Strømkrisen

De siste ukene har strømprisen gått nærmest til himmels. (Den har vært noe lavere i Nord-Norge enn i Sør-Norge men vi ignorerer dette poenget her.) Normalt har strømprisen ligget godt under én krone per kWh, ofte rundet 20-50 øre per kWh), men i perioder de siste ukene har den vært oppe i opptil 5 kr per kWh. Folk med vanlige hus kan få en strømregning på opptil 10.000 kr. per måned når det normalt har vært langt under halvparten av dette. Vi har sett avisoverskrifter som sier at en dusj kan koste 25 kr (dette er da kostnaden for strømmen som har gått med til å varme opp det vannet man har brukt), og vi har sett folk med dårlig råd stå frem i pressen for å si at de ikke har råd til å varme opp hele leiligheten sin; de varmer opp et rom og oppholder seg der. Forretninger som selger ved melder om tomme lagre.  

Hva er årsaken til dette problemet? Hva er løsningen? Hva med midlertidige tiltak? Det har vært omfattende diskusjoner og innlegg i alle presseorganer om dette temaet, men så vidt vi har sett har ingen tatt med alle viktige elementer som burde vært med i en slik debatt. 

Årsaken

Når etterspørselen etter noe øker og tilbudet minker så går prisen opp. Dette er i praksis en naturlov. 

Det som har skjedd her er at på grunn av lave temperaturer de siste ukene har etterspørselen etter strøm for oppvarming gått opp. I de siste årene har Norges energi/strøm-forsyning blitt koblet til Europa, og da vil prisen på strøm i Norge nærme seg prisen i Europa: blir prisen høy i Europa blir den også høy i Norge. 

Tidligere var Norge i stor grad et isolert kraftmarked, det vil si det var liten eller ingen utveksling av strøm med andre land. I stor grad var norsk strømforsyning basert på vannkraft, og kraften som ble produsert ble solgt til norske forbrukere. Siden vi hadde mye vannkraft var prisen på strøm her i landet ganske lav i forhold til prisen i andre land. Denne energiforsyningen var allikevel avhengig av været; var det lite nedbør ble vannmagasinene tomme og strømmen ble dyr. Dette opplevde vi noen ganger i løpet av de siste ti-årene, men prisen ble aldri svært høy.  

Flere land i Europa (spesielt England og Tyskland) har de siste årene redusert sin energiproduksjon; det vil si, antagelig var det ikke dette som var intensjonen, men det var dette som ble resultatet. 

Vi siterer kort fra et par artikler som sier noe om strømsituasjonen i Europa. 

England: «Households are facing a steep increase in their energy prices this winter due to supply and demand on the global wholesale market. … The Consumer Council said the increase would mean the annual bill of a typical household will rise by about £268 a year or £255 a year for those with a prepayment meter» (bbc). 

Tyskland, Europa: «Electricity costs are on a steady upward trend in almost all of Europe for many years now. The average values vary significantly across the European countries, ranging from 9.97 cents per kilowatt hour in Bulgaria to 30.43 cents in Germany… The highest residential electricity prices within Europe are paid in Germany  [30.34 cents]  and Denmark  [28.33]  for many years in a row now. The price per kilowatt hour is more than three times higher than in Bulgaria  [9.97 cents]» (strom-report).

Reduksjon i energiproduksjon har skjedd ved at disse landene har lagt ned (og er i ferd med å legge ned) store deler av sin energiproduksjon, dvs. de har lagt ned kullkraftverk, gasskraftverk og atomkraftverk. Som erstatning har disse landene satset på vindkraft og solkraft. (Frankrike er unntaket her; de kjører fortsatt sin energiproduksjon i stor grad på atomkraftverk. Det er ikke ofte man har god grunn til å rope «Vive la France», men det har man i dette tilfellet.) Men vindkraft og solkraft er svært upålitelige energikilder; som man burde kunne forvente forutsetter de at det er vind og sol. Uteblir vind og sol blir det liten energiproduksjon. Gass, kull, og atomkraft gir derimot stabil energiforsyning over tid – uansett vær! 

Grunnen til at man har gått bort fra pålitelig og stabil energi til upålitelig og ustabil energi ligger i det som kalles «det grønne skiftet»; det er altså det grønne skiftet som er årsaken til at energiproduksjonen er redusert. Formålet med det grønne skiftet er å redde klimaet, eller å forhindre farlige klimaendringer. 

At vi står overfor farlige klimaendringer og at menneskelig aktivitet, det vil si brenning av fossilt brensel, er årsaken til klimaendringene er helt feil. Det grønne skiftet er basert på fantasi, oppspinn, løgnaktige journalister, propagandister som kaller seg forskere, maktkåte politikere og en svært lettlurt befolkning. Dette grønne skiftet har altså stor oppslutning i befolkningen, og en stor gruppe politikere, byråkrater og forskere tjener altså enormt mye penger på statlige tiltak som gir seg ut for å ha som formål å «redde klimaet». Alle partiene på Stortinget støtter dette grønne skiftet (FrP er dog noe mindre helhjertet i sin støtte enn de andre partiene).  

Så, alle som har støttet det grønne skiftet, og som har stemt på de partiene som er på Stortinget (unntatt FrP), er medskyldige i den strømkrisen vi har nå. 

Også i Norge 

Men det er ikke bare Tyskland og England som har ført en uklok politikk på dette området; Også Norge har gjorte – det grønne skiftet skal jo gjelde over hele verden, Men det er bare noen få land i Vesten som følger den politikken som det grønne skiftet innebærer. 

Norge har gjort to ukloke ting: De har satset på utbygging av vindturbiner; og de har satset på at biler skal drives ikke lenger av bensin og diesel, men av strøm. (Vi går her ikke inn på slike ting som «elektrifisering av sokkelen», en politikk som er enda mer uklok enn de to tingene vi har nevnt, men hvor de store negative konsekvensene ennå ikke er blitt synlige.)

Vindturbiner er meget stygge (de passer overhodet ikke inn i de miljøene de blir plassert i), de er lite effektive, de ødelegger naturen, de dreper fugl, de lager støy – og for å produsere energi er de avhengige av vind. Men det er ofte slik at vinden uteblir, og da uteblir også strømforsyningen fra disse vindturbinene. Å drive biler med strøm er også meget uklokt. Nei, elbiler forurenser ikke der hvor de kjører, men totalt sett forurenser de minst like mye som gammeldagse bensinbiler. Nye bensinbiler forurenser dessuten svært lite, og bensin er en langt mer effektiv måte å drive biler på enn strøm. 

Norge er praktisk talt det eneste land i verden med en stor park av elbiler, men dette har jo ført til at etterspørselen etter strøm også av den grunn er gått opp i Norge. 

Vi tar også med her at så si alle nye leiligheter er beregnet kun på oppvarming med strøm, det vil si at de ikke har slike ting som en kamin innebygget i leiligheten. Uteblir da strømmen under noen kalde vinterdager har beboerne ingen muligheter til å varme opp leiligheten.  

Vi skyter inn her at når man googler «Statnett så» er første treff følgende: «Statnett: Fremtiden er elektrisk». Vi bare gjentar at å la biler drives på strøm, og å la all oppvarming drives av strøm, det er en meget uklok politikk. 

Midlertidige tiltak

Når strømprisen gikk i taket begynte politikerne å reagere, og det kom en rekke utspill og forslag. 

Enkelte i SV hevdet at det var det frie marked som var skyld i de store problemene. Men man har ikke et fritt marked når strømmen går på et nett som heter Statnett (man kan jo gjette hvem eieren av dette nettet er), når så og si alle kraftselskapene drives av kommuner (såkalte kraftkommuner), når staten i praksis har forbudt atomkraft og gir store subsidier til vindmølleparker, og hvor mesteparten av strømregningen består av avgifter til staten.  Hadde det vært et fritt marked ville det ikke vært noen subsidier til egentlig ulønnsom kraftproduksjon, det ville ikke vært noe forbud mot atomkraft, det ville ikke vært noen avgifter. 

En stor del av det forbrukeren betaler for strømmen går altså til staten. Prisen har et tillegg på 25 % i merverdiavgift. I tillegg kommer elavgiften på 16,69 øre per kilowattime. Totalt beregner staten å ta inn mer enn 11 milliarder kroner på el-avgiften i 2021. Statens andel av en forbrukers strømregning ligger da på omkring 30 %. 

Men det kom flere forslag om tiltak: FrP ville f.eks. gi alle strømkunder 4000 kr i tilskudd. Det kom forslag om at regjeringen burde gi 3000 kroner i lån til studenter som kan dokumentere økede strømutgifter. Et forslag som var blant de første som kom på bordet var at alle som fikk bostøtte skulle få tilskudd til strømregningen. Men det som ser ut til å bli den endelige løsningen er at i vinter (fra og med desember til og med mars) vil staten dekke halvparten av kostnaden av det som er prisen over 70 øre per kilowatt time i vinter – men kun opp til et forbruk på 5000 W per mnd, og at dette skal gjelde alle husholdninger. Og kun en dag eller to etter at dette forslaget var på bordet kom selvfølgelig følgende: «SV foreslår å hente tilbake strømstøtte fra de rikeste» (resett).  

Men som ved alle støtteordninger dukker det opp merkverdigheter. Noen borettslag har felles strømregning, det vil si alle andelstagerne betaler sin del av strømmen for hele borettslaget. I det første utkast av forslaget så det ut til at disse beboerne ikke var omfattet av den statlige ordningen. 

Det er også noen som har bundet strømprisen på et så lavt nivå at de i praksis kan få gratis strøm. Dagens Næringsliv forteller om en kunde som valgte å binde strømprisen på 40 øre per kWh. Dersom snittprisen stiger til 150 øre per kilowattime, vil vedkommende få nesten gratis strøm.  

Så, akkurat på samme måte som alle andre støtteordninger vil også denne ha merkverdige utslag. 

Andre utspill om tiltak

Fra aktører som er noe utenom de politiske maktsentraene er det også kommet andre utspill, utspill som sikkert er alvorlig ment, men som egentlig hører hjemme i en morospalte, men som altså er alvorlig ment. Vi har sett en overskrift si følgende: «Redd kloden med sparedusj og tøfler!», «Ta på deg en genser!», «Senk forventningsnivået!». 

Dette er ikke noe annet enn en oppfordring om at man bør redusere sin levestandard og å akseptere en langt lavere livskvalitet enn den man har i dag. Dette er ikke en utvikling vi støtter; vi er tilhenger av velstand, vi mener at velstand en god ting, og vi mener at velstanden bør øke hele tiden  – noe den kan gjøre hvis samfunnet og økonomien organiseres på riktig måte. 

Hva med næringslivet? 

Som vi antydet innledningsvis har det vært mye snakk i pressen om strømkrisen. Men alt jeg har sett og hørt har gått på husholdninger og vanlige forbrukere. Vi har ikke sett noe om hva som kan gjøres for bedriftene. Så og si alt man gjør trenger energi, og svært mye av den energien vi bruker brukes som strøm. Det gjelder også næringslivet. Fabrikker bruker strøm i sin produksjon; butikker bruker strøm til oppvarming og belysning; restauranter bruker strøm til oppvarming, belysning, matlaging og kjøling; transportfirmaenes biler går forhåpentligvis fortsatt mye på bensin og diesel, men noen bruker også strøm, 

Enhver bedrift dekker sine utgifter i prisen på det de selger til sine kunder. Når strømprisen går opp går den også opp for næringsdrivende og denne ekstrautgiften må de da ta igjen ved å øke sine priser til forbrukerne. Med andre ord: Den høye strømprisen vil føre til at prisene på alt vi kjøper og alt vi bruker, går opp.  

Så, det er innført en ordning som gjør at forbrukeren får noe kompensasjon for økningen i prisen for den strømmen han bruker i sin husholding, men det er ingen ordning som vil kompensere ham for de merutgifter han får mht. alt han bruker sine penger på.  

Den økende strømprisen vil altså føre til at bedrifter får høyere utgifter, men de tar dette igjen ved å øke prisen på det de selger til forbrukerne. Dette fører også til skjevheter i konkurransen – kundene kan velge å handle fra andre tilbydere, og de kan velge å kjøpe andre varer.   

