Fenomenet Jordan Peterson 

En av de aller største overraskelsene det siste året er den popularitet som Jordan Peterson har oppnådd. Og hvem skulle tro bare for noen måneder siden at den nye akademiske superkjendisen er en kristen konservativ psykologiprofessor fra Canada?

Men det er en forklaring. Han behersker de nye mediene (de kalles nye selv om YouTube har vært her i omtrent 15 år), en rekke av hans foredrag, forelesninger og intervjuer er tilgjengelige på youtube, og man ser at han er vittig, oppdatert, karismatisk, og ikke minst, på sitt fagområde gir han uttrykk for standpunkter som er velbegrunnede og med basis i omfattende forskning spesielt innen områder som kjønnsroller. Han har også en viss innsikt i hvordan en markedsøkonomi fungerer, og han er som sagt konservativ, noe som betyr at han ikke slutter opp om standpunkter som ser ut til å dominere akademia fullstendig.

Han angriper venstresiden «head on», og sier sannheter som venstresiden med god grunn forsøker å skjule. På youtube finner man videoer med titler som «Delusions of Leftist Political Activism», «Dr. Jordan Peterson DISMANTLES leftism, feminism» og «Leftist Mumbo Jumbo». Verd å se.

Et av de temaer hvor han er mest lyttet til og hvor han har standpunkter som ser ut til å være sjeldne i akademia, er kjønnsroller. Det som ser ut til å være det dominerende syn i på dette området er at  det ikke er noen medfødt sammenheng mellom det som på englesk heter «sex» og «gender», dvs mellom medfødt biologisk kjønn og «kjønnsrolle». Man kan lett få inntrykk av at det dominerende syn er at «gender» kun er et produkt av kultur, og at medfødte egenskaper ikke spiller noen betydelig rolle. At det er forskjeller mellom menn og kvinner mht arbeidsoppgaver (menn har de viktige jobbene), inntekt (menn tjener mer),  og innflydelse (de fleste direktørstillinger innehas av menn), skyldes da, ifølge det som ser ut til å være det dominerende syn, kun diskriminering og ikke virkelighetsbaserte, reelle  forskjeller.

Peterson er sterkt uenig i dette, og har i flere foredrag påpekt at det er en sterk forskningsmessig basis for å hevde at det er forskjeller mellom menn og kvinner, og at disse er medfødt. (Her er det snakk om egenskaper som dominerer over store grupper av mennesker, det betyr ikke at for enkelte individer så er disse egenskapene noe mindre fremtredende enn hos andre.)

Petersen er derfor imot en statlig pålagt innføring av det som kalles «gender-neutral pronouns». (Dette er for oss kanskje best kjent fra Sverige, hvor enkelte ikke omtaler barn med pronomen som «han» og «hon», men som «hen»; dette for ikke å presse et barn inn i en kjønnsrolle det senere ikke vil være komfortabel med. De som bruker «hen» vil at barnet selv etter hvert selv skal velge om det vil være gutt eller jente.)

Peterson har nektet å føye seg etter et eventuelt statlig pålegg om å bruke slike pronomener, og har sammelignet de aktivistene som kjemper for en slik lovgiving, en lovgiving som altså vil pålegge alle å bruke slike kjønnsnøytrale pronomener og formodentlig gjøre det straffbart å ikke bruke slike pronomener, med kommunistdiktatoren Moas rødegardister. (Vi skyter dog inn at loven kun skal gjelde for offentlige institusjoner og de som opptrer på venge av dem. Professorer ved offentlige universiteter må da adlyde den i arbeidstiden. Det er dette Peterson ikke er villig til å gjøre.)

Dette har ført til omfattende protester, og ikke alle har vært kun verbale: «… Dr Peterson has had his office door glued shut and received complaints from students calling his comments «unacceptable, emotionally disturbing and painful»».

Vi skyter inn at Peterson har sagt at dersom en person han omgås (f.eks. en av hans studenter) ønsker å bli tiltalt som «hun» selv om vedkommende ser ut som en gutt/mann, vil han etterkomme dette; det Peterson protesterer mot er statlige pålegg om bruk av slike pronomener overfor alle. Slik vi forstår dette, og oversatt til svenske tilstander, blir det som følger: Peterson vil bruke «hen» om personer som ønsker det, eller «hun» om en person som ser ut som en mann som ønsker å være kvinne, men han vil ikke etterkomme et statlig pålegg om å bruke «hen» om alle.

Vi er enige med Peterson på dette punktet.

Han har også en mengde gode råd til unge mennesker, spesielt menn, om hvordan de bør leve sine liv.  Vi anbefaler hans videoer, og vi lenker til noen av dem nedenfor.

Men det er et noen problemer med ham. For det første: Peterson er religiøs, dvs. tror at det finnes guder – eller en gud, den guden de kristne tror finnes. Han mener at etiske normer ikke kan begrunnes rasjonelt; en av hans videoer har følgende sammendrag: «Dr. Jordan Peterson explains in this short 6 minute video the problem of why atheism leads to moral relativism».  Underforstått, han slutter opp om maksimen som er kjent fra Dostojevski: «Uten gud er alt tillatt».

Siden det ikke finnes noen som helst rasjonelle beviser eller begrunnelser for guders eksistens, betyr dette at Peterson mener at etikk må begrunnes irrasjonelt. Og irrasjonelle begrunnelser er ikke begrunnelser i det hele tatt, de er kun innfall og ønsketenkning. At ulike religiøse grupper tror på forskjellige guder og ikke blir enige via en rasjonell diskusjon er noe man ser i det utbredte fenomen religionkriger.

Å si at etiske prinsipper ikke kan begrunnes rasjonelt, men må begrunnet med hva en gud har sagt, er å si at den epistemologiske metode som benyttes i alle andre fag – å observere fakta og systematisere dem etter essensielle likheter, danne de riktige begrepene, og så benytte resonnementer som er i samsvar med logikkens lover – ikke kan brukes innen etikk. Og for å si det rett ut; dette er et standpunkt som man ikke kan ta alvorlig: et slikt argument (om at etikk må begrunnes med guder) må skyldes svært dårlig tenkning – ikke nødvendigvis at tenkeevnen er dårlig, men at man ikke har sett behovet for å tenke igjennom denne type problemstillinger på en rasjonell måte.

Å tro på guder, å betrakte fantasi og oppspinn – som alle religioner er  – som fakta, burde være umulig for en intellektuell, og det er umulig for en ærlig intellektuell.

For det annet: Peterson er tilhenger av den sveitsiske psykiateren Carl Jung, som mener at det finnes en «kollektiv ubevissthet» som vi alle tar del i gjennom en slags kollektiv bevissthet.

Fra SNLs artikkel om Jung: «Under omfattende studier av mytologi i 1909 begynte Jung å se likheter mellom mytene han leste om og innholdet i monologene til de schizofrene pasientene han behandlet sammen med Eugen Bleuler. Da kom han på ideen at i tillegg til en privat ubevissthet fantes det en kollektiv ubevissthet, som besto av instinkter og arketyper. Instinktene kommer av en biologisk selvoppholdelsesdrift, mens arketypene former hvordan vi forstår verden.»

Dette er også en forestilling som mangler en rasjonell begrunnelse.

For det tredje: Peterson forstår ikke vanlig videnskapelig metode. I en tweet sa han følgende; «Proof itself, of any sort, is impossible, without an axiom (as Gödel proved). Thus faith in God is a prerequisite for all proof.» (Vi er med på viktige videnskapsteoretiske poenger sjelden kan formuleres spesielt presise i en tweet,  men denne synes å være tydelig nok.)

Det Peterson sier er ikke bare feil, det er latterlig, og viser dessverre en total mangel på innsikt i og kunnskap om vanlig videnskapelig metode. Et bevis kan være deduktivt, og da må det bygge på induserte premisser (ikke nødvendigvis på aksiomer; at beviser bygger på aksiomer skjer i hovedsak bare i matematikken). Et bevis kan også være induktivt, og da må det bygge på observasjoner som igjen er grunnlag for dannelsen av korrekte begreper og proposisjoner. (Det er dog en utbredt forestilling at «bevis» kun kan brukes i deduktive sammenhenger, men dette skyldes at fortsatt innflydelsesrike filosofer som Hume og Popper mener at induksjon er umulig. Men alle forskerer bruker induksjon, og vil betrakte det de kommer frem til som bevist så fremt induksjonen er riktig gjennomført.)

Det er også feil å si at Gödel beviste at «bevis er umulig uten aksiomer» (selv om dette var en utbredt holdning blant en del matematikkere på Gödels tid. Gary McGaths bok Model and Reality, linket til nedenfor, inneholder en langt mer rasjonell forståelse av Gödels teorem enn den Peterson gir uttrykk for.)

Så Peterson er god på enkelte punkter, og på et overfladisk vis. Der er er det mye å hente hos ham. Men mer fundamentalt er hans synspunkter på de mer grunnleggende områdene helt uten virkelighetsforankring.

Siden han når mange ved å innta etter vårt syn i hovedsak riktige standpunkter på enkelte viktige områder, vil han dessverre kunne lede mange inn på en gal vei, en vei som egentlig er preget av irrasjonalitet og manglende virkelighetforankring.

The Problem with Atheism  https://escapingatheism.com/2017/05/11/problem-atheism-jordan-peterson/

https://www.youtube.com/watch?v=2_5-wZGKP2M

http://archive.is/khKVm

http://www.bbc.com/news/world-us-canada-37875695

https://www.dagbladet.no/kultur/jordan-peterson-er-ypperlig-for-unge-sokende-menn/69524579

http://www.independent.co.uk/news/world/americas/canadian-professor-criticised-gender-neutral-pronouns-a7402901.html

https://snl.no/Carl_Gustav_Jung

Gary McGath: Model and Reality http://www.mcgath.com/mr/modelandreality.html

https://snl.no/Kurt_Gödel

En kommentar til «Fenomenet Jordan Peterson »

  1. «Siden det ikke finnes noen som helst rasjonelle beviser eller begrunnelser for guders eksistens, betyr dette at Peterson mener at etikk må begrunnes irrasjonelt. Og irrasjonelle begrunnelser er ikke begrunnelser i det hele tatt, de er kun innfall og ønsketenkning».

    Jeg var kristen tidligere, men har etter hvert blitt en agnostiker. Uansett er jeg enig i utsagnet ovenfor. Moral og leveregler kan naturligvis ikke begrunnes med at Gud har sagt til meg at det skal være slik eller slik. Dette fungerer ikke, fordi alle kan jo påstå at Gud har åpenbart seg spesielt til dem og at man derfor må adlyde. Dette er ikke bra. Også onde handlinger kan jo begrunnes med at Gud vil det slik, for det har han sagt bare til meg.

    Moral kan begrunnes rasjonelt. Man kan benytte empirisk viten mht. hva som fungerer bra og mindre bra. Likeledes kan man benytte empirisk erfaring mht. hva vi over tid har sett at skaper mer velstand og mindre lidelse og vice versa.

    Hvis man altså benytter empiri for å begrunne moralske prinsipper, da vil man jo lett kunne se at frivillige transaksjoner mellom mennesker, kommer høyt på lista over det som kan kalles god moral, fordi dette optimerer velstand og minimerer lidelse.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *