1971

Ifølge en nettside vi nylig kom over (wtfhappenedin1971) representerer 1971 et vannskille i historien. Dette året innledet en utvikling i negativ retning, en utviklingen som har fortsatt nærmest kontinuerlig siden da. Vi, det vil si Vesten, er altså rammet av en nærmest kontinuerlig forverring på en rekke områder, en forverring som altså har pågått i mer enn 50 år. Hva var det som skjedde? Før vi går inn på dette skal vi se på bakgrunnen – hvordan så verden ut i perioden fra 1945 til 1970. (I hovedsak henter vi eksemplene fra Norge og USA, men man kan finne tilsvarende eksempler fra alle land i Vest-Europa.) 

Vekst fra 1945

I 1945 var store deler av Europa lagt i ruiner. Tyskland så nærmest ut som en branntomt; de fleste store byene var redusert til «rubble» (noe som var nødvendig for fullt og helt å overbevise tyskerne om at de måtte forlate den aggressive og barbariske ideologien de hadde sluttet opp om, nasjonalsosialismen). Store deler av Frankrike og Storbritannia var også ødelagt som resultat av krigshandlinger eller av tysk bombing; til godt ut på 60-tallet kunne man i sentrale deler av Europa se ruiner av bygninger som ikke var helt revet eller bygget opp igjen. Totalt hadde innpå 20 millioner mennesker mistet livet i annen verdenskrig (offisielle tall for Europa ligger mellom 15 og 20 millioner, det var også mange som mistet livet i Asia. I tillegg til dette kommer flere titalls millioner russere som også ble drept i denne krigen). Europa og USA var da ikke spesielt velstående rett etter krigens avslutning. 

Men så kom det en kolossal velstandsvekst. Tyskland liberaliserte sin økonomi under finansminister Ludwig Erhardt, en økonom som var inspirert av Ludwig von Mises, og den økonomiske vekst som skjedde etter dette ble unisont beskrevet som et mirakel: «Wirtschaftswunder», «Miracle on the Rhine», «det tyske mirakel». (Ikke-liberalister forstår ikke hva som gir økonomisk vekst, og når vekst skjer kan de ikke annet enn beskrive/forklare det som som skjer som et mirakel, som noe som er umulig å forstå.) En sterk økonomisk vekst fikk man også i de andre landene i Europa og i USA: «Jevnt over ble reallønnen fordoblet fra 1945 til begynnelsen av 1970-årene, men det private forbruket ble nesten tredoblet» (norgeshistorie.no, link nedenfor) – reallønnen økte altså cirka 5 % hvert år, mens forbruket økte med innpå 8 % per år. «Perioden fra slutten av 1940-tallet og fram til 1973/74 var en tid med høy økonomisk vekst i hele den industrialiserte verden» (ssb). 

De som husker så langt tilbake, og de som har fulgt med på kulturuttrykk som filmer og TV-serier som ble laget i denne tiden (altså mellom 1945 og 1970), kunne observere denne sterke velstandsveksten, den kom til uttrykk på alle mulige områder. Flere kunne ta lengre utdanningsløp, flere kunne kjøpe større og finere leiligheter (til og med med innlagt vann og klosett!), flere kunne kjøpe TV, flere kunne kjøpe bil, flere kunne reise på lange ferieturer med fly (å reise til Syden på ferie ble mulig og populært for en stadig større andel av befolkningen) – og de første reiser til verdensrommet skjedde på sekstitallet. (Jeg minner om at vi snakker om Vesten, og at vi maler med bred pensel.) USA gjennomførte et svært vellykket romfartsprogram, et program som til tross for noen alvorlige ulykker kulminerte med månelandingen i 1969. 

Men på 60-tallet begynte også en del problemer å vise seg. USAs forsøk på å hindre at Sør-Vietnam ble kommunistisk ble møtt med anti-amerikanske demonstrasjoner i store byer over hele den vestlige verden; disse demonstrasjonene var i hovedsak finansiert og organisert av den sovjetiske etterretningstjenesten KGB. I mange storbyer var det store studentdemonstrasjoner, mot «systemet»; vi fikk hippie-tiden som hyllet hedonisme, narkobruk og fri sex; det var enorme raseopptøyer i USA, og flere politiske ledere ble skutt og drept: John F. Kennedy, Robert Kennedy, Malcolm X, Martin Luther King. I 1972 ble guvernør George Wallace utsatt for et attentat, men han overlevde. Grupper som IRA og RAF gjennomførte tidlig på 70-tallet terroraksjoner i Storbrittania og Tyskland.  

Altså: Perioden fra 1945 til 1960 var en periode med stor økonomisk vekst, deler av veksten fortsatte utover 60-tallet og videre, men på 60-tallet var det også antydninger til endel viktige problemer. Disse problemene ble større utover 70-tallet.  

Intellektuelle trender fra 1960

Det er ideer som driver historien, og ideer fremsettes i bøker – bøker som Bibelen, Koranen, The Wealth of Nations, Das Kapital, Elementer, Philosophiæ Naturalis Principia Mathematica, On the Origin of the Species har endret historiens gang

Fra omkring 1960 kom det ut en rekke bøker som nærmest umiddelbart fikk stor innflytelse på kulturen i Vesten: Silent Spring av Rachel Carson (1962), The Feminine Mystique av Betty Friedan, 1963, The Affluent Society av John Kenneth Galbraith (1958), Der eindimensionale Mensch av Herbert Marcuse (1964), To Kill a Mockingbird av Harper Lee (1960), Catch-22 av Joseph Heller (1961), The Death and Life of American Cities av Jane Jacobs (1961), The Golden Notebook av  Doris Lessing (1962), A Clockwork Orange av Anthony Burgess (1962), Tropic of Cancer av  Henry Miller (1961), Lady Chatterley’s Lover av D.H. Lawrence (1960), Lolita av Vladimir Nabokov(1958, opprinnelig 1955). Noe tidligere ble de såkalte Kinsey-rapportene om menneskelig seksualitet utgitt (1948,1953). Alle disse bøkene solgte svært godt og fikk stor oppmerksomhet og omtale – og altså innflydelse. 

Her er det både romaner og fag-bøker, og alle disse bøkene utfordret det som da – etter annen verdenskrigs avslutning – var dominerende og konvensjonelle holdninger. På grunn av oppmerksomheten de fikk ble kulturen derfor i stadig større grad preget av idéene som kom til uttrykk i disse bøkene. Bøkene tok opp feminisme, antirasisme, miljøproblematikk, og noen hadde et direkte politisk budskap. De bøkene som hadde et direkte politisk budskap var alle sterkt venstreorienterte, det vil si de forfektet ideer om statlig styring og kontroll og var imot  individualisme, den enkeltes ansvar for seg og sitt, markedsøkonomi, velstand.   

(Det kom også ut bøker som hadde en motsatt ideologisk tendens, viktigst av disse var Ayn Rands Atlas Shrugged (1957) og Milton Friedmans Capitalism and Freedom (1962). Disse bøkenes korrigerende innflytelse vil bli kort omtalt nedenfor.)  

Innflytelsesrike bevegelser 

I hovedsak kan man si at To Kill a Mockingbird ga en ny giv til bevegelsen for å gi afroamerikanere fulle rettigheter (i store deler av USA var Jim Crow-lovene fortsatt en del av lovverket, og afroamerikanere ble ofte diskriminert i en rekke sammenhenger). The Feminine Mystique startet den moderne feministbevegelsen, Silent Spring startet miljøbevegelsen, bøkene av Kinsey, Miller, Lawrence, Lessing og Nabokov påvirket sterkt den såkalte seksuelle revolusjon; og et viktig element her var også p-pillen, som kom i 1960. Bøkene av Marcuse og Galbraith skjøt fart i den venstreradikale bevegelsen som utover sekstitallet sto stadig sterkere blant studenter.     

Over hele Vesten ble det en sterkt økende interesse blant intellektuelle for det som skjedde i Kina. (Borgerkrigen i Kina endte i 1950 med seier til kommunistene, mens de mer vestlig orienterte nasjonalistene flyktet til øya Formosa/Taiwan). Til tross for at Kina var et kommunistdiktatur var det en rekke personer som fremhevet Kina som et ideal. Kommunistbevegelsen i Norge var opprinnelig en støttespiller for kommunistdiktaturet i Russland/Sovjetunionen, og Norges kommunistiske parti, NKP, var finansiert av Sovjet. Utover sekstitallet var det ikke lenger mulig å benekte at Sovjet var blitt et grusomt og fattig diktatur, og kommunistene så etter nye idealer og fant dem i Kina og Cuba. (Cuba var blitt kommunistisk etter en kort borgerkrig som endte med seier til Fidel Castros styrker i 1959. Castros kommunistdiktatur avløste militærdiktaturet som ble ledet av Fulgenico Batista.)

Kina-lojale kommunister i Norge startet avisen Klassekampen i 1969, og noen få år senere dannet de partiet Arbeidernes kommunistparti (dette partiet skiftet navn en rekke ganger, og nå heter det Rødt).   

Interessen for Karl Marx skjøt fart, og en ikke uviktig pådriver her var (senere Høyre-statsråd) Lars Roar Langslets bok Den unge Karl Marx og menneskets fremmedgjørelse, som kom i 1963. 

Pax forlag ble etablert i 1964 for å utgi pro-sosialistisk litteratur. Forlaget Oktober ble startet i 1970,  navnet var en hyllest til kommunistene som i oktober 1917 gjennomførte et kupp som stanset de inntil da noe famlende forsøkene på å gjøre Russland til et demokrati. (De aktørene som etter revolusjonen i februar 1917 forsøkte å innføre demokrati var dog ikke spesielt dyktige politiske spillere.)  

Antirasisme-bevegelsen og feministbevegelsen hadde i utgangspunktet som formål å arbeide for likestilling for alle mennesker uansett hudfarve og kjønn; og miljøbevegelsens utgangspunkt var å bekjempe forurensning. Disse bevegelsene sto altså i utgangspunktet for gode verdier og ideer. Men den politiske bevegelsen som skjøt fart på 60-tallet var sterkt venstreorientert. (Å være venstreorientert er å være tilhenger av statlig styring av økonomien, av inflasjonspolitikk, av statlig gjennomført utjamning, av et høyt skatte- og avgiftsnivå, av flere gratistilbud fra det offentlige innen helse, skole, forskning, kultur, etc.)

Til tross for at disse bevegelsene hadde nokså forskjellige utgangspunkter, viste det seg at det var en del fellespunkter mellom dem, og det ble en del overlapping. Når de i tillegg kunne finne solid forankring i verdier som hadde hatt en betydelig oppslutning i Vesten i innpå et par tusen år (kollektivisme, selvoppofrelse som ideal, motstand mot individuell frihet), kan man si at disse bevegelsene raskt vokste slik at de reellt sett ble forskjellige hoder på det samme trollet. Dette trollet fikk derfor stadig større innflytelse fra tidlig 70-tall. 

Fra 1971

De bøkene og de intellektuelle trendene vi har omtalt ovenfor preget et stort antall langtidsutdannede personer, og når disse etterhvert kom inn i viktige stillinger i politikken, i pressen, i media, i byråkratiet, i akademia, i NGOer, fikk de store muligheter til å direkte påvirke utviklingen.

Som nevnt lå disse personenes politiske orientering et godt stykke til venstre, men de andre bevegelsene vi har nevnt – miljøbevegelsen, antirasisme-bevegelsen, feminismen – vokste til å engasjere seg i langt mer enn å fokusere på et rent miljø og likestilling. 

Miljøbevegelsen, som mange fortsatt tror arbeider med å sikre et rent miljø, ble gradvis endret til en bevegelse som arbeidet mot menneskers bruk av naturen for å skape bedre liv for mennesker til å bli en bevegelse som hevdet at vi står overfor enorme problemer – slutt på jordens ressurser, hull i ozonlaget, befolkningseksplosjon, global oppvarming – og som derfor ville redusere menneskers velstand for å redde kloden. Dog, ingen av de problemene som denne miljøbevegelsen peker på er reelle. Men folk med bakgrunn fra miljøbevegelsen sitter i en rekke maktposisjoner, og fortsetter å bruke sin makt for å løse disse fiktive problemene, problemet som de hevder kun kan løses ved en kraftig nedsettelse av menneskers levestandard – dette for å hindre at kloden koker, for å ikke bruke opp jordens ressurser, etc. Men det må også nevnes at vi nå har slike ting som langt renere luft enn vi hadde for 30 og 50 år siden. 

Antirasisme-bevegelsen utviklet seg til å bli en bevegelse som hevder at rasisme er en form for undertrykkelse, eller at all undertrykkelse er en form for rasisme (formuleringen «sosial rasisme» illustrerer dette). De som sogner til denne holdningen mener at de som er velstående nødvendigvis har vært og er undertrykkere og at de som ikke er så velstående mangler velstand fordi de har vært og er undertrykt. Antirasismebevegelsen støtter derfor en rekke tiltak som er rent rasistiske, f.eks, kvotering på basis av rase, men slik at de favoriserer individer som tilhører raser som er underrepresentert eller ligger noe etter i velstandsutviklingen. (Egentlig er det feil å snakke om forskjellige raser når det gjelder mennesker, men det vanlige er å dele mennesker i inn i raser etter hudfarge.) Når antirasismebevegelsen krever kvotering på grunn av rase er den selv blitt rasistisk – denne antirasismebevegelsen er da virkelig antirasistisk fordi den ønsker at rase i enhver sammenheng skal være relevant for ansettelser, forfremmelser, opptak til studieplasser, etc.   

Feministbevegelsen utviklet seg fra en bevegelse som arbeidet for likestilling for kvinner, til å bli en bevegelse som kjemper imot menn. Ja, menn tjener i snitt noe mer enn kvinner, og menn er overrepresentert i enkelte høytlønnede stillinger, men dette er fordi kvinner oftere ikke tar de jobbene som krever lang utdannelse og lange arbeidsdager, og at kvinner også i blant tar noen års avbrekk mens de er relativt unge for å oppdra barn. Til tross for at kvinner lever lenger, ikke har de farlige eller de tyngste eller de minst prestisjefylte jobbene, sjeldnere sitter i fengsel, sjeldnere begår selvmord, og som regel kommer bedre ut med ved skilsmisse og ved barnefordelingssaker, mener feministbevegelsen at kvinner er undertrykt. Deler av feministbevegelsen krever at kvinner skal kvoteres inn i viktige stillinger, men de krever overraskende nok ikke at kvinner skal kvoteres inn som oljearbeidere, søppeltømmere, snekkere, elektrikere, murere, sjåfører, sjauere, etc.  

Feministbevegelsen har fått gjennom at enslige mødre blir tatt godt vare på av staten, noe som har medført at kvinner som skaffer seg barn uten å ha en mann som de kan etablere en hel familie med, i hvert fall økonomisk klarer seg rimelig godt. Et av de viktigste resultatene av feministbevegelses innflytelse er da en sterk svekkelse av familien. Dette har ført til at et betydelig antall gutter vokser opp uten å ha daglig omgang med sin far. Og også: Fra 70-tallet ble det slik at flere er skilt, flere er barnløse, flere bor alene.     

Det siste utslag av feministsbevegelsen er en ideologi som hevder at kjønn ikke er medfødt, men at det er sosialt konstruert. 

Vi vil si det slik at de verdier og ideer som ble formulert i bøker av den typen vi nevnte over, bøker som altså utkom rundt 1960, var sterkt menneskefiendtlige, og at etter at disse ideene hadde fått feste i eliten som satt i alle viktige stillinger, kunne de fra tidlig på 70-tallet prege kulturen i stadig større grad.  

Det som skjedde fra ´71 var altså at et stort knippe menneskefiendtlige ideer, ideer som hadde fått en moderne og aktuell formulering, ble anvendt på aktuelle problemstillinger, og at at disse idéene kom til å prege kulturen og politikken fra omkring 1970. Man kan også si at disse idéene og verdiene var sterkt irrasjonelle. (Rasjonelle ideer er ideer som har virkelighetskontakt, og rasjonelle verdier er verdier som fremmer menneskers liv. Irrasjonelle ideer og verdier er motsatt: de har ingen virkelighetskontakt og de fremmer ikke menneskers liv.) 

Et kort avbrekk

Den sterke negative utviklingen som altså begynte rundt 1970 har fortsatt frem til i dag. Det kom imidlertid til et kort og ikke spesielt dyptgående avbrekk i perioden fra slutten 70-tallet til cirka 2000, dette var den såkalte høyrebølgen (som over store deler av verden førte til privatiseringer, deregulering og økt frihandel) og den hadde enorm positive resultater – vi bare nevner at den over hele verden løftet et kolossalt antall mennesker ut av fattigdom. Men idéene som lå til grunn for denne bevegelsen var ikke godt forankret hverken i befolkningen eller i intellektuelle eliter, og høyrebølgen varte bare til cirka år 2000 og den negative tendensen fortsatte med stadig større tyngde fra da. De viktigste bøkene som inspirerte denne bevegelsen var bøkene av Rand og Friedman nevnt ovenfor. 

Hva var det som skjedde i 1971? 

Det som skjedde fra 1971 var at de idéene som kom til uttrykk i de bøkene vi har nevnt over begynte å få stadig større innflytelse på kulturen og politikken. 

Fundamentet i de idéene som kom til uttrykk i disse bøkene var kjent fra tidligere og hadde en viss forankring og oppslutning i kulturen – men det var i disse bøkene de ble formulert på en måte som innebar at de kunne omformes til praktisk politikk – innen kvinnefrigjøring/likestilling, innen antirasisme, innen miljø, innen økonomisk politikk, etc. 

De idéene som kommer til uttrykk i disse bøkene var i strid med prinsippet om individuell frihet, og derfor fikk de stadig mer negative konsekvenser etterhvert som tiden gikk. 

Det er mange grafene som er publisert på nettsiden vi henviste til innledningsvis illustrerer tydelig den negative utviklingen på en rekke forskjellige områder. (De fleste av grafene viser utviklingen i USA, men den er tilsvarende i resten av den vestlige verden.)

Den som ønsker det kan besøke nettsiden og se disse grafene klart og tydelig, og her vil vi bare gjengi noen få eksempler. 

Fra 1972 har produktiviteten økt 246 %, mens lønninger bare har økt 115 %, de mest velstående har hatt en bedre lønnsutvikling enn folk flest. Fra 1895 til 1970 var det liten inflasjon, mens fra 1971 har det vært stor inflasjon. Å kjøpe hus er blitt vesentlig dyrere i forhold til inntekt, tiden det tar å spare opp nok kapital til å kjøpe et hus er blitt vesentlig lenger. Antall land med bankkriser økte dramatisk. Statlig gjeld har økt kolossalt. Politiske taler er blitt mindre innholdsrike (!). Antallet reguleringer av økonomien har økt kolossalt (i USA målt i antall sider i «the Federal Register»). Alder ved første ekteskapsinngåelse har steget kraftig. Antall husholdninger med kun én voksen har økt kraftig, antall ugifte mødre har økt sterkt, antall barn per kvinne har sunket drastisk, antall tilfeller av overvekt blant barn og unge voksne har økt dramatisk, helsevesenets utgifter er økt kolossalt, antall leger i helsevesenet har økt noe mens antall administratorer i helsevesenet har økt kolossalt. Antall tilfeller av selvskading blant unge og antall tenåringer med depresjoner har også økt sterkt. Disiplinen i skolen er langt mindre enn den var tidligere. I de siste årene stadig flere blitt mer eller mindre avhengig av sosiale medier, og bruker enorm tid på sider som Facebook og Instagram og Snapchat og TikTok og of – både foran og bak kameraet. Det ser også ut til at jo mer tanketomme en type programmer er jo mer populære blir de: toppen eller bunnen her er de såkalte reality show som det finnes svært mange av.

Men heldigvis har voldelig kriminalitet gått kraftig ned siden cirka 1990 (en graf som viser dette er å finne på researchgate, link nedenfor). Vi vil dog poengtere at voldskriminalitet ikke omfatter all kriminalitet. 

Finnes det en enkelt faktor som illustrerer dette kursskifte?  

Vi ville vært heldige hvis vi kunne finne én enkelt ting som illustrerer dette skiftet som altså skjedde i 1971. Ja, en slik faktor finnes (selv om den ikke dekker 100 %, og selv om finnes andre  faktorer): Richard Nixon. Nixon var president i USA fra 1969 til 1974. Vi minner om at politikken som føres, ikke i detalj, men i store trekk, alltid et utslag av holdninger i befolkningen. Vi siterer fra kapitlet om Richard Nixon i boken USA: Fra frihetsideal til bananrepublikk. 

(Sitat begynner:) I 1971 hadde USA en inflasjon på noe under 6 % og en arbeidsløshet på noe over 6 %. For å prøve å hjelpe på disse problemene innførte president Nixon (1969-74) i august 1971 lønns- og priskontroll, og samme år tok han de siste skritt som opphevet koblingen mellom dollar og gull, noe som endelig fjernet den eneste sikring som kan gi stabile penger over tid: gullstandard. I mange år hadde dollaren vært verdt 7 kroner, pundet verdt 20 kr, og den tyske marken verdt 4 kroner, men etter at Nixon lukket det såkalte gull-vinduet, ble alle disse valutaene ustabile – når gullvinduet var lukket kunne sentralbankene redusere pengeverdien, noe som de styrende da som nå mener er en god ting. Overbevisningen om at lønns- og priskontroller og ustabil valuta er gode ting for en økonomi er basert på økonomiske teorier som er feil, noe den høye arbeidsløsheten og inflasjonen som kom utover syttitallet, bekreftet. Tiltaket ble kjent som «the Nixon shock»…. 

Denne omleggingen var en sterkt medvirkende årsak til den perioden med store økonomiske problemer som kom i årene etter, en tilstand som fikk navnet «stagflasjon» – en kombinasjon av «stagnasjon» og «inflasjon». 

Nixon åpnet også USAs forhold til kommunist-diktaturet i Kina ledet av tyrannen Mao Zedong, noe som førte til at Kinas diktatur på en rekke områder og av en rekke nasjoner ble akseptert som et legitimt regime. Det var også Nixon som startet «The War on Drugs», en «krig» som førte til at alle problemer forbundet med narkotika ble enda større, og at også utenforstående begynte å bli rammet av den reelle kriminalitet som forbudet førte med seg. 

Han etablerte også et stort antall offentlige organer: EPA (Environmental Protection Agency), CSPC (Consumer Product Safety Commission), OSHA (Occupational Safety and Health Administration), BNDD (Bureau of Narcotics and Dangerous Drugs). Han utvidet det som kalles «affirmative action», ordninger som innebar at enkelte grupper – afroamerikanere – skulle prioriteres i visse sammenhenger. 

Antall sider i Federal Register, som lister opp alle reguleringer som næringslivet må rette seg etter, vokste med 121 % under Nixon. Til sammenligning vokste antall sider kun med 19 % under Nixons forgjenger, Lyndon Johnson. Alle disse reguleringene la store hindringer i veien for det som er næringslivets oppgave: å produsere velstand, og for det som er politiets oppgave: å beskytte borgerne mot kriminelle. Nå skulle næringslivsfolk i enda større grad bruke tid og krefter på å sette seg inn i offentlige regler og fylle ut skjemaer, og politiet skulle forfølge folk som brukte andre rusmidler enn de som var akseptert. Begge disse viktige samfunnsinstitusjonene – rettsapparatet og næringslivet – ble pålagt å utføre oppgaver som gjorde det vanskeligere å skape og beskytte velstand. Vi kan også nevne at siden narkotika, på grunn av kulturens begredelige tilstand, er ettertraktet i betydelige grupper, vil et forbud føre til en sterk økning i reell kriminalitet. (sitat slutt).

USA er verdens sterkeste nasjon både kulturelt, økonomisk og militært, og det som skjer der påvirker resten av verden. Den politikken som Nixon førte i USA, ble i en viss grad, og kanskje i et annet tempo, også ført i de fleste land i Vesten. 

Nixons politikk innebar ustabile penger/inflasjon, kvotering, byråkrati, etc.  – og en voksende statsgjeld. De fleste av de grafene vi finner på nettsiden om hva som skjedde i 1971 kan spores tilbake til tiltak som Nixon innførte og som ble fulgt opp av alle presidenter etter ham (dog unntatt Reagan).   

Vi kan også nevne en svært innflytelsesrik bok som oppsummerte mange av de trendene som kom til uttrykk i bøkene ovenfor, og som støttet dem: John Rawls´ A Theory of Justice. Den ble utgitt i 1971.  

Oppsummering 

Det har vært en velstandsøkning i Vesten etter 1970, men utviklingen på en rekke områder er sterkt negativ. Den nettsiden vi henviste til innledningsvis viser dette på en rekke forskjellige områder. 

Det er ideer som styrer historien; fundamentale filosofiske ideer preger kulturen, og bestemmer dermed hvordan kulturen vil utvikle seg. Dersom kulturen preges av irrasjonelle ideer som kollektivisme, selvoppofrelse, ønsker om statlig styring og kontroll av det meste og et negativt syn på individuell frihet og markedsøkonomi, vil samfunnet bli rammet av en negativ utvikling – og med en negativ utvikling mener vi en utvikling som gjør at det blir vanskeligere å leve gode liv. Hvis kulturen i samfunnet domineres av irrasjonelle ideer, vil befolkningen ta til seg disse idéene, og den som er utstyrt med irrasjonelle metoder og prinsipper og verdier vil ha problemer med å forså verden – noe som vil føre til en øking depresjon og psykiske problemer.     

Man bør ha velstand, og en utvikling som gjør at velstanden blir stadig større og omfatter flere og flere. Man dette forutsetter rasjonelle ideer som individualisme, selvrealisering/rasjonell egoisme som etisk ideal, respekt for eiendomsretten og markedsøkonomi, dvs. velstand forutsetter at disse rasjonelle idéene står stert i kulturen, at de har stor oppslutning blant folk flest og i eliten.  

Dessverre har disse ideene i dag svært liten oppslutning, og det er derfor utviklingen går i negativ retning. Som sagt, vi har fortsatt en velstandsøkning, men som dataene på nettsiden vi henviser til viser har denne utviklingen for folk flest vært langt dårligere enn den kunne og burde ha vært. 

Velstand forutsetter individualisme, individuell frihet, markedsøkonomi og rasjonell egoisme. Jo svakere disse verdiene står i kulturen, jo dårligere blir velstandsutviklingen og tilværelsen for folk flest. 

Miljøbevegelsen førte til at det ble innført en rekke tiltak som begrenset produksjon og dermed velstandsveksten. Tiltakenes begrunnelse hadde ingen forankring i fakta. Antirasisme-bevegelsen førte til at det ble innført diskriminerings- og kvoteringsordninger som hadde som formål å favorisere visse grupper og dermed å straffe andre grupper. Dette begrenset produktiviteten og dermed velstandsveksten. Feminist-bevegelsen førte til svekkelse av familien, dermed til vanskeligere oppvekst forhold for et stort antall barn, noe som igjen førte til at de fikk ulike typer problemer når de ble voksne. Den direkte venstreorienterte politiske orienteringen førte til mindre individuell frihet, flere reguleringer av økonomen, mindre innovasjon, og dermed til redusert velstandsvekst. 

Og disse bevegelsene fikk direkte politisk innflytelse fra tidlig på 70-tallet. Så på spørsmålet om hva i helvete det var som skjedde i 1971 kan man svare at det som skjedde var at irrasjonelle og dermed menneskefiendtlige bevegelser sto så sterkt i kulturen at de fikk så stor innflytelse at deres verdier kunne bli direkte forankret i lovverket – og dermed i meget stor grad kunne bestemme politikken.  
.

.

.

https://wtfhappenedin1971.com

https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/1803-hoyere-levestandard-mindre-forskjeller.html

https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/okonomisk-utvikling-og-verdiskaping

Kriminalitet i USA

https://www.researchgate.net/figure/Crime-rate-trends-in-the-US-1970-2010_fig4_313334646

https://www.statista.com/statistics/191219/reported-violent-crime-rate-in-the-usa-since-1990/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *