Som kjent pågikk det forrige uke omfattende demonstrasjoner foran en rekke departementer i Oslo. Demonstrantene ble båret bort av politiet, noe som ble sendt live på TV-kanaler over hele verden. Utgangspunktet var at et urfolks rettigheter ble krenket, og demonstrasjoner med denne type utgangspunkt er noe som media liker å formidle til publikum.
Mer konkret: Det var gått 500 dager siden Høyesteretts dom fastslo at vindmølleparken på Fosen er en krenkelse av rettighetene til de samer som driver reindrift i området: Konsesjonen som ble gitt til Fosen Vind og Roan Vindpark var i strid med menneskerettigheten til «de to virksomhetene Nord-Fosen og Sør-Fosen som utgjør Fovsen Njarke sijte» (sitat fra statsforvalteren.)
Nettavisen skrev for et par dager siden: «Årsaken til at Natur og Ungdom og NSR-Nuorat okkuperte Olje- og energidepartementet … er fordi det skjer et pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen i Trøndelag. På Fosen får ikke reindriftsutøverne drive med det de har rett til å drive med, nemlig tradisjonsbærende og bærekraftig matproduksjon. I deres vitale vinterbeitedistrikt på fjellene Roan og Storeheia er det satt opp 151 vindmøller, som storkammeret i Høyesterett enstemmig har vedtatt strider med menneskerettene.»
Siden dommen falt har Olje- og energidepartementet gjort lite annet enn å utstede en rekke pressemeldinger som sier lite annet enn at «samenes folkerettslige vern skal sikres» og lignende. Egentlig har regjeringen ikke gjort annet enn å si at det er nødvendig med en grundig saksbehandling for å finne ut hvordan dommen skal følges opp. I den situasjonen som er oppstått kan man trygt si at dette ikke er en holdbar saksbehandling.
Situasjonen er altså at det er bygget ut en vindmøllepark i et område hvor samer driver reindrift, saken har vært oppe for Høyesterett fordi vindmølleanlegget ødelegger muligheten til å videreføre reindriften i samme omfang som tidligere, Høyesterett har funnet i favør av samene, dommen ble avsagt for halvannet år siden og ingenting har skjedd. Demonstranter sperrer inngangen til en rekke departementer og de bæres bort av politiet.
Saken har altså fått stor oppmerksomhet i pressen; det er lange reportasjer på nyhetene på TV, og det er flere artikler i avisene.
Men hva er økonomien i reindrift virksomheten? Den ofte edruelige kommentatoren Gunnar Stavrum skriver blant annet følgende om dette:
«Den største trusselen mot samisk kultur er ikke vindmøller på Fosen, men at selve livsgrunnlaget – reindriften – er et økonomisk mareritt som aldri tar slutt.
Høyesterettsdommen om Fosen har flere svakheter, og den viktigste er at den hopper bukk over økonomien ..
Demonstrantene som blokkerer flere departementet i Oslo har støtte fra blant andre SV i å ville rive alle de 151 vindturbinene. Med en produksjon på 1,8 milliarder kilowattimer strøm i året, betyr det et inntektstap på 1,3 milliarder kroner i året for Fosen Vind DA, hvis vi regner en strømpris på 70 øre per kilowattime.
Konflikten står altså om rettighetene og yrkesutøvelsen til 33 reindriftsamer på den ene siden, og tap som utgjør rundt 40 millioner kroner per arbeidsplass i året på den andre siden
Staten leter etter et kompromiss for å sikre krafttilgangen i Midt-Norge og beskytte investeringene på rundt seks milliarder kroner.
Et slikt kompromiss burde være innen rekkevidde:
- Det lønner seg å betale de 33 reindriftssamene 180 millioner kroner hver i erstatning.
- Det lønner seg alternativt å tilby dem en statsgarantert årslønn på 35 millioner kroner resten av livet.»
Stavrum konstaterer videre at reindriften er svært ulønnsom:
«Tiår med elendige økonomiske resultater hindrer ikke Ap/Sp-regjeringen i å tro på fremtiden for reindrift, selv om den må få opp lønnsomheten. I Hurdalsplattformen heter det at næringen har potensial for økt verdiskaping, og at et mål er å utvikle reindriften til å være økonomiske bærekraftig.
Av totale inntekter på 428 millioner kroner, sto statstilskudd for 108 millioner kroner, og 114 millioner kroner i erstatninger for tap av rein og arealinngrep.
Fra 2020 til 2021 økte slakteverdiene fra 7,8 til 9,0 millioner kroner i hele det daværende fylket, så inntektene fra Fosen er bare en del av denne summen. Sammenlignet med strøminntektene er altså reindriften på Fosen noen få promille.»
Stavrum avslutter sin kommentar slik: «Å vrake investeringer på seks milliarder kroner eller skru av en strømproduksjon verdt 1,3 milliarder kroner er uten proporsjoner i forhold til en marginal påvirkning av en næring som i hovedsak lever av statsstøtte.»
I en kommentar noen dager tidligere sier den samme Stavrum at samenes og demonstrantenes krav om å rive vindmølleparken vil komme på en kostnad som tilsvarer 3 millioner kr. per reinsdyr. Han sier også at dersom vindmølleparken rives vil dette føre til dyrere strøm, og til at de seks milliardene som er investert i vindmølleanlegget er tapt.
Et av de viktigste kravene fra demonstrantene var at myndighetene skulle be om unnskyldning, og torsdag 2. mars kom følgende:
« … i dag møtte jeg, og landbruksministeren, Terje Haugen og Leif Arne Jåma som er representanter for reindriftssamene på Fosen. I dette møtet beklaget jeg på vegne av regjeringen overfor reinbeitedistriktene på Fosen for at konsesjonsvedtakene innebærer et brudd på menneskerettighetene, sier Energiminister Terje Aasland» (e24).
Hele dette kaoset er et resultat av den samfunnsorden vi har i dag: Det er snakk om omfattende subsidier til energiproduksjon i form av vindmøller, det er subsidier til reineiere, det er plassert en vindmøllepark i et område hvor samer i hundrevis av år har drevet reindrift, det er en Høyesterettsdom som staten ikke retter seg etter – kanskje fordi dommen gjelder en forretningsdrift hvor staten selv er en av de store aktørene, demonstranter bæres bort på live TV.
Men hvordan kunne man ha organisert samfunnet slik at slike situasjoner ikke ville blitt noe problem? La oss kort skissere hvordan situasjonen ville vært hvis man har hatt et system med respekt for eiendomsretten.
Når reineiere har drevet med rein i dette området i hundrevis av år vil de som driver ha opparbeidet eiendomsrett til å bruke dette området til reindrift, og da ville ingen kunne opprette vindmølleparker der uten disse reineiernes tillatelse.
Det ville ikke vært noen subsidier hverken til reindriftsnæringen eller til oppsett av vindmølleparker.
Det vil ikke vært noen statlige pålegg om eller forbud mot visse typer energiproduksjon – vindmølleparker ville vært tillatt på privat eiendom, men det ville ikke ha vært noen statlige subsidier. Det ville heller ikke vært noe forbud mot atomkraft.
De som mener at vi står foran en global klimakatastrofe på grunn av global oppvarming vil kunne bekjempe dette ved å ikke kjøre bil, ved å ikke reise med fly, ved å sykle til jobben, og så videre. Det vil ikke vært noen statlige reguleringer av reisemåter, og det ville heller ikke vært noen avgifter på bensin, olje, og gass.
Det vil ikke vært noe statlig innblanding i noen forretningsdrift, ikke engang reindrift, og alle aktørene i en virksomhet ville måtte rette seg etter en dom i Høyesterett.
Da vil det vært ordnede forhold, og vil ville ikke hatt det enormt kostbare kaos vi ser i dag. Det systemet vi kort har skissert implikasjoner av over heter kapitalisme, og det er et system hvor individets lockeanske* rettigheter respekteres, hvor statens oppgave kun er å beskytte borgernes frihet, og hvor det ikke er noen statlig innblanding i eller regulering av økonomien.
Men folk flest vil ikke ha dette systemet, de vil heller ha et system som enhver burde forstå vil innebære redusert frihet, redusert velstand, kolossal sløsing med penger, sleipe politikere som bortforklare at de ikke gjør det de burde ha gjort, og at når de gjør noe så gjør de stort sett noe som er skadelig både for velstand fred og frihet.
Sic transit ….. .
.
.
*Lockenske rettigheter: Rettighetene oppkalt etter filosofen John Locke kan formuleres på denne måten: Ethvert menneske har visse ukrenkelige rettigheter, blant disse er retten til liv, frihet, og retten til å søke etter lykken. Innebærer at eiendomsretten gjelder, og at statens oppgave er å beskytte eiendomsretten.
.
.
.
.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/samenes-folkerettslige-vern-skal-sikres/id2892015/
Når man leser ytterlige kommentarer fra aktivistene som blankt avfeier teknologisk anlagte kompromissløsninger (jeg kaller det kompromiss fordi det fremdees vil slå ut på energiproduksjonen og følgelig strømpris, for Nord-Norge+Nord-Sverige griden), som for eksempel en kombinasjon av sensorer+5G som detekterer når rein gresser på lav i nærheten og får rotorene til å stoppe slik at de ikke sjenerer dem, da bør det gå opp for en at hele epistemologien deres er sentrert rundt minimalisering av menneskets tilstedeværelse på jordkloden. En potent form for mystikk og rasjonalisme der, altså.
Kan bare slutte meg helt og fullt til dette!