Miljøbevegelsen som religion – likheter og ulikheter

Over hele verden kan man i de store byene finne fantastiske kirkebygg. Jeg har ikke besøkt så mange av dem, men jeg har besøkt Saint Pauls-katedralen i London, Peterskirken i Roma, Vasilij-katedralen i Moskva, og Notre Dame i Paris. Å gå inn i en slik bygning er en stor opplevelse; ikke bare er bygningene fantastiske, de er også fylt med store kunstverk: mosaikker, malerier, skulpturer, byster, alle disse er som regel basert på motiver fra Bibelen. 

Alt dette har krevd kolossalt mye arbeid å skape, arbeid som er utført av dyktige håndverkere, kunstnere, arkitekter, og bak det hele må det ha vært entreprenører som har organisert alt som hadde med oppføringen av bygget å gjøre. Nå er det ikke slik at alle disse bygningene slik de står i dag er oppført fra grunnen i ett prosjekt, de er blitt bygget i faser over bokstavelig talt hundrevis av år, så svært mange personer må ha vært involvert på alle nivåer i løpet av slike lange byggeperioder.

Blant kjente kunstnere som står bak disse enorme kunstverkene – både bygningene og de malerier og skulpturer som man kan finne i dem er kunstverk som hører hjemme blant de aller flotteste som er skapt i historien – finner man folk som Michelangelo, Rafael, Bernini (Peterskirken) og Christopher Wren (Saint Pauls). 

Man kan ikke bli slått av annet enn en dyp ærefrykt når man besøker disse fantastiske bygningene og betrakter de verkene som er å finne i dem. 

(Vi tillater oss å skyte inn i en liten parentes at den største kirken i Oslo, Oslo domkirke, på alle vis er svært liten og stusselig i forhold til de store kirkene i verdensbyene. En norsk skjønnlitterær forfatter som skriver svært gode reisebeskrivelser har et sted skrevet at «domkirken i Oslo er så liten og beskjeden i forhold til kirken i de store verdensbyene at den sannsynligvis er den eneste av disse kirkene som Vårherre er fornøyd med». Godt sagt.) 

Hvorfor ble disse kirkene satt opp? Først og fremst hadde de som formål å vise Gud at de som står bak kirken tror på Gud; de som står bak har satset enorme ressurser på å blidgjøre Gud slik at han ikke sender dem til helvetet når deres liv på jorden er over. En annen grunn er at de flotte kirkebyggene skal imponere både troende og ikke-troende: en ideologi som kan mobilisere så mye ressurser at dens tilhengere kan skape slike fantastisk vakre og imponerende monumenter, må ha noe for seg. Et annet element i en begrunnelse for at disse bygningene er skapt er at de kan symbolisere et maktsentrum for de personene som sitter sentralt i det maktapparatet som ideologien legitimerer her på jorden. 

Uansett har oppføringen av og utsmykningen av disse bygningene mobilisert enorme mengder kreative ressurser hos arbeidere, entreprenører, og kunstnere i en rekke ulike disipliner.

Fundamentalt sett er kirkenes oppgave å blidgjøre Gud slik at de troende, de som på ulike vis har støttet kirkebyggene både ved å bidra med ressurser til at de er blitt bygget og ved å bruke dem til gudstjenester etter at jeg har oppført, kan øke sannsynligheten for at de ikke kommer til helvetet etter at de er døde, men får passere igjennom Perleporten slik at de får et liv i himmelriket til evig tid. 

Men siden det ikke finnes noen gud og siden det ikke finnes noe liv etter døden kan man si at alle ressurser som er brukt på å skape disse flotte kirkebyggene er fullstendig bortkastet. Her har et stort antall mennesker brukt kolossalt mye arbeid for å skape noe som er totalt unyttig – alle ressursene som er gått med til å lage disse kirkene er blitt brukt på noe som er totalt uten nytte i det virkelige liv. Men så si hele befolkningen, og hele maktapparatet i de landene man finner disse kirkene, har støttet denne ideologien og denne ressursbruken. 

Det vi sa i avsnittet over er nok noe overdrevet; vi sitter jo igjen med flotte kunstverker – kirkebyggene, maleriene, skulpturene – og et kunstverk kan være stort og gi utbytte selv om ide-innholdet i kunstverket er forfeilet. Men om sagt: hovedbegrunnelsen for at disse verkene ble skapt er ren fantasi og oppspinn. Man kan derfor trygt si at i all hovedsak var all den ressursbruken fullstendig unyttig – alt som ble brukt på dette var fullstendig bortkastet dersom vi baserer vurderingen kun på hovedbegrunnelsen for at kunstverket ble skapt. 

Vi kom til å tenke på dette da vi for en tid siden så en parallell mellom det som da skjedde når disse kirkene ble oppført og utsmykket – altså at enorme ressurser ble brukt på noe som var totalt unyttig – når vi så hvor mye som i vår tid blir brukt på klimatiltak.

Vi skal ikke gi noen fullstendig oversikt over hvor mye klimatiltakene koster, men det er enorme beløp, og vi gjengir bare noen få overskrifter (linker er å finne nederst). Før vi går videre vil vi bare poengtere at miljøbevegelsen betrakter klimavariasjoner/global oppvarming som det aller største problemet, og vi fokuserer derfor på dette poenget. (Å ha tiltak som virkelig gir oss et renere miljø kan være nyttig; det vi fokuserer på her er at tiltak som skal påvirke klimaet/forhindre en global oppvarming er totalt unyttig.)

«For 2018 utgjorde utgifter til klimatiltak drøye 3 milliarder kroner og 9 prosent av de totale offentlige utgiftene til miljøvern. 57 prosent av dette er klimatiltak i utlandet, noe som tilsvarer 1,8 milliarder kroner. Totalt overførte Norge 2,1 milliarder kroner til miljøvern i utlandet i 2018. Det meste av dette gikk altså til klimatiltak, som for eksempel bevaring av regnskog i Brasil» (ssb). 

«»Norge må redusere sine klimautslipp med 430 [sic] prosent innen 2030 og bidra med 65 milliarder kroner årlig til klimatiltak i andre land» … det er konklusjonen i en rapport lagt fram av Naturvernforbundet, Regnskogsfondet, Kirkens Nødhjelp og Forum for utvikling og miljø» (abc). 

«Kilder: tysk klimapakke vil koste minst 50 milliarder euro» (aftenposten).  

«Tyskland sliter økonomisk, men vil pøse ut 200 milliarder euro til «klimatiltak»…Regjeringen i Tyskland vil bruke 200 milliarder euro på klimaendringene frem til 2026» (document).

Slike ting skjer altså ikke bare i Norge, det skjer også i en rekke andre land, men det blir helt feil å si at det skjer over hele verden. Det er bare de velstående landene i Vesten som gjennomfører slike tiltak: store land som Kina, India, Brasil, og Russland gir stort sett blaffen i dette klimatullet, dette selv om de snakker vestlige ledere etter munnen mens de tar til etterretning at de vestlige land med slike tiltak reduserer sin egen produksjon og sin egen konkurranseevne. Blant de land som satser mest på slike tiltak utenom de skandinaviske landene finner man Tyskland, Storbritannia og USA. 

Hvor mye brukes? Det er ekstremt vanskelig å beregne dette og man kan finne mange forskjellige tall ved å bruke Google. Men her er noen tall: 

«As a global society, we must increase spending to at least $4.13 trillion every year by 20301 to fund an energy transition sufficient to keep the planet below a temperature rise of 1.5 degrees Celsius, according to a 2021 report by environmental think tank Climate Policy Initiative. That’s a lot. Especially compared to current spending. The annual global climate investment averaged a meager $632 billion per year over 2019 and 2020—15 percent of the $4.13 trillion target» (meansandmatters). 

Og folk flest støtter dette: «6 av 10 ønsker sterkere klimatiltak [enn de som politikerne går inn for]… » (vårt land).

Vi kunne gitt langt flere eksempler men vi stoppe her. Poenget er at penger er arbeid, det vil si at når noen bruker penger på noe så betyr det at noen har arbeidet for å skape de verdiene som de pengene som brukes byttes i/kjøper.  

(Vi skyter inn en parentes hvor vi forsøker å forklare dette litt nærmere: Hvis du kjøper noe for 100 kr du har tjent selv så betyr det at du har jobbet og produsert noe for 100 kr, og så bytter du da det du har produsert for det du kjøper for de 100 kr – pengene er bare et byttemiddel. Hvis staten da bruker 10 milliarder kr på klimatiltak betyr det at folk har utført produktivt arbeid for 10 milliarder, de har produsert verdier for 10 milliarder, og verdien av denne arbeidsinnsatsen tar da staten fra de som har produsert og bruker disse pengene på tiltak som skal redde klimaet/forhindre global oppvarming.) 

Denne pengebruken er like lite nyttig og like lite velstandsskapende som den arbeidsinnsatsen som er brukt til å lage de kirkene vi kort omtalte over. Sett på en annen måte: Dersom formålet med kirkene var er å blidgjøre Gud slik at de som jobbet for å lage dem og som brukte dem skulle komme til himmelen, var pengebruken helt bortkastet. Likeledes er pengebruken som går til klimatiltak også helt bortkastet. Pengene/arbeidsinnsatsen som er gått med til å bygge kirkene er begrunnet i en ideologi – kristendommen – som er fullstendig irrasjonell, dvs. den er ikke begrunnet i fakta og logikk. Likeledes, pengebruken som er har gått med til klimatiltak er heller ikke begrunnet i fakta og logikk – her har man altså en enorm pengebruk som er basert på fullstendig irrasjonelle prinsipper. 

At det ikke finnes vitenskapelig holdbare begrunnelser for påstandene om at menneskelig aktivitet/ utslipp av CO2 ved brenning av fossilt brennstoff (olje, bensin, diesel, gass) fører til en katastrofal global oppvarming, er velkjent for den som kan lete frem relevant materiale, og vi vil ikke gå inn på dette her. 

Vi skal allikevel trekke noen paralleller mellom religion og begrunnelsen for klimatiltak. (Vi vil i all hovedsak basere oss på kristendommen som eksempel på religion, men jeg vil også skyte inn at det finnes religioner som ikke dyrker guder; buddhismen er et eksempel.) 

Både religioner og miljøbevegelsen forfekter selvoppofrelse: religioner sier «gi det du eier til de fattige»; miljøbevegelsen sier at vi må forberede oss på en lavere levestandard for å redde kloden.

Politikere som i all hovedsak støtter miljøbevegelsen på dette punktet sier omtrent følgende når folk klager over det som reelt sett er synkende velstand som kan gi seg utslag i begynnende matmangel: «Don’t rant about short-staffed stores and supply chain woes…. you should lower your expectations … » (uttalt av president Bidens pressetalsmann i oktober i fjor; den kommende matmangelen kan også ha til dels andre årsaker enn klimatiltak, men poenget her er at man må ta for gitt at man må senke sine forventninger som følge av den politikken som føres). 

Begge ideologier fornekter fornuft og vil ikke eller kan ikke føre diskusjoner basert på rasjonelle prinsipper: Dette er velkjent når det gjelder religion, men miljøbevegelsen vil ikke stille opp til diskusjoner med personer som ikke godtar det som de påstår er konsensus blant vitenskapsmenn (at praktisk talt alle forskere mener at vi står foran en klimakatastrofe) – en påstand som altså ikke er korrekt. De store avisene og TV-selskapene nekter også å slippe til personer som ikke deler den påståtte konsensus. De som ikke deler dette påståtte konsensus blir omtalt som klimafornektere, men det er vanlig at irrasjonelle bevegelser setter krenkende og fornærmende betegnelser på personer som ikke deler deres egen trosoppfatning. 

Miljøbevegelsen hevder også at «the science [about man made global warming] is setteld», en påstand som både er feil i sitt innhold, og som er i strid med all elementær vitenskapelig metode. 

Det er også blitt hevdet at det er umoralsk å tvile på påstandene om at menneskeskapt global oppvarming har satt menneskeheten i en svært alvorlig og problematisk situasjon. En av de som har sagt slike ting er en som i en periode hadde en betydelig autoritet: Gro Harlem Brundtland. Hun er er utdannet som lege, har vært statsminister i Norge, har vært leder i WHO, og ble omtalt som «verdens miljøvernminister». (Det hun uttalte var følgende: «It is irresponsible, it is reckless and it is deeply immoral to even question the seriousness of the situation». Hun uttalte dette i 2007, og den krisen hun snakket om og som er blitt varslet kontinuerlig siden cirka 1990 ser vi fremdeles ingen tegn til.) 

Miljøbevegelsens stadige varsler om at nå har vi bare ti år igjen på å redde kloden, en påstand som altså er fremmet kontinuerlig siden cirka 1990, er en parallell til religionenes dommedagsprofetier. Enkelte innen miljøbevegelsen påstår også at situasjonen er så alvorlig at «kloden koker». På nittitallet hevdet enkelte innen miljøbevegelsen at før år 2000 ville polene være isfrie og havene ville ha steget 70 meter. Påstander om at vi nå bare har ti år igjen på å legge om for å redde verden, blir stadig fremmet den dag i dag. 

Begge ideologier, både religion og miljøbevegelsen, godtar rent hysteri: Tungetale er velkjent i visse religiøse miljøer, og «klimabrøl» er en stadig mer populær og utbredt ytringsform – for å kalle det det. 

Tilhengere av begge ideologier bedriver hærverk mot motstandere og mot vantro. Muslimer ødela Buddha-statuene i Afghanistan, i kristendommens tidlige fase ødela enkelte kristne biblioteker som inneholdt bøker som ikke var i samsvar med den ideologien de trodde på, og i dag ser vi representanter fra miljøbevegelsen blokkerer flyplasser, olje-terminaler, veier. Her er et ferskt eksempel fra England: «Fuel shortage grips Britain: One in three petrol stations in the South are CLOSED after eco mob cause ten days of chaos at oil terminals – as 80 activists target three more sites today» (Daily Mail). 

Det er disse gruppene gjør er å ødelegge viktige verdier eller å stoppe viktig verdiproduksjon – dette er basert på deres egen irrasjonelle overbevisning, og inneholder overhodet ikke på noe forsøk på å overbevise andre med rasjonelle argumenter om at de selv har rett. Men det er jo dette som er kjennetegnet på irrasjonelle bevegelser. Videre, de som står bak disse aksjonene har ingen respekt for andre mennesker, for deres liv, for deres eiendom, og de har heller ingen respekt for demokratiske prosedyrer. 

Nå har ennå ikke miljøbevegelsen stått for omfattende voldelig terror – Ted Kaczynski («the Unabomber») er foreløpig en enslig svale – men vi vil ikke bli overrasket når det kommer mer av denne typen vold og hærverk fra aktører innen miljøbevegelsen. Kristne i USA har angrepet abortklinikker og drept leger som har utført abort, og fra tidligere tider kjenner vi jo fenomenet religionskrig, men miljøbevegelsen er ennå ikke der. Enkelte aktører innen miljøbevegelsen har dog brukt droner og laser for å prøve å stoppe flytrafikk. Slike handlinger er bokstavelig talt livsfarlige.

Det vil være lett å gjøre listen med paralleller enda lengre, men vi tar bare med ett til: Ledernes dobbeltmoral: Paven krever at de vestlige land skal ta imot flere migranter, Men antall migranter som Vatikanstaten slipper inn er null. Miljøbevegelsen ledere oppfordrer folk til å reise mindre med fly og ber også politikerne om å gjøre flyturer dyrere ved hjelp av for eksempel klimaavgifter. Selv farter i verden rundt med fly, gjerne i privatfly, på skattebetalernes regning. 

Nå kan man si at det bare er de mest ekstreme som utfører disse tingene vi har nevnt over, men vi ser så si aldri at de store moderate gruppene innenfor disse bevegelsene protesterer mot de ekstreme – og da er de i praksis like medskyldige som utøverne/aktivistene/terroristene. 

Allerede i 2007 sluttet vi (på DLFs nettside) oss til forfatteren Michael Crichton konstatering om miljøbevegelsens ideologi er en religion: 

«Today, one of the most powerful religions in the Western World is environmentalism. Environmentalism seems to be the religion of choice for urban atheists. Why do I say it’s a religion? Well, just look at the beliefs. If you look carefully, you see that environmentalism is in fact a perfect 21st century remapping of traditional Judeo-Christian beliefs and myths. There’s an initial Eden, a paradise, a state of grace and unity with nature, there’s a fall from grace into a state of pollution as a result of eating from the tree of knowledge, and as a result of our actions there is a judgment day coming for us all. We are all energy sinners, doomed to die, unless we seek salvation, which is now called sustainability. Sustainability is salvation in the church of the environment. Just as organic food is its communion, that pesticide-free wafer that the right people with the right beliefs, imbibe …..»

Fra religion fikk vi i hvert fall vakre kirker og flotte kunstverker. Hva kommer vi til å få igjen etter miljøbevegelsen? Vi kan i hvert fall være overbevist om at vindmølleparkene ikke kommer til å bli revet. De vil slutte å bli drevet fordi de er ekstremt ineffektive (her i Europa; de kan være effektive på steder hvor det er mye vind), men det vil ikke finnes penger til å fjerne dem fra de tidligere store og flotte naturområdene som ble ødelagt da de ble satt opp. Vi kommer altså til evig tid fremover til å se grusomt stygge og forfalte vindmøller over store deler av det som ellers ville vært flotte naturområder. 

Som sagt kristendommen etterlot seg flotte kirker og flotte kunstverk, miljøbevegelsen vil etterlate seg skrot og søppel i enorme mengder. 

Hvis den enorme arbeidsinnsatsen og ressursbruken som er brukt på de tiltak som miljøbevegelsen går inn for hadde blitt brukt på virkelig verdiskapning ville velstanden vært langt høyere enn den er i dag. Men irrasjonelle bevegelser går ikke inn for velstand, eller for å øke velstand, de går ut på å ødelegge velstand, og der er miljøbevegelsen svært effektiv. 

Men disse irrasjonelle bevegelsene har som vi har nevnt ovenfor stor oppslutning – noe som men bare kan forvente i tider hvor rasjonaliteten står svakt. 
.

.

.

.

https://www.vl.no/nyheter/2021/08/27/6-av-10-onsker-sterkere-klimatiltak-politikerne-er-i-utakt-med-folk/

https://www.dailymail.co.uk/news/article-10704779/Petrol-stations-fuel-shortage-Just-Stop-Oil-Extinction-Rebellion-protest-block-oil-depots.html

https://www.aei.org/carpe-diem/michael-chrichton-in-2003-environmentalism-is-a-religion/

http://www.stemdlf.no/node/4362/

https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/det-offentlige-brukte-37-milliarder-pa-miljovern-i-fjor

https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2018/11/21/195476864/nordmenn-har-storst-ansvar-i-verden-for-a-kutte-klimautslippene

https://www.aftenposten.no/verden/i/P9mEXR/kilder-tysk-klimapakke-vil-koste-minst-50-milliarder-euro

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *