Om å rette baker for smed: nordmenn vs. innvandrere 

Nylig la SSB frem tall som viser at sysselsettingen blant innvandrere fra Asia og Afrika er mye lavere enn tidligere antatt. Document.no brukte denne overskriften da de publiserte dette: «Færre enn halvparten av innvandrerne i full jobb». 

Blant 40-åringer som kommer fra Asia og Afrika er kun 45 prosent sysselsatt 30 timer eller mer i uken, mot 72 prosent i befolkningen for øvrig. Selv om staten siden 2007 har brukt innpå 110 milliarder kroner på integreringstiltak, har sysselsettingen blant innvandrere fra Asia og Afrika gått ned fra 2007 til 2017. En stadig større andel av skattekronene og pensjonssparingen i oljefondet går til innvandrere som åpenbart er stadig vanskeligere å integrere. (Disse opplysningene er hentet fra document.no). 

Etter at disse opplysningene ble publisert bla. på Resett i tillegg til document.no, er det kommet en rekke kommentarer som kritiserer innvandrerne fordi de jobber så lite. Vi vil ikke si at denne kritikken er helt uberettiget, men den siden som etter vårt syn virkelig fortjener kritikk gå praktisk talt helt fri. 

I Norge er det slik at dersom man har lovlig, permanent opphold, så er det en lav terskel for å kunne bli forsørget på skattebetalernes bekostning. Man kan altså leve på ulike trygdeordninger selv om man reellt sett er arbeidsfør. 

Vi vil si at anstendige mennesker lever av eget arbeid (unntatt dersom man er for ung/gammel/syk til å jobbe), men i Norge er det altså slik at man kan leve godt uten å jobbe.

Men det viktige spørsmålet er dette: hvem har gjort det mulig for arbeidsføre mennesker å leve slik? Hvem har gjort det mulig for et stort antall åpenbart arbeidsføre mennesker å leve slik, altså uten å jobbe, hvem har gjort det mulig for et stort antall unge mennesker  å leve på andres arbeid? 

Jo, det er den norske befolkning som har gjort dette mulig: så og si alle nordmenn har støttet innføringen av ordninger som gjør dette mulig.

Alle de store partiene (de som er på Stortinget) støtter denne ordningen, og derved har alle som de siste tiårene har stemt på disse partiene, støttet den muligheten. 

De som har gjort det mulig for et stort antall innvandrere å leve uten å jobbe, dvs, de som har gjort det mulig for dem å leve på skattebetalernes bekostning, er nordmenn flest.

Så det er altså å rette den hardeste kritikken mot innvandrerne her; grunnen til at dette store problemet i det hele tatt eksisterer er den svært ukloke politikken som nordmenn flest støtter.   

Dette er et stort problem, dels fordi det legger store kostnader på de som jobber produktivt, og som derved finansierer disse menneskenes livsutgifter, men også fordi disse menneskene ikke jobber.

Å jobbe, å drive verdiskapning, er en svært viktig del av et menneskes liv. På jobben får man utnytte sine evner, man får utløp for sin kreativitet, man kan få gjennomført sine ambisjoner, man får nettverk, man lærer å forholde seg til andre mennesker på en riktig måte, man lærer verdien av ting, etc. 

Det er mulig å få til endel av dette selv om man ikke er ansatt noe sted, men det er svært mye vanskeligere. Vi frykter at mange av de som lever på trygd, men som er arbeidsføre, går glipp av en rekke svært viktige aspekter av et godt liv. Vi kan ikke helt slutte oss til ordtaket som sier et «lediggang er roten til alt ondt», men det inneholder en kjerne av sannhet. De som er utenfor arbeidslivet går glipp av svært nye viktig fordi den norske befolkningen i en totalt misforstått og innsiktsløs velvilje har sørget for å innføre et system som innebærer at et stort antall mennesker kan leve rimelig godt uten å jobbe. 

I tillegg til dette er de slik at de som jobber ikke bidrar til produksjonen, og befolkningen i landet går da glipp av den produksjon som disse menneskene kunne ha bidratt med. 

Vårt syn er altså at dette problemet i liten grad skyldes innvandrerne, det skyldes nærmest utelukkende den politikken som den norske befolkningen har ønsket og støtte ved valg gjennom  flere tiår. 

Vårt syn er at det ikke bør finnes noen statlige støtteordninger overhode. Ja, det finnes noen mennesker som ikke kan ta vare på seg selv og som derfor trenger hjelp og støtte fra andre, men etter vårt syn bør alle slike ordninger vøre frivillige, dvs. de skal ikke være finansiert ved bruk av statens tvangsmakt, de skal finansieres med frivillige bidrag fra borgerne. 

Hadde man hatt denne ordningen ville staten bokstavelig talt ikke brukt noen penger på slike ordninger, praktisk talt alle innvandrere ville ha vært i produktivt arbeid, og de generøse nordmenn som ønsket å bidra med pengehjelp kunne bidra  med sin egen penger så mye de ønsket.

For kort å oppsummere: problemet på dette området skyldes norsk politikk, og ikke innvandrerne.  

 

 

 

 

 

https://www.document.no/2018/10/15/nye-sjokkerende-tall-faerre-enn-halvparten-av-innvandrerne-fra-afrika-og-asia-i-full-jobb/

https://www.nettavisen.no/na24/nye-innvandrertall-under-halvparten-er-i-full-jobb/3423547224.html

Venstresiden ødelegger alt den tar i – nå også #MeToo-bevegelsen  

Fra historien vet vi at det ofte har dukket opp bevegelser som har hatt som formål å protestere mot eller forsøkt å rette opp urettferdigheter. Blant mange eksempler kan man nevne fagforeninger, grupper som har krevet avskaffelse av slaveri, grupper som har protestert mot skadelig forurensning, mot kvinneundertrykkelse, etc.  

Men altfor ofte har aktivister fra venstresiden infiltrert eller gjort seg til frontfigurer i slike bevegelser og tatt makten i dem, med det resultat at bevegelsen har, for å si det rett ut, skadet eller ødelagt det som var bevegelsens opprinnelige formål, som altså var å protestere mot noe som virkelig var skadelig eller urettferdig. Venstresidens formål har vært å benytte disse bevegelsene for å øke sin politiske makt og innflydelse. Venstresidens formål har aldri vært å virkelig hjelpe de svake og de undertrykte eller å kjempe for et rent miljø, venstresidens formål har vært å samle makt hos en politisk elite med kamp for de undertrykte/svake eller kamp for et rent miljø som påskudd – og deres politiske mål, i den grad de har klart å gjennomføre dem i stor grad, har aldri ført til samfunn preget av fred, harmoni og velstand, men det stikk motsatte, der hvor venstresiden har fått stort gjennomslag er det blitt undertrykkelse, fattigdom, sult, og i verste fall massemord.  

Men vårt tema her er den siste bevegelsen som venstresiden har ødelagt, eller er i ferd med å ødelegge: #MeToo-bevegelsen.

Denne bevegelsen, som kom på banen for omtrent ett år siden, består av kvinner som avslører at de er blitt utsatt for alt fra uønsket oppmerksomhet til tafsing, trakassering, blotting, og i verste fall voldtekt, fra menn med makt. Disse kvinnene har sagt at de tidligere ikke var i stand til å fortelle om det de var blitt utsatt for, men for ett år siden sto en skuespillerinne (Alyssa Milano) frem og fortalte at hun var blitt utsatt for grove ting av en viktig filmprodusent, Harvey Weinstein. Etter at Milano sto frem har et meget stort antall kvinner kommet med lignende historier, og en rekke menn, menn som etter alt å dømme var progressive, positivt innstilt til feministbevegelsen, støttet venstreorienterte kandidater ved valg, etc. En rekke toppfolk i amerikansk film- og TV-industri har mistet jobben (eller mistet oppdrag) etter at de ble avslørt i denne kampanjen; i tillegg til Weinstein kan vi nevne Matt Lauer, Kevin Spacey, Les Moonves – og det er mange flere. 

Vi tviler ikke på at mange kvinner er blitt utsatt for slikt, vi kan forstå at de har nølt med å komme med sine historier, og vi er svært fornøyd med at disse overgriperne nå er avslørt. Slike historier finnes ikke bare i USA; i Sverige er en mann tilknyttet Svenska Akademin (som deler ut Nobelprisene) nettopp dømt for voldtekt, og i Norge blir en kjent kulturpersonlighet etterforsket for en rekke voldtekter (Nettavisen i dag: «Kulturtopp i Oslo etterforsket for 13 voldtekter» – men vi vil tilføye at selv om det finnes beskyldninger og anmeldelser så betyr ikke dette at den mistenkte er skyldig).  

#MeToo-bevegelsen er en viktig og nyttig bevegelse. Det er forferdelig at kvinner blitt utsatt for denne type krenkelser, og det er bra at overgriperne blir anmeldt, dømt og straffet – etter en rettferdig rettssak.

Men så skjedde det uunngåelige: elementer fra den politiske venstreside begynte å benytte denne bevegelsen i politisk øyemed. Dette kom klart frem etter at president Trump hadde nominert en konservativ kandidat, Brett Kavanaugh, som ny dommer i høyesterett.

Under høringer i Kongressen, som er normal prosedyre, forsøkte demokratene ved senator Dianne Feinstein, som leder demokratene i denne høringen, å stanse denne utnevnelsen – de vil ikke ha en ny konservativ dommer i høyesterett. For å oppnå dette hentet de frem en kvinne som hadde deltatt på en fest hvor Kavanaugh også var til stede, en fest som ble arrangert da de begge gikk på high-school for 35 år siden. Denne kvinnen, Christine Ford, som har en doktorgrad i psykologi, men som har deltatt aktivt i ulike protestaksjoner mot Trump, påstod at hun nærmest var blitt voldtatt av Kavanaugh for 35 år siden – og dette påstod hun i et vitnemål som var preget av manglende detaljer, inkonsistenser,  dårlig hukommelse og direkte usannheter (vi kommenterte dette her på gullstandard for noen dager siden, link nedenfor). 

Dette vitnemålet ga intet grunnlag for å hevde at Kavanaugh hadde gjort det han ble beskyldt for, og det var intet grunnlag for å hindre Kavanaughs utnevnelse. Han ble da også godkjent som høyesterettsdommer sist lørdag, 6/10.  

Men under denne siste del av godkjenningsprosedyren viste enkelt aktivister venstresidens  sanne ansikt, og det var ikke noe vakkert skue: endel kvinner hadde klart å komme seg inn på tilhørerbenkene og de avbrøt høringene og begynte å skrike ukvemsord til de konservative representantene; det endte med at de måtte fjernes av vakter. Konservative politikere ble også trakassert mens de gikk ute på gaten eller mens de inntok en måltid på en restaurant, og deres boliger ble oppsøkt av demonstranter som hamret på døren. Grupper av demonstrerende kvinner holdt opp plakater med tekster som innebar at kvinner alltid er troverdige, aldri lyver og at det var opplagt at Kavanaugh var en voldtektsmann (bilder på link nedenfor). 

For å vise at det intellektuelle nivå på feminister i Norge var på samme saklighetsnivå som det som kom til uttrykk i USA twitret Dagbladets Marie Simonsen følgende etter at Kavanugh ble godkjent: «USA er styrt av hvite gamle menn som hater kvinner. I dag ble det slått fast». Dette er selvfølgelig det rene idioti. 

Det alt dette innebærer er at en viktig bevegelse som #MeToo er blitt sterkt koblet opp mot noe som enhver med sine fulle fem i behold er klar over er latterlig og uten noen som helst virkelighetskontakt. 

Det som har skjedd er at den viktige bevegelsen #MeToo har fått et ansikt utad som innebærer at: 

*dens talsmenn er hysteriske kvinner som hojer og skriker og avbryter møter og må kastes ut     

*de påstår at alle kvinner som forteller historier om overgrep snakker sant, og aldri har et bakenforliggende motiv 

*de mener at beskyldninger alene skal være tilstrekkelig til å erklære en mann skyldig

*de har ingen respekt for «due prosess», dvs. for  at et rettsapparatet skal følge fastlagte og kjente rutiner som skal sikre at uskyldige ikke skal bli dømt 

*de mener at det er akseptabelt å trakassere politiske motstandere mens de spaserer på gaten eller inntar et måltid i en restaurant

Ja, det er antagelig kun en liten andel kvinner som oppfører seg slik, men de er mange nok, og de fått så stor dekning i pressen, at man lett kan få det inntrykk av at de er representative. 

Resultatet er dog at svært mange bare vil tendere til å avvise hele #MeToo-bevegelsen, noe som vil være tragisk. Det som dessverre da antagelig vil skje er at virkelige ofre ikke vil få den respons de bør få – fordi så mange aktivister med klampen i bånn har kjørt frem kvinner som ikke har vært ofre, bare for å oppnå et politisk mål de ikke klarer å oppnå med vanlige demokratiske prosedyrer. 

Venstresiden har i dette tilfellet brukt #MeToo-bevegelsen for å hindre en politisk utnevnelse som ellers gikk helt i samsvar med gjeldende lover og regler; men det eneste de oppnådde var å fremstille #MeToo-bevegelsen som useriøs. Noe som er tragisk, fordi dette er en viktig bevegelse.        

 

 

 

  

https://www.youtube.com/watch?v=cFL6k5yOAFM

https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/kulturtopp-i-oslo-etterforsket-for-13-voldtekter/3423545972.html

https://www.frontpagemag.com/fpm/271584/resisting-fraud-progressive-narrative-bruce-thornton

https://www.frontpagemag.com/fpm/271558/christine-ford-singular-fraud-christopher-degroot

https://www.dailycaller.com/2018/09/28/lindsey-graham-doxxed-new-number/

https://www.elle.com/uk/life-and-culture/culture/g23607511/brett-kavanaugh-protest-photos/?slide=3

https://twitter.com/mariesimonsen

https://www.gullstandard.no/2018/09/30/et-interessant-aspekt-ved-kavanaugh-saken/

Tvilsom utvikling mht. copyright på Internett 

Eiendomsrett er en forutsetning for sivilisasjon og velstand: eiendomsrett sikrer at den som har produsert noe får beholde/disponere det han har produsert; uten eiendomsrett er han ikke sikret dette, og da blir det liten eller ingen produksjon. Siden produksjon er en forutsetning for velstand, er eiendomsrett det uunnværlige grunnlaget for velstand.

Men eiendomsrett er ikke så enkelt å få til i praksis. Selv om vi tar utgangspunkt i Johns Lockes prinsipp om at man etablerer eiendomsrett til et landområdet ved å blande sitt arbeid med det, dukker det opp spørsmål som må besvares og fastslås i et lovverk: Noen få eksempler: hvor stort område utenfor det bearbeidede område blir en del av eiendommen? Hvor høyt opp i luften går eiendomsretten? Hvor dypt ned i jorden strekker eiendommen seg? Hvor lang tid fortsetter eiendomsretten å gjelde etter at den blir lagt brakk og står ubrukt av eieren? 

Til tross for slike problemstillinger er eiendomsrett til fast eiendom langt enklere å avgjøre enn  eiendomsrett til ikke-fysiske objekter – vi tenker da på intellektuell eiendomsrett, dvs. copyright og patenter. I utgangspunktet vil vi si at den som har skapt verket, et intellektuelt produkt, f.eks. et kunstverk, en oppfinnelse, et dataprogram, etablerer en eiendomsrett som varer opphavsmannens levetid pluss et antall år (vi mener at levetid + 20 år er et passende tidsrom, men det som gjelder i dag er visstnok levetid + 70 år). 

Men også her er det problemer: hvor mye kan et nytt verk ligne på et tidligere verk uten at det er en krenkelse av copyright, hvor mye skal man kunne sitere fra et tidligere publisert verk uten at det er krenkelse av copyright, hvor går grensen for å kunne oppnå patentbeskyttelse (hvor original må oppfinnelsen være), etc. Her er der i gjeldende lovverk regler som har avklart disse problemstillingene i meget stor grad. Vi skal ikke gå inn på dette her, men vi skal se på og kort kommentere noen av de utfordringer som er dukket opp med Internett. 

Som kjent, på Internett er det enkelt å kopiere og endog plagiere noe som andre har skrevet/filmet/komponert, etc. Det er også enkelt å publisere verker i strid med ønsker og avtaler hos de som har rett til å publisere/distribuere verket.

Det er opplagt at det er behov for nye regler for dette. Og nye regler er i anmarsj. EU vedtok nylig et direktiv om copyright; dette skal bekreftes i januar neste år, og så skal medlemslandene gjennomføre dette direktivet i samsvar med hvordan det blir forstått/tolket i de enkelte land.    

Før vi kommenterer et par av punktene vil vi presisere at det dette burde handle om er presisering av eiendomsrett på et nytt område (man kan vel egentlig ikke i 2018 si at Internett er nytt, men poenget er at det er nytt i forhold til gjeldende lovverk når det gjelder copyright, som i det store og ble ble laget før Internett dukket opp, og som derved ikke uten videre er egnet til å håndtere de nye problemstillinger som Internett fører med seg.)  

En meget velkjent problemstilling er piratkopiering av musikk og film: la oss si at et studio har laget en film og betalt skuespillere, regissør, forfatter, etc. Studioet legger ut filmen på nett på en side hvor brukere kan se den mot betaling, slik at studioet kan få dekket sine utgifter og også tjent penger. Så er det noen som kopierer filmen og legger den ut på et nettsted hvor brukere kan se den uten å betale, og studioet får da ingen inntekt. (Samme problemstilling gjelder også musikk og tekst.)    

Hvordan skal myndighetene håndtere dette? Ett tiltak har vært å stenge nettsteder hvor brukere har lagt ut slikt materiale – selv om de som eier nettstedet ikke har gjort noe ulovlig; eierne har sagt at de har ment at brukerne kun skulle legge ut eget materiale som ikke var begrenset av andres copyright. Det er forståelig dommer om å stenge denne type nettsteder er kontroversielle.

Men vi er sterkt i tvil om EUs direktiv er rette veien å gå (eksemplene nedenfor er hentet fra en artikkel av Bobby Casey, en artikkel som er linket til nedenfor).

Artikkel 11 i direktivet foreslår en lenke-avgift: dersom en stor aktør (Facebook, Google) publiserer en artikkel og inkluderer en lenke til en artikkel i The Times, så skal Facebook og Google måtte betale The Times for å gjøre dette.  

Artikkel 13 sier at nettsteder som publiserer filmer (la oss si at de i utgangspunktet er opprettet for å publisere private, ukommersielle filmsnutter) må legge inn filtere si skal sikre at kommersielle filmer (f.eks. spillefilmer laget for å tjene penger) ikke blir publisert der. Et slikt filter kan muligens lages slik at det automatisk med betydelig treffsikkerhet sletter eller sperrer denne type filmer, men lar ikke-kommersielle filmer bli publisert. Et slikt filter vil antagelig være kostbart å utvikle og å drive. Artikkelen formulere dette slik: «The legislation requires that platforms proactively work with rightsholders to stop users uploading copyrighted content.»  

Men som Bobby Casey sier: dette vil muligens være enkelt for en stor aktør som youtube å iverksette, men vil være vanskeligere for mindre aktører og for nye aktører som vil ta opp konkurransen med de allerede etablerte, store aktørene. En slik bestemmelse vil da redusere konkurransen og gjøre det enkelt for gamle firmaer å overleve uten å bedrive den type innovasjon som et fritt marked fører med seg. 

Casey siterer The Electronic Frontier Foundation, som skriver: «Under Article 13 of the proposal, sites that allow users to post text, sounds, code, still or moving images, or other copyrighted works for public consumption will have to filter all their users’ submissions against a database of copyrighted works. Sites will have to pay to license the technology to match submissions to the database, and to identify near matches as well as exact ones. Sites will be required to have a process to allow rightsholders to update this list with more copyrighted works.»

Vi gjentar noen av de innvendingene som Casey nevner i sin artikkel: 

«This entire legislation, while meant to protect the intellectual property of news outlets and artists, is poised to fail, and fail miserably at that. For example, there’s no failsafe for false claims of copyright. Instead, sites would have to pull down content and resolve the claim. Those who make false claims are not prosecuted for slander. What’s even worse is, this promotes over filtration which could mean that those who WANT their works to freely circulate might get blocked. You can petition, but if the site refuses, you end up in court. What becomes of people publishing selfies with a logo in the picture? What if you’re selling your used stuff online, and there happens to be a book or album cover to what you’re selling? How would you go about mentioning what it is, or showing what its condition is? There are Instagram models who are compensated for wearing brand name items and hashtagging them, by the brand itself. What happens when those get swept up in the filter?» 

Vi gjentar vårt hovedpoeng: formålet med en ny lovgiving skal være å beskytte eiendomsrett/copyright på en ny arena.  Det virker som om de som har laget EUs direktiv ikke har hatt dette prinsippet som ledestjerne, det virker som om de kun har sett på noen riktignok problematiske enkeltsaker, og så har de laget regler for disse sakene uten å legge vekt på effekten av disse reglene i virkelighetens verden. 

En lenkeavgift vil være umulig å gjennomføre. Få vil publisere lenker til nettsider dersom de må betale for det. Ja, noen av de som skal motta denne avgiften kan frasi seg den, men dette betyr at de som vurderer å publisere en lenke i forkant må sjekke om den nettsiden de skal lenke til står på listen over de som har frasagt seg denne avgiften. 

Vårt syn er at å lenke bare er en form for sitering, og sitering er og bør være tillatt (men som sagt, det bør finnes grenser for hvor mye som man fritt skal kunne sitere, og noen aktører har dette, f.eks. kan et nettmagasin opplyse at man fritt kan sitere inntil 600 ord fra artikler som er publisert i dette magasinet). 

Et filter for å skille ut materiale som er beskyttet av copyright ser for oss ut til både å være umulig å få til på en god måte (man la oss tilføye at smarte datafolk tidligere har løst problemer som vi tidligere trodde var umulige å løse, så man skal aldri si aldri), og til å beskytte gamle aktører mot konkurranse fra nye oppkomlinger.

La oss oppsummere slik: de må lages nye håndterbare regler for copyright på Internett, og disse må lages slik at de beskytter eiendomsretten. Men allikevel må den tillate normal, begrenset sitering. Regler som skal hindre copyrightbrudd må ikke være slik at de begrenser konkurransen mellom legitime aktører på nettet. Det ser ut til at EUs direktiv ikke vil ha de positive effektene vi ønsker på dette feltet; direktivet vil redusere friheten og derved skape store problemer og redusere de store fordeler vi pr idag har ved å ha tilgang til et fortsatt i stor grad fritt Internett.    

 

 

https://globalwealthprotection.com/trojan-horse-censorship-disguised-as-copyright-directive-in-eu/

Et interessant aspekt ved Kavanaugh-saken 

Kavanaugh-saken reiser et stort antall meget interessante punkter, men vi skal kun kommentere noe få av dem 

Men først litt bakgrunn: Brett Kavanaugh er nominert av president Trump til å bli ny høyesterettsdommer. Høyesterett er i USA et svært viktig politisk organ; den avgjør om nye  lover er i samsvar med grunnloven; dersom Høyesterett finner at en vedtatt lov er i strid med grunnloven blir den ikke gjeldende. Praksis er blitt slik at det på enkelt punkter er rom for tolkninger av grunnloven, og derfor er det viktig for en president at han nominerer dommere som har samme politiske utgangspunkt som han selv: venstreorienterte (dette er det norske ordet for den politiske holdningen som i USA omtales som «liberal») presidenter nominerer venstreorienterte dommere, konservative presidenter nominerer konservative dommere. Slik har det alltid vært, og dette er noe alle har akseptert. 

Presidenten får sjelden mulighet til å nominere en ny dommer; antall dommere er fast og kan ikke endres; dommerne sitter på livstid (eller til de selv velger å gå av). Etter at en kandidat er nominert av presidenten skal han godkjennes av Kongressen. Slike godkjennelser skjer etter en utspørring/høring i Kongressen, og det har i tidligere tider som regel vært nærmest en formalitet. Men ikke denne gangen. Nå skal en venstreorientert dommer gå av, og president Trump har mulighet til å nominere en konservativ dommer som erstatning, og den han har nominert er Brett Kavanaugh. 

Som sagt er Kavanaugh konservativ, og blir han godkjent av Kongressen vil det bli konservativt flertall i Høyesterett for første gang på mange tiår. Og den saken som dette er viktigst for er kvinners rett til selvbestemt abort; med Kavanaugh som høyesterettsdommer vil det muligens komme innskrenkninger i kvinners rett til abort. 

(Vi skyter inn her at vi støtter kvinners rett til selvbestemt abort, men vi tror også at det i praksis vil være umulig å fjerne denne retten som altså nå finnes i USA, selv med et konservativt flertall i Høyesterett. Dette har å gjøre med at delstatene i stor grad selv kan bestemme lovverket som skal gjelde i deres egne stater.)

Det demokratiske partiet, som de siste årene er blitt stadig mer venstreorientert, ønsker ikke å godkjenne Kavanaugh og har brukt alle muligheter for å hindre at han blir godkjent. De har også brukt svært ufine metoder, og det viktigste poenget vi skal kommentere dukker opp i forbindelse med dette.

Under normale forhold ville Kavanaugh blitt godkjent uten problemer, men rett før avstemningen  skulle avholdes trakk den demokratiske senator Feinstein frem et brev hun hadde mottatt et par uker tidligere fra en kvinne som gikk på samme high-school som Kavanaugh, og i dette brevet forteller hun at Kavanaugh hadde forsøkt å voldta henne på en fest for ca 35 år siden, altså mens de var ca 15-17 år gamle. 

Kvinnen, Christine Blasey Ford, som senere tok doktorgrad og arbeider som klinisk psykolog, fikk store traumer etter overfallet, og har ikke fortalt åpent om dette overfallet før nå, 35 år etter. 

Ford ble utspurt under en høring i Kongressen, og virket troverdig, selv om det var en rekke inkonsistenser og uklarheter i det hun fortalte, og det var mye hun ikke husket. Kavanaugh benekter at han gjorde dette, og sa a han heller ikke var på denne festen hvor Ford hevder hun ble overfalt.

(Vi vil tro at det som er mest sannsynlig er at hun korrekt beskriver det som skjedde, men at hun ikke husker riktig mht. hvem som overfalt henne. Vi vil også nevne følgende poenger, som er viktige, men som ikke er hovedpoenget i vår kommentar: Ford hevdet at hun pga. overfallet hadde fått flyskrekk og ikke reiser med fly, og at dette var grunnen til at hennes opptreden i Kongressen ble utsatt en uke, men hun har fløyet en rekke ganger på ferier; hun forklarte dette med at «det er annerledes når man skal på ferie». Kavanaugh førte dagbok mens han gikk på high-school, og den viser at han ikke var på stedet denne festen ble arrangert. Videre, ingen vitner kan bekrefte det Ford påstår, det finnes (muligens upålitelige) vitner som sier at det ikke var Kavanaugh som overfalt Ford (NewYorkPost: «Two men tell Senate that they, not Kavanaugh, assaulted Ford»). En rekke personer som kjente Kavanaugh på denne tiden sier med full sikkerhet at han ikke gjorde dette. Man kan også diskutere hvorvidt det er riktig å ta opp en sak som, hvis den er reell, burde ha blitt politianmeldt for 35 år siden, men som ikke ble anmeldt. Det politiske spillet er også viktig: grunnen til at demokratene trakk frem denne saken var at de ville bruke alle midler for å hindre at Kavanaugh blir dommer, og dette inkluderer altså å beskylde ham for å ha forsøkt å begå en alvorlig forbrytelse for 35 år siden, en forbrytelse som altså ikke ble anmeldt til politiet og som ingen har snakket om på 35 år (Ford tok visstnok hendelsen opp i noen terapitimer før Kavanaugh ble nominert). Vi er enige med senator Lindsey Graham som sa om denne kampanjen at den var «the most unethical sham [I have seen] since I became involved in politics … » (link til dette på youtube nedenfor).       

Men det som er vårt hovedpoeng er visse argumenter som er brukt i debatten om dette. Dagbladets frontfigur Marie Simonsen skriver om denne sakens utvikling at «#Metoo er glemt i Washington» (hun har et argument som er lenger, men like usubstansielt som denne oppsummeringen, i en ekstremt ekkel artikkel linket til nedenfor).  

I TV2s nyhetssending fredag 28/9 så vi at det republikanske komitemedlemmet Jeff Flake ble stilt følgende spørsmål fra en noe agitert kvinne i publikum utenfor høringsrommet: «Hva er det du driver med? Jeg ble utsatt for overgrep, men ingen trodde meg. Jeg sa det ikke til noen, og nå forteller du [alle] kvinner at de ikke betyr noe og at de bør holde tett» (TV2s oversettelse) Vi så også klipp fra en protestmarsj hvor kvinner bar plakater med teksten «I believe Christine» (se link til NewYorkTimes nedenfor).Vi tar også med at på et videoklipp så vi en av utspørrerne i komiteen, en demokratisk senator, si til Ford «du snakker sant». La oss her for å spare plass omtale de som har denne holdingen som «feministene». 

Poenget her er at enkelte uten videre tror på kvinnen – uten at de har satt seg inn i fakta i denne konkrete saken.  

Dette handler ikke om at metoo ikke har hatt effekt eller at menn kan gjøre hva de vil uten å bli oppdaget, dette handler om hvorvidt Kavanaugh virkelig gjorde det som Ford beskylder ham for!  

Dette er et svært viktig poeng: dette handler om hvorvidt Kavanaugh gjorde det som han er beskyldt for. De sitatene vi gjenga over innebærer at akkurat dette poenget er uviktig, eller helt irrelevant, for feministene. 

Feministene mener åpenbart at Kavanaugh gjorde det han er beskyldt for, og at Ford snakker sant – ene og alene fordi #MeeToo-bevegelsen viser at mange menn i maktposisjoner har oppført seg slik som Kavanaugh er beskyldt for, og at mange kvinner enten ikke har våget å snakke om det eller ikke er blitt trodd når de har snakket om det. 

Legg merke til at Marie Simonsen skrev at «#Metoo er glemt i Washington». Hvorfor er #MeeToo-kampanjen – som helt korrekt forteller at mange menn har oppført seg slik – relevant for en undersøkelse om hvorvidt Kavanaugh har oppført seg slik? 

Feministene sier – og dette er det viktig poenget – at Kavanaugh gjorde det han gjorde uansett om det finnes bevis eller ikke; beskyldninger fra en kvinne er tilstrekkelig; eller fortjener å bli straffet fordi han er mann og mange menn har gjort det som Kavanaugh beskyldes for. 

Men dette er fullstendig irrelevant; dette er å si at NN er skyldig fordi mange som ligner NN virkelig har begått samme type forbrytelser som NN er beskyldt for.    

Det dette viser er følgende to ting: det viser en fullstendig irrasjonell epistemologi, og det viser en fullstendig kollektivisme.  

Epistemologien er irrasjonell fordi feministene ikke bryr seg om fakta i denne aktuelle saken, og de viser en kollektivisme fordi siden mange menn har begått slike handlinger så må denne mannen som er anklaget straffes – hvorvidt han han gjort det han beskyldes for er irrelevant; dette handler  om å straffe en mann fordi mange menn er forbrytere. (Strengt tatt er det nå ikke snakk om straffe Kavanaugh, det det er snakk om er å ikke godkjenne ham som høyesterettsdommer.)     

Slik vi ser dette er Kavanaugh beskyldt for noe han høyst sannsynlig ikke har gjort, beskyldningene er fullstendig uten bevis, beskyldningene er svært krenkende, og demokratene har brukt dette  i politisk øyemed. Vi slutter oss til det som vi siterte fra senator Graham over: dette er det mest skitne spill vi har sett i en politisk prosess noen gang  – dette er til og med langt verre enn den heksejakten  som den konservative Clarence Thomas ble utsatt for da han ble nominert som høyesterettsdommer i 1991.   

Vi vil også nevne at feministene – et ord som vi her altså kun bruker om de som nærmest uten videre tror at kvinner alltid snakker sant og husker korrekt om slike ting og at alle menn er skyldige i slike ting og fortjener å få en smekk selv om de ikke er det – fullstendig mangler medfølelse for de som blir ofre dersom beskyldningene viser seg å ikke være sanne. For de som vil se dette med egne øyne kan vi anbefale Marie Simonsens artikkel som et typisk eksempel. Vi vil ikke gjengi noe fra den her, den er alt for ekkel, men la oss bare ha sagt at Simonsens artikkel passer godt inn med en typisk Dagblad-tradisjon hvor en mann, som viste seg å være uskyldig, ble omtalt som et svin (overskriften var «Hvem er svinet her?», link nedenfor).   

Hvordan burde denne saken blitt håndtert? For det først burde Ford ha anmeldt saken da dette skjedde. Det gjorde hun ikke. 

For det annet burde hun ikke henvendt seg til ledende demokrat da Kavanaughs nominasjon kom opp – dette var noe som skjedde for 35 år siden da den påståtte gjerningsmannen var 17 år, og det er da i alle sammenhenger foreldet. Fords politiske syn er slik at hun har støttet den demokratiske siden, riktignok i beskjeden grad, men det er all grunn til å tro at hennes motivasjon var politisk.  Men dette er ikke den riktige måten å bedrive politikk på, dette er intet annet enn skitne personangrep. 

For det tredje burde de som mottok brevet ha ignorert det. Men det demokratiske lederskap har nå sunket så lavt at de skyr ingen midler og ikke har et fnugg av anstendighet mht. å bedrive skittkasting mot hvem som helst for å oppnå et politisk mål.       

Helt til slutt: det kulturelle forfallet i USA er enormt i og med at en Kongress-høring om godkjennelse av en ny dommer til Høyesterett dreier som om hva som skjedde blant high-school-elever på en fest for 35 år siden, og hvor den ene involverte har et sterkt politisk motiv og en svært  dårlig hukommelse, og den andre med bekreftelse fra et antall vitner sier at han ikke var tilstede og ikke kan ha gjort det han er beskyldt for. 

