Venstresiden: fra legitimitet til absurditet

Man kan si at venstresiden oppsto med utgangspunkt i et rimelig krav. Under den tidlige industrialisme/kapitalisme var det tydelig at noen var svært rike og at mange var svært fattige – men slik hadde det vært stort sett i hele menneskehetens historie. Med kapitalismen begynte velstanden å stige, og arbeidere/folk flest begynte å få tid til å tenke igjennom sin situasjon; de fikk for første gang i menneskehetens historie noe som etter hvert ble kalt fritid. Noen kom da til at dette problemet – at mange var fattige – kunne løses ved at noen (staten) kunne ta fra de rike og gi til de fattige. Man kan si at det var slik sosialismen oppstod som en betydelig politisk bevegelse. Ofte settes sosialismens fødsel til utgivelsen av Det kommunistiske manifest i 1848. 

Men det som skjedde deretter var at i de nogenlunde kapitalistiske landene steg velstanden for alle, det vil si at antall og andel fattige ble mindre og mindre. Mens sosialistene, de som ville løse fattigdomsproblemet ved å ta fra de rike og gi til de fattige, ble allikevel flere og flere, og de fikk – eller tok – makten i flere land. Først i Russland i 1917 (etter sosialistenes statskupp i november 1917 var det noen år med borgerkrig før sosialistene fikk den totale makten), så i store deler av Øst-Europa etter 1945 (dette området ble okkupert av Sovjetunionen etter annen verdenskrig, og Sovjetregimet innførte kommunismen i disse landene), og så i Kina etter en borgerkrig mellom kommunister og nasjonalister omkring 1950. Etterhvert ble også land som Cuba og Venezuela sosialistiske. 

Men det som skjedde var jo at sosialismen ikke løste fattigdomsproblemet; i de sosialistiske landene ble jo folk fattigere og fattigere og fattigere. I tillegg var det stor undertrykkelse; opposisjonelle ble kastet i fengsel; det var ingen fri presse; folk fikk sjelden lov til å reise til utlandet; osv. I land som Kina og Sovjetunionen ble det også gjennomført store folkemord i sosialismens navn; antall drepte må telles i flere titalls millioner. Allikevel støttet alle sosialister i Vesten regimene i disse landene.  

Ny kurs

Siden fattigdommen bare økte i de sosialistiske landene la sosialistene i Vesten seg på en annen kurs. Kapitalismen hadde løst det problemet som sosialismen opprinnelig ble skapt for å løse, og derfor måtte sosialistene finne en annen begrunnelse for sin politisk bevegelse. Og dette nye var som følger: Nå skulle de ikke lenger arbeide for å øke velstanden blant de fattige; nå ble målet å arbeide for likhet. Ikke likhet for loven, som var det opprinnelige målet for kravet om likhet (som fremkom under den franske revolusjon), men likhet i materiell velstand: Målet var at alle skulle ha omtrent samme inntekt. Sosialistene gikk inn for en politikk som innebar at de som på det fortsatt noenlunde frie marked hadde høye inntekter skulle få sine inntekter kraftig redusert gjennom slike ting som progressiv beskatning på inntekt og skatt på formue. Et annet aspekt ved dette var at mht. en del tilbud som ble ansett som viktige, for eksempel innen helse, skole, trygd og pensjon, der skulle alle få det samme tilbudet mer eller mindre gratis fra det offentlige. Private tilbud på disse områdene ble motarbeidet.  

For tydelig å illustrere hva kravet om likhet betyr kan vi se på følgende talleksempel: Dersom i en befolkning velstanden er fordelt slik at noen ligger på 100, mange på 150, og noen på 200, vil sosialistene foretrekke at alle lå på 85. Selvsagt vil de si at de vil foretrekke at alle er på 200, men når politikken deres fører til at alle blir liggende først på 85, så 80, så 70, så har de ingen problemer med dette – likhetsidealet er jo oppfylt! Når det viser seg at deres politikk ikke fører til den økte velstanden publikum fikk inntrykk av at de lovet, så legger de skylden de på utenforliggende faktorer som for eksempel at denne reduksjonen i levestandard er nødvendig for å redde miljøet eller klimaet. 

(Boken The Spirit Level: Why Greater Equality Makes Societies Stronger hevder at samfunn med stor grad av likhet er bedre for alle, og at samfunn med stor grad av ulikhet fungerer dårlig, men boken bygger på et svært skjevt datagrunnlag, noe man lett kan konstatere ved å lese en kritikk av denne boken, The Spirit Level Delusion: Fact-checking the Left’s New Theory of Everything. Jeg har behandlet argumentasjonen i disse to bøkene i min bok Saysiansk økonomi.)  

Høyrebølgen

Vi nevner kort at det kom en høyrebølge som varte sånn cirka fra slutten av 70-tallet til cirka år 2000, og den førte til økende velstand og redusert fattigdom for store deler av verdens befolkning. Men dessverre, fra cirka år 2000 har venstreorienterte ideer igjen begynt å prege politikken i så og si alle land i verden, og velstandsøkningen har stoppet opp. (Hvis vi illustrerer dette med et konkret dagsaktuelt eksempel så kan vi si at de høye strømprisene, som gir de aller fleste langt dyrere strømregninger, er et resultat av det grønne skiftet, som de venstreorienterte har kjempet aktivt for for å bekjempe det ikke-eksisterende problemet klimaendringer.)

Dagens venstreside 

Men i de siste ti-årene har venstresidens standpunkter flyttet lenger ut i en retning vi akkurat her ikke skal gjenta navnet på. 

Bare for å ta noen eksempler (Vi sier ikke at alle venstreorienterte slutter opp om alle disse standpunktene, men mange av de venstreorienterte slutter opp om mange av disse standpunktene): 

De mener at kjønn ikke er medfødt. men at en person har det kjønn vedkommende føler at han/hun/hen har. 

De mener at alle hvite er rasister, og at ikke-hvite ikke kan være rasister. 

De mener at personer som kritiserer venstresiden, eller som gir uttrykk for standpunkter som ikke passer inn i venstresiden verdensbilde, ikke skal ha rett til ytringsfrihet, eller at de skal utsettes for scenenekt. De sier som regel at de er for ytringsfrihet, men at den ikke må misbrukes. (Å misbruke ytringsfriheten er å gi solide, saklige argumenter mot venstresidens kjerneverdier.)

De mener at alle problemer kan løses med statlige tiltak, med statlig tvang, og med statlige penger/bevilgninger. 

De mener at staten/sentralbanken bare kan trykke opp penger uten at det har skadelige effekter for økonomien. 

De mener at å ta penger fra de som jobber og gi til de som ikke jobber ikke vil ha noen betydelig negativ effekt på motivasjonen til å jobbe, hverken for de som blir fratatt penger eller for de som mottar penger. 

De mener at det offentlige bare kan ta opp mer og mer lån og øke sin gjeld uten at det har skadelige effekter for økonomien. 

De tror at det meste kan drives med elektrisk energi, de vil avskaffe kullkraft og helst olje og gass, de vil ikke ha atomkraft, og de tror at man i det ofte vindstille og solfattige Europa kan få en sikker pålitelig energiforsyning med vindenergi og solenergi.   

De mener at mennesket forårsaker store miljøødeleggelser i og med at vanlig aktivitet som innebærer energibruk, fører til en global oppvarming som har katastrofale følger. 

De mener at alle konflikter skyldes fattigdom og at de kan løses med dialog og med statlige bidrag som har som formål å redusere fattigdommen. Det faktum at statlige tiltak aldri reduserer fattigdom, later de som de ikke kjenner til.

De sier at staten bruker penger når den gir skattelettelser – selv om det den da egentlig gjør er å la de som har tjent pengene beholde en større andel av det de har tjent. 

De mener at velferdsstater (de i Vest-Europa, USA) er bærekraftige selv med stor innvandring, dvs. at man kan ta inn betydelig antall personer og la dem få tilgang på alle de statlige goder som velferdsstaten gir til borgerne uten at staten får økonomiske problemer. I velferdsstatens barndom het det: «Gjør din plikt, krev din rett» (som åpenbart betyr at man skulle jobbe og betale skatt til staten, og at dette skulle finansiere godene man fikk fra staten). Dagens slagord ser ut til å være noe annerledes: «Krev din rett – du har ingen plikt». 

De hevder at det er mangel på arbeidskraft i velferdsstatene fordi det blir så mange gamle, og at man derfor må importere arbeidskraft fra det som før iblant ble kalt den tredje verden. De som sier dette forstår dog ikke at et system som må importere arbeidskraft utenfra, ikke er bærekraftig. De som støtter denne  begrunnelsen for innvandringspolitikken ser ut til å ikke være klar over at også de arbeidstakere som man da importerer også blir gamle en gang. 

De mener at kriminelle egentlig er syke og må få behandling – det er derfor det nå heter «kriminalomsorg».

De mener at å kritisere religionen/ideologien islam er å være rasist, eller at islamkritikere lider av sykdommen islamofobi. 

Dersom en muslim utføre terrorangrep blir han umiddelbart stemplet som psykisk syk eller psykotisk, men dersom en ikke-muslim utfører et terrorangrep så kommer aldri den diagnosen på bordet (og hvis den ved en inkurie allikevel gjør det så blir den fjernet etter at nye sakkyndige innen psykiatri er utpekt av retten).  

De mener at det er rett og riktig at folk som viser en viss sympati med nasjonalkonservative holdninger (for eksempel ved å la seg intervjue av Resett) kan miste jobben. 

Dersom en journalist som jobber for et organ med nasjonalkonservative sympatier blir angrepet av kriminelle med sympatier for islam på grunn av det han skriver, så mener de at han stort sett får som fortjent, og han får ingen medfølelse eller sympati fra andre journalister. 

De lærer ikke av erfaring: sosialismen har bare ført til fattigdom nød og undertrykkelse i alle land den er blitt innført, men sosialistenes støtte til sosialistisk politikk blir aldri borte. 

Hvorfor?

Det er to spørsmål som reiser seg: Hvordan kan disse sosialistene ha så absurde standpunkter, og hvorfor har sosialismen, til tross for 100 år med null suksesser (dersom målet er bedre velstand for befolkningen), 100 % fiaskoer, og massemord og undertrykkelse (under opprinnelig beundrede ledere som Lenin, Stalin, Mao, Pol Pot, Castro, Chavez, m.fl.) fortsatt stor oppslutning? 

Man kan dele de som er tilhengere av de venstreorienterte politiske synspunkter i tre grupper: 

  1. Den største gruppen, de som er konforme og som bare slutter opp om de synspunkter og standpunkter og argumenter som dominerer i mainstreampressen (alle de standpunktene og holdningene vi gjenga i listen over dominerer i mainstreampressen).
  2. De som har kommet inn i sosialistbevegelsen, eller gir uttrykk for meninger som er i samsvar med det sosialistbevegelsen står for (her tenker vi for eksempel på journalister og akademikere som formelt sett fremstår som uavhengige, men som i det de skriver reelt sett preker venstreorienterte ideer), og som der har fått jobb eller verv eller har eller kan  få makt, som er i stand til å forstå hva som egentlig foregår, og som vil miste jobben/makten dersom de skifter syn – men skifte syn må de gjøre dersom de er ærlige og blir oppmerksomme på fakta og holdbare argumenter. (De som er i disse yrkene og som ikke er i stand til å forstå, de er i gruppe 1)).
  3. De som misliker suksess, de som ikke liker at noen lykkes. Disse er primært ikke opptatt av å hjelpe de som har det vanskelig, de er mer opptatt av å ramme de som er vellykkede. Ja, disse er egentlig nihilister.

Dog, vi håper og tror at de som er i gruppe 3) utgjør en meget liten andel i den hele gruppen vi snakker om.  De aller fleste er i gruppe 1), og noen er i gruppe 2).   

De som har mest innflytelse er de som er i gruppe 2). Man kan egentlig ikke forvente noe av de som er i gruppe 1) – i ethvert samfunn er det per definisjon slik at folk flest er konforme, og det er ikke de som driver utviklingen, de bare følger strømmen.  

Det som bestemmer en bevegelse oppslutning er dens grunnleggende ideer, ikke disse ideenes konkrete implikasjoner. Sosialismen bygger på kollektivisme, altruisme, og det synet at individuell frihet og markedsøkonomi vil føre til fattigdom og kaos. Det finnes ingen saklige argumenter for at sosialistenes grunnleggende synspunktene kan gi mennesker gode liv og skape gode samfunn. Men det krever ganske mye å forstå dette. Derimot, å godta de grunnleggende ideene som sosialismen bygger på, det er ganske enkelt i og med at disse idéene blir preket fra alle autoriteter og alle media kontinuerlig (solidaritet og fellesskap; del godene!; alle skal ha tilgang til gratis skole, helsevesen, pensjon, infrastruktur, osv., osv.), og når resultatene av politikken som skal gi disse tingene stadig negative konsekvensene så kan man bare skylde på kapitalismen, som sosialistene i alle år har sagt er årsaken til alle problemer i verden. Et viktig poeng her er også at ideer som har stikk motsatt innhold enn de som sosialistene står for aldri slipper til i mainstreamfora, og at mange adri har hørt dem. 

Vi nevnte innledningsvis at venstresiden utgangspunkt var nokså legitimt – men det meste av det er venstresiden står for i dag er ganske absurd. Hvordan har denne utviklingen kunne skje?

Det er kommet av at venstresidens standpunkter ikke har noen virkelighetskontakt. Utgangspunktet var et ønske om bedre materielle kår for folk flest, og dette var et legitimt ønske. Men måten å få til dette på er akkumulering av kapital. Jo mer akkumulert kapital det er i et samfunn, jo mer produktive blir de som jobber, og jo høyere blir velstanden for alle. Men dette forutsetter respekt for eiendomsretten. Respekt for eiendomsretten er kun mulig i et system med full individuell frihet, det vil si kapitalisme. Men de tidlige sosialistene innså aldri dette; de ville gjennomføre dette ønsket ved å bruke statlig tvang. Og da uteble resultatene de ønsket seg. Men de grunnverdiene satt så sterkt i de tidligere sosialistene i deres bevegelse at det ikke var mulig å endre dem, Derfor fortsatte sosialistbevegelsen å basere seg på ideen om at statlig tvang er løsningen på alle problemer selv om resultatene alltid ble negative (hvis målet er å bedre forholdene for folk flest). 

Et annet poeng som dukket opp var de ledende personers stadig økende maktbegjær – den som søker makt vil gjerne ha mer makt når anledningen byr seg. Et aktuelt eksempel: dagens klimapolitikk innebærer at politikere kan få makt over alt som har med energi å gjøre: leting, utvinning, transport, og bruk av energi. Maktmennesker vil aldri si nei hvis en slik anledning til å øke sin makt byr seg. Det heter jo at «makt avslører»: den som får makt viser ved sin maktbruk  hva slags menneske han egentlig er. (En mindre innsiktsfull versjon av dette ordtaket sier at «Makt korrumperer», men dette er feil, denne feilaktige versjonen av ordtaket sier jo at den som får makt plutselig blir en helt annen person enn han var før han fikk makt, noe som ikke kan stemme: det korrekte er at «Makt avslører».)

Altså: Hvis man stiller spørsmålet om hvorfor denne utviklingen har skjedd, hvorfor venstresiden har gått fra å basere seg på i utgangspunktet legitime standpunkter til å støtte absurde standpunkter,  så er forklaringen gitt i de grunnleggende premissene: de er basert på ønsketenkning og ikke fakta og logikk, de er basert på en mistro til folk flest og derfor en motstand mot individuell frihet og den enkeltes ansvar for eget liv, den er basert på de ledende personenes maktbegjær. Dette igjen er basert på enda mer grunnleggende ideer som kollektivisme, irrasjonalitet, og en etikk som forfekter selvoppofrelse/altruisme. 

Vi har sett mange i landet vårt sosialismen er blitt gjennomført: denne kursen fører til fattigdom, nød, elendighet, død og fordervelse. 

Så, hva må til for at kursen, den utviklingskurs samfunnet følger, skal endres? Kursen kan endres først når de som er i gruppe to er skiftet ut; det vil si at de som har tilgang til det store publikum (gjennom radio, TV, aviser, akademia, osv.) gir uttrykk for ideer som kan gi grunnlag for frie, harmoniske og fredelig samfunn. De grunnleggende ideer som er basis for dette er individualisme, rasjonalitet, rasjonell egoisme, at enhver har ansvar for seg og sitt, markedsøkonomi, frihandel, kapitalisme. 

Tre avsluttende eksempler

Vi avslutter med tre eksempler fra komikerlegendene i Monty Python. Disse var universelt populære inntil for ikke så lenge siden, men er nå i ferd med å bli utstøtt av det gode selskap fordi de forteller upopulær i sannheter. Vi gjengir bare tre eksempler (de to første er fra medlemmer av Monty Python). 

Det først eksemplet er at John Cleese avlyser et foredrag ved Cambridge University pga. venstresidens krav om innskrenket ytringsfrihet – universitetet har gjennomført scenenekt for kontroversielle foredragsholdere, dvs. at foredragsholdere som gir uttrykk for meninger som ikke stemmer stemmer overens med det venstresiden står for, de slipper ikke til. Med sin avlysning tar John Cleese avstand fra dette.   

Det andre eksemplet er at Terry Gilliams forestilling Into The Woods er blitt avlyst Ved Englands nasjonalteater Old Vic pga. «staff concerns about his views on trans rights…. », det vil si hans synspunkter om rettighetene til menn som sier at de føler seg som kvinner; Gilliam mener åpenbart at en mann som sier han er en kvinne ikke er en kvinne. Å konstatere et opplagt faktum som er i strid med venstresiden ortodoksi kan i dag være nok til at man blir utsatt for scenenekt, bokstavelig talt.  

https://www.dailymail.co.uk/news/article-10154909/Ex-Monty-Python-star-Terry-Gilliam-Old-Vic-musical-cancelled.html

Som sagt over, venstresiden baserer seg på ønsketenkning, og ikke på fakta og logikk. Dette er aller mest åpenbart i det er syn at kjønn er lært eller valgt, og ikke medfødt. De dominerende syn på venstre siden i dag er at kjønn ikke har medfødt, et syn som innebærer at den mann som sier at han tror han er en kvinne, skal betraktes som og behandles som en  kvinne. Det vil si at han skal kunne delta i kvinneidrett, at han skal kunne benytte dametoalettet, at han skal kunne nyte godt av kvoteringsordninger beregnet på kvinner, at han dersom han er kriminell skal kunne sone i et kvinnefengsel. Personer som går imot dette synet, og som konstaterer at menn ikke er kvinner selv om de tror de er kvinner, blir utsatt på venstresidens vrede, og dette har rammet ikke bare Terry Gilliam som nevnt over, men også J. K. Rowling og mange andre.  

Men Monty Python har kommentert akkurat dette fenomenet i en sekvens i filmen Life of Brian, og vi avslutter med å linke til denne: 

Selvmotsigende corona-demonstrasjoner/opptøyer

De siste dagene har vi sett omfattende demonstrasjoner mot coronatiltak i en rekke store byer i Vesten. Vi siterer noen få overskrifter: «Nye koronaopptøyer i Nederland. Folk i flere europeiske byer raser mot nye nedstengninger som følge av smitterekorder. For andre kveld på rad brøt demonstrasjoner mot nedstengingen i Nederland ut i opptøyer lørdag» (nrk). «Corona-opptøyer i Nederland for andre kveld på rad – ordfører kaller opptøyene en «voldsorgie»» (resett). «Vaksinetvang og voldelige demonstrasjoner skaper utrygghet …» (document). 

Videre: «Opptøyer under corona demonstrasjon i Brussel. Demonstranter kastet røykbomber mot politiet, som svarte med vannkanoner og tåregass» (VG). «Violence breaks out at Brussels anti-vaccine protest in Europe’s latest day of rage: Fury over rules banning unjabbed from bars sparks clashes hours after Germany revealed COMPULSORY vaccinations are ‘unavoidable’» (dailymail). «30.000 demonstrerte i Østerrike mot strenge koronatiltak» (document).

Demonstrasjonene skjer på bakgrunn av at smitten øker og at myndighetene derfor innfører flere nye og strengere tiltak: Mer eller mindre tvungen vaksinering,  lockdown/nedstengning, vaksinepass.  

Mange vil ikke ha disse nye tiltakene og det er derfor de demonstrerer. De vil ikke ta vaksine, de vil kunne gå på arrangementer/kino/restaurant uten å måtte vise vaksinepass, og de vil kunne gå på jobb selv om de ikke er vaksinert. Demonstrasjonene er blitt til dels svært voldelige, og det har skjedd store materielle ødeleggelser; blant annet det er en rekke politibiler satt i brann. I noen byer har også politiet avfyrt skarpe skudd. 

Som nevnt, smitten øker igjen til tross for at så mange i land i Vesten er vaksinert. VG har igjen begynt å publisere på sin forside daglige tall for antall smittede, andel vaksinerte, antall innlagt på sykehus, osv. (noe de begynte med da epidemien startet, men sluttet med da tallene gikk kraftig ned i september). 

Antall innlagte på sykehus i Norge var i april cirka 300, men i august hadde antallet sunket til færre enn 20. Søndag 21. november er antall innlagte 222. 

Det er helt klart at smitten sprer seg selv om mange er vaksinert, men det positive er at de som er vaksinert blir syke i langt mindre grad enn uvaksinerte, og at en langt lavere andel av de vaksinerte dør (sammenlignet med de uvaksinerte). 

Som sagt, det er mange som demonstrerer mot corona-tiltakene, dvs. mot de frihetsberøvende tiltakene som myndighetene nå innfører for å begrense smitten mest mulig. Men så vidt jeg kan se  er det slik at folk flest allikevel slutter opp om disse tiltakene; de som demonstrerer, og som er sterkt imot disse tiltakene, er antagelig bare en liten andel av befolkningen. 

For kort å oppsummere min vurdering av akkurat dette poenget: Myndighetene innfører tiltak for å begrense belastningen på helsevesenet og for å redusere antallet som blir (alvorlig) syke, demonstrantene er imot fordi tiltakene strekt begrenser deres frihet. 

Hvordan dette burde vært

Helsevesenet burde vært fullt og helt privat. Sykehus, legekontorer og andre behandlingsinstitusjoner burde vært private, og alle som ønsket det burde hatt en privat helseforsikring som skulle dekke store utgifter i forbindelse med sykdom. 

Det man da betalte for forsikringen ville henge sammen med risiko, dvs. hvis man vil oppførte seg på en måte som økte sannsynligheten for at man ble smittet eller rammet av ulykke eller sykdom, så måtte man betale mer enn de som levde på et forsiktig vis måtte betale. 

For å knytte dette til dagens situasjon: De som vil gå på fest, gå på teater, gå på fotballkamper etc. vil måtte betale en høyere forsikringspremie enn de som holdt seg hjemme i en frivillig lockdown. Tilsvarende, de som ville ta vaksine kunne betale en lavere forsikringspremie enn de som ikke vil ta vaksine. 

Videre, de arrangører (av konserter, sportsarrangementer, med videre) og restauranteiere som bare vil slippe inn personer som er vaksinert ville stå fritt til å gjøre dette, og de arrangører og restauranteiere som vil slippe inn personer som ikke er vaksinert, vil stå fritt til å gjøre dette. Ethvert medlem av publikum kunne da selv velge å ta vaksine eller ikke. og velge å gå inn på arrangementer og restauranter hvor kun vaksinerte slapp inn  – eller hvor alle slapp inn. 

Problemet, løsningen

Det som er problemet her er da at helsevesenet drives av staten, det er bare ett helsevesen, og det finne kun én statlig påtvunget helseforsikringsordning – men til gjengjeld skal alle da få «gratis» behandling når de trenger det. Videre, under dagens ordning: staten (eller kommunen) gir bestemmelser som gjelder alle aktører som gir tilbud hvor mange mennesker samles (de som arrangerer konserter, de som driver restauranter, etc.); det er ikke slik at tilbydere selv kan bestemme om de vil slippe inn alle eller slippe inn de som er vaksinert. (Slike arrangører kan da sett opp et slikt inngangsdøren: «Her slipper alle inn» eller «Her slipper kun vaksinerte inn».) 

Det som ville ha vært løsningen på dette problemet er en fullstendig privatisering og deregulering (som skulle gjelde alle aktører innen helsevesenet og helse forsikringsordninger), og en gjeninnføring av eiendomsretten for alle aktører (slik at det er eieren som kan bestemme over den politikken en restaurant eller konsertarrangør skal følge). 

Selvmotsigelsen

Det som er selvmotsigelsen hos de som demonstrerer ser ut til å være at de ikke vil ha et privatisert og deregulert helsevesen, og at de ikke vil at eiendomsretten skal gjelde for konsertarrangører og restauranter; det ser ut som om de vil at det ikke skal finnes noen restriksjoner eller krav med hensyn til vaksine, nær omgang med andre mennesker, osv.  – og allikevel vil de at de skal få «gratis» helsetjenester fra et statlig helsevesen. Dette henger ikke sammen. 

Nå 

Det som skjer nå er at staten, som eier av helsevesenet og forsikringsordningene, legger krav på sine kunder (som altså er sammenfallende med hele befolkningen) for at helseforsikringen skal gjelde, dvs. for at tilbudet skal være der for de som blir syke. 

Som antydet over ville dette har vært helt i orden dersom dette hadde vært et privat firma i et system hvor det var konkurrerende firmaer, hvor hver enkelt kunde kunne velge en forsikringspakke med tilsvarende pris som passet vedkommendes ønsker, behov og risiko. Men slik er det altså ikke. 

Når man har dagens situasjon med statlig helsevesen og statlig forsikringsordning burde de som drev det sette svært høye krav for å innføre frihetsinnskrenkende tiltak, og slik jeg ser det er det ikke grunnlag i noe vestlig land for de tiltakene som nå er i ferd med å bli innført. 

Men dessverre, fordi politikere og folk flest er sterkt venstreorienterte, og har statlige tvangstiltak som default-løsning på ethvert problem som måtet dukke opp, har de satt kravet for å innføre frihetsinnskrenkende løsninger svært lavt.  

Hvor farlig?

Det er velkjent at dødeligheten av dette viruset, spesielt for de som er vaksinert, er svært lav. Vi har mange ganger tidligere gitt tall for Norge og for enkelte andre land, men i dag har vi flere tall enn det vi har hatt tidligere. Søndag 21. november er antall smittede i Norge 241 441, mens antall døde er 999. Dette gir en dødelighet på cirka 0,4 %. 

Hvis vi runder dette av så kan vi si at dette tilsvarer noe under 500 døde per år. Hvert år i Norge dør  cirka 40 000 personer. Hvis vi tar utgangspunkt i at disse 500 døde i tillegg til de som normalt ville ha dødd, er overdødeligheten pga. corona cirka 1 %. Dette er et svært lavt tall.  

For verden er antall døde 5,2 millioner, mens antall smittede er 257 millioner. Dette er en dødelighet på cirka 2 %. Antagelig er antall smittede langt høyere enn dette rapporterte tallet.

Det er antagelig betydelig mørketall her (disse kan slå begge veier: noen som har dødd av andre grunner er blitt registrert som døde av corona, og noen har dødd av corona uten at det er blitt slik registrert), og spesielt kan tallene fra enkelte mindre frie land være svært upålitelige. 

Det er også en viktig ting som sjelden blir tillagt vekt i mainstreammedia: hvem er det som blir alvorlig syke, og hvem er det som dør. Hvis det er svært gamle mennesker som dør, hvis det er svært overvektige mennesker som dør, hvis det er personer med alvorlig underliggende sykdommer som dør, betyr dette at faren dette viruset utgjør for alminnelige og relativt unge, friske mennesker er svært liten. 

Vi kan også ta med de siste tallene når det gjelder antall innlagte. VG publiserer en seksjon som heter «Nøkkeltall for Norden», og der finner vi følgende tall for innlagte på sykehus (antall pr 100 000 innbyggere): 

Island 7,3, Danmark 6,6, Finland 4,6, Norge 4,1, Sverige 2,7. 

Det er riktig at Sverige gjorde grove feil da epidemien kom, men den linjen de har fulgt etter startfasen ser ut til å ha ført til at de har langt færre innlagte i forhold til befolkningen enn noe annet land i Norden. Men dette er et øyeblikksbilde, og det kan være et noe tynt grunnlag for å trekke en stor og bastant konklusjon på. 

Vi vil avslutningsvis si at det er helt feil å benytte smitte som et kriterium; selv om alle som blir syke og alvorlig syke er smittet først, så er det mange som blir smittet uten å bli alvorlig syke. Det er helt feil av myndighetene å basere tiltak på smittetall. 

Som avslutning vil det si at med det tallgrunnlaget som vi har tilgang til så er det imot alle statlige tiltak. Det ser ut til at vaksinen har god effekt på kort sikt, men hva effekten av den er på lang sikt  er ikke godt å vite.  

Private bør ha rett til å gjøre hva de ønsker både med hensyn til krav om vaksine og vaksinepass men staten bør, som vi sa det over, legger lista svært høyt for å innføre tvangstiltak, og det som skjer nå er ikke et grunnlag for statlige tvangstiltak. 

Med hensyn til de voldelige opptøyene av de store ødeleggelsene vil vi bare si at det er slik noen reagerer når de føler at deres frihet blir krenket i for stor grad. Dette er en helt naturlig reaksjon og det er noe som alle makthavere må være oppmerksom på: går det for langt blir det bråk. Men de som demonstrerer er ikke nærheten av å stå for et konsistent budskap og derfor blir det ingen reelle, merkbare resultater av disse opptøyene annet enn betydelige materielle ødeleggelser. 

En av begrunnelsene for de statlige tiltakene er å redusere belastningen på helsevesenet. Dette er et godt argument for tiltak. Med den langt friere løsningen vi har skissert over er det mulig at noen flere vil bli syke på grunn av av corona, men alle vil få langt større frihet, og frihet er jo også et stort gode. Men hva skal man da gjøre med problemet med at så mange vil bli syke og trenger behandling på et sykehus? Da kan man ty til det som er et av de mest essensielle kjennetegnene ved velferdsstaten: man må sette folk på ventelister. Og hvis folk ikke overlever tiden de står i venteliste, så er dette ikke noe nytt i velferdsstaten. 

Helt til slutt: Det heter at frihet og ansvar hører sammen. Men det betyr også at mangel på ansvar og ufrihet også hører sammen. Det at vi nå har et helsevesen og helseapparat som vi alle er tvungne kunder av, betyr også at de som driver dette helsevesenet ikke i betydelig grad tar hensyn til den enkeltes ansvar for egen helse (ved å la enkeltindivider selv velge å vaksinere seg, velge å ha hjemmekontor, velge å ta bussen, velge å gå på restaurant, velge å gå på kino, velge å gå på fotballkamper, etc.) i dette spørsmålet. Så, også her skjer alt etter oppskriften. 

.

.

.

.

.

.

.

.

https://www.nrk.no/urix/koronademonstrasjoner-i-rotterdam-og-wien-1.15738483

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/rEVgem/opptoeyer-under-coronademonstrasjon-i-brussel

https://www.dailymail.co.uk/news/article-10226551/Now-Germany-says-set-make-Covid-vaccinations-COMPULSORY-unavoidable-move.html

https://www.vg.no/spesial/corona/norden/


Terrorangrepet på Bislet

Aller først vil vi uttrykke vår dyptfølte takk overfor de politifolkene – eller kanskje vi her kan si politimennene? – som sørget for at gårsdagens terrorangrep på Bislett endte godt. Ikke bare sørget politiet for at terroristen ikke klarte å skade eller drepe noen, politiet sørget også for at terroristen aldri vil kunne utøve terror igjen; hendelsen endte med at politiet drepte terroristen. 

Det var i går morges at en mann løp rundt på Bislet-området med kniv, truet forbipasserende mens han ropte «Allahu Akbar» (som er islamistiske terroristers kamprop). Politiet ble raskt varslet og hadde folk i nærheten som først forsøkt å uskadeliggjøre terroristen uten å bruke skytevåpen, men siden dette ikke var tilstrekkelig endte det med at gjerningsmannen ble skutt og drept etter at han hadde skadet en politimann med kniv. 

Terroristen var opprinnelig fra Tsjetsjenia og han hadde i 2019 utført et lignende knivangrep på tilfeldige forbipasserende. Heldigvis klarte han heller ikke den gangen å drepe noen. Etter denne terroraksjonen i 2019 ble han idømt tvungent psykisk helsevern, men han var i går ute på en kort velferdspermisjon og benyttet denne til nok et terrorangrep.  

Dagbladet skriver om terroristen: «Han skal blant annet ha spilt i en kjent TV-serie, samt to spillefilmer. 33-åringen skal også ha vært elev ved Teaterhøgskolen på et tidspunkt. Mannen er godt kjent av politiet fra tidligere. Han er tidligere dømt til tvungen psykisk helsevern i forbindelse med en liknende alvorlig hendelse som skjedde i 2019, sier leder for Etterretning og etterforskning (FEE), Grete Lien Metlid, på et pressetreff tirsdag kveld. Metlid opplyser også at mannen er involvert i en pågående utlendingssak, med tanke på utvisning. Hun opplyser videre at mannen kommer fra Kasakhstan, ut fra de opplysningene politiet har.» (link nedenfor). (Hverken «Allahu Akbar», «islam» eller «muslim» er nevnt i Dagbladets artikkel.)

Det er klinkende klart at terroristen ropte Allahu Akbar mens aksjonen pågikk. Dette ble dog underslått i de store avisene. VGs første artikkel om saken hadde dette med, men i en oppdatering av artikkelen var dette viktige poenget fjernet. Så vidt vi kunne se var dette ikke nevnt i noen av reportasjene om saken hverken i Dagsrevyen, på TV2 nyhetene eller i Dagbladet og VG. Noen TV- stasjoner viste filmopptak av hendelsen og de hadde da visstnok fjernet ropet «Allahu Akbar» fra opptakets lydspor. Dagbladet hadde til og med en stor overskrift på sin nettforside som sa «-Ikke terror». 

Vi kan gjenta et poeng vi har nevnt tidligere: Etter vårt syn bør eventuelle psykiske problemer ikke telle med når en kriminell skal dømmes. En dom skal baseres på hva han har gjort. Dersom den dømte har helseproblemer, inkludert psykiske problemer, må disse til behandling mens han soner sin straff. Sagt på en annen måte: Om en kriminell lider av psykiske problemer så skal dette ikke fører til at han ikke straffes for de kriminelle handlingen han begår. Det har dessverre hendt en rekke ganger at en voldsmann er blitt erklært psykisk syk, har fått såkalt behandling, og så har han sluppet fri kort tid etter at han begikk de kriminelle handlingene. Vi er altså sterkt imot at det skal være slik.  

Vi kan trekke en parallell mellom dette og enkelte jurister/advokater. Det hender at enkelte jurister/advokater sier til sin klient omtrent som følger: «Si meg hvilken konklusjon du vil ha så skal jeg finne de paragrafene som backer opp ditt syn.» Og vi vet jo at det er slik det ofte fungerer i praksis.

Kanskje det også er slik i psykiatrien? En psykiater kan si til sine oppdragsgivere omtrent følgende: «Skal pasienten erklæres som psykotisk eller skal han erklæres som frisk – si meg hvilken konklusjon du vil ha så skal jeg finne en god begrunnelse for det synet du ønsker». Og vi vet jo at det har skjedd at psykiaterne har kommet til «feil» konklusjon – da utnevnte man bare nye psykiatere og ignorerte de første psykiaternes evaluering av den mistenkte/tiltalte.  

Det er vanlig å si at dette skyldes at hverken juss eller psykiatri er «eksakte videnskaper», men vi vil heller si at dette kommer av at grunnlaget for svært mange fag i dag er en oppfatning om at det egentlig ikke eksisterer noen objektiv, uavhengig virkelighet, og at alt derfor er subjektivt. Dette er en grunnleggende forutsetning som vi ikke deler. Det vil dog føre for langt å gå inn på dette poenget her. 

Hvis vi ser på terrorangrepet som denne mannen utførte i 2019 så var dette åpenbart et terrorangrep utført av en militant muslim. Myndighetene ville åpenbart at gjerningsmannen skulle erklæres som psykisk syk – og altså ikke som muslimsk terrorist – og vedkommende ble idømt psykisk helsevern ikke vanlig fengselsstraff. Grunnen til at myndighetene gjør dette er at de ikke ønsker å koble islam til terror (og grunnen til dette har vi argumentert for i en tidligere artikkel her på Gullstandard, link nedenfor). 

Man kan jo spekulere på hva som hadde blitt resultatet dersom terroristen hadde overlevd gårsdagens terroraksjon, men vi vil tro at han ville ha blitt erklært som psykotisk og måttet fortsette sitt opphold på en institusjon hvor han var underlagt psykisk helsevern – men selvfølgelig med en og annen velferdspermisjon nå og da. 

Etter vårt syn er det en skam at slike farlige folk kan slippe løs og gå ute og bokstavelig talt kan terrorisere og drepe tilfeldig forbipasserende.  

Vi nevnte noe ovenfor om advokater og at de finner paragrafer for å forsvare ethvert standpunkt. Vi antydet at omtrent det samme kan gjelde psykiatere. Og nå kan vi også si at det ser ut som om det samme gjelder journalister, eller i hvert fall folk som er ansatt i de store mediehusene. 

Advokater og psykiatere kan si «Fortell meg hvilket standpunkt du vil ha så skal jeg finne begrunnelsen». Det ser ut som journalister kan si «Si meg hvilket budskap artikkelen skal ha så skal jeg utelate de relevante og viktige fakta som ikke passer inn i budskapet», eller de kan rett og slett utelate fakta som ikke passer inn med deres virkelighetsfjerne ønsketenkning. (Men selvfølgelig kan en «journalist» si at de fakta han utelater egentlig er lite viktige eller irrelevante.) 

Det er en skam at samfunnet nå er blitt slik at disse tingene skjer. Muslimske terrorister blir erklært som syke, journalister utelater viktige fakta, og «fengslede» terrorister slippes ut på permisjon.

Det kan se ut som om Vesten er blitt rammet av flere terrorangrep i de siste ukene; i Norge hadde vi nylig terrorangrepet på Kongsberg. Tilsvarende angrep har nylig skjedd både i England, Tyskland og Frankrike. 

Hva kan dette komme av? Kanskje det kan komme av islamistenes seier i krigen i Afghanistan. Denne seieren har gitt potensielle muslimske terrorister blod på tann og de vil gi sitt bidrag til kampen mot den sekularitet, velstand og individuell frihet som Vesten (opprinnelig) sto for. 

Det er nok bare en forsmak, og det er nesten slik at vi kan si velkommen til fremtiden. 
.

.

.

.

.

https://www.dagbladet.no/nyheter/spilte-i-kjent-tv-serie/74596446

Kriminaliteten i Sverige – en forsmak ….. ?

Kriminaliteten i Sverige når stadig nye høyder. Vi kom nylig over denne overskriften: «Nær 200 bomber i Sverige i år: – Har ikke sett liknende i et industrialisert land. Kriminelle gjenger sprer frykt og usikkerhet etter å ha detonert nesten 200 sprengladninger i Sverige i år» (Aftenposten 28/10, link nedenfor). Men den nyheten er fra november 2019; tallet på «bombningar» per i dag er cirka 500 for de siste tre år. Dette skjer altså i Sverige, vårt naboland, et land som mange nordmenn ser – eller så – opp til. 

Aftenposten brakte også følgende overskrift for et par dager siden «217 er skutt og drept i Sverige siste fem år». Videre: «Dødelig vold med skytevåpen øker hvert år i Sverige.  Så mange har dødd og er involvert i dette at det er vanskelig å stoppe dem, sier forsker» (Aftenposten 26/10).

Når man har liten kriminalitet er det gjerne personer fra lukkede miljøer som blir rammet av de alvorligste forbrytelsene. Vanlige folk kunne da bli utsatt for innbrudd, tyveri, og kanskje ran, men sjelden noe mer enn dette, mens drap, og Sveriges nye nasjonalsport, bombing, var noe som skjedde når gjenger gikk til angrep på hverandre eller hverandres leiligheter og etablissementer. Slik er det ikke lenger; nå rammes vanlige folk av grove forbrytelser (de havner i skuddvekslinger mellom gjenger, naboleiligheten blir bombet, etc.), og stadig oftere av «vanlig» kriminalitet. Kriminaliteten har nå altså spredd seg og infiserer miljøer og områder hvor folk flest ferdes. 

De overskriftene vi har gjengitt over er litt gamle, ja, de er nesten en uke gamle, så her er noen ferske data, date som bare er et par dager gamle (de er fra fredag kveld 5/11), og som angir tid og sted for ulike grove kriminelle hendelser. Som man ser inntreffer de over hele Sverige. 

20:15, Mord/dråp, försök, Stockholm

20:22, Mordförsök, Norrtälje

20:25, Rån, Göteborg

20:32, Rån, Örebro

20:38, Mordförsök, Staffanstorp

22:24, Misshandel, Skellefteå

23:44, Bilbrand, Hedemora

23:56, Bilbrand, Örebro

00.18, Rån, Malmö

01.12, Misshandel, Göteborg

01.22, Bilbrand, Gävle

01.42, Bilbrand, Göteborg

02:07, Misshandel, Stockholm

02:08, Grov misshandel, Falun

02:09, Misshandel, Sollentuna

03:25, Skottlossning, Stockholm

03:54, Bilbrand, Upplands väsby

03:56, Skottlossning, Malmö

Vi har hentet denne listen fra document.no (link nedenfor), og der er hver sak kommentert på noen få linjer. Vi gjengir et par av dem.  

20:25, Rån, Göteborg
En man i 25-årsåldern har blivit rånad på pengar i Angereds Centrum. Han uppger att minst fem personer med masker kommit fram till honom och hotat honom. Oklart om de hade något tillhygge eller vapen. De tvingade till sig hans pengar, cirka 12.000 kronor, och försvann sen från platsen.

01.12, Misshandel, Göteborg
I Grimmered har en kvinna i 60-årsåldern blivit nerslagen precis utanför sitt hem. Det var när hon gick ut för att tömma ut jord från en kruka som en svartklädd man med maskering för ansiktet slog till henne, möjligen med ett slagträ. Hon svimmade av en stund innan hon kunde gå in och ringa polisen. Hon fick en sårskada vid ena ögonbrynet och fick åka med ambulansen till sjukhus för kontroll.

Dette er altså det som skjer i Sverige og vi er fristet til å tilføye følgende slagord som man dessverre må regne med har stor prediktiv kraft: «coming soon to a neighbourhood near you».

Men hvordan har dette kunne skje? Det er ikke lenge siden Sverige var alles idealland, eller alle venstreorientertes idealland – hva kan være årsaken til denne forferdelig utviklingen? 

Utviklingen skyldes den politikken som er ført, det vil si den skyldes den venstreorienterte politikken som er blitt ført. Dette er for øvrig en politikk som alle store partier har sluttet opp – også den nyeste svenske partiet Sverigedemokratene støtter denne politikk. (Alle andre partier i Vesten fører også samme politikk, så den utviklingen vi har sett i Sverige kommer til å skje i hele Vesten.)

I hovedsak er det tre fundamentale årsaker til denne utviklingen:

1) Det er lett å leve i Sverige uten å jobbe, dvs. man kan få trygd og bolig av det offentlige (det vil si finansiert av skattebetalerne) bare ved å få en attest på at man ikke er i stand til å jobbe (og slike attester er ikke vanskelige å skaffe).  

2) Narkotika er forbud 

3) Kriminelle idømmes milde straffer

Disse tre punktene har og har i lang tid hatt full oppslutning av så og si alle svensker, og da må utviklingen bli slik den er blitt. 

Vi skal si litt mer om disse tre punktene. 

Det som burde vært normalt er at man jobber, tjene penger, og kjøpe det man trenger og vil ha for de pengene man tjener ved å jobbe. Da blir det slik at vil man ha (kjøpe) mer må man jobbe mer.  Men dette har noe som mange vil påstå en negativ side: det fører til forskjeller: noen blir rikere enn andre. «Slik kan vi ikke ha det», tenker de venstreorienterte; «vi skal ikke ha noe forskjellsamfunn, forskjeller er jo urettferdig. Vi kan ikke ha et system som fører til at de som jobber godt og effektivt og produktivt tjener mer enn de som jobber lite eller jobber mindre effektivt». 

De venstreorienterte vil ha likhet, de anser forskjeller som urettferdig. Derfor er de tilhengere av en  politikk som går ut på utjamning og likhet, en politikk som i praksis betyr at staten skal ta penger fra de som jobber og gi de som ikke jobber. Dette fører til at flere og flere velger å ikke jobbe og heller gå på trygd på en eller annen måte. Det å gå på trygd uten å jobbe fører til noe som ble kalt for lediggang; og som det heter, noe overdrevet, «lediggang er roten til alt ondt».

Den egentlige roten til alt ondt som er relevant for det vi snakker om her, er egentlig ikke lediggang, det er mangel på respekt for andres eiendom og andres liv – men den fremste aktøren som viser liten respekt for andres eiendom og andres liv i alle vestlige land, og spesielt i Sverige, er staten. 

Staten fungerer i praksis som en moralsk autoritet. Mange ser opp til staten og mener at det  staten gjør er riktig. Og når staten forsyner seg med mesteparten av det folk tjener fører det også til at folk flest mister respekt for eiendomsretten, og terskelen for å begå tyveri og ran blir lavere. 

At forbudet mot narkotika fører til en kolossal oppblomstring av reell kriminalitet er opplagt. Det ser ut til at mange ønsker å bruke narkotika, og siden det er forbudt blir prisen høy. Da blir det store penger å tjene for de som engasjerer seg i handel, smugling og salg av narkotika. Dette blir da et stort marked for kriminelle. Hadde narkotika vært lovlig kunne man kjøpt det på apoteket, og all kriminalitet av den typen vi snakker om her, ville forsvunnet. (Mye av kriminaliteten i Sverige har sitt utgangspunkt i oppgjør mellom gjenger som selger narkotika; enkelte gjenger vil overta andre gjengers markedsandeler; noe som enkelt kan skje ved å eliminere den konkurrerende gjengens ledelse.)

Ja, under en slik politikk med fri narkotika (for voksne) ville det vært mulig at noen hadde ødelagt sine egne liv på grunn av av narkotikabruk, men ingen ville blitt skadet, ødelagt, eller drept på grunn av av den reelle kriminalitet som forbudet nødvendigvis fører med seg. 

Det tredje punktet –  kriminelle idømmes milde straffer – er resultat av en holdning som går ut på at det egentlig er synd på de kriminelle, at det ikke er deres feil at de er kriminelle; det er samfunnets feil at noen blir kriminelle. Dette er en holdning som ble sterkt dominerende i Vesten i årene etter annen verdenskrig, og politikken med milde straffer begynte for alvor på 70-tallet. (Den som var den fremste politiske talsmann for dette synet i Norge var Inger Louise Valle, som var justisminister fra 1973 til 1979. En av de fremste talsmenn innen akademia for denne politikken var Nils Christie. De holdningene han sto for hadde stor oppslutning. Wikipedia skriver «Da Christie nådde pensjonsalder, forble han aktiv som professor emeritus helt til sitt siste leveår, og fortsatte å holde foredrag både i inn- og utland. Han var gjesteprofessor bl.a. i  OxfordBerkeley  og  Jerusalem.I 1996 ble han utnevnt til æresdoktor ved  Københavns universitet, og han ble i den anledning omtalt som «en av verdens førende og best kjente kriminologer.»»)

Vi har kort sett på akademisk og politisk politisk innflytelse på på dette punktet. De to personene vi nevnte er bare to av mange som gikk inn for de samme holdningene, men de er svært representative for holdninger som er utbredt og politikk som er ført. Men hva med kulturen? Det er selvfølgelig mye mer å si om dette, men vi skal bare fokusere på et viktig signal som viste at denne politikken og de holdningene som ligger til grunn for den står sterk blant det vi kan kalle den intellektuelle elite og de som tror at de tilhører den eliten. 

Mange som er litt opp i åra husker den folkekjære svenske komikerduoen Hasse og Tage; de var svært populære i Sverige på 60- og 70-tallet, og de var også populære i Norge. De laget revyer, sketsjer, TV-programmer, og mange spillefilmer. Her fra en norsk nettside hvor man kan se en dokumentarfilm om dem: «Hasse og Tage var verdens beste venner i over 30 år. Komikerduoens filmer, revyer, sanger og bøker påvirket en hel nasjon, og var limet som holdt folket sammen.» 

Wikipedia forteller at de fra 1964 til 1987 laget 16 spillefilmer. Disse filmene var store suksesser i Sverige, og mange av dem var også meget suksessfulle utenlands. Mest kjent er kanskje Äppelkriget, Mannen som slutade röka og Picassos äventyr (hvor norske Rolf Wesenlund hadde en liten rolle.)

Men den filmen vi skal si litt om her, den kom i 1975 og den var en stor suksess både i Norge og Sverige. Dens tittel var Släpp fångarne loss – det är vår!. Her er omtalen av filmen på imdb:

«Small and short Frida lives with her long, tall friend in a house in the countryside. Frida rejects the idea that people who has committed crimes should be locked up. One day their own house is burgled by Harald. He is sentenced to prison. Acting in accordance with her philosophy, Frida decides to use all means possible to make it possible for Harald to escape.»

Her er omtalen av filmen fra norsk Wikipedia 

«Slipp fangene fri – det er vår!  er en  svensk  musikal og filmkomedie fra  1975  regissert og skrevet av  Tage Danielsson  (han har også en birolle). Filmen var et innlegg i 1970-tallets debatt omkring liberalisering av fengselsvesenet. Hovedrollene spilles av  Lena Nyman,  Tage Danielsson  og  Ernst-Hugo Järegård. Store deler av filmen er innspilt på  Långholmens centralfängelse  i  Stockholm. Den hentet sin tittel og noen av rollefigurene fra  Birger Sjöbergs  vise i  Fridas bok. Filmen vant to  Guldbagge-priser (for beste film og for beste kvinnelige skuespiller),  Chaplin-prisen  (Gøsta Ekman) og Svenska Filmkritikerförbundets pris (årets film).»

Det at denne filmen var så populær både blant publikum og kritikere viser at folk flest sluttet opp om de verdier og holdninger som filmen ga uttrykk for – som altså var: «reject the idea that people who has committed crimes should be locked up». 

Og det er ikke mye annerledes i dag. Dette er fra en artikkel vi siterte ovenfor: «Svensk radio … løfte[r] frem gangster rappere». 

Her er en overskrift fra Aftenposten for noen dager siden: «Fem av Sveriges ti mest spilte artister er koblet til kriminalitet» Videre: «Svensk radio får kritikk for å løfte frem gangster rappere. Kulturjournalistikken har feilet mener den svenske kommentatoren Viktor Malm» …  Det har også provosert mange i Sverige at rapartisten Yasin ble  stemt frem som årets artist  mens han satt varetektsfengslet for medvirkning til kidnapping av Einár i fjor. Yasin ble senere dømt til fengsel. Sveriges Radio P3 opphøyer og prisbelønner den nye svenske gangsterrapen i redsel for at det ikke skal virke som om de lever i samtiden, skriver kulturskribenten Anna Björklund i tidsskriftet  Fokus. … 

… [denne] musikken har dukket opp i flere etterforskninger og rettssaker de siste årene. Mange av de populære sangene handler om kriminalitet, våpen og dop. Malm påpeker at enkelte sangtekster har provosert frem handlinger ettersom tekstene handler om trusler, opptrapping av konflikter og fordi de disser hverandre.» (link nedenfor).

Hva er dette egentlig sier? Jo, det sier at kriminalitet er kult. Den svenske eliten har i mange år betraktet kriminalitet som noe kult og kriminelle nærmest som helter eller – eller i hvert fall som nokså uskyldige. 

Vi lar Ayn Rand kommentere dette: «Art … is the barometer of a culture. It reflects the sum of a society’s deepest philosophical values: not its professed notions and slogans, but its actual view of man and of existence.» 

Med andre ord: de verdiene som er inneholdt i den kunsten som er populær viser hvilke verdier som står sterkt i samfunnet. 

Overfor skisserte vi et problem: den enorme kriminaliteten i Sverige, og siden Sverige fortsatt er et foregangsland vil andre land i Vesten, spesielt i Vest-Europa, følge omtrent den samme kursen (noe som skjer fordi de verdiene som dominerer i svensk kultur også er sterkt utbredt ellers i Vesten).

Men det finnes en løsning på dette problemet. Vi vil dog først si at vi burde ha fulgt Napoleons oppfordring om å unngå å komme inn i vanskelige situasjoner. Men nå er vi der og vi må finne løsningen. Og den finnes. 

For det første må de som begår reell kriminalitet idømmes strenge straffer, det vil si lange fengselsstraffer. Dette gjelder også de som tar opp kampen med politifolk på gata. De må settes i fengsel. Lenge. Hvis ikke mister politiet autoritet, og da går kriminaliteten opp. Dette vil både demotiverer potensielle kriminelle, og vil holde virkelig kriminelle borte fra sine fremtidige ofre. Standarden på fengslet må også bli kummerlig; det skal ikke være mulig å betrakte et fengselsopphold som et slags ferieopphold eller et spa-opphold. Fengsel skal være noe man frykter og noe man ikke vil tilbake til hvis man har vært der.  

For det annet må narkotika legaliseres. Da vil et stort marked for kriminelle gjenger bare bli borte. Overgangen til legalisering vil være vanskelig; Den vil bli bekjempet både av de kriminelle, og av naive aktører i politikken og i ulike organisasjoner som tror at narkotikaproblemet, som det kalles, kan løses ved forbud. Det kan det ikke. Forbud mot narkotika fører til langt langt flere problemer enn det løser. 

For det tredje må muligheten til å leve på offentlig støtte uten å jobbe, fjernes. Da må det en kraftig omlegging til. I dag har vi et system for pensjoner og trygd hvor folk som har jobbet har betalt inn (til det statlige trygdesystemet) i den tiden de arbeidet, og disse må ha rett til å få tilbake pensjoner og trygd på en måte som er bærekraftig over tid. Her må det en kraftig endring til: Hele dette systemet må privatiseres. (Her er ikke stedet for å gå inn på inn på hvordan dette skal gjøres i praksis.) Det må bli slutt på en ordning hvor folk som ikke har jobbet og ikke betalt inn i dagens system allikevel skal kunne få nærmest fulle trygde- og pensjonsrettigheter. Det må også bli slutt på at unge mennesker i arbeidsfør alder kan leve på offentlige støtteordninger uten å jobbe. 

For det fjerde: Arbeidsmarkedet må liberaliseres slik at det blir langt enklere enn i dag å få jobb. Dette innebærer blant annet at det må være enkelt å ansette folk og at det også må bli enkelt å si opp folk som ikke passer i den jobben de har fått. Da vil flere kommer inn i arbeidsmarkedet, flere vil kunne leve av å tjene egne penger og arbeidsløsheten vil gå kraftig ned – og det vil bli langt mindre lediggang. 

Dette er en oppskrift som vil få slutt på kriminaliteten i løpet av relativt kort tid. 

Vil den bli gjennomført? Nei. 

Grunnen er at de verdier denne politikken bygger på er stikk i strid med de verdier som dominerer i befolkningen og som er årsaken til den utvikling vi har sett i Sverige de siste årene (og som vi altså kommer til å se i andre land i Vesten i tiden fremover). 

For å forandre politikken man man i forkant forandre verdiene som ligger til grunn for politikken og som dominerer i befolkningen. 

Å arbeide for å forandre disse verdiene er det ingen som gjør (i hvertfall ikke hvis vi kun regner med aktører som har noen innflytelse på kulturen). 

Så derfor gjentar vi bare noe vi har sagt over om det som skjer i Sverige «is soon coming to  a neighbourhood near you». 
.

.

.

.

.

.

https://www.nrk.no/urix/naer-200-bomber-i-sverige-i-ar_-_-har-ikke-sett-liknende-i-et-industrialisert-land-1.14774336

https://viaplay.no/store/hasse-and-tage-en-karlekshistoria-2019

https://www.aftenposten.no/kultur/i/eEOKyl/fem-av-de-ti-mest-spilte-artistene-koblet-til-kriminalitet-einar-drap