Hvordan går det egentlig i Ukraina?

Det er en god stund siden vi her på Gullstandard skrev om krigen i Ukraina, og det ser også ut til at mainstreammedia heller ikke er så veldig opptatt av denne krigen lenger. Mainstreamskribenter er blitt mer opptatt av å støtte Hamas´ gjenopptatte krig mot Israel, en krig som mange sier startet med det grusomme angrepet mot Israel 7. oktober, men egentlig er dette en krig som har pågått med varierende intensitet siden 1948. Vi har nylig skrevet flere artikler om denne krigen, men tema i dag er krigen i Ukraina. 

Hva er det egentlig som skjer i Ukraina? Vi har sett enkelte stemmer hevde at det går dårlig for Ukraina, og at Russland, siden Russland er langt større enn Ukraina, kommer til å vinne denne krigen. Vi er ikke så sikre på det. Her er noen momenter som gjør at vi fortsatt tror – og selvsagt håper – at den russiske diktator Putins angrep på Ukraina vil ende med nederlag for Russland og Putin. (Ja, Putin er demokratisk valgt og en stor del av befolkningen støtter ham, men hans regime er så undertrykkende at det er helt korrekt å omtale ham som en diktator.)

Størrelse

Enkelte hevder at Russland vil vinne denne krigen fordi Russland er så mye større enn Ukraina: Russlands befolkning er mer enn 140 millioner, Ukrainas befolkning er noe over 40 millioner. Russland kan da stille med langt flere soldater enn Ukraina kan. 

Men hvis man ser på nylig historie så ser man at det er ofte slik at store land taper kriger mot mindre land. Noen eksempler: Finland klarte å stoppe angrepet fra Stalins Sovjetunionen omkring 1940, Frankrike tapte i Algerie på 60-tallet, Israel klarte å stoppe et angrep fra et halvt dusin arabiske land i 1967, USA tapte i Vietnam på 70-tallet, og Sovjetunionen tapte mot Afghanistan på 80-tallet. Så det er ikke automatisk slik at store land vinner mot mindre land. 

Motivasjon

Motivasjon er kanskje den viktigste faktor som avgjør hvem som vil gå seirende ut av en krig. Ukrainere vet hvorfor de kriger, de kriger for å bevare sin frihet og sin selvstendighet. 

Russerne, derimot, vet ikke hvorfor de kjemper. Det vil si, i et essay publisert sommeren 2021 (og linket til nedenfor) har Putin eksplisitt gitt uttrykk for hvorfor: Putin betrakter land som tidligere lå under Sovjetunionen, men som ble selvstendige i forbindelse med kommunismens sammenbrudd, som deler av Russland. Denne krigen handler om å få et av disse landene tilbake under Russland. (Det Putin egentlig er mest redd for er at de frihetlige idéene som har begynt å få en innflytelse i Ukraina skal spre seg videre østover til Russland, men akkurat dette punktet har vi skrevet om flere ganger tidligere her på Gullstandard så vi tar ikke dette poenget opp igjen her.) 

For mange år siden uttalte president Putin at Sovjetunionens sammenbrudd var en av de store politiske katastrofer i det 20. århundre, og han har hele tiden hatt som mål å gjenopprette Russland som stormakt. Et element i dette er at de lydrikene som Russland måtte gi slipp på da kommunismen brøt sammen skal tilbake under Moskvas ledelse. 

Dette er dog ikke veldig populært hos den vanlige russer. Frihetsideer har aldri stått spesielt sterkt i Russland, og det betyr at det ikke er naturlig for russere å protestere dersom staten krever at de skal ofre seg for en eller annen sak, og derfor er det relativt enkelt for russiske myndigheter å kalle inn menn til tjenestegjøring i krigen. Vi kan også nevne at de få som våger å protestere mot krigen som regel enten bli satt i fengsel eller omkommer i en eller annen ulykke (viktige personer i denne gruppen har ofte falt ut av et vindu i en høyblokk).