 

 

 

 

 

https://nypost.com/2018/09/27/two-men-tell-senate-that-they-not-kavanaugh-assaulted-ford/amp/?__twitter_impression=true

https://resett.no/2018/09/28/to-menn-hevder-det-var-de-og-ikke-brett-kavanaugh-som-forgrep-seg-pa-christine-ford-i-1982/

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA19092818/28-09-2018#t=15m35s

https://www.youtube.com/watch?v=zKSRUK-l7dM

https://www.frontpagemag.com/fpm/271455/kavanaugh-strikes-back-daniel-greenfield

https://www.dagbladet.no/kultur/brett-kavanaugh-griner-seg-hele-veien-til-hoyesterett/70264770

https://www.nytimes.com/2018/09/24/us/stop-kavanaugh-walkout-sexual-assault.html

https://www.dagbladet.no/nyheter/hvem-er-svinet-her/66367818

https://www.youtube.com/watch?v=qNmndP6rEDA&t=38s

President Obama til Norge 

I disse dager besøker president Obama Norge for å holde foredrag for et publikum arrangøren omtaler som næringslivsledere. Siden alle store aktører i norsk presse – inkludert Aftenposten, VG, Dagbladet, Dagsavisen. NRK og TV2 –- de siste 10-12 årene reellt sett har fungert som et ukritisk propagandaapparat for Obama og hans politikk, gjengir vi her en kommentar som ble publisert på DLF s nettside den dagen Obama gikk av som president. I denne kommentaren finner man en del opplysninger og vurderinger som burde vært allment kjent, men som mainstreammedia stort sett har fortiet eller forvrengt. (En lenke til den opprinnelige publiseringen er gitt nedenfor, og lenker til alle benyttede kilder er å finne der.) 

I dag går Barack Obama av som president i USA. Endelig. Han har vært den desidert verste og mest skadelige presidenten USA noen gang har hatt; han har vært nye verre enn både Franklin Roosevelt, Lyndon Johnson, Richard Nixon og Jimmy Carter. Med «skadelig» mener vi at han har ført en politikk som motvirker viktige verdier som fred, harmoni og velstand; hans politikk har ført til økt antall terrorangrep og oppblomstrende kriger bla. i Midtøsten og i Libya, den har ført til skjerpede rasemotsetninger i USA, og den har ført til større økonomiske problemer for en stor andel av USAs befolkning i dag, og vil gjøre skattebyrden for USAs borgere enda tyngre i fremtiden. Vi kommer tilbake til konkrete eksempler på dette, men først vil vi si at vi har vært sterkt kritiske til Obama siden før han ble valgt, noe som er enkelt å konstatere ut i fra tidligere nyhetskommentarer publisert her på stemDLF.no.

Disse kommentarene var så negative at en journalist i VG beskyldte oss for å være «antiamerikanske». Men å være «antiamerikansk» kan ikke betyr at man er imot en politikk som føres av USAs president, å være «antiamerikansk» er å være imot de grunnleggende ideer og verdier som USA ble grunnlagt på – og da er vi sterkt proamerikanske, mens det er Obama som er anti-amerikansk! Obama er eksplisitt imot de grunnleggende individualistiske og frihetlige ideene som kommer til uttrykk i USAs uavhengighetserklæring og konstitusjon.

De grunnleggende amerikanske verdiene kommer til uttrykk i uavhengighetserklæringen, som bla. sier: «Vi anser følgende sannheter for å være selvinnlysende: Alle mennesker er skapt like, de er av sin Skaper utstyrt med visse ukrenkelige rettigheter, blant disse er retten til liv, frihet, og retten til å søke etter lykken. For å sikre disse rettighetene er statsmakten opprettet . . . ». Obama er uenig i denne individualistiske tilnærmingen; hans credo er det kollektivistiske «You didn’t build that», dvs. han mener at man ikke ved egen innsats gjør seg fortjent til fruktene av ting man selv har gjort,  alle er avhengige av andre, og vi må alle underordne oss våre herrer og mestre, dvs., vi må underordne oss politikerne.

For mer omfattende kritikk av konkrete saker vil vi henvise til våre mange tidligere kommentarer om hans politikk (noen linker er å finne nedenfor), men her vil vi kun gi en kort oppsummering av noen av de aller verste av hans beslutninger og føringer.

Han var den første afro-amerikanske president, og mange trodde at valget av Obama kunne bety en slutt på de elementene av rasisme som fortsatt fantes i USA. Men Obama har opptrådt på en slik måte at han har forsterket motsetningene mellom afro-amerikanere og resten av befolkningen. Måten han har gjort dette på er bla. ved å kommentere saker som pågår i rettsapparatet hvor de mistenkte gjerningsmennene har vært mørkhudede og nærmest eksplisitt sagt at den mistenkte er uskyldig og at politifolkene som har grepet inn mot vedkommende er rasister. Han har støttet den rasistiske organisasjonen Black Lives Matter, til tross for at medlemmer av denne gruppen har drept politifolk i tjeneste ene og alene fordi de var politifolk.

Hans helsereform, upopulært kalt Obamacare, har ført til at helsetilbudet for svært mange amerikanere er blitt dyrere og dårligere. Gang på gang før den ble innført sa han at de som var tilfreds med den ordningen de tidligere hadde hatt (før Obamacare) kunne beholde den, noe som ikke var sant.

Den amerikanske statsgjelden er blitt fordoblet under Obamas åtte år som president. Mens han var senator kritiserte han sin forgjenger George Bush for å øke gjelden sterkt, en kritikk som var velbegrunnet. Men Obama har altså økt gjelden like mye som alle hans forgjengere til sammen. At hans administrasjon har tatt opp så mye gjeld er en del av forklaringen på at det ser ut som om den amerikanske økonomien går relativt godt (det er relativt lav arbeidsløshet, det er en viss økonomisk vekst). Men egentlig har det store gjeldsopptaket gjort økonomien svakere enn den ellers ville ha vært fordi kapital er blitt fjernet fra den private økonomien og blitt konsumert av staten. Lave renter diktert av The Fed i samarbeid med regjeringen holder lånekostnadene nede for staten og svekker  også økonomien ved at fri prisdannelse for kreditt ikke finner sted (dvs. lånetilbudet faller).

Obama har også brukt kolossale beløp på «bailouts» til store banker og andre virksomheter, penger som er totalt bortkastet, og som det selvfølgelig er skattebetalerne som etter hvert må betale.

I de siste åtte årene er USA (og Europa) blitt utsatt for en rekke terrorangrep utført av militante muslimer, og terroristene har hentet sin begrunnelse for disse angrepene i islam. Allikevel har Obama gang på gang hevdet at slike angrep overhode ikke har noe med islam å gjøre: han hevdet at den såkalte «Christmas Day bomber» var en «isolated extremist», han sa mennene bak angrepet på et jødisk marked i Paris var «violent, vicious zealots», hendelsen hvor en amerikansk offiser (som var muslim) drepte 13 mennesker på Fort Hood ble omtalt som «workplace violence», han hevdet at angrepet på USAs ambassade i Benghazi 11. september 2012 var forårsaket av at en amerikaner hadde laget en video som krenket Muhammed (og mannen bak videoen ble til og med arrestert), etc. og at det var tilfeldig at angrepet skjedde akkurat 11. september.

Når vi nå beveger oss over til utenrikspolitikken er det mange temaer som konkurrerer om å bli den av hans beslutninger som var aller mest skadelig. Blant de verste var hans beslutning om å trekke amerikanske soldater ut av Irak etter at krigen i hovedsak var avsluttet, i den tro at landet nå var stabilt og ville bli fredelig; visepresident Biden uttalte til og med at «Irak ville bli en av Obama-administrasjonens store suksesser»*). De fleste husker at etter annen verdenskrig var Japan og Tyskland okkupert i mange år før administrasjonen av disse landene ble overlatt til landenes egne borgere. Dette var den eneste riktige politikken; dersom disse landene ikke hadde blitt okkupert i en årrekke etter kirigsavslutningen hadde de ideologiene som førte til at disse landene startet krigene, blusset opp igjen. Men Obama tok ikke lærdom av historien, han trakk soldatene ut, og resultatet er et Irak i kaos og en oppblomstring av ISIS og en rekke andre terroristgrupper som opererer i Irak. I lang tid benektet Obama at dette var i ferd med å bli et problem, bla. omtalte han ISIS som et JV-team* (dvs. som relativt harmløse), og at ISIS var «contained»**.

USA ved Obama og utenriksminister Hillary Clinton var også pådriver for å bedrive «humanitær bombing» i Libya, aksjoner hvor også Norge deltok, for å hjelpe opprørere som kjempet imot Gaddafis styrker. Dette endte med at opprørerne vant frem, Gaddafi ble lynsjet, og at Libya havnet i kaos. Også her trives islamistiske terroristgrupper. Libya under Gaddafi var et diktatur, men det var noenlunde stabilt, og ikke spesielt farlig for andre land.

Også overfor Putin har USA ført gal politikk. Forholdet mellom USA og Russland ble gradvis verre under Obama forgjenger, men Obama ville starte forholdet på nytt, og som han (Obama) pleier å gjøre, viste han ettergivenhet, bla. ved å kansellere enkelte forsvarsplaner for land i Øst-Europa som var forhandlet frem under president Bush. Putin ante svakhet, og begynte å brøyte seg frem; han har i Obamas periode annektert Krim, og invadert eller støttet pro-russiske opprørere i Georgia og Ukraina.

Overfor sosialisttyranniet Cuba har Obama vist hvem han virkelig er. Han besøkte Cuba, han hyllet landets revolusjonshelter, de som står bak tyranniet, og han har gjort det vanskeligere for cubanere å flykte til USA.

Han unnlot å gi noen som helst støtte til de pro-frihetlige opprørerne i Iran, han ga ikke engang verbal støtte, og han er den av USAs presidenter som har vært mest negativt innstilt overfor Midtøstens eneste demokrati, Israel. Han har heller ikke reagert overfor terrorisering av og drap på et stort antall kristne i en rekke land i Midtøsten.

Terrorisme er blitt en voksende bransje under Obama; til sammen ca 60 000 mennesker er blitt drept i aksjoner utført av ulike terroristgrupper i 2014 og 2015; og disse tallene er voksende****. De fleste aksjoner er utført av ISIS, Boko Haram, Taliban, og al-Qaeda. Når da president Obama i en slik kontekst sier at «[he is] succeeding against … violent extremism», er det bare absurd****.

Det er en utfordring å finne det verste han har gjort, men nedrustningsavtalen med Iran er en sterk kandidat til topp-plasseringen. USA fikk en verdiløs avtale om at Iran skulle stanse utviklingen av atomvåpen, til gjengjeld fikk Iran 100 milliarder dollar i «sanction relief». Iran vil antagelig bruke disse pengene til å styrke Hamas, Hizbollah og lignede organisasjoner.

Vi skulle gjerne ha sagt at når en ny mann nå overtar så må det gå bedre. Det kan vi ikke si. Den nye mannen er en bajas, en mann uten ideologi, uten prinsipper og uten politisk erfaring. Han har kommet med en rekke merkelige utspill, han har gått bort fra en rekke løfter han ga i valgkampen, men hva han kommer til å gjøre som president er det meget vanskelig å spå noe om – men det er enkelte ting som tyder på at han vil kunne foreta noen riktige valg. En av de aller første U-svingene var dog følgende: før valget sa han til sin motkandidat Hillary Clinton «You belong in jail», etter valget takket han henne for hennes mangeårige «service to her country».

Trump er dog ikke en mann som går rundt den varme grøten, han sier iblant ting som er riktige, ting som må og bør sies, men som ingen i maktposisjon tidligere har sagt. To eksempler: han har nylig sagt slike ting som at «NATO er foreldet» og at «EU vil bryte sammen».

Men det vi kan være sikre på er at mainstream presse (MSM) vil være like vinklet negativt mot Trump som den var vinklet positivt for Obama, og dersom man leser kun MSM vil man ikke være spesielt velorientert. Som Mark Twain sa det: «if you don’t read newspapers, you are uniformed; if you read newspapers, you are misinformed».

I motsetning til det man kan lese i MSM vil man her på stemDLF.no kunne lese kommentarer som er helt upartiske; vi har som nevnt kritisert Obama, vi har kritisert Trump, og det vil vi fortsette å gjøre [men ikke lenger på stemDLF.no, nye kommentarer er å finne på www.gullstandard.no]. Vi holder oss til fakta, vi har ingen ting å forsvare annet enn det som er faktabasert og sant og rett og riktig, sett med et individualistisk og frihetlig utgangspunkt.

 

 

 

 

 

 

 

*http://www.weeklystandard.com/biden-once-called-iraq-one-of-obamas-great-achievements/article/794909

**Obama … “The analogy we use around here sometimes, and I think is accurate, is if a jayvee team puts on Lakers uniforms that doesn’t make them Kobe Bryant.» (For the nonsports fan, JV stands for junior varsity, and it usually means a high school or college’s secondary team.

***https://edition.cnn.com/2015/11/14/politics/paris-terror-attacks-obama-isis-contained/

****https://www.the-american-interest.com/2016/11/21/donald-trumps-new-world-order/#_ftn9

https://www.breitbart.com/california/2016/12/21/legacy-10-ways-barack-obama-broke-american-system/

https://tv.nrk.no/serie/obama-aatte-aar-som-president/sesong/1/episode/3

https://www.dagbladet.no/nyheter/nordmenn-betaler-over-30000-for-a-ta-bilde-sammen-med-obama/70234498

https://www.aftenposten.no/norge/i/gPAn8J/Barack-Obama-til-Norge-i-september

Opprinnelig publisert her: 

http://www.stemdlf.no/node/5767/

Også Nicaragua forsøker sosialismen – og hvordan går det? 

Som kjent er Venezuela rammet av en økonomisk katastrofe – med fattigdom, kolossal inflasjon, enorm arbeidsløshet, tomme butikkhyller, flyktningstrøm. Dette skyldes ene og alene den sosialistiske  politikken landet har ført under Chavez og Maduro. (Vi har kommentert dette tidligere her på Gullstandard og vi vil henvise de som er interessert i å lese mer til disse tidligere artiklene; linker er gitt nedenfor). Hvorfor fører sosialisme til fattigdom? Sosialismen er essensielt sett et system som tar fra de som jobber og gir til de som ikke jobber, dvs. dette systemet straffer de som produserer velstand, og belønner de som bare forbruker. Naturlig nok fører dette til at produksjonen stopper opp, og siden det er produksjon som – bokstavelig talt! – gir velstand, så forsvinner velstanden. Jo mer utbredt sosialismen er i et samfunn, jo mindre blir velstanden i dette samfunnet. La oss også ha nevnt at ingen journalister eller kommentatorer i MSM ser denne koblingen, og derfor – dersom vi skal dømme ut i fra det som man kan lese i MSM – er det ikke mulig å se noen forklaring på de krisene som sosialismen alltid fører til hvis man kun orienterer seg via MSM.  

Men det virker som om sosialismen har en tiltrekningskraft på mange mennesker, selv om den i praksis alltid fører til fattigdom og sult. Også Nicaragua forsøker nå en sosialistisk politikk. Og hvordan går det? 

Den sterkt venstreorienterte Daniel Ortega var president i Nicaragua fra 1985 til 1990; gruppen han ledet før han ble president var Frente Sandinista de Liberación Nacional, FSLN, den sandinistiske frigjøringsfronten, Ortega klarte å komme tilbake til makten for ca ti år siden. Den politikken han har ført gir akkurat de resultater alle unntatt akademikere, journalister, fagforeningsfolk, folk i NGOer, etc., kunne forvente. En lang artikkel i The New Yorker forteller om bakgrunnen og dagens situasjon: 

«The strife in Nicaragua began in April, after President Daniel Ortega announced cuts to social-security benefits, along with increases in worker contributions. [Dvs. skattene ble økt og offentlige tilbud ble redusert.] Tensions had been building for years, over Ortega’s tenacious hold on power, his occasionally arbitrary decrees, and a widespread sense that his family and a few cronies had enriched themselves at the country’s expense. Nicaragua is among the Western Hemisphere’s poorest countries, and the prospect of greater privation inspired outrage. Students joined elderly pensioners on the streets to protest, and Ortega’s police opened fire. Within a few days, twenty-six people had been killed. As the lines of confrontation hardened, young partisans across the country blocked streets with barricades of paving stones to hold back government forces.» … 

«For eleven years, Ortega had sustained his power through shrewd dealmaking and accommodation. Although he began his career, four decades ago, as a Marxist revolutionary, he has aligned himself with business leaders and cultivated the Catholic Church by imposing a total ban on abortion. He still fulminates about Yankee imperialism, but he has courted the International Monetary Fund and allowed a wave of American retirees to settle in Nicaragua, to take advantage of the good beaches and the cheap real estate. In recent months, though, as Ortega has tried to regain control, he has adopted a strategy employed by autocrats in Turkey, Egypt, Venezuela, and elsewhere: condemn your political opponents as traitors, incite mobs to violence, and then deny responsibility. Across the country, hundreds of protesters have been killed, and many more put in prison.» …

«In 2006, Ortega found a way back to the Presidency, by combining support from the left and the right. He had struck deals with old conservative enemies, including the Catholic cardinal Miguel Obando y Bravo and members of the country’s powerful private sector. Though he still called himself a Sandinista, he now claimed to have been born again as a Catholic; the official motto of his government is ‘Christian, Socialist, and Caring.’ Once he was in office, his deals paid off. Chávez began sending subsidized petroleum, reportedly worth half a billion dollars a year; Ortega created a company called Albanisa to manage the proceeds, which he used as a personal source of patronage funds.»

Han kombinere altså kristendom og sosialisme med statlig omsorg! Vi skulle gjerne hatt et norsk uttrykk som beskriver hvor passende og perfekt denne koblingen er, men vi får nøye oss med det engelske «a match made in heaven». Og hvordan fungerer denne koblingen her på jorden, i virkelighetens verden? Vi gjenga innledningsvis noe om dette, men her er litt mer: 

«During the recent violence, the business class and the Catholic clergy abandoned Ortega. ‘Civil society isn’t with him, either,’ Ramírez told me. He showed me a video that was circulating online, in which a leading Sandinista congressman was heckled out of a Managua supermarket by shoppers shouting ‘Murderer!’ Ortega and his loyalists had become pariahs, Ramírez said: ‘They can no longer live with the rest of us, within society.’…».

«Ortega retains support from the police and other government employees, who depend on his good will for an income, and he is also popular among working-class people who still believe in the inclusive revolutionary message. But the bloodshed has forced a reckoning; the civic opposition includes many former Sandinistas whose children were among those killed. ‘He has attacked his own base,’ Ramírez said. ‘It will be extremely difficult for the pendulum to swing back his way.’ The Sandinista experiment had ended a long time ago, he added. All that remained was Ortega, and his desire for power. ‘The revolution was always more about idealism than it was about ideology,’ he said. ‘But with Daniel Ortega what ideals are there?’ Ramírez paused. ‘This is a killing machine, and we are all oiling it.’»

Så gammelsosialisten Ortega, nå gjenfødt som kristen, er opptatt av makt, mister støtte fra folket når den sosialistiske politikken fører til ufrihet og fattigdom, og bruker vold mot demonstranter for å beholde makten. Big surprise!   

 

 

 

 

https://snl.no/Daniel_Ortega

https://www.newyorker.com/magazine/2018/09/03/fake-news-and-unrest-in-nicaragua

https://www.gullstandard.no/2018/08/06/oppskrift-pa-en-katastrofe-sosialistiske-venezuela/

https://www.gullstandard.no/2018/04/03/venezuela-enda-et-eksempel-pa-sosialismens-sanne-ansikt/

Overgrep i den katolske kirke 

«Fra alle deler av verden kommer det meldinger om seksuelle overgrep mot barn foretatt av geistlige i den katolske kirken. Sist ut er en rapport fra Pennsylvania i USA. I rapporten fastslås det at over 300 katolske prester siden slutten av 1940-tallet har begått overgrep mot over tusen barn i delstaten. Det faktiske antall ofre er trolig flere tusen barn, ifølge den den 1356 sider lange rapporten. Den slår også fast at kirkeledere aktivt og systematisk dekket over overgrep i menighetene. De fleste av ofrene var gutter, men også jenter er blitt misbrukt.» 

Dette er hentet fra Dagbladet for noen dager siden, og er bare den foreløpig siste av et kolossalt antall beretninger om overgrep mot barn begått av prester i den katolske kirke.   

Det er svært mange forhold man kan ta opp i en kommentar om slike forferdelige hendelser, og vi skal nevne noen av dem, men vi vil konsentrere oss om et forhold som vi ikke har sett omtalt i noen avis. 

Å bli utsatt for et slikt overgrep er forferdelig, det kan ødelegge offerets liv. Det er spesielt ille når det er barn som er utsatt, og ekstra ille er det når man blir utsatt for noe slikt av en omsorgsperson som man i utgangspunktet skal ha ekstra stor tillit til, og som man har henvendt seg til for å få hjelp, støtte og trøst. 

At en organisasjon vil forsøk å dekke over det som dens ansatte (i mangel av et bedre ord) har bedrevet av tvilsomme handlinger er på et vis forståelig, men det kan allikevel ikke forsvares. Enhver organisasjon med en anstendig ideologi ville ha anmeldt alle slike saker til politiet. Nå er det rimelig klart at den katolske kirke har dekket over slike saker i tår etter tiår etter tiår. Dette er fullstendig uakseptabelt. 

Det virker rimelig opplagt at den katolske kirkes krav om sølibat for sine prester er en medvirkende årsak til at slike overgrep skjer: disse prestene får ikke utløp for naturlige drifter i forhold som er normale for de fleste mennesker, og så får de tilgang til barn som mange prester åpenbart betrakter som lett tilgjengelige partnere (et ord som selvsagt ikke er passende her.)

 Men det vi skal legge hovedvekten på er følgende: Disse prestene gir på alle vis et inntrykk av at de baserer sitt virke på at det finnes en allvitende og allmektig gud som ser alt og vet alt, og som  på dommens dag skal straffe alle syndere. De gir altså inntrykk av at de regner med at deres sjef og øverstkommanderende vet hva de gjør. Disse prestenes bedriftsmanual (Bibelen) sier bla. følgende: «Det dere gjorde mot … mine minste brødre, gjorde dere mot meg» (Matt.25;35-40). 

Disse prestene må altså vite at guden vet hva de gjør, og at han straffer syndere ved å sende dem til evig pine i Helvete etter at de har dødd. Allikevel begår disse prestene synd i form av grusomme overgrep, de forsøker å dekke over at de har skjedd, og de holder det skjult etterpå. 

Hva kan være forklaringen på dette? 

Vi kan ikke se annet enn et det er to mulige forklaringer. Enten er prestene ikke troende, dvs. at de ikke tror på den lære de har basert sin karriere og sitt yrkesliv på å forkynne, eller så er det slik at det i denne læren egentlig ikke er noen straff. Det finnes dekning for et slikt syn (at ingen straffes) i uttrykk som «alle er syndere, ingen er verre enn andre, Gud er kjærlighet og Gud tilgir alt» (oppsummert og satt sammen fra flere forskjellige steder i Bibelen). 

Men dersom det sistnevnte forklaring er den rette så er poenget med denne religionen, som altså gir anbefalinger om hvordan man bør leve og som lover straff til de som ikke følger disse levereglene,  fullstendig null. Da sier denne religionen at uansett hva du gjør, uansett hvor ond du er, så blir du tilgitt og du får ingen straff; de mange truslene om svært strenger straffer er egentlig ikke alvorlig ment. Man kan da lure på hva poenget med denne religionen i det hele tatt er: den gir regler, den gir gir løfter om evig pine for syndere som bryter dirre levereglene, men når det kommer til stykket er det ingen straff for synderne allikevel. 

Vi vil allikevel igjen nevne at det at prester begår overgrep mot barn er en forferdelig forbrytelse. Vi  kan ikke se noe grunnlag for å mene at disse menneskene blir straffet i det hinsidige, og vi mener at all rettferdighet krever at de blir straffet her på jorden, i dette livet, før de dør. 

At høytstående ansatte i kirken har dekket over slike grusomme forbrytelser burde ført til at også disse blir straffet.       

Om poenget at et stort antall prester ikke tror på den guden hvis budskap de lever av å preke, eller at truslene om evig pine i helvetet for syndere bare er tomme trusler fordi på den ytterste dag blir alle blir tilgitt uansett hvor grovt de har syndet, kan vi bare lage en vri på kirkefaderen Tertullian, som fant grunnlaget for kristendommen så absurd at det måtte være sant: denne ideologien er så absurd at den bare må ha blitt kokt ihop av personer som har ekstremt liten virkelighetskontakt og enda mindre evne til logisk tenkning. Og de har heller ikke hatt noen som helst innsikt i hvordan mennesker er. Mao. Denne læren kan ikke være sann, og den gir ikke noen oppskrift på et godt liv.  Man kan kanskje si at ideologien er basis for en kriminell konspirasjon. 

 

 

 

 

https://www.dagbladet.no/kultur/den-katolske-kirke-ma-ta-i-bruk-lagt-sterkere-midler-mot-overgrep/70125143

Dalai Lama: «Europa tilhører europeerne» … 

De fleste uttalelser sier ganske mye om de som fremsetter dem, men noen ganger dukker det opp uttalelser som fører til meget avslørende reaksjoner hos de som kommenterer dem. En slik uttalelse er Dalai Lamas «Europa tilhører europeerne».

Hans poenget er at de som har kommet hit som flyktninger må vende hjem når det er blitt fredelig der de kom fra. AFP omtalte dette slik: ««I think Europe belongs to the Europeans,» he said, adding they should make clear to refugees that «they ultimately should rebuild their own country». La oss ha nevnt at uttalelsen kom i den innvandrertette svenske byen Malmø.   

Dette er en uttalelse som ikke uventet er hilset velkommen av innvandringskritiske aktører som resett.no og document.no, mens venstreorientert politikere og redaksjoner har reagert akkurat som man kunne forvente, dels ved å bagatellisere eller nærmest ignorere det han sa: «- Det har vært bemerkelsesverdig stille i svenske medier om Dalai Lamas uttalelser, men en av dem som forferdes er «Sydsvenskans kultursjef Rakel Chukri [som] spør om fredsprisvinnerens «fyrkantiga syn på identitet» kommer av at han selv har vært flyktning såpass lenge» (sitat fra document.no).  

En ikke uventet ting er at svenske MSM-organer forsøkte å skjule at Dalai Lama hadde sagt noe slikt: «En TT-artikkel som betonte lamaens uttalelse om at flyktninger i Europa bør vende hjem, ble faktisk sendt ut og en kort tid publisert i en rekke større avisers nettutgave. Men den ble raskt byttet ut av en annen, der hovedpoenget var skryt av EU. Det er den svenske alternative nettavisa Nya Dagbladet som har gravd fram historien, og de belegger den med skjermdumper. Den opprinnelige artikkelen hadde hovedpoenget: «Dalai lama: Flyktingar ska återvända», og ble publisert i nettutgavene til større aviser som Dagens Nyheter og Göteborgsposten. Heller ikke denne inneholdt lamaens skarpe uttalelse om at Europa tilhører europeerne. For å få med seg den, måtte svenskene gå til de frie, alternative nettmediene, eller til det franske nyhetsbyrået AFP. Artikkelen ble likevel for sterk kost for den korrekte politikks portvoktere. De hadde tydeligvis guarden nede overfor TT (Sveriges «NTB»), som de er vant til å kunne stole på [dvs. stole på i den betydning at den aldri rapporterte som ukontroversielle nyheter ting som ikke passer inn i de venstreorientertes verdensbilde]. Tabben ble raskt fikset. Artikkelen ble byttet ut med denne, som har et helt annet budskap. Her er tittelen skryt av EU, mens det opprinnelige hovedpoenget er godt gjemt langt nede i teksten». (sitat fra resett.no).   

Så hva er det alt dette forteller? Det forteller at alt som sies både fra lamaen og fra kommentatorene stammer fra et tydelig venstreorientert utgangspunkt.    

For det første: Å si at «Europa tilhører europeerne» er en opplagt feil: det er ikke slik at folk eier et land (hvis vi regner europeerne som et folk og Europa som et land). Å si «Europa tilhører europeerne» er omtrent det samme som å si «Norge for nordmenn». Få vil omtale europeere som et folk, selv om muligens mange vil omtale tyskere og italienere og grekere og skandinaver som folk. Og hva med amerikanere – amerikanere har jo sitt opphav fra alle land i verden – er amerikanere et folk?

Å snakke om «folk» i en slik sammenheng er et utslag av ren kollektivisme – som er å sette gruppen foran individet og å kreve at individet underordne seg gruppen, noe som innebærer ar alle må adlyde det som flertallets representanter (dvs. politikerne) måtte finne på  – og det et galt grunnlag; det riktige grunnlaget er individualisme, som innebærer at den enkelte skal ha rett tå å bestemme over seg og sitt.

Det er heller ikke slik at et folk eier et land. Eiendomsrett oppstår ved at noen blander sitt arbeid med noe som er ueid, og så kan eiendommer kjøpes og selges etter denne startprosessen. Det er individer (evt. frivillige sammenslutninger) som kan eie; å snakke om at et folk som et kollektiv eier et land er feil.   

At aktører som resett og document hyller Dalai Lamas uttalelse viser bare at de slutter opp om de samme grunnpremissene som da andre venstreorienterte har.         

Ikke overraskende forsøkte venstreorienterte presseorganer å skjule hva lamaen hadde sagt. Dette bekrefter det alle burde vite om de venstreorienterte: ideer som tilsynelatende ikke passer inn med det de ellers mener, bør skjules. 

Disse journalistene forstår sannsynligvis at dersom de stadig gjør slikt vil de miste tillit hos publikum. Det virker allikevel som om det i valget mellom å fortelle sannheten eller å skjule eller tildekke den og dermed bedrive noe som reellt sett er løgnpropaganda, velger å sette sannheten i annen rekke. At dette er vanlig praksis blant venstreorienterte finnes det utallige eksempler på. At tilliten til pressen og journalister da synker drastisk er noe man bare kan forvente seg. 

Man kan synes at det er merkelig at noen slår så stort opp hva en 83-år gammel religiøs autoritet mener, men en religiøs autoritet kan jo allikevel være en klok person som sier innsiktsfulle ting selv om han er en religiøs autoritet. Men han er jo tross alt vinner av Nobels fredspris, og da er det mange som tror han har en viss innsikt. Vi deler ikke dette synet på fredsprisvinnere, vi vil si at det er større sannsynlighet for an en fredsprisvinner IKKE forstår så mye av det som skjer i verden enn at han er spesielt innsiktsfull. 

Før vi gir vårt syn på det som var Lamaens hovedpoeng vil vi si at at det kan være grovt krenkende å sende tilbake personer som har vært her i Europa i mange år som flyktninger (eller som asylsøkere eller som innvandrere). Hvis NN kom som flyktning, fikk seg jobb og familie her sammen med personer som vi her vel må kunne beskrive som «europeere», så er det grusomt å sende han tilbake til det land han opprinnelig kom fra for 5-10-20 år siden. Men hvem som skal sendes tilbake og hvordan det skal skje, har vi ikke sett noe fra lamaen om.    

Den riktige holdning er å si at alle individer har rett til frihet, som er retten til å bestemme over seg og sitt. Dette innebærer at man ikke har noe rett til å bli forsørget på skattebetalernes bekostning.  Det er det faktum at tusener på tusener – endog kanskje millioner på millioner – flyktninger i dag har rett til å bli forsørget av skattebetalerne i landene i Europa, og dette er en av de to årsakene til de problemer Europa har i dag. Den andre årsaken er ettergivenhet overfor kriminalitet, blant enkelte innvandrer/flyktningegrupper er problemene med kriminalitet enorme. Dette skjer fordi lovverket og politiapparatet ikke brydde seg om kriminalitet utført av innvandrere og flyktninger. Denne kriminalitet begynte i det små, og har siden eskalert slik at den i enkelte områder har nådd enorme proporsjoner. Her er noen tall fra Sverige: «I 2017 var det over 1700 bilbranner og 400 skolebranner i Sverige. Antall voldelige islamister som sikkerhetspolitiet SAPO følger med på er tidoblet på ti år. I tillegg til dette har det de siste syv årene vært 1500 skyteepisoder i de tre største svenske byene». Noen tall fra England: «Rotherham grooming gangs may have abused more than 1,500 victims», fra Frankrike: «The 751 No-Go Zones of France», osv, osv. 

Problemene kommer av velferdsstaten (som gir alle rett til å bli forsørget på skattebetalernes regning), og ettergivenhet overfor kriminalitet. Begge disse svært skadelige tingene er resultat av grunnleggende premisser som er totalt dominerende blant europeere: kollektivisme (som setter gruppen foran individet) og altruisme (som sier at det som er moralsk høyverdig er å ofre seg/gi avkall på egne verdier til fordel for andre). 

Ingen av de som kommenterer det som ofte beskrives som problemer forbundet med innvandring tar opp disse grunnleggende ideene, og langt mindre utfordrer de dem. Derfor er det ingen praktisk løsning å se på de problemene som nå øker i styrke i alle land i Vest-Europa. Lamaens forslag er bare urealistisk ønsketenking – men hva annet kan man vente fra en religiøs leder? 

 

 

 

https://resett.no/2018/09/13/dalai-lama-sier-det-apenbare-vi-europeere-selv-ikke-vager-a-si-europa-er-vart/

https://www.france24.com/en/20180912-dalai-lama-says-europe-belongs-europeans

https://www.document.no/2018/09/13/dalai-lama-europa-tilhorer-europeerne-flyktningene-ma-vende-hjem/

https://resett.no/2018/09/14/slik-fungerer-et-demokratur/

https://resett.no/2018/08/30/himanshu-gulati-frp-vi-har-ikke-rad-til-a-feile/

https://www.independent.co.uk/news/uk/crime/rotherham-grooming-gangs-1500-victims-investigation-police-national-crime-agency-pakistani-white-a8219971.html

http://www.danielpipes.org/blog/2006/11/the-751-no-go-zones-of-france

Valg i Sverige 

I dag går svenskene til valg. Det er to ting som er spesielle ved dette valget: Sverige har enorme problemer, og det finnes for første gang et reellt opposisjonsparti som kan komme inn i Riksdagen med en stor gruppe representanter – men ingen av de store partiene innser hva det reelle problemet er.

Først: hva er problemet? Det som synes på overflaten er følgende, som vi henter fra en kronikk av FrPs Himanshu Gulati: «I 2017 var det over 1700 bilbranner og 400 skolebranner i Sverige. Antall voldelige islamister som sikkerhetspolitiet SAPO følger med på er tidoblet på ti år. I tillegg til dette har det de siste syv årene vært 1500 skyteepisoder i de tre største svenske byene … Ingen andre vestlige Eurostat eller OECD-land har hatt en så stor asylinnvandring per innbygger som Sverige. I løpet av perioden 2007-2017 kom det 543 000 asylsøkere til Sverige. Det er 4 ganger så mange som til Norge …Dette har også endret den svenske demografisammensetningen. I løpet av de siste 20 årene er befolkningen med innvandrerbakgrunn økt med over 1,2 millioner, mens befolkningen uten innvandrerbakgrunn har økt drøyt 29 000. Den store innvandringen av blant annet enslige mindreårige gutter har ført til at det er 11 prosent flere gutter enn jenter i aldersgruppen 15-19 år i Sverige …».

SVT forteller i 2016 hva dette koster: «Migrationen kostar mer än hela försvaret. I höstas beräknade regeringen att utgifterna för migrationen skulle ligga på 19,4 miljarder kronor. Men efter den stora ökningen av antalet asylsökande under hösten och vintern tvingas nu regeringen skjuta till ytterligare 31 miljarder, vilket är ett historiskt stort belopp i en vårändringsbudget. De summor som normalt skjuts till i en vårändringsbudget ska ju täcka oväntade ändringar som inträffat sedan regeringens beräkningar från i höstas. De extrapengar som nu läggs på migrationen gör att utgiftsposten ökat till 50,4 miljarder kronor för 2016. 50,4 miljarder är nästan 10 miljarder mer än vad hela rättsväsendet inklusive polisen kostar i år, det är 2 miljarder mer än utgiften för hela försvaret samt samhällets krisberedkap under 2016».

Dette viser at Sverige har enorme problemer – hvis vi bare ser på tall. Hvordan svenskene trives med så mange fremmede innslag i sine nærmiljøer tar vi ikke opp denne gangen, men det finnes nok av materiale som viser at mange ikke triver så godt (se videoer på Samhällsnytt, linker nedenfor),. Og vi siterer kun dette fra resett: «Historiene vi hører fra Sätra er tragiske men velkjente. Mødre forteller om barn som blir ranet og banket opp. En gravid kvinne får kastet steiner store som knyttnever på sin gravide mage, slik at hun må inn på sykehuset for å sjekke om fosteret har det bra. En mor forteller om sin 13-årige datter som ble seksuelt antastet og banket opp. Overgrepet ble filmet av overvåkningskamera, politiet har navn på gjerningsbarna (årets nyord?). Ingen har vært anholdt – ingen blir straffet. Dette noen få av historiene vi får høre. Å bli kalt hore er dagligdags. Trusler om at man skal slaktes, drepes, voldtas er ikke uvanlig. Svenske barn får ikke lov til å gå til sentrum om kveldene, det er rett og slett for farlig. Å gå på tur med hund på kvelden er en risikosport, da både hunder og hundeeier blir utsatt for steinkasting og kinaputter (hund er et skittent dyr i islam). Anmeldelser får ingen konsekvenser annet enn mer trusler og utrygghet for de som våger anmelde. Dessuten er de fleste av disse kriminelle handlingene utført av mindreårige, så i verste fall blir det en «fika» hos Socialstyrelsen. Umiddelbart etterfulgt av trusler og nye overgrep mot de som fortsatt orker varsle de impotente svenske myndighetene.» 

Som sagt, det er valg i Sverige i dag, søndag 9/9. Alle de store partiene, både de venstreorienterte og de konservative, har ført den samme politikken, den som har ført til disse problemene (begge fløyer har hatt regjeringsmakt de siste tiårene). Disse to blokkene har til sammen en oppslutning på mer enn 80 % av velgerne. Med andre ord: mer enn 80 % av svenskene slutter i store trekk opp om den politikken som er blitt ført, og vil at den skal fortsette i samme retning.   

Opposisjonspartiet er Sverigedemokratene, som ifølge de siste meningsmålinger har en oppslutning på ca 17-20 % (men meningsmålinger for denne type partier er notorisk upålitelige; slike partier får gjerne større oppslutning ved valg enn målingene tyder på).

Vi kalte Sverigedemokratene et opposisjonsparti, men det er i opposisjon på kun to områder: det vil ha en langt strengere innvandringspolitikk enn de andre partiene (inkludert å sende personer som ikke har lovlig opphold hjem til opprinnelseslandet), og det er kritisk til islams økende innflydelse. Men på alle andre punkter er SD et sosialdemokratisk parti som er en sterk tilhenger av velferdsstaten. 

Til tross for dette behandles partiet som spedalsk av alle andre aktører – til og med av en programleder på SVT under en partilederdebatt: «den svenske statskanalen gikk til det skritt å ta avstand fra en uttalelse [fra SDs leder Jimmie Åkesson]» (document.no). Men dette fikk konsekvenser: «SVT bytter valgredaktør etter SD-kontrovers» (Resett) og «Redaktør må gå som følge av Åkesson-bråket» (Resett).

Dette tyder på at de to punktene hvor SD skiller seg ut fra de andre sosialdemokratene er svært viktige for alle andre aktører, inkludert de som burde være upartiske, nemlig programledere i SVT.  

Men det er velferdsstaten, og de verdier som ligger til grunn for den, som er årsaken til problemene, og det finnes (fra de store partiene) ingen opposisjon til denne.   

Velferdstaten innebærer høye skatter og avgifter, og at alle som har lovlig permanent opphold har rett til å bli forsørget på statens, dvs. skattebetalernes regning. Denne er utslag av en holdning som sier at alle i utgangspunktet trenger hjelp, og at staten må sørge for at de får hjelp ved å tvinge skattebetalerne til å finansiere kalaset. En ting som følger av denne grunnholdningen er at det er synd på de kriminelle, og at de helst ikke skal straffes, i hvert fall hvis det de har gjort ikke er spesielt grovt – det er ikke lenge siden at straffen for å drepe noen i Sverige var ca 6 – 8 år i fengsel. Andre typer kriminalitet ble da straffet langt mildere – men vi blir ikke overrasket dersom den eneste type lovbrudd som straffes strengt er å forsøke å redusere det man betaler i skatter og avgifter.  

De fleste vil hevde at innvandring er problemet i Sverige. Vi er ikke enige i dette. Problemet skyldes at folk kan komme til Sverige, og etter en prosess hvor mydighetene avgjør om den ankomne oppfyller kravene til lovlig opphold, og så blir vedkommende forsørget for resten av livet på skattebetalernes regning. Dette fører selvsagt til at antallet som kommer vil øke, og at de som kommer ikke blir spesielt godt motivert til å jobbe og forsørge seg slev. Og som det heter, lediggang er roten til alt ondt: mange av disse har lite eller ingen ting produktivt å bruke tiden sin til, og da kan det hende at noen henfaller til kriminalitet. Og så oppdager de at man kan begå mye kriminalitet uten å bli straffet, og dette fører selvsagt til en økning i kriminaliteten. Dessuten er mange av disse innvandrerne muslimer, og en andel av disse har liten respekt for Vesten og Vestens verdier, og noen av disse velger å ta del i en lavintensitets krig mot Vesten – et eksempel på det er å tenne på et av de fremste symboler på individualisme og individuell frihet: privatbilen!   

Ingen av de store partiene i Sverige tar opp akkurat denne problemstillingen, SD er som sagt et gjennomført sosialdemokratisk parti som er tilhenger av velferdsstaten. Dette betyr at politikken i Sverige vil fortsette i omtrent samme spor som tidligere, dette selv om SD får innpå 25 %,  noe som ikke er umulig. 

Antall innvandrere er det vanskelig å gjøre noe med: personer som søker opphold som flyktninger, personer son søker opphold på humanitært grunnlag, personer som søker om familiegjenforening er det vanskelig å si Nei til.  

Det burde være opplagt at velferdsstat og mer eller mindre fri innvandring er uforenlige. Alle venstreorienterte og konservative slutter opp om velferdsstaten, men er samtidig tilhengere av mer elle mindre fri innvandring. Dette kommer av at venstreorienterte lever av og for en kolossal virkelighetsfornektelse – de bare fornekter alle negative virkninger av den politikken de støtter, og de er ikke villige til å lære av erfaring. Det som er spesielt med SD er at de har innsett at velferdsstaten ikke er forenlig med fri innvandring, og de velger da å gå inn for en begrensning  av innvandringen. Liberalister innser at velferdsstaten er uforenlig med fri innvandring, og logisk nok er de da motstandere av velferdsstaten.      

For å oppsummere. Sverige har enorme problemer, og det skyldes velferdstaten og de verdier som ligger til grunn for velferdstaten. Så lenge velferdsstaten består vil disse problemene ikke bare forsette,  de vil øke. Og det samme vil gjelde i alle velferdsstater, og siden alle land i Vesten er velferdsstater er det ikke en lys fremtid vi har foran oss. Det vil være forferdelig hvis de eneste lyspunkter vi vil se er privatbiler som er satt i brann.

Og til slutt: problemene skyldes velferdsstaten og de verdier som ligger til grunn for den, og denne modellen og disse verdiene har en oppslutning på om lag 99 % eller mer. Dette sier noe om hvor vanskelig det vil være å unngå at den type problemer vi har omtalt oven vil fortsette å vokse i alle vestlige land de nærmeste årene.  Det sier også at de som er tilhengere av disse verdiene og denne modellen er medskyldige i det som skjer. 

 

 

 

 

https://www.nettavisen.no/meninger/himanshugulati/for-sent-for-sverige/3423534013.html

NRK-sjefen: – Kunne ikke skjedd i Norge

Socialdemokratisk riksdagskandidat fjernet – sa at islamske regler er viktigere enn svenske

https://resett.no/2018/09/08/sverige-et-land-pa-bristepunktet/

Moderaterna mister unge talenter, som går til SD

SVT bytter valgredaktør etter SD-kontrovers

https://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/knallharde-fronter-i-svensk-valginnspurt/3423534682.html

https://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/valget-kan-ende-med-kaos-krise-og-nyvalg/3423534514.html

https://www.svt.se/nyheter/ekonomi/migrationen-kostar-mer-an-hela-forsvaret

Samhällsnytt https://samnytt.se

Douglas Murray

Vi vil så sterkt vi kan anbefale alle å se igjennom det foredraget (link nedenfor) som den engelske journalisten og forfatteren Douglas Murray holdt i Oslo 30. august etter invitasjon fra document.no. Murray har i mange år vært en kjent, kunnskapsrik og velartikulert kritiker av den innvandringspolitikk som alle land i Vet-Europa har ført de siste tiår. For et par år siden utga han boken The Strange Death of Europe, hvor han setter fingeren på en rekke problemer som andre i mainstream-media fortier eller fornekter. 

Foredraget var ikke bare et sammendrag av boken; det var bokens tema spisset og gjenfortalt med andre vinklinger, og med eksempler som var hentet fra tiden etter at boken kom ut. 

Han begynner med å si at det er vanskelig å bygge noe godt, men at det som er bygget opp er lett å ødelegge. Og med det gode mener han har Vest-Europas kultur og velferdsstater, og det som ødelegger er den innvandringspolitikken som landene i Vest-Europa har ført de siste tiår. 

Som sagt, vi anbefaler alle se igjennom foredraget, og også å se igjennom spørreperioden – spørreperioden henfalt ikke til en mengde innlegg med stor lenge og lav kvalitet, slik de ofte gjør, det var mange svært gode spørsmål.  

Vi vi si at vi slutter opp om mye av det som Murray sa, men vil fokusere på et par ting hvor vi mener han tar feil eller ikke går dypt nok. 

Men først kort om noen av hans punkter: han sier at det er mulig at det kommer en vesentlig omlegging av politikken i Frankrike etter en rekke grusomme terrorhandlinger med mer enn 200 drepte de siste par år. Vi tror han er for optimistisk på dette punktet. Det er allerede et stort antall nye franskmenn – franskmenn med opphav utenfor Frankrike, ofte fra tidligere franske kolonier    som har en problematisk bakgrunn. For å si det slik: en strammere innvandringspolitikk vil ikke kunne redusere problemene i de kommende år, problemet er allerede innenfor landets grenser.   

Han sier at Vest-Europa godt kan fungere som en livbåt for flyktinger fra konflikt-områder, men antallet må begrenses. Men er det riktig å betrakte land som livbåter? Kun land som er velferdsstater, hvor alle med lovlig, varig opphold har rett til å bli forsørget, utdannet og tatt vare på på skattebetalernes regning, kan betraktes som livbåter. Hvis de som kom måtte jobbe for å forsørge seg selv, ville de ikke være en byrde, og livbåtmetaforen ville ikke passe. De som kom ville da jobbe og dermed være med på å øke velstanden i landet de kom til. Da vil det heller ikke være nødvendig med begrensing i antall. Problemet er altså velferdsstaten, men Murray utfordrer ikke denne i det hele tatt. 

Han legger etter vår syn alt for liten vekt på at det er islam som er problemet (for å presisere: de fleste muslimer er fredelige, anstendige mennesker, men noen av dem er jihadister, og jihadismen har sin begrunnelse i islam). De terrorangrep som skjer er alle utført av jihadister i Allahs navn. Murray fikk et kritisk spørsmål om dette etter foredraget, men han mente at han ikke undervurderte betydningen av islam. Etter vårt syn gjør han det – de terrorangrep som skjer (bilbranner, å kjøre biler i full fart på fortau fylt av fotgjengere, selvmordsbombere på konserter, drap på prester og satiretegnere, voldtekter, tafsing på kvinner, etc.), er en del av en lav-intensitet-krig som utføres av jihadister mot Vesten. Det er dette som er problemet, ikke innvandring. 

Han fikk spørsmål om hvorfor venstresiden kjemper for muslimske kvinners rett til å bruke hijab og er imot forbud mot bruk av hijab i det offentlige rom, men aldri tar opp kampen for at islam skal tillate blasfemi og homofiles rettigheter. Murray hadde ikke noe godt svar på dette, men svaret er at venstresidens politikk og ideologi aldri har handlet om å hjelpe «de svake», venstresidens ideologi har alltid handlet om å legitimere makt, og «de svake» er bare brukt som påskudd, som en gruppe som maktkåte mennesker kan skyve foran seg og benytte for å legitimere sin makt. Sosialismen og islam er da ideologiske tvillinger – og det er derfor de på venstresiden er så velvillig innstilt til islam.   

Murray la betydelig vekt på at de politikere som sto for denne politikken da den begynte ikke hadde den minste peiling på hva de gjorde – de hadde overhode ikke tenkt på hva konsekvensene av en stor innvandring av i første omgang unge menn, kunne bli på sikt. Å slippe inn til Europas velferdsstater et kolossalt antall først gjestearbeidere, og deretter flyktinger og asylsøkere fra land som har en helt fremmed kultur enn den i stor grad rasjonelle og individualistiske kulturen vi hadde i Europa, det måtte gå galt. Det var forøvrig denne i betydelig grad individualistiske og rasjonelle kulturen som skapte Europas storhet. Etter hvert ble denne kulturen svekket, og i det tyvende århundre fikk vi kommunismen og nazismen, og senere en mildere versjon av disse i sosialdemokratiet, som alle store partier i Europa slutter opp om. (Vi vil skyte inn at kommunismen først fikk gjennomslag i Russland, som ikke kan omtales som et typisk europeisk land, men regimet i Sovjetunionen satset betydelige ressurser på å bygge opp kommunistiske partier og presseorganer, og et nettverk av påvirkningsagenter i akademia, i byråkratiet, i kulturlivet, etc., i Vest-Europa, og disse aktørene fikk betydelig oppslutning og innflydelse.)

Alt tyder på at Murray, som andre konservative, slutter opp om velferdsstaten. De vil ikke da se at velferdsstaten ikke er bærekraftig – det var jo mangelen på arbeidskraft som ble brukt som en slags begrunnelse for å ta inn den første bølgen av innvandrere: gjestearbeiderne. «Velferdsstatene mangler arbeidskraft», het det – noe som ikke sier annet enn at velferdsstatene ikke var i stand til å organisere sitt arbeidsmarked slik at alle fikk jobb og at det man trengte ble produsert. (For å illustrere dette med et par konkrete eksempler: subsidierte studielån førte til at det ble for mange akademikere som praktisk talt alle ble ansatt eller lønnet av det offentlige via et stadig høyere skattetrykk på de produktive; generøse støtteordninger til personer som ikke var i arbeid førte til at mange i den opprinnelige befolkningen heller gikk ledige enn å jobbe; statlig beskyttede fagforeningers lønnskrav førte til at enkelte i den egne befolkningen priset seg ut av markedet, etc.). Reguleringene skapte huller i arbeidsmarkedet, mens folk fra fattige land kunne tjene det som i deres opprinnelige miljø med all rett ble betraktet som store penger, flokket til Vest-Europa for å jobbe. Etter hvert ble de og deres barn kjent med støtteordningene i velferdsstaten, og alle vet hvordan dette gikk selv om viktige aktører i mainstream forsøker å tåkelegge det (se link nedenfor) ….  Men det er slik offentlige reguleringer og offentlig innblanding alltid virker: de skaper skjevheter som ikke vil finnes i et fritt marked.    

Murray ser altså ikke at velferdsstaten er problemet, og han ser heller ikke at velferdsstaten og den kolossale ettergivenhet som svært mange viser overfor islam har samme opphav og fundament: altruisme. Med andre ord: Murrays tilnærming til problemet var den som man kan vente seg fra en konservativ kommentator.  

Til tross for dette er de mye å hente i Murray foredrag, og vi vil gjenta vår anbefaling om å se igjennom det. 

For ordens skyld gjentar vi hva vårt syn på hvordan dette problemet skal løses (vi har publisert dette tidligere). Vi linker også nedenfor til et foredrag vi holdt om islam i 2003, «Islam: den ellevte landeplage». 

Hva bør Vesten gjøre? (fra gullstandard 17/8-18)

Det som reellt sett skjer er at Vesten er under angrep. Og Vestens ledere later som om dette ikke er en del av en krig, og at vi bare skal ignorere angrepene og ikke yte den type motstand som er nødvendig for å få slutt på angrepene.

Hva bør da Vestens ledere gjøre? Når det forekommer angrep på politiet (og sykebiler, brannbiler, etc.) må politiet bruke de midler som er nødvendige for å stanse angrepene, og dette inkluderer bruk av skarpe skudd. Personer som dømmes for vold må ilegges lange fengselsstraffer…

Mht. terror må alle miljøer hvor planlegging av terror kan forekomme, overvåkes. Videre må grupper som står bak terrorangrep (ISIS, mfl.) nedkjempes militært. De regimer som på en rekke ulike vis – ideologisk, økonomisk, militært – støtter terror mot Vesten, f.eks. Iran og Saudi-Arabia, må også fjernes. De vestlige land burde hatt en militær-allianse som hadde som oppgave å forsvare Vesten og som kunne tatt på seg et slikt oppdrag. Dessverre har ikke de vestlige land noen slik militær-allianse i dag (NATO er en vits). Grunnen til at den politikk vi nettopp har skissert ikke gjennomføres er at Vesten ikke har den moralske styrke som man må ha for å forsvare seg – og å forsvare seg betyr å eliminere de som angriper (slik Vesten gjorde overfor regimene i Tyskland og Japan i WW2). En klar politimessig/militær seier over islamistiske krefter av den typen vi nettopp nevnte er den eneste vei til å eliminere problemene med terror utført av islamister.

Men vil dette føre til at antall angrep utført av uorganiserte enkeltterrorister (som bare tar en bil eller en øks og angriper tilfeldige sivile) opphører?

Vårt svar på dette er Ja. Slike angrep vil ikke opphøre umiddelbart, men antallet vil synke og til slutt vil problemet nærmest opphøre. Hvorfor? Grunnen til at enkeltterrorister nå tar til våpen er at de vil alliere seg med «the winning side»: Vesten er under angrep, Vesten svarer ikke, Vesten går fra skanse til skanse,Vesten nedkjempes, Vesten taper – islamistene er nå «the winning side». Men dersom islamistiske regimer og grupper elimineres ved at de nedkjempes militært, vil islamistene være «the losing side» – og det er ikke attraktivt å slutte seg til den siden som taper. En historisk parallell: det var nok endel nazister igjen i Tyskland sommeren 1945, men de var ikke høye i hatten og de hadde nok problemer med å rekruttere nye folk. Hvorfor? Fordi de hadde tapt den krigen de hadde satt i gang, og de hadde tapt den så klinkende klart at det var ingen tvil om at de hadde tapt. Skal man eliminere trusselen fra islamister må islamistiske grupperinger bringes i samme situasjon som nazismen var sommeren 1945: den var knust, nazismen var død, og det er det den bør være. Vesten bør sørge for at islamismen kommer i en tilsvarende tilstand, og dette kan kun skje ved at alle islamistiske regimer og grupper påføres et knusende militært nederlag.

Men våre politikere vil ikke gå denne veien, de vil bare at vi skal finne oss i de angrep som kommer, og at vi ikke skal gjøre noe som helst for å bringe dem til opphør. (De tiltak de foreslår – dialog, u-hjelp, etc. – har ingen effekt.) Hvis denne politikken forsetter vil vi bare oppleve at antall angrep bare øker og øker og øker, og at vi alle i stadig større grad vil leve under sharia – det er dette som er islamistenes mål.

Vi tar med et par avsluttende poenger: det er egentlig feil å bare klandre politikerne for det som skjer. Politikerne gjør det folk flest vil at de skal gjøre – det er sant som det heter at «et folk får de politikerne det fortjener». Med andre ord: folk flest støtter den ettergivende holdningen politikerene har fordi de selv har akkurat de samme holdningene.

 

 

 

 

https://www.document.no/2018/08/30/foredrag-med-douglas-murray/

http://vegardmartinsen.com/islamdenellevtelandeplage.htm

https://www.gullstandard.no/2018/08/

 

 

Om tåkelegging:

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/1kp9el/Tallene-burde-vart-nyhetsstoff-De-burde-fatt-alarmklokker-til-a-ringe-Men-SSB-gir-dem-ikke-til-oss–Kjetil-Rolness

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/XwQkao/Kan-seksjonssjefer-i-SSB-regne–Kjetil-Rolness