En feil ved demokratiet?

Norge er et demokrati, og som resultat av de verdier og holdninger som dominerer i befolkningen har vi nå en velferdsstat. Hvis vi skal dømme etter det siste valgresultatet støtter mer enn 99 % av de som avgir stemme den styreform og den organisering Norge har. 

Velferdsstaten innebærer at befolkningen kan benytte/utsettes for en rekke offentlige støtteordninger, en rekke offentlige «gratis»-tilbud, omfattende reguleringer av all privat aktivitet enten det er kommersielt, veldedig  eller kulturelt. Finansieringen av alt dette skjer ved et høyt skatte- og avgiftsnivå, og ved låneopptak. 

Dette har ført til at praktisk talt alle organisasjoner, alle partier, og alle presseorganer må ha statlig støtte for å kunne fungere på en normal måte. 

Alle store partier mottar omfattende statsstøtte, NRK drives for cirka 6 milliarder statlige kroner per år, aviser som Klassekampen og Dagsavisen mottar hhv. om lag 40 mill kr og 28 mill kr pr år (kilde kampanje). 

Systemet vi har i Norge er en velferdsstat, men det er en velferdsstat som hele tiden beveger seg nærmere og nærmere sosialismen. Alle store partier, alle store presseorganer, og de aller fleste organisasjoner, støtter denne utviklingen, og man kan med full rett si at utviklingen drives av sosialister. (Vi kan bare minne om at på det nye Stortinget sitter det åtte representanter fra kommunistpartiet Rødt, 13 representanter fra Sosialistisk Venstreparti, og at vi nå er i ferd med å skifte fra en borgerlig til en sosialistisk regjering.)  

Dette innebærer selvfølgelig at aviser som målbærer opposisjonelle synspunkter og som ikke mottar statsstøtte, ikke får operere under rettferdig konkurranse; delvis opposisjonelle nettaviser som document.no og Resett mottar ikke statsstøtte (men Resett har sagt at de vil søke statsstøtte i nær fremtid). 

Det som skjer her er at presseorganer som gir uttrykk for standpunkter som staten liker blir favorisert, og at presseorganer som i betydelig omfang publiserer standpunkter som staten ikke liker, de må spre sitt budskap i oppoverbakke. 

Den del av pressen som mottar statsstøtte kan da betraktes som statens propagandaapparat, og den opposisjonelle del av pressen blir indirekte motarbeidet av staten. Som nevnt finnes det opposisjonelle presseorganer som ser ut til å drive på en lønnsom måte, men hvis vi tar dette poenget noe videre er det slik at de mest radikale opposisjonelle presseorganer må drives på basis av dugnad og selvpublisering, og det er da begrenset hvor store de kan bli og hvor mange de kan nå. Grunnen til dette er altså at demokratiet reellt sett er styreform hvor flertallet presser sitt syn ned over hodet på det opposisjonelle mindretallet, og at dette mindretallet da får vanskeligere arbeidsforhold. 

At dette gjelder pressen er velkjent og ukontroversielt. Men dette gjelder også på en rekke andre områder i det samfunn vi har, og som altså er demokratisk. 

Vi stikker innom et annet punkt før vi går videre med vårt hovedpoeng. De som støtter dagens ordning snakker gjerne om mangfold – men de vil ikke ha mangfold av meninger og standpunkter og verdier. Det de vil ha er et mangfold av personer blant regimetro sosialister. Så, mangfold betyr at man skal ha sosialister som er gamle, unge, menn, kvinner, homofile, transer, feminister, personer med lys hud, personer med mørk hud, personer med bakgrunn fra forskjellige områder i verden, etc. Det er denne type mangfold sosialistene vil ha. De vil ikke ha mangfold med hensyn til meninger og standpunkter; de er altså ikke spesielt ivrige etter å ha et mangfold som omfatter kristne, konservative, borgerlige, islam-kritikere, liberalister. (Det er dog korrekt at enkelte kristne aviser – Vårt Land, Dagen – mottar betydelig statsstøtte.)

I det siste så har det vært en del nyhetssaker som tydelig har illustrert at staten med sine støtteordninger favoriserer visse meninger og reellt sett forsøker å begrense innflytelsen til opposisjonelle meninger. 

I Aftenposten for et par dager siden (2/10) så vi følgende overskrift: «Kan miste statsstøtte for sitt verdigrunnlag». Ingressen begynner slik: «Kan en formulering om ekteskapet mellom mann og kvinne velte den kristne høyskolen NLA Høgskolen?» 

