Lover og regler: to grunnsyn

Det er i hovedsak to holdninger til hvordan lover og regler (og vi snakker om statlig gitte lover, forskrifter, bestemmelser, påbud i rundskriv, konsesjons- og løyveordninger, etc.) kommer ned til oss, og som vi må rette oss etter med trusler om bøter eller fengselsstraff dersom vi ikke adlyder.

Det ene synet går ut på at de blir utredet, behandlet, vurdert i et apparat av dyktige, kunnskapsrike, upartiske mennesker som har allmenhetens beste for øye, og som aldri skuler til kortsiktig egeninteresse mht. oppgaver, karriere, prestisje, og mulig kjendisstatus, og så blir de vedtatt av de folkevalgte, et demokratisk utvalg av landets fremste kvinner og menn som med utgangspunkt i et totalt overblikk og et helhetssyn på hva som er best, kommer sammen, diskuterer, lytter til hverandres argumenter, lar seg overbevise av velbegrunnete resonnementer og finner løsninger på alle livets områder som virkelig gjør livet bedre for alle landets borgere.

Det andre synet går ut på at lover og regler kommer fra politikere og byråkrater som er sneversynte, kortsiktige, som i betydelig grad er opptatt av å bygge opp sitt maktapparat, sin prestisje, og å øke støtten hos sine pressgrupper, at vedtak skjer etter hestehandler og at mye dreier seg om å skaffe seg kortsiktig popularitet, at problemer ignoreres og skyves frem i tid slik at det ikke er dagens politikere som må løse dem, men de som har makten om 10 eller 50 år må løse dem. Resultatet av dette er et kaos som ingen forstår og som ingen har oversikt over, og at dette har effekter som bare virker helt merkelige.

Hvis man ser på mange av de vedtak som er fattet bare de siste årene burde det være enkelt å innse at det er de andre synet som er det som stemmer overens med det som virkelig skjer.

Det skulle være unødvendig å gi konkrete eksempler som bekrefter dette poenget; dagens aviser – avisene for en hvilken som helst dag – er full av eksempler. Men vi gir allikevel ett meget ferskt eksempel: Stortinget vedtok nylig å øke sukkeravgiften til et enda høyere nivå, noe som bla. resulterer i at en boks brus i butikken koster ca kr 20. Til sammenligning: i Sverige koster den ca kr 4.

Det er også mulig å bestille bokser med brus fra Sverige til svenske priser for levering i Norge via Posten. Flere firmaer selger nå brus til kunder i Norge for kr 5 per boks (porto kommer dog i tillegg).

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/ddmdqJ/se-prisforskjellene-etter-norsk-avgiftssjokk-paa-sjokolade-og-sukkervarer

https://e24.no/makro-og-politikk/svenskehandel/milliardvekst-i-grensehandelen-frykter-sukkeravgiften-skal-lokke-flere-til-sverige/24290998

https://xlgodis.se/produkt/24-coca-cola-bokser-burkar/?v=c2f3f489a005

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *