Biden: sannheten kommer frem, men det viktigste spørsmålet er fortsatt ubesvart

En nyutkommet bok bekrefter det mange hadde forstått om Joe Bidens mentale tilstand mens han var president: Ikke bare forteller den klart og tydelig at Biden var sterkt redusert, den forteller i detalj om den dekkoperasjon som presidentens stab utførte for å skjule dette. Boken har fått stor oppmerksomhet, også i norske aviser: den var førstesidestoff i Aftenposten, og den har fått utførlig omtale i flere andre aviser. Men det viktigste spørsmålet er fortsatt ubesvart. Hvilket spørsmål? 

Før vi kommer dit siterer vi fra noen av de nevnte artiklene. «Joe Bidens partifeller … løy .. om Bidens helse!» Dette leste man på Aftenpostens forside tirsdag 20. mai. 

Samme dag skrev Dagbladets grand old lady Marie Simonsen følgende: «Alle visste at Joe Biden var sterkt svekket. Skandalen er at ingen gjorde noe med det. Sjokket og oppstandelsen over avsløringene i en ny bok om Joe Bidens dårlige helse de siste to åra i Det hvite hus, er litt vanskelig å ta på alvor. Joda, det er pikante, alvorlige og pinlige detaljer i boka «The original sin» [sic] om hvordan hans innerste krets prøvde å ufarliggjøre de åpenbare tegnene på at Biden ikke bare var fysisk svekket, men også mentalt svekket.

Det er en historie om et forsøk på en nesten ubegripelig klossete og uansvarlig cover-up som vil gå inn i historien som en skandale, og som vil sverte og overskygge Bidens ettermæle i lang tid. … Det var likevel ikke som om historien i offentligheten før George Clooney, før debatten, før denne boka, var at Biden var i toppform og ved sine fulle fem. Tvert imot var hans svekkete helse så synlig for alle at det slo inn i meningsmålinger og var et sentralt tema i all nyhetsdekning. Biden kunne knapt gå forbi en trapp uten å snuble i den. Han fomlet, hvisket, tok feil av personer, beveget seg som en zombie i all offentlighet gjentatte ganger og virket enkelte ganger som han ikke visste hvor han var, langt mindre hvor han skulle gå. … Spørsmålet jeg sitter igjen med er hvorfor ingen gjorde noe med det. Jeg snakker ikke om høflige anmodninger om at han kanskje burde revurdere å stille igjen – de var det mange av, noen av dem også ganske insisterende…». (link nedenfor). 

Boken Original sin 

Boken Simonsen refererer til heter Original sin: President Biden´s decline, its cover-up, and his disastrous choice to run again, den er skrevet av journalistene Jake Tapper og Alex Thompson, og den ble utgitt midt i mai 2025. Boken dokumenterer gjennom utallige vitneutsagn at president Biden viste klare symptomer på demens, og at hans stab og familie dekket over dette. 

Som det fremgår av kommentarene til Simonsen, og av en rekke andre kommentatorer, er dette nå hevet over enhver tvil. Men det store spørsmålet er følgende: hvorfor dekket også journalister flest over dette? Praktisk talt ingen journalister i mainstream-medier fortalte dettes. Dog, enkelte mer konservativt orienterte journalister og nettsteder skrev om dette, men disse påstandene ble av mainstream betraktet som simple og vulgære løgner. (Nedenfor gjengir vi sitater som bekrefter dette.) 

Dekkoperasjonene 

Simonsens formulering innebærer at alle i pressen var klar over at Biden var sterkt redusert, men journalistene skrev ikke dette. Ja, det er som Simonsen sier at alle kunne se at Biden var redusert, og de skrev ofte slike ting som at «Biden surrer igjen», Men det var ingen som satte disse utallige episodene i sammenheng og trakk den opplagte konklusjonen: Biden var dement.  

Dette kan ikke bety noe annet enn at det ikke bare var Bidens stab som dekket over hans tilstand, også mainstream-journalister bidro til at sannheten ikke kom frem. Hvorfor? 

Vi nevner bare et par eksempler fra amerikansk presse, eksempler som viser at mainstream-journalister ikke ville fortelle hvordan Bidens tilstand virkelig var. Verten på TV-showet Morning Joe (Joe Scarborough) uttalte følgende i mars 2024: «Now, Biden is better than he has ever been … I’m going to tell you the truth: This version of Biden … is the best Biden ever». 

Journalisten Steve Lopez skrev i Los Angeles Times juni 2024: «Suggesting that Biden has dementia? ‘If … shame still exists, I’d call it shameful’. … As we are all aware, this is down-and-dirty season, when the wicked and the vile sharpen their knives, and we fully expect things to get nasty, especially given the rancid state of American politics. But dishonesty or dementia? … That crosses a line, not that anyone should be surprised. “If the concept of shame still exists, I’d call it shameful,” said Dr. Laura Mosqueda, a Keck-USC geriatrician and director of the National Center on Elder Abuse. “This is a cynical and sad attempt to plant a seed with  zero  basis in fact. There is not one shred of evidence that President Biden has dementia. It does a disservice to people who truly do have dementia and does a disservice to all older adults with its ageist messaging tactics.”» (link nedenfor). 

Det finnes svært mange flere eksempler av samme type. Vi kan også hente et par eksempler fra norsk presse. 

TV2 april 2023: «Alder ingen hindring – Biden stiller til gjenvalg. Han er allerede tidenes eldste amerikanske president – tirsdag ble det bekreftet at Joe Biden (80) stiller til gjenvalg. – Han er i god form for alderen, sier førsteamanuensis….» (link nedenfor). 

Tirsdag 11. juli – to uker etter den famøse debatten hvor Bidens demens ble avslørt for all verden – brukte Dagbladet hele tre sider på å fortelle sine lesere om «Trumps groteske løgner». Her kunne Dagbladet skrevet noe om Trumps virkelige løgner, som det er svært mange av, men de benyttet plassen til å si at Trumps påstander om at Biden kom til å trekke seg var løgn. Vi siterer: «Donald Trumps valgkampapparat har sendt ut en rekke e-poster der de insinuerer at Joe Biden kommer til å gi seg. Trump lurer sine egne velgere, mener ekspert.»

Dagbladet hentet altså inn en såkalt ekspert som siteres på følgende: «Det er grotesk hvordan Trump kampanjen lyver sine egne velgere opp i ansiktet, for Biden fortsetter valgkampen. Men Trumps team vet de kan snurre fansen rundt lillefingeren». Ekspertensom uttalte dette ti dager før Biden trakk seg var Hilmar Mjelde, som Dagbladet beskriver USA-ekspert og professor ved høgskolen på Vestlandet. I artikkelen omtaler professoren Trumps påstander om at Biden kom til å trekke seg som desinformasjon: «Det Trump kampanjen sender ut her, er jo desinformasjon».

Det Trump sa var bare noe som alle visste ville skje – eller burde vite ville skje – i løpet av noen få dager, men Dagbladet presenterer dette som «desinformasjon og groteske løgner». 

Dagbladets fremstilling av denne saken er representativ for hvordan mainstreampressen behandlet dette før presidentdebatten 27. juni. Men det som er spesielt med Dagbladet at avisen fortsetter akkurat samme kurs etter debatten, altså etter at det ikke lenger var mulig å benekte at Biden var sterkt redusert.

Dersom  Mjelde virkelig skulle fortjent «ekspert»-merkelappen ville han sagt noe sånt som at «Biden er sterkt redusert og det er stor sannsynlighet for at han kommer til å trekke seg, så akkurat på dette punktet er det mulig at Trump for en gangs skyld ikke lyver». Men hvis Mjelde hadde formulert slik så er det vel mulig at han ikke hadde fått et tre-siders oppslag i Dagbladet. På den annen side vil man kunne si at når Dagbladet plasserer en «ekspert»-merkelapp på en person så er den ikke spesielt mye verdt. Men det Mjelde reellt sett gjorde var å benekte at det var noe alvorlig galt med Biden – og dette var flere dager etter den famøse debatten mellom ham og Trump.  

Det er mulig å finne bokstavelig talt hundrevis av kommentatorer som frem til debatten 27. juni hevdet at Biden var helt oppegående, og at han bare var ubetydelig redusert pga. høy alder, og at det ikke var noe alvorlig galt med ham.

Det alle kunne se var at Biden hadde et og annet «senior moment». Uttrykket «senior moment» – jeg kjenner ikke noe norsk uttrykk som dekker akkurat dette – brukes når en person glemmer noe han opplagt burde ha husket. Slike ting kan skje alle uansett alder, men forekommer stadig oftere hos eldre personer. Dersom slike ting skjer oftere og oftere, hvis det som glemmes er svært viktig informasjon, og hvis dette skjer med en person med høy alder, så er vedkommende dement. (SNL: Demens er en fellesbetegnelse på organiske sykdommer i hjernen som fører til en generell intellektuell svikt, glemsomhet, desorientering og sviktende dømmekraft.)

I Bidens tid som president kunne man se uttrykk for alle disse tingene: glemsomhet, desorientering.  Man kunne se dette på videoer publisert på uavhengige nettsteder; Dagsrevyen og TV2 publiserte aldri slike videoer, og tilsvarende var det i andre land i Vesten. Boken gir en rekke eksempler på alle disse tingene, og det klareste uttrykk for Bidens sviktende dømmekraft var hans beslutning om å stille til gjenvalg, og det er vanskelig å være uenig i dette.  

(Nå kan man innvende at en person kan vise generell intellektuell svikt, glemsomhet, desorientering og sviktende dømmekraft uten å ha organiske sykdommer i hjernen, og at vedkommende derfor ikke er dement, men denne innvendingen – når man snakker om en mann som er omkring 80 – trenger ikke noe tilsvar.) 

Eksempler

Alle ærlige og oppegående personer som hadde en viss kjennskap til demens, og som fulgte med i amerikansk politikk, innså at Biden var dement, og første gang vi her på Gullstandard nevnte dette var vel høsten ´22. Man kunne se tegn på at Biden hadde tidlig demens allerede i valgkampen mot Donald Trump som pågikk sommeren/høsten  2020. 

Fra boken: Biden was clinching the nomination, but his communications struggles continued. On March 2, he forgot the words of the Declaration of Independence: «We hold these truths to be self-evident. All men and women are created, by the, you know, you know the thing.» In April, he struggled to explain his plan for the coronavirus outbreak. «You know, there’s a, uh, during World War II, uh, you know, where Roosevelt came up with a thing, uh, that, uh, you know, was totally different than a, than the, it’s called, he called it the, you know, the World War II, he had the war, the-the war production board,” he said, faltering. Sitatene er fra tidlig i 2020, altså før Biden var nominert.  

Fordi vi skrev at Biden var dement ble vi av en kommentator våren ´23 beskyldt for å være useriøse, og en redaktør for en mainstream-nettavis benektet reellt sett at Biden var dement, og skrev med utgangspunkt i en av våre artikler følgende i juni 2023: «Jeg husker påstandene om  senilitet og demens fra primærvalgene i 2019. Jeg så et av Townhallmøtene, og påstandene var åpenbart feil den gang. Det er de samme politiske kreftene som påstår det samme nå. Det man gjorde var å ta videoklipp ut fra sin kontekst. Biden har alltid sagt mye rart, og da er det lett å finne noen gammel mann, uavhengig av demens eller ikke. Jeg følger ikke lenger med, så tilstanden nå har jeg liten formening om. Det er bare en ting som er viktig i amerikansk politikk, og det er at Trump får minst mulig innflytelse».  

Sannheten var den stikk motsatte av det denne redaktøren sa. Det var ikke Bidens politiske motstandere som klippet videoopptak slik at Biden skulle fremstå som surrete, det som skjedde var at Bidens stab klippet videoopptak som ble gjort tilgjengelig for manistream-media slik at han i mindre grad skulle fremstå som surrete. De uredigerte videoopptakene var tilgjengelige bla. på YouTube. 

Den som fulgte med i amerikansk politikk kunne se at det var enorm forskjell på den Joe Biden som var Obamas visepresident, og den Joe Biden som forsøkte å bli nominert som Demokratenes presidentkandidat i 2020. Uten noen stor overdrivelse kan man si at Biden av 2020 var en skygge av den Biden man kunne se noen få år tidligere.  

Som nevnt, Bidens stab dekket over hans demens, men det gjorde også mainstream-pressen. Den nettop utkomne boken bekrefter fullstendig at Bidens stab gjennomførte en av amerikansk politikk aller største dekkoperasjoner, og derved var den ansvarlig for en av den amerikanske politikkens aller største skandaler. 

Det ubesvarte spørsmål 

Men boken tar ikke opp at pressen spilte med. Som Marie Simonsen korrekt sa det, alle kunne se at Biden var sterkt redusert, men hele mainstream-pressen, inkludert Marie Simonsens egen avis, dekket over dette. 

Vi kan også henvise til professor Mjelde, som vi siterte overfor. I fjor sommer hevdet han at Trumps påstand om at Biden kom til å trekke seg var ren løgn, men nå sier han at «– Dette fremstår mer og mer som en av de mest graverende dekkoperasjonene av noen  presidentadministrasjon i nyere tid…»  (link nedenfor).

Det viktigste spørsmålet i forbindelse med hele denne grusomme saken er: hvorfor dekket maisntream-pressen over Bidens åpenbare demens? Antagelig fordi de var sterkt negative til Donald Trump – en holdning som er svært lett å forstå – og at de derfor ikke var i stand til å ta til seg sannheter som kunne slå negativt ut for Trumps motkandidat. 

Legg merke til hvordan redaktøren vi siterte over formulerte seg: «Jeg så et Townhallmøte [i 2019], og påstandene var åpenbart feil den gang. Det er de samme politiske kreftene som påstår det samme nå. Det man gjorde var å ta videoklipp ut fra sin kontekst. … Det er bare en ting som er viktig i amerikansk politikk, og det er at Trump får minst mulig innflytelse». 

Altså: Ønsket om at Trump ikke skulle vinne presidentvalget trumfet fakta.  

(Vi vil dog føye til at denne redaktøren var såpass dreven at han tilføyde følgende forbehold: «Jeg følger ikke lenger med, så [Bidens] tilstand nå har jeg liten formening om». Vi vil også bemerke at det vi siterte fra var en kommentar, ikke en reportasje.)

Redaktøren henviser til at slike påstander ofte ble fremsatt av personer som var positive til Trump, og av den grunn alene blir det konstatert at påstandene var usanne. Sagt på en annen måte: mainstream-journalister løy, eller de nektet av politiske hensyn å ta til seg ubehagelige fakta. Det som skjedde var at fordommer trumfet fakta. Dette bare bekrefter at mainstream-pressen ikke oppfyller sin rolle som den fjerde statsmakt, den som skal passe på makthaverne. I virkeligheten er den et propagandaapparat for et bestemt politisk syn. Og de journalister som arbeider der er egentlig ikke journalister, de er JINO: «Journalists in name only».   

Vi har ikke stor tro på at det om relativt kort tid vil komme en bok som forteller denne historien, de som skriver denne type bøker er jo som regel journalister. Men denne historien er langt viktigere enn den del av historien som Original Sin forteller. At politikere lyver er jo nokså vanlig, men det er allikevel nyttig å få en grundig avsløring. Vårt syn er altså at også pressen enda en gang har vist at den er løgnaktig, og dette fortjener å bli grundig dokumentert i en slik bok.  

Når vi skrev at det viktigste spørsmålet fortsatt står ubesvart så var dette ikke helt korrekt, det som er korrekt er at det er ubesvart i mainstream-pressen. Men vi har gitt svaret: mainstream-journalister løy om denne saken fordi sannheten ikke passet inn med deres politiske syn. Eller kanskje det ville vært bedre å formulere dette poenget på denne måten: Journalister lyver fordi sannheten ikke passer inn med deres politiske syn; det er et velkjent faktum at journalister flest er venstreorienterte (Respons Analyse har i en undersøkelse funnet at 72 prosent av norske journalister ville ha stemt på AP, SV, Rødt, SP og MDG), og fakta og venstreorientert ideologi passer ikke godt sammen.  
.

Helt til slutt tar vi med denne meget forsiktige beklagelsen fra Aftenpostens lederskribent: «Både demokratene i Kongressen og Bidens nærmeste familie burde gå i seg selv. Det bør også journalistene som dekker Det hvite hus gjøre. Og andre medier med mindre tilgang til direkte kilder, inkludert Aftenposten, bør vurdere om noe kunne vært gjort annerledes.»

.

.

$$$$$$$$$$$$$$$

Boken på amazon:

$$$$$$$$$$$$$$ 

Vi tar med et par linker som vi har publisert tidligere her på Gullstandard: 

«… Biden was ‘senile from day one’ of his presidency … » 

Intervju med Lindy Li, som hadde nær kontakt med Biden mens han var president. 

Linker som det er henvist til i artikkelen 

https://www.dagbladet.no/meninger/et-land-for-gamle-menn/83115904

https://www.latimes.com/california/story/2024-06-13/column-if-shame-still-exists-id-call-it-shameful-md-on-tv-ad-asking-if-biden-is-dishonest-or-demented

https://www.vg.no/nyheter/i/Xj1MwB/biden-et-lekket-lydopptak-og-to-nye-boeker-viser-hvor-ille-det-stod-til-med-helsen-hans

https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/alder-ingen-hindring-biden-stiller-til-gjenvalg/15689474/

https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/931r3p/skjermingen-av-joe-biden-er-et-alvorlig-tillitsbrudd

Pave Frans er død

For en ukes tid siden døde den katolske kirkens overhode, pave Frans, og han begraves i dag lørdag 26. april. Ut ifra det inntrykk man får fra aviser og nyhetssendinger på TV ser det ut til at hele den vestlige verden i sorg. Dødsfallet har fått bred omtale i alle store aviser og i nyhetssendingene på TV, og politiske ledere fra svært mange land møter opp i begravelsen.  

Enkelte kommentatorer, kommentatorer som ikke slipper til i mainstreammedia, er noe overrasket over denne reaksjonen; de mener at den katolske kirke i ikke ubetydelig grad er lite annet enn en kriminell organisasjon. Denne organisasjonen, som mer eller mindre kontinuerlig har eksistert i innpå 2000 år – apostelen Peter, som døde ca år 65 e.Kr, regnes som den første  pave – forfekter en livsfiendtlig ideologi, og den har også en rekke forbrytelser på samvittigheten: forfølgelse av opposisjonelle, heksebrenning, inkvisisjon. Heldigvis har denne ideologien, kristendommen, de siste ca 400 år, fått mindre innflydelse, og derfor har denne type forbrytelser nærmest opphørt.  

Den katolske kirken praktiserer også hykleri i et kolossalt omfang; dens etiske ideal Jesus uttalte at man ikke burde samle seg skatter på jorden, men de skatter og verdier som Vatikanet har samlet er antagelig den aller mest omfattende samling av verdier i verdenshistorien. Den katolske kirken oppfordrer også alle vestlige land til å ta inn migranter og å forsørge dem på skattebetalernes regning, men Vatikanstaten selv tar aldri inn slike migranter. 

De forbrytelsene vi omtalte over ligger langt tilbake i historien, men noe som ikke ligger langt tilbake i historien er katolske presters utallige overgrep mot spesielt unge gutter, og at svært mange ledere i den katolske kirken aktivt forsøkte å dekke over disse grusomme forbrytelsene. 

Nedenfor publiserer vi igjen en artikkel om dette teamet, en artikkel som opprinnelig ble publisert i 2021. At mainstreammedia legger svært liten vekt på slike enormt viktige fakta viser enda en gang hvor lite pålitelig mainstreampressen er. 

(En personlig betraktning: Vatikanets arkiver og bibliotek inneholder en enorm mengde svært verdifulle verker, verker som er verdifulle ikke bare på grunn av deres kunstneriske innhold, men også på grunn av deres historiske verdi. Ut i fra ting som har skjedd tidligere i historien vil jeg for egen del bare be en bønn om at f.eks. barbariske representanter fra en fremmed religion ikke vil storme inn og ødelegge disse enormt verdifulle samlingene. Den politikken som føres i alle vestlige land tyder på at få eller ingen, hverken ledere eller folk flest,  tenker på å ha et godt forsvar mot denne type angrep.)   

330 000 ofre

(Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 2021)

Svært mange ble sjokkert etter den rapporten som ble offentliggjort for et par dager siden og som konstaterte at minst 330 000 barn og unge er blitt misbrukt av prester og andre tillitspersoner i den katolske kirke i de siste tiår. 330 000 unge mennesker har fått sine liv, eller i hvert fall perioder av sine liv, ødelagt på en grusom måte. 

Dette er så sjokkerende og grusomt og trist at man mangler ord for å beskrive det, og for å beskrive sin reaksjon på det. Her er det unge mennesker, i mange tilfeller barn som er blitt misbrukt av personer de hadde tillit til, og som deres foreldre hadde tillit til, og som var aktive personer i en organisasjon som har som hovedoppgave å fremme en bestemt moral; moral, som alle burde, vite handler om riktig levesett, det handler om riktig måte å leve på. 

Allikevel har altså et kolossalt antall personer misbrukt barn og unge de har hatt kontakt med, som de skulle veilede og lære opp i en etter deres syn riktig og god moralteori.  

Og tallet på 330 000 er kun et minimumstall; antall tilfeller kan være langt høyere. Og dette tallet gjelder bare i Frankrike, rapporten gjelder kun Frankrike. Vi siterer fra VG: 

«Ny rapport: 330.000 barn misbrukt i den katolske kirken i Frankrike. Den rystende granskningsrapporten, som slår fast at hundretusener av barn har blitt misbrukt i den katolske kirken, ble lagt frem tirsdag formiddag.

I rapporten kommer det frem at 216 000 barn under 18 år ble seksuelt misbrukt av prester eller religiøse i den katolske kirken i landet siden 1950-tallet.

Rapporten anslår at det totale antallet ofre kan være 330.000 når man regner med alle som har vært involvert i kirkens arbeid.

Den nedslående konklusjonen kommer etter at en uavhengig granskingskommisjon leverte tirsdag sin rapport om overgrep i den katolske kirken i Frankrike.

Kommisjonen har blitt ledet av den franske toppbyråkraten Jean-Marc Sauvé.  

– Disse tallene er overveldende og kan på ingen måte bli stående uten å få følger, sier Sauvé under fremleggelsen av rapporten.

Kommisjonen anslår at omkring 3000 overgripere har jobbet i kirken, to tredeler av dem som prester, ifølge kommisjonslederen.

Den uavhengige granskingskommisjonen ble nedsatt i 2018 av biskopenes forening CEF, som en respons på utallige skandaler som har rystet den katolske kirken både nasjonalt og internasjonalt.» 

Men for de som har fulgt med i pressen de siste årene kommer egentlig ikke dette som en overraskelse. Det er flere tiår siden de første avsløringer av overgrep foretatt av prester og andre ansatte i den katolske kirke kom for dagen. Det som er mest sjokkerende ved denne avsløringen er at tallet på ofre er så kolossalt stort. 

Det har også tidligere kommet opplysninger om at enkelte i høye posisjoner innen den katolske kirke har forsøkt å legge lokk på slike avsløringer når de har kommet frem. Det er også svært spesielt når det gjelder tillitspersoner i en organisasjon som har som hovedformål å preke en moralteori. Det finnes en rekke presseoppslag som viser at den katolske kirke har forsøkt å dekke over slike avsløringer tidlige. Vi gjengir bare ett eksempel. 

«Catholic Archdiocese of Vancouver covered up systemic abuse, silenced survivors for decades, lawsuit claims …  The Archdiocese of Vancouver has admitted  clergymen  at the institution were involved in sexual abuse.» (kilde cbc).

Men hvorfor skjer dette? Hvorfor er det så ofte slike saker knyttet til den katolske kirke? Kan dette har noe å gjøre med den moralen denne institusjonen preker? 

Kirken preker den kristne moralen, Dette er en moral som hevder at vi er alle syndere, den hevder endog at vi er født syndere gjennom arvesynden (Adams synd går i arv og gjør oss alle til syndere) og at vi ikke kan fri oss fra denne synden uansett hva vi gjør og uansett hvor gode vi er, den hevder at det som er viktig er å ofre seg for andre og at man må be om å gi tilgivelse når man har gjort noe galt. Gud, som kirken påstår er opphavet til moralteorien, elsker alle, og den han elsker høyest er den angrende synder. Med andre ord: om du synder spiller ingen rolle fordi Gud tilgir deg. 

Er dette en god oppskrift for å ikke begå syndige handlinger? La oss før vi svarer låne øre til et par av de mest troverdige autoritetene innen kristendommen. 

Kristendommen ble skapt av Paulus. (Jesus var bare en av mange predikanter som virket i Israel på denne tiden, men det var Paulus som begynte å fremstille Jesus som en gud eller som guds sønn). Paulus var en ivrig brevskriver, og hans brev er de eldste skrifter i det nye testamentet; de er eldre enn evangeliene, og hans skrev til en rekke menigheter om sitt syn på hva denne nye religionen og morallæren gikk ut på. Et av hans viktigste brev er brevet til romerne, og i dette brevet, kap 7 vers19-24, leser man følgende: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde [uthevet her]. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?» 

Så Paulus, en av de aller viktigste autoritetene innen kristendommen, sier at han selv ikke gjør det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. 

La oss også å lytte til en annen autoritet innen kristendommen, Augustin. I hans Bekjennelser kan man blant annet lese følgende bønn til gud: «Gjør meg syndfri, men ikke ennå». Sagt på en annen måte: Augustin liker syndige handlinger, han vil fortsette å gjøre syndige handlinger – i hvert fall en stund til. Han vil også være syndfri, men vil utsette å endre sitt levesettet til et syndfritt liv fordi han liker synd. 

Så, her har man en morallære som sier at alle er syndere, uansett hva de gjør og hvordan de lever, den sier at den høyeste dyd er å ofre seg – og en overgriper krever jo at hans offer skal ofre seg, at man må forvente at andre ofrer seg, og dersom man gjør noe galt så blir man tilgitt fordi Gud elsker ham.

Hva er det i denne moralen som hindrer personer i begå synd? Hva er det i denne moralen som oppfordrer folk til å oppføre seg som gode mennesker? Hva er det i denne moralen som hindrer prester i begå overgrep mot barn? 

Ingenting. Tvert imot! Dette er en moral som oppfordrer til synd! Dette er en moral som oppfordrer til grusomme handlinger – Gud elsker en jo uansett hva man har gjort og man blir jo tilgitt uansett.  

Vi vil bli overrasket hvis noen andre kommentatorer trekker frem de poengene vi har nevnt over; vi vil tro at de poengene vi har nevnt er unike for vårt filosofiske utgangspunkt. Vi vil tro at de fleste mainstream-kommentatorer deler det filosofiske grunnsynet som kirken har. Vårt filosofiske utgangspunkt er stikk motsatt det som kirken og mainstream i dag har. Vårt grunnsyn innebærer rettferdighet, ikke tilgivelse; det innebærer rasjonalitet, ikke tro; det tar avstand fra all selvoppofrelse og forfekter rasjonell egoisme; det tar avstand fra all initiering av tvang, det innebærer at alle mellommenneskelige forhold skal være frivillige; det innebærer respekt for andre menneskers integritet både fysisk og mentalt. 

Det er poeng mainstream-kommentatorer vil trekke frem vil vi tro er den katolske kirkes pålegg om sølibat. Kravet om sølibat er opprinnelig begrunnet i at prester og andre tillitspersoner i kirken skal være så opptatt av sin menighet og ikke måtte dele sin oppmerksomhet mellom ektefellen og menigheten. Mange kommentator vil nok si at spesielt menn har drifter som må tilfredsstilles, og hvis man ikke kan få gjort det med sin ektefelle så er andre personer, spesielt barn i ens nærhet, kunne bli utsatt for overgrep. Vi skal ikke si at dette ikke har noen betydning, men vi vil tro at det vi har skrevet over er langt viktigere enn dette pålegget om sølibat. 

Vi avslutter med å si at den som blir overrasket over denne type overgrep i den katolske kirke vil ha betydelig utbytte av å bruke noe tid på å sette seg inn i hva denne kirkens moralteori egentlig tillater mennesker å gjøre i virkelighetens verden.  Det den gjør er å alminneliggjøre, tillate og tilgi ren ondskap.
.

.

.

.

.

.

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/8QE8wQ/ny-rapport-330000-barn-misbrukt-i-den-katolske-kirken-i-frankrike

https://www.cbc.ca/news/canada/british-columbia/sexual-abuse-vancouver-archdiocese-class-action-lawsuit-2020-1.5702312

330 000 ofre