Hammeren, spikeren og Corona-viruset

Det finnes et ordtak som sier at dersom det eneste redskap man har er en hammer, vil alt som trenger å repareres se ut som en spiker. 

(Wikipedia: «The law of the instrument, law of the hammer, Maslow’s hammer … is a cognitive bias that involves an over-reliance on a familiar tool. As Abraham Maslow said … «I suppose it is tempting, if the only tool you have is a hammer, to treat everything as if it were a nail».»)

Da Corona-tiltakene for alvor ble satt inn (i første halvdel av mars) var det enkelte som ble fremstilt som eksperter som hevdet at Norge ville kunne oppleve innpå ca 150 000 dødsfall som følge av Corona-viruset. Andre eksperter var mer nøkterne, men konsensus så ut til å være at vi ville oppleve at mange ble syke, og at mange ville dø. 

Det ble satt inn omfattende tiltak: tiltak som ikke bare påla folk bedre hygiene og å holde avstand til andre, men et stort antall mennesker fikk reellt sett forbud mot å gå på jobben. Skoler og biblioteker ble stengt, arrangementer som innebar samlinger av store menneskemengder måtte avlyses, utenlandsreiser ble forbudt, det ble innført karantene-pålegg for de som kom tilbake fra utlandet, mm. I en periode, en periode som omfattet påsken, var det også forbudt å overnatte på hytter dersom de lå í en annen kommune enn den eieren var bosatt i. Folk ble oppfordret til å være hjemme så mye som mulig, og å ikke benytte kollektivtransport hvis de våget seg ut. Man kan si at mange i praksis ble pålagt husarrest.  

Dette resulterte i at antall arbeidsløse og permitterte i rekordfart steg til ca 400 000, og at et stort antall bedrifter gikk konkurs. Staten sto klar med ulike typer såkalte redningspakker, og regjeringen lovet at de som mistet inntekt fordi de mistet jobben raskt skulle få støtte fra Nav.  

Aviser som Dagbladet ga oss daglige oppdateringer om antall smittede, antall innlagt på sykehus og antall døde, åpenbart i håp om at en stor katastrofe snart ville bli tydelig i tallenes tydelige tale; det er jo slik i dag at det er dårlige nyheter som selger aviser. 

Man det viste seg raskt at den varslede katastrofen ikke inntraff denne gangen heller; spådommene så ut til å være like store bomskudd som de siste tiårs stadig feilslåtte spådommer om at en klimakatastrofe var rett rundt hjørnet. Dagbladet sluttet å publisere daglige tall på sin forside 15/5, åpenbart fordi den store katastrofen de hadde håpet på, uteble. (VG fortsatte å publisere daglige tall på sin forside mens Dagbladet nå publiserer tallene lenger inn i avisen.)    

Pr idag 1/6 er 8440 bekreftet smittet, 28 er på sykehus, og 236 er døde; og dette over en periode som startet i første halvdel av mars, eller kanskje noe før. Størst antall på sykehus var 2/4, da var det 324 på sykehus. Flest antall døde på én dag var 8/4; da døde 13 personer. Hvis man skal få noe inntrykk av hva disse tallene sier må man sette dem i kontekst; uten å sette slike tall i kontekst gir de ingen mening. (Det er vel derfor manistreammedia som regel ikke setter disse tallene i kontekst.) På en vanlig måned i Norge dør ca 4 000 personer, og under en vanlig influensaperiode dør ca 600 personer av influensa (eller mellom 300 og 900 personer; det er store variasjoner her).

Noen influensaperioder er verre enn andre. Om influensaen som rammet Norge vinteren 1993 skrev VG dette: «Tusentalls dør av vanlig sesonginfluensa. En vanlig sesonginfluensa kan enkelte år ta flere tusen liv her i landet. . … For eksempel døde det totalt 5.600 personer i desember 1993, mot et snitt på omkring 4.000 døde i desembermånedene i årene før og etter … .» 

https://www.vg.no/forbruker/helse/i/lBBwL/tusentalls-doer-av-vanlig-sesonginfluensa

Så, under den noe kraftigere enn vanlig influensaepidemien i 1993 var det en overdødelighet på ca 1600 på én måned. Som vist over, på ca tre måneder har Corona visstnok tatt 236 liv, som er ca 80 per måned. Dette kan tyde på at Corona har en dødelighet som er ca 5 % av overdødeligheten i en kraftig influensasesong. Ingen har hevdet at det var noen grunn til å sette inn tiltak ifbm. influensaepidemien i 1993. 

I VGs artikkel finner vi også dette: «Bare 3 prosent av de som har dødd av vanlig sesonginfluensa de siste 20 årene var under 70 år gamle….». Influensa er da farlig for de med høy alder, og er lite farlig for folk flest. Det viser seg at det samme gjelder Corona (Corona kan dog også være farlig for personer med underliggende sykdommer). For alle som er noenlunde friske og under 70, er sykdommen man får dersom man blir smittet av Corona som regel omtrent like farlig som en vanlig influensa: noen blir ikke syke i det hele tatt, noen får noe som ligner en mild influensa, noen får en svært kraftig influensa, og de aller fleste overlever. 

Dette var klart allerede før tiltakene ble satt inn. Allikevel ble det satt inn tiltak som så ut til å være basert på en forestilling om at alle, uansett alder, hadde svært stor sannsynlighet for å bli alvorlig syke, og at alle hadde like stor sannsynlighet for å dø. Hvorfor? Svaret på dette kommer vi til etter hvert.  

(Selvsagt kan de som ikke er i risikogruppen føre smitte til de som er i risikogruppene, men dette problemet løses ved å isolere de som er i risikogruppene.) 

Tiltakene hadde en rekke svært negative konsekvenser, men det så ut til at de som satte i verkt tiltaket ikke hadde lagt god vekt på disse negative konsekvensene før de ble iverksatt. Hvordan kunne noe slikt skje? Før vi svarer på dette nevner vi noen interessante fakta og noen av de negative konsekvensene som tiltakene har fått, konsekvenser som burde ha vært relativt enkle å forutse, og som burde ha vært grundig vurdert før tiltakene ble satt i verk. (Disse konsekvensene ble nok tatt med i diskusjonene hos beslutningstagerne før tiltakene ble satt i verk, men de ble dessverre ikke lagt tilstrekkelig vekt på.) Vi tar også med noen litt spesielle utslag som tiltakene har fått, og noen fullstendig meningsløse tiltak som enkelte har satt i verk.  

Det følgende er sitater fra pressen de siste dagene (vi oppgir ikke linker; det er for mange av dem).           

«FHI: Titusener coronasmittet: I nye beregninger anslår Folkehelseinstituttet (FHI) at mellom 30 000 og 40 000 nordmenn har blitt smittet av covid-19. Av disse er det rundt 23 prosent som er blitt diagnostisert med sykdommen, anslår FHI i sin siste ukesrapport. – Matematisk modellering har estimert en fortsatt nedgang i antall nye smittede, og at så langt i epidemien har om lag 0,7 prosent av befolkningen vært smittet med covid-19, skriver FHI. … – Vi har beregnet at om lag 95 prosent av alle som har fått påvist smitte, nå er friskmeldte  sier avdelingsdirektør Line Vold i FHI. De siste ukene har tallet på nye smittede falt kraftig, selv etter at samfunnet gradvis er blitt åpnet opp igjen. Det samme gjelder antall nye sykehusinnleggelser og dødsfall. I løpet av forrige uke ble det kun meldt om fem nye sykehusinnleggelser og ett nytt dødsfall. [uthevet her],» (Dagbladet 28/5)

«Det er nå antatt langt færre totalt smittede i Norge enn tidligere [sic], viser en ny rapport fra FHI – Nå tror vi det er et sted mellom 32 000 og 40 000 som har vært smittet. Tidligere var antallet 70 000.  …» (Nettavisen 17/5). 

«FHI-rapport: Coronaviruset mindre utbredt – men mer dødelig … Mens de tidligere regnet med at 1 % av befolkningen har hatt viruset, tror de nå at bare mellom 0,58 % og 0,73 % har vært smittet…». (VG 18/5) [At færre har vært smittet innebærer at dødeligheten er noe høyere enn tidligere beregninger tydet på.]

«FHI med ny vurdering: Alder er største risikofaktor…» (VG 20/5) [Mer enn to måneder etter at tiltakene ble satt i verk slapp altså FHI denne bomben.]

«Vi vasker hender minst syv ganger på skolen, sier K*** (9). Pliktoppfyllende elever vasker hendene til blods … – I verste fall kan vi risikere en oppblomstring av håndeksem blant barn under pandemitiden. Håndeksem er ikke bare smertefullt, det øker også infeksjonsfaren for barnet, sier generalsekretær Mari Øvergaard som har tatt opp saken med FHI.»

«Spesielt mener direktør Camilla Stoltenberg at skoler og barnehager kanskje ikke hadde trengt å stenges. -Vår vurdering nå, og det oppfatter jeg at det er bred enighet om i forbindelse med gjenåpningen, var at man kunne oppnå kanskje den samme effekten og unngå en del av de uheldige ringvirkningene ved å ikke stenge, men ved å holde åpent med smitteverntiltak, sier hun til NRK.»

« … helsetjenesten må forberede seg på å ta imot flere personer med depresjoner og angst. – Vi må leve lenge med konsekvensene av koronaviruset. Og derfor må vi ta vare på hverandre sa [helseminister] Høie» (Nettavisen).  

«Helsedirektør Bjørn Guldvog … snakker om helsetilstanden i befolkningen … -Vi ser at mange er rammet av mindre aktivitet. Pasienter får økt risiko for verre helse, sa helsedirektør Bjørn Guldvog» (Nettavisen).  

«22 prosent av alle nordmenn sier at de har fått dårligere fysisk form etter koronautbruddet» [Dette pga. slike ting som husarresten som mange ble pålagt, det at alle treningssentrene ble stengt, at til og med utendørs sport for barn og unge ble forbudt, etc.] 

«[TV-intervjuere] kler mikrofonen i plast for å hindre smitte – kan ha motsatt effekt. FHI tror plastbekledningen i verste fall kan øke smitten» (NRK).

«Volds-episode på matbutikk på grunn av avstand [en kunde mente at en annen kunde ikke holdt tilstrekkelig avstand og gikk til angrep]» (NRK).

«Personbilsalget i år kan bli det laveste siden finanskriseåret 2009. DNB Markeds spår at salget vil stupe som følge av koronakrisen». [Vi skyter inn det faktum at det er tiltakene som har ført til krisen, ikke viruset].

«Eksplosiv permitteringsvekst med nye corona-regler: -Man har ikke tenkt nok på å holde folk i arbeid» (E24, 22/5). 

«Reiselivet reagerer på ny krisepakke for sesongbedrifter. Hverken overnatting, transport, attraksjon eller servering omfattes av den nye ordningen som skal redde sesongbedrifter. Flere i reiselivsnæringen skriver at ordningen utvides og forlenges, men regjeringen ber dem  søke støtte på samme måte som andre selskaper».  

«– Mange virksomheter, det handler om kommuner, sykehus, politi, ser ut til å ha overreagert samtidig for å begrense smitte uten å ha vurdert hvilke konsekvenser det får for barn og unge , sier direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufdir) til NRK.» (abcnyheter) 

«»Halden ber om karantenefritak: I et brev til Helsedirektoratet ber Halden om karantenefritak for alle kommunens innbyggere, skriver NRK. I brevet, som er ført i pennen av kommunedirektør Roar Vevelstad, ber han om at innbyggerne skal slippe ti dagers karantene etter turer til Sverige. – Som grensekommune har vi mange innbyggere som har ulike interesser, både private og i næring, på den andre siden av grensen, som ligger ganske nært, sier Vevelstad til NRK. Helseminister Bent Høie (H) vil imidlertid ikke gjøre noen unntak, skriver VG. – Det unntaket som er i dag, er for de som er arbeidspendlere over grensen. Men vi kommer ikke til å gjøre unntak fra dagens regler for å reise til Sverige for å handle, sier Høie til avisa» (Dagbladet).

«Grensehandelen kraftig rammet av coronakrisen. Harryhandelen stupte med 2,5 milliarder kroner i første kvartal.» 

Folk som hadde vært på harrytur rett over grensen til Sverige måtte i karantene fordi de hadde vært i utlandet, og de fikk noe som lignet en skjennepreken av statens tjenestemenn (tollere, politifolk) når de kom tilbake over grensen til Norge. Ja, Sverige har mange døde av Corona, men dette er i all hovedsak folk som bor på pleiehjem og som er blitt smittet der, noe som skjedde fordi svenske helsemyndigheter valgte å ikke isolere denne utsatte gruppen. Det er liten grunn til å anta at det hos de svensker som oppholder seg i de grisgrendte strøkene rundt Svinesund er mer Corona enn blant nordmenn flest.       

«Coronakrisen krympet omsetningen [for ett bestemt, men representativt firma] fra fem millioner til 17 000» (VG). 

«Corona-krisa gir pengetrøbbel – Urettferdig og kunnskapsløst. Forsinkelser i Nav og støtteordninger som ikke treffer godt nok. Det gir akutt pengenød for permitterte, frilansere og selvstendig næringsdrivende» (Dagbladet).

«Nav har ikke klart å lage en ordning som skal sikre 384.000 permitterte arbeidstagere lønn i 20 arbeidsdager.» (Aftenposten)

«-En alvorlig krise. Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier Nav ikke regner med å være a jour med utbetaling av dagpenger før i slutten av juli» (Dagbladet) – og dette gjelder bla. permittere og arbeidsløse som mistet inntekt i mars.     

«Eksperter mener korona-viruset får for mye oppmerksomhet». Dette leser vi på Aftenpostens forside 27/5. Sant nok, og vi skrev om dette her på Gullstandard 27/3.  

Før vi går videre vil vi igjen sterkt poengtere at praktisk talt alle disse problemene skyldes tiltakene og ikke Coronaen. Ja, noen kan oppleve mer angst og depresjon pga. viruset, men dette kan i stor grad skyldes de sterkt overdrevne beskrivelser av farene ved viruset som pressen har servert befolkningen. Men de økonomiske problemene skyldes ene og alene tiltakene, og de aller fleste av disse har vært helt unødvendige.  

Det myndighetene satte i verk hadde i hovedsak av to formål: 1) å begrense spredningen av smitten, og 2) å hjelpe de som er blitt skadelidende av tiltakene som rammet økonomien. (I tillegg kommer det å pleie/helbrede de som bie syke, men dette er ikke en ny ordning)

Tiltakene som var satt i verk for å begrense spredningen var basert på en forestilling om at alle hadde like stor sannsynlighet for å bli alvorlig syke av viruset, en forestilling som var helt feil. Myndighetenes handlinger her illustreres av ordtaket om å skyte spurv med kanon – eller om en fjær som blir til femti høns – og de hadde kolossale negative effekter for svært mange mennesker.  

La oss også nevne corona-loven, som ga regjeringen mulighet til raskt å innføre omfattende tiltak uten å gå veien om Stortinget: «Koronaloven var en norsk midlertidig fullmaktslov. Loven hadde til formål å legge til rette for forsvarlige, effektive og forholdsmessige tiltak som var nødvendige for å begrense forstyrrelsen av sentrale samfunnsfunksjoner. Norges regjering (Kongen i statsråd) kunne etter koronaloven endre 62 nærmere bestemte lover uten å gå veien om Stortinget, som er Norges lovgivende myndighet. Dersom det var tid til å endre lovene på ordinær måte, skulle det skje. … Første utkast til loven ble møtt med tildels hard kritikk, spesielt fra juridisk hold. Førsteamanuensis Morten Walløe Tvedt karakteriserte forslaget som demokratisk galskap. Lovforslaget ble også kritisert av jusprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen og av professor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo. Graver mente det kun var fantasien som satte grenser for rekkevidden av de forskrifter som loven kunne gi hjemmel til. Professor Benedikte Moltumyr Høgberg, som ledet beredskapshjemmelutvalget som la frem NOU 2019: 13 Når krisen inntreffer, var mer positiv til lovforslaget. Advokatforeningen mente at den både var grunnlovsstridig og at den gikk lenger enn nødvendig». (Wikipedia) Myndighetene fikk etter noen uker litt fornuft tilbake, og loven ble opphevet 27/5. 

Vi skyter inn at formålet med hytteforbudet var å unngå å belaste helsevesenet i de som regel små hyttekommunene (dvs. for å unngå at folk ble så syke under sin hytteferie at de absolutt måtte få intensiv behandling å nærmeste helsestasjon umiddelbart og dermed overbelaste denne), at det hadde stor oppslutning i befolkningen (en meningsmåling viste at 85 % av de spurte støttet forbudet). Hytteforbudet ble opphevet rett etter påske. Hytteforbudet var kanskje det aller mest åpenbart absurde enkelttiltak som myndighetene innførte.       

Tiltakene dyttet en rekke bedrifter inn i konkurs og en rekke arbeidstagere over i de arbeidsløses rekker, noe som innebar at produksjonen fra alle disse opphørte. Dette er et stort tap i velstand. De som ble rammet mistet sine inntekter, og staten innførte kompensasjonsordninger – men det ser ut som om myndighetene, og alle kommentatorer i mainstream, tror at man kan kompensere dette. Men det kan man ikke. Produksjonen som ville ha skjedd i perioden, skjedde ikke, og er da et tap som ikke kan kompenseres. At myndighetene da bevilger penger til de som har mistet inntekter betyr reellt sett at skattebetalerne – det er dem alle de pengene myndighetene bruker komme fra – blir tvunget til å betale via skattseddelen for varer og tjenester de ikke fikk. Hvor mye vil dette koste? Vi har sett beregninger som innebar at dette kostet innpå én millard kr per dag (beregningen tilsa 27 mrd per mnd., med en halvering av dette fra mai). Dette er dog svært usikre tall, og man kan trygt gå ut i fra at de totale kostnadene vil bli langt større enn dette.  

Vi tar også med dette: helsemyndighetene i flere land, i samarbeid med NGOer, har i lang tid vært oppmerksomme på farene ved en pandemi, og har på ulike måter forberedt seg på tiltak som kan settes i verk dersom en pandemi skulle bryte ut. Ett av mange slike eksempler er et seminar som ble avholdt høsten 2019. I en film på youtube er samlet «selected moments from the … pandemic tabletop exercise». 

Her er noe mer info om seminaret fra omtalen på youtube: «[It was] hosted by The Johns Hopkins Center for Health Security in partnership with the World Economic Forum and the Bill and Melinda Gates Foundation on October 18, 2019, in New York, NY. The exercise illustrated the pandemic preparedness efforts needed to diminish the large-scale economic and societal consequences of a severe pandemic. Drawing from actual events, Event 201 identifies important policy issues and preparedness challenges that could be solved with sufficient political will and attention. These issues were designed in a narrative to engage and educate the participants and the audience.» 

Når myndighetene har forberedt seg på en farlig pandemi, og det dukker opp noe som kan ligne på en slik pandemi, bør man ikke bli overrasket dersom myndighetene setter i verk tiltak som var beregnet på en farlig pandemi.  

Hva med hammeren og spikeren? Det myndighetene gjør er i all hovedsak kun følgende (dersom de går ut over sin legitime oppgave, som kun består i å beskytte borgernes frihet): de begrenser frihet, de øker statens makt, de legger restriksjoner på næringslivet, og de bevilger penger. Dette er det eneste de kan gjøre, og det var dette de gjorde da corona-viruset kom. Som alltid har slike tiltak i det lange løp kun negative konsekvenser. 

Vi må dog si at tiltakene kan ha redusert smittespredningen noe, men de negative effektene av tiltakene har vært enorme, og er langt større enn de positive effektene av tiltakene. For å ha nevnt det: det var riktig å oppfordre til bedret hygiene, og det kan ha vært riktig å oppfordre folk til å holde avstand. Det var riktig å isolere folk i rikskogrupper (i hovedsak personer innlagt på pleiehjem og folk med underliggende sykdommer), men alle andre tilak var unødvendige og hadde svært store negative effekter.      

Sett fra et fugleperspektiv; hva var det som skjedde? Myndighetene så en fare, og reagerte med å iverksette en rekke tiltak. Det var de samme tiltak som myndighetene i vår tid alltid gjennomfører, men i langt større grad. Blant de verdier og prinsipper som lå til grunn finner man kollektivisme, egalitarianisme, og altruisme. Myndighetene la til grunn at alle hadde samme sannsynlighet for å bli rammet, og la liten eller ingen vekt på forskjellene mellom risikogrupper: mange unge produktive mennesker som var helt utenfor alle risikogrupper ble hindret både i å gå på jobb og å gå ut og ta en øl og å gå på kino og å tilbringe påsken på hytta – de ble pålagt å ofre seg for fellesskapet. Ved å legge restriksjoner på produksjon og å bevilge penger til de som mistet inntekt sa myndighetene reelt sett at produksjon ikke er så viktig, det som er viktig er etterspørsel – men dette er å snu opp-ned på det viktigste element i en økonomi. (Det som driver en økonomi er produksjon, ikke etterspørsel, men all politikk i dag er basert på den forestilling at det er etterspørsel som driver en økonomi.)  

Det viktige poenget er altså dette: det som skjedde var at myndighetene så et problem, sterkt overdrev farene, iverksatt den type tiltak da alltid bruker – begrenser frihet, legger restriksjoner på næringslivet, bevilger penger, begrenser produksjon, støtter etterspørsel (og alt dette vil på sikt føre til økede skatter og avgifter), og la liten eller ingen vekt på de negative effekten slike tiltak har. Dette kom igjen av at beslutningstagerne ikke tenkte godt nok igjennom alle aspekter ved pandemien, og ved tiltakene. I stedet kom det noe som godt kan beskrives som en hysterisk overreaksjon – men man må også legge merke til at tiltakene hadde stor oppslutning i befolkningen. Og dette igjen kommer av at dyden rasjonalitet står svakt. Rasjonalitet innebærer at man gjør sitt aller beste for å se på alle mulige fakta, at man setter dem i kontekst, og vurderer alle mulige konsekvenser før man innfører tiltak, og dette er spesielt viktig dersom tiltakene vil ha omfatennde konsekvenser. Man kan trygt si at dette ikke ble gjort i dette tilfellet. At tall på antall døde og smittede gang på gang i mainstreammedia presenteres fullstendig uten kontekst viser at rasjonaliteten står svakt;: viktige fakta blir da utelatt. Videre, tiltakene var slik at de behandlet alle likt uansett individuelle forskjeller mht. risiko for å bli syk, og dette er et utslag av av kollektivisme og egalitariansime; alle måtte gi avkall på goder (kinobesøk, utenlandsreiser, inntekt,. mm.), og dette er et utslag av altruisme. Det er heller ikke slik at alle disse restriksjonene er trykket ned over hodene på en motvillig befolkningen, tvert imot her befolkningen sagt «ja takk» til alle disse frihetsberøvende tiltakene – noe som bekrefter at de nevnte verdiene står sterkt i befolkningen.       

Som det ble sagt om hammeren og spikeren: utgangspunktet er «over-reliance on a familiar tool». Men det er en viktig forskjell: hammeren er noen ganger et nyttig redskap, mens de tiltak som myndighetene setter i verk er alltid skadelige. Og når de blir kraftig intensivert, slik som i dette tilfellet, er de enda mer skadelige enn vanlig.      

Som det ble hevdet i en artikkel vi linket til 23/3: Tiltakene vil forårsake langt større skader enn viruset. 

Appendiks om USA 

Mange som slipper til i mainstream-organer har ikke ute en viss skadefryd opplyst at USA er det land som har det største antall dødsofre av Corona. Men de sier lite om hvorfor, de nevner f.eks. ikke at i visse områder av USA er det mange overvektige, og disse er spesielt utsatt. De nevner heller ikke følgende viktige faktum:  

«Nursing Homes Account for 42 Percent of America’s COVID-19 Fatalities. In some states the total is as high as 65 percent.» 

Og hvorfor er så mange i pleiehjem rammet? 

«Governor Cuomo in New York was one of a number of blue state governors whose administrations made the decision to force nursing homes to accept patients infected with the coronavirus in order to free up hospital space for an imaginary influx.» [«Blå stater» er delstater hvor Demokratene har den politiske makten; Demokrater er mer villige enn Republikanerne til å benytte statlige tvangsmidler når et problem dukker opp.]

https://www.frontpagemag.com/point/2020/05/cuomo-admin-sent-over-4500-coronavirus-patients-daniel-greenfield/

En rekke delstater innførte «lockdowns» dvs. pålegg om at borgerne måtte isolere seg. Dette kan ha hatt en visse plausibilitet i tett befolkede delstater, men hadde liten mening i tynt befolkede delstater. I hovedsak ble det slik at delstater hvor Demokratene hadde makten innførte lockdowns, mens delstater hvor Republikanerne hadde makten, i mindre grad innførte lockdowns, uansett slike viktige faktorer som graden av tettbefolkethet.  

Washington Times har laget denne oversikten:  


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *