk økning i ungdomsvold på ett år: Ikke bare i Oslo

Dette skjer til tross for utallige tiltak over mange år, tiltak som altså har hatt som formål å redusere kriminaliteten blant unge. Så hvorfor skjer dette? 

Hvis man skal løse et problem må man forstå hva som er årsaken til problemet. Hvis man av forskjellige grunner ikke er i stand til eller villig til å se den virkelige årsaken, vil man ikke kunne iverksette tiltak som vil løse problemet. De tiltak de iverksetter vil derfor ikke på noe som helst vis kunne redusere kriminaliteten. 

De fleste aktører i mainstream tror (eller later som om de tror) at kriminalitet skyldes fattigdom, utenforskap eller ulikhet, og at kriminalitet kan bekjempes med ulike former for støttetiltak som for eksempel fritidsklubber, og med forståelse og tilgivelse og ettergivenhet overfor den kriminelle. Dette er helt feil. 

Kriminalitet er forårsaket av at den kriminelle ikke har respekt for andre mennesker og ikke har respekt for andres eiendom. Men disse holdningene – mangel på respekt for andres person og eiendom – er svært utbredt i samfunnet, dette selv om antall kriminelle er svært lite. Det vi sier er at også folk flest har liten respekt for andres person og andres eiendom. At disse holdningene dominerer i samfunnet går også tydelig frem av den politikken som føres; ingen store aktører i – eller utenfor – politikken har stor respekt for enkeltpersoners liv og eiendom; dette ser man tydelig på helsepolitikken, på næringspolitikken og på skattepolitikken.

Dessuten er det slik at svært mange barn har en for mild og ettergivende oppdragelse, og det er spesielt gutter som i størst grad lider under dette. En slik oppdragelse innebærer at gutter ofte blir mer uregjerlige og mer utagerende enn de ville ha blitt dersom de hadde hatt en sterk og bestemt far nært tilstede i sin oppvekst. Undersøkelser viser at gutter som vokser opp i familier uten fedre er overrepresentert blant kriminelle. Når det føres en politikk som nærmest oppfordrer til og subsidierer familieoppløsning, en politikk som svært ofte medfører at moren alene oppdrar barna, er dette en medvirkende årsak til økende kriminalitet. Ja, forebyggende arbeid mot kriminalitet er svært viktig, men det effektive forebyggende arbeid skjer i familien. Forebyggende arbeid utenfor familien har svært liten effekt.  

Hva sier forskningen på dette området?  «… analyser viser at gutter som har skilte foreldre tidligere siktes for lovbrudd enn gutter som har foreldre som er gift» (fra Fossangers masteroppgave «Betydningen av foreldrenes skilsmisse for gutters kriminalitet», link nedenfor). Men det finnes visstnok også forskning som sier det motsatte: «Noe  forskning  viser at det går hardt utover barna [å vokse opp i oppløste familier]. De har blant annet lettere for å bli voldelige og kriminelle, mens annen  forskningviser at det ikke gjør noe fra eller til» (link til Aftenposten nedenfor). 

Man kan dog stille spørsmålet om hvorvidt statsfinansiert forskning er fri, dvs. uten føringer fra den som finansierer forskningen. Er det slik at forskere føler seg forpliktet til å finne resultater som støtter opp om den politikken som føres av den aktør, det vil si staten, som finansierer forskningen? I Vesten i dag er svært stor andel av all forskning finansiert av staten, men det finnes selvsagt ingen eksplisitte føringer på denne forskningen. På en annen side er det rimelig trygt å gå ut ifra at for de som finner resultater som er i samsvar med det statens politikk innebærer vil ha større muligheter til å få ytterligere forskningsmidler enn de som finner resultater som ikke støtter opp om statens politikk. 

Men det er svært sannsynlig at den viktigste årsaken til den sterkt økende kriminaliteten er at det er svært lave straffer for kriminelle handlinger.  

Lave straffer for kriminalitet betyr at det blir nærmest gratis å begå innbrudd, tyveri, overfall, og det som verre er. Hvis man ser på mainstream-kommentarer om årsaken til den økende kriminalitet vil man se at strenger straffer er et moment som aldri dukker opp. Med streng straff mener vi lange fengselsstraff under kummerlige forhold. Slike straffer skal være så strenge at den som slipper ut vil gjøre sitt ytterste for aldri å bli satt i fengsel igjen. 

Det er kun en slik holdning til kriminalitet som gjør at man kan få redusert kriminaliteten til det nivået den burde være, det vil si til noe nær null.  

Utgangspunktet for denne kommentaren var økende kriminalitet blant unge. Hvis man vil redusere kriminaliteten generelt i samfunnet til null må man altså ha strengere straffer for all reell kriminalitet, mens det som kalles «forbrytelser uten offer», bør dekriminaliseres. Viktigst av disse «forbrytelsene uten offer» er alt som har med narkotika å gjøre. Kriminaliteten vil bli kraftig redusert dersom narkotika blir tillatt (for voksne). I dag er det slik at det på grunn av forbudet er mye penger å tjene på narkotika, og denne bransjen kan da bli fristende karrierevei for enkelte ungdommer. Men denne karriereveien vil ikke føre til suksess i det lange løp. Dersom narkotika blir legalisert vil denne karriereveien ikke lenger eksistere for ungdom som er ute etter lettjente penger Og som ikke forstår hvilken farlig «yrkesvei» de legger ut på når de begynner med smugling og salg av narko i et samfunn hvor narko er forbudt.  

Vi definerer altså her ikke kriminalitet som alle typer lovbrudd. Kriminalitet, slik vi ser det, er handlinger av typen innbrudd, ran, tyveri, svindel, overfall, voldtekt, drap, etc. Denne type kriminalitet kalles «reell kriminalitet». Dette innebærer at slike ting som smugling, svart arbeid, prostitusjon, gambling, narkosalg, ikke er kriminalitet. Reell kriminalitet er en krenkelse av en eller flere personers liv og eiendom, mens de siste tingene vi nevnte – svart arbeid, smugling, etc. – ikke krenker noen. 

Legalisering av narkotika vil også føre til at den nåværende politistyrken vil få langt bedre kapasitet til å ta seg av reell kriminalitet, det vil bli langt bedre plass for kriminelle i fengslene, og sannsynligheten for korrupsjon i politiet vil bli redusert til noe nær null. 

Så, det er enkelt å redusere kriminaliteten til praktisk talt null. For å oppnå dette må man bare sørge for at de som begår reell kriminalitet blir idømt lange fengselsstraffer, og at «forbrytelser uten offer» blir legalisert. 

Dette er den eneste veien til å få redusert kriminaliteten. De måter å bekjempe kriminalitet på som man har forsøkt gjennom mange mange år, og som ikke gir resultater, bør oppgis. Å stå gråtende frem fordi man er fortvilet over at ting man burde forstå ikke virker ikke virker, er bare patetisk. 

Men denne nytteløs og ubrukelig politikken føres fordi det er den politikken folk flest vil ha, og da har hver enkelt seg selv å takke for det som blir en økt sannsynligheten for at vedkommende selv vil bli utsatt for noe kriminelt. Som en klok filosof visstnok en gang sa det: «Man kan godt ignorere virkeligheten, men man vil ikke unnslippe konsekvensene av å ignorere virkeligheten.» Konsekvensen av å ignorere fakta på dette området er økt kriminalitet.  .

.

.

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/Gy1vo4/politimesteren-om-voldsboelgen-i-oslo-jeg-synes-det-er-pinlig

https://www.google.com/search?client=safari&rls=en&q=oslo+%C3%B8kende+kriminalitet+blant+unge&ie=UTF-8&oe=UTF-8#ip=1

https://www.aftenposten.no/viten/i/OnBL8O/forskning-paa-barn-som-vokser-opp-uten-far-forteller-oss-ikke-sannheten-om-aa-vokse-opp-uten-far-simen-gaure

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15320/Fossanger.pdf?sequence=4