Om å spille høyere enn kortene tillater: noen eksempler

Politikk er beskrevet som «det muliges kunst», og dette innebærer at en klok politiker aldri går for langt, det vil si han aldri gjennomfører en politikk som vil møte reaksjoner som innebærer at politikken reelt sett blir ett skritt fram og to tilbake. Nå finnes det dessverre ikke mange kloke politikere, og vi skal nedenfor å se på noen eksempler på politikk som er slik at de som har stått bak den har spilt høyere enn kortene de hadde tillot, dvs. at resultatene, til tross for gode intensjoner, er blitt langt mer negative enn positive. Vi går noe utførlig inn på ett eksempel, og så nevner vi kort noen andre eksempler. Det første eksempelet gjelder utviklingen med hensyn til kvinnes rett til selvbestemt abort i USA. 

«På tirsdag [9/4] kom det en nyhet fra … Arizona … Delstatenes høyesterett vedtok å gjeninnføre en abortlov fra 1864. Loven innebærer et nær totalforbud mot selvbestemt abort …. Den som utfører en abort i Arizona kan dømmes til opptil fem års fengsel. Loven er ventet å tre i kraft i løpet av noen uker. Arizona føyer seg inn i rekken av amerikanske delstater som innfører restriktive abortforbud i kjølvannet av at USAs føderale høyesterett fjernet retten til selvbestemt abort på nasjonalt nivå.» Dette er hentet fra en artikkel i VG (link nedenfor). 

Dette er en grusom utvikling, og er en av de mange ting i USA som viser at landet går i en svært negativ retning, en utvikling vi har omtalt en rekke ganger tidligere her på Gullstandard. 

Etter en kjennelse i Høyesterett i 1973 (Roe vs. Wade) var kvinners rett til selvbestemt abort sikret i hele USA, dvs. i alle delstater. I all hovedsak gjaldt denne retten dog kun i de første tre månedene av svangerskapet; hvorvidt en kvinne skulle ha rett til selvbestemt abort etter det første trimesteret var det opp til delstatene å avgjøre.  

Enkelte aktivister mente at kvinners rett til selvbestemt abort i de første tre månedene var for lite imøtekommende overfor de gravide; de mente at kvinnens rett til selvbestemt abort burde utvides og gjelde under hele svangerskapet. I flere delstater endte dette med at selvbestemt abort ble tillatt nærmest helt opp til termin. 

De fleste vil, med stor rett, mene at en abort utført sent i svangerskapet er en lite delikat prosedyre, og det at abort ble tillatt sent i svangerskapet mobiliserte motkrefter. Religiøse krefter i USA har hele tiden ment at abort er en grov synd, en synd som bør forbys, og i og med at abort ble tillatt sent i svangerskapet fikk disse kreftene styrket sin sak. Konservative krefter ble sterkere, og de klarte å få utnevnt til Høyesterett dommere som var motstandere av kvinners rett til selvbestemt abort. Dette endte med at vedtaket i saken Roe vs. Wade for et par år siden ble opphevet. (Det er dette artikkelen i VG sikter til når de skriver «at USAs føderale høyesterett fjernet retten til selvbestemt abort på nasjonalt nivå».) Opplevelsen av Roe vs. Wade innebar at det er delstatene selv som skal avgjøre hvorvidt abort skal være tillatt eller ikke. 

Som nevnt er politikk det muliges kunst, og før vi går videre vil vi også fastslå at i det store og hele er det slik at den politikken som føres er resultat av de holdninger som dominerer i befolkningen. Dette gjelder et svært stort antall viktige saker, for eksempel hvorvidt staten skal drive skoler og universiteter, hvorvidt staten skal regulere næringslivet, hvorvidt staten skal drive trygde- og pensjonsordninger, etc. I alle land i Vesten er det slik at hele befolkningen i alle land støtter opp om dette. 

Men i noen få saker er det slik at befolkningen er delt, det vil si noen står på den ene siden, noen står på den andre siden, og i midten er det noen som kan påvirkes til å gå den ene helt andre veien.

Holdning til abort er en slik sak i USA. (I de fleste land i Vesten er det dog slik at størstedelen av befolkningen støtter kvinners rett til selvbestemt abort, i hvertfall i de første månedene av svangerskapet.) 

Som nevnt har abort vært tillatt i hele USA fra 1973, men utviklingen de siste par tiår har vært slik at den langtidsutdannede eliten, en elite som dominerer i politikken, i byråkratiet, i pressen, i akademia, og i underholdningsbransjen, har stått for en politikk som i stadig større grad er blitt mislikt av konservative krefter. De konservative kreftene har til gjengjeld stått sterkt hos den ikke-langtidsutdannede del av befolkningen. Det tydeligste eksempelet hvor eliten og de konservative har forskjellig syn er retten til abort. 

Det som har skjedd er at eliten har presset gjennom en utvidelse av kvinners rett til selvbestemt abort, og dette har ført til at de konservative er mobilisert – ikke bare mot utvidelsen av retten til abort, men mot abort generelt. 

Grunnen til at abort nå er forbudt i en rekke delstater i USA er at eliten ikke har tatt hensyn til de konservative kreftene som har ønsket å forby abort. Eliten ville ha mer generøse abortregler, og presset dette gjennom, men dette førte til at reaksjonen i flere delstater fullstendig har stoppet kvinners rett til selvbestemt abort. 

I artikkelen i VG vi siterte fra ovenfor leser man at det er 15 delstater i USA hvor abort nå er blitt  forbudt, i 3 delstater er det forbudt etter uke 6, og i 2 delstater er det forbudt etter uke 12. Allikevel, abort skal være tillatt i 29 delstater. Men hva vil skje hvis en kvinne som bor i en delstat hvor abort er forbudt drar til en annen delstat hvor abort er tillatt og får utført en abort der – skal hun da straffes etter de lover som gjelder i hennes hjemstat? (Fravær av frihet fører til en rekke slike problemer, men vi går ikke inn på dem her.)   

Dette er et tydelig eksempel på en politikk som er svært lite klok. Aborttilhengere gikk for langt, og det førte til at de mistet alt (i hvertfall i mer enn 20 delstater). Aborttilhengere spilte høyere enn de kunne ut i fra de kortene de hadde. 

Vårt syn er at kvinner har rett til selvbestemt abort gjennom hele svangerskapet, og i denne saken støtter vi det standpunktet som eliten har. Men hvis vi hadde hatt politisk makt vil vi aldri gått inn for å gjennomføre en politikk i strid med det betydelige deler av befolkningen måtte mene. Skal man gjennomføre en slik politikk må man først utdanne og opplyse befolkningen til å godta det man mener er riktig før man gjennomfører den. Hvis man prøver å trykke ned over hodene på folk en politikk som de er sterkt uenig i,  vil det komme en reaksjon som gjør at man som vi nevnte over har gått et skritt fram og to skritt tilbake.  

Det som skjedde ut av USA er et eksempel på at en elite prøver å presse gjennom noe de mener er bedre enn det som er, men resultatet ble, fordi de ikke hadde befolkningen med seg, verre enn det det opprinnelig var. 

Vi avslutter denne seksjonen med et lite poeng om amerikansk innenrikspolitikk: det er gjerne Republikanere som er sterkt imot kvinners rett til selvbestemt abort, mens en betydelig del av de velgere som ikke hører til noe parti i hovedsak er tilhengere av kvinners rett til selvbestemt abort. Det at Republikanerne kjører hardt på å innskrenke kvinners rett til selvbestemt abort kan påføre dem et betydelig nederlag ved det kommende valget i november. Det er derfor enkelte betydelige aktører på Republikansk side – f.eks. Donald Trump og Kari Lake – nå har snudd med hensyn til kvinners rett til selvbestemt abort og ikke lenger er tilhengere av forbud mot abort. 

Innskrenkningen av mulighetene til selvbestemt abort er svært ille for de mange kvinnene som rammes, men dette er bare en del av den tragiskr utviklingen som nå skjer i USA.

Men det er ikke bare når det gjelder abort at politikereliten prøver å kjøre gjennom en politikk som har betydelig motstand i befolkningen. Her er et par andre eksempler. De sterkt overdrevne tiltak for å begrense coronasmitten, tiltak som i de fleste land i Vesten ble innført i mars 2020, hadde sterk negative konsekvenser for folk flest, og det viste seg etter kort tid – noe svært mange uten politisk innflydelse hadde god grunn til å mene før tiltakene ble innført – at det var ikke noe holdbart saklig grunnlag for de fleste av tiltakene som ble gjennomført. Dette førte til en sterk mistro i befolkningen mot helsemyndighetene generelt og til vaksiner spesielt. Dette var en sterkt negativ effekt av tiltakene. (Tiltakene hadde også mange andre negative effekter: bedrifter gikk konkurs, folk mistet jobben, mange unge mistet sosial omgang i og med at skoler ble stengt, mange ble plaget av ensomhet og depresjon fordi kaféer og restauranter og teatre og kinoer og andre samlingspunkter måtte holde stengt, mange brukte mer alkohol og andre rusmidler enn de gjorde mens samfunnet fungerte som normalt.) 

