Håndhilsing og statsborgerskap 

Med krigstyper forteller aktører i mainstreammedia at noen som nekter å håndhilse på personer av motsatt kjønn ikke innvilges statsborgerskap: «Nektet håndtrykk – fikk ikke sveitsisk statsborgerskap». Artikkelen, som er publisert på document.no, gir enkelte detaljer: «Lokalmyndighetene i Lausanne har avslått en søknad om statsborgerskap i Sveits fra et nordafrikansk ektepar, etter at de nektet å ta medlemmer av en statsborgerskapskommisjon av motsatt kjønn i hånden … Paret kommer opprinnelig fra Nord-Afrika, men myndighetene i Lausanne spurte aldri om religionen deres – selv om det virker åpenbart at de to søkerne om sveitsisk pass er muslimer. Kommunen har med andre ord ikke avvist søknaden på grunn av ekteparets religion, men på grunn av den demonstrative avvisningen av likestilling – men også det kommisjonen kaller «generelt diskriminerende oppførsel. … Det er ikke første gang sveitsisk statsborgerskap blir nektet på et slikt grunnlag. Sveitsiske myndigheter suspenderte i 2016 statsborgerskapsprosessen for familien til to muslimske tenåringsbrødre i Therwil, som nektet å ta sine kvinnelige lærere i hånden, fordi dette angivelig var i strid med deres tro».

Vi støtter denne beslutningen, men de sveitsiske myndigheter burde etter vårt syn ha begrunnet beslutningen bedre (vi baserer dog vår vurdering kun på det vi har lest på document.no; det er mulig at myndighetene begrunnelse var mer omfattende og grundig enn det document.no har referert). 

Artikkelen forteller også at Sverige også her går motsatt vei: «I Sverige fikk en muslimsk kvinne nylig 40.000 kroner i erstatning for ikke å ha fått en jobb fordi hun nektet å håndhilse på en mann.»

At en person som befinner seg i Vesten i dag nekter å håndhilse viser kun en ting: at den personen det er snakk om er tilhenger av en bokstavtro versjon av islam. Han eller hun er da med dette  tilhengere av sharia, en rettsordning (for å kalle den det) som innebærer at man er for kvinneundertrykkelse, dødsstraff for blasfemi, dødsstraff for homofili, at man mener at ikke-muslimer er annenrangs borgere (dhimmier), at man i handling er villig til å følge opp utsagn av typen «drep de vantro hvor dere enn måtte finne dem» (dette er et sitat fra Koranen). 

Personer som er tilhengere av slike meninger har etter vårt syn ingen rett til å få statsborgerskap. Det er som hindrer at søknaden om statsborgerskap avslås er da at personen det er snakk om har disse meningene. Når document.no fokuserer på er et symptom på dette – å nekte å håndhilse – viser dette bare at artikkelforfatteren ikke legger vekt på det essensielle, men legger vekt på et ikke-essensielt symptom.

Å få status som statsborger bør etter vårt syn kun skje på to måter: man blir enten automatisk statsborger ved fødsel dersom ens foreldre er statsborgere, eller man blir det i voksen alder etter å ha avlagt en prøve som viser at man har visse basiskunnskaper om landet man vil bli statsborger i (man må kjenne litt til landets historie, landets kultur, landets politiske system, etc.), og man avlegger en troskapsed til konstitusjonen, en konstitusjon som i stor grad (eller helst 100 %) støtter opp om borgernes frihet. Slike ordninger finnes i endel land allerede, bla. har USA en slik ordning. (I USA er det også slik at dersom et barn blir født i landet blir det automatisk statsborger – vi er ikke tilhengere av en slik ordning. La oss også ha nevnt at den lovtekst som tillater denne muligheten i den senere tid er blitt noe omstridt.)   

Grunnen til at personer som er tilhengere av sharia ikke kan få statsborgerskap er at de er sterke motstandere av individuell frihet (noen eksempler som illustrerer dette nevnt over).    

Statsborgerskap gir enkelte fordeler som ikke-statsborgere som bare oppholder seg i landet, ikke har: statsborgere har rett til å stemme ved valg, de har mulighet til å tjenestegjøre i det militære og i politiet, de kan gjøre en innsats i rettsapparatet, og de kan få hjelp av staten dersom deres frihet er krenket i andre land (f.eks. dersom de blir urettmessig arrestert, dersom deres eiendommer eksproprieres, etc.). Ideelt sett, bare personer som er tilhengere av individuell frihet bør få statsborgerskap. Men i dagens ordning, en stat har all rett til ikke å innvilge statsborgerskap til personer som har som mål å styrte den eksisterende staten og innføre diktatur – eller som har som mål å redusere den frihet som finnes.     

For å summere opp: vi mener at sharia-tilhengere skal nektes statsborgerskap i siviliserte land, og det bekrefter den lave kvalitet i pressen når artikler om dette stort sett kun fokuserer på egentlig uviktige implikasjoner av dette og sier at personer nektes statsborgerskap fordi de nekter å håndhilse; pressen burde ha skrevet følgende: sharia-tilhengere nektes statsborgerskap – og det er en god ting!      

 

 

 

Nektet håndtrykk – fikk ikke sveitsisk statsborgerskap

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *