De nyheter som kommer fra Venezuela – og som manisteammedia naturlig nok ikke omtaler i det omfang som man kan forvente av en seriøs presse – viser at tilstanden for befolkningen er svært ille. På youtube kan man finne et stort antall videoer med reportasjer som viser noe av det som skjer, og vi siterer fra noen av overskriftene:
«Food has become so scarce in Venezuela after the economy collapsed that people are getting desperate».
«New Video Shows People … Eating Out Of Trash In Venezuela».
«Socialist nightmare: Venezualans now eating dogs, cats and piegons to survive».
Vi siterer fra en artikkel på https://danieljmitchell.wordpress.com om enkelte andre forhold i Venezuela. Vi gjengir noen utdrag:
« …huge protests rocking Venezuela… President Nicolás Maduro has responded with an iron fist. More than 50 people have been killed, 1,000 injured, and 2,700 arrested, and that last figure doesn’t include the country’s more than 180 long-term political prisoners. …economic and humanitarian crisis. It is hard to overstate the severity of the suffering of the 31 million people of this once-rich country».
«Every day, Venezuelans of all stripes pour into the streets protesting the loss of their freedom and their constitutional rights by a tyrannical regime that condemns them to scarcity, illness, malnutrition and outright hunger …There has been terrible economic and social destruction. Across 15 years, a trillion dollars’ worth of oil income has been squandered and 80 percent of Venezuelans have fallen into poverty».
Dette utviklingen begynte for alvor etter at sosialisten Hugo Chavez bli valgt til president (innsatt 1999). Han satte i gang et omfattende program som innebar kolossale offentlige subsidier og støtteordninger: matvarer ble subsidiert, det var omfattende prisregulering, det offentlige satset store midler på skoletilbud, helsevesen, etc. Dette ble finansiert av inntektene fra høye oljepriser (Venezuela har enorme oljeforekomster), men da oljeprisen sank fra omkring 2014 forsøkte myndighetene å finansiere utgiftene bla. ved å trykke penger. Dette resulterte i en inflasjon på 1000 %, at konsumprisindeksen steg fra ca 100 til 2196, og at BNP per capita sank fra 2019 til 1355 i landets valuta (denne utviklingen skjedde fra 2012 til 2017). Kriminaliteten steg også enormt i denne perioden.
La oss skyte inn at pålitelig statistikk for den økonomiske situasjon i Venezuala er vanskelig å få tak i; Bloomberg sier følgende: «Reliable economic data is as rare as toilet paper and insulin in the Bolivarian Republic». Og finansministeren mener visstnok at man bare kan trykke opp penger uten at det fører til inflasjon; inflasjon skyldes ifølge ham kun kapitalisters spekulasjon.
Dette utviklingen viser den totalt meningsløse politikk som Chavez og hans etterfølger Maudro sto/står for, og viser hva sosialismen fører til i praksis: fattigdom, nød og elendighet.
Hvorfor går det slik? Sosialismen innbærer at staten tar kontroll over økonomien, at borgerne «skal få etter behov og og yte etter evne» – en fiks ide som i praksis betyr at staten tar penger fra de som jobber og gir til de som ikke jobber. Siden det er arbeid som skaper velstand fører dette nødvendigvis til at velstanden først synker og så blir borte. Og det er dette som har skjedd i Venezuela. Støtteordningene og gratistilbudene fra det offentlige innebærer at de produktive trekker sin innsats ut av økonomien, og at de som ikke trives så godt med å arbeide i stor grad foretrekker å jobbe mindre eller ikke i det hele tatt.
Grunnen til at disse forferdige ting skjer er altså at landet ble sosialistisk. Sosialisme er en samfunnsorganisering som innebærer massive statlige reguleringer av (eller statlig overtagelse av) næringslivet. Dette betyr reellt sett statlig eie av all produktiv virksomhet, statlig dirigering av priser og lønninger, ingen fri etablering av nye virksomheter, ingen fri presse, etc.
En slik organisering dreper praktisk talt alt initiativ og all produktiv virksomhet, det eliminerer praktisk talt all produksjon, og siden produksjon er det som reduserer og etter hvert eliminerer fattigdom, vil land som nærmer seg sosialismen bli mer og mer fattige.
