Big Techs «sensur»

I de siste ukene er Big Tech blitt beskyldt for å sensurere meninger de ikke liker, dvs. firmaer med merkenavn som Amazon, Apple, Google, Facebook, Microsoft, Youtube, Twitter, m.fl., (det er disse store firmaene som ligger under samlebetegnelsen Big Tech) har på ulike vis fjernet fra sine plattformer innlegg, videoer, apper og bøker de mener bryter retningslinjene for innhold – men det som egentlig skjer, påståes det, er at de fjerner opposisjonelle stemmer. 

To eksempler: kommunikasjonsappen Parler (et slags alternativ til Twitter som mange Trump-tilhengere flyttet til etter at Trump ble utestengt fra Twitter) lå på en server som tilhørte Amazon, og den ble fjernet 18/1 med en begrunnelse som gikk på at en rekke innlegg på Parler oppfordret til vold. Her er et sitat fra en artikkel på npr om Amazons begrunnelse:    

«… Amazon … quote a number of posts on Parler. … There are specific calls to violence, calls for a civil war starting on Inauguration Day, urging people to form militias, urging people to «shoot the police,» urging people to hang specific public officials. This is just a partial list.» 

Vi antar at Parler ikke ønsker å ha slikt innhold på sin plattform, og det er da tydelig at Parler ikke hadde gode nok rutiner for å fjerne slike innlegg. (På disse plattformene er det fritt frem å publisere hva som helst, men støtende innhold skal raskt fjernes i ettertid.) Vi skyter inn en kort presisering av hva ytringsfrihet er: ytringsfrihet er retten til å gi uttrykk for de meninger man måtte ønske, den innebærer ingen rett til å fremsette reelle trusler. Det innhold på Parler som Amazon henviser til her er åpenbart i strid med ytringsfriheten, og Amazon har sitt på det tørre når de valgte å utestenge Parler siden Parler åpenbart ikke er/var i stand til å fjerne slikt innhold rimelig raskt. Men hadde Amazon vært en seriøs aktør ville de ha gjort Parler oppmerksom på denne type innlegg og bedt Parler fjerne dem innen en rimelig frist. Så vidt vi har sett skjedde ikke dette. Vi vil også nevne at flere aktører som har kritisert Amazons fjerning av Parler ikke har nevnt det som er gjengitt over fra npr, og som skal være Amazons begrunnelse. 

Det finnes flere eksempler. Den svenske nasjonalkonservative TV-kanalen Swebb-tv ble nylig stengt ute fra Google: «Dagen före julafton stängde Google den oppositionella svenska Youtube-kanalen SwebbTV med 65.000 följare. Stängningen föregicks av ett antal åtgärder från Sveriges regjering. Risken består inte i ny lagstiftning som förbjuder oss, utan i att regeringen använder statsunderstödda IT-jättar för att stänga av oss från tjänster som är nödvändiga för att bedriva vår verksamhet.» 

Denne uttalelsen har vi hentet fra Youtube, hvor man fortsatt kan finne en rekke videoer fra Swebbtv. Googles begrunnelse gikk på Swebb-TVs publisering av uttalelser om klima, om Corona-epidemien og om innvandring (mer i artikkelen fra Resett linket til nedenfor).

I sitatet påpekes det en sammenheng mellom myndigheter og private aktører («Stängningen föregicks av ett antal åtgärder från Sveriges regjering»), men vi skal holde oss til det som private aktører gjør uavhengig av hva staten gjør. Vi presiserer også at dersom en regjering (staten) forbyr visse meningsytringer så er det sensur, men dersom en privat aktør nekter å publisere visse meninger så er det ikke sensur; det å nekte å publisere visse meninger ligger under den private aktørens redaksjonelle frihet, og er en implikasjon av eiendomsretten.  

Det finnes mange flere eksempler: «Over 78,000 Facebook, Instagram Users Removed for QAnon, ‘Militarization’ Policy Violations» (Epoch Times). 

Vi gjengir ikke flere eksempler; det er åpenbart at en rekke aktører er fjernet fra Big Techs plattformer, at dette har skjedd pga. meningene de har gitt uttrykk for, og vi forstår det slik at ikke alle er fjernet fordi de inneholder trusler, etc. Vi tar for gitt at de er fjernet fordi de som håndhever den redaksjonelle linje i Big Tech ikke ønsker å gi de som har visse meninger mulighet til å spre sitt budskap på sine plattformer: det som skjer er «deplatforming», det som på norsk heter «scenenekt».  

En rekke konservative og nasjonalkonservative aktører har altså mistet tilgang til et stort marked. Disse aktørene har flyttet over til andre og mindre plattformer (gab, rumble, mewe, mange flere), men disse er langt mindre enn sine storebrødre i Big Tech, og aktører på disse plattformene får da et langt mindre publikum.   

Spørsmålene som reiser seg er da følgende: Hvorfor skjer dette? Er slik scenenekt lovlig? Bør det være lovlig? Kan man stoppe det? Kan noen (staten?) tvinge Big Tech til igjen å gi plass til de nasjonalkonservative? 

Vi skyter inn at det (foreløpig) kun er nasjonalkonservative aktører som er rammet, dette fordi de utgjør den eneste merkbare opposisjon til de dominerende sosialistiske holdningene. Disse nasjonalkonservative er dog i opposisjon kun på noen få punkter: islam, innvandring, klima, corona/vaksine – på alle andre punkter er de nasjonalkonservative i det store og hele enige med sosialistene.  

Den eneste gruppering som er opposisjonelle «across the board» er liberalister, men de er så forsvinnende få at ingen bryr seg om dem; hvis ledelsen i Big Tech i det hele tatt er klar over at liberalister finnes så bryr de seg ikke om dem, og de er derfor (foreløpig?) ikke er truet av noen utestengelse. 

Vi tar også for gitt at nasjonalsosialister og rasister allerede er utestengt fra Big Tech; dette skjedde for lang tid siden og ingen aktører med et betydelig publikum har savnet dem. Men de nasjonalkonservative, de som nå til en viss grad er utestengt, de har en viss oppslutning, og det er derfor saken om Big Techs påståtte sensur kommer opp nå. 

Rasister er allerede utestengt 

Vi begynner allikevel den prinsipielle gjennomgangen med eksemplet erklærte rasister. La oss anta at det finnes rasister og at disse utgjør en betydelig gruppe. (Ja, det finnes rasister i Vesten i dag, men de er kun noen bitte få skrullinger uten noen form for innflydelse.) La oss anta et det finnes en organisert gruppe som mener at mennesker med svart hud hører hjemme Afrika, at mennesker med gul hud hører hjemme i Det Fjerne Østen, at mennesker med hvit hud hører hjemme i Europa, etc,. og at mennesker som har «feil» hudfarve i forhold til hvor de befinner seg bør reise tilbake, eller sendes tilbake til sitt opprinnelige område, enten frivillig eller med tvang. (Dette eksemplet  bare viser hvor absurd en idé rasisme er. Det vi beskriver var forøvrig den politikken nazismen innledningsvis hadde overfor jøder, en politikk som hadde stor oppslutning i Tyskland på 30-tallet.) For enkelhets skyld vil vi nedenfor kalle denne gruppen KKK. 

Dersom en slik gruppe hadde hatt en side på facebook, solgt sine bøker på Amazon, brukt Twitter til å oppfordre folk som var på «feil» sted å reise hjem eller bli sendt hjem, så er det helt forståelig at Big Tech ville ha stengt denne gruppen ute. Få ville ha protestert på dette.  Og de er såvidt vi kan se allerede utestengt.       

Men noen protesterer når nasjonalkonservative grupper nå er i ferd med å bli stengt ute. Så, spørsmålet er ikke hvorvidt Big Tech har rett til å stenge noen ute, spørsmålet er hvor grensen for utestengelse skal gå. Og det er her det dukker opp flere interessante problemstillinger.

Det utvidede rasisme-begrep 

Nå er det jo slik at nasjonalkonservative grupper blir beskyldt for å være rasister. USAs forrige president ble beskyldt for å være rasist fra det øyeblikk han bestemte seg for å stille til presidentvalget, og både folk som tidligere utenriksminister Hillary Clinton og president Joe Biden har beskyldt Trump og mainstream-republikanere for å være rasister. Det samme har skjedd i Norge: nasjonalkonservative nettaviser som Resett og Document blir regelmessig beskyldt for å være rasistiske. Det finns et vell av sitater som bekrefter dette, og vi ser ikke noe behov for å gjengi noe utvalg av slike beskyldinger her, de er enkle å finne. Vi gjengir allikevel et sitat fra en som hevder at rasisme er enda mer utbredt enn bare blant de nasjonalkonservative: «–Det som er blitt veldig tydelig er at for å oppnå makt i Norge i dag så må du enten være rasist, eller du må akseptere rasistisk retorikk på ett eller annet vis. … sa [regissør Pia Maria] Roll». (Kilde: Debatten, NRK mars 2019). 

For at slike beskyldninger ikke skal fremstå som det rene tankespinn det er må de som fremsetter dem benytte noe vi vil kalle «det utvidede rasisme-begrep».    

Rasisme er en idé som sier at en persons moralske karakter er bestemt av hans biologiske opphav. Det finns intet grunnlag for å hevde at en slik oppfatning har noen forankring i fakta. I dag brukes derimot det utvidede rasisme-begrep, og da er det annerledes. SNL skriver bla. dette: «I dag brukes begrepet rasisme også i vid betydning om flere former for  etnisk diskriminering som ikke nødvendigvis bygger på forestillingen om «menneskeraser», men som også skjer på basis av andre kjennetegn som nasjonalitet, utseende, kultur eller religion.»  

Det utvidede rasisme-begrep er slik at dersom man kritiserer ideologien islam så er det et uttrykk for rasisme, dersom man er mot innvandring (eller mot ulovlig innvandring) så er det et uttrykk for rasisme, dersom man hevder at Vestens verdier (individualisme, rasjonalitet, individuell frihet, rasjonell egoisme, fritt næringsliv, sekularitet, skille religion/stat) er overlegne de verdier som som regel har dominert i områder utenfor Vesten (kollektivisme, irrasjonalitet, følelsesdyrking, plikt til å adlyde høvdingen eller sjamanen, ingen individuell frihet, etc.) så er det et uttrykk for rasisme, dersom man hevder at man er imot at staten skal kvotere personer fra minoritetsgrupper inn i viktige stillinger så er det et uttrykk for rasisme, etc.   

Metoden bak populariteten til det utvidede rasisme-begrep er et klassisk tricks: man setter et ord som konnoterer noe negativt på ting man ikke liker, og dermed sverter man det man ikke liker slik at standpunktet blir vanskeligere å forsvare. Siden venstresiden er så dominerende i alle mainstream-fora og dermed i stor grad bestemmer terminologien som brukes i den allmenne debatt, kan de bare klistre merkelappen «rasisme» på standpunkter  de er uenige med, og derved er diskusjonen avsluttet; det er ikke nødvendig å diskutere med rasister! 

Ved å beskylde den eneste opposisjon som har en viss oppslutning som rasister kan sosialistene la være å diskutere med de som er uenige med dem om innvandring, islam, asyl-politikk, etc. Og Big Tech kan lett stenge dem ute.   

Uten moderering? 

Å stenge rasistiske grupper/personer/innlegg ute fra de store plattformene på Internett er ikke sensur, det er moderering. Er det mulig å avstå fra moderering? Hva med å ikke ha noen form for moderering? Det finnes konkrete eksempler på hvordan dette gikk. Mark Weinstein, grunnleggeren av facebook-konkurrenten mewe, skriver dette i Wall Street Journal: «Some say companies like mine could avoid these onerous liabilities by having no moderation. Then we’d be classified as a “platform” rather than a “publisher” subject to liability. But any social network or website that did that would be quickly overrun with spam, hate speech, pornography, bullying, doxing and people inciting violence. Not only would this be dangerous, it would make these sites unusable for most people. This has already happened on “anything goes” sites like 8Chan and Secret, whose founder shut the site down disgusted by its content and refunded its investors.» (Link nedenfor.) 

Så, et alternativ uten moderering er umulig.  Det det handler om i dag er da altså at grensen for utestengelse som Big Tech har satt er slik at legitime, fredelige standpunkter som har stor oppslutning er plassert på den upubliserbare siden av grensen.   

Scenenekt

For private aktører er scenenekt en implikasjon av eiendomsretten, og er helt legitimt. Men hvis det offentlige gjør det er det annerledes. Spesielt viktig er her biblioteker, og norske biblioteker har en rekke ganger nektet aktører lokaler de har lovlig krav på å få leie fordi de som ønsker å leie lokaler representerer upopulære meninger (Harry Potter-fans, SIAN). Dette er ikke bare ille, det er uakseptabelt. (Harry Potter-fans har fått problemer etter at J. K. Rowling ikke sluttet 100 % opp om den ekstreme venstresidens syn på transpersoner; Rowling mener at biologiske kjønn er medfødt, noe som gjør at enkelte boikotter hennes bøker om Harry Potter.)  

Vi nevner her også at møter med enkelte kunstnere med upopulære meninger på enkelte områder (Lars Vilks, Dan Park) er, etter at de har avholdt arrangementer på et bibliotek, blitt møtt med store demonstrasjoner fra venstreorienterte som har krevet at bibliotekets lokaler ikke skal benyttes til denne type arrangementer.  

Problemet her er at bibliotekene er offentlige; hadde de være private kunne de selv ha bestemt hvem de skulle leie ut til, og demonstrerende pressgrupper ville ikke hatt noen rett til å bestemme over hva bibliotekene skulle gjøre.     

Statlig inngripen

Enkelte nasjonalkonservative ønsker at staten skal gripe inn overfor Big Tech og sørge for at de slipper til de store plattformene som altså eies av Big Tech. En artikkel som går inn for dette har denne overskriften: «Nationalize Facebook, Twitter to Preserve Free Speech» (Kilde realclearpolitics). 

Men som vi sa over: spørsmålet er ikke hvorvidt Big Tech ska ha rett til å stenge visse aktører ute fra sine plattformer, spørsmålet er hvor grensen for utestengelse skal gå.

Hvis staten skal sette en grense for dette, og tvinge Big Tech å følge den, hva kan vi vente oss da?  

Som kjent har topp-politikere som Barack Obama, Hillary Clinton og Joe Biden fremstilt nasjonalkonservative (dvs. Republikanere) som rasister og nazister. Det er all grunn til å tro at en stat som ledes av denne type personer og deres meningsfeller ikke vil tvinge Big Tech til å slippe nasjonalkonservative inn på sine plattformer. 

Hva med Norge? Hva har fremtredende politikere sagt om nasjonalkonservative aktører?  

Statsminister Erna Solberg (H) har gjentatte ganger gått imot ytringsfrihet, og nærmest i klartekst beskyldt Resett og document for å fare med usannheter. Statsråd Abid Raja har beskyldt FrP for å være fascister ved å si at de fremmer «brun propaganda», og fremtredende medlemmer av Stoltenberg-regjeringen (Jonas Gahr Støre, Bjarne Håkon Hansen) presset Vebjørn Selbekk til å be om unnskylding etter at han hadde benyttet seg av sin soleklare rett til ytringsfrihet under karikaturstriden i 2006.  

Så, ytringsfriheten og respekten for andres meninger står ikke høyt i de store partene nevnt her: Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet. 

Det er derfor ingen grunn til å tro at statlig inngripen vil flytte grensen for det som kan publiseres på Big Techs plattformer.    

Er Big Techs plattformer en «public utility»? 

(VI bruker her det engelske «public utility» siden det ikke finns noe godt norsk ord: med «public utility» her menes en aktør som alle skal ha rett til å bruke. Typiske eksempler er vannverk og e-verk; de leverer vann og strøm til alle husstander og bedrifter, og kan ikke nekte noen å kjøpe deres tjenester.) 

Men alle er for at Big Tech skal kunne stenge rasister ute, men e-verk og vannverk kan ikke nekte å levere strøm til noen som kan betale. Det er vel ingen som hevder at dersom KKK har sine møter i et lokale leid under et pseudonym så kan e-verk og vannverk nekte å levere strøm og vann dersom de finner ut at KKK har møter der? Og kan e-verk og vannverk nekte å levere til leilighetene til KKKs medlemmer? Vi har ikke sett noen ta til orde for slike tiltak.  

Vårt hovedpoeng her er allikevel at man ikke kan betrakte Big Techs plattformer som en utility, hvis noe her er en utility så er det Internett. Og alle mulige eksentriske og voldelige grupper finnes allerede på nettet, antagelig også kloner av KKK. Ingen stenges ute fra Internett.  