Dette innebærer at mange relativt unge russiske menn bare kommer til å dø på slagmarken i Ukraina. (Det er dog slik at en betydelig andel av soldatene som kjemper Ukraina ikke kommer fra de mest sentrale russiske områdene, men kommer fra områder litt lenger vekk fra Moskva, områder hvor andelen etniske russere er relativt liten.) 

Det er også slik at mange av de russiske soldatene er kriminelle som har sluppet ut fra fengsel mot et løfte om at dersom de overlever en periode på slagmarken i Ukraina så vil de slippe å sone resten av straffen. Enkelte kilder hevder at antall innsatte i russiske fengsler har gått ned fra 420.000 til 260.000 siden denne krigen startet for halvannet år siden. Ukraina hevder å ha drept mer enn 300.000 russiske soldater. Vi vil dog si at alle slike tall må tas med mange klyper salt, men at tapstallene på begge sider er enorme er det ingen grunn til å betvile. 

Vernepliktige versus frivillige

De russiske soldatene blir tvunget ut i krigen, mens en betydelig andel av de ukrainske soldatene er frivillige. Ukrainske offiserer legger også stor vekt på å ikke sløse med sine soldaters liv, mens det er all grunn til å tro at holdningen på den russiske siden er stikk motsatt. Den russiske kulturen er nokså primitiv, og dette innebærer blant annet at respekten for det enkelte menneske og dets rett til å styre sitt eget liv er svært liten. 

Beregninger tyder på at Ukraina har omkring 800.000 soldater, både kvinner og menn, mens Russland har noe mer enn 400.000 soldater som direkte eller indirekte deltar i kampene om  Ukraina. 

Det er overveiende sannsynlig at de ukrainske soldatene har bedre offiserer, bedre utstyr, bedre våpen og er langt mer motivert enn de russiske soldatene. 

Våpen

Ukraina har fått store forsyninger av våpen og utstyr fra Vesten, og dette utstyret og disse våpnene er langt bedre enn de våpnene som de russiske soldatene bruker. 

SIPRI (Stockholm International Peace Research Institute) har publisert noen interessante tall om Russlands våpeneksport: den har gått ned fra 7,2 milliarder $ i 2018 til 2,8 milliarder $ i 2022. Det er antakelig to grunner til dette: den ene er at Russland selv trenger flere våpen, men den andre er at de fleste som har kjøpt disse våpnene tidligere nå har innsett at disse våpnene er av dårlig kvalitet 

En rekke opplysninger som er kommet som er blitt tilgjengelig det siste halvannet året viser at det russiske militæret i betydelig grad er udugelig og korrupt, men som antydet over, de har svært mange soldater de kan sende inn i det som med en viss rett kan kalles den ukrainske kjøttkverna. 

Hva må gjøres i Ukraina? 

Vi har ingen militær ekspertise, men allikevel vil vi si følgende. Krim er svært viktig for Russland. Som kjent, Russland annekterte Krim i 2014 uten at det kom noen reaksjon fra Vesten, noe som ga Putin et klarsignal til å fortsette sin ekspansive politikk. Hvis Ukraina klarer å isolere Krim ved å stenge all transport (skip, tog, bil) mellom Russland og Krim, vil Krim bli sultet ut. Dette vil være et betydelig skritt på veien til seier for Ukraina og tap for Russland. 

Den største fare

Den største fare for Ukraina er at Vesten på en eller annen måte lar være å følge opp sin støtte til Ukraina. Economist formulerte for noen dager siden dette poenget slik: «Ukraine’s new enemy: war fatigue in the West. Congress holds up military aid as unsupportive populists make gains in Europe.» (link nedenfor)

De fleste vil huske at rett etter at krigen brøt ut i 24. februar 2022 var det stor støtte for Ukraina blant alle Vestens politikere, og de samme holdninger kunne man se blant folk flest i alle vestlige land. Men etter at krigen hadde vart noen måneder så det ut til at interessen sank; de fleste hadde håpet på en rask seier for Ukraina, men når denne uteble ble også interessen mindre. 

Enkelte krefter i Vesten har også i stadig sterkere ordelag ønsket at krigen skulle slutte og at det skulle bli en forhandlingsløsning, en løsning som nødvendigvis vil innebære at Putin får innlemmet deler av Ukraina i sitt Stor-Russland. 

Hvis dette skjer vil det bli en relativt kort periode med fred, og så vil Russland ta opp igjen krigen og forsyne seg med enda flere deler av Ukraina. En forhandlingsløsning vil ikke gi fred, den vil bare gi Russland en pause slik at den russiske bjørn kan slikke sine sår, samle sine krefter, ruste opp og så fortsette krigen på et senere tidspunkt. (Slik er det alltid med aggressive makter: når de møter motstand ber de om våpenhvile; formålet med våpenhvilen er å reorganisere og regruppere for å styrke sin aggressive innsats. Det er svært naivt å gå inn for våpenhvile i krig mot aggressive makter. Det var en slik holdning som preget Vestens politikk ovenfor Hitler på slutten av 30-tallet.)  

Det tydeligste tegn på at politikere høyt opp i Vesten er i ferd med å miste interessen for å støtte Ukraina ser man i det Republikanske partiet i USA. Donald Trump ser ut til å være den som er minst interessert i å hjelpe Ukraina, og Vivek Ramaswamy er også lunken til å støtte Ukraina. Den Republikanske kandidaten som i størst grad er klar på sitt ønske om å hjelpe Ukraina er Nikki Haley.

Hvis Trump blir nominert som Republikanernes kandidat, og det er per i dag det mest sannsynlige resultat av Republikanernes nominasjonsprosess, og hvis han også vinner presidentvalget i november 2024, noe som er mest sannsynlig hvis man skal vurdere ut fra situasjonen i dag, ser det ut til at Russland vil vinne denne krigen, og i første omgang, som antydet over, forsyne seg med en bit av Ukraina. Da vil det bli fred en kort periode, og så vil  denne krigen bli tatt opp igjen på et senere tidspunkt. 

Ukraina burde absolutt vinne denne krigen, men det er en nødvendig forutsetning for dette, og det er at Vesten støtter Ukraina. Hvis Vesten mister interessen for denne krigen vil Ukraina etterhvert opphører eksistere som selvstendig land, og diktaturet Russland vil ha øket sitt areal og ledelsen vil ha fått et langt større befolkning den kan undertrykke. Og ikke minst: faren for at Russland da vil fortsette enda lenger vest i Europa vil bli langt langt større. 

Så, for Vesten er krigen i Ukraina en forsvarskrig mot det aggressive diktaturet som Russland er blitt under Putin. 
.

.

.

https://www.economist.com/europe/2023/11/27/ukraines-new-enemy-war-fatigue-in-the-west

Putins artikkel om forholdet mellom Ukraina og Russland: 

http://en.kremlin.ru/events/president/news/66181

SIPRI

https://armstrade.sipri.org/armstrade/page/values.php

4 kommentarer til «Hvordan går det egentlig i Ukraina?»

  1. Jeg er enig i at Ukraina er den moralsk riktige part i krigen, men hvorfor betyr det at andre vestlige land skal gi militær og økonomisk støtte i denne krigen? Norsk forsvarsstrategi skal verne norsk territorium og norske innbyggere. Det at Ukraina (kanskje) er en nærmere handelspartner enn Russland er ikke godt nok argument for at denne krigen er Norges krig. Argumentet noen kommer med som sier at etter Ukraina så er Polen eller andre land «nestemann» virker også virkelighetsfjernt. Putin er ond, ikke dum.

    For USAs del er disse argumentene enda sterke. Hvor skal amerikanske skattepenger brukes til å kjøpe et land på den andre siden av klodens «frihet»? (i anførselstegn fordi Ukraina ikke akkurat var eller er noe lysende tårn av frihet)

    1. Søk etter Yaron Brooks analyse av Aleksandr Dugin på Youtube. Forklarer veldig godt hvordan dette er en krig mellom Russland og Vesten, som Norge er del av, enn så lenge.

  2. Argumentet om at USA ikke skal bruke skattebetalernes penger på å hjelpe Ukraina er godt. Men de beløp det er snakk om er svært små i forhold til størrelsen på det amerikanske statsbudsjettet. (Jeg er klar over at dette siste argumentet ikke er et prinsipielt argument.)

    Men denne krigen handler egentlig om at Putin vil øke Russlands territorium og de områder hvor Russland har innflytelse. Hvis Putin/Russland vinner denne krigen blir land som Polen og Finland neste mål, og Russland vil i disse landene forsøke å svekke de individualistisk idéene og styrke de idéene som er i samsvar med de som dominerer i Russland. Russland vil altså da presse disse landene i en mindre frihetlig retning.

    Dette er altså en krig mellom et nokså barbarisk Russland og Vesten, og da bør alle land som tilhører eller ønsker å tilhøre Vesten betrakte seg som allierte (uavhengig av formelt medlemskap i NATO).

    Man kan også si det på denne måten: dersom Russland vinner vil det bli enda mer aggressivt overfor de landene som fortsatt har en vestlig (individualistisk, kapitalistisk) orientering.

    For alle land i Vesten er dette en forsvarskrig mot en barbarisk fiende.

    Blir man først engasjert i en krig, bør denne vinnes. Å tape en krig gir bare diktatorer og barbarer ytterligere motivasjon til å angripe på stadig flere fronter.

    «Norsk forsvarsstrategi skal verne norsk territorium og norske innbyggere.»

    Ja, men det er et gammelt prinsipp som sier at kriger helst ikke bør føres på eget territorium. Jo lenger vekk fra eget område en fiende blir nedkjempet på, jo bedre er det.

    «Argumentet noen kommer med som sier at etter Ukraina så er Polen eller andre land «nestemann» virker også virkelighetsfjernt. Putin er ond, ikke dum».

    Russland har i hele sin historie vært aggressivt og imperialistisk overfor sine nære naboer (hvor mye det har klart å gjennomføre dette avhenger av hvor sterk sentralmakten i Moskva har vært), og målet har hele tiden vært å gjøre Russland til en stormakt og å øke Russlands innflytelsesområde.

    Det vil også komme folk etter Putin som har denne denne overbevisningen om at skal verdens reddes må Russland bli mer innflytelsesrikt over større områder.

    Putin hater Vestens sivilisasjon og er redd for at vestlige ideer skal komme inn i Russland. Den beste måten å sørge for at disse idéene ikke kommer inn i Russland på er å bekjempe dem i de land som ligger nær Russlands grenser, og dette inkluderer grenser til Russlands naboland. Skal denne visjonen opprettholdes må Russland bekjempe friheten i alle sine naboland.

    Fredrik må gjerne se dette som virkelighetsfjernt, men dette er en vurdering jeg ikke deler.

  3. Ja, helt på linje med deg, Vegard.
    Jeg synes også Yaron Brook formulerer dette på en god måte når han argumenterer for at Russlands krig er en krig mot vestlig individualisme og frihet, og i tillegg blir også en ideologisk versjon av krigen utkjempet i USA.

    Jeg vil anbefale alle å høre gjennom dette foredraget hvor Brook i en øyeåpnende del av foredraget forklarer hvordan Russland og Putin – som hevder å stå for tradisjonelle verdier, i motsetning til det «degenererte» Vesten – har appellert til mange på «høyresiden» i Vest-Europa og USA om at en russer seier i Ukraina vil styrke også den autoritære høyresiden i Vesten.
    https://www.capitalismmagazine.com/2023/07/the-war-in-ukraine/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *