Det er mye å glede seg over i verden, men det er også mye å gremme seg over. En av de verste tingene som er på vei inn for full fart er vindmøller. Ja, vi vet at de egentlig heter vindturbiner men vi vi allikevel kalle dem vindmøller.
NVE la nylig frem en plan som foreslo 13 områder i Norge som de mente var egnet for utplassering av vindmøller, en plan kalt «Forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land i Norge». Dette førte naturlig nok raskt til til dels omfattende protester i de områdene som var foreslått for utplassering av vindmøllene.
Det er mye man kan si om dette omfattende tema, men vi skal holde oss til noen få ting: deres effekt på miljøet på kort og lang sikt, grunnen til at man etablerer slike vindmølleparker, og litt om økonomien i slike anlegg.
Vi gjengir først et par bilder som viser slike anlegg, og så skal vi kommentere dem mot slutten av innlegget.
(Bilder fra pixabay.com: Pixabay License Free for commercial use
No attribution required.)
Det er nå opprettet en rekke slike anlegg i mange land i Vesten, og begrunnelsen er et ønske om å produsere energi som ikke slipper ut CO2 under produksjonen, slik kraftverk som benytter olje, gass og kull gjør. Kull, olje og gass er de vanligste energikildene, men noen få land kan benytte vannkraft (ved å legge fosser i rør slik som vi i Norge har gjort), og noen land har også mye atomkraft. Det er bred motstand mot atomkraft, men denne motstanden er ikke saklig begrunnet; atomkraft er den sikreste, minst farlige og mest stabile av alle typer energiproduksjon.
Det har i mange år vært økende motstand mot å benytte olje, gass eller kull i energiproduksjon, dette fordi energiproduksjon slipper ut CO2 som ifølge kunnskapsløse mennesker påvirker jordens klima på en katastrofal måte. Kunnskapsløsheten er så stor i alle miljøer som har avgjørende innflydelse på politikken at en rekke land i Vesten nå har planer om å bygge ned denne type energiproduksjon. Til gjengjeld ønsker de samme kunnskapsløse menneskene å satse på såkalt fornybar energi, dvs. sol- og vindkraft. Vi vil ikke gå inn på dette tema (klima) her, det har vi gjort mange ganger tidligere, vi bare konstaterer kort at menneskers påvirkning av klimaet er svært liten og vi står ikke foran den katastrofen som miljøbevegelsen har varslet i om lag 30 år uten at det finnes noe tegn som tyder på at den kommer; alle miljøbevegelsens spådommer har vist seg å være totale skivebom.
Kent Andersen har i flere artikler på document.no omtalt vindkraft (linker nedenfor), og i en av dem, «NVE tar feil. Ingen områder i Norge er egnet for vindkraft», går han grundig igjennom enkelte viktige aspekter ved økonomien ved satsing på vindkraft, og vi anbefaler denne artikkelen. Vi siterer kort fra hans oppsummering: «Det[te] grandiose, teknologiske luftslottet … er bygget på rene falsumer, fantasi-matematikk og teknologi som ikke eksisterer, skapt av uteknologiske fanatikere som kan absolutt ingenting om teknologi, men likevel vedtar fremtidens teknologi. … Men vindmøller ødelegger ikke bare naturen. De ødelegger også økonomien til folk og bedrifter, og dét inkluderer vindmøller til havs: En bolig som før brukte 5250 kroner året på lys og varme (med strømpris på kr 0,35 pr. kWt), må nå betale 12.300 kroner (med kr 0,82 pr. kWt). Får Erna Solbergs «tilpasning til europeisk kraftmarked» fortsette, kan regningen komme på kr 38.100 i året (kr 2,54 pr kWt).»
Her skal vi dog legge hovedvekten på enkelte ting som vi ikke har sett mye omtalt andre steder. Vind- og sol-kraft kan være nyttige å etablere i områder hvor det er mye sol og mye kontinuerlig vind. Det er da meningsløst å etablere sol- og vind-kraftverk de fleste steder i Europa. Her er været de fleste steder variabelt, og man kan ikke regne med at slike kraftverk vil produsere kontinuerlig strøm. Og strømmen må være der hele tiden; f.eks. en fabrikk eller et sykehus kan ikke drives dersom strømforsyningen ikke er pålitelig og stabil. Det er nødvendig og er blitt vanlig å ha en backup for sol- og vindkraftverk drevet av nettopp olje, gass eller kull – men da blir mye av poenget med å ha sol- og vindkraftverk borte.
Videre, siden myndighetene har fått det for seg at vi står foran en katastrofe som kun kan forhindres dersom vi kraftig reduserer bruken av olje, gass og kull, er det gitt enorme subsidier til etableringen av kraftverk drevet av vindmøller.
Det er disse subsidiene som har gjort at et stort antall vindmølleparker er blitt etablert; hadde disse subsidiene ikke vært der ville anleggene ikke ha blitt bygget; da villr de ha vært alt for dyre.
Et av de viktigste aspekter ved priser er at de gir et signal om hvor mye noe koster å produsere – dette gir viktig informasjon til den som skal kjøpe fordi han vil da kunne vurdere hvor mye av hans egen produksjon han er villig til å bytte for det han får når han kjøper noe. Dersom prisen er riktig vil all handel/kjøp-og-salg bestå i at de involverte praktisk talt alltid bytter ting som har omtrent samme pris, men hvor hver part i handelen kjøper noe som han mener er verd noe mer enn det han selger. Dette forutsetter markedspriser, priser som er frivillig avtalt mellom alle involverte produsenter. Men dersom priser er subsidiert av staten, får alle involverte feil signaler om hvor mye ressurser som er gått med i produksjonen av det som kjøpes/selges, og da fører dette alltid til skjev eller ineffektiv utnyttelse av ressursene – eller sagt med andre ord: de fører til en kolossal sløsing med ressurser og arbeidskraft. Jo større subsidiene er, jo mer sløsing blir det. Subsidiene som går til vindkraft er enorme, og innebærer da at enorme mengder ressurser og arbeidskraft blir fullstendig bortkastet. Oppsummert: Vindmøllene gir lite energi som koster kolossalt mye.
Bildene over viste hvordan vindmølleparker ser ut. Og de ser eksternt stygge ut. De ødelegger ethvert landskap de blir plassert i. De fleste vil si at mange uberørte landskap er vakre, og at det er godt for både kropp og sjel å oppholde seg i eller gå turer i slike områder. Men dersom det i et slikt område er plassert en vindmøllepark, er området totalt ødelagt for all form for fritidsaktivitet. Ingen vil gå tur for å nyte naturens ro i et område som er slik at hvis man bare løfter blikket så ser man femti vindmøller. Ved utplassering av vindmøller blir området ødelagt som turområde.
Vindmøllene er også farlige for fugler; fugler kan fly i nærheten av rotorbladene som beveger seg med stor fart hvis det er vind, og bli alvorlig skadet eller endog drept.
Så kommer et viktig punkt: Vindmøller som er satt opp vil aldri bli fjernet. Aldri! De er plassert der og vil være det om ikke i evig tid så i flere menneskealdre!
Forhåpentligvis vil politikken om noen tid skiftes over til å være i samsvar med det som videnskapen klart og tydelig sier: det finnes intet menneskeskapt klima-problem, det er derfor intet behov for å gå bort fra en energiproduksjon basert på fossilt brensel, og vindmøller er totalt ulønnsomme og burde ikke ha vært satt opp (unntatt i områder som er spesielt godt egnet mht. stabil vind og som ikke er brukbare som tur-terreng eller annen nyttig ferdsel).
Når politikerne innser dette vil subsidiene til vindkraftselskapene falle bort, vindmølleselskapene vil gå konkurs – og det vil ikke finnes midler som kan brukes til å fjerne vindmøllene. Så de vindmøllene som er satt opp og som ødelegger alle landskaper det er plassert i, vil også ødelegge de samme landskapene for generasjoner fremover.
Ja. vi er for velstand, velstand er en følge av produksjon, og produksjon krever energi. Vi må altså ha produksjon av energi. Den sikreste og reneste form for energi vi kan produsere er atomkraft. Kraftverk drevet av olje, gass og kull er også bra, men de forurenser noe, men ikke mye, ikke så mye at man ikke bør bygge dem. Moderne renseteknologi er også slik at forurensningen er svært liten.
Ja, allerede i dag har man kraftlinjer i naturen, linjer som fører kraft fra kraftverk til forbrukere. Disse kraftlinjene gjennom uberørt mark er neppe det vakreste man ser, men de er langt mindre ødeleggende for landskapet som helhet enn vindmølleparkene.
Atomkraftverk på bortgjemte steder, og vanlige kraftlinjer gjennom landskapet frem til forbrukerne, er den type energiforsyning som er minst ødeleggende for naturen og for mennesker som bruker naturen, men dette er altså en nødvendig forutsetning for en velstand som er et kolossalt gode for mennesker.
Det virker som om miljøbevegelsen er imot all energiproduksjon: de har i Norge protestert mot vannkraftutbygging, de protesterer mot bruken av såkalt ikke-fornybar-energi (olje, gass, kull), de er selvsagt imot all atomkraft, og nå er de også imot vind-energi. Det kan se ut som om denne bevegelsen (eller deler av den; den er sammensatt av en rekke ulike grupper) enten er imot all velstand siden de er imot alle energiproduksjon, eller at de ikke forstår at velstand krever energi.
Men for å gjenta hovedpunktet: å investere i vindmøller er i Europa helt meningsløst, de ødelegger alle områder de blir satt opp i, og er de først satt opp vil de aldri bli fjernet og vil stå der som monumenter – eller som tusenvis av monumenter, hvis vi betrakter dem enkeltvis – som bekrefter at folkene i Europa, ikke bare politikerne, men også de som har stemt på dem, baserte svært viktige avgjørelser på løgn og bedrag, og ikke lot seg påvirke av lett tilgjengelige fakta.