Mange støttet innføringen av sosialismen i Venezuela, ikke bare befolkningen, som stemte på Chavez som lovet dem gull og grønne skoger nærmest gratis, men også norske partier støttet Chavez´program, spesielt var SV og Rødt ivrige støttespillere. Her er noen sitater fra disse to partiene som viser hva de mente. SV har fjernet disse støtteerklæringene fra sine nettsider, men de finnes i Internettarkivet, og det er der vi har hentet dem*. Linker nedenfor.
Dette er en uttalelse fra SVs landsstyre i 2004: «Til MVR – Movimento Quinta Republica (den femte republikkens bevegelse, det viktigste regjeringspartiet i Venezuela) Kjære kamerater, Sosialistisk Venstreparti har med glede lagt merke til Nei-sidens seier i folkeavstemninga i Venezuela. Vi gratulerer med President Chavez og Den Bolivarianske Revolusjonens fortsatte mandat fra det venezuelanske folk! SV har sterke bånd til venstrekrefter i Latin-Amerika, og vi håper å kunne styrke båndene også til Venezuela Med hilsen SV. (Saksbehandler: Astrid Thomassen)»
Her er SV i 2006: «Men om utviklinga ikke har gjort Venezuela til et sosialistisk land, har den maktet å vise verden at det finnes et alternativ til den nyliberalistiske verdensordenen. Med folkelig organisering og motstand kan man styrke og utvide demokratiet nedenfra, og kjempe mot fattigdom og urettferdighet. At det venezuelanske folket nå blant annet kan være med på å bestemme hva landets enorme oljeinntekter skal brukes på, er et resultat av folkets egen kamp. Vi i SU støtter demokratiseringa i Venezuela, og krever at også Norge skal ta initiativ til utvidet demokrati, blant annet gjennom deltakende budsjettering».
SV-leder Audun Lysbakken uttalte følgende i desember 2006: «Presidentvalget i Venezuela i går ble en knusende seier for Hugo Chavez og venstresiden. Landets fattige har nok en gang samlet seg rundt sin kandidat i et valg som vil kunne forsterke og fordype den sosiale endringsprosessen chavistene kaller Den bolivarianske revolusjon. Hendelsene i Venezuela er av global betydning, og Hugo Chavez står i spissen for en stadig voksende bevegelse av progressive krefter i sør som søker en moderne og demokratisk form for sosialisme for vårt århundre. Valgseieren er nok et bevis på at regjeringen i Venezuela leverer resultater som forbedrer livene til landets fattige flertall. … jeg er ikke enig med Chavez i alt han gjør. Men regjeringens innsats for å bekjempe fattigdommen, og den utvidelsen og fordypningen av demokratiet vi ser i Venezuela, er nok til å støtte ham mot hans mange fiender. Det finnes nok av dem som ønsker å fjerne den folkevalgte regjeringen i landet.»
Også Rødt så naturlig nok med positive øyne på det som skjer i Venezuela, og de har ikke slettet sine støtteeklæringer fra sin nettside. Her er en uttalelse fra februar 2009:
«Rødt har gratulert Venezuela og president Chavéz med resultatet av folkeavstemningen 15 februar. Ja-flertallet var en seier for videreføringen av den bolivarske revolusjonen i Venezuela og for den anti-imperialistiske kampen både i hele Latin-Amerika og globalt.Ja-flertallet var en seier for videreføringen av den bolivarske revolusjonen i Venezuela og for den anti-imperialistiske kampen både i hele Latin-Amerika og globalt. Resultatet gir det venezuelanske folket rett til å velge den presidenten de ønsker i det neste valget. Det er folket som får det siste ord. Fiendene av den bolivarske revolusjonen ønsket å eliminere den mest sannsynlige lederen for revolusjonen fra valget i 2012. Klassekampen i Venezuela er voldsom og har internasjonale følger. Partiet Rødt vil gjøre vårt beste for å øke solidariteten med den bolivarske revolusjonen blant folk i Norge.»