Midlertidige tiltak 

Som nevnt innledningsvis er strømmen blitt svært dyr. Å legge om energipolitikken slik at man får billigere og mer pålitelig strøm, vil ta lang tid; å legge om til varige løsninger vil ta lang tid. (Vi antydet over hva en slik omlegging bør bestå av.)

Alle som slipper til i pressen har krevet raske tiltak nå, dvs. de ber om midlertidige tiltak. Den ordningen regjeringen har innført er også midlertidig, den varer fra desember til mars.  

Men hva ville vært en bedre ordning her enn å innføre enda en komplisert støtteordning som selvfølgelig har en rekke skjeve og merkelige utslag (som nevnt over: noen av de som har bundet strømprisen kan få gratis strøm, og noen vil kunne få utbetalt penger dersom strømprisen blir høy nok). 

Noe man kunne ha gjort var å redusere de avgiftene som går til staten slik at inntekten for denne vinteren blir omtrent den samme som inntekten for forrige vinter. Dette er så langt vi vil gå her og nå hvis vi skal ha den forutsetning at dette skal være et realistisk tiltak. Staten har budsjettert med en viss inntekt fra strømavgiftene, og vi kan ikke nå på kort sikt regne med at de vil fjerne denne inntekten fra sine budsjetter. At inntekten blir den samme som foregående år er noe staten burde kunne tilpasse seg.  

Vårt prinsipp på dette området er at vi er imot alle endringer i skatte- og avgiftssystemet; Vi er kun for at satser i det inneværende systemet skal settes ned. De ordningene som er foreslått, og som vi refererte over, innebærer endringer i systemet. Det vi foreslår her er kun en reduksjon av statlige avgiftssatser. 

Hvordan det burde ha vært

I et fritt marked vil strømmen bli billigere og billigere. Strøm er et gode, strøm er nyttig, strøm bør være tilgjengelig for alle på en stadig billigere måte. Strømforsyningen bør være sikker, og da bør man ha strømforsyning basert på atomkraft, kullkraft eller gasskraft.  Vannkraft, vindkraft og solkraft er ikke egnet i Europa. Norges energiforsyning var i stor grad basert på vannkraft og dette fungerte greit nok, men det var enkelte vintre hvor det i forkant hadde vært lite nedbør, og da ble strømmen dyr. Likevel har strømprisen i all hovedsak vært langt lavere i Norge enn i resten av verden.

Vi linker nedenfor til et par gamle artikler hvor vi tok for oss noen sider ved energiforsyningen i Norge. 

Oppsummert

Den sterke økningen i strømprisen skyldes det grønne skiftet, en fundamental omlegging som politikere flest støtter, som folk flest støtter, som pressen støtter. Til tross for den brede og omfattende støtten er dette en politikk som ikke har noe saklig grunnlag. 

Klimaet skifter naturlig, menneskets bidrag til endringer av klimaet er lik eller svært nær null. Uansett hvor mye penger vi tvinges til å bruke på å bekjempe klimaendringer så har det absolutt null effekt på klimaet. 

De penger som er brukt for å bekjempe klimaendringer, og som vi nå må bruke på høyere strømregninger, er fullstendig bortkastet. Men de som da på en eller annen måte er involvert i klimaindustrien som forskere eller talsmenn eller vindmølleparkeiere, er de eneste som tjener penger på dette. Alle andre taper, og de som taper er altså folk flest. På den annen side så har folk flest støttet klimatiltakene, og de har støttet det grønne skiftet, så da har de laget ris til egen bak. Folk flest har støttet den politikken som fører til høye strømpriser og til at enorme beløp er kastet bort på totalt unyttige klimatiltak 
.

.

.

.

.

.

https://www.dn.no/energi/strompris/tor-reier-lilleholt/volue/kan-fa-gratis-strom-med-regjeringens-strompakke/2-1-1121511

https://www.bbc.com/news/uk-northern-ireland-58558645

https://strom-report.de/electricity-prices-europe/

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-med-milliardpakke-i-stromstotte/id2891839/

Om kraftkommuner (2008)

http://stemdlf.no/node/3221/

Om strømprisen (2010) 

http://www.stemdlf.no/node/4807/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *