Norges vanvittige og umenneskelige innvandringspolitikk 

Vårt syn på Norges innvandringspolitikk går klart frem av tittelen på denne kommentaren. 

Som kjent vedtok Stortinget – enstemmig – en innvandringsstopp i 1975. SNL forteller: «I 1975 innførte Stortinget innvandringsstopp. Intensjonen var ikke å stoppe all innvandring, men først og fremst å begrense arbeidsinnvandringen. Norge hadde fortsatt behov for visse typer spesialister, og innvandrere hadde fremdeles mulighet til å få sin nærmeste familie hit i form av familiegjenforening. Dessuten medfører internasjonale konvensjoner at Norge skal behandle asylsøknader og gi beskyttelse til dem som har behov for det. Innvandringen til Norge består i hovedsak av flyktninger og asylsøkere, arbeidsinnvandrere, visse grupper spesialister, og familiemedlemmer til disse gruppene. I tillegg kommer en del grupper som oppholder seg i Norge midlertidig, som studenter, au pairer og sesongarbeidere.»

Siden da har Norge (og det samme gjelder andre land i Vest-Europa) tatt imot et  stort antall innvandrere, men de er da i hovedsak ikke vanlige innvandrere, de har som SNL beskriver fått opphold som flyktninger og asylsøkere, som resultat av familiegjenforening, etc. 

Grunnen til at myndighetene vil begrense innvandringen er at alle som har lovlig, permanent opphold i Norge (og det samme altså gjelder i alle velferdsstater) har rett til å bli forsørget og utdannet på skattebetalernes bekostning. 

Dette kan for enkelte av innvandrerne påføre landet enorme kostnader; enkelte av denne type innvandrer koster skattebetalerne et betydelig antall millioner kr.      

Hegnar.no skriver følgende: «Mannlige ikke-innvandrere gir et positivt bidrag til de offentlige budsjettene på i alt 3,5 millioner kroner summert fra 25 år og ut livet. Det tilsvarende tallet for mannlige innvandrere fra landgruppe 3 er minus 6,0 millioner kroner, heter det. Landgruppe 3 omfatter Afrika, Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa utenom EU.» Altså: hver innvandrer fra disse landene koster 6 millioner kr.  

Men offentlige systemer er praktisk talt alltid ekstremt ineffektive, og i pressen kan man ofte lese om meget tragiske skjebner for mennesker som rammes av denne politikken og dette byråkratiet. På resett.no fant vi en NTB-melding om en slik sak. Vi gjengir noen av hovedpunktene:

«Asylsøker (70) fikk opphold etter 15 år på mottak. Etter 15 år på asylmottak har 70 år gamle A…. G fra Etiopia fått oppholdstillatelse i Norge. G… kom til Norge med falskt pass og søkte asyl i 2003 etter at mannen ble drept og sønnen ble fengslet i hjemlandet, ifølge Vårt Land. Hun og familien tilhører den forfulgte folkegruppen oromo. Utlendingsdirektoratet (UDI) avslo asylsøknaden fordi de mente hun ikke hadde behov for vern i Norge. I årene som fulgte behandlet Utlendingsnemnda (UNE) seks krav om omgjøring, alle gangene fikk hun nei. G … er blant 60 eldre kvinner som har blitt værende på norske asylmottak fordi de er såkalt «ureturnerbare». Hjemlandene nekter dem retur, eller så mangler de identitetspapirer. …[Hun sier etter at opphold nå er innvilget]: – Jeg slipper å sove på vakt i frykt for at politiet skal banke på døra og kaste meg ut av landet. Det kjennes ut som jeg har fått et nytt liv. …». 

Nå var det uklokt å komme til Norge på falskt pass, men hva gjør man når alternativet er en stor sannsynlighet for å bli drept? 

Det som er skjedd er at en eldre dame har blitt sittende på et asylmottak i 15 år, og hele tiden har hun levd i frykt for å bli sendt tilbake til et land hvor hun sannsynligvis løper en meget stor risiko for å bli drept..

Å leve slik er utvilsomt en meget stor påkjenning, og vi ønsker at ingen skal bli utsatt for slikt. Men slik er den norske innvandringspolitikken: et stort antall mennesker lever utrygt og i frykt for å bli sendt tilbake til et land i fattigdom og krig.  

Hva er da løsningen? For å se løsningen må man først se hva problemet er. Og problemet er at alle de som kommer i dag til den norske velferdsstaten har rett til å bli forsørget på skattebetalernes bekostning. Dette innebærer enorme utgifter, noe vi nevnte over,  og grunnen til at man har en innvandringspolitikk som innebærer at mennesker som har kommet hit risikerer å bli sendt tilbake er å redusere noen av disse utgiftene. 

Vårt syn er at løsningen på disse problemene er at retten til å bli forsørget på skattebetalernes  bekostning må avvikles. Da vil innvandringen ikke koste skattebetalerne noen ting, og det er da ingen utgifter for myndighetene å spare på å ha restriksjoner på innvandring. (Samtidig med dette må arbeidsmarkedet også kraftig dereguleres slik at det blir lettere for disse innvandrerne å komme i jobb.)  

Da vil det til Norge komme folk som kan jobbe og som lett får jobb, noe som er en god ting; jo flere som jobber produktivt i et land, jo høyere blir velstanden.

Ja, det vil være noen få som i en startfase ikke kan klare seg selv, man nordmenn er så positive til innvandrere at vi ikke har den minste tvil om at svært mange vil være med å bidra økonomisk av egen lomme for å hjelpe de som kommer til å komme over kneika før de får skaffet seg en jobb.   

Vi er altså for fri innvandring, men dette henger sammen med at det ikke skal være noen offentlige støtteordninger. (Kombinasjonen av fri innvandring og støtteordninger/velferdsstat er selvsagt umulig, men problemet her er velferdsstaten, ikke innvandringen.)  

Men det som opprørte oss akkurat i dag var skjebnen til den eldre kvinnen som omtales i NTB-meldingen, og alle de andre som er i en lignende situasjon. Vi tenker da f.eks på barn som har bodd i Norge fra de ble født og i 10-15 år, men som må sendes «tilbake» til et land de aldri har vært i fordi deres foreldre løy om sin bakgrunn da de fikk opphold for 15 år siden. Å sende slike barn til f.eks. Afghanistan er bare grusomt og umenneskelig. Men for å presisere: det som er årsaken til at en slik politikk føres er den ordning som innebærer at alle som har lovlig, permanent opphold i Norge har rett til å bli forsørget på skattebetalernes bekostning. 

Vi synes det er fryktelig at kvinnen som omtales i NTB-meldingen har måtte leve i uvisse i 15 år, og vi er glad for at hun nå kan leve trygt. Vi ønsker at alle kan leve trygt i Norge, men dette er ikke mulig så lenge man har en velferdsstat. 

Til de som vil vite mer om vårt helhetssyn på dette og andre politiske spørsmål vil vi anbefale valgprogrammet til DLF, som er å finne på en link nedenfor.)

 

https://resett.no/2018/04/12/asylsoker-70-fikk-opphold-etter-15-ar-pa-mottak/

https://snl.no/innvandring

http://www.hegnar.no/Nyheter/Politikk/2017/03/Saa-mye-koster-en-innvandrer

http://stemdlf.no/stortingsprogram/