Podcast: kommentarer til utenriksministerens uttalelser om Gazakrigen

I dagens podcast diskuterer Magnus og Vegard utenriksminister Espen Barth Eides uttalelser om krigen i Gaza i NRKs Politisk kvarter 29/5-24. 






Politisk kvarter:

https://radio.nrk.no/podkast/politisk_kvarter/l_1821b9dd-cc59-4576-a1b9-ddcc595576c7

Her er noen kilder til enkelte av de opplysningene som ble brukt i podcasten:

«I hope someone drops a bomb on this entire building»: Hamas defender Birahana Joy Gray lashes out…

https://www.dailywire.com/news/i-hope-someone-drops-a-bomb-on-this-entire-building-hamas-defender-briahna-joy-gray-lashes-out-after-hostile-reception

«UN resolutions disproportionately condemn Israel»

https://unwatch.org/database/

«Since the Syrian civil war erupted in March 2011, more than 500,000 people have been killed by the Syrian regime. The vast majority were civilians. As many as 400,000 Yemenis are believed to have died as a direct or indirect result of the war in that country, with 70 percent of those deaths being of children under the age of five. Earlier this year, 10,000 people were killed and millions were displaced as a result of ethnic violence in West Darfur. Where were the widespread, angry university protests about the loss of innocent lives in these countries?»

https://www.aljazeera.com/opinions/2023/12/2/it-is-hypocritical-to-protest-israel-but-be-silent-on-syria-and-yemen

https://www.gullstandard.no/2024/05/24/arbeiderpartiet-og-islam-et-skremmende-monster/

https://www.gullstandard.no/2024/06/03/feil-og-konsekvenser-i-krig/

Feil og konsekvenser i krig

Antagelig har mange sett de grusomme videoene og bildene fra Israels angrep på Rafa for noen få dager siden (angrepet skjedde om kvelden søndag 26/5). Forklaringen på det som skjedde var at dette var en feil begått av IDF (Israels hær). 

Før vi går videre vil vi bare konstatere at det fortsatt skytes et stort antall raketter fra Hamas-kontrollerte områder i Gaza inn i Israel, og at Hamas-krigere gjemmer seg blant sivile og i sivile bygninger som skoler, barnehager, sykehus.  

Israel har all rett til å forsvare seg, og dette betyr at Israel har rett til å eliminere Hamas. Dette innebærer at alle Hamas-krigere som ikke overgir seg blir drept. Israel har også all rett til å eliminere institusjoner som har militær nytte for Hamas. Dersom Hamas har plassert militære installasjoner i en skole eller barnehage, er disse legitime mål for Israel. Om sivile blir drept i disse aksjonene er dette helt og fullt Hamas` ansvar. 

Men allikevel kan det skje feil. Ved en feil kan mål som virkelig er sivile bli angrepet. Det er mulig at det var dette som skjedde under Israels angrep på teltleiren i Rafa, og israelske myndigheter ved stasminister Netanyahu m.fl. har beklaget hendelsen. Vi siterer fra nrk.no:

«Israels generaladvokat beklager angrep på Rafah. Den israelske hærens generaladvokat sier de fortsatt undersøker den «veldig alvorlige» hendelsen i Rafah der 35 mennesker skal ha blitt drept i et angrep på en teltleir for internt fordrevne flyktninger søndag, og at han beklager skaden på sivile i Gaza, melder Reuters» (link nedenfor). 

MIFF har en mer utførlig forklaring på hva som skjedde:

«Søndag kveld gjennomførte det israelske forsvaret (IDF) et luftangrep mot et Hamas-bygg i Tel Sultan-området nordvest for Rafah. Her skal flere høytstående medlemmer av terrorgruppen Hamas ha oppholdt seg. IDF sier i en uttalelse at angrepet «ble utført mot terrorister, i henhold til internasjonal lov, ved bruk av presisjonsvåpen og basert på etterretning».

Men til tross for at IDF brukte våpen med begrenset sprengkraft, og forsikret seg om at ingen sivile befant seg i nærheten av målet, skal over 35 personer ha mistet livet ifølge de Hamas-kontrollerte helsemyndighetene på Gaza. … Foreløpige undersøkelser tyder på at splinter fra angrepet skal ha truffet en bensintank 100 meter unna. Denne skal så ha tatt fyr og eksplodert, som førte til brannen hvor sivile befant seg» (link nedenfor).  

Dette er en tragisk hendelse, men slike ting skjer dessverre i krig. 

Feil kan skje i alle sammenhenger, og de har alltid konsekvenser. Hvis en foreleser forteller om noe som skjedde 9. september og det viser seg at dette virkelig skjedde 11. september, så er dette enkelt å korrigere. En slik feilopplysning vil som regel ikke ha noen viktige negative konsekvenser, spesielt ikke hvis den korrigeres umiddelbart. 

Dersom en lege gjør en feil overfor en pasient, kan pasienten få feil medisin eller han vil ikke få medisin og han kan bli alvorlig syk eller i verste fall omkomme. En slik feil har alvorlige konsekvenser. 

Dersom en kirurg gjør en feil under en operasjon kan det hende at pasienten dør. Dette er en svært alvorlig konsekvens av en feil. 

Dersom en pilot gjør en feil kan det føre til at både han selv og hele hans mannskap og alle hans passasjerer mistet livet. Dette er en svært alvorlig konsekvens. 

Men dersom offiserer i en pågående krig gjør feil kan dette ha enorme ødeleggende konsekvenser for mange mennesker. Det er mulig at det var noe slikt som skjedde i Rafah søndag 26/5.

Dette er enda en grunn til at krig bør unngås. Man må gjøre sitt ytterste for å hindre at man kommer i krig. 

Denne krigen mellom Israel og terroristorganisasjoner som Hamas, Hizbollah, og med Iran som trekker i trådene, blusset opp igjen etter Hamas´ angrep på Israel 7. oktober i fjor.   

All lidelse og alle ødeleggelser som skjer på Gaza nå er Hamas` skyld. Israel har som nevnt all rett til å eliminere Hamas, og de ødeleggelser som skjer inntil Hamas kapitulerer er ene og alene Hamas´ ansvar. 

Som romerne sa det: «hvis du vil ha fred må du forberede deg på krig». Man må ha et så sterkt forsvar at angripere ikke våger å angripe, og hvis de angriper blir de slått tilbake med en gang. Det israelske forsvaret sviktet totalt 7. oktober da Hamas-krigere tok seg inn i Israel og på grusomme måte drepte mer enn 1200 nærmest tilfeldige personer. 

Fred i Midtøsten blir det først når den ene siden vinner en klar militær seier. Hvis Hamas vinner vil Israel forsvinne, og området vil bli underlagt et sharia-diktatur, slik Gaza er (var?) under Hamas. Hvis Israel vinner vil Irans nikkedukker Hamas og Hizbollah ikke lenger utføre angrep på Israel, og dette er en forutsetning for at det vil bli fred med en betydelig grad av frihet i Midtøsten. 

Det er svært mange arabere som lever nogenlunde fredelig i Israel, og det er slik det bør være. Arabere og jøder bør ha akkurat de samme rettigheter i Israel, og dette vil skje fullt ut når alle aktører på den arabiske siden oppgir sitt ønske om å eliminere Israel. 

Så lenge krigen fortsetter vil det bli begått feil, og dette vil føre til at mange mennesker vil miste livet på grusomme måter. Kun en varig fred kan få slutt på denne type grusomme hendelser. .

.

.

https://www.nrk.no/nyheter/israels-generaladvokat-beklager-angrep-pa-rafah-1.16898697


Arbeiderpartiet og islam: et skremmende mønster

En rekke handlinger fra Norges regjering den siste halve året viser et klart mønster i forholdet mellom den norske regjeringen og islams mest ekstreme tilhengere. 

Anerkjennelse av Palestina 

«-Regjeringen har besluttet at Norge vil anerkjenne staten Palestina. Midt i en krig, med titusenvis av døde og skadde, må vi holde liv i det eneste som kan gi et trygt hjem for både israelere og palestinere: To stater som kan leve i fred med hverandre, sier statsminister Jonas Gahr Støre. (regjeringen.no, link nedenfor) 

Det virker som om den norske regjeringen virkelig tror at årsaken til problemet i det som kalles konflikten i Midtøsten er at palestinerne ikke har sin egen stat, og at løsningen er å la dem få sin egen stat. Dette er helt feil. Det som sett fra de fleste palestineres side er årsaken til problemet er at Israel eksisterer. De anser Israels eksistens som en okkupasjon av et område som egentlig tilhører palestinerne, og blir ikke fornøyd før Israel er borte.

Vi har her på Gullstandard tidligere en rekke ganger forklart denne situasjonen og vi linker til en av de artiklene nedenfor, men det vi vil si her nå er at fred i Midtøsten blir det når en av partene vinner en klar militær seier. Det kan enten bli den palestinske siden, og da blir Israel erstattet av et shariadiktatur, eller det kan bli en klar seier til Israel og da vil israelere og fredelige arabere kunne leve sammen i Israel; allerede i dag er det et stort antall arabere som lever fredelig i Israel.  (Vi kommer nå tilbake til akkurat denne problemstillingen nedenfor.)   

Anerkjennelsen av Palestina er ikke noe annet enn å belønne Hamas for et grusomt terrorangrep, og denne anerkjennelsen vil oppmuntre til islamistiske terrorhandlinger i tiden fremover.

Ulykken som drepte Irans president 

For en ukes tid siden omkom Irans president i en helikopterulykke. Norges utenriksminister uttalte seg om denne ulykken: 

«- Sjokkert. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kondolerer etter helikopterstyrten i Iran, som tok livet av Irans president [Ebrahim Raisi], utenriksminister og syv andre, skriver TV 2. – Vi kondolerer alle de berørte etter den alvorlige helikopterulykken som kostet livet til Irans president og utenriksminister, deres følge og mannskapet. Våre tanker går til de etterlatte, sier utenriksminister Espen Barth Eide i en epost til kanalen» (nrk, link nedenfor). 

Hvem var president Raisi? Når han døde var han altså president i Iran, et islamistisk terrorstyre av verste sort. Raisi selv var ansvarlig for svært mye av den ekstremt voldelige undertrykkelsen som regimet sto for. Vi henter følgende fra Amnesty International: «Over the past 44 years, he was directly involved in or oversaw the enforced disappearance and extrajudicial executions of thousands of political dissidents in the 1980s, the unlawful killing, arbitrary detention, enforced disappearance and torture of thousands of protesters; and violent persecution of women and girls defying compulsory veiling, among other serious human rights violations.

“Ebrahim Raisi should have been criminally investigated, including for the crimes against humanity of murder, enforced disappearance and torture, while he was alive. His death must not rob his victims and their families of their right to truth and to see all others complicit in his crimes held to account,” said Diana Eltahawy, Amnesty International’s Deputy Regional Director for the Middle East and North Africa.

“For decades, perpetrators bearing criminal responsibility have enjoyed the systematic impunity that prevails in Iran. The international community must act now to establish pathways to accountability for victims of crimes under international law and other serious human rights violations committed by Ebrahim Raisi and other Iranian officials.”» (link nedenfor)  

Men Norges utenriksminister tenkte først og fremst på presidentens etterlatte. 

Vi skulle ønske at det som skjedde ikke var en ulykke, men et attentat utført av enten USA eller Israel, men det er ingen grunn til å tro at disse landenes regimer har store nok cojones til å utføre et slikt angrep. Vi skulle ønske at hele Irans politiske ledelse omkom på denne måten. 

UNRWA

Som kanskje noen husker ble Israel utsatt for et grusomt terrorangrep 7. oktober i fjor. Om lag 1200 sivile ble drept på til dels grusomme måter, og angrepet ble utført av Hamas-krigere som invaderte Israel fra Gaza. Mange husker også at Israel trakk seg ut av Gaza for om lag 20 år siden, og at etter dette ble Hamas av Gazas befolkning valgt til å styre i det som reelt sett var en palestinsk stat. Dette området ble fra da i stadig større grad brukt som base for angrep mot Israel. 

Alt tyder på at den viktigste aktivitet for Hamas og for befolkningen i Gaza var å planlegge angrep mot Israel, og det virker også som om Hamas´ ønske om å utslette Israel hadde stor oppslutning i Gazas befolkning. 

Som kjent har også FN en egen seksjon/avdeling/organisasjon – UNWRA –  som har som oppgave å arbeide for det som ofte omtales som de arabiske/palestinske flyktningene i Midtøsten. Det viste seg at et betydelig antall av de som var ansatt i denne organisasjonen deltok i terrorangrepet mot Israel 7. oktober. Og derfor: «Flere land har kuttet støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA).»  Men ikke Norge:  

«[Utenriksminister Espen Barth Eide:] – Vi var klare fra første dag at det ikke er aktuelt å kutte støtten til UNRWA, fordi det i praksis vil være en kollektiv avstraffelse av millioner av palestinere. Det har vi vært tydelige overfor våre kollegaer også. Situasjonen i Gaza er ille nok, om vi ikke skal gjøre det vanskeligere ved å holde tilbake penger. – Derfor overfører jeg i løpet av neste uke 275 millioner kroner til UNRWA fordi de trenger det akkurat nå, understreker ha.» (nettavisen, link nedenfor)

Vi nevnte over at Hamas´mål er å utslette staten Israel. Dette går klart frem både av Hamas´ charter, og av uttalelser fra personer høyt oppe i Hamas makt-hierarki. Men norske politikere tror altså at Hamas vil bli tilfreds dersom de får en egen stat ved siden av Israel. Men det var jo dette de hadde i og med at de hadde makten i Gaza, og som nevnt over de brukte Gaza som en base for stadige angrep mot Israel. 

Israel er imot opprettelsen av en egen palestinsk stat fordi denne vil kun fungere som en base for angrep mot Israel. Historien viser klart at det er all grunn til å mene at Israel har rett i dette. 

Den som tror at palestinernes fattigdom, en fattigdom som er deres egen skyld, er årsaken til den krigerske holdning de har mot Israel, misforstår totalt hva denne konflikten handler om. Den handler om er at islams tilhengere ikke vil akseptere at et område som tidligere lå under islam – Israel – nå ikke lenger ligger under islam, og de kjemper for å få dette området tilbake, det vil si at de vil legge dette området under islam igjen. For å få dette til må Israel opphøre å eksistere. Denne siden vil fortsette å krige så lenge Israel eksisterer, hvis de da ikke går på et så klart militært tap at de forstår at videre kamp er nytteløst. 

Uniform i politiet

«Kamzy Gunaratnam vil at Ap skal tillate politi-hijab. Kamzy Gunaratnam har levert forslag til Arbeiderpartiets programkomité om at Ap skal gå inn for å tillate religiøse hodeplagg i politiet» (politiforum, link nedenfor) 

Enkelte viktige grupper bærer uniform for at publikum lett skal kunne identifisere dem, og vite hvem de er i en viktig situasjon Hvor assistanse fra utdannet personell er påkrevet. Dette gjelder for eksempel personalet som driver transport (konduktører, bussjåfører, flyverter), helsepersonell, militært personell – og politifolk. «Uniform» betyr «lik» – det vil si at alle som er i en bestemt tjeneste av den typen vi snakker om her skal ha samme type antrekk. 

Når noen og går inn for å tillate hijab til politiuniformen er det et brudd med prinsippet om at alle som utfører denne tjenesten skal være likt kledd. Bare av denne grunn burde hijab ikke bli tillatt i politiet. 

Den som bærer hijab viser også oppslutning om en bestemt politisk ideologi, en politisk ideologi som krever at dens tilhengere totalt adlyder deg denne ideologien sier, og ideologien sier også ideologiens tilhengere ikke skal ha venner blant personer som ikke slutter opp om denne ideologien: Koranan 4:144: «O believers! Do not take disbelievers as allies instead of the believers.» 

Så dersom en hijabkledde politiperson må gripe inn i en konflikt mellom en muslim og en ikke-muslim burde det være enkelt å se at politipersonen ikke ville klare å være nøytral og upartisk. 

Vi kan vel også nevne at alle land hvor denne ideologien står sterkt er diktaturer, at de aller fleste som utfører terrorangrep gjør dette med begrunnelse i denne ideologien – og nå skal altså tilhenger av denne ideologien ikke bare få mulighet til å tjenestegjøre i politiet, de skal også få lov til å demonstrere ved å bruke et lett synlig plagg at de virkelig er tilhengere av den ideologien. Slik vi kjenner Arbeiderpartiet vil det ikke overraske oss dersom partiet går inn for å tillate hijab i politiet. 

Hvorfor? 

Vi er ikke overrasket over dette; vi er altså ikke overrasket over at Arbeiderpartiets politikk er så sympatisk overfor islamsk mest ekstreme tilhengere. Dette kommer fundamentalt sett av at sosialismen og islam er nært beslektede ideologier. Denne politikken vil derfor gi islams ekstreme tilhengere vann på mølla – eller kanskje man skulle si blod på tann. 

Det som kan få slutt på alle angrep fra islams ekstreme tilhengere er at de taper det vil si at de taper militært der hvor det er krig mellom grupper som på den ene siden Hamas, Al Qaida, Taliban, Boko Haram, etc. og på den andre siden krefter som i hvertfall til en viss grad støtter individuell frihet, det vil si Vesten. Men vi såg hvordan dette gikk i Afghanistan: etter 20 års kamp mot Taliban og Al Qaida trakk Vesten seg tilbake og Afghanistan ble igjen et islamistisk diktatur under Taliban. (Vi kunne i den lange listen overfor inkludert utenriksminister Huitfeldts forsøk på å snakke Taliban til rette når det gjaldt kvinners stilling i Afghanistan ved å invitere en delegasjon fra Taliban hit til Norge, men dette forsøket var enda mer absurd enn forslagene i listen over så vi utelot det. Vi kommentert det dog på følgende måte i en tidligere kommentar her på Gullstandard: Den sak i år som tydeligst viser hvor naive og hvor liten virkelighetskontakt politikerne har er utenriksminister Anniken Huitfeldts møte med Taliban. En delegasjon fra Taliban ble hentet med privatfly til Oslo og fikk opphold her på skattebetalernes bekostning. Målet var å påvirke Taliban til å lette på noen av de restriksjonene som kvinner må å leve under under det islamistiske regimet i Afghanistan. En uttalelse i pressen hevdet Huitfeldt at de skulle stille «tydelige og tøffe krav» til Taliban (22. januar 2022) …».  

Men nå ser det dessverre ut til at stadig flere krefter i Vesten er mer og mer ettergivende overfor islams mest ekstreme tilhenger. Og da betyr dette kun at islam vil få stadig sterkere innflytelse. 

Dette vil innebære innskrenkninger i ytringsfriheten, vanskeligere forhold for homofile, vanskeligere forhold for kvinner, jøder vil bli enda mer undertrykt og forfulgt, osv.

Også på dette området er det svært liten grunn til å være optimist med hensyn til utviklingen i tiden fremover. 
.

.

.

.

https://www.nrk.no/nyheter/barth-eide-om-helikopterstyrten_—sjokkert–1.16889668

https://www.politiforum.no/kamzy-gunaratnam-vil-at-ap-skal-tillate-politi-hijab/260173

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-anerkjenner-palestina/id3040194/

https://www.nettavisen.no/nyheter/barth-eide-ikke-aktuelt-a-kutte-stotten-til-unrwa/s/5-95-1616957

https://quran.com/3

Krokodilletårer om kriminalitet

For noen dager (10/5) siden kunne vi se et foto av en nærmest gråtende politimester på forsiden av Aftenposten. Politimesteren, som selvfølgelig var en kvinne, syntes det var forferdelig å konstatere at kriminaliteten, som man hadde gjort så usigelig meget for å bekjempe de siste årene, bare hadde økt og økt og økt. 

«Jeg synes det er pinlig» var overskriften, og deretter kunne man lese følgende: «Politimester Ida Melbo Øystese (55) skjemmes over lovløsheten i deler av hovedstaden. – Vi må bare erkjenne at dette har vi ikke klart å håndtere godt nok.» 

Dersom man googler for å finne fakta om økende kriminalitet blant unge i Oslo finner man utallige artikler som bekrefter denne tragiske utviklingen. Her er et bitte lite utvalg: 


Ny rapport viser økning i kriminalitet blant de yngste i 2023

Ungdomskriminaliteten har skutt i været så langt i år. …

Ny rapport: Økning i kriminaliteten blant de yngste i Oslo

Kraftig økning i voldssaker som unge står bak i Oslo

Situasjonen er i ferd med å bli uholdbar

Politidirektøren bekymret: Stor økning i ungdomskriminalitet

Dramatisk økning i ungdomsvold på ett år: Ikke bare i Oslo

Dette skjer til tross for utallige tiltak over mange år, tiltak som altså har hatt som formål å redusere kriminaliteten blant unge. Så hvorfor skjer dette? 

Hvis man skal løse et problem må man forstå hva som er årsaken til problemet. Hvis man av forskjellige grunner ikke er i stand til eller villig til å se den virkelige årsaken, vil man ikke kunne iverksette tiltak som vil løse problemet. De tiltak de iverksetter vil derfor ikke på noe som helst vis kunne redusere kriminaliteten. 

De fleste aktører i mainstream tror (eller later som om de tror) at kriminalitet skyldes fattigdom, utenforskap eller ulikhet, og at kriminalitet kan bekjempes med ulike former for støttetiltak som for eksempel fritidsklubber, og med forståelse og tilgivelse og ettergivenhet overfor den kriminelle. Dette er helt feil. 

Kriminalitet er forårsaket av at den kriminelle ikke har respekt for andre mennesker og ikke har respekt for andres eiendom. Men disse holdningene – mangel på respekt for andres person og eiendom – er svært utbredt i samfunnet, dette selv om antall kriminelle er svært lite. Det vi sier er at også folk flest har liten respekt for andres person og andres eiendom. At disse holdningene dominerer i samfunnet går også tydelig frem av den politikken som føres; ingen store aktører i – eller utenfor – politikken har stor respekt for enkeltpersoners liv og eiendom; dette ser man tydelig på helsepolitikken, på næringspolitikken og på skattepolitikken.

Dessuten er det slik at svært mange barn har en for mild og ettergivende oppdragelse, og det er spesielt gutter som i størst grad lider under dette. En slik oppdragelse innebærer at gutter ofte blir mer uregjerlige og mer utagerende enn de ville ha blitt dersom de hadde hatt en sterk og bestemt far nært tilstede i sin oppvekst. Undersøkelser viser at gutter som vokser opp i familier uten fedre er overrepresentert blant kriminelle. Når det føres en politikk som nærmest oppfordrer til og subsidierer familieoppløsning, en politikk som svært ofte medfører at moren alene oppdrar barna, er dette en medvirkende årsak til økende kriminalitet. Ja, forebyggende arbeid mot kriminalitet er svært viktig, men det effektive forebyggende arbeid skjer i familien. Forebyggende arbeid utenfor familien har svært liten effekt.  

Hva sier forskningen på dette området?  «… analyser viser at gutter som har skilte foreldre tidligere siktes for lovbrudd enn gutter som har foreldre som er gift» (fra Fossangers masteroppgave «Betydningen av foreldrenes skilsmisse for gutters kriminalitet», link nedenfor). Men det finnes visstnok også forskning som sier det motsatte: «Noe  forskning  viser at det går hardt utover barna [å vokse opp i oppløste familier]. De har blant annet lettere for å bli voldelige og kriminelle, mens annen  forskningviser at det ikke gjør noe fra eller til» (link til Aftenposten nedenfor). 

Man kan dog stille spørsmålet om hvorvidt statsfinansiert forskning er fri, dvs. uten føringer fra den som finansierer forskningen. Er det slik at forskere føler seg forpliktet til å finne resultater som støtter opp om den politikken som føres av den aktør, det vil si staten, som finansierer forskningen? I Vesten i dag er svært stor andel av all forskning finansiert av staten, men det finnes selvsagt ingen eksplisitte føringer på denne forskningen. På en annen side er det rimelig trygt å gå ut ifra at for de som finner resultater som er i samsvar med det statens politikk innebærer vil ha større muligheter til å få ytterligere forskningsmidler enn de som finner resultater som ikke støtter opp om statens politikk. 

Men det er svært sannsynlig at den viktigste årsaken til den sterkt økende kriminaliteten er at det er svært lave straffer for kriminelle handlinger.  

Lave straffer for kriminalitet betyr at det blir nærmest gratis å begå innbrudd, tyveri, overfall, og det som verre er. Hvis man ser på mainstream-kommentarer om årsaken til den økende kriminalitet vil man se at strenger straffer er et moment som aldri dukker opp. Med streng straff mener vi lange fengselsstraff under kummerlige forhold. Slike straffer skal være så strenge at den som slipper ut vil gjøre sitt ytterste for aldri å bli satt i fengsel igjen. 

Det er kun en slik holdning til kriminalitet som gjør at man kan få redusert kriminaliteten til det nivået den burde være, det vil si til noe nær null.  

Utgangspunktet for denne kommentaren var økende kriminalitet blant unge. Hvis man vil redusere kriminaliteten generelt i samfunnet til null må man altså ha strengere straffer for all reell kriminalitet, mens det som kalles «forbrytelser uten offer», bør dekriminaliseres. Viktigst av disse «forbrytelsene uten offer» er alt som har med narkotika å gjøre. Kriminaliteten vil bli kraftig redusert dersom narkotika blir tillatt (for voksne). I dag er det slik at det på grunn av forbudet er mye penger å tjene på narkotika, og denne bransjen kan da bli fristende karrierevei for enkelte ungdommer. Men denne karriereveien vil ikke føre til suksess i det lange løp. Dersom narkotika blir legalisert vil denne karriereveien ikke lenger eksistere for ungdom som er ute etter lettjente penger Og som ikke forstår hvilken farlig «yrkesvei» de legger ut på når de begynner med smugling og salg av narko i et samfunn hvor narko er forbudt.  

Vi definerer altså her ikke kriminalitet som alle typer lovbrudd. Kriminalitet, slik vi ser det, er handlinger av typen innbrudd, ran, tyveri, svindel, overfall, voldtekt, drap, etc. Denne type kriminalitet kalles «reell kriminalitet». Dette innebærer at slike ting som smugling, svart arbeid, prostitusjon, gambling, narkosalg, ikke er kriminalitet. Reell kriminalitet er en krenkelse av en eller flere personers liv og eiendom, mens de siste tingene vi nevnte – svart arbeid, smugling, etc. – ikke krenker noen. 

Legalisering av narkotika vil også føre til at den nåværende politistyrken vil få langt bedre kapasitet til å ta seg av reell kriminalitet, det vil bli langt bedre plass for kriminelle i fengslene, og sannsynligheten for korrupsjon i politiet vil bli redusert til noe nær null. 

Så, det er enkelt å redusere kriminaliteten til praktisk talt null. For å oppnå dette må man bare sørge for at de som begår reell kriminalitet blir idømt lange fengselsstraffer, og at «forbrytelser uten offer» blir legalisert. 

Dette er den eneste veien til å få redusert kriminaliteten. De måter å bekjempe kriminalitet på som man har forsøkt gjennom mange mange år, og som ikke gir resultater, bør oppgis. Å stå gråtende frem fordi man er fortvilet over at ting man burde forstå ikke virker ikke virker, er bare patetisk. 

Men denne nytteløs og ubrukelig politikken føres fordi det er den politikken folk flest vil ha, og da har hver enkelt seg selv å takke for det som blir en økt sannsynligheten for at vedkommende selv vil bli utsatt for noe kriminelt. Som en klok filosof visstnok en gang sa det: «Man kan godt ignorere virkeligheten, men man vil ikke unnslippe konsekvensene av å ignorere virkeligheten.» Konsekvensen av å ignorere fakta på dette området er økt kriminalitet.  .

.

.

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/Gy1vo4/politimesteren-om-voldsboelgen-i-oslo-jeg-synes-det-er-pinlig

https://www.google.com/search?client=safari&rls=en&q=oslo+%C3%B8kende+kriminalitet+blant+unge&ie=UTF-8&oe=UTF-8#ip=1

https://www.aftenposten.no/viten/i/OnBL8O/forskning-paa-barn-som-vokser-opp-uten-far-forteller-oss-ikke-sannheten-om-aa-vokse-opp-uten-far-simen-gaure

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15320/Fossanger.pdf?sequence=4


God grunn til å feire grunnlovens egentlige innhold

Det er god grunn til å feire 17. mai, Norges grunnlovsdag. De fleste som feirer denne dagen feirer nasjonal selvgodhet, men denne dagens virkelige innhold – en markering av de frihetsideer som ble nedfelt i Norges grunnlov 17. mai 1814 – er det god grunn til å feire. 

Da grunnloven ble vedtatt, var den en av de mest progressive og opplyste i verden. Etter gjennombruddet for frihetlige ideer i USAs uavhengighetserklæring i 1776, var Norges grunnlov en av de første som la stor vekt på det vi i dag kaller individers rettigheter. I det store og hele er altså grunnloven, slik den ble vedtatt, i samsvar med en politikk som er et uttrykk for prinsipper om individuell frihet. Den er da, slik den opprinnelig var, i strid med hovedtrekkene i den politiske utvikling som har skjedd siden 1814.

Grunnloven inneholdt riktignok noen punkter som frihetstilhengere er uenige i (Norge skal være kongedømme, det skal være begrensninger på innvandring, staten har rett til å pålegge borgerne verneplikt, staten har rett til å innføre tvungen beskatning), men et stort antall punkter er i fullt samsvar med et politisk system med respekt for individers rettigheter:

Grunnloven sier at ingen skal dømmes uten etter lov og dom, at det skal være likhet for loven, at det er forbud mot tortur, at det skal være ytringsfrihet. Grunnloven legger også opp til at adelen skal avskaffes. Disse punktene er det alminnelig enighet om i dag, men enkelte punkter blir stadig brutt i dag: opprinnelig inneholdt grunnloven en bestemmelse om at staten kun skal ha rett til å beskatte befolkningen i det omfang som er nødvendig for å finansiere statens egne utgifter (dvs. til administrasjon) – grunnloven ga ikke tillatelse til beskatning til formål som velferd, overføringer, næringsstøtte, u-hjelp, etc.

Et tydelig tegn på endingen i den politikk som er ført de siste 200 år er følgende vesentlige endring i grunnlovens paragraf 101. Opprinnelig lød den slik: «Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheten bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden». Det er klart at Stortinget etter 1814, og spesielt etter 1945, har vedtatt et stort antall lover som begrenser næringsfriheten. I 2014 ble denne paragrafen endret, og nå lyder den slik: «Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier. Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne uten etter lov, med mindre en forsamling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblikkelig oppløses etter at de lovbestemmelser som angår opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for forsamlingen av den sivile øvrighet.»

Nå står det ingen ting i grunnloven om næringsfrihet.

Det er all grunn til å feire den grunnloven som ble vedtatt 17. mai 1814. Dessverre er det lite igjen av de frihetsideer som da sto i høysetet, både i grunnloven og i det norske samfunnet. 

MGP

Vi har aldri tidligere hatt TV-en stående på under hele Melodi Grand Prix-sendingen, men i år hadde vi det for første gang. Hovedgrunnen var at vi ville se hvordan Israel gjorde det. Nå ble det ikke slik at Israel vant (Sveits vant, Israel ble nr 5) , men sendingen gjorde inntrykk, og vi vil kort kommentere et par av de tingene vi merket oss. 

Siden det var Sverige som vant i fjor var det nå Sverige som arrangerte evenementet, og det så ut til å være ytterst profesjonelt gjennomført. Programlederne virket dyktige og hadde full oversikt over alt som skjedde, scenen virket fleksibel og ble med små grep endret fra innslag til innslag slik at den passet til hvert enkelt nummer (i hvert fall så det slik ut for oss), og stemmegivningen på slutten ble gjennomført uten noen form for svikt.   

De fleste av bidragene kan ikke karakteriseres som vanlige sanger, de så i de fleste tilfeller ut som om poenget bak nummeret var å lage mest mulig eksentriske kostymer og dansetrinn. Musikken var for så å si samtlige numre ensformig og totalt intetsigende. Uttrykket «freak show» er vel det som best passer som en helhetlig beskrivelse av sendingen. Det norske bidraget var svært nært å være en vanlig, men kjedelig, sang med en nokså passende dans til, men – og ikke for første gang for Norges del – dette nummeret havnet på en desidert sisteplass. 

Vi husker sånn nogenlunde hvordan Melodi Grand Prix så ut for noen tiår siden, og da var det stort sett relativt normale sanger, noen av dem ganske fengende med melodier som lett satte seg fast i øret, fremført på en normal måte av personer som så normale og velstelte ut, dvs. artistene brukte ikke kostymer og det var sjelden at forseggjorte dansenumre var en del av fremføringen. Slik er det altså ikke lenger, de fleste numrene var nå meget eksentriske, og noen av dem var godt over grensen til det absurde. Ett eksempel: det mest spennende ved det finske nummeret var å forsøke å se om sangeren var naken nedentil eller hadde på seg hadde på seg en underbukse. Nummeret ble avsluttet med at en meget liten shorts ble heist ned fra taket, og at sangeren tok den på. Hvorvidt han hadde en underbukse under eller ikke ble aldri avklart.   

Det er ikke noe galt at man har et show hvor artister i forseggjorte kostymer utfører avansert koreograferte dansetrinn, men det viktigste burde være musikken, og i de siste årene har det musikalske innholdet blitt i all hovedsak dårligere og dårligere, eller i hvert fall mindre og mindre minneverdig. 

Det finnes nok en grunn til at denne utviklingen har skjedd, og den skal vi si et par ord om litt lenger ned, men vårt inntrykk var at de som var i underholdningsbransjen og som betraktet seg selv som ikke-kommersielle og noe finere enn de artister som fremførte den enkle populærmusikken som ble fremført i Melodi Grand Prix, de rynket på nesen av de artistene som opptrådte i og den musikken som ble fremført i MGP; de ville markere avstand til den enkle og, slik de så, den kommersielle populærmusikken som MGP-artistene representerte. Dette preget også hvordan MGP ble omtalt i avisene før konkurransen; MGP var for almuen og ikke for de som mente at de selv var en smule intellektuelle og avanserte og ikke-kommersielle. Men dette endret seg. Nå virker det som om også underholdningsartister med et noenlunde intellektuelt selvbilde også heier på og er ivrig opptatt av det som skjer i MGP. Så, samtidig som MGP er i stadig større grad blitt et freak show, har personer i underholdningsbransjen og i pressen og tilhørende områder i stadig større grad sluttet opp om og gitt uttrykk for respekt for MGP. 

Hvorfor er det blitt mer og mer vekt på kostymer og dansetrinn, og mindre og mindre vekt på musikken? Kanskje fordi det å koke ihop absurde kostymer og sprø dansetrinn er langt enklere enn å finne på gode melodier og gode tekster.  

Slik vi ser det er dette ikke noe annet enn (enda) et uttrykk for et kulturelt forfall.

Heldigvis ble arrangementet gjennomført uten incidenter (en av deltagerne ble visstnok diskvalifisert på grunn av av ufin oppførsel, men dette er ikke en viktig sak bortsett fra at denne artisten da ser ut til å ha sviktet sitt hjemmepublikum og den TV-stasjon som hadde gitt ham oppdraget å representere sitt hjemland i MGP). 

Dessverre kan man ikke i vår tid tar for gitt at musikkfestivaler gjennomføres uten alvorlige incidenter. En musikkfestival i Israel 7. oktober i fjor ble angrepet av militante muslimer, og mer enn 1000 personer ble drept. En musikkfestival i Moskva i mars i år ble angrepet av militante muslimer, og om lag 150 personer ble drept. En Ariana Grande-konsert i Manchester i 2017 ble angrepet av en militant muslim, og mer enn 20 personer ble drept. Hvorfor? Det er sikkert flere grunner, men en av dem er at enkelte ekstreme muslimer hevder at musikk er forbudt i islam. (Vi har skrevet om akkurat dette poenget tidligere her på Gullstandard, og en link til den artikkelen er gjengitt nedenfor.) 

Musikk skal være underholdende og interessant og spennende og moro, og folk burde kunne samles for å oppleve å nyte musikk – og samtidig føle seg trygge. Slik er det dessverre ikke lenger i dag. Militante muslimer kan når som helst gå til angrep på publikum ved slike anledninger. Heldigvis ble MGP i Malme ut ut gjennomført uten noen slike incident, og det er bra. 

Det så dog ut til at publikum hadde det moro, og MGP vekker åpenbart interesse og glede hos mange mennesker, og dette er en god ting. Man vi kan styre vår begeistring. Det er svært lite sannsynlig at vi vil se neste års MGP-sending; det lille vi så av årets finale frister ikke til gjentagelse. .

.

.

https://www.gullstandard.no/2020/04/20/tre-goder-og-en-ideologisk-implikasjon/