Et annet eksempel er tiltak som har som mål å innarbeide en aksept og en toleranse for personer som er homofile, og for personer som ikke føler seg vel med det kjønn de er født til. Svært mange vil hevde at tiltak som er gjennomført på dette området har gått altfor langt – og da tenker vi på tiltak av typen retten til å bli akseptert som kvinner for personer som er født som menn, en rett som innebærer at slike menn kan konkurrere i kvinneklassen i ulike sportsgrener, benytte dametoaletter, sone i kvinnefengsler hvis de blir dømt for en forbrytelse, og, kanskje aller verst, at barn kan få muligheten til å skifte kjønn ved å benytte meg av medikamenter og få utført operasjoner, i enkelte tilfeller uten at foreldrene blir informert. Slike tiltak kan føre til at enkelte vil reagere sterkt negativt og kanskje også voldelig mot disse personene. Intensjonen hos de som ønsker å gjennomføre disse tiltakene er å øke respekt for homofile og for andre som ikke føler seg vel i den kroppen de er født inn i, men den kan altså føre til reaksjoner, også voldelige slike, mot de personene som befinner seg i en slik situasjon. Disse tiltakene var altså ment som noe positivt overfor disse personene, men kan føre til at de kommer i en verre situasjon enn de opprinnelig var i.  

Et annet eksempel er innvandringspolitikken. Svært mange i befolkningen mener at de fleste land i Vesten fører en altfor generøs og imøtekommende politikk overfor innvandrere og flyktninger.  Dette fører dels til fremvekst av politiske partier og grupperinger som enkelte ikke uten en viss rett vil kalle fascistiske, det fører til store utgifter for det offentlige og dermed en større byrde på skattebetalerne, og kanskje verst, det fører til trakassering av og vold mot innvandrere, handlinger som ofte hevdes er begrunnet i rasisme. (Vi vil presisere at vi her absolutt ikke sier at det å kritisere innvandringspolitikken er fascistisk.) 

Hvorfor er det så mange som spiller høyere enn kortene de har tilsier? Det korte svaret på det er at de tenker dårlig. Tenkning er definert som «en mental aktivitet som har som mål å finne sannhet», og for å finne sannhet og for å foreta riktige vurderinger må man ta hensyn til alle relevante fakta. (Å si «alle fakta» her er kanskje noe optimistisk, men det man må er å gjøre sitt beste for å lete frem  fakta som kan være relevante for det resonnement og den konklusjonen man skal treffe.) Å gjøre dette er en dyd, og denne dyden kalles rasjonalitet. Dessverre lever vi i en tid og i en kultur hvor rasjonaliteten så svakt; dessverre er det slik at svært mange tror at det er nok å føle, og at følelser gir en basis for riktige konklusjoner. Men slik er det ikke; de følelser man opplever er basert på tidligere tenkning. og denne kan være riktig – men den kan også være feil. De følelse de fleste her angående de spørsmål som vi har diskutert over er dessverre slik at de leder til konklusjoner som er skadelig er på sikt.  

Vi står for full individuell frihet og vi vil støtte alle tiltak som går i retning av større individuell frihet. Men dersom et politisk tiltak vil føre til reaksjoner som ender opp med redusert individuell frihet, er dette kontraproduktivt, og vi ville, hvis vi hadde hatt politisk makt, ikke støttet noe slikt. Hadde vi hatt politisk makt vil vi gått forsiktig i retning av større frihet, dette for ikke å ende opp med en situasjon hvor friheten blir innskrenket på grunn av de motkrefter som sterkt uønskede frihetstiltak vil medføre. Vi vil ikke spille høyere enn de kortene vi har tillater. .

.

.

.


https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/zERoxw/tok-abort-i-arizona-jeg-kan-bli-en-av-de-siste

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *