Med utgangspunkt i den nye Høyre-lederens ønske om å ikke forlenge kuttene i avgiftene på bensin og diesel går Magnus og Vegard gjennom Høyres histories fra de siste 40 år, og finner der en rekke eksempler som har gått i samme retning: mer statlig styring, mindre individuell frihet og større byrder på enkeltindividet: Ønske om CO2-merking av varer i butikken, forbud mot TikTok, ønske om stikkprøver av reisende på Gardermoen for å sjekke at de ikke reiser utenlands i strid med gjeldende lover og forskrifter, motstand mot å redusere formuesskatt, kabinettsspørsmål for å øke bensinavgifter, etc. Ikke uventet har da oppslutningen om Høyre sunket dramatisk på meningsmålingene.
De avslutter med et annet poeng: enkelte trossamfunns misbruk av statlige støtteordninger. Slike ordninger driver mange av mottagerne over i kriminalitet. Magnus og Vegard nevner en sak hvor et prominent medlem av Høyre har vært innmeldt i en muslimsk menighet i mer enn 30 år, uten at han visste om at han var slik medlem, og de snakker også om at for noen år siden jukset den katolske kirke med sine medlemstall for å få mere statsstøtte enn de hadde krav på. Velferdsstaten utallige støtteordninger er altså slik at den driver selv gudfryktige katolikker over i de kriminelles rekker. De kommer også inn på at de aller fleste politiske ungdomsorganisasjoner praktiserte slik medlemsjuks i en årrekke, og at en fremtredende leder i AUF ble kastet i fengsel på grunn av dette.
