Tommy Robinson-saken 

Enkelte ganger inntreffer en enkelt hendelse som på en tydelig måte oppsummerer eller fokuserer eller illustrerer en viktig utvikling eller tilstand. Det som nylig skjedde med Tommy Robinson er en slik sak. 

Før vi går videre vil vi si at vi har ingen sympati med hans politiske synspunkter. Slik vi oppfatter det ble hans sak, en sak som er svært viktig, ignorert av MSM, antagelig fordi de etablerte mediene er sterke motstandere av hans synspunkter. Til gjengjeld ble han hyllet i alternative medier – i    Norge resett.no document.no, rights.no – fordi disse mediene i ikke ubetydelig grad har sympati med enkelte av hans synspunkter. 

Litt bakgrunn: Tommy Robinson er en engelsk aktivist som er sterkt imot islams økende innflydelse i England (og Europa), han vil at innvandringen skal begrenses, og at muslimske innvandrere skal sendes ut av England (vi er ikke helt sikre på hva han mener her; noe av dette er bokstavelig talt umulig å gjennomføre). Robinson er visstnok tidligere kriminell, og han har vært en lederfigur i det  nasjonalistiske miljøet i England.  

I det siste har han forsøkt å rette oppmerksomhet mot det såkalte «groooming-gangs» i England, et fenomen som MSM i stor grad har ignorert eller i hvert fall ikke har viet den oppmerksomhet disse sakene har fortjent. Det mest kjente tilfellet av aktiviteten til en slik «grooming-gang» skjedde i Rotherham. Om denne saken skrev wikipedia bla. dette: 

The Rotherham child sexual exploitation scandal has been described as the «biggest child protection scandal in UK history». From the late 1980s until the 2010s, organised child sexual abuse continued almost unchallenged by legal authorities in the northern English town of Rotherham, South Yorkshire. … The first group conviction took place in 2010, when five British-Pakistani men were convicted of sexual offences against girls aged 12–16, but the ringleaders remained at large. Other major convictions regarding child sexual exploitation included one in 2007 of a lone male offender who «abused over 80 boys and young men». From January 2011 Andrew Norfolk of The Times pressed the issue, reporting in 2012 that the abuse in the town was widespread, and that the police and council had known about it for over ten years [without doing anything] … (mer på linken nedenfor). 

Kort oppsummert: et betydelig antall i hovedsak muslimske menn (i MSM er disse mennene som regel omtalt som asiatiske, hvis de da har omtalt disse sakene i det hele tatt), har utnyttet engelske tenåringsjenter seksuelt og på andre måter. Jentene har vært i alderen 11-17 år, og de er i enkelte norske medier omtalt som «kvinner». (På faktisk.no leser man faktisk følgende: «Ofrene er 18 kvinner, som var i alderen 11–17 år da de kriminelle handlingene skjedde».) Myndighetene – politi, sosialtjenester – og pressen har ikke våget å gripe fatt i sakene i den grad de fortjente. Hvorfor? Av frykt for å bli beskyldt for å være rasister. Det er all grunn til å tro at det finnes et stort antall slike saker over store deler av England, og at kun noen av dem er kommet for retten. 

Nå pågår en rettssak mot mistenkte i en tilsvarende sak, og Tommy Robinson rapporterte om denne pågående saken via live-video overført på hans nettside. Et viktig poeng her er at det engelske lovverket er noe spesielt på dette punktet; det er forbudt å forsøke å påvirke juryen i en pågående rettssak, og dette inkuderer pressens rett til å skrive om en sak slik at jurymedlemmer kan lese det. Robinson rapporterte om en pågående sak, men dette kan bety at hans reportasje vil kunne påvirke juryene i en rekke lignende saker som kommer opp for retten i tiden fremover. 

Robinson ble derfor arrestert og dømt til 13 måneder i fengsel. 

Enkelte har fremstilt dette som om det engelske rettsapparatet vil begrense islam-kritikk, men etter vårt syn er det ikke nødvendigvis akkurat dette som har skjedd i denne saken, formelt sett. Så vidt vi kan se er dommen mot Robinson, selv om den muligens er i strengeste laget, innenfor de rammer gjeldende lovverk setter. 

Men det viktige her er det store bildet: engelske myndigheter har i stort monn vært ettergivende overfor islamister. De har latt islamister på engelsk jord preke krig mot Vesten og forsvare terror,  og de har latt muslimske kriminelle herje nærmest fritt (slik Rotherham-saken illustrerer). Utenlandske islamister som har støttet terror har også stort sett uten videre fått reise inn til England. Kritikere av islam, derimot, har ofte ikke fått innreisetillatelse. Kjente islamkritikere som Robert Spencer, Pamela Geller, Geert Wilders, Lauren Southern, og Martin Seller er av myndighetene blitt nektet innreise til England. 

Med andre ord: engelske myndigheter (og det samme gjelder i alle andre land i Vest-Europa) har vært ekstremt ettergivende overfor islamister, og de har forsøkt å stanse de som kritiserer islam, og de har forsøkt å ignorere kriminalitet som utføres av muslimer, kriminalitet av en type som islam tillater. 

Tommy Robinson er blitt et symbol på kampen mot islams økende innflydelse i Vest-Europa. 

Han er ikke noe godt symbol. Som en tidligere kriminell nasjonalist med en rekke tildels uspiselige standpunkter, er han langt ifra den symbolfigur de fleste av de som er imot islams økende innflydelse ønsker seg. Men slike figurer dukker ikke opp etter en plan lagt av innsiktsfulle, kloke og anstendige mennesker; slike figurer bare dukker opp når en rekke utviklingstrender samler seg i et punkt, i en bestemt hendelse. Og det var en slik samling av trender som skjedde når dommeren idømte Robinson 13 måneders fengsel for å vise på sin videoblogg noen av de tiltalte på vei inn i rettssalen. 

Man bør ha ytringsfrihet. Det Robinson gjorde, slik vi kjenner saken pr idag, burde vært innenfor det som ytringsfriheten omfatter. Men engelsk lovverk beskytter ikke denne type ytringer. Et viktig element her er også at en dommer har et visst slingringsmonn, dommeren som dømte Robinson burde ha kunnet idømt Robinson en mildere dom: han kunne ha gitt ham betinget fengsel, eller kun gitt ham en symbolsk bot.

Det at Robison fikk 13 måneder i fengsel tyder på at denne dommeren vil hindre islamkritikk i å komme ut i betydelig omfang. 

Saken fikk dog et etterspill. I en rekke byer i Vest-Europa ble det planlagt støttedemonstrasjoner for Robinson, og saken fikk stor opperksomhet i den alternative pressen. MSM gjorde akkurat som ventet, de stort sett ignorerte eller feilfremstilte det som virkelig skjedde inntil presset fra sosiale medier og den alternative pressen nærmest tvang MSM til å dekke saken.  

Reellt sett handler dette om ytringsfrihet, og om retten til å kritisere islam og islams økende innflydelse i Vesten. MSM er sympatisk innstilt til islam og islams økende innflydelsee, og de gjør sitt beste for å ignorere eller dempe islamkritikken, og å fremstille islamkritikere som useriøsee og som rasister. 

Hvordan vil historien vurdere de som er involvert i MSMs dekning av disse sakene  i dag? Det kommer an på hvem som vinner. Hvis islam vinner vil de bli fremstilt som helter, hvis islam ikke får noen innflydelse vil de bli ansett på omtrent samme måte som NS-folk ble ansett etter 1945.       

Til slutt: Robinson og hans støttespillere og sympatisører peker på reelle problemer. Den løsningen de vil ha er dog en helt annen enn den vi går inn for. Vårt syn er at problemene innenriks skyldes to ting: velferdsstaten og ettergivenhet overfor kriminalitet. Velferdsstatens utallige støtteordninger  sørger for at alle med permanent, lovlig opphold, også folk som ikke vil jobbe selv om de kan, kan leve godt altså uten å jobbe, og ordtaket «lediggang er roten til alt ondt» har en kjerne av sannhet. Ettergivenhet overfor kriminalitet lar kriminelle i stor grad herje fritt siden de enten ikke blir  straffet eller kun blir idømt straffer som praktisk talt kun er symbolske.         

Utenrikspolitisk skyldes problemene at islamistiske grupper ikke blir nedkjempet (vi har redegjort for vårt syn på dette på DLFs nettside: «Hvordan reagere på terrorangrep?», link nedenfor)

Vil Robinson ble en varig symbolfigur? Vil de som er imot islams økende innflydelse samle seg bak ham og bruke hans sak som en motiverende faktor for å stanse islams økende innflydelse i Vesten? 

Nei, det vil ikke skje. Det vil ikke skje fordi alle etablerte miljøer – MSM, byråkrati, akademia, politiske partier, rettsapparat, «intellektuelle», og folk flest, etc. er sympatisk innstilt til islam, og de miljøer som er kritisk til islam, og da nevner vi kun de norske, seriøse aktørene Resett, Document og HRS, har en alt for grunn forståelse av hva problemet er og hva som virkelig må til for å hindre at islams innflydelse fortsetter å vokse. Robinson er heller ikke en tilstrekkelig tung aktør til å kunne samle en stor bevegelse.   

Helt til slutt: Hvorfor er vi i Vesten blitt så ettergivende overfor islam? Grunnleggende sett er det fordi den kristne etikken er blitt så enerådende. Denne etikken sier slike ting som «elsk dine fiender … gjengjeld ondt med godt … den som er syndfri skal kaste den første sten … tilgivelse er bedre enn rettferdighet … sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere … samle eder ikke skatter på jorden … det er vanskeligere for en rik mann å komme til himmelen enn for en kamel å komme gjennom et nåløye … selg alt du eier og gi til de fattige … salige er de ydmyke, for de skal arve jorden … etc.» (Poenget er ikke at dette følges 100 %, poenget er at det følges til en viss grad og at det holdes opp og oppfattes som et ideal som man bør etterstrebe.) Grunnen til at denne etikken er så dominerende kommer av den politiske ideologi som er basert på denne etikken – sosialismen inkludert sosialdemokratiet og velferdsstaten – er total i sin dominans i alle etablerte miljøer. Så lenge denne etikken og dens politiske implikasjon (sosialisme/sosialdemokrati/velferdsstat) har betydelig oppslutning i Vesten, vil Vesten være ettergivende overfor islam.          

 

 

 

 

https://resett.no/2018/06/02/mediekrigen/

https://www.document.no/2018/06/02/korreksjon-om-robinson-og-dommer-norton/

https://en.wikipedia.org/wiki/Rotherham_child_sexual_exploitation_scandal

http://stemdlf.no/node/5771/

https://www.theobjectivestandard.com/2018/05/the-horrific-injustice-against-tommy-robinson-and-free-speech/

https://www.frontpagemag.com/fpm/270316/tommy-robinson-political-prisoner-matthew-vadum

https://www.spectator.co.uk/2017/04/britains-hated-man-isnt-hateful/

https://www.faktisk.no/artikler/ky/arrestasjonen-av-tommy-robinson-har-skapt-rabalder-hvorfor-skjedde-det

En kommentar til «Tommy Robinson-saken »

  1. # «Et viktig element her er også at en dommer har et visst slingringsmonn, dommeren som dømte Robinson burde ha kunnet idømt Robinson en mildere dom: han kunne ha gitt ham betinget fengsel, eller kun gitt ham en symbolsk bot.»

    – Hvis jeg husker riktig, så hadde Robinson allerede en betinget dom på tre måneders fengsel fra i fjor for liknende forhold.

Legg igjen en kommentar til Ultima_Thule Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *