Kriminaliteten florerer som aldri før …

Vi har sett en rekke deprimerende avisoppslag de siste dagene. Vi siterer fra noen av dem: 

 «Mindreårige kriminelle: Ti barn er anmeldt 187 ganger i Oslo sentrum. De yngste kriminelle i hovedstaden står bak grov vold, narkotikakriminalitet og ran …Politiet mottar anmeldelser om alle typer kriminalitet: voldtekter, brannstiftelse, biltyveri, vold mot politiet og ran. Alle sakene henlegges på grunn av gjerningsmannens unge alder. Politiet er på defensiven og kommer nå med et desperat rop. – Vi får ikke gjort noe med disse ungdommene og folk som bor i områdene er redde for å gå i sine egne gater når ungdomsgjengene surrer rundt som biesvermer, sier Geir Tveit, som er leder for politiets forebyggende avdeling i Oslo sentrum. Han rister på hodet og tror nesten ikke på sin egen statistikk.» (Dagbladet).  

«Ungdomsgjeng skal ha kastet stein mot pubgjester på Tøyen i Oslo, Politiet fikk søndag kveld flere meldinger om en guttegjeng som lagde kvalm på Tøyen i Oslo. De skal blant annet ha kastet stein og appelsin på pubgjester. Politiet rykket ut med flere patruljer og møtte etter hvert på gjengen. Da politiet skulle notere seg personalia på dem, satte en av guttene seg til motverge.» (document).

«Fire personer ble pågrepet av politiet etter et masseslagsmål med et tjuetalls involverte ungdommer utenfor kinoen i Arendal mandag ettermiddag … Jernstenger ble benyttet som våpen i slagsmålet, og to personer ble kjørt til sykehus med skader, opplyser lokalavisen, som har offentliggjort et videoopptak et tipser gjorde på åstedet mens politiet roet gemyttene» (document).

Vi synes dette er ille, og verst er det for ofrene. Ofrene blir overfalt, slått, ranet, utsatt for steinkasting, eller kommer hjem etter en hyggelig tur ute på byen til et en bolig som har vært utsatt  for innbrudd. Det å bli utsatt for noe slikt er forferdelig, og det er ille der og da, men det kan også prege ens liv i mange år deretter. Kriminalitet er bare forferdelig, og det er grusomt å bli rammet av noe slikt.

Så hva gjør man for å få slutt på dette? Det ser ut til at det som myndighetene har forsøkt de siste 15-20-åene ikke har hatt noen effekt, problemene var der for 15 år siden  og de er der nå (vi har kommentert dem siden ca 2001, og noen av våre tidligere kommentarer på DLFs nettside er tilgjengelige nedenfor). 

For å løse et problem må man forstå problemets art, man må forstå hvorfor det er der, og man må ha rette løsninger. De som har sittet i ansvarlige politiske posisjoner de siste 20-50 årene har ikke hatt den riktige forståelsen, og det er derfor problemet fortsatt er med oss. 

Det riktige synet er følgende: kriminelle liker å plage andre. De nyter å kunne herse med folk, og de liker å fortelle seg selv at de lever uten å jobbe; de mener at bare tullinger jobber. De nyter å lure politet og rettsapparatet, og den enkelte kriminelle får status i sitt miljø etter hvor alvorlig kriminalitet han har begått og hvor lett han klarer å lure politi og rettsapparat til å gi dem milde straffer.  

Kriminelle er onde mennesker (men det er selvfølgelig gradsforskjeller, en lommetyv er mindre ond enn en torturist og drapsmann: på engelsk har man forskjellige ord som viser gradsforskjellen: «bad», «mean», «wicked», «evil»). De kriminelle må behandles deretter. 

Det eneste samfunnet/staten kan gjøre er å sette dem i fengsel slik at de ikke kan gå fritt omkring og plage andre. De må med andre ord idømmes strenge straffer. Men da vil noen si: det er umenneskelig å sett folk i fengsel i lange perioder. Vårt svar til dette er «Nei, det som er umenneskelig er å la kriminelle gå fri, det å la dem gå fri er umenneskelig overfor deres ofre». De som er milde mot de kriminelle er reellt sett på parti med den kriminelle og mot de kriminelles ofre.  

(Forebygging er en god ting, og kan forhindre at unge velger en kriminelle karrierevei når de vokser til. Men det eneste sted hvor et slik forebyggende arbeid kan skje på en effektiv og god måte er i familien. Dessverre er der de siste tiår ført en politikk som ha nedvurdert familien, og et stort antall barn har i de siste tiår vokst opp uten å ha hatt mye daglig kontakt med sine foreldre. Denne politikken er ført på basis av en ideologi som etter vårt syn helt feilaktig har betraktet familien som en foreldet og undertrykkende institusjon; sannheten er at familien er en av samfunnets aller viktigste institusjoner.)  

En annen innvending som fremdeles iblant dukker opp er følgende: Vil ikke disse unge som settes i fengsel der bli lært opp av mer erfarne kriminelle og bli mer hardbarkede forbrytere når de slippes ut? Vel, da må man bare la dem sitte så lenge at de ikke har krefter og energi til å fortsette å være kriminelle når de kommer ut.    

Nå ser det ut som om vi pr idag ikke har lover som gjør det mulig å idømme kriminelle strenge straffer, og at dagens lovverk er slik at kriminelle under en viss alder ikke kan fengsles i det hele tatt. Vi har her på gullstandard tidligere vært inne på det faktum at MSMs bruk av begrepet «barn» er noe tvilsom, og ser ut til å brukes i henhold til en politisk agenda; menn kan bli beskrevet som barn selv om det er godt over 20 år gamle, mens jenter på 11 år kan bli beskrevet som kvinner selv om de altså bare er 11 år gamle. Tidligere hadde vi en kriminell lavalder på 14 år, men vårt poeng her er at personer som begår kriminalitet ikke kan få gå fritt omkring  – uansett alder! Med andre ord må Stortinget vedta lover som gjør at det blir mulig å sette kriminelle i fengsel. Kommer dette til å skje med de partiene som sitter der nå? For å si det forsiktig: Neppe.

Det er flere detaljer om denne type saker i våre tidligere kommentarer, og den som er interessert henvises dit.

Vi vil bare oppsummere med å si at dette er et problem som har vær stort i flere tiår, og det er ikke blitt redusert, til tross for en stor innsats fra myndighetene hvis vi måler innsatsen i brukte penger,  trykksverte og papir, konferanser og velment, men egentlig tomt prat. Grunnen til at innsatsen har hatt så liten effekt er som vi nevnte innledningsvis at disse etablerte miljøer ikke har noen som helst reell forståelse av hva problemet er og hva løsningen da må være. 

Mest grunnleggende sett er problemet å finne i en utbredt og allment akseptert etikk, som, hvis den følges fullt ut, lar forbrytere herje fritt: «sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere … elsk dine fiender … dersom noen stjeler kappen din så gi ham skoene også … gjengjeld ondt med godt … tilgivelse er bedre enn rettferdighet … …etc.»

Så lenge dette er det dominerende etiske ideal vil kriminelle kunne herje med fredelige mennesker nærmest helt fritt. 

Vi derimot vil altså at forbrytere skal settes i fengsel, og at de skal sitte der lenge. Kun dette kan redusere kriminaliteten slik at vi ikke lenger kan lese i avisene om slike ting som vi siterte over.  

Hvis denne politikken følges vil vi kunne gå ut uten å risikere å bli overfalt, ranet eller kastet stein på, og vi vil komme hjem uten at leiligheten er blitt utsatt for innbrudd. 

Nå kan man aldri si at sannsynligheten for å bli rammet av noe kriminelt er null, selv ikke med vår politikk. Også i dag er sannsynligheten for å bli rammet svært liten. Men med vår politikk vil sannsynligheten for å bli rammet være langt lavere enn den er i dag. Et viktig poeng er også at kriminelle vil bli rettferdig behandlet, og de vet at dersom be begår en kriminell handling blir de sittende noen år i fengsel under kummerlige forhold.  

Men som alle vet; ingen i de etablerte miljøer er enige i vår poltikk: ingen av partiene på Stortinget, ingen i akademia, ingen i pressen – alle disse vil bare fortsette den samme forfeilede politikken som er blitt fulgt de siste tiårene. Men siden den hittil ikke har hatt den ønskede effekt vil de forsøke å gjennomføre den med enda større intensitet!  

Med andre ord: dersom du støtter den etikken vi kort omtalte ovenfor (eller holder den som et ideal) eller er med i et av de store partiene eller stemmer på et av de store partiene etter støtter den vanlige tompraten om forebyggede arbeid fra det offentlige, så støtter du en politikk som dyrker frem kriminalitet. Du støtter en poltikk som gjør verden til et mindre trygt sted. Du støtter da en politikk som øker sannsynligheten for å bli rammet av ran eller overfall eller innbrudd. 

 

 

 

 

 

https://www.dagbladet.no/nyheter/ti-barn-er-anmeldt-187-ganger-i-oslo-sentrum–vi-far-ikke-gjort-noe/69935386

https://www.document.no/2018/06/27/skremmende-masseslagsmal-i-arendal/

https://www.document.no/2018/05/21/ungdomsgjeng-skal-ha-kastet-stein-mot-pubgjester-pa-toyen-i-oslo/

Voldtekt i det nye Tønsberg

 

 

Noen av våre tidligere kommentarer om dette tema:

https://www.gullstandard.no/2018/05/03/politiet-misforstar-sin-oppgave/

http://www.stemdlf.no/node/2947/

http://www.stemdlf.no/node/3546/

http://www.stemdlf.no/node/3702/

http://www.stemdlf.no/node/4544/

Den kriminelles mentalitet – og et eksempel fra dagens journalistikk 

Hvis man spør en dømt kriminell (f.eks. en tyv) om hvorfor han sitter i fengsel svarer han antagelig «jeg ble tatt av politet». På et vis er dette et riktig svar, men det egentlig riktige svaret han burde ha gitt er følgende: «Jeg stjal noe. Jeg begikk en kriminell handling. Jeg brøt loven». 

Hvis den kriminelle blir konfrontert med dette vil han antagelig bortforklare sitt tyveri og si noe sånt som at «alle stjeler, alle er tyver – men jeg hadde uflaks og ble tatt. Forskjellen på meg og alle andre er at jeg ble tatt». 

Poenget er at den kriminelle som regel ikke legger vekt på at han gjør noe galt. Og han vet forskjellen på rett og galt. Psykologen Staunton Samenow, som har arbeidet med kriminelle i hele sin karriere, sier følgende i boken Inside the Criminal Mind: «Criminals know right from wrong. In fact, some know the laws better than their lawyers do. But they believe that whatever they want to do at any given time is right for them. Their crimes require logic and self-control.» (Dette utdraget fra boken er hentet fra et sammendrag av boken tilgjengelig på bokens side på amazon.com, link nedenfor). 

Poenget er altså at de kriminelle legger skylden på politiet for det gale som skjer med dem hvis de blir arrestert, dømt og fengslet, dvs. de gir politiet skylden for at de blir satt i fengsel. Det er slik den kriminelles mentalitet er. (Grunnen til at folk bryter lover er at de regner med at de negative konsekvensene av lovbruddet – straff, sosial stigmatisering, etc. – er mindre enn de fordelene de oppnår ved å bryte loven. Men å ha et system hvor kriminelle straffes slik at straffen ikke er avskrekkende, er intet annet enn å dyrke frem kriminalitet. Kriminalitet er svært negativt for de som rammes, og jo mer kriminalitet, jo flere blir rammet. På den annen side stemmer folk flest ved valg på partier som ønsker en mild kriminalpolitikk, så på et vis har de seg selv å takke når de blir rammet.)     

Vi kom til å tenke på dette da vi så reportasjene i MSM (Dagsrevyen, VG, TV2-nyhetene, etc.) om at «USA setter barn i leire» når ulovlige innvandrere blir satt i fengsel og deres barn satt i forvaring utenfor fengslet. 

Her er et par overskrifter: Nettavisen: «Trump må avslutte skammelig praksis. USAs politikk om å skille tusenvis av små barn fra sine foreldre er skammelig og må fordømmes». Nrk.no: «Fengsling av barn er motbydelig og sjokkerende. – Presidenten kan forandre denne praksisen med en enkel underskrift. Men han nekter å gjøre det for å fremme politikken sin. Det er motbydelig. Man bruker ikke mødre og barn som brikker i et politisk spill. Punktum.» Aftenposten: «Det fremstår som en slags storpolitikkens Fritzl-kjeller … Mange applauderer Trumps strenge innvandringspolitikk. Men ett sted går grensen». 

Det dette handler om – og det er ikke helt umulig å finne ut dette hvis man leser MSM svært nøye, en meget kunnskapsrik og oppmerksom leser kan finne en god del relevante fakta i MSM  – er at  personer kommer til USA, i hovedsak over grensen fra Mexico, og forsøker å kommer seg inn i USA uten å ha ordnet med visum, etc., som er nødvendig for å komme til USA i samsvar med USAs lover. Og i USA er det USAs lover som gjelder. 

Det er verd å legge vekt på, siden det sjelden eller aldri nevnes av norske medier som NRK, Aftenposten, Dagsavisen, Nettavisen, TV2, etc., at det som skjer i USA her er i samsvar med gjeldende lover, lover som har vært gjeldende i lang tid, men som de siste årene ikke er blitt håndhevet. 

Vi vil skyte inn her at vi er sterkt imot disse lovene, vi er tilhengere av en liberal innvandringspolitikk, men vi er også tilhengere av at gjeldende lover skal følges. Å bare følge de lover man liker eller er enige i, åpner for anarki og lovløshet, og det er en langt verre tilstand enn at lover vedtatt på demokratisk vis, følges. Er man uenige i gjeldende lover bør man arbeide for å endre dem; man kan ikke bare la være å følge dem eller kreve at politi og rettsapparat ignorerer dem.   

Journalistene kunne, hvis de hadde fulgt med, protestert da lovene ble vedtatt, eller de kunne ha lagt hovedvekten i sine betraktninger på å kritisere foreldre som tar med små barn ulovlig inn i et annet land. Men det gjør de ikke. 

Alle burde vite at en av de tingene som gjorde at Trump ble valgt til president for halvannet år siden var et løfte om en strengere innvandringspolitikk. USA har et problem med ulovlig innvandring – den fører til mer kriminalitet, og den fører til at ulovlig innvandrere jobber svart og konkurrerer da på ulike vilkår med de som er lovlig i landet, noe som skaper store problemer for hele næringslivet. 

Trumps løsning på dette, en løsning som vi altså ikke er enige i, er å begrense innvandringen (han har bla. lovet å bygge en mur mot grensen mot Mexico). Dette er noe alle burde vite, både potensielle innvandrere og journalister – vel, dette er noe alle disse vet, men velger å ikke legge vekt på.  

Nå kan man si at Trump kan endre praksis (om å sette ulovlige innvandrere i fengsel og sette deres barn i forvaring et annet sted) ved bare å komme med et dekret, og at han spiller et politisk spill for å få igjennom sin politikk. Men akkurat den samme kritikken kan man da fremme mot Trumps politiske motstandere; de kan ved å gå med på et av hans forslag få Trump til å endre praksis. På et vis er dette et politisk spill, men kritikken kan da rettes mot begge aktører. MSM fremstiller saken på sin sedvanlige løgnaktigere måte og legger all skyld på Trump.    

Det som har skjedd er at de som forsøker å ta seg ulovlig inn i USA har spekulert i at USAs lover ikke blir håndhevet, og journalistene har ignorert gjeldende lover og bare fortalt at det er Trumps skyld at de ulovlige innvandrere blir satt i fengsel fordi de bryter loven, og at dere barn ikke blir satt i fengsel, men blir plasser i forsvaring slik barn av andre kriminelle blir forvart når deres foreldre blitt satt i fengsel. 

La oss også skyte inn at norsk presses bruk av begrepet «barn» er noe uklart. F.eks. omtales mannlige migranter fra f.eks. Afghanistan, migramter som er godt over 20 år gamle, som «flyktningbarn» (selv om de hverken er flyktninger eller barn), mens 11 år gamle jenter som er blitt voldtatt av innvandrere omtales som kvinner. 

Så hva er det dette handler om? Trump ble valgt til president bla. for å stramme inn innvandringspolitikken Etter halvannet år innskjerper han gjeldende lovverk overfor personer som tar seg ulovlig inn i landet, og pressen fremstiller Trump som en barnemishandler. De som forsøker å ta seg inn i USA i strid med gjeldende lovverk blir ikke kritisert. Dette endte i går med at Trump, etter et betydelig press mot internasjonale ledere i land som Tyskland og Norge, har valgt å endre denne praksisen. 

Hva slags mentalitet som preger de ulovlige innvandrerne og de journalister, kommentatorer og politikere som kritiserer de som håndhever lovene, og ikke de som bryter dem og som tar med seg små barn ulovlig inn i et annet land, skal vi la leserne selv sette ord på. 

 

 

 

https://www.nettavisen.no/meninger/gunnarstavrum/trump-ma-avslutte-skammelig-praksis/3423504235.html

https://www.nrk.no/urix/michael-avenatti-til-nrk_-fengsling-av-barn-er-motbydelig-og-sjokkerende-1.14091704

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/5V48OX/Presidenten-som-satte-barn-i-bur–Joacim-Lund

https://www.dagbladet.no/nyheter/mdg-ber-soreide-kalle-usas-ambassador-inn-pa-teppet/69920102

https://www.document.no/2018/06/20/trump-undertegner-presidentordre-som-gjor-slutte-pa-adskillelse-av-barn-og-voksne/

 

 

 

 

 

Trump som utenrikspolitiker 

Vi må tilstå at vi hele tiden hare vært svært skeptiske til Donald Trump som politiker. I en rekke kommentarer på DLFs nettside ga vi uttrykk for dette, helt fra han annonserte sitt kandidatur og til han ble innsatt som president i januar 2016. Etter at han ble valgt er det blitt klart at hans innsikt i politisk økonomi er svært nær null, noe som betyr at han antagelig er noe bedre på dette område enn profesjonelle politikere flest. Etter at han ble innsatt har arbeidsløsheten gått ned, den økonomiske veksten er på vei opp, og det ser ut til at stemningen innen næringslivet er optimistisk. Men innføringer av tollmurer er svært ille, og vil føre til negative virkninger for hele verdensøkonomien på sikt. 

Men det vi skal se på nå er hans utenrikspolitikk. Vi fryktet at han har ville vise seg enda mer udugelig enn mht innerikspolitikken. Men hva har skjedd? La oss se på noen av de tingene som har skjedd i det halvannet året som er gått siden han ble innsatt. 

Han har styrket USAs forhold til Israel, bla. ved å flytte USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem. 

USA har styrket den militære innsatsen mot Islamsk Stat (IS), som ser ut til å ha blitt kraftig svekket. 

Alliansene i Midt-Østen ser ut til å ha blitt endret slik at flere land nå er negative til Iran og mer positivt innstilt til USA og Israel. 

Han har svekket frihandelsordninger med Canada og Mexico, og latt være å underskrive TPP-avtalen (Wikipedia: «The Trans-Pacific Partnership (TPP) is a trade agreement between Australia, Brunei, Canada, Chile, Japan, Malaysia, Mexico, New Zealand, Peru, Singapore, Vietnam, and United States signed on 4 February 2016, which was not ratified as required and did not take effect. After the United States withdrew its signature, the agreement could not enter into force»).  

Han har nærmest vendt ryggen til G7, og ønsket at Russland skulle bli med slik at G7 ble G8. Redusert innsats fra USAs side overfor G7 innbærer at andre lands fordeler av å ha USA med, blir mindre.      

Han har trukket USA fra de ikke bare helt unyttige, men svært skadelige klimaavtalene.    

Han har trukket USA ut av atomavtalen med Iran, og signaliserer til opposisjonen i Iran at USA vil støtte dem dersom de forsøker å bli kvitt de tyranniske mullahene og deres islamistiske diktatur.  

Mye av dette er positivt, og tyder på at Trump er villig og i stand til å kjøre sin egen linje til tross for hva etablerte politiske miljøer, inkludert pressen, ønsker. Men vi gjentar at de ytterligere begrensningene i frihandelen er svært skadelig.   

Men den store saken, i hvert fall hvis vi dømmer etter mengden presseomtale, er muligens det som har  skjedd mht. Nord-Korea. Trump har møtt Nord-Koreas diktator, Kim Jung Il, og de har inngått en avtale hvor Kim har lovet å avvikle sitt atomvåpenprogram. 

Før vi kommenterer dette punktet må vi nevne at Trump fikk løslatt tre amerikanere som satt fanget i Nord-Korea; disse ble sluppet fri uten at USA (så vidt vi vet) måtte gjøre noe som helst. Dette var en god ting. Nord-Korea har også visstnok avviklet et anlegg for å teste atomvåpen. 

Men i forbindelse med dette kan man ane noe svært kritikkverdig som Trump representerer. Før møtet med Kim uttalte han bla. følgende: «No one has shown more contempt for other nations and for the well-being of their own people than the depraved regime in North Korea … It is responsible for the starvation and death of millions of North Koreans, and for the imprisonment, torture, killing, and oppression of countless more».

En rapport fra International Bar Association i 2017  fastslår at det i Nord-Korea foregår «systematic murder (including infanticide), torture, persecution of Christians, rape, forced abortions, starvation and overwork leading to countless deaths …» Den samme rapporten sier at Kims regime har «designed and perpetuated a brutal, totalitarian regime, a signature feature of which is a network of political prisons that has no parallel in the world today».

Dette er sant. Men etter møtet med Kim uttalte president Trump allikevel følgende: «[Kim has a] great personality and [is] very smart. Good combination … His country does love him. His people, you see the fervor. They have a great fervor … They’re gonna put it together, and I think they’re going to end up with a very strong country, and a country which has people ― that they’re so hard-working, so industrious. I think if you look at South Korea, someday, maybe in the not-too-distant future, it [North-Korea] will be something like that».  

La oss gjengi litt mer om forholdene i landet: «North Korea ranks 167 out of 167 countries in the Economist’s Democracy Index, 174 out of 176 in Transparency International’s corruption rankings, and 180 out of 180 in the Heritage Foundation’s index of economic freedom. Human Rights Watch says it «remains one of the most repressive authoritarian states in the world», with inhumane detention and forced labor imposed on its people by the Kim regime».

Og la oss gjenta det: den avtalen som er inngått  med Nord-Korea garanterer ingen ting –  annet enn at den åpner for fremtidige forhandlinger. Men slike avtaler har Nord-Korea inngått en rekke ganger tildligere, uten at at det er blitt realiteter av noe som helst. Nord-Korea gjør (på dette området) lite annet enn å inngå avtaler som de så aldri overholder. 

En kommentator, Robert Tracinski, brukte følgende overskrift da han skrev om denne avtalen: «Trump’s Diplomacy Is Just Bad Theater», og han skrev bla. følgende: 

«In their «unprecedented» one-on-one summit in Singapore, US President Donald Trump announced that he would suspend joint military operations with South Korea. In return, North Korean dictator Kim Jong-Un agreed to … um, er, let me check. OK, nothing. He agreed to do nothing in return. Read the «agreement» signed by Trump and Kim as the result of their meeting. What did they agree to do? To hold further talks. Here is the essence of the statement: «The United States and the DPRK [North-Korea] commit to hold follow-up negotiations». Yes, that’s right. After a lot of bluster about Trump disrupting the diplomatic status quo, we got the ultimate bit of status quo diplomacy: a meeting to agree to hold meetings … ».

Nord-Korea har inngått en rekke avtaler av denne typen, helt siden 1985, om å ikke utvikle atomvåpen – avtaler om å ikke teste slike våpen, om å ikke teste raketter, om å avvikle baser, etc. – og de har brutt absolutt alle avtalene (se linken til Bloomberg nedenfor). Så hvorfor tror Trump at hans avtale er annerledes? 

Trump tror at Nord-Korea vil holde denne avtalen fordi USA nå har å gjøre med en president som er annerledes: «a different president». Som Trump sa det på pressekonferanse etter møtet: «I just feel very strongly, my instinct, my ability or talent, they want to make a deal … That’s what I do. My whole life has been deals. I’ve done great at it. That’s what I do».

Men som forretningsmann har han nok aldri forhandlet med folk av samme type som tyrannen Kim Jong Il. 

Trump har hatt for vane å snakke positivt om diktatorer og tyranner. Her er et lite utvalg eksempler: I mars 2018 sa han at Kinas diktator Xi Jinping «is a great gentleman», og at «He’s now president for life. President for life! No, he’s great. And look, he was able to do that. I think it’s great. Maybe we’ll have to give that a shot some day. He’s the most powerful president in 100 years―you know, person in 100 years―in China. And he treated us tremendously well when I went over there». 

I 2014 sa han dette om Russlands sterke mann Vladimir Putin (formelt sett er han valgt, men reellt sett er han en diktator): «Well, he’s done an amazing job of taking the mantle…. And so smart [Trump sikter her til Russlands invasjon av Ukraina]. When you see the riots in a country because they’re hurting the Russians, OK, «We’ll go and take it over». And he really goes step by step by step, and you have to give him a lot of credit. Interestingly, I own the Miss Universe Pageant. We just left Moscow. He could not have been nicer. He was so nice and so everything. But you have to give him credit that what he’s doing for that country in terms of their world prestige is very strong».  

Når en intervjuer konfronterte Trump med det faktum at Putins regime har sørget for å få likvidert en rekke opposisjonelle og journalister, sa Trump følgende: «There are a lot of killers. Do you think our country [USA] is so innocent?» – Trump sammenligner Russland under Putin med det frieste landet verden noen gang har sett, hvilket bare er en vanvittig sammenligning. (Vi sier selvsagt ikke at USAs historie er plettfri, vi sier at den er bedre enn andre lands mht. å respektere borgernes frihet.)  

Det ser ut til at Trump har en forkjærlighet for sterke menn/diktatorer/tyranner, og han har snakket positivt ikke bare som nevnt om Putin og Kim, men også om Duterte, Assad, Erdogan,  al-Sisi (for mer om dette, se linken til NPR nedenfor).      

Kommentatoren Craig Biddle beskriver Trumps utsagn og holdning til tyranner slik: «This is a low point in American history and Western civilization». Det er vanskelig å være uenig. 

Skal man trekke en konklusjon av alt dette? Vi trekker følgende: Trump har gjort enkelt bra ting, isolert sett, men i det store og hele er han svært ille. Han hyller diktatorer, han beundrer sterke menn, han behandler tomme avtaler som store triumfer, og han begrenser frihandelen og har startet er ny handelskrig. 

Vi vil til slutt også nevne at mye av den kritikken som fremmes mot ham av MSM er totalt forfeilet, og også at den hyllest som han får av enkelte miljøer, ikke bare i USA men også i Norge, er like forfeilet.

Vårt syn er at på sikt vil Trumps innsats, til tross for enkelte positive ting han gjør, ha en negativ effekt på fred, frihet og velstand for hele verden.   

 

 

 

 

https://www.frontpagemag.com/fpm/270456/trumps-5-rules-ruling-world-daniel-greenfield

https://www.thesun.co.uk/news/6523705/donald-trump-tweet-lands-usa-kim-jong-un-meeting/

https://www.vox.com/policy-and-politics/2018/6/15/17467644/trump-kim-summit-fox-news

https://www.vox.com/world/2018/6/12/17452810/trump-kim-summit-north-korea-great-fervor

https://www.bloomberg.com/news/articles/2018-06-11/a-rough-guide-to-north-korea-s-many-promises-to-abandon-nukes

https://www.ibanet.org/Article/NewDetail.aspx?ArticleUid=8ae0f29d-4283-4151-a573-a66b2c1ab480

https://www.npr.org/2017/05/02/526520042/6-strongmen-trumps-praised-and-the-conflicts-it-presents

https://www.theobjectivestandard.com/2018/06/donald-trump-and-kim-jong-un-enemies-of-human-life/?utm_source=The+Objective+Standard

En forferdelig skolehistorie

Skolen burde være et trygt sted hvor barn kan lære nyttig kunnskap og omgås jevnaldrende i lek og moro, og ha kontakt med snille og flinke voksne som er glad i barn: lærerne. For mange barn er det sikkert også slik, men alt for mange ganger er det annerledes, helt annerledes. 

To anonyme foreldre har skrevet en kronikk med den meget urovekkende tittelen «Når skolen er farlig» på nrk.no. De sier bla. sier følgende:

«I flere år har vi sendt barna våre på skolen og inn i en uholdbar klassesituasjon. En svært utagerende elev har i løpet av disse årene skapt et fullstendig kaos i klassen. Det har vært gjentatte alvorlige voldsepisoder, stjeling fra medelever, bord veltes og stoler og bøker kastes rundt, trusler og fysisk truende oppførsel, skriking og hyling. Det skrikes til læreren og assistentene som skal passe på eleven holder ikke ut lenge. Det gjør fysisk vondt å tenke tilbake på at man sendte sin håpefulle femåring inn i et så utrygt miljø. Nå har vi vondt av alle barna i klassen vår, også barnet som har atferdsproblemer.»

Kronikken forteller at voksne ikke ville ha funnet seg i at deres arbeidsplass var slik: «Hva hadde du gjort om du ble drapstruet og banket opp av en kollega? Hva hadde du gjort om kollegaen daglig skrek og hylte, stjal tingene dine og kastet stoler etter deg? Sannsynligheten er stor for at du hadde blitt sykemeldt, at du hadde politianmeldt kollegaen din eller byttet arbeidsplass. Hvilke rettigheter har skolebarn som opplever dette?»  

Men det er en slik arbeidssituasjon mange foreldre må sende sine barn til i dagens skole. 

Hva kan gjøres med dette? Slik vi kan bedømme det er dette selvsagt svært langt fra å være en bagatell som rammer noen få barn, vi frykter at dette rammer svært mange barn. Og de fleste foreldre har ingen mulighet til å få gjort noe med dette. Det har vært forsøk på å løse situasjonen i den klassen som de to kronikkskribentene beskriver innenfor gjeldende rammer og regelverk,   åpenbart uten at det har gitt merkbart resultat.  

De foreldre som er meget ressurssterke – de som har store menneskelige og økonomiske ressurser å trekke på – kan gjøre mye for å hindre at deres barn rammes av slikt. De kan sende sine barn til en privat skole og gjøre det klinkende klart og tydelig for skolens ledelse og lærere at ingen form for mobbing og usivilisert oppførsel fra hverken lærere eller andre elever mot deres barn vil bli akseptert. Da vil slike problemer ikke oppstå i denne skolen. 

Men foreldre flest er ikke i en slik situasjon. 

Foreldre flest sender sine barn til den skole som staten (eller kommunen) reellt sett har valgt ut for dem. Der må barna gå, de har intet valg. I denne skolen kan det være elever som er slik som beskrevet i kronikken på nrk.no: de har en «så utagerende atferd at de ødelegger skolehverdagen for alle sine klassekamerater» og de bedriver «skrik, spark og ødelegger undervisningen». 

Foreldrene sier, og vi finner dette verd å gjenta: «I flere år har vi sendt barna våre på skolen og inn i en uholdbar klassesituasjon.  … Det har vært gjentatte alvorlige voldsepisoder, stjeling fra medelever, bord veltes og stoler og bøker kastes rundt, trusler og fysisk truende oppførsel, skriking og hyling. Det skrikes til læreren … Det gjør fysisk vondt å tenke tilbake på at man sendte sin håpefulle femåring inn i et så utrygt miljø. Nå har vi vondt av alle barna i klassen vår, også barnet som har atferdsproblemer.» 

Det mest nærliggende problemet er at slike pøbler og bråkmakere ikke kan utvises fra skolen. I Norge har alle voksne (unntatt noen svært få som med en pent ord kan beskrives som eksentriske, og som vi kommer tilbake til nedenfor) det syn at alle barn skal gå i den offentlige skolen, og at alle skal inkluderes uansett hvilke læringsvansker de har, dvs. uansett hvilke problemer de har eller skaper for lærere og medelever. 

Kronikkforfatterne har dette synet. De skriver: «Mange politikere og interesseorganisasjoner, blant dem Norsk Forbund for Utviklingshemmede, mener det er svært viktig at flest mulig barn går i normalskolen. «Den største gevinsten er at alle ser at alle passer inn» uttaler Hedvig Ekberg, generalsekretær i Norsk Forbund for Utviklingshemmede i saken. … Det er en fin tanke, det at alle skal passe inn og alle skal inkluderes [uthevet her] Problemet er bare at skolene og lærerne har verken ressurser eller kompetanse til å håndtere barn med alvorlige atferdsproblemer. Lærere er pedagoger, ikke behandlere!»

(Vi skyter inn at det ikke bare er barn/elever som plages av en viss type elever, det fortelles at bare i Oslo-skolen er det om lag ti voldsepisoder fra elever mot lærere hver dag. Aftenposten: «Over 3000 episoder ble rapportert inn i løpet av 2017. Antallet voldsepisoder er høyest blant de yngste elevene.») Men det er selvfølgelig verst for elevene. 

La oss før vi går videre si oss uenige med kronikkforfatterne på følgende punkt: Vi er uenige i at det er en fin tanke at det er svært viktig at flest mulig barn går i normalskolen. 

Vårt syn er basert på det faktum at barn en forskjellige på mange og vesentlige måter, de modnes ikke i samme tempo, de har forskjellige interesser og anlegg, noen er føyelige og tilpasningsdyktige, noen er opposisjonelle og/eller trassige uten god grunn, osv.

Vi mener derfor at det bør være et stort mangfold av skoletilbud, og at foreldrene bør finne den skole som har et miljø og et pedagogisk opplegg som passer til deres barn. Et svært viktig poeng her er at dersom et barn ikke passer inn i en skole eller klasse, må barnet tas ut av skolen/klassen. 

Det er helt uholdbart at et barn som stort sett bare lager bråk skal være i en klasse hvor han eller hun gjør skolehverdagen og læringssituasjonen uholdbar for de andre elevene. 

Vårt syn er altså barn som gjør læringssituasjonen uholdbar må utvises – og da mener vi ikke bare for noen timer eller dager, vi mener at vedkommende må fjernes fra skolen/klassen. 

Vi er altså imot ideen om enhetsskole, vi er imot at alle typer elever skal integreres i samme klasse.  

Vi vil ha et fullstendig fleksibelt skoletilbud, et tilbud hvor foreldrene velger en skole til sitt barn og hvor et barn som ikke fungerer i skolesituasjonen blir fjernet fra den skole hvor han eller hun lager bråk. Vi vil altså ha et fullstendig privat skolesystem hvor staten ikke har noen rolle (annet enn å sørge for at kontrakter blir opprettholdt og at reell kriminalitet ikke finner sted). Staten skal da ikke ha noe å gjøre med hverken pensum, pedagogisk opplegg, lærernes formelle kvalifikasjoner, etc. Målet er at staten heller ikke skal ha noe med finansieringen å gjøre. Vårt syn er at de som er involvert i hver enkelt skole – lærere, administrasjon, foreldre – helt utmerket kan klare å lage opplegg for alt skolen gjør uten noen statlig innblanding. Målet er altså at foreldrene skal betale for skolegangen direkte (i dag betaler foreldrene og alle andre for skolen indirekte vis skatter og avgifter til det offentlige; vi er for at dagens ordning med indirekte betaling via et ekstremt fordyrende og sløsete system av skatter og avgifter erstattes av et system med direkte betaling)      

Vi tilhører da den ikke spesielt stor gruppen av eksentrikere som vi såvidt nevnte overfor. 

Det som beskrives i kronikken – «I flere år har vi sendt barna våre på skolen og inn i en uholdbar klassesituasjon» – er helt uholdbart. Dette kan ha ødelagt livet til et betydelig antall barn. Skolen skal være et sted for læring, trivsel og moro, og i stedet er disse barna sendt til et helvete.  

Hvorfor finner alle seg i at pøbler og bråkmakere nærmest får herje fritt? Hvorfor er alle tiltak som skal rette opp slike forhold nærmest helt unyttige? Det er pga. den etikken som dominerer hele samfunnet  i dag, og som inneholder oppfordringer som dette: «sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere … elsk dine fiender … gjengjeld ondt med godt … tilgivelse er bedre enn rettferdighet … …salige er de ydmyke, for de skal arve jorden … etc.» (Poenget er ikke at dette følges 100 %, poenget er at det følges til en viss grad og at det holdes opp og oppfattes som et ideal som man bør etterstrebe.) Denne etikken heter altruisme. Altruisme er en etikk som sier at det som er moralsk er å gi avkall på egne verdier til fordel for andre. Dette er en etikk som nærmest gir en blankofullmakt til pøbler og kriminelle slik at de stor sett kan herje fritt, og som avvæpner de som rammes av pøblenes oppførsel slik at de blir ute av stand til å forsvare seg: «I flere år har vi sendt barna våre på skolen og inn i en uholdbar klassesituasjon».  

Vi er for en etikk som sier at man bør gjøre sitt beste for å få et godt liv ved ærlig, produktivt  arbeid, at man bør behandle alle rettferdig (inkludert å straffe alle typer kriminelle), at man ikke skal initiere tvang mot andre, og at man har all rett til å forsvare seg mot de som angriper en med de midler som er nødvendige for å bringe angrepene til opphør. Denne etikken heter rasjonell egoisme. Men som sagt, det er kun noen få som er tilhengere av en slik etikk. 

Hvordan det går for våre barn når praktisk talt alle følger den etikken som dominerer kan man lese i kronikken på nrk.no: og vi oppsummerer: den gjør at mange barn gruer seg til hver skoledag, at de lærer lite, at de blir frastjålet ting, at de blir banket opp, osv. – de kan kort sagt bli ødelagt for livet. Det er slike ting som i praksis er konsekvensen av altruismen.    

 

 

 

 

https://www.nrk.no/ytring/nar-skolen-er-farlig-1.14073560

https://www.aftenposten.no/osloby/i/Mgkgq0/Sterk-vekst-i-trusler-og-vold-mot-larere-i-Oslo-skolen

 

 

 

     

Dagsrevyen og en «nøytral presse»? 

Vi er en smule forundret over en artikkel på resett.no. Den har tittelen «Dette NRK-klippet bør skremme vettet av alle som er tilhengere av en nøytral presse», og dens poeng ser ut til å være at NRKs nyhetsformidling ikke er nøytral. Artikkelen er fokusert rundt et klipp fra en pressekonferanse hvor sjefen for kringkastingsrådet, Per Edgar Kokkvold, bla. sier følgende; «– Det ville være underlig om NRK hadde spilt en helt nøytral rolle i denne presidentvalgkampen. … Trump er en person jeg ikke bare vil kalle vulgærianer, men også noe som vel mange med et faglig uttrykk vil kalle psykopat … ».

Artikkelen sier videre: «De [NRK] innrømmer at de ikke vil eller skal være nøytrale i sine nyhetsdekninger, og de legger ikke skjul på sin svertekampanje mot politikere de ikke liker. Vaktbikkjene VG, Dagbladet, og ikke minst TV 2 burde arrestert NRK. De holder i stedet munn og er derfor enige i at en kanal finansiert av det norske folk kan drive åpenlys propaganda. Dette er ikke bare sjokkerende, det er skremmende.»

Det virker som om artikkelens forfatter ønsker at NRK som nyhetsformidler bør være nøytral.

Det er flere ting man kan si til dette, men vi skal bare ta opp et par av dem. For det første skal ikke aviser og andre nyhetsformidlere (som NRK, TV2, etc.) være nøytrale, de skal – eller bør – være objektive.

Dvs. at de bør i sine reportasjer være faktabaserte, og inkludere i sine reportasjer de fakta som er viktig ut i fra hvor relevante disse fakta er eller burde være for leserne (eller seerne/lytterne). De skal ikke utelate fakta som er relevante for en grundig vurdering av alle viktige sider ved en sak. Journalister skal ikke være nøytrale, men de skal altså være objektive, de skal eksempelvis ikke være nøytrale når de (for å bruke et velkjent eksempel fra en ikke så fjern historie) rapporterer om «konflikten» mellom nazister og jøder.

Det er altså ikke slik at aviser skal være nøytrale, de skal være objektive. Det er dog umulig at journalister ikke til en viss grad lar egne synspunkter farve de reportasjene de lager, men dette er ikke i strid med kravet om objektivitet dersom journalisten allikevel gjør sitt beste for å inkludere det som er relevant i sine reportasjer. Objektivitet står dessverre ikke høyt i kurs hos journalistene i gammelmedia; det ser ut som om de oppfatter seg primært ikke som objektive og saklige journalister, det ser ut som om de primært betrakter seg som propagandister for et venstreorientert politisk syn.

Siden journalister til en viss grad alltid lar egne synspunkter farve sine reportasjer, er det svært viktig at man har mange forskjellige aviser med ulike redaksjonelle vinklinger og ståsteder. Den som vil være velorientert bør derfor lese flere forskjellige aviser (og se forskjellige nyhetskanaler på TV).

Artikkelen på resett tok opp Dagsrevyen, og det ser ut til at skribenten ønsker at Dagsrevyen skal være nøytral. Å håpe på nøytralitet, eller objektivitet, fra Dagsrevyen er som å håpe å få paven til å ta til fornuften og bli ateist. Dagsrevyen har en lang historie med løgner og forvrengninger i et utall saker av ulike slag. At Dagsrevyen under siste presidentvalgkamp i USA fungerte som en norsk avdeling av Hillary Clintons valgkampapparat er et velkjent og udiskutabelt faktum, og Kokkvold bekreftet dette med stolthet i klippet referert til over. Forøvrig, Kokkvolds uttalelse om Trump er så vanvittig grotesk at han (Kokkvold) burde trekke seg tilbake fra all offentlighet umiddelbart.  Men tilbake til Dagsrevyen: det finnes en meget lang rekke saker hvor Dagsrevyen klart ikke bedriver journalistikk, men sprer propaganda, ja, rent ut sagt løgnpropaganda, og formålet er å fremme et sterkt venstreorientert politisk syn.

Det finnes utallige eksempler på dette, men vi nevner bare en slik sak, en sak som Dagbladet i en overskrift omtalte som «Dagsrevyens groteske journalistikk». Ingressen var slik: «Dagsrevyen brukte åtte minutter på en lørdag til en rørende reportasje. Som de visste var usann, og der de bevisst fortiet en voldtekt av en elleve år gammel jente.»  Forøvrig, Dagbladet hadde hentet saken fra document.no, og artikkelen i Dagbladet, slik den nå står, inneholder følgende: «(Tilføyelse: Først ute med å skrive om saken var Nina Hjerpset-Østlie på document.no)». Kanskje Dagbladet opprinnelig hadde hentet saken fra document uten kildeangivelse. Saken, som Dagsrevyen forsøkte  å fremstille som norske myndigheters umenneskelige behandling av en flyktning/innvandrer, kan leses på linken nedenfor, er verd å lese, og viser med all tydelighet hvor løgnaktig Dagsrevyen kan være.

Et annet, ferskt eksempel på Dagsrevyens løgnaktige propaganda skrev vi om her på Gullstandard for noen uker siden: «Hamas angriper Israel, medier fungerer som Hamas´propagandaapparat» (link nedenfor).

I mai skrev Aftenposten en lederartikkel om «Venezualas tragedie», og i den finner man blant annet følgende: «… det er oppsiktsvekkende at et land som hadde en sterk økonomi, som hadde demokratiske institusjoner som fungerte noenlunde, har klart å gå i oppløsning så raskt. For det er det som har skjedd. Chavez’ økonomiske eksperimenter og trinnvise nedbygging av demokratiet ga fart til det som må være en av vår tids raskest ekspanderende menneskeskapte katastrofer». Men Aftenposten opplyser ikke at Chavez var sosialist, og at han ble hyllet av alle venstreorineterte, også i Norge av blant andre Rødt og SV,  da han kom til makten på basis av de programmet som han etter hvert gjennomførte, og som har ført til den tilstanden landet nå er i.

Men egentlig bør man ikke bli overrasket over dette; journalister flest er sterkt venstreorienterte. Journalisten.no konstaterer: «Norske journalister stemmer fortsatt knallrødt. Hvis norske journalister hadde fått bestemme, ville Ap, SV og Rødt fått 100 av 169 representanter på Stortinget. [FrP vill ikke ha kommet inn på Stortinget]». Med bakgrunn i dette er det ikke overraskende at journalister er en gruppe som nyter svært liten tillit hos folk flest. Journalisten.no skriver:  «– Tilliten til medier og journalister er deprimerende lav. Medieforsker mener medier må ta debatt etter funn i ytringsfrihetsundersøkelse …  … en av tre i den norske befolkningen har liten eller ingen tillit til hvordan mediene setter søkelys på sin egen samfunnsrolle …  en av fem har ikke tillit til at mediene er frie og uavhengige av staten …  en av tre mangler tillit til at mediene belyser sakene fra flere sider….».

Man bør ha en mangfoldig presse, man bør ha mange forskjellig aviser (og radio- og TV-kanaler). Men nå er det noe spesielt at Dagsrevyen er statlig og beskyttet mot fri konkurranse – for å konkurrere må man ha tillatelse/konsesjon av staten (noe f.eks. TV2 har).

Videre, avisene i Norge mottar kolossale beløp i statsstøtte. Dette gjorde at de lang tid var beskyttet mot konkurranse siden det var vanskelig for en ny avis å etablere seg. (Trygve Hegnar forsøkte seg med avisen Blikk en gang på slutten av 70-tallet, men klare ikke å få den til å gå.) Siden alle avisene har den samme politiske linje – de er alle sosialdemokratiske – var det ikke mulig å være velorientert dersom man kun baserte seg på det man kunne lese i papiravisene (og høre på NRK). Heldigvis kom Internett, hvor det er i praksis er gratis å publisere, og dette har ført til at det er dukket opp noen nettaviser som har en litt annen vinkling på sine reportasjer enn den gammelmedia hadde og har. Fremst av disse alternative nyhetskildene er resett.no, document.no og rights.no, men vi må nevne at forskjellen mellom disse og gammelmedia kun er overfladisk.

Takket være disse har vi nå allikevel totalt sett en noe mer mangfoldig presse enn vi hadde bare for noen få år siden. En viktig forskjell som bør nevnes er at disse nye nyhetsformidlerne ikke har statsstøtte, noe gammelmedia som nevnt har i betydelig grad.

Så mht. nøytralitet oppsummerer vi slik: presseorgan skal ikke være nøytrale, men de bør være objektive (slik vi kort har skissert hva dette består i ovenfor). For å være velorientert bør man lese en rekke forskjellige aviser,  inkludert de nye avisene som kun finnes på nett.

Og angående Dagsrevyen så har denne nyhetskilden gjennom mange år vist seg å være så løgnaktig og upålitelig at vi ikke kan se at det er noe som helst håp om å få etablert NRK som en pålitelig og seriøs nyhetsformidler. Vårt syn er da som følger: NRKs nyhetsformidling bør legges ned, og resten av NRK bør privatiseres. At NRKs nyhetssendinger, inkludert Dagsrevyen, er statlig, dvs. tvangsfinansiert av skattebetalerne, innebærer at det norske folk er tvunget for å betale for å motta venstreorientert løgnpropaganda, gjør dette til noe som er langt verre enn en grotesk farse.

Vi vil også si at all offentlig pressestøtte bør avvikles, alle aviser – enten de er på papir eller på nett – bør konkurrere på like fot.

 

 

 

https://resett.no/2018/06/04/dette-nrk-klippet-bor-skremme-vettet-av-alle-som-er-tilhengere-av-en-noytral-presse/

https://www.dagbladet.no/kultur/dagsrevyens-groteske-journalistikk/63996155

https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/Eo9BgG/Aftenposten-mener-Venezuelas-tragedie-fortsetter

https://www.gullstandard.no/2018/04/01/hamas-angriper-israel-medier-i-vesten-fungerer-som-hamaspropagandaavdeling/

https://journalisten.no/2017/05/norske-journalister-stemmer-fortsatt-knallrodt

https://journalisten.no/tillit-fritt-ord-elisabeth-staksrud/tilliten-til-medier-og-journalister-er-deprimerende-lav/133657

 

Tommy Robinson-saken 

Enkelte ganger inntreffer en enkelt hendelse som på en tydelig måte oppsummerer eller fokuserer eller illustrerer en viktig utvikling eller tilstand. Det som nylig skjedde med Tommy Robinson er en slik sak. 

Før vi går videre vil vi si at vi har ingen sympati med hans politiske synspunkter. Slik vi oppfatter det ble hans sak, en sak som er svært viktig, ignorert av MSM, antagelig fordi de etablerte mediene er sterke motstandere av hans synspunkter. Til gjengjeld ble han hyllet i alternative medier – i    Norge resett.no document.no, rights.no – fordi disse mediene i ikke ubetydelig grad har sympati med enkelte av hans synspunkter. 

Litt bakgrunn: Tommy Robinson er en engelsk aktivist som er sterkt imot islams økende innflydelse i England (og Europa), han vil at innvandringen skal begrenses, og at muslimske innvandrere skal sendes ut av England (vi er ikke helt sikre på hva han mener her; noe av dette er bokstavelig talt umulig å gjennomføre). Robinson er visstnok tidligere kriminell, og han har vært en lederfigur i det  nasjonalistiske miljøet i England.  

I det siste har han forsøkt å rette oppmerksomhet mot det såkalte «groooming-gangs» i England, et fenomen som MSM i stor grad har ignorert eller i hvert fall ikke har viet den oppmerksomhet disse sakene har fortjent. Det mest kjente tilfellet av aktiviteten til en slik «grooming-gang» skjedde i Rotherham. Om denne saken skrev wikipedia bla. dette: 

The Rotherham child sexual exploitation scandal has been described as the «biggest child protection scandal in UK history». From the late 1980s until the 2010s, organised child sexual abuse continued almost unchallenged by legal authorities in the northern English town of Rotherham, South Yorkshire. … The first group conviction took place in 2010, when five British-Pakistani men were convicted of sexual offences against girls aged 12–16, but the ringleaders remained at large. Other major convictions regarding child sexual exploitation included one in 2007 of a lone male offender who «abused over 80 boys and young men». From January 2011 Andrew Norfolk of The Times pressed the issue, reporting in 2012 that the abuse in the town was widespread, and that the police and council had known about it for over ten years [without doing anything] … (mer på linken nedenfor). 

Kort oppsummert: et betydelig antall i hovedsak muslimske menn (i MSM er disse mennene som regel omtalt som asiatiske, hvis de da har omtalt disse sakene i det hele tatt), har utnyttet engelske tenåringsjenter seksuelt og på andre måter. Jentene har vært i alderen 11-17 år, og de er i enkelte norske medier omtalt som «kvinner». (På faktisk.no leser man faktisk følgende: «Ofrene er 18 kvinner, som var i alderen 11–17 år da de kriminelle handlingene skjedde».) Myndighetene – politi, sosialtjenester – og pressen har ikke våget å gripe fatt i sakene i den grad de fortjente. Hvorfor? Av frykt for å bli beskyldt for å være rasister. Det er all grunn til å tro at det finnes et stort antall slike saker over store deler av England, og at kun noen av dem er kommet for retten. 

Nå pågår en rettssak mot mistenkte i en tilsvarende sak, og Tommy Robinson rapporterte om denne pågående saken via live-video overført på hans nettside. Et viktig poeng her er at det engelske lovverket er noe spesielt på dette punktet; det er forbudt å forsøke å påvirke juryen i en pågående rettssak, og dette inkuderer pressens rett til å skrive om en sak slik at jurymedlemmer kan lese det. Robinson rapporterte om en pågående sak, men dette kan bety at hans reportasje vil kunne påvirke juryene i en rekke lignende saker som kommer opp for retten i tiden fremover. 

Robinson ble derfor arrestert og dømt til 13 måneder i fengsel. 

Enkelte har fremstilt dette som om det engelske rettsapparatet vil begrense islam-kritikk, men etter vårt syn er det ikke nødvendigvis akkurat dette som har skjedd i denne saken, formelt sett. Så vidt vi kan se er dommen mot Robinson, selv om den muligens er i strengeste laget, innenfor de rammer gjeldende lovverk setter. 

Men det viktige her er det store bildet: engelske myndigheter har i stort monn vært ettergivende overfor islamister. De har latt islamister på engelsk jord preke krig mot Vesten og forsvare terror,  og de har latt muslimske kriminelle herje nærmest fritt (slik Rotherham-saken illustrerer). Utenlandske islamister som har støttet terror har også stort sett uten videre fått reise inn til England. Kritikere av islam, derimot, har ofte ikke fått innreisetillatelse. Kjente islamkritikere som Robert Spencer, Pamela Geller, Geert Wilders, Lauren Southern, og Martin Seller er av myndighetene blitt nektet innreise til England. 

Med andre ord: engelske myndigheter (og det samme gjelder i alle andre land i Vest-Europa) har vært ekstremt ettergivende overfor islamister, og de har forsøkt å stanse de som kritiserer islam, og de har forsøkt å ignorere kriminalitet som utføres av muslimer, kriminalitet av en type som islam tillater. 

Tommy Robinson er blitt et symbol på kampen mot islams økende innflydelse i Vest-Europa. 

Han er ikke noe godt symbol. Som en tidligere kriminell nasjonalist med en rekke tildels uspiselige standpunkter, er han langt ifra den symbolfigur de fleste av de som er imot islams økende innflydelse ønsker seg. Men slike figurer dukker ikke opp etter en plan lagt av innsiktsfulle, kloke og anstendige mennesker; slike figurer bare dukker opp når en rekke utviklingstrender samler seg i et punkt, i en bestemt hendelse. Og det var en slik samling av trender som skjedde når dommeren idømte Robinson 13 måneders fengsel for å vise på sin videoblogg noen av de tiltalte på vei inn i rettssalen. 

Man bør ha ytringsfrihet. Det Robinson gjorde, slik vi kjenner saken pr idag, burde vært innenfor det som ytringsfriheten omfatter. Men engelsk lovverk beskytter ikke denne type ytringer. Et viktig element her er også at en dommer har et visst slingringsmonn, dommeren som dømte Robinson burde ha kunnet idømt Robinson en mildere dom: han kunne ha gitt ham betinget fengsel, eller kun gitt ham en symbolsk bot.

Det at Robison fikk 13 måneder i fengsel tyder på at denne dommeren vil hindre islamkritikk i å komme ut i betydelig omfang. 

Saken fikk dog et etterspill. I en rekke byer i Vest-Europa ble det planlagt støttedemonstrasjoner for Robinson, og saken fikk stor opperksomhet i den alternative pressen. MSM gjorde akkurat som ventet, de stort sett ignorerte eller feilfremstilte det som virkelig skjedde inntil presset fra sosiale medier og den alternative pressen nærmest tvang MSM til å dekke saken.  

Reellt sett handler dette om ytringsfrihet, og om retten til å kritisere islam og islams økende innflydelse i Vesten. MSM er sympatisk innstilt til islam og islams økende innflydelsee, og de gjør sitt beste for å ignorere eller dempe islamkritikken, og å fremstille islamkritikere som useriøsee og som rasister. 

Hvordan vil historien vurdere de som er involvert i MSMs dekning av disse sakene  i dag? Det kommer an på hvem som vinner. Hvis islam vinner vil de bli fremstilt som helter, hvis islam ikke får noen innflydelse vil de bli ansett på omtrent samme måte som NS-folk ble ansett etter 1945.       

Til slutt: Robinson og hans støttespillere og sympatisører peker på reelle problemer. Den løsningen de vil ha er dog en helt annen enn den vi går inn for. Vårt syn er at problemene innenriks skyldes to ting: velferdsstaten og ettergivenhet overfor kriminalitet. Velferdsstatens utallige støtteordninger  sørger for at alle med permanent, lovlig opphold, også folk som ikke vil jobbe selv om de kan, kan leve godt altså uten å jobbe, og ordtaket «lediggang er roten til alt ondt» har en kjerne av sannhet. Ettergivenhet overfor kriminalitet lar kriminelle i stor grad herje fritt siden de enten ikke blir  straffet eller kun blir idømt straffer som praktisk talt kun er symbolske.         

Utenrikspolitisk skyldes problemene at islamistiske grupper ikke blir nedkjempet (vi har redegjort for vårt syn på dette på DLFs nettside: «Hvordan reagere på terrorangrep?», link nedenfor)

Vil Robinson ble en varig symbolfigur? Vil de som er imot islams økende innflydelse samle seg bak ham og bruke hans sak som en motiverende faktor for å stanse islams økende innflydelse i Vesten? 

Nei, det vil ikke skje. Det vil ikke skje fordi alle etablerte miljøer – MSM, byråkrati, akademia, politiske partier, rettsapparat, «intellektuelle», og folk flest, etc. er sympatisk innstilt til islam, og de miljøer som er kritisk til islam, og da nevner vi kun de norske, seriøse aktørene Resett, Document og HRS, har en alt for grunn forståelse av hva problemet er og hva som virkelig må til for å hindre at islams innflydelse fortsetter å vokse. Robinson er heller ikke en tilstrekkelig tung aktør til å kunne samle en stor bevegelse.   

Helt til slutt: Hvorfor er vi i Vesten blitt så ettergivende overfor islam? Grunnleggende sett er det fordi den kristne etikken er blitt så enerådende. Denne etikken sier slike ting som «elsk dine fiender … gjengjeld ondt med godt … den som er syndfri skal kaste den første sten … tilgivelse er bedre enn rettferdighet … sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere … samle eder ikke skatter på jorden … det er vanskeligere for en rik mann å komme til himmelen enn for en kamel å komme gjennom et nåløye … selg alt du eier og gi til de fattige … salige er de ydmyke, for de skal arve jorden … etc.» (Poenget er ikke at dette følges 100 %, poenget er at det følges til en viss grad og at det holdes opp og oppfattes som et ideal som man bør etterstrebe.) Grunnen til at denne etikken er så dominerende kommer av den politiske ideologi som er basert på denne etikken – sosialismen inkludert sosialdemokratiet og velferdsstaten – er total i sin dominans i alle etablerte miljøer. Så lenge denne etikken og dens politiske implikasjon (sosialisme/sosialdemokrati/velferdsstat) har betydelig oppslutning i Vesten, vil Vesten være ettergivende overfor islam.          

 

 

 

 

https://resett.no/2018/06/02/mediekrigen/

https://www.document.no/2018/06/02/korreksjon-om-robinson-og-dommer-norton/

https://en.wikipedia.org/wiki/Rotherham_child_sexual_exploitation_scandal

http://stemdlf.no/node/5771/

https://www.theobjectivestandard.com/2018/05/the-horrific-injustice-against-tommy-robinson-and-free-speech/

https://www.frontpagemag.com/fpm/270316/tommy-robinson-political-prisoner-matthew-vadum

https://www.spectator.co.uk/2017/04/britains-hated-man-isnt-hateful/

https://www.faktisk.no/artikler/ky/arrestasjonen-av-tommy-robinson-har-skapt-rabalder-hvorfor-skjedde-det