Hvis du vil tenke over de siste dagers hendelser i Paris foreslår vi at leseren først ser på noen bilder (link umiddelbart nedenfor), heller enn å reise dit. Paris var en verdensmetropol og et av verdens aller fremste turistmål, men nå både brenner og stinker den, i tillegg til at den flommer over av både franskmenn og søppel.
Frankrike ble i lang tid av mange – med en viss rett – regnet som et av verdens mest siviliserte land, et land med høy velstand, stor innflydelse på viktige områder, hjem for en rekke store tenkere, forfattere og komponister: Voltaire, Victor Hugo, Zola, Moliére, Claude Debussy, Jean-Baptiste Say, polskfødte Marie Curie, Pasteur, Pascal, Galois.
Men det er også sterke negativt aspekter ved Frankrikes idemessige fortid; ikke bare hadde de et diktatur under Napoleon, en sterk mann som grep makten etter det kaos og det blodbad som som fulgte av revolusjonen i 1789, de hadde også tenkere som ga uttrykk for sterkt menneskefiendtlige ideer; først og fremst Rousseau. Dessverre er det blitt slik at det ser ut til at utvikling i stor grad er preget av Rousseau og tenkere som fulgte i hans fotspor: Kant, Hegel, Marx, Auguste Comte, og deres yngre avtagere Sartre, Bourdieu, Derrida, Foucault, Lacan. Idéene disse sto for var sterkt menneskefiendtlige, og det vi ser i dag er implikasjonene av disse idéene.
Frankrikes kolonipolitikk var også grusom; behandlingen av nordafrikanere inntil for bare noen tiår siden, var spesielt ille. Dette gjelder spesielt befolkningen i Algerie: formelt var Algerie dog ikke en koloni, landet var underlagt Frankrike som en del av den franske republikken i perioden fra 1830 til 1962. Men som de aller fleste land i Vest-Europa har også Frankrike de siste tiår ført en svært skadelig innvandringspolitikk og en like skadelig kriminalpolitikk. Som alle andre land i Vesten er Frankrike en velferdsstat, en modell som ikke er bærekraftig.
Franskmenn har også for vane å ta til gatene og demonstrere når de er misfornøyd med noe. Men det som har skjedd i de siste ukene er langt mer omfattende enn det som har vært vanlig tidligere. Alle som følger med på nyhetene har sett at i de siste ukene har vært enorme demonstrasjoner spesielt i Paris. Vi gjengir noen overskrifter:
«Hele Frankrike rammet av streiker og demonstrasjoner. 10.000 opprørspoliti er i beredskap i franske byer. Flere enn 1 million franskmenn protesterer …» (nrk 19/1-23).
«Over 200 arrestert i protester i Paris. Fransk politi hadde torsdag kveld pågrepet minst 217 personer i Paris i forbindelse med demonstrasjoner … Kringkasteren France Info siterer politikilder på at 217 ble pågrepet etter at det brøt ut opptøyer på Place de la Concorde sentralt i den franske hovedstaden. Ifølge lokale medier brukte opprørspolitiet vannkanoner og tåregass for å bryte opp og tømme plassen. Illsinte demonstranter tente på paller og kastet ting på politiet. Rundt 6.000 hadde samlet seg da folk barket sammen» (nrk 17/3-23).
«Rundt 7000 mennesker har torsdag kveld samlet seg ved Place de la Concorde i Paris for å demonstrere …En journalist i nyhetsbyrået Reuters forteller at enkelte demonstranter har kastet brostein mot politiet, og store søppelhauger er blitt satt i brann. Politiet har på sin side brukt tåregass mot demonstrantene i et forsøk på å splitte forsamlingen» (tv2, 16/3-23).
«Over skjermene våre ruller videoer med opprørspoliti, skyer av tåregass, vannkanoner, brennende søppelkasser og svartkledde demonstranter. Rett ved de spektakulære severdighetene i Paris. Fredelige demonstrasjoner som sporer av i bråk og opptøyer. Samtidig som hovedstaden gror igjen av 10.000 tonn med uhentet søppel, fordi renovasjonsarbeiderne streiker» (tv2 20/3, link nedenfor).
Det er altså voldsomme demonstrasjoner i Paris; svært mange mennesker demonstrerer, og det er gjennomført store ødeleggelser og ildspåsettelser.
En ting nevnt ovenfor er at renovasjonsarbeiderne streiker. Søppeltømming er selvfølgelig også i Paris en offentlig/ kommunal oppgave; det er i praksis ett firma som tømmer søppel i hele byen, og når de som er ansatt i det firmaet streiker blir søppel ikke hentet noe sted i byen. Det er derfor store hauger av søppel i gatene, noe som fører til at Paris rett og slett i betydelig grad ser ut som en stor søppelfylling.
På grunn av disse omfattende demonstrasjonene, og stinkende søppelberg som blir liggende i gatene, skulle man tro at årsaken er noe som franskmenn er ekstremt opptatt av og som er en svært viktig sak.
Men hvilken sak er det? Som så å si alle andre velferdsstater har også Frankrike enorme økonomiske problemer; folket stemmer på politikere som vil bruke penger på dem – folk over hele verden lar seg lure av politikere som sier «stem på meg så skal dere få …..», og folk flest tror da at de får ting gratis fra staten. Men enhver oppegående person, som det tydeligvis ikke er så mange av hverken i Frankrike eller noe annet sted, forstår at man kan ikke over tid kan ha utgifter som er større enn inntektene. Når politikerne sier at velgerne skal få ting fra staten, betyr det bare at de ikke må kjøpe det direkte, men at de må betale for det til en langt høyere pris over skatteseddelen. Så si alle velgere lar seg lure av dette og stemmer på partiet som ønsker å gi velgerne ting gratis. Men tilbake til det som franskmenn er så opprørt over.
Den konkrete saken dette gjelder er et forsøk fra president Macron om å heve pensjonsalderen fra 62 år til 64 år.
Pensjonssystemet i Frankrike er reelt sett konkurs (slik det også er i alle andre velferdsstater, unntatt i noen få som lever høyt på å eksportere naturressurser), men en slik hevelse av pensjonsalderen vil ikke løse problemet, det vil bare skyve problemene noen år fremover i tid.
Det er denne lille forskyvelsen en av et problem noen år fremover i tid som fører til at franskmenn blir så inderlig forbannet som de er blitt.
Det kan være irriterende for en person som er i slutten av 50-årene å plutselig få vite at han må jobbe to år lenger enn han hadde ventet seg før han kan gå av med pensjon. Men det er ikke bare folk i slutten av 50-årene som demonstrerer mot denne forskyvningen, også svært unge folk protesterer. Personer som er 20-25-30 år gamle protesterer mot denne utsettelsen av pensjonstilværelsen!
Hvis vi tar utgangspunkt i en 25-åring betyr dette at han finner det helt uakseptabelt at han må jobbe i 39 år eller enn i 37 år før han går av med pensjon. Det at en person på denne alderen, en som er så ung og har hele sin arbeidskarrière foran seg, ikke kan akseptere dette, sier veldig mye om denne personens syn på sin kommende arbeidskarrière.
Det sier at han ser på den produktive delen av sitt liv som noe han må slite seg gjennom, som noe som i stor grad er blottet for positive opplevelser, og belønningen kommer først når han kan gå av med pensjon. Han ser ikke på sin arbeidskarrière som en mulighet til å skape verdier, til å bruke sine evner, til å styrke de kreative sidene ved sin personlighet. Den som hele livet er opptatt av tilværelsen som pensjonist har en holdning som vi må si er ganske ille. Den er ille for vedkommende selv, og den er ille for det samfunn han lever i.
Det er to hovedpoeng her: Det ene er at folket åpenbart ikke ønsker å gjennomføre en absolutt nødvendig reform (vi presiserer igjen at reformen ikke vil løse problemene, den vil bare skyve dem litt fremover i tid). Det andre er at personer har en holdning til sin arbeid som innebærer at den er en byrde, en slitsom, plagsom byrde som det er viktig å få unnagjort så fort som mulig. Og hvis myndighetene truer med å utvide den med to år for å forsøke å redde landets økonomi, da blir det bråk! Skikkelig bråk. Så mye bråk at den gjør om Paris, en by som mange betraktet som en av verdens absolutt flotteste byer, til en stinkende søppelhaug.
Vi nevner også at reformen er gjennomført i samsvar med gjeldende demokratiske prinsipper selv om president Macron måtte bruke et triks for å få den gjennom: «Forslaget fikk flertall i overhuset torsdag formiddag. Det var imidlertid usikkert om den ville få flertall i den folkevalgte nasjonalforsamlingen, der president Emmanuel Macrons regjering er i mindretall. Regjeringen valgte derfor å utnytte et smutthull i loven som gir anledning til å omgå nasjonalforsamlingen for å få vedtatt en lov» (frifagbevegelse, link nedenfor).
Det som skjer sier en god del om franskmenns nasjonale karakter, den sier noe om hvilke verdier og holdninger og metoder som dominerer blant franskmenn. Den viser en sterk vilje til å omfattende hærverk for å protestere mot lovlige demokratisk fattede vedtak for å gjennomføre en nyttig reform, den viser en sterk motstand mot å forsøke å forstå årsaken til pensjonsreformer, den viser et syn på en arbeidskarrière som innebærer at den er et slit som bør være kortest mulig inntil man kan gå med en pensjon.
Hva blir Frankrikes renommé utenlands etter dette? Hvordan blir Paris som turistby etter dette? Det er ikke nødvendig her å gi noe svar på disse spørsmålene. Dette kommer til å bli ille, men det ser ut til at svært mange ikke forstår hva er konsekvensen av dette blir.
Det er her det fundamentale problemet ligger, og det finner vi ikke bare i Frankrike, vi finner det i alle velferdsstater.
En kort oppsummering av hva en velferdsstat er (og dette har vi tidligere beskrevet en rekke ganger tidligere her på Gullstandard): En velferdsstat er en måte å organisere samfunnet på som er slik at alle skal betale en stor del av de de tjener til det offentlige i form av skatter og avgifter, og så skal til gjengjeld det offentlige – stat og kommune – gi borgerne en rekke gratis tjenester og tilbud: skole, helsevesen, infrastruktur, pensjoner, trygdeordninger, kultur, mmm. De som styrer dette apparatet – politikerne – må for å få oppslutning love mer og mer: «Stem på oss så skal dere få gratis tannlegetjenester, bedre skole, bedre eldreomsorg, renere miljø, bla bla bla». Dette fører nødvendigvis til at skatter og avgifter må øke, og når dette ikke er tilstrekkelig til å dekke de at de utgiftene tar staten opp lån eller setter igang inflasjon.
Dette vil nødvendigvis føre til at velferdsstaten etterhvert får enorme økonomiske problemer.
Noen politikere vil innimellom forsøke å korrigere kursen noe og det er det Macron gjør i forbindelse med pensjonsreformen. Og hvordan svarer franskmenn på dette? De svarer med opptøyer og hærverk.
Men som vi har sagt tidligere alt går i bølger. Frankrike kommer til å komme seg ut av disse problemene på en eller annen måte, og tilstanden vil returnere til noe som er omtrent en normalsituasjon.
Det betyr dog ikke at problemene vil være løst; det er riktig at det meste går i bølger, men allikevel kan man se langsiktige tendenser. Og den langsiktige tendensen her som i alle andre velferdsstater er at det går mot svært dårligere tider: Økende fattigdom for folk flest, noe som er tragisk – på en annen side støtter jo folk flest de partiene som fører den ødeleggende politikken som altså i størst grad rammer dem selv.
På kort sikt, og da snakker vi om noen uker eller måneder, vil forholdene i Paris antagelig normalisere seg. Men på lang sikt – 5-10-15 år – vil forholdene bli langt verre, spesielt for folk flest.
Det finnes et alternativt system, et system som kan gi voksende velstand for alle, og som dermed også er det eneste system som kan redusere fattigdom. Dette systemet er en måte å organisere samfunnet som innebærer at det ikke er noe statlige restriksjoner på produksjon. Dette er et system hvor eiendomsretten gjelder, og hvor statens oppgave er å beskytte eiendomsretten. I dette systemet er det ingen statlige støtteordninger, det er ingen statlig oppgaver innen helse, skole, forsking, kultur – alt slikt skal overlates til private aktører som i konkurranse med hverandre jobber for å skaffe sine kunder et best mulig tilbud. Dette systemet heter kapitalisme, eller laissez-faire-kapitalisme, og kun et slikt system kan over tid gi fredelige, harmoniske, samfunn med voksende velstand.
Og for å gjenta et poeng: Det systemet vi har i dag er en velferdsstat, og den fører til at folk flest får det mer og mer kummerlig. Velferdsstaten fører til økte skatter avgifter, mer byråkrati, mer kriminalitet, mer korrupsjon, mer inflasjon, voksende statlig gjeld – dette kan man bekrefte bare ved å sjekke dagens aviser ved å lese det de skriver om forholdene i Storbritannia, i Sverige, i Hellas, osv. Problemet er at så få ser årsaken til problemet, og hvis man ikke ser årsaken kan man heller ikke komme på de riktige løsningene.
.
.
.
https://www.tv2.no/mening_og_analyse/hva-er-det-med-franskmenn/15594594/