«Censorship by proxy» 

Kan det være slik at i dag utfører Big Tech en slags sensur på vegne av staten, dvs. at staten ikke kan bedrive sensur; i festtaler sier jo alle at de «er for ytringsfrihet, men at den ikke må misbrukes» – kan det være slik at at Big Tech utfører blokkering eller utestengelse av meningsinnhold som de ledende partiene egentlig ønsker å sensurere, men ikke kan sensurere fordi åpen statlig sensur pr idag ikke er salgbart? 

Dette er ikke umulig, men et aspekt her må nevnes: Staten/politikerne kan regulere Big Tech (i stadig større grad enn de allerede gjør), og da er det viktig for ledere i Big Tech å holde seg inne med politikerne. Dette var muligens en medvirkende grunn til at Twitter stengte Trump ute: Twitter ville vise at de er på parti med den innkommende presidenten Joe Biden for ¨hindre ytterligere skadelige reguleringer. 

Slike problemer vil ikke forekomme dersom staten ikke på noe vis skal regulere firmaer og  virksomheter, da er det intet behov for private firmaer å tekkes staten eller politikerne. 

Oppdatering av kontrakter  

Når man opprettet en konto på en av Big Techs plattformer inngikk man en kontrakt. Det er mye man kan si om dette; få leste igjennom dem da man «undertegnet» dem, kontraktene har gjennomgått en rekke (mindre?) endringer etter at kontrakten ble inngått, mm., og noen vil hevde at aktørene i dag reellt sett handler i strid med noe av det som var intensjonen i kontrakten da man undertegnet den.    

Noen vil hevde at man kan få et bredere ytringsrom på Big Techs plattformer ved å ta disse kontraktene opp i rettsapparatet; flere av lederne i Big Tech-firmaene har tidligere sagt at de var tilhengere av ytringsfrihet. Men skal dette innbære at de må publisere rasister? Neppe.    

Men når dagens kultur er så venstreorientert som den er i dag, med svært liten respekt for den enkeltes frihet, er det liten grunn til å tro at dersom slike kontrakter blir lagt frem i en rettssak vil en kjennelse gå i retning av større handlingsrom for de enkelte og en innskrenkning av Big Techs mulighet til å stenge ute innhold som de fleste i dag betrakter  som støtende. Sagt på en annen måte: rettsapparatet vil basere seg på det utvidede rasisme-begrep, og for de som nå er blitt stengt ute vil det være lite å hente ved å ta utestengelsen opp i rettsapparatet.  

Oppsummering 

Ja, mye tyder på at Big Tech forsøker å begrense nasjonalkonservative stemmers muligheter til å bli hørt. Løsningen er hverken fravær av moderering eller statlig inngripen. Løsningen er en fri, helt uregulert konkurranse mellom ulike aktører på nettet.   

En uregulert konkurranse betyr at politikere ikke skal foreta noen form for regulering av aktørene inne Big Tech (og heller ingen andre aktører på nettet, eller i samfunnet generelt). Ingen aktører vil da føle press om å gjennomføre visse beslutninger for å tekkes politikerne og for å påvirke kommende reguleringer til sin fordel.    

Det finnes reelle alternativer til de fleste av plattformene innen Big Tech, men pr idag finnes det ingen reelle alternativer til facebook: alt skjer på facebook, det skjer ingenting på mewe: foreløpig er den for liten.  

Men slik har det vært mange ganger i historien: enkelte firmaer har vært store og nærmest enerådende i sin nisje, og så går det noen år og så er de utkonkurrert og erstattet av nye, unge, sultne firmaer: IBM er bare ett av mange eksempler. (Noen flere: Barnes and Noble var verdens største bokhandel til Amazon dukket opp, Yahoo var den mest brukte søkemotor inntil Google dukket opp, mm.) 

Dt finnes i dag gode alternativer til de fleste tjenestene som tilbys av Big Tech. Det man bør gjøre er å benytte alternativene der det er mulig, og så være med å å bygge opp alternativer der Big Tech er svært dominerende: bygg opp en profil på mewe og gjør færre besøk på  facebook, osv.     

Hva er problemet, og hva er løsningen? 

Problemet er at venstreorienterte ideer står sterkt overalt i kulturen, og dette gjelder i alle vestlige land. 

De venstreorienterte har ingen respekt for mangfold av ideer; de vil ha mangfold på irrelevante områder som kjønn, legning, alder, hudfarve, men de vil ikke ha mangfold der det er viktig; de vil ikke ha et mangfold av ideer i debatten. De venstreorienterte betrakter seg selv som gode mennesker, som de eneste gode mennesker, og de betrakter alle som har andre meninger som mer eller mindre onde, og de vil ikke diskutere med onde mennesker.    

Det finns mengdevis av sitater som bekrefter dette. Vi gjengir bare to: en kjent advokat omtalte de som leser Resett som «kloakkrotter», og Hillary Clinton har omtalt Trump og de nasjonalkonservative på denne måten: «Trump ran for president on a vision of America where whiteness is valued at the expense of everything else. In the White House, he gave white supremacists, members of the extreme right and conspiracy theorists their most powerful platforms yet…».  

Når slike holdninger dominerer er det ikke det minste overraskede at Big Tech, som også ledes av folk med denne type meninger, stenger nasjonalkonservative ute. Og det er da heller intet håp om at det bedrer seg så lenge disse venstreorienterte ideene og holdningene dominerer i kulturen. 

Løsningen er å få større oppslutning om ideer som står for individuell frihet, ideer som sier og begrunner at individer har rett til frihet, at individer har rett til ytringsfrihet, og at staten eneste oppgave er å forsvare denne friheten. Men det er langt dit. Svært langt. Jo sterkere venstreorienterte ideer står, jo mer ødelegger de, og fra ca år 2000 er de for hvert år blitt mer og mer dominerende i Vesten. At mulighetene til å ytre seg på nettet innskrenkes er bare en av de mange ødeleggende implikasjonene av den voksende dominansen av venstreorienterte ideer.     

.

.

.

.

.

Om Swebb-TV: 

https://www.realclearpolitics.com/articles/2021/01/09/nationalize_facebook_twitter_to_preserve_free_speech.html

https://www.wsj.com/articles/small-sites-need-section-230-to-compete-11611602173?fbclid=IwAR1X-2Gq0fbTV_rmoGEw9mzJwPXKK-dLEKdwR8Jw9tb77Dp9zr3XDSOMG94

(Takk til Per Arne Karlsen som gjorde meg oppmerksom på denne artikkelen.)

https://www.npr.org/2021/01/15/957234803/parler-executive-responds-to-amazon-cutoff-and-defends-approach-to-moderation?t=1611557302840

Om Parler


4 kommentarer til «Big Techs «sensur»»

  1. Takk for inspirerende kommentar, VM, nok en glimrende analyse.

    Skråblikkspørsmål: Hvorfor er et av dine favorittband The Beatles?
    Hvorfor liker du et band som spilte inn låter som Revolution og Back in the USSR?

  2. Takk for pene ord. Ang. vurdering av kunst bør man skille mellom hva som sies og hvordan det sies. En vurdering av hva som sies er en *etisk* vurdering og en vurdering av hvordan det sies er en *estetisk* vurdering.

    Man kan like noe pga. estetikken selv om man ikke slutter opp om den etikken som kommer til uttrykk i verket.

    Ja, innholdet i de to låtene som nevnes kan tolkes slik at de er kritikkverdige, men på den annen side: Kun The Beatles har skrevet en protestsang hvor temaet er skattebyrden på de rike. I Taxman klager de over et skattetrykk på 95 %.

    1. Ja, takk for ditt gode svar.
      Jeg var 7 år når jeg fikk mitt første Beatles album (samlealbumet «The Red album»). Beatles har siden den gang vært blant mine favorittband og musikere. Spilte senest i går gjennom White Album (vinyl). Et fantastisk album på lik linje som Revolver hvor låten du refererer til er.
      George Harrison skrev Taxman, en herlig låt med en fantastisk tekst.
      Ha en fortsatt strålende dag med eller uten The Beatles på anlegget.
      Ç’est la vie!

  3. Jeg hørte dem på plate i 1963, og så dem på TV samme år. Jeg ble superfan med en gang, og har vært det siden!!!

    Jeg har alle platene (inkludert solo), og spiller dem ofte!

    Ingen har så mye trøkk, variasjon og livsglede som de har. De fire var alle supertalentfulle, og de passet perfekt sammen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *