Tre goder – og en ideologisk implikasjon

Det er mange goder i livet, ting som gjør livet bedre, ting som gjør at man gleder seg til hver eneste dag. Det kan være ting man gjør, ting man opplever, ting man eier – eller ting man bruker. Vi kunne gitt en svært lang liste over slike goder, men vi skal si litt om kun tre ting, ting som svært mange har stor glede av. Men alle mennesker er forskjellige, og det kan være enkelte som ikke har noen glede av de tingene vi skal snakke om, og det er ikke noe galt i det: folk er som sagt forskjellige og liker forskjellige ting. Men de aller fleste liker de tingene vi skal ta for oss, ja, for mange er de ikke bare en viktig del av et godt liv, de er uunnværlige, livet ville bli fattig uten dem. 

Det første vi skal si noe om er hunder. Svært mange mennesker elsker hunder, og det er ikke uten grunn. Dette er også velkjent; hunden er ofte omtalt som menneskets beste venn. Men hvorfor er vi så glade i hunder? Det er mange grunner til det. For det første: de liker mennesker. De betrakter som regel sin eier som en gud, og som regel plasserer de alle andre mennesker på omtrent samme nivå. De elsker å være sammen med mennesker, og de trives like godt sammen med mennesker som sammen med andre hunder (ser det ut til). Hunder og mennesker ser også ut til å kunne kommunisere med hverandre selv om hunder ikke kan snakke – men en stor del av all kommunikasjon, også mellom mennesker, er som kjent ikke-verbal.  

Hunden fungerer også både som personlig trener og som terapeut: hunden krever at man går tur med den flere timer hver dag, og den trøster sin eier dersom den merker at det er behov for det, noe den er flink til å merke. Hunder elsker å kose, og stiller alltid villig opp om behovet eller et ønske om noe slikt skulle melde seg.      

En hund vil også beskytte sin eier; dersom eieren blir truet eller angrepet vil selv den minste hund slåss til døden for å beskytte sin eier.  

Hunder er som de er, de kan ikke forestille seg, de kan ikke gi et falsk bilde av hvem de er: hunder er gjennomført ærlige. De vil også tilgi sin eier dersom han gjør noe galt mot den: gjør man noe galt mot en hund vil den tilgi og glemme etter meget kort tid. Man kan miste en venn dersom man behandler ham eller henne dårlig, men man mister aldri sin hund nesten uansett hvor dårlig man behandler den. (Dette er ikke alltid bra for hunden, men den har her bokstavelig talt intet valg.) En hund kan bli sint, men den kan ikke være langsint.          

Ja, de kan spise opp – eller i hvert fall gnage i stykker – eierens tøfler, og de kan spise opp ungenes hjemmelekser, og kanskje ligger det en mening bak dette siste? Forfatteren John Steinbeck forteller: «I’ve always tried out my material on my dogs first. Years ago, when my red setter chewed up the manuscript of Of Mice and Men, I said at the time that the dog must have been an excellent literary critic». Etter at hunden har gjort noe som eieren ikke liker kan det se ut som om den har dårlig samvittighet, og da er hunden lett å tilgi. Som sagt, hunden er menneskets beste venn og vil alltid forbli en venn, den vil aldri svikte sin eier, og som det er sagt mer enn en gang: «jo mer jeg blir kjent med mennesker, jo bedre liker jeg hunder». 

Hunder blir sjelden mer enn 15 år gamle, og å miste sin hund er en vond opplevelse. Den mest rørende fortelling om en hund er vel den som er å finne i Odysseen. Da Odyssevs reiste hjemmefra for å krige i Troya var hans hund Argos en liten valp, men hva skjer når Odyssevs kommer tilbake tyve år senere? Hunden kjenner ham igjen – etter tyve år! – gir uttrykk for det ved å hilse sin eier, og dør. (Et noe mer utførlig og detaljert sammendrag av denne episoden er å finne nederst.)    

De fleste som må forlater sin hund blir bare borte noe timer eller dager, men da eieren kommer tilbake etter et kort fravær gir hunden ham en velkomst som ser ut som om hunden mener at dette er det største og mest gledelige øyeblikk i dens liv. Det er ikke det minste overraskende at hunder er beskrevet som som følelsesmennesker på fire ben.   

Hunder kan også arbeide, f.eks. som vakthund, som gjeterhund, som trekkdyr, som førerhund eller som sporhund, men vi snakker her om hunder som venner, som det som kalles kjæledyr. Eieren er (bør være) en god venn av sin hund, men hunden bare dyrker sin eier uansett. Hovedgrunnen til at mennesker og hunder passer så godt sammen er at en hund er et flokkdyr som innser at den har en bestemt plass i et hierarki, og den er fullstendig lojal mot alle som er over den i hierarkiet; er er den sammen med mennesker i en gruppe (eller familie) fungerer alle i gruppen som hundens overordnede. Hunder finner dette helt som det skal være, den godtar denne rangordningen som noe helt naturlig.   

Et annet gode er musikk. Musikk finnes i et utall varianter, alt fra reklamejingler til symfonier via popsanger, mongolsk strupesang og gregoriansk kirkemusikk, alt fra «Respekt for Grandiosa» og «Carmina Burana» og «Nibelungen ring». Det er noe for enhver smak. Musikk er også svært populært; rockekonserter kan ha publikum bestående av titusener syngende og dansende mennesker, mens konserter med kammermusikk kan ha et publikum på et dusin intenst lyttende personer. Inntil for noen år siden var platesalget enormt, men nå er det strømming som gjelder, og et nytt verk kan få millioner av avspillinger på bare noen få dager. 

Musikk taler direkte til lytteren, et verk kan ta lytteren med på en reise gjennom alle de stemninger som man kan oppleve: glede, entusiasme, sorg, fortvilelse, håp, spenning, ro, uro, mm. Ved å lytte til et stykke musikk kan man enten få bekreftet og styrket den følelse man har, og dette kan fungere som en trøst, eller man kan bruke det som en oppmuntring dersom man trenger det. Eller man kan bare bli tatt med inn i en annen verden.    

Nick Hornby er inne på noe av dette i boken High Fidelity, hvor hovedpersonen er en ivrig platesamler som mange vil påstå bruker for mye tid sammen med platene sine. Men er dette galt? «Is it wrong, wanting to be at home with your record collection? … collecting records is not like collecting stamps, or beermats, or antique thimbles. There’s a whole world in here, a nicer, dirtier, more violent, more peaceful, more colorful, sleazier, more dangerous, more loving world than the world I live in; there is history, and geography, and poetry, and countless other things I should have studied at school, including music».
  

Men man må ikke alltid lytte intenst til musikk, det kan være ok å ha musikk i bakgrunnen mens man gjør noe annet; det ikke noe galt med det.

Musikk har eksistert nærmest til alle tider, arkeologer har funnet instrumenter som kan være om lag 40 000 år gamle. Det er grunn til å tro at musikk er den kunstform som har flest aktive brukere, det er den kunstform som flest mennesker oppsøker. Ikke alle leser skjønnlitteratur, ikke alle besøker ballett-forstillinger, ikke alle besøker gallerier for å se på malerier og skulpturer. Ja, alle benytter seg av produkter som arkitekter har skapt nærmest hele tiden – vi er nesten alltid i én eller mellom flere bygninger, men det er antagelig få som tenker igjennom ideene som ligger i de bygninger man omgås. (De som har dette forholdet til arkitektur har samme forhold til arkitektur som de har til musikk de som kun bruker musikk som bakgrunnsmusikk. Som sagt, ikke noe galt i det, men det er så mye mer å hente for den som vil.)   

Praktisk talt alle mennesker, i alle kulturer til alle tider, har lyttet til – eller endog selv fremført –  musikk på en eller annen måte; fremføringene mange har deltatt i kan bestå av allsang rundt et bål, fremføring av julesanger i julen, eller salmesang i kirken. Musikk er antagelig den mest universelle kunstform. Dette har å gjøre med at musikk taler direkte til bevisstheten på en helt annen måte enn alle de andre kunstformene.  

Det tredje gode vi skal si noe om er alkohol. Alkohol finnes som kjent i flere forskjellige typer drikker: i øl, i vin, og i brennevin. De fleste vil være enige i at disse drikkene kan smake godt. Mange vil si at det er få ting som er bedre enn en iskald øl en varm sommerkveld. Det finnes et utall forskjellige ølsorter som smaker helt forskjellig, og noen liker å variere mens andre har en favoritt som de sjelden går bort ifra. Det finnes lyst øl og det finnes mørkt øl, det finnes sterkt øl og det finnes svakt øl, og alle varianter har sin sjarm og sine tilhengere. Vin finnes også i utallige varianter, og som Ibsens Hjalmar Ekdal ble fortalt, det er til og med forskjell på årgangene! Vin kan være søt eller tørr, den kan være sterk eller svak, ulike typer passer til ulike matretter, og den kan drikkes til mat, sammen med venner, eller alene. De utallige varianter som finnes utgjør et univers av forskjellige smaker, og mange liker å utforske dette universet. Også brennevin finns i utallige varianter: konjakk, whisky, likør, vodka, akevitt, brandy spessial, mm. 

Alkoholen gjør visstnok at disse drikkene får en bedre smak, men alkoholen har også en annen effekt: den gjør at man får en rus: jo mer man drikker, jo sterkere blir rusen. Mange synes det er meget behagelig å få en mild rus på denne måten. 

Rus-effekten av alkoholen fører til at hemninger blir svekket, og at man i større grad viser eller avslører sin virkelige personlighet. Det er ikke uvanlig at grupper av mennesker, som regel en blanding av noen som kjenner hverandre fra før og noen som ikke kjenner hverandre så godt fra før, samles til en aktivitet som går under navnet «fest». En av de viktigste tingene som skjer under slike samlinger er å drikke alkoholholdige drikker, i form av øl eller vin eller brennevin. Når de fremmøtte har fått i seg noe alkohol blir de ofte i bedre humør, de blir gladere, de blir mer omgjengelige, de mister sin sjenerthet, de avslører til en viss grad seg selv og viser hvem de egentlig er. Ja, noen blir kranglete og vanskelige å ha med å gjøre, men de fleste blir bare en noe mer åpen og selvavslørende versjon av den de til vanlig fremstår som.

Å omgås andre på en fest vil derfor føre til at man blir bedre kjent med hverandre, og på et bedre grunnlag kan velge hvem man vil ha med å gjøre i sitt vanlige liv; når en person har inntatt alkohol viser han seg i større grad slik han virkelig er. Alkohol og fest hører sammen: det er sagt at «en fest uten alkohol er ikke en fest, det er et møte», og det er mye sannhet i dette. 

Et av de tidligste litterære eksempler på alkoholens positive effekter når mennesker er samlet å finne i Platons Symposium, eller vi bør kanskje her bruke dette verkets andre tittel: Drikkegildet i Athen. Der står Alkibiades frem – «mektig beruset og svært høyrøstet» (i Egil Wyllers norske oversettelse) – og sier ting han aldri ville ha sagt dersom han var edru; det er sant som det heter at av barn og fulle folk får man høre sannheten!      

Inntak av alkohol forekommer i en rekke forskjellige varianter i andre sammenhenger enn på fest: man kan ta et glass vin til maten, en konjakk til kaffen, et glass øl på puben med venner, en drink for å markere inngåelsen av en avtale eller avslutningen av et prosjekt, mm.     

Ja, det finnes avholdsfolk, og det er Ok å ikke drikke alkohol. Men på en fest vil en avholdsmann sjelden passe inn. Når de fleste på en fest har drukket noe alkohol og er blitt litt pussa, og det er en eller flere som er edru, vil dette ofte kunne legge en demper på stemningen. De som har drukket noe alkohol vil kanskje føle seg vel bare hvis alle andre har drukket noe, men når de vet at det er noen som ikke drikker tilstede kan de føle seg utilpass. Også i en rekke andre sammenhenger hvor de fleste synes det passer å ta en drink eller en øl eller et glass vin vil en som ikke rører alkohol ikke passe inn.    

Ja, man kan drikke for mye og man kan drikke for ofte, og dette kan føre til store problemer. Men slik er det med det meste; man bør følge Aristoteles´dictum om at dersom to ytterligheter begge er gale bør man velge en gylden middelvei. Og om hvorvidt alkohol egentlig er giftig – i visse sammenhenger er alkohol omtalt som en rusgift – sier Paracelsus´ lov at hvorvidt noe er giftig kommer an på mengden. Derfor: litt alkohol er helt ufarlig.             

Som sagt innledningsvis finnes det mange gleder i livet, og mange ser ut til å mene at omgang med hunder, det å lyttet til musikk, og det å ta et glass øl eller vin eller brennevin, er store goder i livet. Og vi slutter oss til dette; disse tre tingene er vesentlige goder.   

Men hva skal man da si om en ideologi som sier at alkohol er forbudt, at musikk er forbudt, og at det er forbudt å eie hunder som kjæledyr fordi de er urene. Som kjent er dette holdningen som kommer til uttrykk hos enkelte sterke autoriteter i islam. (Dokumentasjon på dette er å finne nedenfor.)    

Islam er en ideologi som sier at det finnes en gud, og at han krever full lydighet og underkastelse – selve ordet «islam» betyr «underkastelse». Islam legger avgjørende vekt på at tilhengerne skal adlyde islams pålegg, at de skal forsvare islam, og at de skal spre islam. Islam legger ikke så stor vekt på at tilhengerne skal leve gode, lykkelige og produktive liv. Et sitat, her fritt oversatt til norsk, illustrerer dette tydelig: «Vestens folk vil leve lykkelige liv, muslimer vil dø for Allah». (Dette sitatet var velkjent og ofte sitert for noen år siden, men kilden for sitatet er nå av en eller annen grunn ikke å oppdrive via Google.)   

Nå er det bare en liten andel av de som kaller seg muslimer som følger disse forbudene fullt ut; en betydelig andel muslimer liker hunder, drikker alkohol, og liker musikk. Og dersom man går inn på kildene i islam så blir bildet noe mer nyansert enn man kan få inntrykk av fra de som hevder at hunder er urene og at musikk er forbudt. Dette viser at enkelte muslimske autoriteter myker opp ideologien for å gi større rom for muligheten til å leve gode liv, noe som er en god ting.   

Dokumentasjon: alkohol er forbudt 

«Islam’s holistic approach to health and well-being means that anything that is harmful or mostly harmful, is forbidden.  Therefore,  Islam takes an uncompromising stand towards alcohol and forbids its consumption in either small or large quantities.  Alcohol is undoubtedly harmful and adversely affects the mind and the body.  It clouds the mind, causes disease, wastes money, and destroys individuals, families, and communities.  Researchers have proven that there is a strong link between alcohol and gambling.  Drinking impairs judgement, lowers inhibition, and encourages the type of risk taking involved in gambling and dangerous activities. God tells us in the Quran that intoxicants and gambling are abominations from Satan and orders us to avoid them. (Quran 5: 90)» 

https://www.islamreligion.com/articles/2229/alcohol-in-islam/

Koranen.no svarer på et spørsmål om alkohol er forbudt: «Koranen sier alkohol (og andre rusmidler) er “fra satan” og at vi skal unngå det. Koranen sier ingen ting om straff for å drikke det.  … Hvis man har drukket alkohol og angrer oppriktig på det, og ikke drikker igjen, tror jeg sikkert at Allah vil godta det, og det hele er glemt.» 

Her er ingen avvik tillatt: alkohol er forbudt. Muslimer kan da aldri være helt med i de mange viktige sammenhenger hvor øl, vin og brennevin inngår som naturlige bestanddeler.  

Musikk er forbudt. 

En katolikk fra Venezuela som konverterte til islam forteller følgende: «For several years before converting to islam, I was an aspiring musician who had participated in several concerts, playing the guitar ands singing my heart out. However, once I accepted islam, I abandoned music and singing altogether and dedicated my time to learning how to recite the Quran in Arabic […] some Muslims not only listen to music but also consider doing so lawful despite the fact that it is stricty forbidden».

Simon Carabello: My Great Love for Jesus Led me to Islam, s. 121, 127.

Dette er selvsagt ikke tilstrekkelig dokumentasjon, men man har også følgende: 

Her forteller Dr Zakir Naik som svar på et spørsmål om hvorfor musikk er forbudt i Islam: «[Music] takes a person away from the rememberance of almighty God».   

Autoriteten for forbudet er en Hadith som gjengir Muhammed slik: «From among my followers there will be some people who will consider … the use of musical instruments, as lawful. And there will be some people who will stay near the side of a mountain and in the evening their shepherd will come to them with their sheep and ask them for something, but they will say to him, ‘Return to us tomorrow.’ Allah will destroy them during the night and will let the mountain fall on them, and He will transform the rest of them into monkeys and pigs and they will remain so till the Day of Resurrection.» 

Ikke alle er enige i at dette er et tydelig forbud mot musikk, og man kan derfor finne tolkninger  som innebærer at visse typer musikk er tillatt:    

«Islam permits singing under the condition that it not be in any way obscene or harmful to Islamic morals. There is no harm in its being accompanied by music which is not exciting.» 

På koranen.no finner man følgende: «Gled deg over god musikk, som ikke har negativt innhold! Det er med musikk som med mye annet, at det kan være godt og halal, eller dårlig og haram. Mye er også et sted imellom. God musikk kan være vakkert og fint, til glede, hygge og berikelse! Og Koranen sier at Gud ikke har “forbudt dere de gode ting”. Musikk kan være blant “gode ting“! Gled deg over det.» 

Hunder som urene dyr. Her et sitat fra Hadith (Bukhari Sharif).   

«The Prophet, peace be upon him, said: ‘Whoever keeps a dog, his good deeds will decrease every day by one qeeraat [a unit of measurement], unless it is a dog for farming or herding.’ In another report, it is said: ‘ …unless it is a dog for herding sheep, farming or hunting.’» 

«The Prophet, peace be upon him, said: ‘Angels do not enter a house wherein there is a dog or an animate picture.’» 

«Islam forbids Muslims to keep dogs, and the punishment for that is that the one who does that loses one or two qiraats from his hasanaat (good deeds) each day»

https://islamqa.info/en/answers/69840/keeping-a-dog-touching-it-and-kissing-it

Men i Koranen er det intet å finne om at hunder er urene, tvert imot nevnes en hund i 18:18: «And you would think them awake, while they were asleep. And We turned them to the right and to the left, while their dog stretched his forelegs at the entrance. If you had looked at them, you would have turned from them in flight and been filled by them with terror.» 

Men dette er en vakthund, og det er akseptabelt; det er som kjæledyr enkelte mener at at hunder er forbudt. 

På koranen.no finner man følgende om hunder som urene: «Hunder er OK dyr! Samtidig bringer de jo med seg urenslighet. I hvert fall hvis du har dem inne. Noen liker kanskje ikke den urensligheten. Og synes det ikke passer der hvor man ber. Det kan man forstå.

Noen legger kanskje mer i det også, og ser hunder som “urenslige“ dyr, i videre forstand. Jeg tror det er lite belegg for det. Hunder er hyggelige dyr (i hvert fall mange av dem). De er greie som vakthunder, og nyttige å ha med på jakt. De er utmerket som ledsagere for blinde. Alt dette erkjenner muslimer også. Men på steder der man ber, kan de vel holdes borte? Liksom på andre steder der det bør være rent og pent.» 

«Traditionally, dogs have been seen as impure, and the Islamic legal tradition has developed several injunctions that warn Muslims against most contact with dogs.» 

https://www.animalsinislam.com/islam-animal-rights/dogs/

Forbudet mot alkohol er utvetydig, de to andre forbudene er det delte meninger om, men musikk som trekker oppmerksomhet bort fra Allah er forbudt, og man bør helst ikke ha alminnelig omgang med hunder. 

$$$$$$

Odyssevs og Argos, et sammendrag fra Wikipedia: «After ten years fighting in Troy, followed by ten more years struggling to get home to Ithaca, Odysseus finally arrives at his homeland. In his absence, reckless suitors have taken over his house in hopes of marrying his wife Penelope. In order to secretly re-enter his house to ultimately spring a surprise attack on the suitors, Odysseus disguises himself as a beggar …  As Odysseus approaches his home, he finds Argos lying neglected on a pile of cow manure, infested with ticks, old and very tired. This is a sharp contrast to the dog Odysseus left behind; Argos used to be known for his speed and strength and his superior tracking skills. Unlike everyone else … Argos recognizes Odysseus at once and he has just enough strength to drop his ears and wag his tail but cannot get up to greet his master. Unable to greet his beloved dog, as this would betray who he really was, Odysseus passes by (but not without shedding a tear) and enters his hall, and Argos dies.»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *