Fagfolk om den påståtte klimatrusselen 

Som kjent ble det for et par måneder siden publisert et opprop underskrevet av 25 kulturpersonligheter og akademikere om klimatrusselen og enklete andre påståtte problemer: «Vi nekter å la fremtidige generasjoner arve en døende planet fordi vi unnlot å handle nå» var overskriften. Oppropet ble publisert i Aftenposten 14, mars og er å finne på en link nedenfor.

Men oppropet er fullstendig uten faglig grunnlag; de trusler som de 25 advarer mot er akkurat like holdbare som andre trusler om dommedag som religiøse fanatikere har fremsatt i hundrevis av år. 

Selv om det faglig grunnlaget var null fikk dette oppropet ikke uventet store oppslag i mainstreammedia. 

Nå har en rekke fagfolk som et svar4 på dette oppropet signert et nytt opprop, et opprop som er solid forankret i fakta og i vanlig videnskapelig metode, og dette oppropet sier at «Planeten dør ikke…». Deretter besvarer oppropet punktene i det opprinnelige oppropet. 

Vi gjengir de to første punktene, og en link til hele oppropet er å finne nedenfor: 

[Påstand i det opprinnelige oppropet]: «Menneskeheten står overfor en trussel uten sidestykke i historien». [Fagfolk svarer:] Nei, det foreligger ingen dokumenterte fysiske, kjemiske eller biologiske bevis eller eksperimenter som underbygger dette. Ei heller klimahistorikk.

[Påstand i det opprinnelige oppropet:] «Vitenskapen er utvetydig, vi er inne i en sjette masseutryddelse, og vi vil rammes av katastrofer om vi ikke handler raskt og resolutt». [Fagfolk svarer:] Nei. Hva gjelder klimaet, ble det bare i 2018 publisert rundt 500 vitenskapelige artikler som knytter klimaendringene hovedsakelig til naturlige variasjoner. Det er med andre ord faglig uenighet om endringenes opphav. Påstanden om en biologisk masseutryddelse støttes ikke av dem som registrerer utdøing av arter: Verdens Naturvernunion (IUCN). … 

Ikke overraskende fikk det opprinnelige oppropet altså store oppslag i mainstreammedia, noe som  antagelig skyldes at oppropet støtter opp om den venstreorienterte agenda som mainstreammedia har. (Venstresiden mener at den såkalte trusselen kan benyttes som påskudd for å ytterligere innskrenke individuell frihet gi staten enda større makt; venstresidens mener at alle problemer kan løses ved å øke statens makt.) 

Dette nye oppropet er fullstendig faktabasert, det river grunnen vekk under det opprinnelige oppropet, og har derfor et budskap som er stikk i strid med den venstreorienterte agenda. Det er derfor all grunn til å forvente at organer i mainstreammedia – f.eks. Aftenposten, Dagsavisen, VG, Dagbladet, Klassekampen, TV2, og NRK, mfl. – vil ignorere dette nye oppropet; det passer jo ikke i det løgnaktige verdensbilde som disse organene forsøker å dytte på sine lesere. For å lese oppropet må man ty til mer seriøse nyhetsformidlere som f.eks. Resett. 

Link til dette oppropet på Resett er å finne nedenfor. 

  

 

 

 

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/Mg4pMM/25-kulturpersonligheter-og-akademikere-Vi-stotter-skolestreiken

https://resett.no/2019/06/02/opprop-planeten-dor-ikke-og-vi-skal-ikke-sette-demokratiet-til-side/

Justisministerens regelbrudd 

Justisminister Jøran Kallmyr skal muligens ifølge Aftenposten ha brutt reglene som gjelder for au-pair-ordningen: «I august i fjor flyttet en filippinsk au pair inn hos daværende advokat Jøran Kallmyr og ektefellen    Utlendingsdirektoratet (UDI) ga henne imidlertid avslag på opphold, og hun fikk 9. mai én dags frist til å forlate landet. Hun klaget ikke på vedtaket og reiste hjem. I slike tilfeller er det rutine at vertsfamilien ilegges en karantenetid før de kan ta inn en ny au pair. … Utvisningssaken er ikke konkludert. Den aktuelle kvinnen har en tilsvarfrist som ligger noen uker frem i tid. Spørsmålet om eventuelle reaksjoner overfor vertsfamilien er derfor heller ikke konkludert.

Au pairen flyttet inn hos Kallmyr 22. august i fjor, etter først å ha vært au pair hos en annen familie.

Reglene sier at hun ikke får lov til å jobbe hos en ny familie før hun har fått time hos politiet og levert ny kontrakt. Kallmyr skriver til NRK at han hele tiden har visst at hun ikke kunne arbeide som au pair hos dem før hun fikk levert søknaden personlig hos politiet. 

-Hun har derfor ikke arbeidet for oss i perioden 22.08.18-12.10.18. Etter den 12.10.18 arbeidet hun etter de reglene som gjelder for au pairer, frem til vi fikk vite om avslaget den 09.05.19, skriver [Kallmyr].

Først 12. oktober møtte hun opp til time hos politiet for å levere søknad om fornyet kontrakt som au pair.

-Jeg er nå blitt klar over at det kanskje ikke er riktig at man flytter inn før man har vært hos politiet. Det burde jeg selvsagt ha dobbeltsjekket. Det gjorde jeg ikke, og det tar jeg selvkritikk for, sier Kallmyr.» (sitat fra nrk.no)

Mengden av lover og regler som gjelder oss alle blir mer og mer komplisert og omfattende og vanskelige å ha oversikt over. I dette tilfellet er det en jurist – som nå er justisminister – som muligens ikke har fulgt regler som gjelder for au pair-ordningen. Dette regelbruddet kan føre til at han må gå av som justisminister.  

 

Vi kom til å tenke på dette sitatet fra Ayn Rand da vi hørte om denne saken: 

The only power any government has is the power to crack down on criminals. Well, when there aren’t enough criminals, one makes them. One declares so many things to be a crime that it becomes impossible for men to live without breaking laws. Who wants a nation of law-abiding citizens? What’s there in that for anyone? But just pass the kind of laws that can neither be observed nor enforced nor objectively interpreted―and you create a nation of law-breakers―and then you cash in on guilt. Now that’s the system … that’s the game, and once you understand it, you’ll be much easier to deal with.

 

 

 

 

 

 

https://www.nrk.no/norge/aftenposten_-joran-kallmyrs-au-pair-skal-ha-jobbet-ulovlig-for-familien_-ifolge-udi-1.14569609

Massehysteri

Massehysteri er slik beskrevet på engelsk Wikipedia: «In sociology and psychology, mass hysteria (also known as mass psychogenic illness, collective hysteria, group hysteria, or collective obsessional behavior) is a phenomenon that transmits collective illusions of threats, whether real or imaginary, through a population in society as a result of rumors and fear (memory acknowledgement). In medicine, the term is used to describe the spontaneous manifestation (production of chemicals in the body) of the same or similar hysterical physical symptoms by more than one person. A common type of mass hysteria occurs when a group of people believe they are suffering from a similar disease or ailment, sometimes referred to as mass psychogenic illness or epidemic hysteria.»  (Vi refererer fra engelsk Wikipedia fordi vi ikke fant noe som var dekkende hverken på Store Norske Leksikon eller på norsk Wikipedia.) 

Wikipedia-artikkelen inneholder en liste over noen kjente og noen nokså ukjente tilfeller av massehysteri. Mest kjent er antagelig hekseprosessene i Salem, USA, i 1692-93: «In colonial Massachusetts, adolescent girls Abigail Williams, Betty Parris, Ann Putnam, Jr., and Elizabeth Hubbard began to have fits that were described by a minister as «beyond the power of Epileptic Fits or natural disease to effect.» The events resulted in the Salem witch trials, a series of hearings which resulted in the execution of 20 citizens and the death of five other citizens of Salem Village, Massachusetts (present day Danvers, Massachusetts) and nearby towns who were accused of practicing witchcraft. The episode is one of America’s most notorious cases of mass hysteria, and it has been used in political rhetoric and popular literature as a vivid cautionary tale about the dangers of isolationism, religious extremism, false accusations and lapses in due process.»   

Wikipedia lister opp omkring 40 tilfeller av massehysteri fra 1518 og frem til vår tid, og noen av dem er meget merkelige. 

Massehysteri er altså et fenomen som rammer et stort antall mennesker, som bygger på forestillinger om en overhengende fare, og hvor faren ikke har noen rasjonell begrunnelse, men er resultat av rykter og/eller en utbredt frykt  i en befolkning. Wikipedias definisjon holder dog muligheten åpen for at frykten kan være reell, men som regel brukes uttrykket når faren er innbilt. 

Et relativt ferskt eksempel finner man i denne artikkelen fra TV2.no: «Tourettes-mysteriet: – Skyldes massehysteri. Etter hvert som luft og vann blir friskmeldt står jentene som utviklet touretteslignende symptomer igjen med en psykisk diagnose. – Massehallusinasjoner, mener legene.»

I dag er vi rammet av et meget utbredt tilfelle av massehysteri: klimagalskapen. Det ser ut til at et stort antall mennesker virkelig tror at menneskelig aktivitet i avgjørende grad påvirker klimaet slik at vi nå står foran en klimakrise, og at politiske vedtak kan løse problemet. 

Der klarest utslag av dette er de siste ukers massemønstringer hvor streikende skoleelever krever av politikere at de skal gjøre noe for å redde kloden. At disse elevene ikke har stor innsikt i de relevante problemstillinger er bare som man kan forvente, men verre er det at politikere og journalister, som burde vite bedre, snakker dem etter munnen og gir inntrykk av at de på et vis går med på de fullstendig meningsløse kravene som fremsettes – kanskje gjør de dette fordi de kan bruke klima som påskudd for å tilrane seg enda mere makt og større inntekter ved å innføre enda flere skatter og  avgifter med klima som påskudd.  

Wikipedia-artikkelen innhold dette: blant årsakene til utløsningen av massehysteri kan man finne tilfeller av «isolationism, religious extremism, false accusations and lapses in due process». Dette er dekkende for det som nå skjer blant de som nå krevet at politikerne skal hindre kloden i å koke (dette var å lese på enkelte av plakatene som skoleelevene bar under demonstrasjonene): miljøbevegelsen er å sammenligne med en religiøs vekkelsesbevegelse, demonstrantene og de som snakker dem etter munnen bryr seg ikke om videnskapelige fakta, de baserer seg på usannheter og følger da ikke en vanlige videnskaplige metode   

Bare for å ha sagt det enda en gang: klimaet varierer naturlig og menneskets bidrag til klimaendringer er nærmest ikkeeksisterende, og dette er et syn som praktisk talt alle seriøse fagfolk slutter opp om.      

Men tilbake til massehysteriet: i mai 2007 skrev vi en nyhetskommentar med tittelen «Nei til globalt massehysteri» på DLFs nettside, og og vi gjengir den her:  

«DLF er ikke med på det globale massehysteri vi har sett uttrykt i media de siste dager.

Her er noen få korte momenter fra vår begrunnelse:

De fem siste år har alle vært kaldere enn 2001.

I perioden 1945-70 var det sterk økning i utslipp av CO2. I denne perioden sank jordens gjennomsnittstemperatur.

FNs klimapanel IPCC anslår under et scenario at havflaten vil stige 13-38 cm frem til ca 2100. Havflaten steg omtrent like mye de siste ca 150 år.

Den målte oppvarmingen de siste årene har også vært mindre enn tidligere beregnet. I 1990 spådde IPCC at temperaturen i 2005 ville ha steget med ca 0,15-0,3 grader pr. tiår, men resultatet ble ca 0,2 grader.

Klimavariasjoner og skiftende vær er helt naturlige fenomener, og skyldes i stor grad variasjoner i solens utstråling, den effekt solen har på været, og variasjoner i jordens bane omkring solen.

Vi godtar altså ikke påstandene om at det er bevist eller begrunnet at menneskelig aktivitet (som medfører utslipp av klimagasser, i hovedsak CO2) fører til en forsterket drivhuseffekt, dvs. til en global oppvarming.

CO2 er ikke den eneste klimagassen: Den viktigste klimagassen er vanndamp, og den står for ca. 98 prosent av drivhuseffekten. Denne gassen kan vi i liten grad påvirke. Metan er også en viktig drivhusgass; som drivhusgass er den ca 20 ganger mer virksom enn CO2. Av det lille CO2 som er i atmosfæren bidrar naturen selv med mer enn 95%, mens de menneskeskapte utslippene er mindre enn 5%. Dersom man inkluderer vanndamp er det altså ca 0,05 % av drivhusgassene vi kan påvirke. Å avgiftsbelegge CO2 for å bremse global oppvarming er som å skyte mygg med atombomber.

Vi er selvsagt med på at klimaet forandrer seg, og at det har vært en økning av CO2-innholdet i atmosfæren, men vi ser ikke at det er bevist eller begrunnet noen sammenheng mellom økningen og oppvarmingen. Korrelasjon er ikke det samme som bevis for en årsakssammenheng.

Massehysteriet er nå så kolossalt at vi regner med at myndigheter i de fleste land med tverrpolitisk støtte vil komme med tiltak, dvs. avgiftsbelegge transport og industri, og innføre restriksjoner på produksjon. Vi regner som sikkert at disse tiltakene ikke vil ha noen effekt på klimaet, og vi regner som sikkert at de vil ha en negativ effekt på produksjon/velstand. Vi er altså sterkt imot alle disse tiltakene som nå vil bli foreslått og gjennomført.

Hvordan bør vi da forholde oss til klimavariasjonene? La oss anta at vi går inn i en periode med mer CO2 i atmosfæren, med høyere temperaturer, med mer uvær, og med stigende havnivå.

Mer CO2 i atmosfæren er et gode. Jo mer CO2 det er i luften, jo bedre vokser planter. Mer CO2 vil altså føre til at det blir enklere å dyrke mat. Vi anser dette som et gode.

Høyere temperatur er også et gode; de fleste drar til varmere strøk når de kan. Høyere temperaturer vil føre til mildere vintre, noe som fører til at færre fryser og at færre vil fryse i hjel. Høyere temperatur fører også til mindre fyring om vinteren, noe som sparer penger og som reduserer forurensning. Ja, det vil kunne føre til at flere vil plages av varmen (heteslag), men dette må bekjempes med flere air-conditioning-anlegg.

Hvis havflaten stiger, for eksempel ca 30 cm i løpet av ca 100 år, så er ikke dette noe som kommer plutselig, Folk vil ha tid til å omstille seg. De som bor ved kysten og som vil kunne rammes av at havet stiger noen desimeter, bør flytte. Og når de har flere tiår på seg, så burde ikke dette være noe problem.

Mht uvær – hva gjør vi hvis det blir sterkere og hyppigere stormer og orkaner? Det eneste vi kan og bør gjøre med dette er å bygge sterkere hus.

Uansett hva som vil skje så er det full individuell frihet, ren laissez-faire-kapitalisme, som kan minimalisere de problemer som måtte oppstå. Under full frihet kan folk lett flytte, de kan lett få arbeide og tjene penger og få kjøpt seg air-conditioning. Frihet vil også føre til øket produktivitet, noe som spesielt vil medføre at hus vil kunne bli bedre og billigere.

Vi frykter dog at de andre partiene vil bruke de altså ubeviste påstandene om drivhuseffekten til å foreta ytterligere reduksjoner i individenes frihet, og dette vil påføre alle som rammes, dvs. hele verden, stor skade» (sitat slutt fra DLFs nettside). Vi i Gullstandard slutter opp om det som sies i denne artikkelen.

Her på Gullstandard har vi skrevet kommentarer om klima noen ganger tidligere, og i dem finner man linker til artikler som omtaler nyere resultater enn de vi hadde i 2007.  Linker til disse er gjengitt nedenfor. 

   

 

https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_mass_hysteria_cases

Et ferskt eksempel på massehysteri: 

https://www.tv2.no/a/3709990/

Nei til globalt massehysteri 

http://www.stemdlf.no/node/2956/

Her er tre intervjuer med fagmenn som kommenterer datamodellene for klima som benyttes, mm. 

https://www.youtube.com/watch?v=fA5sGtj7QKQ

https://www.youtube.com/watch?time_continue=2&v=DRFO5njpMSE

 https://www.youtube.com/watch?v=HmTGjIBrWqc

Politikeres reaksjon

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/jdk5lo/hoeyre-astrup-hyller-klima-streikende-skoleelever?utm_source=vgfront&utm_content=row-1

Artikler på Gullstandard: 

Klimakrisen: 

https://www.gullstandard.no/2018/12/18/klimakrisen/

Tegn i tiden 

https://www.gullstandard.no/2019/04/15/tegn-i-tiden/

Hemmeligheten bak Alexandria Ocasio-Cortez´suksess

https://www.gullstandard.no/2019/03/13/hemmeligheten-bak-alexandria-ocasio-cortezsuksess/

Prinsessen og sjamanen: «a match made in heaven» 

Som de fleste vel har fått med seg har vår prinsesse Märtha Louise funnet seg en ny kjæreste; etter at ekteskapet mellom henne og kjendis og forfatter Ari Behn sprakk har hun funnet seg en ny mann, en amerikaner ved navn Durek Verrett. Det som er spesielt ved Verrett, og som har vakt reaksjoner både blant monarkister og republikanere, er at Verrett er sjaman. 

SNL forteller hva en sjaman er: 

«I etnografi og religionsvitenskap brukes sjaman som betegnelse på en type religiøs leder som særlig forekommer i «primitive» kulturer, og som tar i bruk ekstase for å helbrede sykdom, spå om fremtiden og innvirke på guder og ånder til beste for samfunnet. … I diskusjonen omkring sjamanisme er det likevel gjerne blitt lagt særlig vekt på en eller flere av de karakteristiske sidene ved … sjamanismen … [som er] tilstander av transe eller ekstase der sjamanens sjel forlater legemet og gir seg ut på reise, for eksempel for å hente den sykes sjel tilbake fra dødsriket, bruk av bestemte teknikker, spesielt tromming, for å falle i transe, og en spesiell sjamandrakt dekket med mytologiske og kosmologiske symboler. …» 

Verretts beretninger om sine tidligere bragder er i samsvar med det som SNL sier: 

«– Sjamanisme handler om fysiologi, kinesiologi, antropologi og sosiologi. Når vi starter, da starter vi som veldig unge. Jeg ble valgt da jeg var fem år gammel, sier sjamanen i intervjuet som VG har funnet frem. – Det som skjer i sjamanisme, er at vi faktisk har evnen som gir oss tilgang til atomene. Vi kan rotere kjernen i atomene, i tillegg til elektronene i atomene, som bokstavelig talt reduserer alder. Det er virkelig kraftige saker, sier han i intervjuet med amerikanske Focus TV Network som streamer talkshowene sine» (kilde: Aftenposten). 

Men videnskapen svarer i samme artikkel: «– Det er sludder. Det finnes ingen holdepunkt for det han sier, skriver fysikkprofessor Alex Hansen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i en tekstmelding til Aftenposten. – Det han påstår er 100 prosent bullshit, sier Sunniva Rose, som har doktorgrad i kjerne- og energifysikk ved Universitetet i Oslo (UiO)….». 

Sjamanen og prinsessen har allikevel lagt ut på turné hvor de holder samlinger for de som har betalt opp til 700 kr i inngangspenger for å overvære en seanse med dette paret, og reaksjonen på disse møtene er blandet. 

Anmelderen i avisen Tromsø gir på typisk nordnorsk showet terningkast 1 og skiver blant annet: «Sjaman-svada fra Märtha og Durek. Prinsessens «sjamanshow» byr på floskler og selvfølgeligheter til den store hodepine. … prinsesse Märtha Louises nye kjæreste, Durek Verrett, har nemlig dukket opp i nyhetsbildet, noe som kanskje bare skulle mangle når vi tross alt snakker om en mann som hevder han kan stoppe aldring, snu atomer og kurere kreft». 

Dagbladet har hentet en kommentar fra komikeren Zahid Ali, som kanskje er mest kjent som leder for dansebandet Zvartingarna, og hans dom er naturlig nok noe annerledes: «Foredraget til sjaman Durek og prinsesse Märtha Louise var morsomt og nedpå, synes komiker Zahid Ali. -Det var et helt greit motivasjonsseminar, sier han. – Jeg ble veldig overrasket over hvor nedpå og annerledes foredraget var i forhold til hvordan mediene har framstilt det. Jeg hadde nesten ventet ofring av dyr og sexorgier, men dette var jo et helt vanlig motivasjonsseminar, sa komiker Zahid Ali til pressen …  onsdag kveld».

Vi kunne ha gitt langt flere eksempler, men siden disse to er representative holder det med kun disse to. Hva er den egentlige årsaken til de dels sterkt negative og dels tolerante reaksjonene her? 

I utganspunktet må man konstatere at det som sjamaner tilbyr ikke er videnskapelig begrunnet, det er, som videnskapen sa det, «sludder og bullshit».

Mer fundamentalt, det sjamanen står for er ikke basert på fakta og utledet i samsvar med logikkens lover – kort sagt: det er uvidenskapelig, det er irrasjonelt. (Dette utelukker dog ikke at det kan ha en positiv virkning på enkelte personer i visse situasjoner.) 

Dette illustrerer en dyp splittelse i kulturen i dag: på den ene siden er man imot det irrasjonelle, på den annen side godtas irrasjonalitet på stadig flere av de viktige områdene i samfunnet.

Her er en rekke eksempler: et av de mest populære TV-programmene for tiden er en serie som heter «Åndenes makt». Den har gått i flere år, og tar for seg personer som bor i hus som er hjemsøkt av spøkelser og gjenferd. Videnskapen konstaterer at disse fenomenene ikke er reelle, men serien er populær, og det er så vidt vi forstår ingen mangel på folk som vil at serieskaperne skal lage et program om dem og de spøkelser de hjemsøkes av. Visstnok er det slik at de som er hjemsøkt og som kommer med i serien får besøk av en person som maner åndene bort. 

En av den siste tidens mest populære dokumentarfilmer som er vist på kino er Jeg ser deg, og den viser hvordan et medium finner savnede mennesker ved intuisjon.    

Et annet eksempel er religion: landets reellt sett statlige TV-kanal NRK viser en rekke gudstjenester, og landets største trossamfunn, Den norske Kirke, finansieres nærmest 100 % over statsbudsjettet. Videre er islam i betydelig vekst. Miljøbevegelsen, som også er i sterk vekst, må også regnes som en religiøs vekkelsesbevegelse.  

Man ser det også i populærkulturen: det finnes en rekke TV-serier, for å holde oss til dem, som i stor grad bygger på elementer  som tidsreiser, gjenoppvekkelse fra de døde, sjelevandring, magi, etc, 

Alt dette er eksempler på hvor sterkt irrasjonelle ideer og ideologier inkludert religioner, står i Norge i dag.

Slike ting bygger på ønsketenking og ikke på fakta, men hvis enkeltpersoner vil la slike elementer prege sine egne liv så er det ikke så skadelig for andre enn dem selv. Hvorfor er det skadelig? For å kunne leve godt må man forholde seg til alle relevante fakta, og siden ønsketenkning ikke er annet enn å enten ignorere fakta eller å late som om fantasi og oppspinn er fakta, er ønsketenkning, som er en form for irrasjonalitet, ødeleggende. 

Men hva med samfunnet – preger slik irrasjonalitet samfunnet som helhet? Hva med politikken? Dessverre er også den er i enormt stor grad preget av ønsketenkning. Den politikken som hele venstresiden står for er basert på ønsketenkning: f.eks. er troen på at man kan få noe gratis dersom staten deler det ut, er svært utbredt.  

Men det som staten deler ut betales av skatter og avgifter, og den siste tidens bompengeopprør er et uttrykk for at folk som har stemt for gratistilbudene (noe de har de gjort ved å stemme på de store partiene, som alle er for en rekke statlige gratistilbud), nå protesterer når regningen kommer. Hvis bompengeprosjekta stoppes vil man i stedet få høyere skatte- og avgiftsnivå.  

Vi minner om at det var akkurat dette som skjedde da FrP fikk igjennom sitt mangeårige løfte/krav om å få fjernet NRK.lisensen: den blir erstattet med en medieskatt som innebærer at de aller fleste må betale langt mer enn de gjorde da de betalte lisens. 

Også den store oppslutning og fremgang som Rødt har hatt i det siste er et klart eksempel på utbredt irrasjonalitet. Rødt vil innføre en samfunnsmodell som har vært forsøkt en rekke ganger siden 1917, og den har alltid, uten unntak, føre til undertrykkelse, fattigdom og ufrihet. Det aller siste eksemplet som viser dette er det som skjedde i Venezuela; landet er i kaos, og det tidligere rimelig velstående  landet er blitt noe nært et rent helvete med stor fattigdom og sult. 

Men kanskje det mest tydelige eksempel på sterk irrasjonalitet i dag er klimapolitikken: dommedagsprofeter har siden midt på 80-tallet påstått at dersom vi ikke reduserer vår levestandard og lar staten detaljkontrollere alle aspekter ved produksjon, handel og forbruk, vil jorden gå under innen på grunn av global oppvarming innen år 2000 – det var dette de sa da denne bølgen av dommedagsprofeter først entret manesjen.   

Etter dette har en rekke personer, organisasjoner, presseorganer og NGOer, noen med navn og titler som burde innebære at de har en videnskapelig tilnærming til de saksområder de engasjerer seg i, stadig sagt at vi kun har om lag ti år igjen på å redde verden – hvis vi ikke tar drastiske grep, dvs. hvis ikke den individuelle friheten blir ytterligere innskrenket og den statlige makten blir nærmest total over alt og alle, vil polene smelte, havene vil stige, storbyer vil havne under vann, det vil bli mer regn og mer tørke og flere orkaner og stormer – og dette vil betyr at menneskeheten ikke vil overleve. Kort sagt, dommedag står for døren hvis vi ikke vender om!   

Dommedag har selvsagt uteblitt, ingen av de fremsatte spådommene har slått til, og den globale oppvarmingen, som virkelig skjedde i en kort periode for ca 30 år siden, har stanset opp. Men til tross for dette har den sekten som tror på disse påstandene blitt sterkere og sterkere, og i dag, fredag 24, mai, er det store demonstrasjoner blant skoleelever som krever at politkerne skal gjøre noe med klimaet: «Rundt 10.000 elever streiker 31 steder i Norge fredag. Fredag arrangeres mer enn 1.500 skolestreiker fordelt på 118 land. 31 av streikene er i Norge. Det felles budskapet til politikerne er «Ta framtiden på alvor». Bare to måneder etter forrige klimastreik fra de unges side, velger de å streike igjen. Mens den første streiken var for å få politikerne til å ta mer ansvar i klimakampen, forklarer Natur og Ungdom at fredagens aksjon er en reaksjon på mangelen på handling i kjølvannet av forrige streik.» (kilde: NTB via Resett) 

Troen på at vi står foran en klimakatastrofe pga. menneskelige bidrag til global oppvarming er selvsagt helt uten noen som helst videnskapelig/rasjonell begrunnelse, det som skjer er et rent massehysteri.  

Så, i meget stor grad er dagens politikk og kultur dominert av floskler og tullball, og at vår prinsesse, som er nummer fire i arverekken til tronen, da engasjere seg for å spre slikt er bare som man kan forvente. Hvis prinsessen representerer det etablerte, og hennes nye kjæreste representerer en sterkt strøm i tiden, så er denne paringen et tydelig uttrykk for hvor kulturen samfunnet og politikken beveger seg: irrasjonaliteten trenger stadig mer inn i det etablerte.  

 

 

 

 

 

 

 

https://www.aftenposten.no/norge/i/70BPKK/Mrthas-sjaman-kjareste-sier-han-kan-snu-atomer

https://www.itromso.no/kultur/2019/05/21/Sjaman-svada-fra-Märtha-og-Durek-19090257.ece

https://resett.no/2019/05/24/rundt-10-000-elever-streiker-31-steder-i-norge-fredag/

https://www.dagbladet.no/kjendis/pa-foredrag-med-durek-og-mrtha-louise—jeg-ble-veldig-overrasket/71108016

https://snl.no/sjaman

Abort og demokrati 

Konservative og religiøse krefter har i det siste fått større gjennomslag for sine ønsker om å innskrenke kvinners rett til å få utført selvbestemt abort. I Norge gikk de andre regjeringspartiene med på en innskrenkning i muligheten til selvbestemt abort for å få KrF med i regjeringen, men i USA tas det større skritt. Abort har vært lovlig siden 70-tallet, men nå er flere delstater i ferd med å gjøre abort nærmest forbudt. 

VG skriver i dag, med fokus på de store demonstrasjonene mot innskrenkningene: «Rundt 400 demonstranter møtte opp i Alabamas hovedstad Montgomery for å demonstrere mot den strenge abortloven som guvernør Kay Ivey nylig har signert. I tillegg ble det protestert i Birmingham, Anniston og Huntsville, … loven er landets mest restriktive abortlov, og iverksettes etter planen om seks måneder. Det er imidlertid ventet at det vil bli massive runder i rettsvesenet før dette eventuelt kan skje. Alabamas omstridte abortlov har skapt sterke reaksjoner verden rundt. …– Forbud mot abort stopper ikke aborter. Det stopper trygge aborter, sa leder for organisasjonen Planned Parenthood Staci Fox til de fremmøtte …».   

Vi er tilhengere av full individuell frihet, og siden frihet er retten for individer til å bestemme over seg og sitt, dvs. frihet er retten for individer til å bestemme over sin kropp, sin eiendom og sin inntekt, inkluderer dette kvinners rett til å bestemme over sin kropp. Frihet inkluderer da kvinners rett til selvbestemt abort.    

Men de fleste som nå demonstrerer mot innskrenkinger i abortlovene er neppe tilhengere av frihet, de er antagelig tilhengere av demokrati. Og demokrati er flertallets rett til å bestemme. Demokrati er flertallets rett til å bestemme .. absolutt alt. Har man demokrati kan et flertall blande seg opp i hva som helst. Demokrati innebærer flertallets rett til å bestemme butikkers åpningstider, ansattes arbeidstider, hvor bedrifter kan etablere seg, hva det skal være lov til å selge og kjøpe og til hvilke priser, hva man kan ta med seg til og fra utlandet, osv. Selvsagt kan et flertall også bestemme at den enkelte skal avtjene militærtjeneste, og at enhver skal betale en vesentlig del av sin inntekt og sin formue til staten. Og, som vi ser i dag, et flertall kan bestemme hvorvidt kvinner skal ha retten til å bestemme over sin egen kropp. 

Skal man være konsistent må man godta opplagte implikasjoner av det man er for, og derfor er det bare rimelig at den som er for demokrati, dvs. den som er for at et flertall skal kunne bestemme alt, også er for de opplagte implikasjonene av demokrati som vi har listet opp ovenfor. 

(Ja, enkelte vil hevde at i et demokrati er det grenser for hva et flertall skal kunne iverksette overfor  den enkelte, men disse grensene settes og vedtas av … flertallet.)  

For å presisere hovedpoenget: den som er for demokrati burde også være for forbud mot abort dersom flertallet går inn for dette. (Dette er ikke til hinder for at den som er tilhenger av selvbestemt abort kan arbeide for at abort skal bli tillatt f.eks. etter neste valg, men så lenge et flertall er for at abort skal være forbudt burde enhver demokratitilhenger lojalt slutte opp om det som et slikt forbud innebærer.)  

Demokrati er et system som innebærer at dersom tre grupper/partier som hver har 17 % oppslutning, og som da altså er langt unna å ha flertall alene for sine hjertesaker i befolkningen, slår seg sammen i en koalisjon og lover å støtte hverandres hjertesaker i nasjonalforsamlingen, kan disse gruppene stemme igjennom hverandres hjertesaker, og da kan viktige saker som kun har liten oppslutning (17 %) bli vedtatt og legge grunnlaget for landets lover, lover som alle må følge og som kan innebære fengselsstraff dersom de brytes. Det er slik allianser i demokratiet fungerer, og de som er for demokrati må synes at dette er akseptabelt og legitimt. 

Vi som er tilhengere av individuell frihet synes ikke slikt er akseptabelt og legitimt. Vi er for frihet, vi mener at den enkelte har rett til å bestemme over seg og sitt uansett hva et flertall måtte mene. Vi mener at ingen har rett til å initiere tvang mot den enkelte, uansett hvor mange som ønsker å initiere slik tvang … hvorvidt det er et mindretall eller et flertall spiller ingen rolle, initiering av tvang er umoralsk uansett hvilket motiv som ligger bak tvangen og uansett hvor mange som står bak.

Det dette munner ut i er følgende: de som nå kjemper for å beholde kvinners rett til selvbestemt abort, en kamp vi støtter fullt ut, burde i andre sammenhenger heller være tilhengere av individuell frihet enn å være tilhengere av demokrati.     

Men kanskje er de tilhengere av demokrati fordi de gjerne vil bruke tvang overfor andre mennesker på andre områder, kanskje er det slik at de er for individuell frihet kun på dette området. I så fall er de ikke spesielt konsistente, og da er det standpunktet de gir uttrykk for ikke beundringsverdig,

Vi er tilhengere av full individuell frihet, vi mener at ethvert voksent menneske skal har full rett til å bestemme over seg og sitt så lenge han eller hun ikke initierer tvang mot andre mennesker, og vi godtar alt som følger av dette.  

Vi håper at dagens kamp ender med at kvinner får beholde retten til selvbestemt abort, men denne saken ville det ha vært lettere å få gjennomslag for dersom de som nå er imot de kommende innskrenkninger i retten til abort hadde vært konsekvente og gått inn for økende individuell frihet på alle områder.  

   

 

 

 

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Xg4O3b/demonstrerte-mot-aa-gjoere-abort-ulovlig-min-kropp-mitt-valg?utm_source=vgfront&utm_content=row-9

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/A2aWqr/slik-endres-abortloven-krf-og-erna-tapte-abort-slaget

https://www.dagbladet.no/nyheter/raser-mot-ny-abortlov-i-alabama/71084320

God grunn til å feire grunnlovens egentlige innhold  

Det er god grunn til å feire 17. mai, Norges grunnlovsdag. De fleste som feirer denne dagen feirer nasjonal selvgodhet, men denne dagens virkelige innhold – en markering av de frihetsideer som ble nedfelt i Norges grunnlov 17. mai 1814 – er det god grunn til å feire. 

Da grunnloven ble vedtatt, var den en av de mest progressive og opplyste i verden. Etter gjennombruddet for frihetlige ideer i USAs uavhengighetserklæring i 1776, var Norges grunnlov en av de første som la stor vekt på det vi i dag kaller individers rettigheter. I det store og hele er altså grunnloven, slik den ble vedtatt, i samsvar med en politikk som er et uttrykk for prinsipper om individuell frihet. Den er da, slik den opprinnelig var, i strid med hovedtrekkene i den politiske utvikling som har skjedd siden 1814.

Grunnloven inneholdt riktignok noen punkter som frihetstilhengere er uenige i (Norge skal være kongedømme, det skal være begrensninger på innvandring, staten har rett til å pålegge borgerne verneplikt, staten har rett til å innføre tvungen beskatning), men et stort antall punkter er i fullt samsvar med et politisk system med respekt for individers rettigheter:

Grunnloven sier at ingen skal dømmes uten etter lov og dom, at det skal være likhet for loven, at det er forbud mot tortur, at det skal være ytringsfrihet. Grunnloven legger også opp til at adelen skal avskaffes. Disse punktene er det alminnelig enighet om i dag, men følgende punkter blir stadig brutt: opprinnelig inneholdt grunnloven en bestemmelse om at staten kun skal ha rett til å beskatte i det omfang som er nødvendig for å finansiere statens egne utgifter (dvs. til administrasjon) – grunnloven ga ikke tillatelse til beskatning til formål som velferd, overføringer, næringsstøtte, u-hjelp, etc.

Et tydelig tegn på endingen i den politikk som er ført de siste 200 år er følgende vesentlige endring i grunnlovens paragraf 101. Opprinnelig lød den slik: «Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheten bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden». Det er klart at Stortinget etter 1814, og spesielt etter 1945, har vedtatt et stort antall lover som begrenser næringsfriheten. I 2014 ble denne paragrafen endret, og nå lyder den slik: «Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier. Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne uten etter lov, med mindre en forsamling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblikkelig oppløses etter at de lovbestemmelser som angår opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for forsamlingen av den sivile øvrighet.»

Nå står det ingen ting i grunnloven om næringsfrihet. 

Det er all grunn til å feire den grunnloven som ble vedtatt 17. mai 1814. Dessverre er det lite igjen av de frihetsideer som da sto i høysetet, både i grunnloven og i det norske samfunnet. 

 

 

 

 

https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2014-05-09-613

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17#KAPITTEL_5

Opprør! Men mot hva …? 

Det er opprør enkelte steder i Europa. De varierer i form og i styrke, men de har alle den samme grunnleggende årsak. I Norge har vi i inneværende valgår  et opprør mot de stadig økende bompengene, og et parti (som kaller seg «Folkeaksjonen Nei til mer bompenger») som har kamp mot bompenger som eneste sak har fått stor oppslutning på enkelte meningsmålinger. Nettavisen 10/4: «Bompengepartiet tredje størst i Bergen. Partiet, som ble dannet i protest mot bompengene, har vokst fra 0,6 til 16,9 prosent syv måneder etter de første gang ble registrert på en meningsmåling i byen».

I Frankrike har en protestbevegelse som omtales som «De Gule Vester» stått bak omfattende protestaksjoner i en rekke byer hver lørdag de siste månedene. Abcnyheter forteller: «For 24. helg på rad demonstrerte gule vester-aktivister i Frankrike. Mens det gikk rolig for seg i Paris, brukte politiet tåregass mot demonstranter i Strasbourg». Wikipedia forteller om bevegelsens opprinnelse: «Bevegelsen begynte som en underskriftskampanje  … som en protestaksjon mot dyrere drivstoff og høyere levekostnader i landet».     

I Sverge har nå en aksjon mot stigende bensinpriser ifølge Samnytt raskt blitt den største gruppen på facebook: «Det nystartade medborgarinitiativet Bensinupproret 2.0 har rönt stor uppmärksamhet de senaste dagarna. Medlemsantalet i organisationens Facebook-grupp är nu uppe i 320 000 och är därmed Sveriges största» (kilde: samnytt).   

Hva er bakgrunnen for disse protestbevegelsene som alle protesterer mot økende avgifter på bilbruk?

At disse avgiftene er blitt lagt på bilbruk kommer av at det er relativt enkelt for politikerne å legge avgifter på bil (som avgifter på bensin og bompenger egentlig er), av at bilen er betraktet som den store synderen mht. å forårsake global oppvarming (som egentlig er en er fullstendig oppdiktet trussel helt uten forankring i fakta), av at bilen er mest populær hos og mest brukt av menn (som er den eneste gruppen som i dagens kulturelle klima ikke av noen betraktes som svak), og av at bilen er et symbol på individuell frihet.  

Så, bilen er et enkelt avgiftsobjekt – eller en god melkeku – for politikerne.    

Men hvorfor må avgiftene økes? Grunnen er at det offentlige trenger mer penger. Hvorfor? Fordi utgiftene øker. Hvorfor? Fordi det offentlige har tatt på seg oppgaver som koster penger, og disse oppgavene blir stadig mer omfattende og da vil de koste mer penger. 

Men hvorfor har det offentlige tatt på seg slike oppgaver? Det er fordi velgerne har ønsket det.    

Dersom vi man leser igjennom politiske partiers programmer vil man se at de går inn for en rekke offentlige gratistilbud; de vil opprettholde eksisterende og innføre nye gratistilbud. Vi siterer fra ett slikt partiprogram. Partiet går inn for «gratis heldagsskole i stedet for hjemmelekser og dyr SFO …  å redusere foreldrebetalingen og på sikt gjøre [barnehage]tilbudet gratis. Vi vil starte opptrappingen ved å innføre gratis halvdagsplass for alle … Innføre gratis og sunn skolemat … At det skal være gratis for elevene å gjennomføre videregående opplæring … Sikre gratis, offentlig eide og drevne universiteter, høgskoler og fagskoler». 

Men ingen ting er gratis, alt man benytter seg av må betales på en eller annen måte. Og de gratistilbudene vi får fra det offentlige er betalt  – via skatter og avgifter. Så årsaken til at avgiftene øker er at mengden gratistilbud fra det offentlige øker, både fordi det blir flere tilbud og fordi eksisterende tilbud skal benyttes av flere mennesker. 

Sagt på en annen måte: det vi skal betale mer i avgifter på bil og bompasseringer er med på å betale de tilbudene vi får fra det offentlige – la oss ha presisert at de skatter og avgifter som tas inn på bil ikke er øremerket tiltak som angår vei og trafikk, de går inn i fellespotten som det offentlige disponerer. (Nedenfor har vi postet en link til en facebookvideo hvor Arnt Rune Flekstad, leder i Liberalistene, går igjennom de norsk avgiftene som har med bil å gjøre.) la oss også ha sagt at det samme skjer i alle velferdsstater, og det er derfor det er tilsvarende opprør i land som Sverige og Frankrike.  

Det er heller ikke slik at det bare er bilavgiftene som økes, andre avgifter økes også, men det er bilavgiftene (som inkluderer bensinavgifter, bompenger, mm.) er mest synlige.  

Så, de avgiftene vi betaler på bil og bilbruk går inn i den store potten som finansierer alle de tilbud som det offentlige gir (ikke alle offentlige tilbud er gratis, noen er bare subsidiert). 

Derfor er det å protestere mot avgiftsøkningene, men å være tilhenger av gratistilbudene, fullstendig inkonsekvent. Men vi har en mistanke om at de fleste som protesterer mot økede bompenger og mot økende bensinavgifter allikevel er tilhengere av de mange gratistilbud fra det offentlige. Og derfor er disse protestene og aksjonen meningsløse – det er som å bestille et herlig måltid, spise det som blir servert, og så protestere indignert når regningen kommer. 

(Enkelte vil hevde at dagens system kan fungere dersom politikerne sparer, kutter sløsing og effektiviserer byråkratiet, men dette noe politikere har lovet i alle år foran alle valg –  selvsagt helt uten resultat. Å tro at slike spareplaner er mulige er bare uendelig naivt.)   

Det system man burde ha er at man betaler for det man bruker, og ikke noe annet. Dvs. et system som er slik at det ikke skal være en fellespott som alle betaler skatter og avgifter inn i, en pott som så skal disponeres og fordeles av politikerne.   

Da vil det mange betrakter som «politikernes sløsing med skattebetalernes penger» opphøre, og hver enkelt kan disponere sine egne penger slik han vil, og selvsagt kan han sløse så mye han vil med sine egne penger. Hver enkelt kan da bruke penger på det han synes er viktig, og la være å bruke penger på det han anser som unyttige formål. For en beskrivelse av hvordan et slikt system vil se ut henviser vi til DLFs program, linket til nedenfor. 

Man la oss gjenta hovedpoenget: de som protesterer mot økende bensinavgifter og mot økede bompengesatser, mens de samtidig er tilhengere av velferdsstaten, oppfører som om de nyter måltidet de har bestilt, men protesterer når regningen kommer. 

Det pågående opprøret er da en protest mot konsekvensene av noe de som protesterer er tilhengere av! 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

https://www.nettavisen.no/nyheter/bompengepartiet-tredje-storst-i-bergen/3423663950.html

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2019/04/27/195573446/gule-vester-demonstrerte-i-frankrike-igjen

Bensinupproret nu Sveriges största Facebookgrupp

https://www.sv.no/wp-content/uploads/2013/12/170816_Arbeidsprogram-2017-2021.pdf

https://www.facebook.com/watch/?v=2194009717502614

http://stemdlf.no/stortingsprogram/

Personangrep i den politiske debatt

Personangrep har alltid forekommet i politikken, men i det siste har mengden slike angrep intensivert i omfang og styrke, og den som er oppmerksom vil se et mønster som er ganske avslørende.  

Vi begynner med det siste tilfellet som har fått en del oppmerksomhet, og vi vil deretter ta for oss et lite utvalg av personkarakteristikker som er blitt brukt de siste månedene. 

Det aller siste er at FrPs leder Siv Jensen i en tale på partiets landsmøte brukte uttrykket «jævla sosialister». Det er vel ikke helt passende at en partileder og statsråd bruker et slikt uttrykk, men hun ble raskt utsatt for omfattende kritikk og ba nærmest umiddelbart om unnskyldning. 

For noen måneder siden ble en politisk aktiv innvandrerkvinne, som kanskje er mest kjent for å ha brukt uttrykket «Føkk Sylvi Listhaug» under en takketale hun holdt da hun ble kåret til «Årets stemme» (en uttalelse hun ba om unnskyldning for), omtalt som «korrupt kakerlakk» av en pensjonist i et kommentarfelt. Pensjonisten ble dømt til 24 dagers betinget fengsel og 10 000 kroner i bot. En frisør nektet å klippet en hijabbrukende kvinne i sin frisørsalong, og ble som følge av dette av en komikergruppe omtalt som «nazi-frisør». Frisøren gikk til sak mot komikerne, men fikk ikke medhold av retten – «nazifrisør» er da et begrep som fritt kan brukes uten rettslige konsekvenser, mens altså «kakerlakk» medførte fengselstraff.     

Men mesteparten av personangrepene de siste månedene er rettet mot nettstedet Resett og de som skriver kommentarer der. 

Resett kom på banen for mindre enn to år siden, den publiserer mer kommentarer enn nyheter, men nettstedet bringer nyhetssaker og kommentarer som mainstreammedia (MSM) på en eller annen måte fortier eller skjuler. Vi vil si at man ikke kan være velorientert dersom man ikke også leser Resett i tillegg til MSM, og vi har derfor ønsket Resett velkommen i Norges medialandskap. Resett deler ikke mainstreams holdning til islam, til innvandring og til påstandene om menneskeskapte klimaendringer, og publiserer en rekke saklige innlegg på disse områdene. I det store og hele kan man si at Resetts profil er folkelig konservativ.  

Men Resetts artikler har iblant hatt en profil som ikke helt har fulgt parlamentarisk språkbruk, for å si det slik, og nettstedet har også valgt å publisere alle leserkommentarer som blir lagt inn under de artikler og kommentarer som de publiserer. Som kjent har praktisk talt alle aktører i MSM valgt på en eller annen måte å stenge sine kommentarfelt – redaksjonen i MSM liker ikke det som som regel kom til uttrykk dersom folket fikk ytre seg fritt – og Resett er derfor det eneste forum hvor alle meninger slipper til. Noen av de innsendere som da publiseres på Resett har holdninger som ikke er langt unna å være rasistiske, men Resett har i ytringsfrihetens navn valgt å publisere alle slike innlegg såfremt de ikke bryter norsk lov. 

Resetts profil er altså slik at de publiserer artikler som er kritiske til temaer som MSM reellt sett mener ikke skal kritiseres. Derfor er Resett i det siste blitt utsatt for en flom av det man må klassifisere som personangrep: de som leser Resett er av aktører som MSM liker omtalt som kloakkrotter og rasister, Resett er beskrevet som en naziblogg og et kloakksystem, Resett er beskrevet som et organ som spyr ut rasistvås, de som har investert i Resett er omtalt som redde, gamle hvite menn. Resett er også beskrevet som en kampanjeblogg, og ikke en avis. Aktivister på venstresiden har tatt kontakt med noen av de som annonserte på Resett og nærmest truet dem til å trekke annonsene, og Google som annonseformidler har stengt alle annonser som tidligere ble publisert på Resett. Vi vet ikke om noen medieaktør som er blitt utsatt for noe som ligner dette.

Nå kommer vi til det overordnede poenget: enkelte aktører på den konservative siden har kommet med upassende personangrep, og når de etter dette er møtt med kritikk har de enten bedt om unnskyldning, eller blitt straffet med bøter og/eller fengsel. Men når de venstreorienterte kommer med personangrep skal man lete lenge etter unnskyldninger og beklagelser, og noen domfellelser finner man ikke. 

Nei, det er ikke prominente aktører på venstresiden som fremmer slike personangrep – de som har brukt uttrykk av den typen vi siterte over er folk som Sveinung Rotevatn og Jon Wessel-Aas og Kårstein Løvaas og Lene Westgaard-Halle og Harald Klungtveit, og det er ingen som vet hvem disse menneskene er. 

Men det som er alvorlig er at ingen fremtredende aktører på venstresiden har sagt med styrke og autoritet det som tillegges Voltaire: «Jeg er sterkt uenig med det du mener, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å si det». (Den eneste noenlunde prominente aktør som etter det vi har sett har stått opp for Resett er Drammens vara-ordfører Yousuf Gilani (V), som på Twitter forsvarer Resett: «Ja til ytringsfrihet! Resett utgjør en forskjell som bør få enda mer handlingsrom i den offentlige debatten…»). 

Det denne språkbruken og den fraværende avstandtagen fra lederskikkelser egentlig viser er dens mangel på saklige argumenter og mangel på folkeskikk, og den viser også hvordan de venstreorienterte egentlig er og hvordan de betrakter de som har andre meninger enn dem selv.

Nei, få på venstresiden går eksplisitt imot ytringsfriheten, men når de er tilhengere av forbud mot «hatefulle ytringer» og forbud mot verbale krenkelser av ulike gruppe eller ideologier er de reellt sett mostandere av ytringsfriheten. Dessuten benytter de alle mulige tricks for å stoppe Resett, som altså er er en mye lest nettside som presenterer nyheter og meninger som de fleste etablerte miljøer helst vil legge lokk på. 

Man er ikke velorientert om norsk poltikk dersom man ikke leser Resett, men Resett er åpenbart en torn i øyet på venstresidene toppfolk, men ingen har eksplisitt  sagt dette bortsett fra tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap), som for noen måneder siden luftet sin fortvilelse i Dagsavisen: «Vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt».

Ja, venstresiden vil ha kontroll. De vil ha kontroll med alt! Og det er derfor de hater Resett. Resett bringer informasjon som ikke passer inn i det løgnaktige bilde som  venstresiden forsøker å dytte på befolkningen. De enkeltpersoner som åpent kritiserer Resett slik vi har beskrevet over er nærmest verdiløs kanonføde, mens ledende aktører på venstresiden holder kjeft (borsett fra Gro Harlem Brundtland). Men det som avslører dem er at INGEN viktige aktører på venstresiden har forsvart Resett.    

Vi må også si at Resetts politiske profil ligger langt fra vår. Grunnen til at vi forsvarer Resett er ikke at vi er i nærheten av Resetts politiske profil, vi er tilhengere av full individuell frihet, mens Resett er konservative tilhengere av velferdsstaten. Resett har også gjort et stort antall tabber og feilvurderinger – ett eksempel er redaktør Lurås´ oppfording om å ikke lese MSM.     

Men Resett utfyller mediebildet, og bringer nyheter og vurderinger som bør bli kjent. Det er også verdifullt at Resett har et helt åpent kommentarfelt, selv om enkelte av de meningene som kommer til uttrykk der er meninger vi ikke vil ta i med en ildtang. 

Men det er slik det blir når man har ytringsfrihet; også meninger man er helt uenig med må kunne komme frem i lyset. Og for å gjenta hovedpoenget: det viser venstresidens ønske om total kontroll og undertrykkelse av meninger de ikke liker at ingen prominente lederfigurer på venstresiden har kommet til forsvar for Resett – ikke for Resetts meninger, men for deres rett til å delta i debatten utan å bli utsatt for personangrep og boikottaksjoner.      

    

   

https://www.dagsavisen.no/innenriks/sumaya-ble-kalt-korrupt-kakkerlakk-retten-domte-71-aring-for-sjikane-1.1284559

https://resett.no/2018/02/27/rossaviks-hysteriske-horde/

https://resett.no/2019/04/21/advokat-jon-wessel-aas-kaller-resett-lesere-kloakkrotter/

https://resett.no/2018/02/25/resett-klaget-inn-for-pfu-for-muslimhets/

https://filternyheter.no/resett-er-ikke-media-men-en-hevngjerrig-blogg-sier-hoyre-politiker-om-nettstedet/

https://www.gullstandard.no/2018/12/17/gro-slipper-katta-ut-av-sekken-sosialdemokrater-er-totalitaere/

https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/yousuf-gilani-forsvarer-resett-1.1471605

Nye radikale ideer i økonomisk politikk … ?

Man kan bli meget overrasket,  ja, endog sjokkert, når man leser hva mainstream-økonomer mener om viktige politiske spørsmål. Et eksempel på en slik sjokkerende artikkel så vi i Evening Standard tirsdag 30. april. Under overskriften «Right must find radical solutions or be swamped by Left´s “fringe“ ideas» gjengir Wall Street-journalisten Juliet Samuel enkelte aktuelle synspunkter på ferske stridsspørsmål. (Artikkelen er å finne i faksimile nedenfor,) 

Vi skal kort ta for oss tre av poengene i artikkelen. Samuel skriver at bakgrunnen for venstresidens forslag er at «The general idea is that modern beliefs about the need for fiscal constraints on spending are an obsolete hangover from the era of the gold standard. Governments now face the challenge of underinvestment, and the need to plunge trillions into new “green“ infrastructure, but have failed to realize they have an infinite ability to finance spending, job guarantees and tax cuts by simply printing money. Worries about hyperinflation are massively overblown, it´s argued, and unnecessarily holding back this fiscal bonanza». Samuel forteller videre at det bør innføres en internasjonal fordelingsskatt mellom land, hvor «all the major economies would … agree to be taxed if they build up too great a deficit or surplus in order to keep a lid on imbalances. Rather than fixing exchange rates to the dollar (and ultimately to gold), however, the «new Bretton Woods» would let currencies float but tax large capital movements to try to dampen market forces».    

De tre poengene går frem av det vi siterte: 1) det er intet behov for «fiscal constraint», dvs. det er intet behov for at det offentlige skal være forsiktige eller tilbakeholdne med sin pengebruk, man kan jo bare trykke penger!, 2) det er «underinvestment, dvs. det er for lite investeringer, og 3) alle store økonomier (dvs. land eller sammenslutninger som EU) vil bli enige om å bli beskattet dersom de har for store statlige overskudd eller underskudd.

At man bare kan trykke penger for å finansiere statlige utgifter er en myte som burde vært begravet for lenge siden. Troen på at man kan gjøre dette kommer av en fundamental og kolossal misforståelse: den kommer av en ide om at verdiene ligger i pengene, at det er penger som er verdifulle. Men slik er det egentlig ikke. Verdiene ligger i det som pengene kan kjøpe. Og de verdier som pengene kan kjøpe – mat og klær og hus, biler og sykler, helsetjenester og ferieturer, underholdning og kunstopplevelser, gadgets og fine viner, og milliarder andre nyttige eller gode ting    må produseres, og det er denne produksjonen som skaper det som er verdifullt. Man bruker penger til å kjøpe slike ting, men er det ingen slike ting å kjøpe er pengene intet verd. 

Skal man fremme velstand i et land må man gjøre det enkelt å produsere. Som tidenes viktigste økonom, Jean-Baptiste Say, sa det: «produce. produce, produce – that is the whole thing». 

Skal man sikre produksjon må de som produserer belønnes. Den eneste stabile måten å belønne dem på er å sikre at de får beholde og disponere og selge det de produserer, og dette gjøres ved at staten beskytter de produktive ved å drive legitime statlige oppgaver som politi, rettsapparat og det militære. Men all beskatning utover det som må til for å drive de legitime oppgavene går til offentlige «gratis»tilbud, og dett er intet annet enn at produkter blir tatt fra de som har produsert dem og gitt til personer som ikke produserer. Dette vil demotivere de produktive. Derfor vil all beskatning og alle offentlige tilbud utover de legitime offentlige oppgavene føre til at produksjonen svekkes og dermed til at velstanden blir mindre. Derfor: jo høyre skattenivået er, jo lavere er velstandsnivået.

Penger er en vare som fungerer som et allment godtatt byttemiddel, og også penger er gjenstand for økonomiens lover: blir det mer av dem blir de mindre verd (dette er noe forenklet beskrevet). Hvis pengeutstederne (som i dag er statlige sentralbanker) bare trykker opp mer penger, slik artikkelen forteller bør gjøres, blir pengene mindre verd, og dette er en prosess som heter inflasjon. 

Historien er full av eksempler på at politikere ikke har forstått hva penger er,  og har trykt opp penger for å finansiere offentlige tilbud (og offentlige tilbud er intet annet enn politikernes valgløfter). En av de som trodde at man kan fremme velstand ved å trykke opp penger var  Venezuelas finansminister Luis Salas, og resultatet ble slik: «After years of financial strife, hyperinflation has reached a devastating level, with the IMF estimating that inflation will reach 10 million percent in 2019» (kilde: europenews). 

Litt bakgrunn om Salas: «Venezuela’s new economy czar Luis Salas is tasked with controlling what is believed to be the world’s highest rate of inflation, but comes to the job with an unusual perspective: that inflation does not really exist. President Nicolas Maduro on Wednesday tapped the 39-year-old sociologist as vice president for the economy amid soaring consumer prices and chronic product shortages, signaling a move toward orthodox socialism in the OPEC nation struggling under low oil prices. Essays written by Salas describe scarcity and spiraling prices as the result of exploitation by businesses rather than government policy, offering an academic underpinning to the “economic war” explanation that Maduro uses to describe the current malaise of recession, runaway prices and widespread product shortages….» (kilde: reuters). 

Inflasjon fører bla. til at all økonomisk planlegging blir umulig, til at oppsparte midler mister sin verdi, til vekst i den svarte økonomen, til voksende kriminalitet, osv. 

Det en pengeutsteder burde gjøre var å sørge for at pengene har stabil verdi, noe som kun er mulig dersom pengene er forankret i en gullstandard (langt mer om dette er å finne i min bok Saysiansk økonomi). 

Ja, man kan si at det er for lite investeringer («underinvestment») i Vesten i dag. Hvorfor? La oss først si at investeringer er svært nyttige, investeringer innbærer at akkumulert kapital settes inn i produktiv virksomhet. Dette betyr at den enkelte arbeidstager blir mer produktiv, han produserer mer, og dette er veien – den eneste veien – til økende velstand. I de siste årene har den økonomiske vekst i Vesten vært mindre enn den var for noen tiår siden, og mye av dette kan skyldes at det investeres mindre enn før. 

Men at det er for lite investeringer kan skyldes at de som investerer må følge kompliserte og stadig mer kompliserte regelverk gitt av staten, og at den eventuelle fortjeneste som måtte komme noen år frem i tid blir hardt beskattet av myndighetene. Veien – den eneste veien – til mer investeringer er skattelettelser og deregulering.     

Til det tredje punktet  om at alle store økonomier vil bli enige om å bli beskattet er det bare å si at det er politikerne som bestemmer skattenivået, og det er også politikerne som bestemmer størrelsen på statlige overskudd eller underskudd. Det er altså politikerne som skal bli enige om internasjonale skatter og overføringer – antagelig skal da de land som har overskudd beskattes for å dekke underskudd i andre land.

Man må dog ikke glemme at det alltid er produktive menn og kvinner som betaler all skatt, og dette gjør de ved å jobbe en del av sin arbeidstid uten å få lønn. Er skatten 50 %  jobber de halvparten av tiden uten å få lønn, halvparten av det de produserer blir da konfiskert av staten. (Men man må heller ikke glemme det faktum at politikerne har makt fordi folk flest slutter opp om hovedtrekkene i den politikken de står for).

Ved en slik skatt som antydet i artikkelen vil de produktive bli tvunget til å finansiere eller subsidiere de uproduktive ikke bare i eget land, men i en rekke andre land. Dette vil legge en enda større byrde på de produktive, de vil bli enda mindre motivert til å være produktive, produksjonen vil bli ytterligere redusert, og da vil velstanden synke.

 Så de ideene som skisseres vil i første omgang føre til at velstanden reduseres ytterligere, og deretter til økende fattigdom. Antagelig vil pengetrykking føre til at folk har mye penger, men det vil ikke være så mye å få kjøpt for disse pengene siden produksjonen bremses av skatter og reguleringer.   

Det som skisseres i artikkelen er en muligens noe mildere variant av den politikken som er ført i oljerike Venezuela, en politikk basert på høye skatter, enorme reguleringer, store overføringer og en rekke «gratis»tilbud til befolkningen; en politikk som har resultert i tomme butikker, plyndring, mangel på alt, kolossal inflasjon, demonstrasjoner i gatene, skyting mot demonstranter, plyndring, osv. (kilde: frontpagemag) og til og med sult: «Venezuelans reported losing on average 11 kilograms in body weight last year and almost 90 percent now live in poverty, according to a new university study on the impact of a devastating economic crisis and food shortages» (kilde: reuters). 

Artikkelens tittel sier at høyresiden må finne radikale løsninger for å bekjempe venstresidens ekstreme ideer, Ja, det er riktig, og de ideene høyresiden må stå for er skattelettelser, dvs. å redusere den byrden på de produktive som alle skatter og avgifter egentlig er; deregulering, som er å gjøre alle produktive aktiviteter enklere; privatisering, som er å la den enkelte i større grad bestemme over hvilke tilbud han vil benytte seg av; og stabile penger, som er en nødvendig forutsetning for sparing, investering, planlegging og kapitalakkumulasjon. Men dette er ideer som Jean-Baptiste Say ga uttrykk for for ca 200 år siden.  

         

 

 

https://www.reuters.com/article/us-venezuela-economy-idUSKBN0UL27820160107

https://www.euronews.com/2019/02/15/venezuela-all-my-life-s-savings-were-destroyed-by-hyperinflation-thecube

https://www.frontpagemag.com/fpm/263272/socialist-les-miserables-venezuela-daniel-greenfield

https://www.reuters.com/article/us-venezuela-food/venezuelans-report-big-weight-losses-in-2017-as-hunger-hits-idUSKCN1G52HA

http://jeanbaptistesay.no

 

 

 

Skill stat og kirke! 

Noen vil kanskje bli overrasket over oppfordringen i tittelen – er ikke kirke og stat skilt for lenge siden til og med i Norge (Norge var et av de få land i Vesten som hadde en statskirke, men vi fikk et formelt skille mellom stat og kirke i 2017: «1. januar 2017 ble Den norske kirke etablert som et selvstendig rettssubjekt utenfor staten.» (fra regjeringen.no). Praktisk talt hele kirkens budsjett på ca 2 mrd kr kommer allikevel fortsatt fra staten. Så på en måte har vi et fullstendig skille mellom stat og kirke, på en annen måte har vi en kirke som er fullfinansiert av staten/skattebetalerne og som derfor reellt sett er en del av staten. 

Men når vi sier at vi vil ha et skille mellom kirke og stat tenker vi ikke på noen av disse tingene. Vi tenker på en oppdatert versjon av det som oppfordringen i tittelen reellt sett innebar. 

Kristendommen oppsto noen tiår etter et Jesus døde, ca år 30 etter Kristi fødsel – kristendommen ble etter hvert så sterk og dominerende at vår tidsregning er basert på når Jesus ble født. Denne religionen fikk stort gjennomslag etter at den ble Romerrikets offisielle religion. SNL: «… i år 313 gjorde keiser Konstantin (cirka 272–337) slutt på forfølgelsene [av kristne] og støttet i stedet kristendommen som foretrukket religion. I 380 gjorde keiser Theodosius den store (347–395) kristendommen til statsreligion».   

Kristendommens sterke stilling fikk ikke gode resultater hvis formålet er å gi mennesker gode liv på jorden; fra ca år 500 til ca år 1500 vi fikk Middelalderen, en periode med forfall på alle områder (selv om det noen hundre år etter år 500 kom noen lyspunkter som ble sterkere etter hvert). Denne perioden tok slutt i og med at rasjonelle, ikke-religiøse ideer ble gjenoppdaget og etter hvert fikk innflydelse, og denne perioden ble kalt renessansen – «renessanse» betyr egentlig gjenfødelse, og renessansen var en periode hvor rasjonelle, dvs. ikke-religiøse, ideer, igjen fikk betydelig  innflydelse. Renessansen ble fulgt av opplysningstiden og den tidlige kapitalisme, og i disse periodene førte sterkere innslag av rasjonelle ideer til videnskap, produksjon, handel, individuell frihet, noe som igjen ga økende velstand.  

Før denne perioden var kirken en kolossalt sterk maktfaktor, og uten noen stor overdrivelse kan man si at alt intellektuelt liv foregikk i eller for kirken. All musikk var kirkemusikk, all billedkunst hadde motiver hentet fra bibelen og kristendommens historie, all litteratur handlet om ulike aspekter ved kristendommen, all forskning handlet om å forklare det kristne budskap eller å finne sammenhenger mellom før-kristne tenkere og kristendommen. Også all undervisning på alle nivåer – fra barneskole til universiteter – var i avgjørende grad preget av opplæring i og studiet av kristendommen.  

I alle land (vi snakker her i hovedsak om Vest- og Sør-Europa) var kirken enten underlagt kongen/staten eller staten var underlagt kirken. I det store og hele var det derfor i disse landene ett og kun ett maktapparat, og dette apparatet styrte alt. Å legge seg ut med dette maktapparatet kunne innebære strenge straffer, inkludert å bli torturert og henrettet på grusomme måter dersom forbrytelsen innebar blasfemi/gudsbespottelse, hekseri (som ikke sjelden besto i å forsøke å helbrede sykdommer på andre måter enn foreskrevet i bibelen eller av den kristne eliten), eller såkalt unaturlige kroppslige aktiviteter. 

Til grunn for dette lå altså det faktum at maktapparatet med sin kristne ideologi styrte og dominerte alt intellektuelt liv, noe vi kort skisserte ovenfor. 

Den første virkelige utfordring til denne modellen kom med Martin Luthers opprør (som startet i 1517), og den senere reformasjonen. Dette ble en periode på mer enn hundre år med alvorlige religionskriger i Europa, hvor titalls millioner av mennesker ble drept.  

Etter hvert kom det en forståelse om at det var bokstavelig talt livsfarlig at kirken og staten var ett maktapparat, og det dukket opp tanker og ideer om at et skille ville være heldig. En av de første som formulerte et eksplisitt ønske om dette var den engelske filosofen John Locke (i A Letter Concerning Toleration, 1689), men den som var opphav til formuleringen «separation of church and state» var Thomas Jefferson (i 1802). 

Grunnen til at de ønsket skille mellom stat og kirke var at de mente at tvang og fysisk makt ikke skulle benyttes i spørsmål som hadde med den enkeltes søken etter mening, sannhet og innsikt å gjøre – den enkelte skulle ha all rett og all frihet til på egen hånd helt uten statlig eller kirkelig innblanding og tvang å  finne det som var sant og rett og riktig. 

Ønsket om skille mellom stat og kirke var altså fundamentalt sett et ønske om frihet på det intellektuelle området, en frihet som skulle gjelde filosofi, etikk, moral, undervisning, forskning, kunst, etc. Staten skulle ifølge dette synet ikke bruke tvang eller legge ned føringer på noe område, hverken mht. rett eller galt, godt eller ondt, sant eller usant. På alle disse områdene skulle individuell frihet være ledestjernen. 

Hvordan er det i dag? Dette varierer noe fra land til land i Vesten, men i hovedsak er all organisert  undervisning på alle nivåer drevet og finansiert av staten, som også bestemmer innholdet i det som skal undervises. Svært mye forskning drives i statlige institusjoner, og staten bestemmer derved hva det skal forskes på. Staten finansierer svært mye av den kunsten som produseres (vi inkluderer her produksjonen av film og teateroppsetninger, som i mange land i stor grad fullfinansieres av staten), ved å drive gallerier, ved å foreta store innkjøp av kunstverker, og ved å gi stipender til kunstnere. Statens sterke stilling på disse områdene innebærer at staten finansierer undervisning,. forskning og kunst som støtter opp om den rådende maktstruktur.   

Det samme gjelder pressen. Staten gir store bidrag til aviser og andre presseorganer, og presseorganene viser sin takknemlighet ved å vinkle sine reportasjer slik at de ikke utfordrer staten på noen viktige måter (men dette skjer ikke fordi journalistene må kjøpes, de skjer fordi journalistene allerede er lært opp til å betrakte den ideologi som legitimerer statens stadig voksende makt som den eneste rette). Mht. TV og radio er det umulig å drive i noe stort format uten tillatelse fra staten. 

Så i dag er det slik at staten dominerer alt intellektuelt liv. Og nivået og standarden på dette livet er forferdelig: kvaliteten i skolen er lav og synkende, forskingen er ofte meningsløs og gir ofte feil resultater (men gir i hovedsak resultater som makteliten og politikere liker), mainstreampressen lyver om nyhetsbildet slik at det slutter opp om maktelitens verdensbilde, og kunstnere produsere mye som generøst kan omtales som skrot. I dette bildet hører faktum med at det pga. statens dominans er vanskelig for opposisjonelle stemmer å bli hørt. 

Man bør derfor gå inn for at staten bør trekke seg ut av alt intellektuelt liv, dvs. at staten bør trekke  seg ut av all undervisning, all forskning, alt kulturliv, etc. Dette bør skje over noen få år (f.eks, med 10 % kutt hvert år i ti år). Denne reduksjonen i statlige utgifter vil bety at statens skattetrykk kan bli tilsvarende redusert, og at borgerne derved kan få beholde noe mer av det de tjener – og da kan den enkelte selv bestemme hvilke intellektuelle produkter og prosjekter han vil støtte med egne penger, noe som er det eneste rettferdige. 

Det er dette som er en oppdatert versjon av prinsippet om et skille mellom stat og kirke.  

 

 

 

 

 

  

https://www.regjeringen.no/no/tema/tro-og-livssyn/den-norske-kirke/id1217/

https://kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkeradet/2017/desember/kr_53_0_17_budsjett_2018_for_rettssubjektet_den_norske_kirke.pdf

https://snl.no/kristendom