Antisemittisme er dessverre et svært utbredt fenomen, og den har ofte hatt svært grusomme konsekvenser. I en rekke land var det pogromer, og det verste av disse var nasjonalsosialistenes politikk overfor jøder i Tyskland for mindre enn 100 år siden. På grunn av det som skjedde i Tyskland på 30- og 40-tallet ble antisemittismen sterkt svekket i Vesten i årene etter annen verdenskrigs avslutning, men dessverre har antisemittismen vokst seg sterkere i Vesten de siste par tiårene.
Forståelsen av hva antisemittisme er er svært god, men hvorfor den finnes er det vanskelig å forstå ut i fra det materiale som finnes i mainstream-kilder. Vi vil derfor forsøke å definere disse to begrepene, og forklare hvorfor antisemittisme finnes.
Antisemittisme definert
Vi har ingen innvendinger mot definisjonen SNL benytter: «Antisemittisme er en betegnelse for fiendtlige holdninger og handlinger mot jøder».
Så kan man spørre: hva vil det si å være jøde? Det er ikke enkelt å besvare dette spørsmålet. Å være jøde er ikke å tilhøre en bestemt religion (selv om dette var den opprinnelige betydningen), det er ikke å tilhøre en bestemt rase, det er ikke å være statsborger i et bestemt land. Jøder kan være svarte og hvite og gule, de kan være ateister og de kan være kristne …. (Det finnes en bevegelse som går under navnet «Jews for Jesus»; denne består av jøder som har konvertert til kristendommen – men allikevel betrakter de seg som jøder. I den jødiske religionen finnes en forestilling om at det skal komme en frelser, en Messias. De kristne mener at Jesus var denne Messias, mens jødene mener at Jesus ikke var Messias, de mener at Messias ennå ikke er kommet.)
Vanligvis sier man at hvis man har en jødisk mor så er man jøde, men en ikke-jøde kan også konvertere til å bli jøde.
Uansett rase, religion og bosted så har jødene ofte en felles kultur, en kultur som er noe annerledes enn den som finnes omkring dem. Som nevnt er jødene er i sine hellige skrifter lovet en frelser, og de kristne mener at denne frelseren er Jesus. Jødene derimot mener at frelseren ikke er kommet ennå. Jøder har derfor ingen grunn til å feire jul (Jesu fødsel) eller påske (Jesu oppstandelse). Jøder som bor i samfunn som ellers har vært kristne har da andre høytider og egne helligdager (de har lørdag, ikke søndag, som hviledag/helligdag/sabbat). Allikevel, påsken markerer jødenes flukt fra Egypt, så de kan feire påske, men legger da i den et annet innhold enn de kristne gjør.
Jødiske guttebabyer blir omskåret kort tid etter fødselen, og en mann som vil konvertere til jøde må også omskjæres. De har andre tabuer mht. mat enn det som som er vanlig i de samfunnene de befinner seg. Man kan også nevne at de til en viss grad holder seg for seg selv; for eksempel ble det sett med misbilligelse på de jøder som giftet seg med ikke-jøder. Antagelig er disse holdningene svakere i dag enn de var for noen tiår siden.
Den betegnelsen da kanskje er riktigst å sette på dem er at det å være jøde er å tilhøre en stamme, og «stamme» er slik beskrevet i Wikipedia: «En stamme er en gruppe mennesker som lever i små samfunn, (sosial gruppe) med en eller flere slekter som lever sammen i gruppen, og stammesamfunnet bygger derfor til en viss grad på slekt- og vennskap».
Dette passer ikke svært godt, og spesielt ikke når beskrivelsen på Wikipedia fortsetter slik: «…hvor lederen er en høvding, ofte en av familienes overhoder. Begrepet anvendes især av arkeologer og etnografer». Men allikevel vil vi si at «stamme» er det begrep som best – eller minst dårlig – beskriver jøder som en gruppe som er noe annerledes enn de andre som befinner seg i samme samfunn som de gjør.
Hvorfor finnes antisemittisme?
Definisjonen fra SNL inneholder følgende forklaring på hvorfor antisemittisme finnes: Den «har utgangspunkt i tanker om at jødene som gruppe bærer negative egenskaper.»
Men hvilke negative egenskaper er det snakk om? SNL: «Negative forestillinger om jøder og jødedommen har lange historiske røtter i Europa. I middelalderen og i den tidligmoderne periode hadde fiendtligheten først og fremst et religiøst utgangspunkt, og betegnes gjerne som antijudaisme. Den kristne antijudaismen ga seg utslag i diskriminering, stigmatisering og segregering, og eskalerte i bestemte historiske situasjoner – særlig i krisetider – også til voldelige forfølgelser. Mot slutten av 1800-tallet fikk agitasjonen mot jødene fornyet styrke. Den antisemittiske agitasjonen bygde videre på bildet av jøden som en undergravende fiende, og de tradisjonelle kristne klisjeene om jødene levde videre blant sentrale grupper i samfunnet – særlig innenfor kirken. Samtidig ble de religiøse forestillingene supplert, bearbeidet og til dels erstattet med raseideologisk og nasjonalistisk tankegods.»
Dette er ikke så veldig informativt, men det er ikke mer å finne i artikkelen om antisemittisme på SNL (linket til nedenfor). Andre artikler på SNL gir noen antydninger til forklaringer, men de er også svært lite informative.
«Den moderne antisemittismen utviklet seg i Europa på andre halvdel av 1800-tallet. Hatet mot jødene endret seg fra å være basert på religiøse fordommer til også å inneholde påstander om at jødene var en egen rase, med spesielle og negative egenskaper.
Antisemittismen tok mange former. Det ble utgitt jødefiendtlige bøker og skrifter, og dannet organisasjoner og politiske partier hvor en viktig sak var å bekjempe det de mente var jødenes negative påvirkning i samfunnet.
En viktig del av den moderne antisemittismen er konspirasjonsteorier om at jødene arbeider i det skjulte for å få verdensherredømme. Det forfalskede skriftet Sions vises protokoller beskriver en konspirasjon av blant andre jøder, frimurere og sosialister, og brukes ennå i våre dager til antisemittisk propaganda. I tiden før første verdenskrig var antisemittismen mest utbredt blant annet i Frankrike og Russland, og innenfor den katolske kirken, mens i mellomkrigstiden ble antisemittismen mest utbredt i Tyskland. Her oppstod i nazismen, en politisk ideologi der antisemittismen er en sentral komponent.
Jødeforfølgelser er kjent allerede fra førkristen tid og forekom i betydelig omfang i Romerriket, men fikk særlig utbredelse i det kristne Europa. Motivene for disse har vært politiske, økonomiske, sosiale og religiøse; overtro, fordommer og frykt er også blitt utnyttet.
Forfølgelsene kunne ta form av latterliggjøring, landsforvisning, tvangskonverteringer (til både kristendom og islam), utestengning, ghettoisering og regelrette massakrer.
Allerede i hellenistisk tid ble jødene oppfattet som en fremmed folkegruppe som drev med ukjente, magiske ritualer. Fra og med høymiddelalderen dukket det også opp anklager om ritualmord og beskyldninger om at jødene skjendet hostien. Under svartedauden i 1348–1349 ble det hevdet at jødene forgiftet brønner, skjønt pesten rammet også jøder; 350 jødiske menigheter ble utryddet i massakrer som følge av slike beskyldninger.
I oldtid og middelalder var forfølgelsene oftest et resultat av motstand mot jødenes religiøse praksis og annerledeshet, forestillingen om at jødene var kollektivt ansvarlige for Jesu død og at jødene i samtiden hatet de kristne. Ved å konvertere til majoritetens religion kunne jøder bli en del av storsamfunnet, selv om både de selv og deres etterkommere likevel ofte ble betraktet med mistro, som i Spania og Portugal før og under inkvisisjonen.
Som sagt, disse forklaringene er svært lite informative; de sier ingenting om hva det var ved jødene som er annerledes, og de sier ingenting om hva det betyr at jødene har «negative egenskaper». Påstander om ritualmord, forgiftning av brønner, etc. er helt uten forankring virkeligheten, så det må ligge noe annet bak, noe som mainstream-skribenter enten ikke forstår, eller ikke er villige til å sette navn på.
Feilaktige forklaringer på antisemittismen
Vi skal se på de to dominerende forklaringene på hvorfor antisemittismen finnes. Den ene er påstanden om at jødene drepte Jesus, og den andre er at jødene forsøker å skaffe seg et verdensherredømme.
Påstanden om at jødene drepte Jesus blir ofte brukt som et argument for hvorfor antisemittismen står/sto sterkt i kristne samfunn. Påstanden er dog helt feil; det var jo romerne som drepte Jesus. Men det kan hende at det ligger noe annet i denne formuleringen; det kan hende at formuleringen betyr at «vi kristne har visse verdier, og Jesus er den sentrale figur som representerer disse verdiene. Jødene, derimot, har andre verdier, og disse verdiene er annerledes enn våre verdier. Jødene godtok heller ikke Jesus som frelser. Vi vil ikke ha de som er annerledes i vårt samfunn; dersom vi aksepterer å ha disse menneskene hos oss vil våre samfunn og de verdier våre samfunn er bygget på, bli ødelagt».
Man kan si at påstanden om at jødene drepte Jesus er et utslag av mistro mot de verdiene jøder har, verdier som er annerledes enn de verdier de kristne har. (Nedenfor vil vi si noe om hvilke verdier det er snakk om.)
Her kan man skyte inn at det er noe merkelig at kristne kritiserer noen for å ha drept Jesus; det var jo en del av Guds plan at Jesus måtte dø for at vi skulle bli frelst; Jesus døde jo for våre synder slik at vi kan bli bli tilgitt for alt det gale vi gjør. Å kritisere noen for å ha drept Jesus er å kritisere de som gjennomfører Guds plan, og det virker noe selvmotsigende.
Påstanden om at jødene er ute etter verdensherredømme, og driver en konspirasjon for å få makt slik at de kan styre verden, er bare vanvittig. Dette er et scenario som hører hjemme i en James Bond-film, ikke i virkelighetens verden. Men det er allikevel en grunn til at slike vanvittige teorier kan oppstå; denne grunnen er ikke rasjonelt begrunnet, men som det heter: ingen røyk uten ild.
Årsaken til antisemittisme
Innledningsvis vil vi her nevne jøden Shylock i Shakespeares Kjøpmannen i Venedig. Shylock er pengeutlåner, han driver bank, og han fremstilles som ond i og med at han krever at betingelsene for tilbakebetaling av et lån han innvilget blir oppfylt. (Betingelsene var noe spesielle, men det behøver vi ikke gå inn på her.)
Jøder havnet ofte i bankvirksomhet; det var forbudt for kristne å ta renter på utlån, et forbud som hentet sin begrunnelse fra Thomas Aquinas på 1300-tallet. (Her snakker vi om den sene middelalder og den tidlig renessanse i Europa.) Siden ingen vil låne ut penger hvis de ikke kan ta renter på lånet, betydde det at kristne ikke etablerte seg i bankvirksomhet. For jøder var det intet slikt forbud, og derfor ble mange jøder involvert i bankvirksomhet. Og derfor ble mange jøder og mange jødiske familier velstående. Dette er en viktig medvirkende årsak til at jødene ble sett på med mistro, og at det oppsto en teori om at jødene var ute etter verdensherredømme; penger er jo makt, heter det, og det å ønske å tjene penger er for mange ensbetydende med å søke etter makt.
Så et annet viktig punkt. Jøder utgjør cirka 0,2 % av verdens befolkning, men jøder har mottatt flere enn 200 av de nobelprisene som er utdelt siden 1901. Totalt er nobelprisen tildelt 965 personer, og dette betyr at jøder er overrepresentert med en faktor på 110.
Man kan trygt slutte av dette at jøder er overrepresentert blant forskere og vitenskapsfolk. I tillegg er det slik at jøder er overrepresentert blant forretningsfolk, blant kunstnere, blant intellektuelle. I tillegg er det også slik at de er overrepresentert blant de velstående.
Dette er ikke noe som kommer av seg selv, det er utslag av at visse verdier står sterkt blant jøder, i jødisk kultur.
Den jødiske kulturen er da en kultur som legger vekt på boklig lærdom, ambisjon, vitebegjærlighet, suksess, å tjene penger, å forstå denne verden, å skaffe seg et godt liv i denne verden. Dette er verdier som står sterkt i jødisk kultur, og da vil disse verdiene også i betydelig grad prege jøder. Siden dette er verdier som er positive for menneskers liv, vil de som følger disse verdiene oppnå suksess i denne verden (eller det vil øke sannsynligheten for at de oppnår suksess).
Men la oss som kontrast se på de verdiene som kristendommen egentlig står for. Kristendommen står for selvoppofrelse‚ en oppfordring om å ikke arbeide‚ fattigdom fremstilles som en dyd‚ livet på jorden er ikke viktig, det viktige er livet etter døden. Det å prøve å forstå er ikke en dyd i kristendommen, man skal bare godta uten kritisk tenkning: «I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike? Han kalte da et lite barn til seg og stilte det midt iblant dem, og sa: Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike. Den som gjør seg liten som dette barnet, han er den største i himlenes rike.» (Matteus, kap. 18).
Fornuften, som er menneskers eneste kilde til abstrakt kunnskap, fremstilles av Martin Luther som djevelens hore: «Reason is a whore, the greatest enemy that faith has; it never comes to the aid of spiritual things, but more frequently than not struggles against the divine Word, treating with contempt all that emanates from God.» (Jeg vil dog tilføye at Luther også har hevdet at fornuften er Guds største gave til mennesket.)
Vi vil si at de verdiene vi knyttet til jødedommen et par avsnitt ovenfor er nokså nær å være rasjonelle verdier, dvs. verdier som virkelig kan gjøre menneskers liv bedre. Men blant jøder finnes det også andre verdier, verdier som man ikke kan sette betegnelsen «rasjonell» på. Vi har nevnt omskjæring. Omskjæring av barn er en barbarisk skikk som bør være forbudt. En voksen mann kan selvfølgelig selv bestemme om han skal omskjæres eller ikke, men å utføre dette på babyer er et grovt overgrep. Omskjæring er dog ikke noe som kun finnes blant jøder, i svært mange kulturer blir dette praktisert. Et annet element er at mange jøder betrakter seg som «Guds utvalgte folk»; dette er noe de har hentet fra sin hellige bok (femte mosebok, kapittel 7 vers 6). Noen jøder mener også at de har rett til området hvor staten Israel ligger fordi Gud har gitt dem dette området. Disse tre verdiene, som altså står sterkt blant mange jøder, er dog slik vi ser det ikke en viktig årsak til at mange har negative forestillinger om jøder.
Grunnen til at antisemittisme finnes i ellers kristne samfunn er at de verdiene som står sterkt i jødisk kultur og blant jøder ofte er stikk i strid med de verdiene som kristendommen står for. Her kan vi også nevne eksplisitt et annet element, nemlig at verdier som ligger i kristendommen innebærer at den som er rik er ond og at den som er fattig er god: «Det er vanskeligere for en rik mann å komme inn i himmelen en for en kamel å komme gjennom et nåløye» – og de gode kommer inn i himmelen. Disse kristne verdiene er i dag mer eksplisitt innbakt i sosialismen, en ideologi som sier at den eneste måten å bli rik på er å utnytte andre, og disse andre er da de som blir fattige. Fattig er god, rik er ond, og jøder er ofte rikere enn mange andre.
Sosialismens fremste teoretiker om jødespørsmålet
Noen av Karl Marx´ betraktninger om jødespørsmålet er ganske avslørende. Artikkelen «Til jødespørsmålet», gjengitt i bind 1 av Pax forlags serie med Marx´verker i utvalg, inneholder blant annet følgende: «La oss se på den virkelige verdslige jøde … Hva er det verdslige grunnlag for jødedommen? Det praktiske behov, egennytten. Hva er jødenes verdslige kultus? [Ønsket om å tjene penger på en hvilkensomhelst måte*.] Hva er hans verdslige Gud? Pengene. … Vi erkjenner altså i jødedommen et allment tilstedeværende antisosialt element … Mammon er deres avgud, de tilber ham ikke bare med leppene, men med alle legemets og åndens krefter. Jorden er i deres øyne ikke annet enn en børs, og de er overbevist om at de i denne verden ikke har noen annen bestemmelse enn det å bli rikere enn naboen. [Ønsket om å tjene penger*] har tatt herredømme over alle deres tanker, avvekslingen i gjenstander er deres eneste rekreasjon … Hva var i og for seg grunnlaget for den jødiske religion? Det praktiske behov, egoismen. … Pengene er Israels nidkjære Gud, ved siden av hvilken det ikke må finnes andre guder» (s. 81-83).
Marx sier her at det som er spesielt med jødene er at de har et ønske om å tjene penger. De handler utifra praktisk behov, de handler egoistisk. Men det Marx kritiserer her er intet annet enn ønsker om å gjøre suksess i denne verden.
Antisemittisme utenfor Vesten
Men det er ikke bare i kristne miljøer og samfunn at antisemittisme finnes; antisemittisme finnes overalt.
Grunnen til dette, slik vi ser det, er allikevel den samme som er årsak til antisemittismen i den kristne verden. Jødene representerer i stor grad de verdiene vi nevnte over, mens disse verdiene står svakt i kulturer og miljøer også utenfor Vesten – hvis de i det hele tatt finnes.
Som kjent ble jødene fordrevet av romerne fra Israel omkring år 80, og de spredte seg da over hele verden. Den jødiske diaspora var da å finne over hele verden, men jødene holdt fast på sin kultur og sine verdier, og ble da annerledes enn de som opprinnelig holdt til i de områdene de kom til. De verdiene som jødene hadde ga et visst grunnlag for suksess og vellykkethet, og jødene ble da ofte en egen gruppe som skilte seg ut fra de omkring ikke bare på grunn av kulturelle faktorer, men også på grunn av slike ting som velstand.
Dette var fordi at de samfunnene jødene kom til hadde dominerende verdier som i stor grad var sammenfallende med de verdier som kristendommen står for, det vil si, liten vekt på fornuft, liten vekt på ønske om å skape seg et bedre liv ved produktivt arbeid, lite vitebegjærlighet, lite individualisme. De fleste samfunn utenfor Vesten var kollektiver med svært liten individuell frihet, de hadde svært få muligheter for ambisiøse individer (hvis slike skulle dukke opp) til å gjøre suksess ved en ekstraordinært produktiv innsats.
Alle samfunn er i stor grad preget av det som på engelsk heter «tall poppy syndrome», og som Aksel Sandemose formulerte som Janteloven: Hvis du skiller deg ut, hvis du tror du er bedre enn andre, hvis du gjør suksess – så blir du forhatt av de som er omkring deg. Hvor sterkt denne holdningen står har dog variert; i samfunn hvor individualisme og rasjonalitet står sterkt er denne holdningen svak.
Jødiske miljøer har i stor grad hatt verdier som gjør at de har hatt suksess, og derfor er de blitt møtt med mistro og iblant hat av andre.
Heldigvis har det vært perioder hvor individualistiske og rasjonelle ideer har stått sterkt, og da har antisemittismen vært svakere enn den var da kollektivisme og irrasjonalitet og ydmykhet var sterke verdier i kulturen.
Grunnen til at antisemittismen i dag er på fremmarsj er at verdier som individualisme og rasjonalitet er blitt svakere.
Avslutning
De kildene vi siterte over – SNL og Wikipedia – er så vidt vi kan se representative for fremstillingen av antisemittisme i mainstream-miljøer. De sier at jøder oppfattes som fremmede og annerledes, men de sier intet om hvorfor dette skjer, de sier ikke noe om hvilke verdier som gjør at jøder fremstår som annerledes. Ovenfor har vi forsøkt å beskrive hvilke verdier det er som gjør at jøder er annerledes.
Shylock er det fremste eksempel vi har i seriøs litteratur på den onde jøden – og hva var hans store synd? Det han ønsket var at en frivillig inngått kontrakt skulle oppfylles. Han insisterte på at den frivillig inngåtte kontrakten skulle overholdes og at eiendomsretten (slik de involverte aktører forsto den) skulle gjelde. I et kristent samfunn på 1600-tallet ble dette altså oppfattet som ondskap. Shylock var velstående, låntageren var blitt fattig, og i kristne miljøer (eller i miljøer/ideologier som er sterkt påvirket av kristendommen, for eksempel sosialismen) er det slik at det som er rett er det som er til fordel for den fattige, dette helt uavhengig av fakta.
Kort oppsummert: antisemittisme er forårsaket av at enkelte verdier som dominerer blant jøder har svært liten oppslutning i ikke-jødiske miljøer, og blant disse verdiene finner man boklig lærdom, ambisjon, vitebegjærlighet, suksess, ønske om å tjene penger, ønsker om å forstå denne verden, ønske å skaffe seg et godt liv i denne verden.
.
.
.
*Setningen i klammeparentes er innsatt her. Teksten i boken inneholder her kun ordet «Ågeren»: «Hva er jødenes verdslige kultus? Ågeren». «Åger» er ofte ensbetydende med «for høy rente», men slik jeg ser det er det tydelig at Marx mener noe mer enn kun dette. I den engelske versjonen av denne artikkelen brukes ordet «hucksterism», og Wikipedia sier: «A huckster is anyone who sells something or serves biased interests, using pushy or showy tactics. … over time it has assumed pejorative connotations.»
.
.
.
.
.
Karl Marx: Verker i utvalg, bind 1: Filosofiske skrifter
https://snl.no/Den_moderne_antisemittismen
https://snl.no/jødeforfølgelser_i_oldtid_og_middelalder
https://sites.google.com/site/veientilgud/nyheter/30
https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_Jewish_Nobel_laureates
https://www.marxists.org/archive/marx/works/1844/jewish-question/