Med utgangspunkt i en kritikk av president Trumps håndtering ….

Å finne ting å kritisere president Trump for er enkelt. Men noen ganger er slik kritikk svært mangelfull fordi den utelater ting som setter Trumps handlinger og utsagn i kontekst, dels ved at den utelater hva andre politikere har sagt og gjort om samme tema, og dels ved at den utelater en diskusjon av implikasjoner av det kritikken innebærer. Et eksempel på en slik kritikk fant man i Aftenposten for en ukes tid siden. Kommentatoren Ketil Raknes hevder at USAs håndtering av det som kalles Coronakrisen er svært kritikkverdig, og at president Trump i stor grad er hovedansvarlig for dette; Trumps inkompetanse har ifølge Raknes ført til at en vesentlig svakhet ved det amerikanske systemet er kommet for en dag.   

Raknes´artikkel er å finne her:

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/jdEEXb/koronakrisen-har-tatt-supermakten-med-buksene-nede-ketil-raknes

Som god nordmann holder Raknes opp Norge som verdens beste land: «I Norge er det den hyperkompetente kunnskapsstaten som viser seg frem med all sin styrke. I norske nyhetssendinger har det aldri vært større tetthet av helsebyråkrater med doktorgrad og god formidlingsevne. Dette, kombinert med en sterk tillitskultur der folk stoler både på hverandre og anbefalingene fra myndighetene, gjør den norske responsen effektiv.»

Men i Trumps USA er det annerledes: «Kontrasten til USA er slående. Der må landets fremste fagfolk kjempe seg frem i konkurranse med et betydelig antall inkompetente, politisk utnevnte ledere. Der den norske staten fremstår som handlekraftig og sterk, virker den amerikanske forvirret og svak. Den amerikanske statens svakhet er ikke bare Trumps feil, men henger sammen med en lang tradisjon for at amerikanske presidenter har litt for frie tøyler til å omgi seg med inkompetanse. Tidlig på 1800-tallet utviklet USA en tradisjon for at den innkommende presidenten kunne dele ut jobber i statsadministrasjonen til venner, slektninger og støttespillere».

Sant nok, men Raknes ignorerer at da – «tidlig på 1800-tallet» – var ikke USA den velferdsstat den er nå. (USA utvikling mot en velferdsstat begynte for alvor under president Roosevelt, og denne utviklingen har fortsatt nærmest uavbrutt siden da, og USA er nå en velferdsstat av samme type som alle land i Vest-Europa). Tidlig på 1800-tallet skulle presidenten bare lede en liten administrasjon som skulle styre et meget begrenset statsapparat. Da var det ikke, som i dag, slik at staten skulle styre skolene, pensjonsordningene, helsevesenet, mm. Å være president da var ikke en spesielt viktig jobb, men i dag leder presideten en stat som er innblandet i det meste som skjer på alle områder.  

«Systemet [med at den innkommende presidenten kunne dele ut jobber til venner og støttespillere] ble etter hvert reformert, og USA fikk, som mange andre demokratier, en statsadministrasjon der utnevnelser var basert på evner og ikke bekjentskaper og kontakter. Samtidig beholdt USA en usedvanlig stor andel politiske jobber. En innkommende administrasjon har ansvar for rundt 4000 posisjoner i den amerikanske staten. Hvis den innkommende presidenten er dyktig og har dyktige allierte, kan dette gå bra. Men ofte fører det til at mange mennesker med feil kompetanse får for stor innflytelse på bekostning av profesjonelle byråkrater. USAs katastrofalt dårlige kriserespons forsterkes av at viktige posisjoner i byråkratiet står tomme, at demotiverte folk slutter, og at de som ikke er lojale mot Trump, får sparken».

Det Raknes egentlig sier er altså at dersom den som blir valgt er «dyktig og har dyktige allierte, kan dette gå bra». Hvis den som blir valgt derimot ikke er dyktig, kan det gå riktig ille, og Raknes sier at det som skjer nå er at under den ikke-dyktige Trump fungerer helsevesenet svært dårlig. 

Det spørsmålet som opplagt da burde melde seg, men som ingen i mainstream ser ut til å forstå eller bry seg om, er da følgende: Kan et system som lett slipper til udugelige folk i ledelsen være et godt system? 

De som er i stand til å se at dette er det viktige spørsmålet kan bare svare Nei på dette. 

Altså: den konklusjon som opplagt følger av den kritikken Raknes (og mange andre) fremsetter er at et system som innebærer at viktige oppgaver i samfunnet – f.eks. drift av helsevesenet, av skolen, av pensjonsordningene – overlates til valgte politikere, ikke er et godt system. 

For å oppsummere dette viktige punktet: Det Raknes reellt sett sier er at et helsevesen som drives av valgte politikere iblant ikke kan fungere godt fordi noen ganger velger folket udugelige ledere. En opplagt implikasjon av dette er da altså at helsevesenet bør være helt uten innblanding fra at politikerne, dvs. at helsevesenet bør være helt privat uten noen form for offentlig innblanding og uten offentlige reguleringer av noe slag. Dette gjelder ikke bare helsevesenet, det gjelder også pensjonsordningene, skolen, mm. Alle vet at disse ordningene  fungere svært dårlig i USA: skoleelevene kan lite når de uteksamineres, pensjonsordningene er konkurs, etc.

Alternativet til det nåværende systemet (som er velferdsstat, et system som alle land i Vesten har) er et system hvor politikerne ikke på noe vis er involvert i drift av helsevesenet (eller i andre områder som skole, pensjoner, etc.). Alternativet er da et helt privat helsevesen, hvor alle sykehus og alle legekontorer og alle forsikringsordninger etc. drives av private uten noen statlig innblanding og helt uten statlige reguleringer. Dette alternativet heter kapitalisme, og er et system hvor staten kun utfører sin legitime oppgave – som er å beskytte borgernes frihet ved å drive politi, rettsapparat og det militære, og hvor alle andre oppgaver utføres av private.   

I fortsettelsen tar vi opp noe flere av de punktene som Raknes kom inn på i sin artikkel. 

Ifølge Raknes var Trump ikke spesielt kompetent. Som nevnt har vi ingen store innvendinger mot dette punktet. Men hva med hvordan lederen av WHO har håndtert dette problemet? 

Tedros Adhanom Ghebreyesus er den første ikke-medisiner som er blitt leder i WHO (han er biolog, og ikke lege, noe alle tidligere ledere av WHO har vært). Hans politiske ståsted er sterkt venstreorientert, og han har politisk erfaring fra diverse ministerposter i Etiopia. Der var han med på å dekke over det faktum at flere koleraepidemier hadde oppstått der, dette for å forhindre at epidemiene skulle føre til en nedgang i turisttraffiken til Etiopia. I perioden 2012-16 var Tedros utenriksminister, og i denne perioden ble båndene mellom Kina og Etiopia kraftig styrket. Kina ville gjerne ha sin mann Tedros som leder i WHO, og etter en stor og kostbar innsats fikk Kina valgt ham som leder av WHO i 2017. Noe av det første han gjorde var å utnevne tyrannen Robert Mugabe som «goodwill-ambassadør» for WHO. Siden Mugabe var marxist var han selvskreven for en slik jobb; marxister er jo velkomne i de mest fornemme salonger uansett hvor blodige deres hender er. Tedros´ begrunnelse for utnevnelsen gikk bla. på at Zimbabwe under Mugabes ledelse var et land som «placed universal health coverage and health promotion at the center of its policies to provide health care to all». I virkeligheten var Zimbabwes helsevesen rammet av den totale kollaps som alltid blir resultatet når man forsøker å organisere noe på marxistiske premisser. Her er et kort utdrag av det Wikipedia forteller om Mugabes tid ved makten: «I økende grad, og særlig siden andre halvdel av 1990-årene førte Mugabes styresett til at Zimbabwe gikk fra å være et av Afrikas mest velstående og lovende land, til å bli et land med stadig mer autoritært regime, økonomisk krise, hyperinflasjon, skyhøy arbeidsledighet og med økende omfang av overgrep mot befolkningen».

Hva så med Tedros´ håndtering av Corana-utbruddet? Mot slutten av 2019 varslet myndighetene på Taiwan WHO om at det var kommet et farlig og smittsomt virus fra Kina.  (Taiwan ligger på en øy utenfor Kina; etter at kommunistene erobret Kina under borgerkrigen flyktet ikke-kommunistene til Taiwan og opprettet der en egen stat. Etter press fra Kina er det så og si ingen land som i dag anerkjenner Taiwan som en egen selvstendig stat.) Etter ønske/press fra Kina har ikke Taiwan et normalt medlemskap i WHO, og advarselen ble ignorert. 14. januar hevdet WHO på Twitter at «Preliminary investigations conducted by the Chinese authorities have found no clear evidence of human-to-human transmission» en påstand som ikke ble korrigert før en uke senere. En komite i WHO vurderte om man skulle erklære Corona som en «public health emergency of international concern», men Tederos kom til at dette ikke var påkrevet. Når WHO allikevel konkluderte at dette burde gjøres hevdet Tedros at «WHO doesn’t recommend limiting trade and movement». Videre hevdet Tedros at «The Chinese government is to be congratulated for the extraordinary measures it has taken to contain the [coronavirus] outbreak» og «I [have] absolutely no doubt about China’s commitment to transparency, and to protecting the world’s people», og «we would have seen many more cases outside China by now … and probably deaths — if it were not for the government’s efforts, and the progress they have made to protect their own people and the people of the world».

Sannheten er noe annerledes. Ledelsen i Kina forsøkte i det lengste å dekke over det faktum at viruset kom fra Whuan, og at det kunne være farlig. Fagfolk i Kina som varslet om dette ble arrestert. Kinesiske myndigheter tillot en nyttårsfeiring i Wuhan som involverte titusener av mennesker, og de tillot også hundretusener av kinesere å reise til andre land slik at de kunne smitte mennesker i mer enn 200 land over hele kloden.

I første uken i februar hevdet Tedros at det var unødvendig å innføre restriksjoner på internasjonale reiser. Tedros´ga inntrykk av at dette viruset ikke var spesielt farlig for noen, og dette førte til at regjeringer over hele verden fikk liten tid til å forberede seg på det som var i ferd med å bryte ut. Kinas ledere forsøkte å dekke over hvor farlig viruset var for ikke å tape ansikt, og WHO tok innledningsvis del i dekkoperasjonen. 

Opplysningene ovenfor er hentet fra artikkelen «The WHO’s Deceiver-General. A close look at Tedros Adhanom Ghebreyesus.»

https://www.frontpagemag.com/fpm/2020/04/whos-deceiver-general-discover-networks-0/

(Vårt syn, som vi har gitt uttrykk for tidligere, er at viruset er farlig for visse grupper: personer med dårlig immunforsvar, personer med underliggende sykdommer, personer med høy alder. Vi støtter tiltak som har som mål å beskytte disse gruppene, og vi støtter tiltak som innebærer bedret hygiene, etc., men vi er sterkt imot alle generelle tiltak som går ut på verne folk flest ved f.eks. å isolere dem, slik alle land i Vesten unntatt Sverige har gjort. Vi er imot alle generelle reiserestriksjoner, men støtter tiltaket om å begrense innreise fra områder som er sterkt smittet. Vi mener at nedstengningen av samfunnet vil føre til langt større problemer enn Coronaviruset vil gjøre.)  

Så tilbake til Trump. Som kjent innførte Trump et forbud mot innreiser til USA fra Kina allerede 31. januar, Hvordan reagerte hans politiske motstandere på dette? Ikke uventet  hevdet de at dette var nok et utslag av påståtte Trumps rasisme.

«Within hours of President Trump’s decision to restrict travel from China on Jan. 31, top Democrats and media figures immediately derided the move as unnecessary and xenophobic … Democratic presidential contender Joe Biden led the way, quickly attacking what he called Trump’s «record of hysteria, xenophobia and fear-mongering» after the travel restrictions were announced, and arguing that Trump «is the worst possible person to lead our country through a global health emergency.» 

https://www.foxnews.com/politics/dems-media-change-tune-trump-attacks-coronavirus-china-travel-ban

Noen ledende demokrater betraktet reiserestriksjonene som et angrep på Kina, og deltok til og med i støttemarkeringer for Kina rett etter at forbudet ble innført. I ettertid har de dog snudd 180 grader og støtter nå restriksjonene. 

Vi kan også nevne at i perioden fra september 2019 til februar 2020 kjørte demokratene en fullstendig meningsløs riksrettssak mot president Trump, en sak som antagelig tok noe av presidentens oppmerksomhet bort fra viktige oppgaver. Som kjent var det mot slutten av denne perioden at folk begynte å bli syke av Coronaviruset. Man kan da spørre om hvilken skyld demokratene da har for at Trump ikke var rask nok til å reagere på utbruddet.    

Vi kunne sagt mer her, og vi er som sagt ikke uenige i at Trumps håndtering på mange punkter fortjener kritikk, men vårt poeng er at man ikke kan betrakte Trumps handlinger isolert fra andre aktørers handlinger.   

Raknes kommer inn på Trumps nepotisme: «Trumps svigersønn, Jared Kushner, er seniorrådgiver i Det hvite hus … Situasjonen i USA kan sammenlignes med at onkelen din som alltid snakker for høyt og for mye i familieselskapet, plutselig skal lede Helsedirektoratet, mens den inkompetente fetteren din får ansvaret for Folkehelseinstituttet. Ingen er utnevnt fordi de er flinke, men de har gitt mye penger til valgkampen og har gode kontakter inn i regjeringen. I USA sitter nå Trumps svigersønn, Jared Kushner, med en egen innsatsgruppe for bekjempelsen av koronaviruset. Denne gruppen består av Kushners allierte i Det hvite hus og utvalgte venner fra privat sektor. Kushners eneste kvalifikasjon i livet er at han er født rik og har giftet seg rik. Det eneste Kushner har bidratt med så langt, er å skape kaos i kommandolinjene i Det hvite hus.» Raknes har her gode poenger. Men tidligere siterte vi det Raknes sa om Norge: «I Norge er det den hyperkompetente kunnskapsstaten som viser seg frem med all sin styrke.» 

I Norge ledes FHI av Camilla Stoltenberg. Hun ser ut til å ha riktig utdannelse, og ingen vil påstå at hun fikk denne jobben fordi hun er søster av en tidligere statsminister og er datter av en tidligere utenriksministrer; det er jo ingen nepotisme i Norge og partiboka spiller ingen rolle ved ansettelser og utnevnelser. La oss se litt på enkelte andre arenaer i Norge og sjekke om det på alle områder er slik at norske institusjoner ledes av «hyperkompetente» folk.  

Tidligere SV-topp Kristin Halvorsen har så vidt vi vet ingen nyttig utdannelse innen realfag (hun har studert sosialpedagogikk og kriminologi), og det er vel derfor ingen som tviler på at hun er rett person for å lede CICERO Senter for klimaforskning. 

Norge har i mange år være aktiv i såkalte fredsprosesser for å finne fredelige løsninger på konflikter flere steder i verden. Den gamle AP-politikeren Thorvald Stoltenberg ble sendt av norske myndigheter i samarbeid med FN til Jugoslavia noen år etter at Tito døde; det så ut til at det kunne bli krig mellom ulike grupper i landet etter at den sterke Tito ikke lenger kunne holde landet samlet, og Stoltenbergs oppgave var å forsøke å forhandle frem en avtale om fredelig sameksistens mellom ulike grupper, en avtale som skulle hindre krig i å bryte ut. Stoltenberg hadde være norsk ambassadør i Jugoslavia, og alle i Norge trodde han kjente landet godt. Han uttalte til og med i forbindelse med oppdraget at «de er jo alle serbere», noe de mange ikke-serbere i landet ikke satte særlig stor pris på å bli fortalt. Stoltenbergs oppdrag var ikke vellykket: det kom til en grusom krig som endte med at Jugoslavia ble splittet opp i en rekke mindre stater.

Noen år senere ble den gamle SV-eren Erik Solheim sendt til Sri-Lanka for å megle i borgerkrigen der. Hans oppdrag var en total fiasko.

Norge har også vært en ledende aktør i forsøkene på å skape fred mellom Israel og arabere i det som kalles konflikten i Midt-Østen. Alle slike forsøk har vært totalt mislykket. Blant de som har være mest brukt av norske myndigheter for å finne en fredsløsning er folk som Terje Rød-Larsen, hvis eneste kvalifikasjon, som Stoltenberg og Solheim og Halvorsen, ser ut til å være at de befinner seg på den riktige politiske fløyen. (Samme fenomen ser man også internasjonalt, med utnevnelsene av folk som Mugabe og Tedros.)      

Det ville ha vært enkelt å finne langt flere eksempler, så når Raknes kritiserer Trumps nepotisme, så er det ikke uten rett, men man finner eksempler på dette både i Norge og andre steder i verden. 

Når det gjelder f.eks. innvandringspolitikk, klimapolitikk og kriminalpolitikk, er det lite som tyder på at norsk politikk og norske institiusjoner ledes av «hyperkompetente» folk.  

Til slutt. Hva med kritikken ang Corona? Raknes forteller at en rekke fagfolk kritiserer Trump, men at i Norge er det hyperkompetente folk som leder kampen mot Corona – underforstått og spissformulert: i Norge styres kampen mot Corona av fagfolk, i USA er fagfolkene uenige i den strategien som presidenten har lagt opp. 

Men både i Norge og i utlandet er det en rekke fagfolk som har et annet syn enn de som Raknes` «hyperkompetente» aktører går inn for. Her er noen sitater:

«Tidligere FHI-ekspert: – Dette koronahysteriet må ta slutt»

https://www.nettavisen.no/okonomi/tidligere-fhi-ekspert—dette-koronahysteriet-ma-ta-slutt/3423955263.html

«Norge har valgt en koronastrategi som kan påføre samfunnet permanente frostskader, og det har skjedd nesten uten debatt.»

https://www.nettavisen.no/nyheter/korona-krisen-kurven-som-forsvant/3423956654.html

«Ny studie viser at mange flere enn tidligere antatt kan ha antistoffer mot korona.»

https://www.nettavisen.no/okonomi/tidlige-resultater-fra-ny-forskning-kan-vaere-ekstremt-gode-korona-nyheter/3423956434.html

«… Professor roser Sverige for koronastrategien. Oxford-professor Carl Heneghan roser Sverige for at de har «holdt roen» og unngått dommedagsscenario under koronakrisen. Epidemiologen bruker Sverige som eksempel på et land som har gjort det riktige, når han forklarer hvordan Storbritannia har håndtert krisen feil, skriver The Daily Mail. I Sverige har de hatt langt mindre strenge retningslinjer for å hindre smittespredning enn i Storbritannia, hvor de innførte en tilnærmet total nedstengning, men likevel tilsynelatende klart seg bedre. Heneghan advarer om at den økonomiske kollapsen vil påvirke landet verre enn selve sykdommen. I Sverige er det registrert 14.777 smittede og 1580 dødsfall.» 

https://www.aftenposten.no/norge/i/pL54lE/direktestudio-koronaviruset?

«New Data Suggest the Coronavirus Isn’t as Deadly as We Thought»

https://www.wsj.com/articles/new-data-suggest-the-coronavirus-isnt-as-deadly-as-we-thought-11587155298?emailToken=f6c4f8fad07ff11113173de07b0e41beQZQThaYOOnox25iHhtegyvMWUVg85kpr/5Qgth+W6Ug+EzCo00ikJxLXc09sZzQPQfqQuUL8s5oZAZHitw8YcLu9Lfh6Y5BeTNWrsmeXN38SyMdiIdzx+1vqtNiWJYQT&reflink=article_email_share

«Kritikken mot Verdens Helseorganisasjon (WHO) er rettmessig, selv om den kommer fra Trump. Organisasjonen har bidratt til å skape en internasjonal pandemi. Dette mener Mahmoud Farahmand.»

«Tidligere FHI-ekspert: – Det er enklere å vinne i lotto, enn å bli smittet på gata!»

https://www.nettavisen.no/okonomi/tidligere-fhi-ekspert—det-er-enklere-a-vinne-i-lotto-enn-a-bli-smittet-pa-gata/3423955153.html

«  – At det er så lave tall skyldes den veldig strenge nedlukkingen. Hadde vi gjort som svenskene hadde vi hatt et høyere smittetall, og dermed en høyere immunitet etter hvert, sier professor emeritus i epidemiologi Eiliv Lund til VG.»

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/70O2L8/epidemiolog-vi-skyver-problemet-foran-oss

«Epidemien er ikke lenger en alvorlig trussel mot den friske delen av befolkningen | Eiliv Lund  Det er lærdommen av dødstallene i Italia. Tiden er inne for å åpne opp i Norge, skriver professor Eiliv Lund.»

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/EWMqMj/epidemien-er-ikke-lenger-en-alvorlig-trussel-mot-den-friske-delen-av-befolkningen-eiliv-lund

«Åtte forskere: Influensa tar flere liv enn koronaviruset i Norge, Sverige og Danmark»

https://www.aftenposten.no/norge/i/rARm9A/aatte-forskere-influensa-tar-flere-liv-enn-koronaviruset-i-norge-sverige-og-danmark

Til avslutning: Det er mye riktig i Raknes´artikkel, men den burde ha lagt vekt på å sette kritikken av USA og Trump i kontekst, og den burde ha trukket enkelte opplagte implikasjoner av det som sies. Men slike ting ser man så og si aldri hos mainstreamskribenter; det ser ut til at det de er mest opptatt av er å kritisere Trump og USA, og så stoppe der.  

Tre goder – og en ideologisk implikasjon

Det er mange goder i livet, ting som gjør livet bedre, ting som gjør at man gleder seg til hver eneste dag. Det kan være ting man gjør, ting man opplever, ting man eier – eller ting man bruker. Vi kunne gitt en svært lang liste over slike goder, men vi skal si litt om kun tre ting, ting som svært mange har stor glede av. Men alle mennesker er forskjellige, og det kan være enkelte som ikke har noen glede av de tingene vi skal snakke om, og det er ikke noe galt i det: folk er som sagt forskjellige og liker forskjellige ting. Men de aller fleste liker de tingene vi skal ta for oss, ja, for mange er de ikke bare en viktig del av et godt liv, de er uunnværlige, livet ville bli fattig uten dem. 

Det første vi skal si noe om er hunder. Svært mange mennesker elsker hunder, og det er ikke uten grunn. Dette er også velkjent; hunden er ofte omtalt som menneskets beste venn. Men hvorfor er vi så glade i hunder? Det er mange grunner til det. For det første: de liker mennesker. De betrakter som regel sin eier som en gud, og som regel plasserer de alle andre mennesker på omtrent samme nivå. De elsker å være sammen med mennesker, og de trives like godt sammen med mennesker som sammen med andre hunder (ser det ut til). Hunder og mennesker ser også ut til å kunne kommunisere med hverandre selv om hunder ikke kan snakke – men en stor del av all kommunikasjon, også mellom mennesker, er som kjent ikke-verbal.  

Hunden fungerer også både som personlig trener og som terapeut: hunden krever at man går tur med den flere timer hver dag, og den trøster sin eier dersom den merker at det er behov for det, noe den er flink til å merke. Hunder elsker å kose, og stiller alltid villig opp om behovet eller et ønske om noe slikt skulle melde seg.      

En hund vil også beskytte sin eier; dersom eieren blir truet eller angrepet vil selv den minste hund slåss til døden for å beskytte sin eier.  

Hunder er som de er, de kan ikke forestille seg, de kan ikke gi et falsk bilde av hvem de er: hunder er gjennomført ærlige. De vil også tilgi sin eier dersom han gjør noe galt mot den: gjør man noe galt mot en hund vil den tilgi og glemme etter meget kort tid. Man kan miste en venn dersom man behandler ham eller henne dårlig, men man mister aldri sin hund nesten uansett hvor dårlig man behandler den. (Dette er ikke alltid bra for hunden, men den har her bokstavelig talt intet valg.) En hund kan bli sint, men den kan ikke være langsint.          

Ja, de kan spise opp – eller i hvert fall gnage i stykker – eierens tøfler, og de kan spise opp ungenes hjemmelekser, og kanskje ligger det en mening bak dette siste? Forfatteren John Steinbeck forteller: «I’ve always tried out my material on my dogs first. Years ago, when my red setter chewed up the manuscript of Of Mice and Men, I said at the time that the dog must have been an excellent literary critic». Etter at hunden har gjort noe som eieren ikke liker kan det se ut som om den har dårlig samvittighet, og da er hunden lett å tilgi. Som sagt, hunden er menneskets beste venn og vil alltid forbli en venn, den vil aldri svikte sin eier, og som det er sagt mer enn en gang: «jo mer jeg blir kjent med mennesker, jo bedre liker jeg hunder». 

Hunder blir sjelden mer enn 15 år gamle, og å miste sin hund er en vond opplevelse. Den mest rørende fortelling om en hund er vel den som er å finne i Odysseen. Da Odyssevs reiste hjemmefra for å krige i Troya var hans hund Argos en liten valp, men hva skjer når Odyssevs kommer tilbake tyve år senere? Hunden kjenner ham igjen – etter tyve år! – gir uttrykk for det ved å hilse sin eier, og dør. (Et noe mer utførlig og detaljert sammendrag av denne episoden er å finne nederst.)    

De fleste som må forlater sin hund blir bare borte noe timer eller dager, men da eieren kommer tilbake etter et kort fravær gir hunden ham en velkomst som ser ut som om hunden mener at dette er det største og mest gledelige øyeblikk i dens liv. Det er ikke det minste overraskende at hunder er beskrevet som som følelsesmennesker på fire ben.   

Hunder kan også arbeide, f.eks. som vakthund, som gjeterhund, som trekkdyr, som førerhund eller som sporhund, men vi snakker her om hunder som venner, som det som kalles kjæledyr. Eieren er (bør være) en god venn av sin hund, men hunden bare dyrker sin eier uansett. Hovedgrunnen til at mennesker og hunder passer så godt sammen er at en hund er et flokkdyr som innser at den har en bestemt plass i et hierarki, og den er fullstendig lojal mot alle som er over den i hierarkiet; er er den sammen med mennesker i en gruppe (eller familie) fungerer alle i gruppen som hundens overordnede. Hunder finner dette helt som det skal være, den godtar denne rangordningen som noe helt naturlig.   

Et annet gode er musikk. Musikk finnes i et utall varianter, alt fra reklamejingler til symfonier via popsanger, mongolsk strupesang og gregoriansk kirkemusikk, alt fra «Respekt for Grandiosa» og «Carmina Burana» og «Nibelungen ring». Det er noe for enhver smak. Musikk er også svært populært; rockekonserter kan ha publikum bestående av titusener syngende og dansende mennesker, mens konserter med kammermusikk kan ha et publikum på et dusin intenst lyttende personer. Inntil for noen år siden var platesalget enormt, men nå er det strømming som gjelder, og et nytt verk kan få millioner av avspillinger på bare noen få dager. 

Musikk taler direkte til lytteren, et verk kan ta lytteren med på en reise gjennom alle de stemninger som man kan oppleve: glede, entusiasme, sorg, fortvilelse, håp, spenning, ro, uro, mm. Ved å lytte til et stykke musikk kan man enten få bekreftet og styrket den følelse man har, og dette kan fungere som en trøst, eller man kan bruke det som en oppmuntring dersom man trenger det. Eller man kan bare bli tatt med inn i en annen verden.    

Nick Hornby er inne på noe av dette i boken High Fidelity, hvor hovedpersonen er en ivrig platesamler som mange vil påstå bruker for mye tid sammen med platene sine. Men er dette galt? «Is it wrong, wanting to be at home with your record collection? … collecting records is not like collecting stamps, or beermats, or antique thimbles. There’s a whole world in here, a nicer, dirtier, more violent, more peaceful, more colorful, sleazier, more dangerous, more loving world than the world I live in; there is history, and geography, and poetry, and countless other things I should have studied at school, including music».
  

Men man må ikke alltid lytte intenst til musikk, det kan være ok å ha musikk i bakgrunnen mens man gjør noe annet; det ikke noe galt med det.

Musikk har eksistert nærmest til alle tider, arkeologer har funnet instrumenter som kan være om lag 40 000 år gamle. Det er grunn til å tro at musikk er den kunstform som har flest aktive brukere, det er den kunstform som flest mennesker oppsøker. Ikke alle leser skjønnlitteratur, ikke alle besøker ballett-forstillinger, ikke alle besøker gallerier for å se på malerier og skulpturer. Ja, alle benytter seg av produkter som arkitekter har skapt nærmest hele tiden – vi er nesten alltid i én eller mellom flere bygninger, men det er antagelig få som tenker igjennom ideene som ligger i de bygninger man omgås. (De som har dette forholdet til arkitektur har samme forhold til arkitektur som de har til musikk de som kun bruker musikk som bakgrunnsmusikk. Som sagt, ikke noe galt i det, men det er så mye mer å hente for den som vil.)   

Praktisk talt alle mennesker, i alle kulturer til alle tider, har lyttet til – eller endog selv fremført –  musikk på en eller annen måte; fremføringene mange har deltatt i kan bestå av allsang rundt et bål, fremføring av julesanger i julen, eller salmesang i kirken. Musikk er antagelig den mest universelle kunstform. Dette har å gjøre med at musikk taler direkte til bevisstheten på en helt annen måte enn alle de andre kunstformene.  

Det tredje gode vi skal si noe om er alkohol. Alkohol finnes som kjent i flere forskjellige typer drikker: i øl, i vin, og i brennevin. De fleste vil være enige i at disse drikkene kan smake godt. Mange vil si at det er få ting som er bedre enn en iskald øl en varm sommerkveld. Det finnes et utall forskjellige ølsorter som smaker helt forskjellig, og noen liker å variere mens andre har en favoritt som de sjelden går bort ifra. Det finnes lyst øl og det finnes mørkt øl, det finnes sterkt øl og det finnes svakt øl, og alle varianter har sin sjarm og sine tilhengere. Vin finnes også i utallige varianter, og som Ibsens Hjalmar Ekdal ble fortalt, det er til og med forskjell på årgangene! Vin kan være søt eller tørr, den kan være sterk eller svak, ulike typer passer til ulike matretter, og den kan drikkes til mat, sammen med venner, eller alene. De utallige varianter som finnes utgjør et univers av forskjellige smaker, og mange liker å utforske dette universet. Også brennevin finns i utallige varianter: konjakk, whisky, likør, vodka, akevitt, brandy spessial, mm. 

Alkoholen gjør visstnok at disse drikkene får en bedre smak, men alkoholen har også en annen effekt: den gjør at man får en rus: jo mer man drikker, jo sterkere blir rusen. Mange synes det er meget behagelig å få en mild rus på denne måten. 

Rus-effekten av alkoholen fører til at hemninger blir svekket, og at man i større grad viser eller avslører sin virkelige personlighet. Det er ikke uvanlig at grupper av mennesker, som regel en blanding av noen som kjenner hverandre fra før og noen som ikke kjenner hverandre så godt fra før, samles til en aktivitet som går under navnet «fest». En av de viktigste tingene som skjer under slike samlinger er å drikke alkoholholdige drikker, i form av øl eller vin eller brennevin. Når de fremmøtte har fått i seg noe alkohol blir de ofte i bedre humør, de blir gladere, de blir mer omgjengelige, de mister sin sjenerthet, de avslører til en viss grad seg selv og viser hvem de egentlig er. Ja, noen blir kranglete og vanskelige å ha med å gjøre, men de fleste blir bare en noe mer åpen og selvavslørende versjon av den de til vanlig fremstår som.

Å omgås andre på en fest vil derfor føre til at man blir bedre kjent med hverandre, og på et bedre grunnlag kan velge hvem man vil ha med å gjøre i sitt vanlige liv; når en person har inntatt alkohol viser han seg i større grad slik han virkelig er. Alkohol og fest hører sammen: det er sagt at «en fest uten alkohol er ikke en fest, det er et møte», og det er mye sannhet i dette. 

Et av de tidligste litterære eksempler på alkoholens positive effekter når mennesker er samlet å finne i Platons Symposium, eller vi bør kanskje her bruke dette verkets andre tittel: Drikkegildet i Athen. Der står Alkibiades frem – «mektig beruset og svært høyrøstet» (i Egil Wyllers norske oversettelse) – og sier ting han aldri ville ha sagt dersom han var edru; det er sant som det heter at av barn og fulle folk får man høre sannheten!      

Inntak av alkohol forekommer i en rekke forskjellige varianter i andre sammenhenger enn på fest: man kan ta et glass vin til maten, en konjakk til kaffen, et glass øl på puben med venner, en drink for å markere inngåelsen av en avtale eller avslutningen av et prosjekt, mm.     

Ja, det finnes avholdsfolk, og det er Ok å ikke drikke alkohol. Men på en fest vil en avholdsmann sjelden passe inn. Når de fleste på en fest har drukket noe alkohol og er blitt litt pussa, og det er en eller flere som er edru, vil dette ofte kunne legge en demper på stemningen. De som har drukket noe alkohol vil kanskje føle seg vel bare hvis alle andre har drukket noe, men når de vet at det er noen som ikke drikker tilstede kan de føle seg utilpass. Også i en rekke andre sammenhenger hvor de fleste synes det passer å ta en drink eller en øl eller et glass vin vil en som ikke rører alkohol ikke passe inn.    

Ja, man kan drikke for mye og man kan drikke for ofte, og dette kan føre til store problemer. Men slik er det med det meste; man bør følge Aristoteles´dictum om at dersom to ytterligheter begge er gale bør man velge en gylden middelvei. Og om hvorvidt alkohol egentlig er giftig – i visse sammenhenger er alkohol omtalt som en rusgift – sier Paracelsus´ lov at hvorvidt noe er giftig kommer an på mengden. Derfor: litt alkohol er helt ufarlig.             

Som sagt innledningsvis finnes det mange gleder i livet, og mange ser ut til å mene at omgang med hunder, det å lyttet til musikk, og det å ta et glass øl eller vin eller brennevin, er store goder i livet. Og vi slutter oss til dette; disse tre tingene er vesentlige goder.   

Men hva skal man da si om en ideologi som sier at alkohol er forbudt, at musikk er forbudt, og at det er forbudt å eie hunder som kjæledyr fordi de er urene. Som kjent er dette holdningen som kommer til uttrykk hos enkelte sterke autoriteter i islam. (Dokumentasjon på dette er å finne nedenfor.)    

Islam er en ideologi som sier at det finnes en gud, og at han krever full lydighet og underkastelse – selve ordet «islam» betyr «underkastelse». Islam legger avgjørende vekt på at tilhengerne skal adlyde islams pålegg, at de skal forsvare islam, og at de skal spre islam. Islam legger ikke så stor vekt på at tilhengerne skal leve gode, lykkelige og produktive liv. Et sitat, her fritt oversatt til norsk, illustrerer dette tydelig: «Vestens folk vil leve lykkelige liv, muslimer vil dø for Allah». (Dette sitatet var velkjent og ofte sitert for noen år siden, men kilden for sitatet er nå av en eller annen grunn ikke å oppdrive via Google.)   

Nå er det bare en liten andel av de som kaller seg muslimer som følger disse forbudene fullt ut; en betydelig andel muslimer liker hunder, drikker alkohol, og liker musikk. Og dersom man går inn på kildene i islam så blir bildet noe mer nyansert enn man kan få inntrykk av fra de som hevder at hunder er urene og at musikk er forbudt. Dette viser at enkelte muslimske autoriteter myker opp ideologien for å gi større rom for muligheten til å leve gode liv, noe som er en god ting.   

Dokumentasjon: alkohol er forbudt 

«Islam’s holistic approach to health and well-being means that anything that is harmful or mostly harmful, is forbidden.  Therefore,  Islam takes an uncompromising stand towards alcohol and forbids its consumption in either small or large quantities.  Alcohol is undoubtedly harmful and adversely affects the mind and the body.  It clouds the mind, causes disease, wastes money, and destroys individuals, families, and communities.  Researchers have proven that there is a strong link between alcohol and gambling.  Drinking impairs judgement, lowers inhibition, and encourages the type of risk taking involved in gambling and dangerous activities. God tells us in the Quran that intoxicants and gambling are abominations from Satan and orders us to avoid them. (Quran 5: 90)» 

https://www.islamreligion.com/articles/2229/alcohol-in-islam/

Koranen.no svarer på et spørsmål om alkohol er forbudt: «Koranen sier alkohol (og andre rusmidler) er “fra satan” og at vi skal unngå det. Koranen sier ingen ting om straff for å drikke det.  … Hvis man har drukket alkohol og angrer oppriktig på det, og ikke drikker igjen, tror jeg sikkert at Allah vil godta det, og det hele er glemt.» 

Her er ingen avvik tillatt: alkohol er forbudt. Muslimer kan da aldri være helt med i de mange viktige sammenhenger hvor øl, vin og brennevin inngår som naturlige bestanddeler.  

Musikk er forbudt. 

En katolikk fra Venezuela som konverterte til islam forteller følgende: «For several years before converting to islam, I was an aspiring musician who had participated in several concerts, playing the guitar ands singing my heart out. However, once I accepted islam, I abandoned music and singing altogether and dedicated my time to learning how to recite the Quran in Arabic […] some Muslims not only listen to music but also consider doing so lawful despite the fact that it is stricty forbidden».

Simon Carabello: My Great Love for Jesus Led me to Islam, s. 121, 127.

Dette er selvsagt ikke tilstrekkelig dokumentasjon, men man har også følgende: 

Her forteller Dr Zakir Naik som svar på et spørsmål om hvorfor musikk er forbudt i Islam: «[Music] takes a person away from the rememberance of almighty God».   

Autoriteten for forbudet er en Hadith som gjengir Muhammed slik: «From among my followers there will be some people who will consider … the use of musical instruments, as lawful. And there will be some people who will stay near the side of a mountain and in the evening their shepherd will come to them with their sheep and ask them for something, but they will say to him, ‘Return to us tomorrow.’ Allah will destroy them during the night and will let the mountain fall on them, and He will transform the rest of them into monkeys and pigs and they will remain so till the Day of Resurrection.» 

Ikke alle er enige i at dette er et tydelig forbud mot musikk, og man kan derfor finne tolkninger  som innebærer at visse typer musikk er tillatt:    

«Islam permits singing under the condition that it not be in any way obscene or harmful to Islamic morals. There is no harm in its being accompanied by music which is not exciting.» 

På koranen.no finner man følgende: «Gled deg over god musikk, som ikke har negativt innhold! Det er med musikk som med mye annet, at det kan være godt og halal, eller dårlig og haram. Mye er også et sted imellom. God musikk kan være vakkert og fint, til glede, hygge og berikelse! Og Koranen sier at Gud ikke har “forbudt dere de gode ting”. Musikk kan være blant “gode ting“! Gled deg over det.» 

Hunder som urene dyr. Her et sitat fra Hadith (Bukhari Sharif).   

«The Prophet, peace be upon him, said: ‘Whoever keeps a dog, his good deeds will decrease every day by one qeeraat [a unit of measurement], unless it is a dog for farming or herding.’ In another report, it is said: ‘ …unless it is a dog for herding sheep, farming or hunting.’» 

«The Prophet, peace be upon him, said: ‘Angels do not enter a house wherein there is a dog or an animate picture.’» 

«Islam forbids Muslims to keep dogs, and the punishment for that is that the one who does that loses one or two qiraats from his hasanaat (good deeds) each day»

https://islamqa.info/en/answers/69840/keeping-a-dog-touching-it-and-kissing-it

Men i Koranen er det intet å finne om at hunder er urene, tvert imot nevnes en hund i 18:18: «And you would think them awake, while they were asleep. And We turned them to the right and to the left, while their dog stretched his forelegs at the entrance. If you had looked at them, you would have turned from them in flight and been filled by them with terror.» 

Men dette er en vakthund, og det er akseptabelt; det er som kjæledyr enkelte mener at at hunder er forbudt. 

På koranen.no finner man følgende om hunder som urene: «Hunder er OK dyr! Samtidig bringer de jo med seg urenslighet. I hvert fall hvis du har dem inne. Noen liker kanskje ikke den urensligheten. Og synes det ikke passer der hvor man ber. Det kan man forstå.

Noen legger kanskje mer i det også, og ser hunder som “urenslige“ dyr, i videre forstand. Jeg tror det er lite belegg for det. Hunder er hyggelige dyr (i hvert fall mange av dem). De er greie som vakthunder, og nyttige å ha med på jakt. De er utmerket som ledsagere for blinde. Alt dette erkjenner muslimer også. Men på steder der man ber, kan de vel holdes borte? Liksom på andre steder der det bør være rent og pent.» 

«Traditionally, dogs have been seen as impure, and the Islamic legal tradition has developed several injunctions that warn Muslims against most contact with dogs.» 

https://www.animalsinislam.com/islam-animal-rights/dogs/

Forbudet mot alkohol er utvetydig, de to andre forbudene er det delte meninger om, men musikk som trekker oppmerksomhet bort fra Allah er forbudt, og man bør helst ikke ha alminnelig omgang med hunder. 

$$$$$$

Odyssevs og Argos, et sammendrag fra Wikipedia: «After ten years fighting in Troy, followed by ten more years struggling to get home to Ithaca, Odysseus finally arrives at his homeland. In his absence, reckless suitors have taken over his house in hopes of marrying his wife Penelope. In order to secretly re-enter his house to ultimately spring a surprise attack on the suitors, Odysseus disguises himself as a beggar …  As Odysseus approaches his home, he finds Argos lying neglected on a pile of cow manure, infested with ticks, old and very tired. This is a sharp contrast to the dog Odysseus left behind; Argos used to be known for his speed and strength and his superior tracking skills. Unlike everyone else … Argos recognizes Odysseus at once and he has just enough strength to drop his ears and wag his tail but cannot get up to greet his master. Unable to greet his beloved dog, as this would betray who he really was, Odysseus passes by (but not without shedding a tear) and enters his hall, and Argos dies.»

Er Corona-slaget vunnet?

Helse- og omsorgsminister Bent Høie uttalte mandag at «…vi har fått koronaepidemien under kontroll». Ifølge en NTB-melding sa Høie at: «– Før vi innførte de strenge tiltakene, smittet hver person i Norge med korona i gjennomsnitt 2,5 andre personer. Hvis denne utviklingen hadde fått lov til å fortsette, så hadde vi sannsynligvis i dag vært i samme situasjon i Norge som vi ser i enkelte land ellers i Europa, sa helseminister Bent Høie på mandagens pressekonferanse. Regjeringens mål var at hver smittet skulle smitte maks én annen person. – Nå viser nye tall fra Folkehelseinstituttet at hver koronasmittet i Norge sannsynligvis smitter i gjennomsnitt 0,7 annen person…» 

Hvordan kom vi hit? Hva har det kostet? At viruset var på vei fra Kina ble kjent i februar, det var kjent at det var farligere enn tidligere kjente varianter, og det var kjent at det i hovedsak var personer i utsatte grupper som kunne ramme hardt.  

De fleste land i Vesten (unntatt Sverige) innførte strenge tiltak for å begrense spredningen av viruset, tiltak som innebar at folk ikke skulle samles i store grupper, at de i størst mulig grad skulle unngå andre mennesker, og praktisk talt alle reiser over landegrenser ble forbudt. Skoler, barnehaver, barer, og treningssentre ble stengt, hoteller, flyselskaper, frisørsalonger, butikker, etc. mistet kunder, og et stort antall ansatte ble permittert eller oppsagt. I Norge steg arbeidsløsheten til innpå 15 % på noen få dager, dvs. av hver syvende ansatt er uten jobb. Regjeringen bevilget enorme beløp for å hjelpe individer og bedrifter som mistet inntekter pga. Tiltakene – men disse beløpene blir finansiert av økede skatter og avgifter i tiden fremover på akkurat de samme individene og bedriftene som i disse tider mottar denne støtten. 

Pr. idag er 6086 personer registret som smittet, 277 ligger på sykehus og 89 har dødd. Dette er ikke store tall. Nå kan det jo skje at epidemien blusser opp igjen, men vårt inntrykk er at tallene vil ligge på dette nivået, og i tiden fremover bli lavere. Men man bør huske at tallene er lange høyere i enkelte andre land, og at enkelte hevdet at denne epidemien i Norge kunne kreve 150 000 døde, og at de nærmest uimotsagt fikk preke dette på NRK i beste sendetid.   

De tiltak som ble innført hadde enorme kostnader (arbeidsløshet, konkurser, stans i produksjon, men dette er ting som som vi har skrevet om i tidligere innlegg her på gullstandard, og vi gjentar ikke disse poengene nå). Var det som ble gjort verdt det resultatet man fikk? Kunne man gjort noe annerledes? Det er vanskelig å svare på slik spørsmål, men vi skal kommentere noe av grunnlaget for det som ble gjort.

Tiltakene så ut til å være basert på en forestilling om at dette var et meget farlig virus som kunne ramme hvem som helst. Før tiltakene ble innført ble vi fortalt om store og stigende dødstall spesielt i Italia og Spania og (etter hvert) i USA og i Sverige. 

Men statistikk er et felt man må bruke med stor forsiktighet; det er ikke uten grunn at ordtaket om at det finnes tre typer løgner lever i beste velgående: «Det er tre typer løgn: løgn, forbannet løgn, og statistikk».

Hva er statistikk? SNL sier følgende: «Statistikk, vitenskapen for planlegging av undersøkelser, innsamling og presentasjon av tallmateriale, og analyse og beslutninger ut fra innsamlede data. Data kan for eksempel være et utvalg fra en populasjon av personer, bedrifter eller andre enheter, eller observasjoner av fysiske fenomener. Ordet statistikk brukes også om de innsamlede og analyserte dataene.» 

Statistikk består altså av innsamlede data som er basis for beslutninger. Men skal man fatte viktige beslutninger må man ha et godt utgangspunkt, dvs. man må ha så mange relevante fakta som er mulig å oppdrive (innenfor det som er mulig mht. de ressurser man har).  

La oss se på noen relevante data som burde vært med i beslutningsgrunnlaget for de tiltakene som ble innført her i Norge. 

Her er noen tall som gjelder antall rammede i USA: 

Antall syke: 28 – 54 millioner

Antall på sykehus: 400 000 – 730 000  

Antall dødsfall: 24 000 – 62 000 (som gir ca 3400 – 9 000 per mnd)   

https://www.cdc.gov/flu/about/burden/preliminary-in-season-estimates.htm

(Dette er beregnede tall for sesongen høst 2019 – vår 2020 fra Centers for Disease Control and Prevention.) Hvilken sykdom er dette? Det er den vanlige årlige influensaen.  

Men det som er den aktuelle sykdommen nå er den som rammer de som er smittet av corona-vituset. Hvordan er det med antall som er rammet av dette? På morgenen 8. april er tallene som følger for USA:   

Antall syke:  400 540  

Antall dødsfall: 12 857 

https://www.worldometers.info/coronavirus/#countries

Som man ser er tallene for corona lavere enn tallene for den vanlige influensaen (tallene for influensa gjelder dog for et halvt år, mens tallene for corona gjelder for et par måneder). Men dette kan endre seg hvis corona fortsetter å ramme med samme styrke som hittil.  

For Norge oppgis slike antall (som hver dag er å finne på forsiden av både Dagbladet og VG, og som vi gjenga over): 

Antall syke: 6086  

Antall på sykehus: 277  

Antall døde: 89 

Disse tallene er ikke spesielt høye. Ved å se på kun disse tallene får man et inntrykk av at dette er en sykdom som kan ramme alle med like stor sannsynlighet. Som alle føler på kroppen er det truffet tiltak som ser ut til å være basert på en forutsetning om at alle har omtrent samme sannsynlighet for å bli sterkt rammet av denne sykdommen. Man bør dog gå nærmere inn på tallene, og se hvem som virkelig rammes.    

En NTB-melding om morgenen 6. april forteller følgende: «Nøkkelfakta over koronaepidemien i Norge. Oppdatert 6. april kl. 5: 71 personer er meldt døde av covid-19-sykdom. Gjennomsnittsalderen til de 58 døde som var varslet til FHI søndag morgen, var 84 år. Den yngste var 51 år, den eldste 105 ….»

La oss også se litt på de som er rammet i noen andre land som har høye tall. USA er hardt rammet, spesielt New York og andre områder hvor folk bor svært tett. 

«– Befolkningstettheten er helt avgjørende for smittespredningen, fordi viruset spres ved nærkontakt. Det svever ikke i luften, men smitter ved hoste og berøring, sier Professor Eiliv Lund» i et intervju med VG. 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/mR96OL/ekspert-om-tusener-av-doede-i-norge-det-vil-ikke-skje

En overskrift i Aftenposten forteller følgende: «Dårlig form, fedme og diabetes. … Dårlig folkehelse kan gi høye amerikanske dødstall, advarer forskere» 

https://www.aftenposten.no/verden/i/mR9R04/daarlig-form-fedme-og-diabetes-disse-grafene-viser-hvorfor-eksperter-slaar-alarm-om-koronautbruddet-i-usa

Så, høy befolkningstetthet i områder hvor det er mange mennesker i dårlig fysisk form er en medvirkende årsak til at USA har så høye tall.  

Hva med Italia? Fra intervjuet med professor Lund i VG: «I hele Norge er befolkningstettheten 14 per kvadratkilometer, mot 210 i Italia. På samme flate bor det 7000 mennesker i Milano, mot 3000 i Oslo… Den andre årsaken til lave smittetall i Norge er alderssammensetningen. …– Vi har lenge hørt at vi har en eldrebølge i Norge. Men i forhold til Italia og Spania har vi ikke det. Der sluttet de å føde for 20–30 år siden. Vår fødselsrate har lenge vært høyere. Professoren viser til at Norge har en av de yngste befolkningene i Vest-Europa. Bare 16,7 prosent er over 65 år, mot 23,0 prosent i Italia. I Oslo er andelen over 65 år 12,5 prosent, eller halvparten av Italia. – Fordi andelen eldre er så mye høyere i Italia, vil flere dø når de først blir syke, sier Lund.

Lund sier dette om mange av de som er rammet: «– En stor andel av dødsfallene som er rapportert under coronaepidemien, skyldes en bakterieinfeksjon etter virus-lungebetennelse, … De bruker MRSA – gule stafylokokker som penicillin ikke lenger biter på – som eksempel. Bare én prosent av prøvene som tas i Norge, inneholder MRSA-bakterien. Forekomsten er 34 prosent i Italia, 25 prosent i Spania og 12 prosent i Frankrike. – Mange som får intensivbehandling i disse landene, bærer med seg multiresistente bakterier eller har høy risiko for å bli påført en dødelig sykehusinfeksjon, sier Lund.» 

Artikkelen i VG kommer inn på resistens, og henviser til eksperter: «En dødelig miks av resistente bakterier og coronavirus kan være årsaken til de høye dødstallene i Italia.», skrev Martiniussen i Aftenposten 24. mars i år. Professor i infeksjonsmedisin ved Universitetet i Oslo og OsloMet, Dag Berild, har jobbet med antibiotikaresistens i 30 år. – Det vil være naivt å tro at ikke antibiotikaresistens kan være en av årsakene til den høye dødeligheten under coronaepidemien i Italia og Spania. Det er nesten udiskutabelt.» 

La oss også nevne at i Nord-Italia er det et stort antall bedrifter om eies av kinesere, og disse har en betydelig andel ansatte som er fra Kina. Mange av disse var hjemme i Kina for å feire nyttår, og det er sannsynlig at mange av disse da tok med seg viruset tilbake til  Italia. Kommunist-regimet i Kina visste om dette viruset og hvor farlig det var, men av frykt for å miste ansikt varslet de ingen. Hadde de gjort det de burde gjøre kunne muligens spredingen blitt langt mindre alvorlig enn den ble.    

Om tiden fremover sier professor Lund i VG: «Eiliv Lund mener at det ikke lenger er grunn til å snakke om tusener av døde i Norge. 

– Det vil ikke skje. For coronaepidemien er det verste scenarioet allerede passert.

– Tror du at coronaviruset vil kreve flere liv enn sesonginfluensa? Om vi sier at omkring 900 dør hvert år av influensa i Norge, er svaret nei. Så mange vil aldri dø av coronaviruset. Smitten brer seg ikke mer, vi ser at dødeligheten flater ut, fordi folk følger smittevernrådene og helsevesenet gjør en god jobb….». 

Vi må også nevne Sverige. Det innførte ingen av de strenge tiltakene som andre land i Vesten innførte. Det kom anbefalinger om bedret hygiene og om å unngå store ansamlinger av folk, men ingen virksomheter ble stengt. Resultatet er relativt store dødstall: 477, som er ca 7 ganger flere enn i Norge, men befolkning er bare ca dobbelt så stor. 

Men det svenskene ikke gjorde, som de burde ha gjort, var å skjerme de utsatte. En noe sjokkert reporter fortalte følgende på Dagsrevyen mandag, etter at 76 personer har dødd siste døgn: « … det tok lang tid før man stengte aldershjemmene [mot besøk]. De gamle har fått besøk av barn, barnebarn, familie som har hatt med seg smitte inn. I tillegg er der opplysninger som viser at helsepersonell har gått fra rom til rom uten beskyttelsesutstyr, uten å ha vasket seg på hendene godt nok og har smittet de eldre pasientene».    

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202004/NNFA19040620/avspiller

Grunnen til at tallene for Sverige er spesielt høye ser ut til å være at de som er utsatt ikke er blitt skjermet. 

Et av våre hovedpoenger er at det ser ut til at myndighetene har truffet tiltak som er basert på at alle har samme risiko for å bli smittet. Men slik er det ikke. Noen er mer utsatt enn andre. At myndigheten da gir råd om hvordan man bør opptre i forhold til disse er bare rett og riktig. At staten, som eier av dagens helsevesen, organiserer tilbudet slik at de som rammes eller er i risikosonen blir best  mulig beskyttet, er også slik det bør være. Men å treffe tiltak som tar utgangspunkt i at alle er like utsatt for smitte og kan risikere alvorlige konsekvenser, er feil. Det burde være opp til hver enkelt å vurdere smittefaren for seg selv, handle deretter, og ta konsekvensen av det. Hvis man ikke for noen pris vil risikere å bli smittet kan man holde seg hjemme. Nå er det et problem at dagens system innebærer at enhver har rett til gratis sykehusbehandling uavhengig av egen oppførsel og risikovurdering, men etter vårt syn innbærer dagens ordning ikke en legitimering av innskrenkning av den enkeltes frihet på dette punktet. (Staten kan, som vi har sagt tidligere, isolere individer som sprer farlig smitte som kan ramme personer med normal helsetilstand, men dagens situasjon er langt fra denne.)      

Nå er det riktignok sagt at tiltakene som er rettet mot folk flest har som formål å hindre smitte i å nå de som er i de utsatte gruppene, men de ekstremt negative konsekvensene av disse tiltakene – stor arbeidsløshet, konkurser, etc. – har hatt for svært mange, ser ikke ut til å ha blitt tatt med i regnestykket. Og da har myndighetene truffet tiltakene på et sviktende grunnlag, da har utelatt en rekke viktige fakta fra sine vurderinger.

Regjeringen vedtok først at tiltakene skulle gjelde til etter påske. Vi håper inderlig at de blir opphevet da. Tiltakene har svært store og negative effekter, og jo lenger de varer jo verre blir det.  Selv om man vinner et slag kan man tape krigen, dvs. de kostnader som følger av de tiltak myndighetene har pålagt befolkningen kan være så store at de negative følgene blir langt større enn de positive effektene man oppnådde av tiltakene.

Sveriges vei

Sverige har valgt en annen vei enn de fleste andre land for å bekjempe Corona-epidemien. Mens de fleste andre land i Vesten i stor grad har stengt ned næringslivet og nærmest satt store deler av befolkningen i husarrest, har svenske myndigheter basert seg på frivillige tiltak; de har kun kommet med oppfordringer om bedret hygiene, om å unngå store ansamlinger, men holdt alt åpent og kun satset på å beskytte utsatte grupper. 

Hvordan har dette gått? Ikke så bra ifølge enkelte avisreportasjer: «Sverige topper statistikken over antall døde i Norden (tall hentet fra Worldometers klokken 22.15): Sverige: 308 døde, Danmark: 123 døde, Norge: 50 døde, Finland: 19 døde, Island: 4 døde.» 

https://www.nettavisen.no/nyheter/grafen-sverige-ikke-vil-se/3423948552.html

Men gir det hele bildet å kun se på de som dør av Corona? Man må ikke se bort fra at også de tiltakene som er satt i verk overfor store deler av befolkninger har negative konsekvenser. 

Først et par overordnede perspektiver om effektene av karantene: 

Nettsiden «Aldring og helse» forteller: «Det ser ut til varighet av karantene over 10 dager var assosiert med posttraumatiske stress-symptomer. Personer som var i karantene ble bekymret for egen helse og var redde for å smitte andre, særlig gravide og småbarn. Mangel på rutine og redusert sosial og fysisk kontakt med andre førte til kjedsomhet og frustrasjon. Særlig manglende nødvendige forsyninger som mat, vann, medisiner og klær i løpet av karantene var kilde til frustrasjon. Manglende informasjon, både når det gjaldt intensjon med karantene og retningslinjer hvis man utviklet symptomer, førte til stress. Økonomisk tap kunne være et problem i løpet av karantene og kunne føre til psykologiske symptomer, særlig for de med lavere inntekt og de som tapte inntekt ved karantene (for eksempel selvstendige næringsdrivende og personer som ble permittert uten lønn). Stigma var også en kilde til stress, og det er rapportert at personer som hadde vært gjennom karantene følte seg avvist av andre.» 

https://www.aldringoghelse.no/alle-artikler/Psykologiske_konsekvenser_av_karantene_og_hvordan_kan_vi_redusere_dem/

Fra Dagens perspektiv:  «Korona-karantene kan føre til psykologisk stress. Depresjon, stress, irritabilitet, søvnmangel og mer sinne kan være de psykologiske konsekvensene av å bli satt i koronakarantene viser flere studier.»

https://www.dagensperspektiv.no/arbeidsliv-arbeidsliv/2020/korona-karantene-kan-fore-til-psykologisk-stress

Fra to av etter hvert mange artikler om negative effekter av tiltakene: NTNU-professor Jon Olaf Olaussen sier at «- Korona-situasjonen i Norge og verden er utvilsomt alvorlig. Hva som gir de alvorligste konsekvensene, selve pandemien eller tiltakene, er imidlertid uklart for meg. Det sentrale spørsmålet er: Har noen regnet på det? Enkel hoderegning tilsier at dette regnestykket ikke går opp. Tiltakene står rett og slett ikke i forhold til konsekvensene.»

https://www.nettavisen.no/nyheter/ntnu-professor—korona-tiltakene-star-rett-og-slett-ikke-i-forhold-til-konsekvensene/3423939204.html

«Jon Hustad: – Langt flere vil dø av tiltakene enn av korona. … – Dersom det er helsevesenet vi vil verne, er det dobbelt viktig at vi hindrer dem som er sårbare fra å få smitten. Igjen er det karantene av de sårbare vi snakker om. FHI ville ikke stenge skolene, det var en ren politisk beslutning, sier Hustad og legger til: – Og om økonomien blir lukket ned lenge nok, blir sykehus til slutt lukket også. Vi kan ikke se folkehelsen uavhengig av samfunnsøkonomien.

Han peker på at Italia forventer at turisme skal bidra med 240 milliarder euro inn i økonomien. Det forsvinner nærmest helt som konsekvens av koronaepidemien. Hustad mener også land som Hellas, Portugal og Spania kan kollapse fullstendig om denne situasjonen vedvarer. … Hustad viser til en rapport av det medisinske tidsskriftet Lancet som viste at finanskrisen medførte over 500.000 ekstra dødsfall av kreft….»

https://www.nettavisen.no/okonomi/jon-hustad–langt-flere-vil-do-av-tiltakene-enn-av-korona/3423941774.html

Her er noen konkrete og kanskje uventede utslag av karantene, hjemmekontor, arbeidsløshet og permitteringer som ikke opplagt er inneholdt i de mer generelle forholdene som er omtalt i sitatene ovenfor: 

«Sykehusene mangler barn med uforklarlige blåmerker og sår. Etter at skolene og barnehagene stengte på grunn av koronakrisa, har sykehusene undersøkt langt færre barn utsatt for vold og overgrep. Fagfolk er nå veldig bekymra.»

https://www.nrk.no/norge/sykehusene-mangler-barn-med-uforklarlige-blamerker-og-sar-1.14963483

Det som sies er at vold mot barn nå skjer urapportert. Og kanskje er det slik at når foreldre og barn er mer sammen hjemme under ytre forhold som kan være svært stressende (barn går ikke på skolen fordi skolen er stengt, foreldrene er hjemme fordi de er permittert eller er blitt arbeidsløse eller har hjemmekontor) så fører dette til mer irritasjon og kanskje i verste fall vold … .  

En annen type sak: «… kriminelle kan sette politifolk ut av spill i 14 dager ved å puste eller hoste mot dem [for da må politifolkene i karantene]».

https://www.nettavisen.no/nyheter/frp-topp-per-willy-amundsen-reagerer-kraftig-mot-regjeringen—en-komplett-uholdbar-situasjon/3423947298.html

Enda en annerledes type sak: «Sexarbeideren «Hannah» slår alarm: Kan presses til å spre smitte. Sexarbeideren «Hannah» mistet all inntekt over natten. Hun mener regjeringen må gi økonomisk støtte til prostituerte eller risikere at de jobber tross smittefaren.»

https://www.nrk.no/norge/sexarbeider-hannah-vil-ha-krisepakke-for-de-utenfor-samfunnet-1.14955016

For å gjenta hovedpoenget: ja, det er viktig å iverksette tiltak som beskytter de som er utsatt, men man kan ikke ignorere konsekvensene som følger av et nedstengt næringsliv – et stort antall mennesker er skjøvet ut i arbeidsløshet eller permittering, et stort antall bedrifter er gått eller vil gå konkurs, statlige utgifter løper løpsk og vil resultere i store skatte- og avgiftsøkninger for alle (statlige låneopptak er fremtidig skatt for borgerne)  – dvs. alt vi kjøper blir dyrere. I tillegg kommer at den produksjonen som normalt ville ha skjedd uteblir, og det er alvorlig, velstand er produksjon og produksjon er velstand. Allerede nå viser tall fra Nav at Norge per idag har 400 00 arbeidsløse. Alt dette vil føre til kolossale problemer i tiden fremover, og disse problemene inkuderer stress, sykdommer som kreft og slag, depresjoner, og i mange tilfeller dødsfall. Et stort antall bedrifter vil antagelig heller ikke overleve de tiltakene som er satt i verk. Og hvor mye krefter som etter hvert må til for å rydde opp i det kaos av midlertidige støtteordninger som er innført i disse dager, er ikke godt å si. Det ser dog ut som om de som står bak tiltakene har lagt liten vekt på slike ting.     

Men nå kommer en ny forskningsrapporter som sier at Sveriges kurs kanskje var riktig allikevel:   

«Rapport: Svenskene kan ha rett: Isolasjon kan være verre enn ingen coronatiltak, ifølge forskere ved Harvard.»

https://www.dagbladet.no/nyheter/rapport-svenskene-kan-ha-rett/72319974

Se også denne: «For tidlig å si at Sverige har dummet seg ut»

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/K3m8B6/for-tidlig-aa-si-at-sverige-har-dummet-seg-ut

Vårt syn: vi støtter tiltak for de som er rammet eller er i utsatte grupper, men vi vil at alt skal være frivillig. Dette er en kurs som ligger nærmere Sveriges linje enn Norges. 

Hvem blir demokratenes kandidat?

Selv om Corona-viruset sterkt dominerer mainstream-media for tiden så er det også andre saker som er verd å kommentere. En av dem er det kommende presidentvalget i USA. Inntil for noen uker siden hadde vi på den ene siden president Trump, hvis politikk har ført at man kan få det inntrykk at økonomien går godt: arbeidsløsheten har gått ned, den økonomiske veksten er blitt styrket, etc. Men hans politikk har også elementer som på sikt vil vise seg svært skadelige: økende gjeld, mer proteksjonisme. Bill Clinton uttalte som kjent «It´s the economy, stupid», og han mente noe sånt som at det er økonomien som bestemmer utfallet av presidentvalget: er den god vil det sittende partiet vinne, går den dårlig vil opposisjonspartiet vinne. Så alt lå an til at Trump ville bli gjenvalgt i november.

Så kom Corona-viruset. Til å begynne med bagatelliserte Trump faren for dette viruset, men han innførte raskt forbud mot innreise fra først Kina og så Europa 

(Han sa dog aldri, slik også journalister i norske mainstream-organer har påstått, at «dette var en bløff  som demokratene hadde funnet på for å sverte ham». Her er to faktasjekkere om dette: 1) Påstand: «Trump rallies his base to treat coronavirus as a ‘hoax,’” reads the headline.» Verdict: False. Trump referred to the alleged “politicizing” of the coronavirus by Democrats as “their new hoax.” He did not refer to the coronavirus itself as a hoax. Throughout the speech, Trump reiterates his administration is taking the threat of the coronavirus seriously.

https://checkyourfact.com/2020/02/29/fact-check-donald-trump-coronavirus-hoax-south-carolina-rally/

2) Påstand: «Did President Trump Refer to the Coronavirus as a ‘Hoax’? …

Despite creating some confusion with his remarks, Trump did not call the coronavirus itself a hoax.

Vi tar med dette ikke fordi vi setter Trump høyt, men fordi vi mener at selv han fortjener å bli rettferdig behandlet.)   

Men det er sant at Trump foreslo å redusere bevilgningen til det organ som skulle være i beredskap for å bekjempe pandemier. 

«It’s true that the president’s proposed budgets have included funding cuts to the Centers for Disease Control and Prevention …..   ― but Congress hasn’t enacted those cuts.»

Mer om dette her: 

Men som sagt: det er økonomien som er viktige, og pga. alle de tiltak som er satt i verk for å hindre Corona i å spre seg er det innført restriksjoner på det meste: mange får ikke gå på jobb, folk er oppfordret til ikke å gå ut, det er stor belastning på helsevesenet, mm. – noe som tilsier at økonomien vil gå inn i en resesjon.   

USA er også det land i verden som har flest døde: På morgenen 31/3 har USA 188 592  smittede og 4055 døde. (Til sammenligning, Kina har 81 554 smittede og 3312 døde, men man må huske at slike tall fra et kommunistregime ikke er å stole på; de kan være langt høyere.) Svært mange av dødsfallene i USA har skjedd på Manhattan, et område hvor folk bor svært tett.

Før Corona dukket opp så det ut til at mye av det som var synlig gikk på skinner for Trump, men nå …. 

Nå kan motkandidaten vinne, rett og slett fordi økonomien kan gå inn i en depresjon. Men hvem blir motkandidaten? Hvis man følger den formelle nominasjonsprosessen ser det ut til at tidligere visepresident Joe Biden ligger an til å bli nominert. Han ligger best an mht. å samle  stemmer til demokratenes nominasjonsmøte i sommer.  

Men Biden er nå 78 år gammel. Er han da for gammel til å være president? Da president Reagan stilte til gjenvalg i 1984 var han 73 år gamme, og det ble stilt spørsmål om han da var for gammel. Her svarte han på et spørsmål om sin alder under en debatt i valgkampen:  

Reagan fikk Alzheimer, og det er mulig at han var rammet av dette mot slutten av sin annen periode som president. Men det er mye som tyder på at Biden allerede nå har betydelige problemer med hukommelsen og konsentrasjonen. Det finnes klipp hvor han glemmer hvem som intervjuer ham, hvor han sier «My name is Joe Biden and I am a Democratic candidate for the US Senate», «As president I will appoint the first black woman to the Senate», og «We cannot win this reelection… we can only reelect Donald Trump», mm.  

Noen av disse klippene er samlet her 

Det er også andre problemer med Biden: han har løyet om at han ble arrestert i Syd-Afrika under et forsøk på å besøke Nelson Mandela mens han satt i fengsel. 

https://www.washingtonpost.com/politics/2020/02/25/bidens-ridiculous-claim-he-was-arrested-trying-see-mandela/

Biden plagierte en tale av Neil Kinnock under en valgkamp i 1987, og måtte trekke seg. 

https://wtvr.com/2016/07/19/joe-biden-plagiarism/

Og han har ofte oppført seg meget ufint overfor unge jenter. 

Så, slik det ligger an nå vil demokratene nominere en 78 år gammel mann med en problematisk fortid og med betydelige hukommelsesproblemer som motkandidat til den vitale og slagferdige Donald Trump. Hvordan debatter mellom disse under selve valgkampen vil utvikle seg kan man bare grue seg til. 

Men det er Biden som har vunnet nominasjonskampen (selv om nominasjonskampen formelt ikke er avsluttet ennå). Så, demokratene ligger an til å nominere en ikke spesielt velegnet 78-åring som sin kandidat. Det dette opplagt sier er at de andre kandidatene må ha vært svært dårlige, dvs. at folk som Sanders, Warren, Bloomberg, Buttigieg, Gabbard og Klobuchar må ha vært vurdert som helt håpløse. Biden er åpenbart blitt valgt som det minste onde. Men dette sier en god del om hvordan egnede kandidater betrakter politikk; de anser åpenbart politikk som er felt som anstendige mennesker holder seg unna. Og det er mange grunner til at det er blitt slik: politikere blir hengt ut i media, noe mange ikke tåler; problemene politikerne er satt til å løse er blitt så store at de ikke kan løses og den som sitter i posisjon vil bli klandret uansett hva han gjør; partiene som nominerer er preget av kameraderi og maktkonsentrasjon hos enkelte miljøer og er man ikke innenfor får man ingen karriere; etc. Og hvorfor er det blitt slik? Det er blitt slik fordi den allmenne oppfatningen i dag er staten ved politikerne skal være med å styre absolutt alt, og da blir det å være politiker i posisjon en oppgave det er umulig å løse på en god måte. Det er derfor det er blitt slik at folk av førstesortering ikke søker seg til politikken. Og derfor var ingen av de kandidatene som søkte nominasjonen for demokratene egnet til å bli president.        

Men dette er ikke først gang demokratene nominerer håpløse kandidater; forrige gang nominerte de den eneste politiker som kunne tape til nykomlingen Donald Trump. Nominasjonen av trestokken  Al Gore etter den superkarismatiske Bill Clinton var helt håpløs, og det var også nominasjonene av McGovern i 1972 og Mondale i 1984 – både McGovern og Mondale gikk på rekordtap. (Riktignok fikk Gore flere stemmer enn Bush i 2000, men med utgangspunkt som Clintons visepresident og en god økonomi burde han klart en overlegen seier.)  

Det ser dog ut som om demokratene vil nominere Joe Biden, som også er en håpløs kandidat.  Men kan det demokratiske partiet nominere en annen? Ja, det må være mulig, under henvisning til Bidens helseproblemer. 

Hvem snakker man da om? En favoritt må være New Yorks guvernør Andrew Cuomo. Mange mener at han har gjort en god jobb for New York under den pågående Corona-epidemien; ja, noen mener at han har utført omtrent en like stor innsats som Rudy Guliani gjorde etter terrorangrepene 11. september 2001. Man nå er Cuomo blitt smittet av Corona …..  

Andre kandidater som er blitt nevnt er Hillary Clinton og Michelle Obama – men vi tror ikke noen av disse vil kunne klare å få partiet med seg. 

Man det kan bli Biden som blir kandidaten og det kan bli Biden som vinner valget; dette kan skje dersom økonomien går dårlig og dersom det fester seg et bilde som sier at Trump håndterte Corona-krisen galt.

Vi har enda en gang god grunn til å sitere den gamle kinesiske forbannelsen «Måtte du leve i interessante tider!»