Det som skjer er at en kristen høyskole har en verdimessig linje som innebærer at de har et syn som sier ekteskap kun er mellom mann og kvinne. Dette er i strid med det dominerende syn i dag, et syn som innebærer at ekteskap kan være mellom hvem som helst – mellom to menn, mellom to kvinner, mellom personer med selvdefinert kjønnsidentitet (i tillegg til å være mellom mann og kvinne).  

Denne høyskolen har altså et syn på hva ekteskap skal være som er forankret i verdens største religion, en religion som har eksistert i et par tusen år. Fordi dette synet ikke passer med venstresidens ideologi så skal denne skolen ikke lenger få statsstøtte – noe som ifølge Aftenposten «kan velte» denne høyskolen. 

Det er altså mulig at denne høyskolen ikke kan overleve hvis den mister statsstøtten, Det betyr at en høyskole som baserer seg på et ideologisk grunnlag som har eksistert i et par tusen år ikke kan overleve fordi den ikke passer med venstresidens ideologi, en ideologi som står svært sterkt i dag. Det ser ikke ut til at de venstreorienterte vil ha mangfold på dette punktet.

Et annet eksempel er synet på homofili, og mer spesielt det som visstnok kalles «homoterapi». Noen kristne mener at homofil aktivitet er synd, og at de som ønsker å bedrive slikt helst bør kureres. For å hjelpe de som ifølge disse kristne lider av denne synden finnes det i visse miljøer visstnok noe som heter homoterapi. 

Venstresiden mener at homofili er like normalt som heterofili og at det er helt galt å forsøke å kurere en homofil legning. Derfor vil de forby homoterapi. (Aftenposten: «Regjeringen vil forby homoterapi.  Et lovforslag fra regjeringen om å forby konverteringsterapi for skeive, såkalt homoterapi, kommer trolig i løpet av sommeren». Kilde er Aftenposten, og det var altså den borgerlige Solberg-regjeringen som ønsket dette forbudet.)

Her er det en holdning som venstresiden ikke liker, og de vil forby den. (Vi har som korrekte er plassert de borgerlige på venstresiden.) Det ser ikke ut til at de venstreorienterte vil ha mangfold på dette punktet.

Vi skyter inn at vårt syn er at konverteringsterapi må være tillatt så lenge det skjer frivillig overfor/mellom voksne mennesker.

Vi kan ta med tredje eksempel. Det finnes en rekke organisasjoner i Norge som arbeider med forhold knyttet til innvandring og islam. Det finnes dog kun én islamkritisk organisasjon med en viss seriøs profil: Human Rights Service. 

I noen år har HRS mottatt et lite beløp i statsstøtte etter initiativ fra FrP. Men når den nye regjeringen skal overta vil statsstøtten til HRS blitt tatt bort. De utallige andre organisasjonene som har et positivt syn på islam og innvandring, og som arbeider for økt aksept for både innvandring og islam, vil antakelig få en kraftig økning i sin statsstøtte i de kommende årene, mens den kritiske og opposisjonelle HRS vil miste den lille statsstøtten den har. Det ser ikke ut til at de venstreorienterte vil ha mangfold på dette punktet.

Det som skjer er tydelig: Dagens system er en velferdsstat som blir mer og mer sosialistisk. Flere og flere grupper og organisasjoner som gir uttrykk for opposisjonelle meninger får vanskeligere arbeidsforhold, mens de som fungerer som deler av et propagandaapparat for staten får bedre arbeidsforhold. 

Enkelte vil kanskje si at dette er en feil ved demokratiet. Men er det det? Hva er det demokrati?  Demokrati er flertallsstyre. Demokrati betyr at flertallet bestemmer. Demokrati betyr at flertallet presser sin vilje og sine meninger ned over hodet på mindretallet. (Ja, det skal være grenser for hva flertallet kan gjøre overfor mindretallet, men det er jo flertallet  som bestemmer hvor denne grensen skal gå ….)

Det er jo dette som skjer her. Organisasjoner med avvikende meninger får vanskeligere arbeidsforhold. I velferdsstaten og under sosialismen får staten mer og mer makt, men staten vil alltid handle i samsvar med det folk flest mener er riktig. Folk flest liker ikke de standpunkter som konservative kristne har, og de liker ikke de standpunkter som islamkritikere har – og derfor vil staten gi aktører som har disse meningene vanskeligere arbeidsforhold. 

Det som skjer på disse områdene er altså ikke et uttrykk for en feil ved demokratiet eller for demokratiets bakside, det er bare slik demokratiet er. Flertallet får mer og mer makt, og bruker denne til å svekke mindretallets muligheter til å påvirke og å bli hørt.

Det at vi her har brukt konservative kristne og islamkritikere som eksempler betyr ikke at vi sympatiserer med dem. Vi bruker dem som eksempler på at demokrati og velferdsstat fører til at opposisjonelle stemmer i stadig større grad får vanskelige arbeidsforhold og større problemer med å komme til ordet. 

Det vi vil ha er et system hvor staten ikke støtter noen aviser, organisasjoner, partier. Dette henger sammen med et svært lavt skattenivå (vårt mål er at statens finansiering skal skje frivillig). Da vil alle borgerne kunne beholde så stor del av sin inntekt at de selv kan støtte de grupperinger de vil støtte i betydelig omfang. (På grunn av dagens svært høye skatte- og avgiftsnivå er dette vanskeligere enn det ville ha vært i vårt system.)

I dagens system er vi dog imot at staten skal begrunne støtte med ideologi. Vi er imot at staten skal gi støtte til aktører som støtter et bestemt syn, og ikke gi støtte til aktører som har et opposisjonelt syn. Vi støtter dog kutt i alle offentlige støtteordninger, og som en tommelfingerregel kan man si at vårt syn er at staten bør kutte 10 % i all støtte hvert år i 10 år – vi er altså for at man skal bruke ostehøvel og ikke øks. Vi er også sterkt imot at statsstøtte skal gis til nye aktører, det vil si til aktører som i dag ikke mottar støtte. 

Vi skyter inn at den utviklingen vi har gitt noen få eksempler på i Norge skjer over hele Vesten. Vi henter et eksempel fra USA fra document.no. Der leste vi nylig følgende: 

«Over hele Vesten foregår en integrasjon mellom stat/myndigheter og liberale medier. De ønsker å stive opp mediene og kompensere for fallende leser/seertall. Demokratene [her snakkes det om de amerikanske partiet Demokratene] har smuglet et tillegg inn i superpakken som sier at mediene skal få halvparten av journalistenes lønninger dekket av skattepenger». 

Vi må bemerke at document.no her gjentar sin løgnaktige oversettelse av det amerikanske ordet «liberal». Som vi har sagt flere ganger tidligere er den korrekte oversettelsen til norsk av det amerikanske «liberal» «venstreorientert». Hvorfor lyver de her? De lyver fordi de selv er venstreorienterte og vil legge skylden for den negative utviklingen som skjer på andre. 

Det document egentlig sier er da følgende: «Over hele Vesten foregår en integrasjon mellom stat/myndigheter og venstreorienterte medier. De ønsker å stive opp mediene og kompensere for fallende leser/seertall. Demokratene har smuglet et tillegg inn i superpakken som sier at mediene skal få halvparten av journalistenes lønninger dekket av skattepenger». Oppsummert så sier dette sitatet at myndighetene bruker skattepenger for å støtte et venstreorientert propagandaapparat. Ingen overraskelse der. 

Før vi avslutter tar vi med en korrekt definisjon av «venstreorientert»: En som er venstreorientert ønsker større statlig makt; han vil ha flere reguleringer, han vil ha høyere skatter og avgifter, han vil ha flere offentlige tilbud, han vil ha stadig flere begrensninger på individuell frihet. 

Igjen: det som skjer er et uttrykk for noe som må skje i demokratiet, gitt de holdninger som dominerer i dag. Vi, derimot, vi er for individuell frihet. Dette betyr at vårt syn er at hvert individ skal ha rett til å bestemme over seg og sitt, det vil si over sin kropp, sin eiendom og sin inntekt – og dette skal gjelde uansett hva flertallet måtte mene. Statens eneste oppgave er da å beskytte borgernes frihet, og den skal ikke regulere hverken næringsliv eller privatliv, og den skal heller ikke gi støtte til skoler eller aviser eller organisasjoner eller bedrifter. 

Det er kun dette som er frihet, og frihet er noe helt annet enn demokrati. 
.

.

.

.

.

https://kampanje.com/medier/2020/05/kraftig-okning-i-pressestotten-de-storste-ligger-an-til-a-fa-over-200-millioner/

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/yRLgMJ/regjeringen-vil-forby-homoterapi

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *