330 000 ofre

Svært mange ble sjokkert etter den rapporten som ble offentliggjort for et par dager siden og som konstaterte at minst 330 000 barn og unge er blitt misbrukt av prester og andre tillitspersoner i den katolske kirke i de siste tiår. 330 000 unge mennesker har fått sine liv, eller i hvert fall perioder av sine liv, ødelagt på en grusom måte. 

Dette er så sjokkerende og grusomt og trist at man mangler ord for å beskrive det, og for å beskrive sin reaksjon på det. Her er det unge mennesker, i mange tilfeller barn som er blitt misbrukt av personer de hadde tillit til, og som deres forelder hadde tillit til, og som var aktive personer i en organisasjon som har som hovedoppgave å fremme en bestemt moral; moral, som alle burde, vite handler om riktig levesett, det handler om riktig måte å leve på. 

Allikevel har altså et kolossalt antall personer misbrukt barn og unge de har hatt kontakt med, som de skulle veilede og lære opp i en etter deres syn riktig og god moralteori.  

Og tallet på 330 000 er kun et minimumstall; antall tilfeller kan være langt høyere. Og dette tallet gjelder bare i Frankrike, rapporten gjelder kun Frankrike. Vi siterer fra VG: 

«Ny rapport: 330.000 barn misbrukt i den katolske kirken i Frankrike. Den rystende granskningsrapporten, som slår fast at hundretusener av barn har blitt misbrukt i den katolske kirken, ble lagt frem tirsdag formiddag.

I rapporten kommer det frem at 216 000 barn under 18 år ble seksuelt misbrukt av prester eller religiøse i den katolske kirken i landet siden 1950-tallet.

Rapporten anslår at det totale antallet ofre kan være 330.000 når man regner med alle som har vært involvert i kirkens arbeid.

Den nedslående konklusjonen kommer etter at en uavhengig granskingskommisjon leverte tirsdag sin rapport om overgrep i den katolske kirken i Frankrike.

Kommisjonen har blitt ledet av den franske toppbyråkraten Jean-Marc Sauvé.  

– Disse tallene er overveldende og kan på ingen måte bli stående uten å få følger, sier Sauvé under fremleggelsen av rapporten.

Kommisjonen anslår at omkring 3000 overgripere har jobbet i kirken, to tredeler av dem som prester, ifølge kommisjonslederen.

Den uavhengige granskingskommisjonen ble nedsatt i 2018 av biskopenes forening CEF, som en respons på utallige skandaler som har rystet den katolske kirken både nasjonalt og internasjonalt.» 

Men for de som har fulgt med i pressen de siste årene kommer egentlig ikke dette som en overraskelse. Det er flere tiår siden de første avsløringer av overgrep foretatt av prester og andre ansatte i den katolske kirke kom for dagen. Det som er mest sjokkerende ved denne avsløringen er at tallet på ofre er så kolossalt stort. 

Det har også tidligere kommet opplysninger om at enkelte i høye posisjoner innen den katolske kirke har forsøkt å legge lokk på slike avsløringer når de har kommet frem. Det er også svært spesielt når det gjelder tillitspersoner i en organisasjon som har som hovedformål å preke en moralteori. Det finnes en rekke presseoppslag som viser at den katolske kirke har forsøkt å dekke over slike avsløringer tidlige. Vi gjengir bare ett eksempel. 

«Catholic Archdiocese of Vancouver covered up systemic abuse, silenced survivors for decades, lawsuit claims …  The Archdiocese of Vancouver has admitted  clergymen  at the institution were involved in sexual abuse.» (kilde cbc).

Men hvorfor skjer dette? Hvorfor er det så ofte slike saker knyttet til den katolske kirke? Kan dette har noe å gjøre med den moralen denne institusjonen preker? 

Kirken preker den kristne moralen, Dette er en moral som hevder at vi er alle syndere, den hevder endog at vi er født syndere gjennom arvesynden (Adams synd går i arv og gjør oss alle til syndere) og at vi ikke kan fri oss fra denne synden uansett hva vi gjør og uansett hvor gode vi er, den hevder at det som er viktig er å ofre seg for andre og at man må be om å gi tilgivelse når man har gjort noe galt. Gud, som kirken påstår er opphavet til moralteorien, elsker alle, og den han elsker høyest er den angrende synder. Med andre ord: om du synder spiller ingen rolle fordi Gud tilgir deg. 

Er dette en god oppskrift for å ikke begå syndige handlinger? La oss før vi svarer låne øre til et par av de mest troverdige autoritetene innen kristendommen. 

Kristendommen ble skapt av Paulus. (Jesus var bare en av mange predikanter som virket i Israel på denne tiden, men det var Paulus som begynte å fremstille Jesus som en gud eller som guds sønn). Paulus var en ivrig brevskriver, og hans brev er de eldste skrifter i det nye testamentet; de er eldre enn evangeliene, og hans skrev til en rekke menigheter om sitt syn på hva denne nye religionen og morallæren gikk ut på. Et av hans viktigste brev er brevet til romerne, og i dette brevet, kap 7 vers19-24, leser man følgende: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde [uthevet her]. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?» 

Så Paulus, en av de aller viktigste autoritetene innen kristendommen, sier at han selv ikke gjør det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. 

La oss også å lytte til en annen autoritet innen kristendommen, Augustin. I hans Bekjennelser kan man blant annet lese følgende bønn til gud: «Gjør meg syndfri, men ikke ennå». Sagt på en annen måte: Augustin liker syndige handlinger, han vil fortsette å gjøre syndige handlinger – i hvert fall en stund til. Han vil også være syndfri, men vil utsette å endre sitt levesettet til et syndfritt liv fordi han liker synd. 

Så, her har man en morallære som sier at alle er syndere, uansett hva de gjør og hvordan de lever, den sier at den høyeste dyd er å ofre seg – og en overgriper krever jo at hans offer skal ofre seg, at man må forvente at andre ofrer seg, og dersom man gjør noe galt så blir man tilgitt fordi Gud elsker ham.

Hva er det i denne moralen som hindrer personer i begå synd? Hva er det i denne moralen som oppfordrer folk til å oppføre seg som gode mennesker? Hva er det i denne moralen som hindrer prester i begå overgrep mot barn? 

Ingenting. Tvert imot! Dette er en moral som oppfordrer til synd! Dette er en moral som oppfordrer til grusomme handlinger – Gud elsker en jo uansett hva man har gjort og man blir jo tilgitt uansett.  

Vi vil bli overrasket hvis noen andre kommentatorer trekker frem de poengene vi har nevnt over; vi vil tro at de poengene vi har nevnt er unike for vårt filosofiske utgangspunkt. Vi vil tro at de fleste mainstream-kommentatorer deler det filosofiske grunnsynet som kirken har. Vårt filosofiske utgangspunkt er stikk motsatt det som kirken og mainstream i dag har. Vårt grunnsyn innebærer rettferdighet, ikke tilgivelse; det innebærer rasjonalitet, ikke tro; det tar avstand fra all selvoppofrelse og forfekter rasjonell egoisme; det tar avstand fra all initiering av tvang, det innebærer at alle mellommenneskelige forhold skal være frivillige; det innebærer respekt for andre menneskers integritet både fysisk og mentalt. 

Det er poeng mainstream-kommentatorer vil trekke frem vil vi tro er den katolske kirkes pålegg om sølibat. Kravet om sølibat er opprinnelig begrunnet i at prester og andre tillitspersoner i kirken skal være så opptatt av sin menighet og ikke måtte dele sin oppmerksomhet mellom ektefellen og menigheten. Mange kommentator vil nok si at spesielt menn har drifter som må tilfredsstilles, og hvis man ikke kan få gjort det med sin ektefelle så er andre personer, spesielt barn i ens nærhet, kunne bli utsatt for overgrep. Vi skal ikke si at dette ikke har noen betydning, men vi vil tro at det vi har skrevet over er langt viktigere enn dette pålegget om sølibat. 

Vi avslutter med å si at den som blir overrasket over denne type overgrep i den katolske kirke vil ha betydelig utbytte av å bruke noe tid på å sette seg inn i hva denne kirkens moralteori egentlig tillater mennesker å gjøre i virkelighetens verden.  Det den gjør er å alminneliggjøre, tillate og tilgi ren ondskap.
.

.

.

.

.

.

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/8QE8wQ/ny-rapport-330000-barn-misbrukt-i-den-katolske-kirken-i-frankrike

https://www.cbc.ca/news/canada/british-columbia/sexual-abuse-vancouver-archdiocese-class-action-lawsuit-2020-1.5702312

2 kommentarer til «330 000 ofre»

  1. Som kontekst til romerbrevet 7 er romerbrevet 6
    6:1ff «Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større?[…] Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden?
    Slett ikke! Vet dere ikke at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver?
    Dere blir enten slaver under synden, og det fører til død, eller slaver under lydigheten, og det fører til rettferdighet.»
    https://www.bible.com/bible/29/ROM.6.N11BM

    Kontekst er òg romerbrevet 8.
    8:8ff: «De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud.
    Men det er ikke kjøttet som har makten over dere, det er Ånden – så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til.»
    8:13: «For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø…»

    For øvrig har har denne kirken en lære om noe de kaller «dødssynder».
    En av disse er «utukt».
    I deres egen trosbekjennelse står det:
    «Dødssynd ødelegger kjærligheten i menneskets hjerte ved en alvorlig forseelse mot Guds lov; den vender mennesket bort fra Gud, menneskets endelige mål og salighet, ved å foretrekke et mindre gode fremfor Ham.»
    http://www.katolsk.no/tro/kkk/k3_08#1855

    De har òg en lære som kalles botens sakrament
    Her skal dødssynder bekjennes OG gjøres bot for. Kan ikke se at disse prestene gjør dette.

    For øvrig har denne kirken en lære her som ikke er i samsvar med det Bibelen lærer.
    De har læren om at synd må straffes. Selv om Bibelen lærer at straffen alt er sonet (ved Kristi soning).
    Den har òg læren om «skjærsilden» – som ikke akkurat har støtte i Skriften.

    Den katolske kirken, har en lære som er selvmotsigende. Den hevder de følger bibelen, men «tradisjonen» har høyere autoritet.
    Kravet deres om sølibat er for eksempel hel MOTSATT av det Bibelen krever.
    https://www.bible.com/bible/29/1TI.3.N11BM

    Denne kirken har en komplisert og selvmotsigende lære om synd, soning, straff og rettferdighet.

    Derfor er det kanskje ikke rart at den tiltrekker seg prester, som heller ikke er helt i vater…
    …som kanskje selv har blitt missbrukt i sin oppvekst.

    (For øvrig takk for dine mange tankevekkende artikler)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *