Forfatter: Vegard Martinsen

Spørsmålet i overskriften kan tolkes på flere forskjellige måter, men her skal vi kun se på en av dem. Vi skal ta utgangspunkt i et par plakater som spres på ulike sosiale medier. Disse plakatene tyder på at de som sprer dem, og som åpenbart slutter opp om budskapet i dem, har svært liten forståelse for hva rikdom består i. 

Den ene plakaten har følgende tekst: «If a monkey hoarded more bananas than it could eat, while most of the other monkeys starved, scientists would study that monkey to figure out what the heck was wrong with it. When humans do it, we put them on the cover of Forbes». Over denne teksten er plassert et fotografi av Elon Musk. 

Den andre plakaten har denne teksten: «Hvis Elon Musk delte sin enorme formue med de 8 milliarder mennesker som finnes ville all fattigdom blitt eliminert» (formuleringen er antagelig satt noe på spissen, men poenget skulle være rimelig klart).

Det er flere punkter man kunne kommentere her, men la oss begynne med apekatten. Apekatten har bananer, og bananer kan i hovedsak kun brukes til mat. Videre, denne maten blir ødelagt hvis den lagres for lenge. 

Det er lett å være enig i at dersom en apekatt hadde mange bananer og mange apekatter sultet, så vil det være riktig at apekatten ga noen bananer til sine artsfrender. (Vi ser bort fra den utfordring det ville være å overtale en apekatt til å gjøre noe slikt.) Tilsvarende, dersom en person har langt mer mat enn han kan spise og mange rundt ham sulter, er det helt rimelig at han deler det han har av mat med de som er omkring ham. (Vi ser bort fra årsakene en slik situasjon: at én er rik og at mange sulter, etc.)

Men hvordan kan formuleringen på plakaten overføres til en rik person representert ved Elon Musk? Det en rik person eier er ikke mat som blir uspiselig etter kort tid, det er en rik person eier er i all hovedsak heller ikke penger/kontanter (sedler og mynter). Det er en rik person eier er slike ting som bygninger, fabrikker, transportmidler (biler, båter, fly), satellitter, produksjonsanlegg, datamaskiner, produksjonsmetoder, patenter, plattformer, systemer for distribusjon, spesielle dataprogrammer, aksjer, verdipapirer, obligasjoner, og så videre. 

Verdien av disse tingene blir vurdert, og en persons formue blir anslått til å være summen av disse verdiene. Dersom en person er verdt én milliard så har han neppe en milliard kr. i banken (og heller ikke gjemt i madrassen); det han har er eiendommer (av den typen vi ramset opp over) som til sammen vurderes til å være verdt én milliard. 

Hvis denne milliardæren skal dele ut penger må han da som regel selge en del av det han eier. 

Det en rik person eier er som regel ting som brukes i produksjon av varer og tjenester som det er etterspørsel etter, dvs. ting som folk ønsker å kjøpe, ting som gjør disse kjøpernes liv bedre enn det ellers ville ha vært. 

Dersom en rik person blir presset til å selge noe han eier, betyr dette at det han selger blir overlatt til personer som er mindre dyktige til å disponere denne eiendommen. Da blir produksjonen som eiendommen står bak mindre effektiv, noe som innebærer at varene blir dyrere og dårligere.  

Dersom en rik person selv velger å selge noe han eier, betyr det at han har kommet til at det han selger vil bli bedre disponert av andre aktører. 

Per i dag skal Elon Musk visstnok være verdt mer enn 400 milliarder dollar, men dette er da ikke kontanter – mynter, sedler –  han har på en bankkonto eller i en pengebinge, dette er anslått verdi av de tingene han eier og som er av den typen vi ramset opp over. (Hva han er verdt kan variere sterkt: hvis for eksempel flere innser hvor uegnet elbiler egentlig er, vil verdien av Tesla synke drastisk.)

Et Google-søk på hva Elon Musk eier sier blant annet følgende: «Han grunnla SpaceX, Neuralink og The Boring Company, er investor og direktør i Tesla, eier av X (tidligere Twitter) og medgrunnlegger i nettbanken X.com som senere fusjonerte med Confinity som står bak blant annet PayPal. Han var også den største eieren og styremedlem i SolarCity, som ble kjøpt av Tesla i 2016.» 

Å sammenligne Elon Musk med en som eier mat og som ikke vil dele når andre sulter, er da fullstendig meningsløst. De tingene som Elon Musk og andre rike eier må eies av noen, og dersom de er eid av dyktige folk blir disse ressursene bedre utnyttet enn dersom de eies av mindre dyktige folk. 

Firmaer som representerer mye kapital er blitt store fordi de produserer varer/tjenester som mange finner nyttige og som mange derfor er villig til å betale for å kjøpe/benytte. Å kunne benytte tjenester fra store firmaer er uttrykk for velstand. Å ha mulighet til å kjøpe en fin bil, benytte Internett, benytte flyselskap når man skal reise, ha tilgang til et helsevesen som har avansert medisinsk utstyr, og så videre, er svært gode og nyttige ting og det er altså uttrykk for høy velstand. 

Dersom man skal kunne ha avanserte produkter og tjenester må disse være resultat av R&D (også på norsk bruker man ofte det engelske utrykket «research and development» når et firma skal utvikle nye produkter firmaet kan produsere og selge), og for å drive R&D må man ha kapital. Ofte mye kapital. Grunnen til dette er at R&D skaper et behov for alt fra råvarer til bruk av laboratorier og verksteder, og at de som utfører R&D må ha lønn i en periode de ikke produserer noe som kan selges: i denne perioden representerer de derfor kun utgifter og ingen inntekter. Akkumulert kapital er et resultat av at private firmaer har produsert og solgt en vare/tjeneste det har tjent penger på, og firmaet kan da bruke noe av det som er tjent til å ansette folk og bruke penger og andre ressurser til å utvikler nye og avanserte produkter. 

Du trenger ikke spesielt mye R&D for å kunne sy en bukse eller bake et brød, men det kreves mye R&D for å utvikle og produsere datamaskiner, roboter, fly, biler, MR-maskiner, etc. Hva slags produkter som kan komme i fremtiden, vel, det får vi se når dagens R&D bringer resultater….

Å utvikle datamaskiner og fly og avansert medisinsk utstyr ville ikke ha kunnet skje dersom det ikke hadde vært vært mulig for private å opparbeide stor kapital. 

Dersom staten fører politikk som innebærer at det blir vanskelig å akkumulere kapital, f.eks., ved stor kapitalbeskatning, vil dette føre til mindre R&D, og dette betyr igjen at velstandsveksten vil svekkes og etter hvert opphøre.

(Men kan ikke staten beskatte og derved opparbeide kapital og bruke dette til å investere i nyttige produkter? Staten gjør det de mest innflydelsesrike pressgruppene foretrekker. For noen tiår siden brukte staten enorme beløp på jernverket i Mo i Rana, noe som var en nokså feilslått investering, og av senere investeringer kan vi nevne batterifabrikker og havvind. For å si det forsiktig: disse investeringene har ikke vært lønnsomme, det har vært enorme pengesluk. Svaret på spørsmålet om hvorvidt staten kan investere i nyttige/verdiskapende prosjekter er Nei (selv om det kan finnes et og annet unntak)).  

Det at rike folk er rike fører altså til velstandsvekst. Å ta fra de rike vil føre til redusert velstand. Hvis man sier at man bare skal litt ta litt fra de rike så ser man bort fra dynamikken i det statlige omfordelingssystemet man da har bygget opp. Litt statlige utgifter for å hjelpe de svake eller noen viktige bedrifter/bransjer fører til at staten tar mer og mer fra flere og flere, og staten vil vokse og vokse og vokse. Og jo større staten er, jo mindre blir velstandsveksten. Og hvis staten bare fortsetter å vokse vil etter hvert velstanden synke.  

Hvis man ikke hadde hatt muligheten til å akkumulere kapital ville det ført til at folk flest bare produserte for eget forbruk og for å kunne bytte det de produserte med andre ting. Små grupper av mennesker ville da ha bakt sitt eget brød, jaktet på sitt eget kjøtt, plukket sine egne bær, bygd sine egne hus, sydd sine egne sko, laget sine egne klær, vevet sine egen tepper. De ville også kunne lage keramikkvarer (kopper og kar) og tepper og pledd og andre husflidsartikler for bytte på noe vi i dag ville ha beskrevet som et loppemarked. Men det ville ikke ha vært mulig å utvikle biler og PCer og hjerte-lunge-maskiner. Velstanden ville altså vært svært lav.  

Ja, det er dessverre korrekt at fattigdom er utbredt i betydelige deler av verden, men løsningen på dette er ikke å ta penger fra de rike og gi til de fattige. 

Fattigdom forekommer i områder hvor det ikke er mulig å akkumulere kapital, hvor det ikke er respekt for eiendomsretten, hvor det er betydelig korrupsjon i politi- og rettsapparat, og/eller hvor det å arbeide for å tjene penger for å skaffe seg et bedre liv er ansett som noe mindreverdig (alle kjenner dette sitatet: «samle eder ikke skatter på jorden»). 

Vi kan oppsummere med å si at velstand er en god ting, og at velstand forutsetter respekt for eiendomsretten. Dette innebærer en fri økonomi, stabile penger, og et ukorrupt politi- og rettsapparat. Og at rike folk får beholde rikdommen de har opparbeidet ved produktivt arbeid. 

Jo mer disse prinsippene er innarbeidet i kulturen og samfunnsstrukturen (f.eks. i lovverket og i undervisningsapparatet), jo mere velstående er samfunnet. Jo mindre disse prinsippene er innarbeidet i kulturen og samfunnsstrukturen, jo fattigere er samfunnet. 

Å ta pengene fra de rike vil føre til voksende fattigdom for flere og flere. Å gi penger til de fattige vil ikke gjøre dem velstående eller rike.  

Det er kun arbeid som gir voksende velstand, og jo større mulighetene er til å akkumulere kapitaler,  jo høyere kan velstanden bli, og velstanden vil komme stadig flere til gode. Det forutsetter altså respekt for eiendomsretten, fri økonomi, og stabile penger. 

Og som alle kan se i dag: politikken som føres på disse tre punktene i alle land i Vesten er stikk i strid med de prinsippene som kan gi velstand.

Kort sagt: Hvis det blir umulig å bli rik, blir man redusert til å leve fra hånd til munn med selvberging og husflid som eneste økonomiske aktivitet, og brød og kjøtt og melk og klær og tepper og pledd og keramikk er det eneste som finnes av forbruksvarer.  

Er dette for pessimistisk? Dessverre har man en rekke ganger sett at land som har vært noenlunde velstående har ført en politikk som innebar høyt skattenivå, mye reguleringer av næringslivet, ingen frihandel – og disse landene er da blitt fattige i løpet av relativt kort tid. 

Det er selvfølgelig et godt stykke igjen til at Norge blir et fattig land, men vi ser at andelen av befolkningen med økonomiske problemer øker, og vi ser også at den økonomiske veksten er lavere enn den var for bare noen få tiår siden. 

Utviklingen går ikke i riktig retning, og det at budskapet på de to plakatene vi siterte innledningsvis har oppslutning viser at idéene som kan gi velstand dessverre ikke har så stor oppslutning som de burde ha.  .

.

.

.

Appendiks: Tall som viser utviklingen i norsk økonomi. 

Økonomisk vekst i Norge (vekst i BNP per innbygger):  

1950-1970: 4,3 % 

1970-1990: 3,6 %

1990-2010: 2,6 %

2011: 1,4% 

2013: -0,2%

2015: 0,9 %

2017: 1,5 %

2019: 0,1%

2021: 3,4%

2023: 0,7%

SSB: «Svak utvikling i norsk økonomi i 2023. Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte 0,7 prosent fra 2022 til 2023, målt i faste priser. Norsk økonomi utviklet seg tilnærmet flatt gjennom 2023 og vokste kun 0,2 prosent i 4. kvartal.» 

Vi skyter inn at dette er kompliserte tall, det er mange forskjellige typer beregninger man kan bygge på – f.eks. skal man regne med oljen eller kun se på fastlandsøkonomien? BNP er også et mål som noe tvilsomt mht å måle reell velstandsøkning. Tiltakene som hadde som begrunnelse å begrense Corona-epidemien hadde også en betydelig negativ effekt på økonomien, og etter hvert som de ble opphevet fikk man en nokså sterk økonomisk vekst, dvs. i 2021.   

Hovedpoenget er dog at tallene viser en tydelig tendens: en årlig økonomisk vekst på om lag 4 % fra ca 1950 til ca 1990, og en økonomisk vekst om lag 1 % fra ca 2010 til 2020. Dette er resultat av at næringslivet i voksende grad ble rammet av offentlige reguleringer og av et stadig mer tyngende skatte- og avgiftsnivå – Som er et uttrykk for det er synd at man kan øke velstanden ved å ta fra de rike.

https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/langvarig-vekst-i-norsk-okonomi

https://fn.no/Statistikk/oekonomisk-vekst?country=42264

https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/statistikk/nasjonalregnskap/artikler/svak-utvikling-i-norsk-okonomi-i-2023

Siden 2025 er valgår har Magnus og Vegard i denne podcsten valgt å snakke om valgordninger i Norge og i noen nærtliggende land.

I år er det valgår, og per i dag er det mye som tyder på at vi får et regjeringsskifte etter valget i september. 

Årsaken til dette er at det er stor misnøye med mye av det som skjer. Ikke bare har det som tradisjonelt har vært Norges største parti, Arbeiderpartiet, nå en oppslutning på godt under 20 %, det av de store partiene som er minst likt de andre partiene, FrP, har i enkelte meningsmålinger en oppslutning på over 25 %. 

En negativ utvikling 

Men hvorfor? På en rekke områder har vi sett i det siste sett en negativ utvikling: kriminaliteten øker, det er problemer i skolen (både mht. dårlige resultater og vold fra elever mot lærere), andelen av befolkningen som er på en eller annen form for trygd heller enn i arbeid øker – noe som også har sammenheng med at befolkningens gjennomsnittsalder øker, noe som igjen har sammenheng med at antall barnefødsler i en lang periode har vært nedadgående. Videre, strømprisene har i enkelte perioder vært svært høye (selv om de over tid ikke er så mye høyere enn de var for en god del år siden), statsbudsjettets utgifter øker – og staten bruker langt mer enn den tar inn i skatter og avgifter (ca 400 mrd kr hentes fra oljeinntektene), og skattetrykket har økt kraftig for enkelte skatteytere. 

Vi nevnte at antall barnefødsler er sterkt nedadgående. Omkring 1970 var fruktbarhetstallet 2,5 per kvinne, fra ca 1980 til ca år 2005 lå det på ca 1,8, og i dag er det ca 1,4. Som kjent må dette tallet være ca 2,1 for at befolkningen skal opprettholdes. Vårt syn er at dersom en befolkning ikke klarer å opprettholde seg gjennom fødsler så er det noe alvorlig galt med kulturen. Et viktig element her er fremtidsoptimisme: dersom befolkningen ser positivt på fremtiden er det grunn til å anta at fruktbarhetstallet vil være høyere enn dersom befolkningen har et pessimistisk syn på fremtiden. Når fruktbarhetstallet synker drastisk er det et tegn på at folk flest ikke ser lyst på fremtiden.  

Men tilbake til økonomien. «Konkurstallet i Norge er nå tilbake på nivået fra før pandemien. Konkursene vokser også i omfang og rekkevidde. I 2024 gikk totalt 3954 bedrifter konkurs i Norge – en økning på fem prosent fra i fjor … Det er det høyeste antallet konkurser siden 2019 – det siste året før coronapandemien. I snitt gikk 16 bedrifter konkurs hver eneste virkedag i 2024. I desember i år [2024] gikk 328 bedrifter konkurs, noe som er en økning på sju prosent sammenliknet med samme måned i fjor… – Året har vært preget av et høyt konkursomfang, og vi har sett at stadig større bedrifter går konkurs. Økonomisk usikkerhet skaper betydelige utfordringer for mange norske bedrifter…» (børsen, link nedenfor).

Og det er mer: «- Norge bruker dobbelt så mye av bruttonasjonalprodukt på sykdom og uførhet, enn land nummer to, ….det danske helsevesenet,  som … er på nivå med det norske, …koster 150 milliarder kroner mindre å drifte i året… Produktivitetsveksten [i Norge] er også rekordlav. Etter å ha ligget i snitt på rundt tre prosent årlig, da vi bygde vår formue frem til 2013, har den falt til rundt 0,2 prosent årlig siden, og trolig vil det fortsette å synke i årene fremover. For å snu denne trenden trenger Norge mer investeringer og kapital fra både norske og utenlandske aktører. Dessverre har norsk økonomi liten tillit fra utlandet, noe som reflekteres i en rekordsvak krone» (fra et intervju med Martin Bech Holte, link nedenfor). 

Skatt

At skattetrykket har økt har resultert i at enkelte næringsdrivende har sett det som sin eneste mulighet å rett og slett flykte fra Norge. Dette viser at det ikke er spesielt lønnsomt å drive næringsvirksomhet i Norge – skattetrykket er for kraftig. 

Angående skatt: Det er på en måte forståelig hvis staten sier omtrent følgende: «Dersom du selger noe skal vi ha en viss prosent av salgsbeløpet, og dersom du utfører jobb og får lønn for dette skal vi også ha en viss prosent av det du tjener.» 

Hvis beskatning skjer på denne måten er det slik at dersom Ola betaler 100 kr. for noe han kjøper – en vare eller en tjeneste –  vil mottageren få la oss si 80 kr. dersom skatten er 20 %.  

Men det finnes en helt annen form for beskatning, og den skjer på følgende måte: Staten sier: «Du eier noe som er verdt 10 millioner kr. Da betrakter vi dette som som formue. Vi vet at du ikke har noen inntekt på denne formuen, men vi skal allikevel ha 2 % av denne formuen». 

Denne typen beskatning er absurd; den innebærer ikke sjelden at den som eier det som er verdt 10 millioner må selge det han eier for å kunne betale skatten!

I virkeligheten er selvfølgelig skattereglene langt langt mer komplisert enn dette, men i praksis er det slik at enkelte næringsdrivende må selge noe de eier for å betale skatten. Dette er ødeleggende for oppbygging av kapital, og oppbygging av kapital er en forutsetning for velstandsvekst.   

Essensielt sett er det slike forhold som har ført til at en rekke næringsdrivende rett og slett har måttet flykte fra Norge og til land med enklere skatteregler, ofte Sveits.  

Vi har sett en beregning som antyder følgende: nylig ble formuesskatten økt, og målet var å øke skatteinntektene med 1,4 mrd kr hvert år. Denne skatteøkningen førte til at et stort antall personer flyktet fra Norge – mange til Sveits, og det er anslått at formuen disse personene representerte var over 600 milliarder kr. Resultatet ble at de offentlige inntektene på denne type skatt ble redusert med 5,9 mrd kr. Intensjonen var å øke skatteinntektene med 1,4 milliarder, resultatet ble at skatteinntektene ble redusert med 4,5 mrd kr. Prinsippet er at dersom skattene blir det mange anser som urimelig høye, vil skattegrunnlaget bli mindre og skatteinntektene vil synke. Men så lenge staten driver det meste vil skattenivået nødvendigvis øke og øke, og andelen av befolkningen som driver produktivt arbeid, vil gå ned. Dette resulterer i at velstanden blir stadig blir mindre i forhold til hva det kunne ha vært. 

En næringsdrivende kommenterer politikken som føres på denne måten: «– Hva i blåsvarte granskauen er det vi driver med i dette landet?  spør Kjetil Bøhn… – Skatten for folk med en formue på over 20 millioner – gitt at de må ta ut utbytte for å betale formueskatten – har økt med 108 prosent under deres regjeringstid. –  Hvor mye mer tror dere at alle vi andre må betale i skatt om de 10 prosent rikeste flytter ut? Siden ingen av dere kan matematikk skal dere få svaret – 61,29 prosent. Tror dere virkelig at folk er så «kørka» at de ikke forstår det? …. 

• Vi er faktisk det eneste landet på planeten som diskriminerer nasjonalt eierskap. Ifølge dere er alle «rikinger» nullskatteytere og landssvikere. Men faktum er at de 10 prosent rikeste står for 38 prosent av all personbeskatning. De 20 prosent rikeste står bak 56 prosent av all personbeskatning.
• Videre reagerer Bøhn på at Arbeiderpartiet sendte tidligere næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i den  famøse NRK-debatten  i november.

– Det verste er at han åpenbart ikke vet hva skjermingsfradraget er. Nei, det regnes ikke på hva man har – men på hva man investerte. Og – dere er jo for skjermingsfradraget. Så hvorfor i helvete stå på TV og late som om dette er et smutthull for «rikinger»? Det gir jo ingen mening.

– For dere kunne jo ikke sende nåværende næringsminister, Cecilie Myrseth (Ap), for hun har jo ikke kunnskap til å kunne delta i en eneste debatt. Som  hun selv gjorde et stort poeng av ved innsettelsen  – hun kan absolutt ingenting om verken næringslivet eller økonomi.» (Finansavisen, link nedenfor)

Hvor mye skatt betaler vi? 

Enkelte har regnet seg frem til at den vanlige nordmann betaler opp i mot 60 % av sin inntekt i skatt; dette inkluderer direkte skatt, indirekte skatt i form av avgifter, og arbeidsgiveravgiften på 14%. Men dette varierer med slike ting som forbrukmønster og hvor mye gjeld man har (gjeld gir rentefradrag i skatten).  

Hvis vi ser på et enkelt eksempel for en bedrift så er det slik at dersom bedriften går med overskudd betaler den 22 % skatt på resultatet. Hvis eieren tar ut dette resultatet, beskattes dette med en sats på 37,84 %. Men bedriften representerer også en formue for eieren – bedriften har gjerne lokaler og maskiner og utstyr – og da kommer det også en formuesbeskatning på 1 % dette. Hvis eieren bruker utbyttet går ca 20 % av dette med i avgifter til staten. (Den generelle satsen for merverdiavgift er 25 %, noe som innebærer at 20 % av det man betaler for en vare er moms til staten.)

Noen av de skattesatser vi har nevnt ovenfor ble økt av regjeringen Støre. Utbytteskatten ble økt fra 31,68 % til 37,84 %, og formuesskatten ble økt fra 0,85 % til 1 % eller 1,1 % (satsen er avhengig av størrelsen på formuen). I tillegg ble skattegrunnlaget for formuesskatten utvidet.  

Og hvis du flykter fra Norge så finnes det noe som kalles «exitskatt»: Dette er «en skatt som pålegges personer som har hatt skattepliktig bosted i et land, og som flytter til utlandet med urealiserte gevinster på aksjer eller andre verdipapirer. Hensikten med exitskatten er å hindre at personer unngår skatt ved å flytte til et land med lavere skatteregler før de selger slike verdipapirer» (hentet fra dagbladet).  

Alt dette gjør det lite fristende å etablere og drive næringsvirksomhet og verdiskapning i Norge, og det er næringsvirksomhet og verdiskapning og produksjon som er velstand.  

OK, vi – staten – kan bruke fortsatt bruke mye oljeinntekter som vi får ved å beskatte oljeselskapene (noe som bare fører til at oljeproduktene blir dyrere enn de ellers ville vært), og dette innebærer i praksis at en stadig større del av befolkningen havner direkte på trygd eller i uproduktive jobber i det offentlige, og uproduktive jobber i det offentlige er lite annet enn en indirekte form for trygd. 

En endring? 

Det er dog ikke helt umulig at de styrende politikerne har tatt til seg noe av den omfattende kritikken som har kommet de siste månedene, men det gjenstår å se om det vil få noen resultater for det som skjer i månedene fremover. 

Staten bruker også enorme beløp på prosjekter som alle burde forstått er helt meningsløse, og her inkluderer vi ikke bare u-hjelp, men også klimatiltak og satsing på vindmølleprosjektet, havvind, og batterifabrikker. Disse tingene koster kolossale beløp, men det som er brukt på denne type tiltak er nærmest fullstendig bortkastet. 

(Norge gir u-hjelp til mer enn 100 land i verden, og det beløp Norge bruker i forhold til folketallet er størst i verden. Norge betaler per innbygger dobbelt så mye som for eksempel Sverige. En ikke helt fersk artikkel fra Nettavisen forteller følgende: «Norge har [over mange år] brukt 280 milliarder på bistand – mer enn 52.000 kroner for hver eneste innbygger…Rapport om bistand vekker oppsikt: Når pengene utbetales, stikker rike eliter av med enorme summer.» I 2023 ga Norge 58,6 milliarder kr. i bistand. Sverige: «Riksrevisionen har granskat om regeringens och Sidas uppföljning och utvärdering av biståndets resultat är effektivt utformad. Sveriges internationella bistånd uppgår till 56 miljarder kronor per år och riksdagen har återkommande betonat vikten av att följa upp biståndets resultat.» Link nedenfor.) 

Hvis vi antar at Norge gir 50 milliarder kr. i u-hjelp hvert år, og hvis vi dividerer dette på 5 millioner nordmenn, så gir dette 10.000 kr. per person. 

Statsminister Støre sa i sin nyttårstale at problemene er blitt mindre i løpet av fjoråret, og at det vil bli bedre for folk flest i månedene fremover: «… i år 2000 var renta høyere enn den er nå. Men, renta gikk ned – og det vil også skje nå. I fjor steg lønningene for første gang på flere år mer enn prisene i Norge. Og i år regner Norges Bank med rentekutt: Vi har nådd et vendepunkt i økonomien. Folk vil få bedre råd.»

Vi siterer noe mer fra statsministerens nyttårstale: «For mulighetene våre som nasjon, de ligger ikke på bunnen av Nordsjøen eller midt i Oljefondet. «Fremtiden sitter på skolebenken», skrev den engasjerte læreren Olav Storstein, for 80 år siden. Og jeg tror at det gjelder fortsatt. På skolen skal vi utdannes som folk og vi dannes som nasjon. Det skal være et sted som både skaper rom for alle barn og unge og samtidig klarer å ha et blikk for hver og en, den enkelte. Da må læreren få være sjefen i klasserommet. Da må elevene få være mer fysisk aktive – og få lære mer, med både hode og hender. Og akkurat nå sørger vi for at vanlige bøker, verktøy og annet nødvendig utstyr kommer tilbake i skolen. Og når noe kommer inn, så skal noe annet ut: Mobiltelefonen. Nå er de fleste skoler blitt mobilfrie. Det fikk vi til sammen med elever, lærere og foreldre i fjor. Her kan alle være gode forbilder – og ta ut øreproppene, legge vekk skjermene. Og la meg da få si: Det gjelder også meg – og alle oss voksne, vi må også gjøre den innsatsen. I år øker vi aldersgrensen for å bruke sosiale medier, og vi arbeider for å flytte russetiden til etter eksamen og skape en mer inkluderende avslutning på skoleløpet.»

Og det er til og med en viss mulighet for at det alvorligste som kanskje vil skje. Statsminister Jonas Gahr Støre sa på fjorårets oppsummerende pressekonferanse før jul følgende: «Vi må fremover være forberedt på alvorlige hendelser, også på norsk jord.» Med alvorlig hendelse mener han selvfølgelig krig – kanskje ikke invasjon, men ulike former for sabotasje som kan resultere i alt fra alvorlige ulykker til hacking av nettjenester.  

Liten grunn til å tro på reelle endringer 

Vi lever i svært urolige og farlige tider, og årsaken er at alle land i Vesten de siste tiårene har ført en svært dårlig politikk. 

Nedrustningen av det militære, ettergivenhet overfor tyranner og terrorister (Putin, Hamas, mfl.), det grønne skiftet, klimatiltak, stadig flere skatter og avgifter, flere offentlige støtteordninger, og en større skattebyrde, har ført har til at hverdagen for Ola og Kari er blitt stadig vanskeligere. Dette kan man for eksempel se på at køene til Fattighusene rundt omkring i landet er blitt lenger. Dagbladet i november ifjor: «Fattighuset fortviler:- Må nekte folk mat. Fredag sto flere hundre mennesker i kø utenfor Fattighuset i Oslo. Men maten stoppet lenge før køen gjorde». TV2.no: «Står i fire timer for å få mat: – Hadde ikke klart oss uten.Prisveksten i samfunnet har sunket betraktelig det siste året. Det synes ikke på matkøene i hovedstaden.»

Politikken som føres er ødeleggende for velstand, men på den annen side har Ola og Kari stemt for denne politikken, og de har ikke villet høre på oss som har hatt gode forslag om en helt annen politikk enn den som er blitt ført. 

Det er alltid slik at folk får den politikken og de politikere de fortjener, så de problemene som Norge (og det samme gjelder alle andre land i Vesten) nå er havnet i er forårsaket av at Ola og Kari ikke har villet lytte til politikere og kommentatorer som har kontakt med virkeligheten og som har forstått hva som har foregått og som foreslår en politikk som vil gi fred og velstand.   

Alle land i Vesten fører en ødeleggende politikk, og det er den som er årsaken til at vi nå står foran enorme problemer, og at vi i den nærmeste tiden kan oppleve katastrofale tilstander. 

Men som det heter, politikk er nedstrøms fra kultur. Kulturen i alle land i Vesten er sterkt dominert av irrasjonelle verdier, verdier som i praksis er ødeleggende. Blant disse verdiene er kollektivisme, selvoppofrelse/altruisme som etisk ideal, en overbevisning om at stadig flere har rett til å nyte godt av en stadig mer tettvokst jungel av støtteordninger fra det offentlige, og en overbevisning om at en stadig mer omfattende statlig styring av økonomien er en god ting. 

Sannheten er at gode, velstående, harmoniske samfunn kun kan oppnås dersom de er basert på rasjonelle verdier som individualisme, selvrealisering/rasjonell egoisme som etisk ideal, en overbevisning om at de ytterst få som ikke kan klare seg selv må hjelpes med frivillige, private støtteordninger, og en overbevisning om at markedsøkonomi/kapitalisme er den eneste måten å oppnå velstående, harmoniske samfunn på. Dessverre er det langt igjen til at disse verdiene står sterkt i befolkningen, og det betyr at utviklingen vil fortsette i et stadig raskere tempo i negativ retning. 

Å bruke statlige penger på klimatiltak og u-hjelp har stor støtte i befolkningen, dette selv om slik pengebruk ikke har noen som helst positive effekter; klimatiltak påvirker ikke klimaet, og penger brukt på u-hjelp går i hovedsak med til å bygge opp ineffektive systemer og rutiner i mottagerlandene (og en betydelig andel går også inn på korrupte politikeres private bankkontoer). De fleste innser at statlig u-hjelp og statlige klimatiltak ikke har noen positiv effekt, men de har allikevel stor støtte i befolkningen. Antakelig kommer dette av at de mener at det er intensjonen bak en handling som er viktig, ikke effekten i virkelighetens verden. En slik holdning er sterkt irrasjonell.

Løsningen er da ikke å få inn nye/andre politikere i styre og stell, løsningen er å organisere samfunnet på en halt annen måte, det vil si at velferdsstaten må erstattes med et helt en helt annen modell: kapitalisme. Men for å få til dette må først de verdiene som dominerer i befolkningen i dag endres fra irrasjonelle verdier til rasjonelle verdier. 

Og med frihet og en rasjonelt kultur kommer innovasjon og økende verdiskaping: kort sagt økende velstand for alle. 

Kort sagt: for å komme over på en bedre kurs er det langt mer som må til enn et regjeringsskifte.

.

.

.

.

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/urovekkende-trend-spesielt-alvorlig/82451476

https://www.finansavisen.no/politikk/2024/12/31/8224789/kjetil-bohn-totalslakter-regjeringen-i-nyttarshilsen?zephr_sso_ott=C78deq

(Takk til Per Arne Karlsen som gjorde meg oppmerksom på denne artikkelen.) 

Intervju med Martin Bech Holte 

https://www.nettavisen.no/okonomi/tidligere-mckinsey-sjef-roper-varsku-norge-bruker-dobbelt-sa-mye-pa-sykdom-og-uforhet-enn-land-nummer-to/s/5-95-2213903

ttps://borsen.dagbladet.no/nyheter/ma-komme-deg-ut-av-landet/82073612

U-hjelp

https://www.nettavisen.no/nyheter/norge-har-brukt-280-milliarder-pa-bistand-mer-enn-52-000-kroner-for-hver-eneste-innbygger/s/12-95-3423922192

https://www.nettavisen.no/nyheter/rapport-om-bistand-vekker-oppsikt-nar-pengene-utbetales-stikker-rike-eliter-av-med-enorme-summer/s/12-95-3423928953

https://www.riksrevisionen.se/granskningar/granskningsrapporter/2024/sveriges-internationella-bistand—uppfoljning-utvardering-och-rapportering.html

h

Tema for denne podcasten var Vegard Martinsens nye bok Rasjonalitet vs. irrasjonalitet.

Magnus og Vegard diskuterte ulike problemstillinger som ble tatt opp i boken.

Her er bokens vaskeseddel:

«Meninger påvirker ikke fakta, men fakta bør påvirke meninger, og gjør det for den som er rasjonell». Dette ble sagt av komikeren Ricky Gervais, og det er i fullt samsvar med budskapet i denne boken. 

Men hva er rasjonalitet? «Å tenke riktig» vil mange si, men hva betyr dette? Å være rasjonell er å være virkelighetsorientert og logisk, men det er også langt mer å si enn dette. Denne boken går grundig inn på det fundamentale ved rasjonalitet, og hvorfor den er nødvendig for å forstå og fungere godt i virkelighetens verden. 

Menneskeheten har i de siste tiårene oppnådd store goder: vi har nedkjempet sykdommer, vi har reist til månen, vi benytter avanserte maskiner og produkter – alt fra industriroboter og droner til vaksiner og nettbrett: uten rasjonalitet ville vi ikke hatt disse godene. 

Til tross for våre enorme suksess på en rekke områder er det allikevel flere viktige områder hvor det fortsatt er store problemer: kriger bryter stadig ut, kriminaliteten øker, selv om noen sykdommer er borte vokser andre frem, antall mennesker med psykiske utfordringer øker. På flere områder føres med bred folkelig støtte en ødeleggende politikk. Denne boken hevder at årsaken til det gale som skjer er fravær av rasjonalitet. 

I boken finner man artikler som i betydelig detalj forklarer hva rasjonalitet er, og den analyserer flere innflytelsesrike tenkere og ideologier ut i fra et rasjonelt utgangspunkt. Kristendommen, islam, femininitet og maskulinitet, antisemittisme og transeproblematikken er gjenstand for egne artikler. 

Problemstillinger knyttet til sansenes gyldighet, begrepsdannelse, uendelighet og hvorvidt fornuften er begrenset eller ikke, blir diskutert. Egne artikler er også viet filosofene Immanuel Kant, Arthur Schopenhauer, Friedrich Nietzsche og Karl Popper, men en rekke andre tenkere blir også omtalt: Heraklit, Zenon, Sokrates, Platon, Aristoteles, Thomas Aquinas, Francis Bacon, David Hilbert, George Cantor, Alan Turing og Ayn Rand.

Boken kan bestllles her:

https://www.ark.no/produkt/boker/dokumentar-og-faktaboker/rasjonalitet-vs-irrasjonalitet-9788291106175

I dag ble det publisert et nytt avsnitt av podcasten Sidelinja, også denne gangen med Vegard Martinsen som gjest. Sidelinja er en podcast som drives av Vegard Nøtnes, Trond Sørensen og Arne Eidshagen, og i dette avsnittet ble flere aktuelle temaer omtalt – blant dem Milei, Isreal og Ukraina – men hovedvekten ble en diskusjon om kapitalisme vs. anarkisme.

https://sidelinja.transistor.fm/42

Vi er nå inne i en spesiell tid: Det er krig ikke så langt fra oss; et av våre naboland gikk i februar 2022 til en fullskala militær invasjon av et av sine andre naboland. Krigen har nå pågått i innpå tre år, og den pågår for fullt. Den er grusom, spesielt for de som er angrepet, men også for de som er tvunget til å kjempe på angriperens side. 

Også i Midtøsten har krigen blusset opp igjen. Det ser ut til at Israels resolutte svar på angrepene 7. oktober 2022 har ført til en kolossal svekkelse for islamistiske aktører som Hamas, Hizbollah og Iran. Diktaturet i Syria er falt, men hva som vil erstatte Assads regime gjenstår å se.

Vi er også inn i en periode med en meget sterk prisstigning, noe som dels skyldes politikerbestemte hindringer for energiproduksjon, og som dels skyldes en politikerbestemt reduksjonen av pengeverdien. Men folket slutter dessverre opp om denne politikken, dvs. de støtter ikke disse resultatene av politikken, men de støtter den politikken som nødvendigvis må føre til slike resultater. Denne politikken gjør tilværelsen mye vanskeligere for stadig flere mennesker. 

Men nå er det jul, og til tross for det som skjer kan de aller fleste i Norge ha en god og fin jul. Da er det viktig at man ikke glemmer julens virkelige budskap.

Julen er en tid for å fokusere enda mer enn vanlig på feiring, på å være sammen med familie og venner, på å gi hverandre gaver, på velvilje overfor andre mennesker.

Julen kommer på slutten av året, og man tar seg en velfortjent ferie for å hvile ut og samle krefter til et nytt år. Man tilbringer tid sammen med familie, man reiser og besøker slektninger man ikke har sett på en stund, man snakker sammen og utveksler minner om viktige og uviktige ting som har skjedd i slekten og i vennekretsen det året som er gått, og man deltar i forseggjorte måltider med spesielt utvalgte retter. Og man drikker gode drikker av mange slag.

Man pynter sine hjem, og barn i alle aldre gleder seg over vakre juletrær og andre dekorasjoner – alt fra nisser til pepperkakehus.

Det som barn liker best er antagelig at man gir hverandre gaver – de fleste har vel på en eller annen måte satt opp en ønskeliste og får kanskje noen gaver man har ønsket seg.

Det vesentlige ved julen at det er en tid for ferie og samvær med slekt og venner, og for å dele sitt overskudd med dem. Julen kommer bare en gang i året, så man bør gjøre mest mulig ut av den. Vi håper inderlig at det kommende året blir langt bedre enn det året som vi nå er i ferd med å legge bak oss, men dessverre, vi kan ikke se at det er noe grunnlag for stor optimisme på dette punktet.

Vi ønsker allikevel alle en god jul og et godt nytt år.

Noen av årets viktigste nyhetssaker er tema for denne samtalen mellom Magnus og Vegard.

For noen dager siden var Foreningen Gullstandards formann Vegard Martinsen invitert til å delta i innspillingen av to episoder av podcasten Sidelinja. På denne podcasten diskuterer vertene Vegard Nøtnes, Arne Eidshagen og Trond Sørensen ulike aktuelle spørsmål med hverandre eller med en invitert gjest. Podcastene er virkelig verdt å få med seg. Denne gangen var altså Vegard Martinsen den inviterte gjesten. Den første av de to innspilte episodene er å finne på linken nedenfor:

https://sidelinja.transistor.fm/37

Norsk presse har som man kunne forvente valgt å ikke publisere noe fra Clintel-konferansen som ble avholdt i Prag i november. Clinel er en faglig tung organisasjon som er etablert for å formidle korrekt informasjon om klimaendringer og klimapolitikk, noe som mainsteam-pressen har valgt å ikke gjøre.

Clintel består av seriøse forskere og fagfolk, og de hevder da naturlig nok at klimaendringer i all hovedsak styres av solen, og at menneskers påvirkning på klimaet er svært liten.  

Enkelte forskere er av den oppfatning at vi står foran en alvorlig menneskeskapt klimakrise og at drastiske politiske tiltak er nødvendig for å hindre at «kloden koker», men den faglige begrunnelsen for dette synspunktet er svært tynn.  

Nå er det få forskere som sier at vi står foran en menneskeskapt klimakrise, men allikevel forsøker de fleste journalister og politikere å gi inntrykk av at det er en konsensus blant forskere om at klimakrisen er rett rundt hjørnet: De sier slike ting som at vi har 10 år igjen på å redde verden, noe de har hevdet i mer enn 30 år. (Pressen har foret publikum med dystre påstander om at klimakatastrofen er rett rundt hjørnet kontinuerlig siden cirka 1990, og disse totalt feilaktige påstandene er en sterkt medvirkende årsak til at publikum har svært liten tillit til det mainstreammedia forteller på dette og en rekke andre områder.) 

Men tilbake til Clintel. Clintels formålsparagraf lyder slik:

Climate Intelligence (Clintel) is an independent foundation informing people about climate change and climate policies. Clintel was founded in 2019 by emeritus professor of geophysics Guus Berkhout and science journalist Marcel Crok. Clintel’s main objective is to generate knowledge and understanding of the causes and effects of climate change as well as the effects of climate policy on the economy and the environment.  

1. The Foundation tries to communicate objectively and transparently to the general public what facts are available about climate change and climate policy and also where facts turn into assumptions and predictions.

2. The Foundation conducts and stimulates a public debate about this and carries out investigative reporting in this field…. (Dette er å finne på Clintels nettside: https://clintel.org/.)

Nedenfor gjengir vi Clintels egen oppsummering av den nylig avholdte konferansen. Men før vi kommer dit oppsummerer vi kort et par ferske nyhetsoppslag. 

A report from a group of international researchers shows that temperatures in Greenland aren’t cooperating with the alarmists’ doomsday predictions. In fact, “most areas  are cooling.” This is inconvenient for the climate harpies who have designated Greenland as an indicator of what man-made carbon dioxide emissions are doing to the planet. (issueinsights). 

The Paris Accords As “Climate Insurance”—Unaffordable and Unnecessary 

… If you listen to the popular media, you might believe that we humans have already broken the climate.  Yet even the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC)  can’t find any climatically significant trends  in most climate impact drivers, let alone attribute them to human influences.  Losses from extreme weather events are in fact  declining  as a percentage of GDP as the world becomes more resilient. And projections of the magnitude of future warming have decreased as the IPCC refines its models and the world emits somewhat less CO2than had been expected because of both slower growth and a shift to carbon-light energy sources. (realclearworld)

Artikkelen hevder med basis i fakta at klimatiltakene er kolossalt kostbare og helt unødvendige. 

Tilbake til Clintel, som oppsummerte den nylig avholdte konferansen på denne måten:  

The International Scientific Conference of the Climate Intelligence Group (Clintel), in the Chamber of Deputies of the Czech Republic in Prague assembled on the Twelfth and Thirteenth Days of November 2024, has resolved and now declares as follows:  

1. The modest increase in the atmospheric concentration of carbon dioxide that has taken place since the end of the Little Ice Age has been net-beneficial to humanity.

2. Foreseeable future increases in greenhouse gases in the air will probably also prove net-beneficial.

3. The rate and amplitude of global warming have been and will continue to be appreciably less than climate scientists have long predicted.

4. The Sun, and not greenhouse gases, has contributed and will continue to contribute the overwhelming majority of global temperature.

5. Geological evidence compellingly suggests that the rate and amplitude of global warming during the industrial era are neither unprecedented nor unusual.

6. Climate models are inherently incapable of telling us anything about how much global warming there will be or about whether or to what extent the warming has a natural or anthropogenic cause.

7. Global warming will likely continue to be slow, small, harmless and net-beneficial.

8. There is broad agreement among the scientific community that extreme weather events have not increased in frequency, intensity or duration and are in future unlikely to do so.

9. Though global population has increased fourfold over the past century, annually averaged deaths attributable to any climate-related or weather-related event have declined by 99%.

10. Global climate-related financial losses, expressed as a percentage of global annual gross domestic product, have declined and continue to decline notwithstanding the increase in built infrastructure in harm’s way.

11. Despite trillions of dollars spent chiefly in Western countries on emissions abatement, global temperature has continued to rise since 1990.

12. Even if all nations, rather than chiefly western nations, were to move directly and together from the current trajectory to net zero emissions by the official target year of 2050, the global warming prevented by that year would be no more than 0.05 to 0.1 Celsius.

13. If the Czech Republic, the host of this conference, were to move directly to net zero emissions by 2050, it would prevent only 1/4000 of a degree of warming by that target date.

14. Based pro rata on the estimate by the UK national grid authority that preparing the grid for net zero would cost $3.8 trillion (the only such estimate that is properly-costed), and on the fact that the grid accounts for 25% of UK emissions, and that UK emissions account for 0.8% of global emissions, the global cost of attaining net zero would approach $2 quadrillion, equivalent to 20 years’ global annual GDP.

15. On any grid where the installed nameplate capacity of wind and solar power exceeds the mean demand on that grid, adding any further wind or solar power will barely reduce grid CO2 emissions but will greatly increase the cost of electricity and yet will reduce the revenues earned by both new and existing wind and solar generators.

16. The resources of techno-metals required to achieve global net zero emissions are entirely insufficient even for one 15-year generation of net zero infrastructure, so that net zero is in practice unattainable.

17. Since wind and solar power are costly, intermittent and more environmentally destructive per TWh generated than any other energy source, governments should cease to subsidize or to prioritize them, and should instead expand coal, gas and, above, all nuclear generation.

18. The Intergovernmental Panel on Climate Change, which excludes participants and published papers disagreeing with its narrative, fails to comply with its own error-reporting protocol and draws conclusions some of which are dishonest, should be forthwith dismantled. Therefore, this conference hereby declares and affirms that the imagined and imaginary ‘climate emergency’ is at an End.

This conference calls upon the entire scientific community to cease and desist from its persecution of scientists and researchers who disagree with the current official narrative on climate change and instead to encourage once again the long and noble tradition of free, open and uncensored scientific research, investigation, publication and discussion. Given under our signs manual this Thirteenth Day of November in the Year of our Lord Two Thousand and Twenty-Four.

Pavel Kalenda, Czech Republic

Guus Berkhout, The Netherlands

Lord Monckton, United Kingdom

Marcel Crok, The Netherlands

Valentina Zharkova, United Kingdom

Milan Šálek, Czech Republic

Václav Procházka, Czech Republic

Gregory Wrightstone, United States

Jan Pokorný, Czech Republic

Szarka László, Hungary

James Croll, United Kingdom

Tomas Furst, Czech Republic

Gerald Ratzer, Canada

Douglas Pollock, Chile

Henri Masson, Belgium

Miroslav Žáček, Czech Republic
.

.

.

.

https://clintel.org/wp-content/uploads/2024/11/Communique-Climate-Intelligence-Group-Prague-November-2024-def-4.pdf

Has Trump Already Solved Global Warming?

https://www.realclearworld.com/articles/2024/12/13/the_paris_accords_as_climate_insuranceunaffordable_and_unnecessary_1078413.html

Magnus og Vegard snakker om Ap og FrP: I det siste har Ap gått kraftig ned mens FrP har gått kraftig opp.