USA/Vesten/NATO gjorde tre enorme feil i sin krig i Afghanistan, feil som kommer til å ha svært ødeleggende konsekvenser for Vesten og for Afghanistans befolkning i lang lang tid fremover.
For det første. Etter at Taliban, som styrte Afghanistan noen år før 2001, stilte seg solidarisk med Al Qaidas angrep på USA 11. september 2001, invaderte USA Afghanistan med velsignelse fra både NATO og FN. Reelt sett var formålet å drive nasjonsbygging og å innføre demokrati i landet. Dette var en grov feil fra USAs side. (Cirka ett år etter invasjonen av Afghanistan invaderte USA Irak, og der var formålet eksplisitt å drive nasjonsbygging og å innføre demokrati. Også der var dette feil strategi fra USAs side, men der var planen noe mindre uplausiebel, dette fordi Irak er et langt mer styrbart land enn Afghanistan.)
Flere mektige riker har i de siste hundreår forsøkt å gjøre Afghanistan til et nogenlunde sivilisert land – uten å lykkes. Det finnes et ordspråk som sier at «Afghanistan is where empires go to die», det vil si at dersom store. mektige riker forsøker å gjøre Afghanistan til et sivilisert land, eller en koloni, så vil de ikke lykkes – og ikke bare det, imperiet vil ikke overleve forsøket. Dette har å gjøre med hvordan Afghanistan er organisert, politisk sett – eller kanskje man burde si hvordan landet ikke er organisert. Landet består av en rekke forskjellige stammer og grupper som ledes av personer som reellt sett er krigsherrer, og det er ikke slik at man der kan nedkjempe en hær, erklære en seier, okkupere landet og så innføre et sivilisert styresett i løpet av noen tiår.
Det USA burde ha gjort etter at Taliban stilte seg på Al Qaida side var å iverksette et sterkt, stort, kolossalt militært angrep mot militære og politiske mål i Afghanistan. Alle militære områder, bygninger, treningsleire etc. burde blitt rammet av rakett-ild fra USA (Vi er klar over at måten Afghanistan er organisert på vil gjøre et slikt angrep vanskelig). Også viktige politiske mål som viktige bygninger burde blitt rammet på samme måte i det samme angrepet. I den grad USA etterretning kjente til hvor politiske og militære leder oppholdt seg burde de også blitt rammet i dette angrepet.
Etter dette angrepet burde USAs politisk ledelse sagt at dersom det kommer flere angrep mot USA eller USAs allierte vil det komme et nytt angrep med langt større styrke.
Et slikt angrep ville vært i fullt samsvar med det som var Romerrikets militære strategi: «Kriger bør være korte og effektive».
Det å ikke følge denne strategien var den første store feilen USA og NATO gjorde.
For det andre: USA og NATO satset på nasjonsbygging i Afghanistan, og de ville innføre demokrati. Demokrati betyr at folket styrer, det betyr at folket skal bestemme – men dersom flertallet i en befolkning støtter for eksempel islam, som er en sterkt frihetsfiendtlig ideologi, da vil folket stemme inn islamister i styre og stell. (Dette så vi tydelig i Gaza for noen år siden; det ble det innført demokrati og valgene ga som resultat at terroristorganisasjonen Hamas fikk den politiske ledelse.)
Men USA brukte store ressurser både menneskelig og økonomisk på å bygge opp sentrale deler av Afghanistan slik at det kom et innslag av sivilisasjon i de sentrale områdene; i de mer landlige områdene, områder som var utilgjengelige for vestlige soldater, hersket krigsherrer som alle i det store og hele ønsker sharia.
I de områder hvor USA og NATO hadde en viss kontroll ble det større innslag av individuell frihet. Det ble større ytringsfrihet, større næringsfrihet, kvinner kunne gå i arbeidslivet, jenter kunne gå på skolen, homofile ble ikke drept, og så videre. Mange afghanere så på dette som en positiv utvikling og samarbeidet med de amerikanske soldatene og andre fra Vesten, personer som hadde humanitære oppgaver. Mange afghanere så positivt på denne utviklingen og trodde at dette var fremtiden. Det som skjedde, til en viss grad, var altså at den i hovedsak amerikanske militære tilstedeværelsen sørget for å øke den individuelle friheten for de afghanere som holdt til i de mer urbane områdene. Disse styrkene beskyttet til en viss grad eiendomsrett, frihandel, markedsøkonomi, likestilling, ytringsfrihet, osv. Dette gjorde de ved å redusere antall tilfeller av initiering av tvang som ville ha foregått dersom de amerikanske styrkene ikke hadde vært der.
Men som antydet, islam sto og står sterkt i landet, og et slikt sivilisert styresett som vi beskrev i avsnittet over kunne ikke opprettholdes dersom islamister igjen fikk makten. Videre, USAs militære styrker ble i altfor liten grad brukt til å eliminere Al Qaida- og Taliban-sympatiserende grupper.
Som vi har nevnt tidligere, etter annen verdenskrig ble Tyskland og Japan okkupert i en lang periode, dette for å eliminere de krigshissende ideologier som sto svært sterkt i Tyskland og Japan på 30-tallet. Det gikk mange år før styringen av disse landene ble overlatt til landets egne borgere. Hvor lenge skal den vinnende sidens soldater stå i et land for å eliminere den ideologien som førte til at landet gikk til angrep? Vi kan ikke gi noe tall på dette her; men vil vil nevne at amerikanske soldater fortsatt står i både Tyskland og Japan den dag i dag, innpå 80 år etter krigens slutt.
Så, hvor lenge skulle da allierte soldater stå i Afghanistan for å sørge for at den ideologien som var årsak til angrepene på USA (og som har vært motivasjonen bak en lang rekke terrorangrep på mål i Vesten de siste 20 årene) ikke lenger skulle ha noen politisk innflytelse i Afghanistan?
Bokstavtro islam står sterkt i Afghanistan, og dersom man skulle drive nasjonsbygging og gjøre landet sivilisert, burde man innsett at dette vil ta lang tid. I USAs militære og politiske ledelse var det åpenbart aldri noen forståelse for dette. Dette var den andre grove feilen.
Den tredje grove feilen var å tro at Taliban ville overholde avtaler, og at USA satte en dato for tilbaketrekning. Både president Trumps administrasjon og president Bidens administrasjon gjorde denne grove feilen.
Hva som var innholdet i disse avtalene er det ikke viktig å nevne her (bortsett fra at Trumps avtale med Taliban innebar at 5000 Taliban-fanger, fanger som var tatt av de allierte soldatene i Afghanistan, skulle slippes fri. Vi linker nedenfor til en artikkel fra mars 2020 om Trumps avtale med Taliban, en artikkel som har den meget talende tittelen «Trump’s Afghanistan Deal: Surrender with Reparations. Trump is giving the Taliban everything they want and abandoning the Afghan government».
Det som allikevel er hovedpoenget er at både under Trump og under Biden gikk USA inn for å sette en dato for full tilbaketrekning. Når det er gitt en slik dato så kan fienden, her Taliban, bare sitte og vente på at den datoen kommer og så har de all makt i landet nesten uten motstand. (Ja, president Biden uttalte rett for den afghanske regjeringens kollaps midt i august at den afghanske regjeringshæren besto av 300 000 topptrente og topputstyrte soldater, men han burde ha skjønt at et regime som det som var i Afghanistan ikke var å stole på når det gjaldt denne type opplysninger.)
Når datoen for tilbaketrekning kom begynte amerikanske og allierte soldater å trekke seg ut, og Taliban kunne da innkassere en seier uten å møte væpnet motstand. Som enhver oppegående person burde ha forventet begynte Taliban å torturere og henrette de som hadde samarbeidet med Vestens militær styrker, og de som hadde arbeidet for å innføre et slags sivilisert styre i Afghanistan. Alle som nå ikke fulgte sharia kunne risikere å bli torturert og drept på grusomme måter.
En rekke avisoppslag forteller i disse dager om det som skjer, og vi siterer kun ett: «Mens Taliban lover amnesti, går gruppens krigere fra dør til dør på jakt etter motstandere og deres familier, ifølge et FN-dokument. Frykten for hevn øke … – [Det antas] at både enkeltpersoner som har jobbet for Nato og USAs styrker og deres allierte – samt familiemedlemmer av disse – vil bli utsatt for tortur og henrettelser» (link nedenfor).
USA kom for å innføre sivilisasjon, et stort antall afghanere hjalp til fordi de ville ha Afghanistan som et sivilisert land – men så plutselig forsvant USA og overlot sine lokale allierte til barbariske torturister.
Taliban og Al Qaida, som mener at de nedkjempet Sovjetunion da de forsøkte å innføre kommunismen i Afghanistan for noen tiår siden (Sovjet invaderte Afghanistan i 1979), har nå nedkjempet USA. Dette er et enormt nederlag for USA og Vesten, og en kolossal seier for militant islam.
Talibans seier og USAs nederlag er en kolossal motivasjon for islamister over hele verden, de får blod på tann i enda større grad enn de har hatt tidligere, og vi kommer helt sikkert til å bli utsatt for enda flere terrorangrep fra militante muslimer i tiden fremover.
Hvis USA og Vesten skulle gå til krig igjen så kan vi ikke regne med at de får noen av lokalbefolkningen til å være med å støtte dem – de sviktet jo alle sine allierte på bakken i Afghanistan i 2021.
Det som er min konklusjon er at USAs angrep Afghanistan i 2001 var feil; USA burde ikke ha valgt nasjonsbygging, de burde bare påført Talibans Afghanistan store ødeleggelser og sagt at «dersom det kommer flere angrep fra dere og deres allierte så kommer det mer fra oss».
Men når USA og Vesten valgte nasjonsbygging så burde denne blitt fullført. Hva betyr fullført her? USA valgte å trekke seg ut etter 20 år, men 20 år er en altfor kort periode for å gjøre Afghanistan sivilisert. Med andre ord: USA burde fortsatt sin tilstedeværelse så lenge det var nødvendig for å hindre at Taliban skulle komme tilbake til makten.
Men ville dette vært praktisk mulig? Ja. Kostnadene ved å beholde de militære styrker i Afghanistan ville vært svært små i forhold til en god del andre utgifter som USA har. Antall soldater der har ikke vært stort de siste årene, og det er ingen amerikanske soldater som er blitt drept siden februar i fjor.
I de siste årene har USA kun hatt cirka 10 000 soldater i Afghanistan og de fleste av dem har vært i støtteposisjoner; de har altså ikke vært soldater i frontlinjen – og dette er langt færre enn USA har i dag for eksempel i Sør-Korea. (På den annen side bør man vel her nevner at Sør-Korea er nokså fredelig – men kanskje det er fredelig på grunn av av de amerikanske soldatene tilstedeværelse; Nord-Korea kommer jo stadig med trusler mot USA.) Det USA har betalt for tilstedeværelsen i Afghanistan er cirka 30 milliarder dollar per år, og en kommentator beskriver størrelsen på dette beløpet slik: «$30 billion a year in Afghanistan sounds like a lot until you realize that it is a rounding error in the multi-trillion-dollar appropriations Congress has routinely approved over the past few years on various causes».
Det var heller ikke noe folkekrav i USA om at nå må USA trekke seg ut av Afghanistan. Jeg kan ikke si annet enn at planene om å trekke seg tilbake, planer som fantes under Trump og under Biden, er resultat av en kolossal inkompetanse, og de kommer til å være årsak til enorm skade på Vesten i mange mange mange år fremover.
Allikevel, man må huske at ledende politikere ikke handler i et vakuum. I store trekk gjør de det befolkningen ønsker. Og det har vært et betydelig ønske fra mange på venstresiden at USA skulle trekke seg ut av Afghanistan. Men få av disse hadde forstått at det som nå skjer, etter at Taliban igjen overtar Afghanistan, var noe som måtte skje. Det som har skjedd den siste uken med tortur, drap, lemlestelser, etc. er slik bokstavtro islam krever. Mange i Vesten har kanskje ikke forstått dette; men grunnen til at de ikke har forstått dette er at de ikke har villet lytte til de som har fortalt at dette måtte skje.
Vi kan sammenligne med det som skjedde i England på 30 tallet, hvor Winston Churchill var praktisk talt den eneste som forstod hvordan Nazi-Tyskland var, og som advarte mot nazismen og Hitler. Få lyttet til ham før Hitler invaderte Polen i 1939. Heldigvis snudde opinionen, Churchill ble statsminister i Storbritannia i mai 1940, og han ledet krigen mot Hitler til seier.
Vi avslutter med å gjenta et ordtak vi har brukt tidligere et ordtak som er en noe moderert oversettelse av et utsagn Churchill kom med*: «Hvis de vil ha krig mot oss så skal vi gi dem krig inntil de har fått nok». Det er dette vi burde si til alle grupper og regimer som vil spre islam med terror, krig og vold.
Dessverre finnes det ingen Churchill i Vesten i dag. Alle ledere i dag går inn for ettergivelse overfor militant islam.
.
.
.
.
*Her er original-sitatet: «…but now we are at war, and we are going to make war and persevere in making war until the other side have had enough of it». Dette er hentet fra en radiotale Churchill holdt rett etter at krigen brøt ut i 1939.
.
.
.
.
https://www.nettavisen.no/nyheter/frykten-for-hevn-fra-taliban-oker-i-afghanistan/s/12-95-3424169517