Måned: september 2024

La oss med en gang si at svaret på spørsmålet i overskriften er Nei. Grunnen til at vi allikevel stiller spørsmålet er at det har skjedd enkelte merkelige ting i amerikansk politikk de siste ukene. Ja, merkelige ting har skjedd i amerikansk politikk helt siden starten, men det som har skjedd nå er, ifølge enkelte, allikevel i en klasse for seg. På en måte er det kanskje viktig å beskrive dem som relativt små ting, men, hvis de blir gjennomført, vil de har store positive konsekvenser for USAs befolkning. 

For ikke mange tiår siden var det slik at Demokratene var tilhengere av statlig styring og kontroll, og mindre individuell frihet, mens Republikanerne i større grad var tilhengere av markedsøkonomi og frihandel. 

Nå er det enkelte tegn som tyder på at det kanskje er blitt litt annerledes. 

Prøv å gjette hvem som sa dette: «If we want to make it easier for young people to buy a home, we need to build more units and clear away some of the outdated laws and regulations that have made it harder to build homes for working people in this country.» 

Frimarkedstilhengere har sagt dette i alle år, men den som har sagt det nå er en politiker som absolutt ikke er en frimarkedstilhenger: Barack Obama. (Vel, ekte frihetmarkedstilhengere har ikke sagt at de vil fjerne «outdated … regulations», ekte frimarkedstilhengere vil fjerne ALLE reguleringer, men vi lar dette poenget ligge.)   

Tidligere har Obama ikke gjort seg til talsmann for å redusere offentlig makt, men nå sier han dette klart og tydelig, i hvertfall på et bestemt (og ganske snevert) område. 

En som følger opp Obamas poeng er kongressmedlem Robert Garcia – som også er Demokrat; han har planer om å lansere et program som har fått navnet YIMBY; programmet skal gjøre det lettere å bygge nye boliger ved å fjerne reguleringer. YIMB, er en forkortelse for Yes, In My Backyard, et slagord som han har lansert for å erstatte de mer kjente NIMBY: Not In My Backyard.   

En kommentator skriver på Politico: «Garcia, the former mayor of Long Beach, has championed legislation that would make it easier to build housing in urban areas by reducing minimum parking requirements. He said Congress needs to get more ambitious with proposals to speed up housing production, including by offering more financial incentives for states and local governments that welcome new construction» (link nedenfor). 

Garcia forteller at «There’s a real movement happening around a pro-housing agenda … It’s a huge way of bringing in all types of new voters, younger people as well.» Han mener altså at dette vil bringe nye velgere til det Demokratiske partiet. 

Blant de Demokratiske politikere som støtter dette initiativet finner man senator Brian Schatz, New York, og Kongressmedlemmmene Maxwell Frost og Alexandria Ocasio-Cortez. Ja, tro det eller ei, den sterkt venstreorienterte AOC ser ut til å støtte dereguleringer. Eller kanskje de bare vil erstatte gamle og trege reguleringer med nye og moderne og effektive reguleringer – men i såfall vil det ikke bli noen forbedring overhodet, ja, da vil du kanskje bli enda verre enn det er nå.  

Hvordan stiller Republikanerne seg til dette? Republikaneren Tucker Carlson, som dog ikke er politiker, han er journalist, ser ut til å være motstander av forsøkene på å gjøre det lettere å bygge tomannsboliger og firemannsboliger i områder som tidligere var forbeholdt eneboliger. Han har omtalt denne liberaliseringen som et forsøk på å «avskaffe forstedene» – «abolish the suburbs» (link nedenfor). Å gjøre områder som tidligere har vært regulert kun til eneboliger mer åpne for andre type boliger, er altså i følge Tucker Carlson å forsøke å avskaffe forstedene. 

Demokratenes visepresidentkandidat, Tim Walz, forsøker å fremstile seg seg som en vanlig amerikansk pappa, tidligere soldat, fotballtrener og lærer. Denne fokuseringen på vanlig familie ser nå ut til å være et viktig markedsføringspoeng for Demokratene i dem pågående valgkampen. Men tidligere var det i stor grad Republikanerne som fokuserte på viktigheten av familien og såkalte «family values». 

Kamala Harris ser ut til å legge vekt på optimisme og fremtidstro: «Amerika er stort og godt og viktig, og fremover skal vi bygge bedre tider». Donald Trump legger vekt på at Amerika er ødelagt og at bare han kan «Make America Great Again». Det ser ut til at det er Demokraten Kamala Harris som har tatt opp tråden fra Republikaneren Ronald Reagans optimisme og fremtidstro.  

Så, Demokratene satser på å fjerne reguleringer, de har fokus på familien, de har fremtidsoptimisme – elementer som i tidligere tider var viktige deler av Republikanernes politikk. 

Vi har tidligere også sett antydning til dette nye fokuset for Republikanerne; ledende politikere og sympatisører har snakket om å forby TikTok og å forby førerløse biler. Hvorfor kan noen ønske å forby førerløse biler? Det er fordi hvis biler ikke trenger sjåfører vil det føre til at mange nåværende sjåfører mister jobben: tidligere var det sosialister og fagforeninger som kjempet mot innføring av maskiner fordi de tok jobber fra arbeidere; nå er det de konservative som står for en slik politikk. 

Men hva er da de viktige elementene i dagens politikk for det Republikanske partiet?

Det ser ut til at det viktigste for dem er å legge restriksjoner på innvandring, og å innføre toll på import. Dette var ikke blant de saker som var viktig for Republikanerne bare for kort tid siden (men selvsagt, Republikanerne har aldri vært konsekvente frihandelstilhengere).  

Videre det ser ut til at Republikanerne vil sterkt innskrenke kvinners rett til selvbestemt abort, men Donald Trump har flere ganger snudd 180 ° på dette punktet så hva slags politikk han vil gå inn for som president er det umulig å si. Allikevel, velgerbasen for Republikanerne ser ut til å være sterkt imot kvinners rett til å bestemme over egen kropp, og Trumps siste kursomlegging kan føre til at han mister en del velgere i det kommende presidentvalget. Men det er lenge igjen til valget, det er hele to måneder, og Trump, slik vi kjenner ham, kan rekke å snu 180 ° flere ganger i løpet av denne  perioden. 

Men Demokratene er fortsatt sterkt venstreorienterte og vil ha statlig styring og kontroll av det meste, de vil beskatte og regulere, og redusere næringsfrihet og individuell frihet. 

Vi gjengir kun et av utallige sitater som bekrefter dette. Demokratenes visepresidentkandidat Tim Walz uttalte følgende i sin tale på konventet: «That’s how we’ll build a country where workers come first, health care and housing are human rights, and the government stays the hell out of your bedroom.» 

Men hvis man har rett til helsetjenester og bolig, betyr dette at andres rettigheter må krenkes for at staten skal sørge for at alle kan få slike goder. Så det Walz sier her er selvmotsigende, men det er jo slik praktisk av alle politikere snakker hele tiden. Men at han vil at «the government stays the hell out of your bedroom», er en god ting, det han sier betyr at han vil likestille homofile og heterofile forhold. 

Nå har Demokratene ført en såpass velregissert valgkamp at de har klart å få det til å se ut som om de har lagt woke-hysteriet, som har dominert partiet de siste årene, bak seg. Dersom de får stor makt etter valget i november er det allikevel sannsynlig at de vil dytte denne svært skadelige politikken ned over hodene på USAs befolkning, noe som vil ha katastrofale følger. 

Det klokeste Demokratene har gjort er antakelig å ikke la Kamala Harris stille opp i intervjuer. Hun har riktignok stilt i ett intervju, men der våget hun ikke å stille alene, hun hadde hun selskap av sin støttekontakt Tim Walz. Intervjuet ble utført av en meget vennligsinnet journalist, og det ble heller ikke sendt direkte; den versjonen som havnet på skjermen var sterkt redigert i forhold til råopptaket. Den rappkjefta Donald Trump derimot har ingen problemer å stille opp til intervju, han har stilt i om lag 40 intervjuet i samme periode som Harris har stilt i sitt ene intervju. (Akkurat dette avsnittet har ingenting med hovedpoenget i denne artikkelen å gjøre.)   

Men er USA blitt bakvendtland? Som vi antydet innledningsvis er svaret på spørsmålet Nei. Det er ikke slik at Demokratene og Republikanerne har byttet plass på det politiske spektrum.  

Det som har skjedd er bare at partienes utviklingen i retning av mindre ideologisk forankring og en sterkt økende prinsippløshet bare er kommet til uttrykk i enda tydeligere grad. De pro-frihetlige tiltakene som Demokratene snakker om nå i valgkampen kommer høyst sannsynlig til ikke å bli gjennomført i det hele tatt; Demokratene som sitter i valgte posisjoner er for sterkt forankret i pro-styrings-ideologier til å ville gå med på å redusere sin egen makt og overlate de beslutningene de nå fatter til de aktørene som er involvert i handlingene på markedet.  

Blant de slagord som er blitt brukt i denne valgkampen finner vi MAGA, YIMBY; og «We won´t go back» – men det alle burde slutte opp om er MYOB: Mind Your Own Business. 

Men inntil dette skjer – inntil oppslutningen om individuell frihet, næringsfrihet, og frihandel – blir så sterk at den virkelig fører til at statens engasjement og omfang blir redusert, vil den politiske situasjonen bare blir mer og mer og mer kaotisk: Begge de store partiene støtter ytterligere restriksjoner på individuell frihet. Og problemene for amerikanere flest – dårligere råd, svakere utdannelsesnivå, mer kriminalitet, mer korrupsjon, mindre ytringsfrihet, synkende velstand  – vil bare bli større og større og større. 
.

.

.

https://www.mediamatters.org/tucker-carlson/tucker-carlson-democrats-want-abolish-suburbs?utm_source=substack&utm_medium=email

https://www.politico.com/newsletters/california-playbook/2024/08/27/steve-hilton-eyes-the-horseshoe-00176395?utm_source=substack&utm_medium=email

I dagens podcast snakker Magnus og Vegard om ytringsfrihet

Mens befolkninger over store deler av Vesten ble herjet av corona-tiltak for om lag tre-fire år siden (tiltakene startet i mars ´20, og pågikk med varierende intensitet i halvannet til to år), gikk det sterke rykter om at private aktører ble presset til å ikke formidle visse typer informasjon om viruset: Hvor kom det fra, hvordan oppstod det, hvor skadelig var det egentlig, hvor riktige var de sterkt frihetsberøvende tiltakene som ble innført, hvor viktig var det å vaksinere seg? 

Blant eksperter var det delte meninger om tiltakene – forbud mot å avholde arrangementer med mange deltagere, noe som innebar at kinoer ble stengt, teatre ble stengt, restauranter ble stengt, skoler ble stengt, butikker ble stenget (dog ikke matvarebutikker og apotek; og de statlige spritutsalgene ble også holdt åpne). Videre var det et sterkt press om at Man måtte holde avstand når man ferdes ute blant folk («husk meteren!»), alle skulle bruke munnbind når de var i andres nærhet, og det var også et sterkt press om at alle skulle la seg vaksinere og ta boostere opptil flere ganger. 

Nå er det blitt rimelig klart at coronaviruset var langt mindre farlig enn man fikk inntrykk av gjennom det hysteriet som myndighetene satte i gang, og at tiltakene hadde betydelig skadelige effekter på de som ble rammet; blant de viktigste negative effektene var det at ungdommer i en sårbar alder ikke fikk den sosiale omgang som er viktig for at de skal utvikle seg til gode, harmoniske, voksne mennesker. At store deler av næringslivet i praksis ble stengt ned innebar et enormt produksjonstap, noe som ikke var annet enn en betydelig reduksjon i velstand.  

Det land i Vesten som i minst grad innførte slike tiltak var Sverige, og Sverige kom seg langt bedre gjennom corona-epidemien enn de fleste andre land. (Nå gjorde svenske helsemyndigheter en stor  tabbe som nesten ingen andre gjorde; i den første fasen beskyttet de ikke personer i utsatt alder; blant gamle på sykehjem hadde Sverige derfor høyere dødelighet enn de fleste andre vestlige land.) 

Som sagt innledningsvis, det var enkelte seriøse stemmer som hevdet at corona for folk flest ikke var mye mer farlig enn vanlig influensa. Det som i praksis da skjedde var at myndighetene sørget for at disse aktørene ikke fikk komme til orde gjennom de vanlige kanaler, de som nådde størstedelen av befolkningen. Man kan allikevel si at inntil nå er det ikke blitt 100 % formelt bekreftet at dette statlige presset virkelig skjedde – det var en ting som alle forstod skjedde, men de formelle bevisene fantes ikke.   

Før nå. For noen få dager kom en slik bekreftelse. En av de viktigste plattformer som begrenset informasjon var Facebook, og lederen for Facebook, Mark Zuckerberg, publiserte for noen få dager siden et brev hvor han bekreftet at Facebook ble utsatt for et sterkt statlig press. The Guardian skriver: 

«”In 2021, senior officials from the Biden administration, including the White House, repeatedly pressured our teams for months to censor certain Covid-19 content, including humour and satire, and expressed a lot of frustration with our teams when we didn’t agree,” he said in a letter to Jim Jordan, the head of the US  House of Representatives  judiciary committee. “I believe the government pressure was wrong.”

During the pandemic,  Facebook  added misinformation alerts to users when they commented on or liked posts that were judged to contain false information about Covid.

The company also deleted posts criticising Covid vaccines, and suggestions the virus was developed in a Chinese laboratory.

In the 2020 US presidential election campaign, Biden accused social media platforms such as Facebook of  “killing people”  by allowing disinformation about coronavirus vaccines to be posted on its platform.» (link nedenfor). 

Kort sagt: President Biden, det vil si hans administrasjon, presset Facebook til ikke å publisere opplysninger som de mente var feil, opplysninger som kunne svekke tilliten til de politiske tiltak som myndighetene innførte for å begrense skadevirkningene av koronaviruset. 

Ingen oppegående mennesker er overrasket over dette. Tvert imot, dette er akkurat som man kunne og burde forvente seg. Hvorfor? 

Et samfunn har en rekke viktige arenaer. Man har en presse, man har akademia, man har et skolesystem, man har et pensjonssystem, man har et helsevesen, man har en infrastruktur, man har et landbruk, man har en industri, man har et bankvesen, man har et religionsvesen (en organisasjon som blant annet driver/finansierer kirker og moskeer), etc. 

Hvis man hadde et fritt samfunn ville alle disse arenaene bestått av og blitt finansiert av flere forskjellige private aktører, aktører som skapte verdier, produserte, handlet, investerte, innoverte. Statens oppgave ville da kun bestått i å være regelgiver, dvs. statens eneste rolle skulle være å utarbeide, formulere og vedta de reglene/lovene som virksomhetene på disse områdene skulle følge. Disse reglene/lovene skulle ikke være ennet enn presiseringer av eiendomsrett og kontraktsfrihet. Hvis det skulle oppstå konflikter mellom noen av disse aktørene, konflikter som de selv ikke kunne løse ved frivillige forhandlinger, skulle statens rettsapparat avgjøre hva som er rett og riktig i en til slutt bindene dom. 

Men dersom disse areaene er styrt av staten (slik de altså er i dag), enten ved at det gis regler for hvordan virksomhetene skal operere (utover det å presisere eiendomsretten), eller ved at de er støttet direkte med økonomiske midler eller med føringer som begrenser konkurransen, vil staten måtte bygge på visse prinsipper, og disse prinsippene vil være annerledes enn kun beskyttelse av eiendomsretten. 

Hvis staten skal regulere pressen, må den basere seg på visse prinsipper for hvilke nyhetsorganer som skal få støtte, og dette må bety at noen får støtte og at andre ikke får støtte. Staten må da ha visse prinsipper for hvilke kriterier den baserer seg på når den deler ut støtte. Hvis staten skal støtte forskning, må den legge føringer på hvilke type forskning som den skal støtte, og hvis politikken staten fører bygger på visse bestemte forskningsresultater, er det mer enn rimelig å forvente at forskere som får resultater  som støtter opp om politikken heller få statsstøtte enn de forskere som finner resultater som konstaterer at politikken er skadelig. 

Hvis staten regulerer industrien og gir økonomisk støtte til visse type bedrifter, betyr det at visse typer produkter får støtte, og at andre produkter ikke får støtte – noe som i praksis betyr at visse bedrifter og bransjer blir direkte motarbeidet av myndighetene. For å ta et eksempel fra USA, et eksempel vi frykter ikke er hypotetisk: En bank som har kunder som produserer varer som myndighetene ikke liker (f.eks. våpen, tobakk), kan få mer eller mindre diskré hint fra myndighetene om at dersom de behandler disse kundene like velvillig som de behandler sine andre kunder, vil banken kanskje kan få problemer med å få positive svar fra myndighetene på søknader om alt fra utvidelser av sin virksomhet til oppførelsen av nye lokaler. 

Alle vestlige land har et helsevesen, og det er reelt sett staten som driver dette helsevesenet. I USA er aktørene i helsevesenet for det meste private (legekontorer, sykehus, forsikringsordninger), men de er utsatt for et kolossalt omfattende regelverk gitt av det offentlige, og de er i betydelig grad også finansiert av det offentlige. I de fleste andre land i Vesten drives helsevesenet direkte av det offentlige. 

Hvis det skulle komme en stor utfordring med hensyn til befolkningens helse, er det bare rimelig at helsevesenets aktører informerer sine kunder om hva som skjer og om hvilke tiltak som skal/bør treffes. Men hvis helsevesenet er statlig, er det kun én aktør som driver/finansierer dette helsevesenet, og da er det bare ett budskap som alle brukerne dette helsevesenet mottar. 

Hvis det hadde vært flere forskjellige aktører på dette området, ville det vært muligheter for mangfold med hensyn til den informasjonen som kom frem til brukerne.

Det som skjedde akkurat i det tilfellet som vi tok opp innledningsvis var at de viktige aktørene i det statlige monopol innen helse alle vestlige land har, var at den eneste oppfatningen som ble akseptert var at coronaviruset var svært farlig for alle, at absolutt alle burde ta en vaksine, og at vanlig sosial omgang for alle mennesker i en lang periode måtte sterkt reduseres. 

De som hadde andre synspunkter slapp ikke til i vanlige medier, og som sagt, vanlige medier ble presset til å ikke formidle annen type informasjon enn den som helsemyndighetene hadde bestemt var den eneste riktige. De personer som hadde en status som gjorde at de allikevel nådde et betydelig publikum med alternative synspunkter, ble som regel latterliggjort av relativt tunge aktører innen mainstream. 

Det som er det viktige poenget her er følgende: så lenge staten bestemmer, så lenge staten er den eneste aktøren på et viktig område – eller så lenge staten er den klart viktigste av de som finansierer aktiviteten på et bestemt område – må det nødvendigvis være slik at informasjonen som kommer ut i befolkningen på dette område blir ensrettet, og at staten eksplisitt hindrer alternative synspunkter i å komme frem. 

Dette gjelder altså ikke bare om corona-situasjonen, det gjelder på alle områder. Derfor er det all grunn til å regne med at den informasjonen som befolkningen får om områder som for eksempel religion, klimaforskning, u-hjelp, innvandring, helse, etc. i betydelig grad er vinklet for å støtte opp om den politikken som myndighetene fører på disse områdene. 

Med andre ord: det som Facebook ble utsatt for, er bare et klart og tydelig eksempel på det som i ikke ubetydelig grad skjer på svært mange andre områder, og som må skje så lenge staten enten driver eller finansierer disse viktige områdene. 

Den type innblanding som Facebook opplyste om er en kolossal krenkelse av individuell frihet, og den eneste måte å få slutt på denne type sensur på er å ha et fullstendig skille mellom stat og økonomi. Et fullstendig skille mellom stat og økonomi innebærer at staten ikke på noe vis skal regulere noen virksomheter eller aktiviteter, og at staten heller ikke skal finansiere noen aktiviteter eller virksomheter. 

(Vi presiserer at den eneste aktør som kan bedrive sensur er staten. Private aktører som Facebook bedriver ikke sensur. Facebook har, som alle andre private aktører, rett til å publisere hva de vil og å  utestenge det de ønsker å utestenge. Dette er det som korrekt nok heter redaktøransvar, og det er noe helt annet enn sensur. Dette er bare en implikasjon av den private eiendomsretten. Men hvis staten presser Facebook ikke å publiserer visse meninger, er det staten som bedriver sensur, ikke Facebook.) 

Staten har kun én legitim oppgave, og den er å beskytte borgernes frihet. Dette skal skje ved at staten driver politi, rettsvesen og det militære. (Det må også være apparat som sørger for at disse oppgavene blir finansiert og administrert, og det må være en viss administrasjon for å arrangere valg, sørge for statsborgerskap, etc.) 

Hvis staten går ut over disse oppgavene, vil den nødvendigvis krenke individuell frihet, og den vil da være årsak til at borgerne får mindre frihet og færre alternativer å velge mellom. Friheten blir da mindre, og siden frihet er en forutsetning for velstand, vil også velstanden bli mindre. 

Biden-adminstrasjonens press på Facebook innebar at viktig informasjon ble hindret i å komme ut til borgerne. (Det som skjedde i USA hadde ringvirkninger over hele verden.) Dette var informasjon som kunne fått ført til at svært mange mennesker ville valgt å handle annerledes i sitt møte med coronaviruset. Da coronatiltakene herjet skrev vi her på Gullstandard en rekke kommentarer hvor vi blant annet klart og tydelig sa at det er helt usannsynlig at dette viruset er farlig for unge, friske mennesker, og vi var mot alle tiltak som innebar innskrenking av frihet for unge, friske mennesker. Vi mente også at vaksinen var helt unødvendig for denne gruppen. Vi presiserte at vi ikke hadde noen som helst medisinsk ekspertise, og at alle burde undersøke så godt de kunne for å finne ut hva som var riktig for hver enkelt å gjøre. Det som skjedde førte til at det ble mye vanskeligere å skaffe den type informasjon som bokstavelig talt kunne ha reddet mange liv. 

Men som sagt over, når staten blir en viktig aktør på en rekke forskjellige områder, fører dette til at den kunnskapen befolkningen får tilgang til blir mindre enn den ellers ville ha vært, og dette er svært skadelig. 

Dessverre går trenden nå i en fortsatt negativ retning, i alle vestlige land er det slik at statens omfang og makt bare øker og øker, og dette vil føre til at de negative trendene vi har sett utvikle seg de siste årene bare vil forsterkes i årene fremover. Men dette skjer med befolkningens fulle støtte, og det eneste som kunne ha hindret dette, det eneste som kunne ha ført til at kursen gikk i en bedre retning, var at ideer og verdier som støttet individualisme og individuell frihet sto sterkt i befolkningen. Dessverre er det i dag ingen store aktører som støtter frihet og markedsøkonomi. 

.

.

.

https://www.theguardian.com/technology/article/2024/aug/27/mark-zuckerberg-says-white-house-pressured-facebook-to-censor-covid-19-content