Nå kan man si at det SV og Rødt gir uttrykk for er holdningen til Chavez og hans politikk, og ikke til hans etterfølger Maduro; man kan si at Chavez var dyktig og førte en riktig politikk, mens etterfølgeren er udugelig, tyrannisk og korrupt. Til dette er å si to ting: for det første: Chavez laget et system som gjorde det mulig for Maduro å skaffe seg nærmest eneveldig makt, og for det annet: Chavez la ikke vekt på å styrke den produktive sektor i landet, i det store og hele organiserte han landets økonomi slik at store oljeinntekter nærmest ene og alene skulle dekke hele befolkingens behov. Befolkningen kunne da spise seg mett, bo godt, og ha tilgang på skoletilbud og helsevesen uten at den enkelte selv måtte yte en produktiv innsats.
Men det som skaper velstand er produksjon, og det eneste nyttige politikerene kan gjøre er å gjøre det enkelt å produsere, det eneste de bør gjøre – i tillegg til å sikre borgernes frihet ved å ha politi, et rettsapparat og et militært forsvar – det er å fjerne hindringer for produksjon. Det betyr at de må sikre eiendomsretten, og sørge for at alle mellommenneskelige forhold, inkludert produksjon og handel, skjer frivillig mellom aktørene. Videre vil det redusere produksjonen og dermed velstanden dersom staten tar fra de som jobber og gir til de som ikke jobber.
Men for å forstå dette må man forstå sosialøkonomi. Dessverre er dette faget i dagens akademia i ekstremt stor grad dominert av teorier og teoretikere som i liten grad forstår hva som må til for å skape velstand. Den beste innføringen i dette ekstremt viktige faget er Henry Hazlitts Economics in One Lesson. Dersom man er interessert i en mer grundig innføring anbefaler vi Jean-Baptiste Says A Treatise on Political Economy: or the Production, Distribution and Consumption of Wealth. En kortere introduksjon til Says teorier på norsk (men med et stort antall siater fra Say selv på engelsk) er min bok Saysiansk økonomi.
Kun riktige økonomiske teorier, implementert i et lands kultur og dets lover, kan sikre fred, frihet og velstand. Hva som skjer når man går motsatt vei av den som Say anbefaler kan vi se rett foran våre øyne i det grusomme som skjer i det sosialistiske Venezuela. Men for å få tilgang til dette materiale må man bevege seg utenfor det som mainstreammedia finner det nødvendig å omtale.
*Takk til Martin som fant dette materialet i http://web.archive.org/
https://www.youtube.com/watch?v=i1SVMLUSWso&t=30s
https://www.youtube.com/watch?v=jU-aYEnLIwo&t=92s
https://www.youtube.com/watch?v=THPe3D69vJ0&t=164s
https://danieljmitchell.wordpress.com/2017/12/19/six-months-and-28-examples-of-venezuelan-horror/
https://www.youtube.com/watch?v=S1gUR8wM5vA&t=348s
https://www.youtube.com/watch?v=4U0JzDMRGgs
https://www.bloomberg.com/view/articles/2017-02-13/how-to-solve-the-riddle-of-venezuela-s-economy
https://web.archive.org/web/20160210031838/http://www.audunlysbakken.no/en-dypt-splittet-nasjon/
https://web.archive.org/web/20060506130126/http://www.su.no/venezuela/default.asp?id=4464
….og takk til deg, Vegard Martinsen, for en meget presis analyse.
Jeg synes forøvrig at vi på svært mange måter ser klare paralleller med situasjonen i velferdsstaten Norge (og Eurabia forøvrig). Forskjellene er at det er noe mindre grad av offentlig tvang i Norge og blandingsøkonomien i Norge er i noe grad mindre offentlig tvangsstyrt. Imidlertid er det kun tidsspørsmål før velstanden i Norge vil bli redusert og etter 2030-2035 vil sannsynligvis velstanden i Norge bli kraftig redusert. Dette grunnet flere årsaker som eldrebølge, levealder øker, innvandrere på trygd m.m. -med andre ord; offentlige utgifter øker dramatisk over samme tid som olje- og gassinntekter fra Nordsjøen kraftig reduseres.
Forøvrig: Alle stater med sosialisme vil oppleve det samme som alle kommunistiske stater har opplevd; det tar bare noe mer tid fordi blandingsøkonomien i Norge og Eurabia i dag tillater noe grad av kapitalisme. Kapitalismen redder oss foreløpig, men over tid vil sosialismen og dens velferdsstat føre til kraftig redusert velstand.