Russland gikk 24. februar til et storstilet angrep på Ukraina. Dette var et annerledes angrep enn de angrep som Russland har utløst på noen av sine naboland de siste 20 årene (relativt små angrep i Georgia, annektering av Krim, etc.)
Men hvordan står det ellers til i dette verdens største land, et land som er blitt styrt av Vladimir Putin i 20 år. Vi nevner noen punkter.
Mer enn et dusin oligarker har mistet livet på noe spesielle måter, ofte ved at de har falt ut av et vindu.
Journalister som stilles kritiske spørsmål blir ofte funnet drept.
Forretningsfolk som konkurrerer med ledelsens favoritter blir ofte beskyldt for diverse kriminelle ting og satt i fengsel.
Landet har mye alkoholisme, befolkningen går ned, det er enorm korrupsjon.
Mannen som har styrt landet som en diktator i 20 år, Vladimir Putin, er sannsynligvis verdens rikeste mann (se link).
Og hva har hittil skjedd i krigen mot Ukraina?
55 000 soldater er drept i krigen
Den russiske hæren benytter utstyr som er 50 til 100 år gammelt
Om lag et dusin generaler er blitt drept ved fronten
Mer enn 260 000 personer, flest menn som risikerte å bli sendt i krigen, har rømt fra Russland etter at krigen begynte; de ønsker ikke å bli sendt til fronten som kanonføde i en krig de vet er urettferdig og som de vet at de vil tape.
Hæren kjøper høyteknologisk utstyr fra land som er på the cutting edge når det gjelder utvikling av ny teknologi: Iran og Nord-Korea.
Rekrutteringsagenter verver nye soldater i fengslene; hardbarkede kriminelle får mulighet til å kjempe i krigen: hvis de dør får de en begravelse, hvis de overlever får de friheten etter at krigen er ferdig
Cirka 300 000 borgere – dog kun menn – er mobilisert for å kjempe i krigen, og noen av dem drikker seg fulle og banker opp sine offiserer (Det er publisert en rekke videoopptak som viser dette); mange av dem innser at de kommer til å bli ren kanonføde,
Hæren sender bomber og raketter mot sivile mål i innledningsfasen av en krig. Å angripe sivile mål er kun moralsk forsvarlig i sluttfasen av en forsvarskrig mot en angriper som må nedkjempes og bringes til kapitulasjon. Å angripe sivile mål i innledningsfasen i en krig slik Russland har gjort i denne krigen, er totalt forkastelig.
Putin har erklært at deler av et annet land er en del av Russland. Når dette landets militære styrker forsvarer disse områdene kan Russlands ledelse betrakte dette som et angrep på Russland, og truer med å bruke atomvåpen for å forsvare fedrelandet.
Dette landet er da altså blitt styrt av Vladimir Putin i 20 år. Han har hatt stor støtte fra folket, og man kan derfor si at folket selv har en stor del av skylden for det som den russiske befolkning nå blir utsatt for.
Putin er en gangster, og de russiske folk har med åpne øyne stemt for å få en gangster inn som en diktator i landet.
Så kan man si at folket er feilinformert fordi pressen langt fra er fri. Men det har vært mulighet å få informasjon fra ikke-russiske kilder. Størstedelen av den russiske befolkning har allikevel valgt å tro på den propagandaen som kommer fra statsstyrte eller statskontrollerte medier.
Veien til fred og velstand går kun via en rasjonell kultur og individuell frihet. Det russiske folk med Vladimir Putin i spissen har sagt Nei til dette og isteden valgt å kjøre en sterkt irrasjonell linje som innebærer at Russland skal være verdens frelser, og at Russland har rett til å bruke militærmakt for å tvinge naboland inn under russisk overherredømme for å frelse dem fra det forfallet som Vesten representerer.
Men en slik politikk kan det ikke gå bra. Spørsmålet er bare hvor ille det går. I verste fall kan det gå svært ille.
Putin er ikke Russlands redningsmann (dette var tittelen på Russland-eksperten Bjørn Nistad biografi om Putin som kom for noen år siden, lenke nedenfor), tvert imot er han den som den russiske befolkningen har valgt til å føre dem ned i fortapelsen.
Hvis det går svært ille så er skylden for dette først og fremst hos Putin og de russere som har støttet han, sekundært ligger den hos den ettergivende politikken som alle Vestens ledere – med full støtte fra befolkningen i landene i Vesten – har ført de siste 20 år. (Vi har diskutert dette i noen større detalj i tidligere innlegg her på gullstandard og går ikke inn på dette denne gangen annet enn å si at denne ettergivenheten består i at man har sett gjennom fingrene med Putins diktatur, at man har godtatt Putin innblanding i og okkupasjon av naboland, og at Vesten har tapt en rekke kriger mot diktaturer flere steder i verden.)
Avslutningsvis til at vi oss å sitere noe vi skrev i mars 2007, etter at Putin hadde vunnet et valg: «Det russiske folk har i lang tid støttet diktaturer; tsarens diktatur, så det kommunistiske diktatur, og nå stemmer de reelt sett for å innsette Putin som tsar. Det meste vi kan håpe på i denne omgang er at dette ikke vil ramme andre enn dem selv.» (lenke nedenfor).
Putin-regimet er et aggressivt gangstervelde, og den eneste måte å forholde seg til et slikt regime på er å nedkjempe det militært. Man skal ikke forhandle med et slikt regime – Neville Chamberlain forhandlet med Hitler i den tro at han skulle oppnå «fred i vår tid», men det han fikk var en verdenskrig. Vi må ikke gjøre samme tabbe nå: ingen forhandlinger så lenge Putin sitter som president i Russland!
.
..
.
.
Putin som verdens rikeste mann: «Musk: I do think that Putin is significantly richer than me”».