David Friedman og såkalt «markedssvikt»

Økonomen David Friedman, kanskje mest kjent som sønn av Nobelprisvinner Milton Friedman, holdt sist lørdag et foredrag på Liberalistenes landsmøte om temaet markedssvikt (link til foredraget nedenfor). Friedman har skrevet en rekke bøker, blant dem The Machinery of Freedom og Hidden Order, og han har vært  professor i økonomi ved flere universiteter i USA.  

Siden han regnes som liberalist kunne man forvente at han i foredraget ville forklare at «markedssvikt» ikke finnes; «markedssvikt» er noe som kritikere av det frie marked benytter som innvendinger mot en fri økonomi. Det gjorde han ikke, og vi vil si at hans tilnærming til problematikken var noe merkelig; hans syn var at markedssvikt er et reellt fenomen. Han sa dog at «government failure» – statlige inngrep for å forbedre resultatene som oppstår i et fritt marked – er  et langt større problem enn markedssvikt.   

Men la oss før vi går videre nevne at Friedman virket som en hyggelig kar, han var en glimrende foredragsholder, karismatisk og entusiastisk. Etter foredraget fikk han en stående applaus fra landsmøtet. 

Eksempler på såkalt markedssvikt som ofte benyttes er gjerne eksternaliteter, kollektive goder, imperfekt konkurranse og asymmetrisk informasjon. SNL gir dette eksempel på eksternaliteter: «Anta at det bygges en fabrikk som fører til støy for beboerne i området. Støyen er da en ekstern virkning som påfører beboerne i området kostnader i form av lavere velferd, fordi det er direkte plagsomt. I tillegg synker husprisene i området. Likevel tar ikke fabrikkeieren, som er beslutningstakeren, hensyn til denne typen kostnader i sine beregninger». SNL skrver bla. dette om kollektive goder: «Kollektive goder er goder som har følgende to egenskaper: ikke-eksklusivitet, det vil si at ingen kan stenges ute fra konsum av godet, og Ikke-rivalisering, det vil si at en persons konsum av godet ikke forringer en annen persons konsum av det samme godet. Gatelys er et eksempel på et kollektivt gode. Det er ikke-eksklusivt i den forstand at det er vanskelig å stenge folk ute fra å gjøre seg nytte av gatelyset, og det er ikke-rivaliserende siden det at en person benytter seg av gatelyset ikke fører til at det blir mindre lys igjen til andre. Andre eksempler er militært forsvar, politi som sørger for lov og orden, radiosignaler og fyrtårn.» 

Tll det vi har sitert fra SNL vil vi her skyte inn at påstandene om at det finnes såkalt imperfekt konkurranse og asymmetriskk informasjon opplagt er korrekte – men det er umulig å korrigere disse tingene i virkelighetens verden. Rettsapparat, politi og det militære er forutsetninger for et fritt marked (i og med at deres oppgave er å beskytte borgernes frihet og dermed det frie markedet som blir resultatet av borgernes frivillige handlinger), de er altså ikke en del av et fritt marked og faller da utenfor teorier om markedet. Radiosignaler kan gjøres eksklusive ved hjelp av dekodere, etc., og gatelys på private veier er eksklusive. Disse vanlige påstandene om markedssvikt er ikke holdbare. 

Men tilbake til hovedtemaet: Økonomer flest, dvs. ikke-liberalister, benytter påstander om markedssvikt som argument for statlig regulering av økonomien. Det finnes svært mye litteratur fra liberalistisk hold som viser at disse argumentene ikke er holdbare. Vi vil spesielt anbefale boken Markets Don’t Fail! av Brian P. Simpson, og Don Watkins´ intervju med økonomen Arnold Kling om hans bok Specialization and Trade: A Re-introduction to Economics. Fenomenet er også omtalt i et delkapittel i min bok Saysiansk økonomi. Nedenfor er det også linket til et par artikler som også hevder at markedssvikt ikke finnes.  

Men som sagt, Friedman påstod at markedssvikt er et reellt fenomen. Eksemplene han benyttet som skulle vise dette var dog noe overraskende. Dette var eksemplene han benyttet, og alle disse skulle illustrere hans overordnede poeng: noen ganger vil individuell rasjonalitet (dvs. valg som er gode for den enkelte, individuelt sett) føre til resultater som er ikke er helt optimale for helheten. 

  1. Tenk deg at du sammen med et stort antall andre deltar i en krig for 1000 år siden. To hærer står mot hverandre, og alle krigerne er bevæpnet med spyd. Da vil det være lurt for deg å stikke av, det øker din sjanse til å overleve. Men hvis alle på din side stikker av vil din side tape krigen, og alle vil antagelig bli drept av den seirende hæren.
  2. I et veikryss med stor trafikk vil det oppstå kork og alle blir forsinket dersom bilførerne ikke følger glidelåsprinsippet og slipper hverandre frem en for en: dersom hver enkelt forsøker å komme fortest mulig frem ved å kjøre på vil alle bli forsinket (dette er muligens noe fritt oversatt av det han sa).    
  3. Dersom man skal ha en samtale i en restaurant hvor det er mange som snakker ved bordene i nærheten blir det vanskeligere å høre hva de andre ved ens eget bord hører. Det man da gjør er å snakke høyere, men da vil det bli vanskeligere for de ved bordene omkring å høre, og da vil også de snakke høyere og alle kommer i en dårligere situasjon. 
  4. Det kan ta lenger tid for foreldre å få små barn til å rydde bort lekene sine enn å rydde dem bort selv.       
  5. Det finnes tilfeller hvor et fritt marked produserer ting som ikke bør produseres, og det finnes tilfeller hvor et fritt marked ikke produserer ting som bør produseres.  

Friedmans hovedpoeng var altså at det finnes en slags overordnet «group rationality» som er bedre, dvs. gir bedre resultater, enn «individual rationality»: selv om hvert individ velger så godt og faktabasert som mulig for seg og sitt, vil resultatet bli dårligere for helheten/gruppen enn dersom gruppen som helhet hadde valgt. Det er vanskelig å tolke dette på annen måte enn at Friedman mener at statlig styring og kontroll i noen tilfeller gir bedre resultater enn individers frie valg.     

En konsekvent liberalist vil ikke slutte seg til det Friedman gikk inn for i dette foredraget. La oss ta punktene enkeltvis.   

1) I en krig har man vervede soldater, og de har underskrevet en kontrakt om hvordan man skal handle dersom en krigssituasjon oppstår. Å stikke av fra et slag er desertering, og i strid med den kontrakten man har undertegnet. Men Friedmans eksempel var det som kunne skjedd for 1000 år siden, og de som var i fronten i en krig da hadde neppe underskrevet en kontrakt, de var nok rammet av en verneplikt (i en langt mer primitiv form enn den vi har i dag). Dessuten er det dødsstraff for desertering, og det var det antagelig også for 1000 år siden. Da ville det er neppe vært lurt å stikke av når slaget begynte. Men å bruke et eksempel fra en krig for 1000 år siden som et eksempel på svikt i et fritt marked er noe merkelig. (Antagelig var hans hovedpoeng et annet, noe vi kommer til nedenfor.)     

2) Det er merkelig å benytte noe som skjer på dagens statlige veier som eksempel på markedssvikt. Den type praktiske problemer som finnes i dag kan løses eller sterkt reduseres ved slike ting som trafikklys, veiprising (at det blir dyrere å kjøre i rushtiden), etc. Private vei-eiere vil ha incentiver til å finne effektive løsninger, noe staten som vei-eier har i langt mindre grad. 

3) Det er mange ting som påvirker ens valg av restaurant, og det finnes mange typer tilbud: noen legger vekt på stemning, noen på maten, noen på service, noen på beliggenhet, etc. Vil man ha en samtale mens man spiser kan man velge en restaurant hvor det er passende. Å gå til en restaurant for å snakke, så velge en restaurant som ikke er egnet for dette, og så rope «markedssvikt» når man har litt vanskelig for å høre hva samtalepartnerne sier er noe merkelig.    

4) Å bruke tid på å lære opp småbarn til å rydde bort lekene sine er en investering som vil resultere i mer veloppdragne og ryddige barn, noe som sparer deres foreldre for bekymringer etter hvert som barnet vokser til. Å bruke noe slikt som eksempel på markedssvikt er også noe overraskende.   

Ang. punkt 5 så stilte jeg etter foredraget Friedman følgende spørsmål: «kan du gi noen eksempler på at et fritt marked produserer ting som ikke bør produseres, og hvor et fritt marked ikke produserer ting som bør produseres?». Han ga følgende to eksempler: Hvis bedrifter i sin produksjon benytter et stoff som fører til at de slipper ut røyk som inneholder f.eks. svovel, kan dette resultere i farlig forurensing;  luften omkring bedriften kan bli farlig å puste inn. Dette problemet kan reduseres dersom bedriften benytter en annen type brensel som inneholder mindre svovel, men siden dette stoffet er dyrere, vil de bruke det som er billig og inneholder mer svovel. Det andre eksemplet han ga var at svært mange velgere i valg stemmer på sosialistiske partier selv om det er skadelig for dem. 

Til dette er å si to ting: ang. forurensing så har man i et fritt marked selvsgat ikke lov til å forgifte folk. Men bedrifter må kunne slippe ut avfall – innenfor visse grenser. Hvor disse grensene går avgjøres etter to prinsipper: det ene er det klassiske prinsipp fra Romerretten: førstemann har retten. Dersom en bedrift slipper ut støy eller noe som plagsomt eller giftig i et område, og de begynte med dette uten å plage noen, har de derved etablert retten til å gjøre dette, og denne retten beholder de; dette er en implikasjon av eiendomsretten. Man kan da ikke flytte til området og så klage over og forsøke å få stoppet utslippene. For det annet: i visse tilfeller kan man ha ordninger med salgbare kvoter, og de totale utslippene skal da være på et nivå som ikke er farlig – men innfor dette nivå kan bedriftene selge kvoter seg imellom. 

For å oppsummere. Det som hevdes å være markedssvikt er resultat av fravær av eiendomsrett: det som hevdes å være resultater av markedssvikt skyldes altså fravær av marked. Det er derfor liberalister erkjenner at markedssvikt er en myte.

Nå er det korrekt at det kan forekomme at resultatet blir mindre optimalt for helheten enn dersom noen hadde bestemt på vegne av alle, selv om hver enkelt velger det som virkelig er best for seg og sine. Det var vel dette Friedman mente med sitt poeng om at i visse tilfeller kan «group rationality» gi bedre resultater enn «individual rationality».

Jeg hadde tenkt å spørre ham om han gikk inn for initiering av statlig tvang overfor enkeltindivider for å sikre at man i disse tilfellene kunne oppnå et mer optimalt resultat, men jeg fikk ikke anledning til det. 

Det en liberalist vil si til alt dette er at han er for individuell frihet, det som teller er den enkeltes rett til å bestemme over seg og sitt. Om dette i noen ekstremt få  tilfeller skulle resultere i at helhetsresultatet da blir mindre optimalt, så er dette noe vi må godta; det som er viktigst for liberalister er individuell frihet, ikke en helhetlig optimal ressursutnyttelse. 

Og kanskje Friedman ville ha svart, siden han innså at «government failure» er et langt større problem enn den såkalte «marked failure», at han ikke støttet slik intiering av tvang fra statens side.    

Men å sette «group rationality» og optimal ressursutnyttelse som ledestjerner og idealer, tyder på en kollektivistisk grunnholdning, og at man ikke har full respekt for individuell frihet; det tyder på at man ikke har noen respekt for prinsippet om at den enkelte skal ha rett til å bestemme over seg og sitt, og at den største synd i forhold til andre mennesker er å initiere tvang mot dem. Videre, det er kun individer som kan tenke, en gruppe kan ikke tenke, derfor befinner «group rationality» seg i samme kategori som «market failure»: de er ikke-eksiterende i virkelighetens verden, de er myter!           

Men alt i alt var Friedman en hyggelig fyr som det var morsomt å lytte til. Innholet kunne vært langt bedre; det var ikke så mye bedre enn det en mainsteam-økonom ville ha presentert.  

 

 

 

 

Landsmøte 2018

Posted by Liberalistene on Saturday, April 28, 2018

 

https://en.wikipedia.org/wiki/David_D._Friedman

https://www.amazon.co.uk/Markets-Dont-Fail-Brian-Simpson-ebook/dp/B00E9Z0Q06/ref=sr_1_sc_1?ie=UTF8&qid=1525065217&sr=8-1-spell&keywords=markest+dont+fail

https://ari.aynrand.org/blog/2017/01/19/whats-wrong-with-mainstream-economics

https://mises.org/library/market-failure-myth

https://mises.org/library/myth-market-failure

 

Første skritt mot no-go-sone i Norge? 

Etter vårt syn gjør Natteravnene en svært viktig og god jobb (vi tar dog det forbehold at vi kjenner dem kun fra deres egen omtale og fra avisreportasjer), de sørger for at miljøer hvor ungdom som er ute for å ha det moro på kvelder og netter har en viss mulighet for voksenkontakt. Dette er egentlig en oppgave for ungdommenes familier, men dessverre er familiens stilling svekket i dagens Norge (og i store deler av Vesten forøvrig), noe som gjør at den naturlige voksenkontakten er langt mindre enn den burde være. Vi setter stor pris på den viktige innsats Natteravnene gjør.  

Men Natteravnene har i det siste møtt nye utfordringer. Vi siterer fra en artikkel på document.no: «Natteravnene på Vestli, øverst i Groruddalen møter på nye utfordringer på sine vandringer. Den lokale innvandrerungdommen har annektert området som «sitt» akkurat som vi ser i andre europeiske ghettobydeler. Den territoriale holdningen og manglende forståelse av norske verdier samt en stor dose aggressivitet gjør innvandrerguttene farlige for omgivelsene. De nøyer seg ikke med knivstikking, narkosalg og bilbrenning, de går også til angrep på de som ønsker å hjelpe til med å bevare tryggheten og freden i lokalsamfunnet. To rapporter fra natteravnenes vandringer fra sist fredag og lørdag taler sitt tydelige språk. Innvandrergutten ropte til natteravnene at «dette er vårt område, og dere er Natteravnene og skal tas». Da natteravnene ikke viste tegn til å etterkomme kravet, så fulgte de opp med «vi steiner dem» før steinene haglet mot natteravnene som måtte løpe og gjemme seg… 

Artikkelen på document.no siterer fra Natteravnenes egen rapport som kort forteller om episoden at «politet har opprettet sak» om dette.

Dette er en meget alvorlig hendelse. Det som skjedde – en gruppe fredelige voksne som bare ønsker fred og ro og som tilbyr ungdom i en kanskje litt for ivrig feststemning noen voksne å snakke med – blir utsatt for steinkasting. Overskriften på document.nos artikkel er sitatet «Vi steiner dem!»   

Dette er fullstendig uholdbart. Slik ting må stanses i begynnelsen, ellers vil det kunne utvikle seg til mer og mer alvorlige ting. Vi vet at det i en rekke storbyer i Vest-Europa finnes såkalte «no-go-soner», bydeler hvor hverken politi, ambulansepersonell eller brannmenn våger å ta seg inn rett og slett fordi de der blir utsatt for angrep både i form av steinkasting og det som langt verre er.

Det som må skje i denne saken er at politet sørger for at de som kaster stein blir arrestert, dømt og fengslet (etter at de har fått en rettferdig rettssak). Slike angrep er fullstendig uakseptable, og de som utfører dem må stanses. Og det eneste som kan stanse dem er strenge straffer. Andre typer tiltak vil koste mye og erfaring viser at de gir svært liten effekt i forhold til innsatsen.  

Dersom dette ikke skjer, dersom myndighetene og politiet bare lar dette fortsette, vil kommende angrep muligens ikke bare bestå av kasting av småstein, det vil kunne utvikle seg til kasting av større steiner som treffer og forårsaker stor skade (ved den steinkastingen som ble rapportert ble kun en av Natteravnene truffet i foten). I byer i mer sentrale deler av Vest-Europa har angrepene eskalert fra steinkasting til kasting av MolotovCocktails og endog til skyting. 

Men det som da vil skje, hvis det ikke kommer reaksjoner som stanser dette, er at problemet vil vokse seg større og større: hvis man lar lav-intensitets-kriminalitet være ustraffet vil dette etter hvert føre til mer alvorlig kriminalitet. Det mest kjente eksempel som viser dette er det som skjedde i New York på 90-tallet:  «During the 1990s, crime rates in New York City dropped dramatically, even more than in the United States as a whole. Violent crime declined by more than 56 percent in the City, compared to about 28 percent in the nation as whole. Property crimes tumbled by about 65 percent, but fell only 26 percent nationally. Many attribute New York’s crime reduction to specific «get-tough» policies carried out by former Mayor Rudolph Giuliani’s administration. The most prominent of his policy changes was the aggressive policing of lower-level crimes, a policy which has been dubbed the «broken windows» approach to law enforcement. In this view, small disorders lead to larger ones and perhaps even to crime. As Mr. Guiliani told the press in 1998, «Obviously murder and graffiti are two vastly different crimes. But they are part of the same continuum, and a climate that tolerates one is more likely to tolerate the other»».

(Nå er sammenhengen noe mer komplisert enn det som fremgår av det vi siterte her, men de som er interessert kan lese mer om dette på linken nedenfor.)

Som sagt: dette må stanses før det vokser til å bli et betydelig problem.

Vil dette skje? Dessverre er det mye erfaring som tyder på at både politi og politikere også denne gangen gjør som de har for vane å gjøre når store problemer dukker opp: de vil lukke øynene, late som om problemet ikke eksister, og håpe at det for dem ikke-eksisterende problemet forsvinner av seg selv.

 

 

 

http://www.natteravnene.no

https://www.document.no/2018/04/24/vi-steiner-dem/

http://www.nber.org/digest/jan03/w9061.html

   

USAs angrep i Syria

Vi har ikke kommentert USA/UK/Frankrikes nylige angrep på et anlegg i Syria, et anlegg som visstnok skulle være en del av det syriske regimets apparat for kjemisk krigføring. Grunnen til at vi har ventet er at vi ville ha flere fakta på bordet før vi uttalte oss. 

Men de viktigste tingene er fortsatt ikke helt avklart. Det er klart at begrunnelsen for angrepet, et angrep som Norge støttet, var Assad-regimets påståtte bruk av gass mot befolkningen i i Duoma 7. april, men slik vi ser det er det ikke klart om det var Assad-regimet som sto bak, og det er heller ikke klart om det virkelig skjedde et gassangrep. Det heter at krigens første offer er sannheten, og det er ofte slik at man ikke kan stole på opplysninger som gis. På den annen side er det mulig at etterretningstjenestene i USA, UK og Frankrike vet mer enn det som er å finne i pressen – men det kan også hende at de er like udugelige som andre deler av de statlige apparater. Assad-regimet benekter at de har brukt gass, men en slik benektelse er det liten grunn til å feste lit til. På den annen side er det vanskelig å se noen grunn til at regimet skulle bruke gass i den situasjonen som er nå.

Som kjent har det pågått en borgerkrig i Syria i om lag syv år. Syria ledes av diktatoren Assad, og det er ingen grunn til å tro noe annet enn at regimet er svært undertrykkende. At det kommer et opprør mot hans regime er da noe som man kan forvente. Og et slikt opprør startet for ca syv år siden. 

Er opprørene bedre enn Assad? Det er flere grupper som deltar i borgerkrigen, det er de islamistiske fundamentalistene i IS, det er mer vestlig orienterte grupper, og det er de som er tro mot Assads regime.  

Et problem er at stater utenfor Syria støtter partene i krigen. Iran og Russland støtter Assad-regimet, USA har støttet noen av gruppene (mer info om akkurat dette er å finne på Wikipedia-artikkelen vi linker til nedenfor; at vi linker til denne artikkelen betyr ikke at vi god for alt som står der). 

Det vi skal si mest om er det siste angrepet fra USAs side (UK og Frankrike deltok også i aksjonen, men det var USA som var pådriveren). Begrunnelsen fra president Trump var at Assad-regimet hadde benyttet kjemiske våpen, at det er «ulovlig» å bruke slike våpen, og at det var satt en strek (om at kjemiske våpen ikke skal benyttes), og at «det internasjonale samfunn» måtte reagere da Assad-regimet gikk over denne streken. 

Nå er det tvilsomt om man kan si at det finnes lover som gjelder mellom land; lover gjelder innenfor et land dersom de er vedtatt og håndheves av en statlig myndighet. Noen slik ordning finnes ikke mellom land. Mellom land kan det finnes avtaler, men de gjelder bare så lenge de involverte parter ønsker at de skal gjelde. At det finnes et sterkt skille mellom kjemiske våpen og andre masseødeleggelsesvåpen og konvensjonelle våpen er også tvilsomt; også konvensjonelle våpen kan påføre store lidelser og store ødeleggelser     

Vi mener at dette var galt av USA/UK og Frankrike å utføre dette angrepet. Disse landene skulle ikke ha blandet seg inn i borgerkrigen i det hele tatt. Man denne innblanding fra USAs side begynte da borgerkrigen i Syria startet, under president Obama, og dette var en av de svært mange ukloke delene av Obamas utenrikspolitikk. (For å nevne noen få andre ukloke ting USA gjorde under Obama: aktiv krigsdeltagelse med støtte til opprørerne mot Libyas leder Gadaffi, en støtte som førte til at Gadaffi ble styrtet og at landet havnet ut i et anarkistisk kaos; en ettergivenhet overfor Russland som sendte et signal som Putin oppfattet som om han kunne ta seg til rette uten nevneverdige motreaksjoner, noe han gjorde bla. i forhold til Krim; en manglende støtte til opprøret mot det islamistiske diktaturet i Iran; den såkalte atom-avtalen med Iran hvor USA ga enorme beløp til regimet mot «løfter» om at  Iran ikke skulle utvikle atomvåpen; en ettergivenhet overfor Nord-Korea mht. utvikling av atomvåpen; og kanskje viktigst: en alt for tidlig tilbaketrekning av amerikanske stryker fra Irak, noe som gjordet det mulig for IS å vokse frem i det maktvakuum som da oppsto.)  

Da borgerkrigen startet sendte USA inn agenter som skulle hjelpe til med å styrte Assad, noe som enhver burde forstått var en umulig oppgave innenfor de rammer som ble lagt. IS og Russland engasjerte seg også i krigen. USA støttet et opprør mot en diktator, de skulle ikke ha gjort det, og nå er det en stor konflikt som har resultert i at kanskje så mange som 600 000 mennesker er blitt drep og at kanskje så mange som ti millioner mennesker er på flukt  

Kan dette angrepet eskalere til en direkte konfrontasjon mellom USA og Russland. Vi tror dette er lite sannsynlig; dette angrepet var ingen aktiv deltagelse i krigen, hverken med omfattende flyangrep eller med amerikanske soldater, det var et engangsangrep. 

La oss avslutningsvis se på et scenario som har vært nevnt i pressen. Kan det være slik at USA har ønsket at Syria skulle havne i kaos? Dette vil muligens føre til at islamister som ellers ville ha  utført eller planlagt angrep i Vesten nå er blitt opptatt med å krige og bli drept i Syria. 

Etter vårt syn er dette i så fall ikke den beste strategien; det ville ha vært bedre å beskytte Vesten bedre og å bekjempe det regimet som er Vesten fremste fiende: regimet i Iran. Men som vi var inne på over: president Obama førte en politikk som nærmest innebar støtte til dette regimet. Syria innebar før borgerkrigen ingen trussel mot Vesten. Assad var og er en diktator, men å delta for å styrte en diktator som ikke er en trussel er noen man ikke bør gjøre når det er viktige oppgaver andre steder.     

Vi har liten tillit til dagens politikeres innsikt, klokskap, og vurderingsevne. Vårt syn er at USAs utenrikspolitikk under president Obama ikke innebar en plan om å skape kaos i Libya (det var faktisk NATO som blandet seg inn i borgerkrigen i Libya, og den norske regjeringen støttet dette; formålet var å hindre Gadaffis regime i å begå folkemord) og Syria, vårt syn er at de tiltakene USA gjorde skyldes naivitet, kunnskapsløshet og inkompetanse. Lederne – og de fremste av disse i USA var president Obama og utenriksminister Hillary Clinton – trodde virkelig at deres tiltak ville føre til at disse landene ville ende opp som siviliserte demokratier.  

Det var altså etter vårt syn galt av USA å foreta dette angrepet mot Syria, etter vårt syn bør USA  ikke blande seg inn i denne borgerkrigen.            

     

 

 

https://www.nrk.no/urix/usa_-storbritannia-og-frankrike-angrep-mal-i-syria-1.14006589

http://www.bbc.com/news/world-middle-east-43697084

https://www.nrk.no/urix/fn-rapport-sier-syria-sto-bak-gassangrep-mot-egne-borgere-1.13751686

https://no.wikipedia.org/wiki/Borgerkrigen_i_Syria

Lover og regler: to grunnsyn

Det er i hovedsak to holdninger til hvordan lover og regler (og vi snakker om statlig gitte lover, forskrifter, bestemmelser, påbud i rundskriv, konsesjons- og løyveordninger, etc.) kommer ned til oss, og som vi må rette oss etter med trusler om bøter eller fengselsstraff dersom vi ikke adlyder.

Det ene synet går ut på at de blir utredet, behandlet, vurdert i et apparat av dyktige, kunnskapsrike, upartiske mennesker som har allmenhetens beste for øye, og som aldri skuler til kortsiktig egeninteresse mht. oppgaver, karriere, prestisje, og mulig kjendisstatus, og så blir de vedtatt av de folkevalgte, et demokratisk utvalg av landets fremste kvinner og menn som med utgangspunkt i et totalt overblikk og et helhetssyn på hva som er best, kommer sammen, diskuterer, lytter til hverandres argumenter, lar seg overbevise av velbegrunnete resonnementer og finner løsninger på alle livets områder som virkelig gjør livet bedre for alle landets borgere.

Det andre synet går ut på at lover og regler kommer fra politikere og byråkrater som er sneversynte, kortsiktige, som i betydelig grad er opptatt av å bygge opp sitt maktapparat, sin prestisje, og å øke støtten hos sine pressgrupper, at vedtak skjer etter hestehandler og at mye dreier seg om å skaffe seg kortsiktig popularitet, at problemer ignoreres og skyves frem i tid slik at det ikke er dagens politikere som må løse dem, men de som har makten om 10 eller 50 år må løse dem. Resultatet av dette er et kaos som ingen forstår og som ingen har oversikt over, og at dette har effekter som bare virker helt merkelige.

Hvis man ser på mange av de vedtak som er fattet bare de siste årene burde det være enkelt å innse at det er de andre synet som er det som stemmer overens med det som virkelig skjer.

Det skulle være unødvendig å gi konkrete eksempler som bekrefter dette poenget; dagens aviser – avisene for en hvilken som helst dag – er full av eksempler. Men vi gir allikevel ett meget ferskt eksempel: Stortinget vedtok nylig å øke sukkeravgiften til et enda høyere nivå, noe som bla. resulterer i at en boks brus i butikken koster ca kr 20. Til sammenligning: i Sverige koster den ca kr 4.

Det er også mulig å bestille bokser med brus fra Sverige til svenske priser for levering i Norge via Posten. Flere firmaer selger nå brus til kunder i Norge for kr 5 per boks (porto kommer dog i tillegg).

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/ddmdqJ/se-prisforskjellene-etter-norsk-avgiftssjokk-paa-sjokolade-og-sukkervarer

https://e24.no/makro-og-politikk/svenskehandel/milliardvekst-i-grensehandelen-frykter-sukkeravgiften-skal-lokke-flere-til-sverige/24290998

https://xlgodis.se/produkt/24-coca-cola-bokser-burkar/?v=c2f3f489a005

Feil holdning til «hevnporno» 

I de siste årene er de dukket opp en ny type kriminalitet, eller rettere, visse typer kriminalitet er blitt karakterisert på en ny og helt uholdbar måte. Vi tenker her på såkalt «hat-kriminalitet». «Hat-kriminalitet» skal visstnok være mer alvorlig enn vanlig kriminalitet, og skal dermed straffes strengere. 

La oss gi følgende eksempel på forskjellen mellom disse to typene kriminalitet: dersom en person blir overfalt og banket opp så er dette en grov kriminell handling, og skal etter vårt syn straffes strengt. Men dersom overfallet skjer fordi gjerningsmannen «hater» offeret (eller hater medlemmer av en gruppe offeret tilhører), så er dette ifølge dagens lovverk en langt mer alvorlig forbrytelse enn bare et «vanlig» overfall, og skal da straffes strengere.  

Altså, dersom en vanlig person overfalles, er dette kriminelt og straffbart. Men dersom offeret f.eks. er homofil eller mørkhudet, og overfallet skjer fordi gjerningsmannen «hater» homofile eller mørkhudede, så skal gjerningsmannen idømmes en strengere straff enn dersom han ikke hater offeret.

Det er en rekke problemer med en slik tilnæring, en tilnærming som nå altså finnes lovs form. Vi siterer fra lovdata.no: 

«Hatkriminalitet er straffbare handlinger begått mot personer på grunn av deres religion, etnisitet, kjønnsidentitet, funksjonsevne m.v. Straffeloven 1902 hadde bestemmelser om dette i § 135 a. I straffeloven 2005 kriminaliseres ikke bare direkte hatefulle ytringer, se § 185, eller diskriminerende handlinger, se § 186. I tillegg vil en rekke andre ordinære straffebud, så som kroppskrenkelse, trusler og skadeverk kunne vurderes som grove når de er begrunnet i fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, homofile orientering eller nedsatt funksjonsevne. Dermed vil en strengere strafferamme kunne anvendes…». 

For det første er det umulig å vite hinsides enhver tvil hva en gjerningsmanns motiv er – men nå skal altså retten ta hensyn til gjerningsmannens motiv når straffeutmålingen fastsettes. For det annet blir det viktige prinsippet om likhet for loven satt til side. Etter vårt syn innebærer dette fundamentale rettsprinsippet at like forbrytelser skal straffes likt. For det tredje betyr dette – hatkriminalitet – at dersom en forbrytelse ikke er begått med et egentlig udefinerbart hat som motiv, så får man en mildere straff, og er der noe vi mener er urettferdig så er det milde straffer for alvorlige forbrytelser.  

Vi kom til å tenke på dette da vi så følgende oppslag i Dagbladet: «Varsler ny hevnporno-lov.

Regjeringen vil legge fram et nytt lovforslag som tar sikte på å bekjempe hevnporno … ». Artikkelen henviser til justisminister Tor Mikkel Wara, som sier at «han forstår at mange er utålmodige og raskt ønsker å få på plass en ny lov, men understreker at det må gjøres på riktig måte slikt at de nye reglene får ønsket effekt.– Vi må blant annet ha klarhet i hvilke tilfeller som rammes. Kanskje skal fotografen og ikke bare den som sprer bildene holdes ansvarlig? Bør også film- og lydopptak omfattes? Og skal man kunne pålegge alle som har lagret slikt innhold om å slette det, selv om de ikke har spredt noe? Spørsmålene er mange, derfor er det viktig at vi får et godt faglig forankret forslag som blant annet ofre og støttespillere kan få komme med innspill til, sier han … ».

Artikkelen siterer også leder for justiskomiteen på Stortinget, Lene Vågslid (Ap), som sier at «– Lovverket ligger etter utviklingen i samfunnet vårt. Det er viktig å få økte strafferammer og et tydeligere regelverk mot hevnporno og deling av denne typen bilder.»

Etter vårt syn er denne tilnærmingen helt feil. Vi tar utgangspunkt i at «hevnporno» er en kategori under «hatkriminalitet». Og spredning av porno er straffbart, se straffelovens paragraf 317, som bla. sier «Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som … utgir selger eller på annen måte søker å utbre pornografi». Men dette er en lov som ikke håndheves, noe enhver som stikker innom Narvesen eller har tilgang til Internett lett kan konstatere. 

Vi har aldri sett eksempler på såkalt «hevnporno», men vil tro at det det dreier seg om er fotografier (og evt. filmsnutter) av mer eller mindre avkledte damer/jenter, kanskje i intime  situasjoner, bilder som disse damene har sendt til en kjæreste eller latt en kjæreste ta. Men etter at forholdet er  kommet til en kanskje ikke så harmonisk avslutning, har den som har bildene på sin telefon eller PC spredt dem til venner og kjente for å hevne seg på det han oppfatter som urimelig oppførsel fra damens side – derav uttrykket «hevnporno». 

At dette oppfattes som grovt krenkende av den som er avbildet er opplagt – hun har gjort bilder av seg tilgjengelige for sin kjæreste, og kun ment at han skulle se dem. Så oppdager hun at de er spredt slik at de i praksis er tilgjengelige for alle i hele verden (i hvert fall for de som har en smarttelefon eller tilgang til Internett). 

Vi forstår at den som er avbildet føler seg grovt krenket, og vi mener bestemt at det å spre slike bilder er en kriminell handling som bør være straffbart og omfattes av strenge straffer. Men tilnærmingen bør ikke være den som det nå ser ut til at Regjeringen og Stortinget går inn for.   

Som sagt, enhver kan nå gå inn i en Narvesen-kiosk og se at det finnes blader som inneholder bilder av damer avbildet mer eller mindre avkledt. Dette bør være tillatt. Men de som er avbildet må i forkant frivillig ha gitt tillatelse til at disse bildene skal kunne publiseres i blader og magasiner. Og det er dette som er det viktige punktet: dersom slike bilder skal kunne spres eller publiseres må den som er avbildet ha gitt tillatelse!

Problemet med såkalt «hevnporno» er at den som er avbildet ikke har gitt slik tillatelse.

Det som da bør skjer at hele den loven som handler om pornografi må overhales slik at  all pornografi blir tillatt både å produsere og selge (men kun tilgjengelig for voksne), men at den som produserer og sprer slikt materiale må sørge for å ha tillatelse fra de som er avbildet. 

Det som da bør bli straffbart er å spre slikt materiale hvor det er avbildet personer som ikke har gitt tillatelse til at dette materialet spres. 

Det er denne vinklingen Regjering og Storting burde tatt. Men i steden velger de en vinkling som i beste fall vil være meget vanskelig å håndtere. For å gjenta noe som vi siterte fra justisminister Wara ovenfor: «Kanskje skal fotografen og ikke bare den som sprer bildene holdes ansvarlig? Bør også film- og lydopptak omfattes? Og skal man kunne pålegge alle som har lagret slikt innhold om å slette det, selv om de ikke har spredt noe?» 

(La oss også ha sagt at vi ikke er overrasket over at politikerne foretrekker å gå inn for å innføre enda en ny lov heller enn å overhale og spisse en gammel lov slik at den kun rammer reell kriminalitet.)

Å pålegge i lovs form alle som har lagret slikt materiale på sin PC, vil i praksis medføre at politet kan få rett til å ta seg inn hos hvemsomhelst for å kontrollere at vedkommende ikke har slikt materiale på sin PC – uten at det finnes en konkret velbegrunnet mistanke om at vedkommende har utført en reell kriminell handling.  

Dette forslaget ser dessverre ut til å være enda et eksempel på at politikerne stadig utvider lovverket på en måte som fører til at den enkelte borgere i stadig større grad kan bli offer for et politi, rettsapparat og justisvesen som blir mer og mer vilkårlig. Og dette er en farlig utvikling som ikke er forenlig med en rettsstat.  

For å gjenta det viktige hovedpunktet: den som er rammet ved at intime bilder er spredt til uvedkommende er med dette blitt utsatt for en kriminell handling, og vi mener at den som har spredt slike bilder har begått en alvorlig forbrytelse og må straffes strengt. Men måten å hjemle dette i et lovverk er ikke å vedta egne lover for «hevnporno», den riktige måten å håndtere dette på er å hjemle i lovverket at slike bilder kun kan spres dersom den som er avbildet klart har gitt tillatelse til at bildene kan spres eller publiseres. Den som sprer slikt materiale uten den avbildedes uttrykte og dokumenterbare tillatelse bør straffes strengt.     

 

 

 

 

https://www.dagbladet.no/nyheter/varsler-ny-hevnporno-lov/69711188

https://lovdata.no/artikkel/ny_straffelov_-_hatkriminalitet/1598

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-11#§317

Norges vanvittige og umenneskelige innvandringspolitikk 

Vårt syn på Norges innvandringspolitikk går klart frem av tittelen på denne kommentaren. 

Som kjent vedtok Stortinget – enstemmig – en innvandringsstopp i 1975. SNL forteller: «I 1975 innførte Stortinget innvandringsstopp. Intensjonen var ikke å stoppe all innvandring, men først og fremst å begrense arbeidsinnvandringen. Norge hadde fortsatt behov for visse typer spesialister, og innvandrere hadde fremdeles mulighet til å få sin nærmeste familie hit i form av familiegjenforening. Dessuten medfører internasjonale konvensjoner at Norge skal behandle asylsøknader og gi beskyttelse til dem som har behov for det. Innvandringen til Norge består i hovedsak av flyktninger og asylsøkere, arbeidsinnvandrere, visse grupper spesialister, og familiemedlemmer til disse gruppene. I tillegg kommer en del grupper som oppholder seg i Norge midlertidig, som studenter, au pairer og sesongarbeidere.»

Siden da har Norge (og det samme gjelder andre land i Vest-Europa) tatt imot et  stort antall innvandrere, men de er da i hovedsak ikke vanlige innvandrere, de har som SNL beskriver fått opphold som flyktninger og asylsøkere, som resultat av familiegjenforening, etc. 

Grunnen til at myndighetene vil begrense innvandringen er at alle som har lovlig, permanent opphold i Norge (og det samme altså gjelder i alle velferdsstater) har rett til å bli forsørget og utdannet på skattebetalernes bekostning. 

Dette kan for enkelte av innvandrerne påføre landet enorme kostnader; enkelte av denne type innvandrer koster skattebetalerne et betydelig antall millioner kr.      

Hegnar.no skriver følgende: «Mannlige ikke-innvandrere gir et positivt bidrag til de offentlige budsjettene på i alt 3,5 millioner kroner summert fra 25 år og ut livet. Det tilsvarende tallet for mannlige innvandrere fra landgruppe 3 er minus 6,0 millioner kroner, heter det. Landgruppe 3 omfatter Afrika, Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa utenom EU.» Altså: hver innvandrer fra disse landene koster 6 millioner kr.  

Men offentlige systemer er praktisk talt alltid ekstremt ineffektive, og i pressen kan man ofte lese om meget tragiske skjebner for mennesker som rammes av denne politikken og dette byråkratiet. På resett.no fant vi en NTB-melding om en slik sak. Vi gjengir noen av hovedpunktene:

«Asylsøker (70) fikk opphold etter 15 år på mottak. Etter 15 år på asylmottak har 70 år gamle A…. G fra Etiopia fått oppholdstillatelse i Norge. G… kom til Norge med falskt pass og søkte asyl i 2003 etter at mannen ble drept og sønnen ble fengslet i hjemlandet, ifølge Vårt Land. Hun og familien tilhører den forfulgte folkegruppen oromo. Utlendingsdirektoratet (UDI) avslo asylsøknaden fordi de mente hun ikke hadde behov for vern i Norge. I årene som fulgte behandlet Utlendingsnemnda (UNE) seks krav om omgjøring, alle gangene fikk hun nei. G … er blant 60 eldre kvinner som har blitt værende på norske asylmottak fordi de er såkalt «ureturnerbare». Hjemlandene nekter dem retur, eller så mangler de identitetspapirer. …[Hun sier etter at opphold nå er innvilget]: – Jeg slipper å sove på vakt i frykt for at politiet skal banke på døra og kaste meg ut av landet. Det kjennes ut som jeg har fått et nytt liv. …». 

Nå var det uklokt å komme til Norge på falskt pass, men hva gjør man når alternativet er en stor sannsynlighet for å bli drept? 

Det som er skjedd er at en eldre dame har blitt sittende på et asylmottak i 15 år, og hele tiden har hun levd i frykt for å bli sendt tilbake til et land hvor hun sannsynligvis løper en meget stor risiko for å bli drept..

Å leve slik er utvilsomt en meget stor påkjenning, og vi ønsker at ingen skal bli utsatt for slikt. Men slik er den norske innvandringspolitikken: et stort antall mennesker lever utrygt og i frykt for å bli sendt tilbake til et land i fattigdom og krig.  

Hva er da løsningen? For å se løsningen må man først se hva problemet er. Og problemet er at alle de som kommer i dag til den norske velferdsstaten har rett til å bli forsørget på skattebetalernes bekostning. Dette innebærer enorme utgifter, noe vi nevnte over,  og grunnen til at man har en innvandringspolitikk som innebærer at mennesker som har kommet hit risikerer å bli sendt tilbake er å redusere noen av disse utgiftene. 

Vårt syn er at løsningen på disse problemene er at retten til å bli forsørget på skattebetalernes  bekostning må avvikles. Da vil innvandringen ikke koste skattebetalerne noen ting, og det er da ingen utgifter for myndighetene å spare på å ha restriksjoner på innvandring. (Samtidig med dette må arbeidsmarkedet også kraftig dereguleres slik at det blir lettere for disse innvandrerne å komme i jobb.)  

Da vil det til Norge komme folk som kan jobbe og som lett får jobb, noe som er en god ting; jo flere som jobber produktivt i et land, jo høyere blir velstanden.

Ja, det vil være noen få som i en startfase ikke kan klare seg selv, man nordmenn er så positive til innvandrere at vi ikke har den minste tvil om at svært mange vil være med å bidra økonomisk av egen lomme for å hjelpe de som kommer til å komme over kneika før de får skaffet seg en jobb.   

Vi er altså for fri innvandring, men dette henger sammen med at det ikke skal være noen offentlige støtteordninger. (Kombinasjonen av fri innvandring og støtteordninger/velferdsstat er selvsagt umulig, men problemet her er velferdsstaten, ikke innvandringen.)  

Men det som opprørte oss akkurat i dag var skjebnen til den eldre kvinnen som omtales i NTB-meldingen, og alle de andre som er i en lignende situasjon. Vi tenker da f.eks på barn som har bodd i Norge fra de ble født og i 10-15 år, men som må sendes «tilbake» til et land de aldri har vært i fordi deres foreldre løy om sin bakgrunn da de fikk opphold for 15 år siden. Å sende slike barn til f.eks. Afghanistan er bare grusomt og umenneskelig. Men for å presisere: det som er årsaken til at en slik politikk føres er den ordning som innebærer at alle som har lovlig, permanent opphold i Norge har rett til å bli forsørget på skattebetalernes bekostning. 

Vi synes det er fryktelig at kvinnen som omtales i NTB-meldingen har måtte leve i uvisse i 15 år, og vi er glad for at hun nå kan leve trygt. Vi ønsker at alle kan leve trygt i Norge, men dette er ikke mulig så lenge man har en velferdsstat. 

Til de som vil vite mer om vårt helhetssyn på dette og andre politiske spørsmål vil vi anbefale valgprogrammet til DLF, som er å finne på en link nedenfor.)

 

https://resett.no/2018/04/12/asylsoker-70-fikk-opphold-etter-15-ar-pa-mottak/

https://snl.no/innvandring

http://www.hegnar.no/Nyheter/Politikk/2017/03/Saa-mye-koster-en-innvandrer

http://stemdlf.no/stortingsprogram/

 

 

Når politiet angripes …

Vi leste nylig følgende i en NTB-melding: «Flere politifolk ble slått av en gjeng med ungdommer da de ville hindre et slagsmål i Oslo sentrum natt til mandag. Politiet fikk melding like før klokka [0100] om at det sto ungdommer utenfor kjøpesenteret Byporten i Oslo sentrum, og at det virket som det brygget opp til slagsmål … Da politiet ankom med flere patruljer, var det flere av ungdommene som satte seg opp mot politiet og slo til flere av politifolkene … » 

Politiet sendte ut følgende melding på twitter 7/4: «#Oslo. Vi er på Vestli torg med flere enheter, etter at en av våre patruljer ble utsatt for aggressiv oppførsel og snøballkasting fra ca 20 ungdommer. Noen var også maskerte. Vi har nå kontroll på stedet.» 

Denne hendelsen ser isolert sett nokså uskyldig ut, men vi har i de siste årene sett lignende og langt verre hendelser i en rekke byer i Vest-Europa og USA. Men også i Norge begynner det å danne seg et farlig mønster. Nettavisen forteller: «De siste 2-3 ukene har ungdomsgjenger med barn i ned i 14-års-alderen gyvet løs på politiet flere steder på Oslo Øst.»

På youtube kan man finne videoer av en rekke hendelser hvor demonstranter – for å kalle dem det – bokstavelig talt jager politifolk gatelangs etter at politet har forsøkt å begrense noe som i utgangspunktet var fredelige demonstrasjoner. 

Etter vårt syn er det helt uakseptabelt at politet lar seg jage av det som reellt sett er kriminelle elementer. 

Alle har rett til å demonstrere (så lenge det foregår fredelig). Men man har ikke rett til å bedrive hærverk, og man har ingen rett til å trenge seg inn på private eiendommer uten eierens tillatelse. Dersom politet gir pålegg om at noen skal fjerne seg fra et område, eller dersom politiet krever at en demonstrasjon skal opphøre, må man følge slike pålegg.  Dersom noen begynner å slåss med politet er dette uakseptabelt, og politiet må stoppe dette med de midler som er nødvendige, og alle nødvendige midler  – vi legger vekt på nødvendige midler – må da være tillatt for politiet å bruke. Å ha en tilstand hvor det er gateslag hvor politet blir angrepet, jaget og må trekke seg tilbake, er intet annet enn lovløshet og anarki, og dette er en tilstand hvor det i stadig større grad blir fritt frem for kriminelle. Og dette er en tilstand hvor folk flest vil tape stort, de vil i stadig større grad bli fritt vilt for kriminelle.

Det er dette som har skjedd i de såkalte no-go-sonene som nå finnes i enkelte storbyer i Vest-Europa. Dette er områder hvor gjenger som i hovedsak består av personer som i stor grad følger en bokstavtro versjon av islam, står for det som i praksis er områdets justis. Denne justisen består av elementer som at alle i området pålegges å følge sharia (typiske eksempler på denne type justis er kvinner har langt færre rettigheter enn menn, at det ikke er tillatt å selge alkohol og svinekjøtt, at kvinner ikke kan gå med korte skjørt og helst skal bruke burka/hijab/niqab, og at jøder ikke skal føle seg velkomne). Kanskje viktigst i denne sammenhengen er at politet i dag ikke våger å ta seg inn i disse områdene for å opprettholde landets lovverk, dette fordi dersom de gjør dette vil de bli angrepet med alt fra steinkasting til å bli beskutt. 

Som sagt over, etter vårt syn er slike tilstander totalt uakseptable, og politiet må bruke de midler som er nødvendige for å opprettholde landets lovverk og sørge for at de som bryter det blir straffet. 

For å vende tilbake til hovedpunktet: man har rett til å demonstrere, og det kan hende at politier gjør feil i sin håndtering av en demonstrasjon. Men det rette svaret i slike tilfeller er ikke å kjempe imot eller slåss med politet, det rette svar er å ta slike saker opp i rettsapparatet. 

Det har forekommet at noen i slike saker har kjempet mot politet i stor skala – vi tener på et par saker i USA, kjent som Ruby Ridge og Waco. Etter vårt syn ble det i begge disse sakene begått alvorlige feil fra politiets side, men siden de som kjempet imot politet i disse sakene var sterkt bevæpnet, utviklet dem seg til skuddvekslinger (og en brann som sannsynligvis ble påsatt av politet (eller, mer presist FBI og ATF)) som førte til at et stort antall mennesker ble drept (76 personer inkludert kvinner og barn i Waco, 2 drept i Ruby Ridge). 

Som sagt, man har ingen rett (og vi snakker om rettsstater her) til å kjempe imot politet med vold. 

Og angående den type saker som vi når ser de første tegn til i Norge, må politet slå tilbake alle angrep med de midler som er nødvendige; det er helt uakseptabelt at politet jages eller at noen som slår politifolk går løse. 

Vi tar opp et poeng til fra artikkelen i Nettavisen. Journalisten spør: «Justisminster Tor Mikkel Wara, hva vil du gjøre for å løse det vi ser av ungdomskriminelle som går løs på politiet, skaper frykt i nærmiljøet og som uroer mange av oss?» 

Wara svarer: «-Det er tre ting. Vi må la Oslo-politiet få ressurser. Det har de fått. De har fått styrket bevilgningene. Så må vi la dem organisere seg i tråd med det som er endringene i kriminalitetsbildet, så vi ikke blir for konservative. I tillegg er det viktig at vi jobber forebyggende … ».

Vi slutter oss til de to første av disse tre punktene, men vi vil også nevne at enorme ressurser i rettsapparatet vi bli frigjort til å bekjempe reell kriminalitet dersom narkotika legaliseres. Den konservative regjeringen vi har vil selvsagt heller ikke på dette punktet gå inn for tiltak som virkelig vil løse problemer. 

Til Waras tredje punkt – om at det offentlige skal jobbe forebyggende – er vårt syn at dette ikke er en offentlig oppgave. Forebyggende arbeid er dog svært viktig. (Med «forebyggende arbeid» menes at unge skal, for å sette det på spissen, læres opp til ikke å bli kriminelle.)      

Slikt forebyggende arbeid skal skje ett sted (eller i én sammenheng): det skal skje i familien. Det er familiens oppgave å oppdra barn, og det er kun familien som kan gjøre dette på en effektiv måte. Det offentlige kan ikke gjøre dette på en effektiv måte. Offentlige tiltak som skal bestå i å drive «forebyggende arbeid» har pågått i et betydelig antall tiår, og resultatene ser vi i det problemet som artikkelen i Nettavisen skriver om (akkurat det samme poeng er å finne i en rekke andre artikler i pressen de siste tiårene). Effekten av slike offentlige tiltak er svært små, om den i det hele tatt finnes. 

Videre, offentlige tiltak av denne typen finansieres med skattemidler, og skattemidler er tatt fra borgerne med tvang. Disse tiltakene består da reellt sett i at staten tar penger fra folk med tvang for å hindre (eller forsøke å  hindre) at enkelte ungdommer tar penger fra folk med tvang. 

Som sagt, forebyggende arbeid skal skje i familien. Dessverre har alle store partier de siste tiårene ført en politikk som har vært skadelig for familien som institusjon, ikke bare er familiene betydelig nedvurdert av praktisk talt alle aktører som har tilgang til media og akademia, men det finnes også en rekke konkrete tiltak som f.eks. barnetrygd og subsidierte barnehaveplasser. 

For å oppsummere: de kostbare tiltak som nå settes i verk kommer ikke til å ha noen betydelig effekt. Det som må til er to ting: for det første måt det skje en oppvurdering av familien (dvs. at alle typer tiltak som nedvurderer familien som institusjon må bygges ned), og for det andre må alle angrep på politet slås tilbake med de midler som er nødvendige, og de som står for dem må straffes. 

Ingen av disse tingene kommer til å skje, dessverre, noe som betyr at de problemene vi ser begynnelsen på i Norge kommer til å øke i årene fremover.        

 

https://resett.no/2018/04/02/ungdommer-slo-politifolk-i-oslo/

https://www.nettavisen.no/nyheter/wara—jeg-frykter-svenske-tilstander-hvis-vi-ikke-lykkes/3423435509.html

https://www.document.no/2018/04/08/oslo-politiet-angrepet-av-gjeng-maskerte-menn/

https://m.youtube.com/watch?t=10s&v=PBtct-z9JS8

https://www.youtube.com/watch?v=_qktOvVNXwc

https://www.youtube.com/watch?v=1visF7W234U

https://www.youtube.com/watch?v=Ulp-7gAot4whttps://en.wikipedia.org/wiki/Waco_siege

 

Venezuela: enda et eksempel på sosialismens sanne ansikt

De nyheter som kommer fra Venezuela – og som manisteammedia naturlig nok ikke omtaler i det omfang som man kan forvente av en seriøs presse – viser at tilstanden for befolkningen er svært ille. På youtube kan man finne et stort antall videoer med reportasjer som viser noe av det som skjer, og vi siterer fra noen av overskriftene:

«Food has become so scarce in Venezuela after the economy collapsed that people are getting desperate».

«New Video Shows People … Eating Out Of Trash In Venezuela».

«Socialist nightmare: Venezualans now eating dogs, cats and piegons to survive».

Vi siterer fra en artikkel på https://danieljmitchell.wordpress.com om enkelte andre forhold i Venezuela. Vi gjengir noen utdrag:

« …huge protests rocking Venezuela… President Nicolás Maduro has responded with an iron fist. More than 50 people have been killed, 1,000 injured, and 2,700 arrested, and that last figure doesn’t include the country’s more than 180 long-term political prisoners. …economic and humanitarian crisis. It is hard to overstate the severity of the suffering of the 31 million people of this once-rich country».

«Every day, Venezuelans of all stripes pour into the streets protesting the loss of their freedom and their constitutional rights by a tyrannical regime that condemns them to scarcity, illness, malnutrition and outright hunger …There has been terrible economic and social destruction. Across 15 years, a trillion dollars’ worth of oil income has been squandered and 80 percent of Venezuelans have fallen into poverty».

Dette utviklingen begynte for alvor etter at sosialisten Hugo Chavez bli valgt til president (innsatt 1999). Han satte i gang et omfattende program som innebar kolossale offentlige subsidier og støtteordninger: matvarer ble subsidiert, det var omfattende prisregulering, det offentlige satset store midler på skoletilbud, helsevesen, etc. Dette ble finansiert av inntektene fra høye oljepriser (Venezuela har enorme oljeforekomster), men da oljeprisen sank fra omkring 2014 forsøkte myndighetene å finansiere utgiftene bla. ved å trykke penger. Dette resulterte i en inflasjon på 1000 %, at konsumprisindeksen steg fra ca 100 til 2196, og at BNP per capita sank fra 2019 til 1355 i landets valuta (denne utviklingen skjedde fra 2012 til 2017). Kriminaliteten steg også enormt i denne perioden.

La oss skyte inn at pålitelig statstikk for den økonomiske situasjon i Venezuale er vanskelig å få tak i; Bloomberg sier følgende: «Reliable economic data is as rare as toilet paper and insulin in the Bolivarian Republic». Og finansministeren mener visstnok at man bare kan trykke opp penger uten at det fører til inflasjon; inflasjon skyldes ifølge ham kun kapitalisters spekulasjon.

Dette utviklingen viser den totalt meningsløse politikk som Chavez og hans etterfølger Maudro sto/står for, og viser hva sosialismen fører til i praksis: fattigdom, nød og elendighet.

Hvorfor går det slik? Sosialismen innbærer at staten tar kontroll over økonomien, at borgerne «skal få etter behov og og yte etter evne» – en fiks ide som i praksis betyr ar  staten tar penger fra de som jobber og gir til de som ikke jobber. Siden det er arbeid som skaper velstand fører dette nødvendigvis til at velstanden først synker og så blir borte. Og det er dette som har skjedd i Venezuela. Støtteordningene og gratistilbudene fra det offentlige innebærer at de produktive trekker sin innsats ut av økonomien,  og at de som ikke trives så godt med å arbeide i stor grad foretrekker å jobbe mindre eller ikke i det hele tatt.

Grunnen til at disse forferdige ting skjer er altså at landet ble sosialistisk. Sosialisme er en samfunnsorganisering som innebærer massive statlige reguleringer (eller statlig overtagelse av) næringslivet. Dette betyr reellt sett statlig eie av all produktiv virksomhet, statlig dirigering av priser og lønninger, ingen fri etablering av nye virksomheter, ingen fri presse, etc.

En slik organisering dreper praktisk talt alt initiativ og all produktiv virksomhet, det  eliminerer praktisk talt all produksjon, og siden produksjon er det som reduserer og etter hvert eliminerer fattigdom, vil land som nærmer seg sosialismen bli mer og mer fattige.

Mange støttet innføringen av sosialismen i Venezuela, ikke bare befolkningen, som stemte på Chavez som lovet dem gull og grønne skoger nærmest gratis, men også norske partier støttet Chavez´program, spesielt var SV og Rødt ivrige støttespillere. Her er noen sitater fra disse to partiene som viser hva de mente. SV har fjernet disse støtteerklæringene fra sine nettsider, men de finnes i Internettarkivet, og det er der vi har hentet dem*. Linker nedenfor.

Dette er en uttalelse fra SVs landsstyre i 2004: «Til MVR – Movimento Quinta Republica (den femte republikkens bevegelse, det viktigste regjeringspartiet i Venezuela)  Kjære kamerater, Sosialistisk Venstreparti har med glede lagt merke til Nei-sidens seier i folkeavstemninga i Venezuela. Vi gratulerer med President Chavez og Den Bolivarianske Revolusjonens fortsatte mandat fra det venezuelanske folk! SV har sterke bånd til venstrekrefter i Latin-Amerika, og vi håper å kunne styrke båndene også til Venezuela Med hilsen SV. (Saksbehandler: Astrid Thomassen)»

Her er SV i 2006: «Men om utviklinga ikke har gjort Venezuela til et sosialistisk land, har den maktet å vise verden at det finnes et alternativ til den nyliberalistiske verdensordenen. Med folkelig organisering og motstand kan man styrke og utvide demokratiet nedenfra, og kjempe mot fattigdom og urettferdighet. At det venezuelanske folket nå blant annet kan være med på å bestemme hva landets enorme oljeinntekter skal brukes på, er et resultat av folkets egen kamp. Vi i SU støtter demokratiseringa i Venezuela, og krever at også Norge skal ta initiativ til utvidet demokrati, blant annet gjennom deltakende budsjettering».

SV-leder Audun Lysbakken uttalte følgende i desember 2006: «Presidentvalget i Venezuela i går ble en knusende seier for Hugo Chavez og venstresiden. Landets fattige har nok en gang samlet seg rundt sin kandidat i et valg som vil kunne forsterke og fordype den sosiale endringsprosessen chavistene kaller Den bolivarianske revolusjon. Hendelsene i Venezuela er av global betydning, og Hugo Chavez står i spissen for en stadig voksende bevegelse av progressive krefter i sør som søker en moderne og demokratisk form for sosialisme for vårt århundre. Valgseieren er nok et bevis på at regjeringen i Venezuela leverer resultater som forbedrer livene til landets fattige flertall. … jeg er ikke enig med Chavez i alt han gjør. Men regjeringens innsats for å bekjempe fattigdommen, og den utvidelsen og fordypningen av demokratiet vi ser i Venezuela, er nok til å støtte ham mot hans mange fiender. Det finnes nok av dem som ønsker å fjerne den folkevalgte regjeringen i landet.»

Også Rødt så naturlig nok med positive øyne på det som skjer i Venezuela, og de har ikke slettet sine støtteeklærringer fra sin nettside. Her er en uttalelse fra februar 2009:

«Rødt har gratulert Venezuela og president Chavéz med resultatet av folkeavstemningen 15 februar. Ja-flertallet var en seier for videreføringen av den bolivarske revolusjonen i Venezuela og for den anti-imperialistiske kampen både i hele Latin-Amerika og globalt.Ja-flertallet var en seier for videreføringen av den bolivarske revolusjonen i Venezuela og for den anti-imperialistiske kampen både i hele Latin-Amerika og globalt. Resultatet gir det venezuelanske folket rett til å velge den presidenten de ønsker i det neste valget. Det er folket som får det siste ord. Fiendene av den bolivarske revolusjonen ønsket å eliminere den mest sannsynlige lederen for revolusjonen fra valget i 2012. Klassekampen i Venezuela er voldsom og har internasjonale følger. Partiet Rødt vil gjøre vårt beste for å øke solidariteten med den bolivarske revolusjonen blant folk i Norge.»

Nå kan man si at det SV og Rødt gir uttrykk for er holdningen til Chavez og hans politikk, og ikke til hans etterfølger Maduro; man kan si at Chavez var dyktig og førte en riktig politikk, mens etterfølgeren er udugelig, tyrannisk og korrupt. Til dette er å si to ting: for det første: Chavez laget et system som gjorde det mulig for Maduro å skaffe seg nærmest eneveldig makt, og for de annet: Chavez la ikke vekt på å styrke den produktive sektor i landet, i det store og hele organisere han landets økonomi slik at store oljeinntekter nærmest ene og alene skulle dekke hele befolkingens behov. Befolkningen kunne da spise seg mett, bo godt, og ha tilgang på skoletilbud og helsevesen uten at den enkelte selv måtte yte en produktiv innsats.

Men det som skaper velstand er produksjon, og det eneste nyttige politikerene kan gjøre er å gjøre det enkelt å produsere, det eneste de bør gjøre – i tillegg til å sikre borgernes frihet ved å ha politi, et rettsapparat og et militære forsvar som skal beskytte borgernes frihet –  det er å fjerne hindringer for produksjon. Det betyr at de må sikre eiendomsretten, og sørge for at alle mellommenneskelige forhold, inkludert produksjon og handel, skjer frivillig mellom aktørene. Videre vil det redusere produksjonen og dermed velstanden dersom staten tar fra de som jobber og gir til de som ikke jobber.

Men for å forstå dette må man forstå sosialøkonomi. Dessverre er dette faget i dagens akademia i ekstremt stor grad dominert av teorier og teoretikere som i liten grad forstår hva som må til for å skape velstand. Den beste innføringen i dette ekstremt viktige faget er Henry Hazlitts Economics in One Lesson. Dersom man er interessert i en mer grundig innføring anbefaler vi Jean-Baptiste Says A Treatise on Political Economy: or the Production, Distribution and Consumption of Wealth. En kortere introduksjon til Says teorier på norsk (men med et stort antall siater fra Say selv på engelsk) er min bok Saysiansk økonomi.

Kun riktige økonomiske teorier, implementert i et lands kultur og dets lover, kan sikre fred, frihet og velstand. Hva som skjer når man går motsatt vei av den som Say anbefaler kan vi se rett foran våre øyne i det grusomme som skjer i det sosialistiske Venezuela. Men for å få tilgang til dette materiale må man bevege seg utenfor det som mainstreammedia finner det nødvendig  å omtale.

*Takk til Martin som fant dette materialet i http://web.archive.org/

 

 

 

 

https://www.youtube.com/watch?v=i1SVMLUSWso&t=30s

https://www.youtube.com/watch?v=jU-aYEnLIwo&t=92s

https://www.youtube.com/watch?v=THPe3D69vJ0&t=164s

https://danieljmitchell.wordpress.com/2017/12/19/six-months-and-28-examples-of-venezuelan-horror/

https://www.youtube.com/watch?v=S1gUR8wM5vA&t=348s

https://www.youtube.com/watch?v=4U0JzDMRGgs

https://www.bloomberg.com/view/articles/2017-02-13/how-to-solve-the-riddle-of-venezuela-s-economy

https://web.archive.org/web/20160210031838/http://www.audunlysbakken.no/en-dypt-splittet-nasjon/

https://web.archive.org/web/20071127151017/https://www.sv.no/partiet/landsstyret/uttalelser/dbaFile63974.html

https://web.archive.org/web/20060506130126/http://www.su.no/venezuela/default.asp?id=4464

https://rødt.no/nyheter/2009/02/rødt-gratulerer-venezuela/

http://jeanbaptistesay.no

 

Hamas angriper Israel, medier fungerer som Hamas´propagandaavdeling

Terroristgruppen Hamas, som står sterkt på Gaza, har igjen angrepet Israel. Bakgrunnen er en demonstrasjon til støtte for tilbakevending, dvs. for alle arabiske palestineres rett til å vende tilbake til områder som de hevder ble tatt fra dem (eller deres foreldre eller besteforeldre) da Israel ble opprettet i 1948. Blant de ca 30 000 som samlet seg på grensen mellom Israel og Gaza var det noen som forsøkte å ødelegge grensegjerdet eller forsøkte å krysse grensen. Noen av dem har kastet stein, påtente bildekk eller molotov-cocktails mot de israelske grensepostene og soldatene som beskytter den israelske grensen.

I noen tilfeller har de israelske styrkene skutt mot personer som har forsøket å krysse grensen eller som de har oppfattet som farlige, og om lag 20 av demonstrantene er blitt drept mens noen hundre er blitt skadet. Israelske styrker har også brukt tåregass for å holde demonstrantene på avstand, og noen av dem er skadet etter at de har pustet inn gassen.

Det har vært interessant å følge dekning av dette angrepet i norske medier. Vi trekker frem to eksempler: VG skriver: «Også under fredagens protester mot Israels ti år lange blokade av enklaven sto demonstrantene flere hundre meter fra den strengt bevoktede grensa.»

Det er riktig at Gaza er blokkert av Israel, men alt som sendes til Gaza slipper inn unntatt våpen, ammunisjon og annet materiell som kan brukes i krigshandlinger mot Israel. Blokaden gjelder altså kun krigsmateriell. VG never ikke dette. Aftenposten skrev om dette for noen år siden (før Israel trakk seg ut): «Raketter med kort radius bygges i stor grad på Gazastripen, men de mer avanserte rakettene med iransk og kinesisk opprinnelse smugles inn». Israel blokkerer Gaza for å stanse angrep av denne typen.

Dagsrevyen fortalte fredag 30/4 om bakgrunnen for angrepet, og programlederen innledet bla. med følgende: «Flere enn 30 000 palestinere startet i dag en demonstrasjon mot israelsk okkupasjon».

Men det ble ikke sagt hvilken okkupasjon det er snakk om. Kanskje programlederen ikke visste hvilken okkupasjon det er snakk om, eller kanskje han ville få seerne til å tro at dette gjaldt Israels okkupasjon av Gaza.

Men Israel trakk seg ut av Gaza for mange år siden (i 2005), og etter dette har Gaza vært styrt uten israelsk innblanding av de arabere som oppholder seg der. Det har vært avholdt valg, og terroristgruppen Hamas har stor oppslutning og har den politiske ledelse.

Så det er ikke en okkupasjon av Gaza som Hamas tenker på. Hva tenker de på da? Jo, Hamas mener at hele Israel er okkupert arabisk område som altså egentlig tilhører arabere. Den såkalte okkupasjon som Hamas vil bringe til opphør er intet annet enn eksistensen av staten Israel; Hamas vil erstatte staten Israel med et sharia-diktatur.

Dette angrepet er også et kynisk ledd i Hamas´ propagandakrig. Hamas vet at israelske styrker vil skyte mot angripere som er farlige eller som forsøker å storme grensegjerdet, de vet at dette vil bli skjevt dekket av medier i Vesten, de vet at dette vil bli forsøkt fremstilt som om Israel skyter mot fredelige demonstranter, og de vet at dette vil skape sympati for palestinerne og fremstille Israel som den som ikke har retten på sin side – noe de to eksemplene vi gjenga fra VG og NRK illustrerer.

Etter vårt syn har alle siviliserte og frie (og nokså frie) land rett til å forsvare mot angrep; Israel har altså rett til å forsvare seg med midler som er nødvendige for å bringe dette og andre angrep til opphør.

Om noen av demonstrantene blir drept så ligger ansvaret for  dette hos de som har startet angrepet og ikke hos de som forsvarer seg, dvs. ansvaret ligger hos Hamas og de som støtter dem.

 

 

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/J1qbqP/flere-skutt-og-saaret-i-nye-gaza-protester

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA19033018/30-03-2018

https://www.dagbladet.no/nyheter/trakk-seg-ut-av-gaza/65897022

https://www.nrk.no/dokumentar/israel—gaza_-dette-er-konflikten-1.8398818