Den kalde krigen mot Iran blir varm? 

I 1979 skjedde det et regimeskifte i Iran. Regimet til den vestlig orienterte og sekulære sjahen ble avsatt og erstattet av det som etter kort tid viste seg å være et barbarisk, islamistisk tyranni under ledelse av ayatholla Khomeiny. 

At det var stor motstand mot sjahen i folket er lett å forstå; hans regime var sterkt undertrykkende (men langt fra så ille som det som fulgte), og han var udugelig som leder. 

Etter regimeskiftet ble Iran den første islamistiske republikk i nyere tid, og landet ble en ledestjerne og en inspirator for den voksende islamistbevegelsen: dette skiftet var det første tegn på at islam igjen skulle bli en trussel for den siviliserte verden. 

Etter at islamistene fikk makten i Iran begynte de å omforme landet til i meget stor grad å følge sharia, og landets regime støttet på alle vis – økonomisk, strategisk, militært og, viktigst, ideologisk – islamistiske bevegelser over store deler av verden.       

Regimets fiender var Israel, som enkelte i Irans lederskap har sagt bør fjernes slik man fjerner en kreftsvulst, og USA. Disse to landene blir omtalt som «den lille satan» og «den store satan». (Hovedgrunnen til den fiendtlige innstillingen til Israel er at landet befinner seg på et område som en gang var under muslimsk kontroll; at muslimer må oppgi områder som har vært under deres kontroll er uakseptabelt.)  

Irans regime undertrykker landets egen befolkning – det er ingen økonomisk frihet, det er ingen ytringsfrihet, det er ingen religionsfrihet, det er dødsstraff for homofili og for blasfemi, jenter kan visstnok giftes bort fra de er ni år gamle, etc. (avisen The Independent: «You can get married as young as nine in Iran», men sier at denne opplysningen er ubekreftet.) Også utlendinger som er i landet blir iblant arrestert, anklaget for å være spioner, og dømt til lange fengselsstraffer. Hvorvidt slike anklager har basis i fakta er av liten relevans for domstolene.  

Regimet har støttet og finansiert terroristgrupper som har angrepet USA og Israel, og andre grupper som har begått mindre aksjoner i andre land; bl.a. har de støttet Hezbollah, Hamas, Taliban, al-Qaida. Iran støtter også grupper i Irak, i Jemen og i Syria. 

Landet har også er program som regimet hevder skal utvikle atomkraft, men alt tyder på et det virkelige formålet er å lage atomvåpen.

Så er det et viktig moment som man bør være klar over: enkelte personer i landets ledelse tror at endetiden er nær, et syn som impliserer at det å bruke en atombombe ikke vil gjøre så mye fra eller til: «The Shia’s branch of Muslim belief, most prominent in Iran, expects the return of the Mahdi, a savior who … is expected to bring justice and peace to the world at the end of this age.» 

Vesten, med USA som den sterkeste part, har på ulike vis forsøkt å hindre at Iran skaffer atomvåpen, og det ble i 2015 utarbeidet en avtaletekst som bla. innebar at Iran skulle få fortsette sitt atomprogram i noe mindre skala, et program som landets regime altså hevder kun er fredelig; selv om landet har mye olje trenger landet visstnok store mengder atomkraft. Avtalen hindret ikke regimet i å fortsette å  utvikle raketter som kan frakte atomstridshoder over lange avstander. Regimet skulle også løslate utenlandske fanger som satt arrestert i Iran. Til gjengjeld ble handelsrestriksjoner på Iran sterkt redusert, og landet skulle få enorme beløp i økonomisk støtte fra USA. Om denne støtten skriver Frontpagemag bla. følgende: 

«On January 17 [2016], Obama illegally airlifted $400 million in foreign currency on unmarked cargo planes to the IRGC [Irans Revolutionary Guards Corps, en avdeling av Irans militære styrker] as a down payment on a $1.7 billion ransom for four American hostages being held in Iran.»

Vi skyter inn at strengt tatt er det galt så si at det eksisterer en slik avtale mellom USA og Iran; den ble ikke ratifisert av Kongressen selv om president Obama ønsket dette. Som kjent har nå president Trump sagt opp denne avtalen. 

Forholdet mellom Iran og Vesten har inntil det siste lignet på en kald krig av samme type som den som foregikk mellom Sovjetunionen og Vesten etter annen verdenskrig, spesielt på 70- og 80-tallet. Det er en rekke likhetstrekk mellom Sovjet og Iran: Iran har et regime som er basert på en revolusjonerende ideologi som den forsøker å eksportere over hele verden, og spesielt i Midt-Østen. Regimet benytter flere veier for å nå dette målet: noen ganger gjennom direkte militært engasjement, noen ganger med proxy-kriger og undergraving av sittende regimer og ulike typer støtte til politiske partier, revolusjonære bevegelser og terroristgrupper – og dette er akkurat det samme som Sovjet gjorde under den kalde krigen mot Vesten; da støtte Sovjet en rekke såkalte frigjøringsbevegelser bla. i Afrika og i Sør-Amerika. Vestlige medier har fremstilt den ambisiøse terroristgruppen Islamsk Stat – IS – som den store trusselen, men det er regimet i Iran som er den store trusselen. IS er åpenbart barbarisk, men den like barbariske siden ved Irans regime er mindre tydelig. IS ønsket å bli en stat, men klarte det ikke takket være en ikke ubetydelig militær innsats fra en rekke land, bla. USA under president Trump. Man bør være oppmerksom på at Irans lederskap har en ideologi som er nærmest identisk med den ideologi IS har, og Iran er allerede en stat med et atomvåpenprogram.

Men akkurat som Sovjetunionen er Iran svakt internt. Bak bombastisk propaganda og en ordkrig preget av revolusjonær retorikk skjuler det seg en sviktende økonomi og en korrupt og undertrykkende politisk elite som har fremmedgjort sitt eget folk. Det iranske regimet har de siste tiårene undertrykt studentopprør og massive gatedemonstrasjoner med krav om større frihet. Så sent som i januar i år var det store demonstrasjoner, men mest kjent var opprøret under den såkalte grønne revolusjonen i 2009. Da burde USAs leder gitt støtte til opprørerne, men president Obama ignorerte fullstendig dette opprøret, Obama uttrykte ikke engang merkbar verbal støtte til opprøret. 

Krisen i Iran stikker dypt og bredt. Økonomien er i fritt fall. Valutaen blir svakere. Stigende priser på forbruksvarer gjør befolkningen fattigere. Lite regn de siste fem årene har redusert landbruksproduksjonen (noen husker muligens at regimet i Sovjet brukte dårlig vær som unnskyldning for den lave landbruksproduksjonen etter revolusjonen i 1917: det virker som om både sosialistiske og islamistiske revolusjoner ikke bare fører til undertrykkelse av mennesker og henrettelser av opposisjonelle, de fører også til dårlig vær. I land som bevarer elementer av kapitalisme har man for å løse problemer med dårlig vær funnet på slike ting som drivhus og kunstig vanning.)  

Nå er det mulig at den kalde krigen til en viss grad går over i en varm krig; så sent som i går sendte Israel raketter for å ødelegge iranske baser i Syria; Israel er ikke villig til å la Iran få baser så nært Israel som i Syria, dette altså grunnet den holdning som Irans ledelse har til Israel og som vi kort nevnte over. 

Vårt syn er at krig bør unngås. Men regimet i Iran må vekk. Det er umulig å få fred i området så lenge islamister har makten i Iran. Hvordan skal da dette skje? Hvordan kan regimet i Iran fjernes? Dette er et militærteknisk spørsmål som vi ikke har noen detaljert mening om. Sovjet falt uten noen varm krig, men kommunistene i Sovjet var noenlunde siviliserte i forhold til de primitive religiøse lederne i Iran; lederne i Sovjet trodde ikke at de lojale sosialistene som ble drept i en kamp mot det onde Vesten ville komme til et slags himmelrike etter døden.   

Vårt syn er at president Trumps beslutning om å trekke USA ut av avtalen med Iran er et godt trekk. At en rekke fremtredende politikere i Vest-Europa kritiserer Trump for dette tyder også på at Trump har gjort det rette denne gangen; det virker som om det er Neville Chamberlain som er den statsmann som Vest-Europeiske politikere setter høyest, om ikke i ord så i hvert fall i handling. 

 

https://www.jewishvoice.org/read/blog/israel-described-cancer-must-removed

https://www.independent.co.uk/news/world/the-lowest-age-you-can-legally-get-married-around-the-world-10415517.html

https://www.thoughtco.com/who-is-the-12th-imam-3555177

http://www.religion-online.org/article/waiting-for-the-mahdi/

http://www.bbc.com/news/world-middle-east-33521655

https://www.frontpagemag.com/fpm/270127/trump-ends-obamas-iran-hostage-crisis-daniel-greenfield

   

6 kommentarer til «Den kalde krigen mot Iran blir varm? »

    1. Vel, det var en grunn til at jeg ikke nevnte Saudi-Arabia. Det har der vært en utvikling som jeg kommenterte 6/11-17:

      http://stemdlf.no/node/5785/

      Hva skjer i Saudi-Arabia?

      Saudi-Arabia er et stort land som man egentlig vet lite om. Det er lukket, og store deler av landet er forbeholdt muslimer, dvs. det er forbudt for ikke-muslimer å være der – enkelte omtaler landet som «apartheidstaten i Midt-Østen». Det styres av en konge, og kongefamilien er svært stor; visstnok består den i tillegg til kongen av 70 000 prinser og prinsesser (en mann kan under ideologien som råder der ha fire koner ad gangen, og det er lett for menn å oppnå skilsmisse ….). Disse prinsene har viktige stillinger, men mange av dem (stillingene) er slik at de kun innebærer en tittel og en inntekt, ikke at de som innehar dem må utføre en jobb. Det er sagt at landet egentlig er en familiebedrift som har eget flagg og sete i FN. Landets inntekter kommer i svært stor grad fra beskatning av de vestlige firmaene som utvinner olje der, og inntektene går i vesentlig grad til å sørge for kongefamiliens luksusliv, og til å finansiere spredning av islam.

      Enkelte ekstreme muslimer i dette landet hater kongefamilien pga. landets allianse med USA, og de kunne ikke akseptere at amerikanske soldater – vantro – kunne bli stasjonert i dette ifølge islam hellige landet (amerikanske soldater ble plassert ved grensen mot Kuwait etter Iraks invasjon av Kuwait i 1990. Disse soldatene fikk ikke lov til å ta med seg ting som uttrykte støtte til andre religioner enn islam så bibler, smykker i form av kors, etc. var forbudt). Som vi vet var de fleste av terroristene som angrep USA 11. september 2001 fra Saudi-Arabia. Osama bin Laden tilhørte en viktig forretningsfamlie i Saudi-Arabia, og landets allianse med USA var en viktrig del av bin Ladens motivasjon for å slutte seg til ekstrem islam.

      Det er også velkjent at enkelte av prinsene i Saudi-Arabia aktivt samarbeidet med alQaida etter 11. september 2001, og da dette ble kjent av ledelsen i Saudi-Arabia omkom flere av dem etter kort tid i merkelige ulykker (en av dem døde på sykehus under en rutinebehandling, en omkom i en trafikkulykke som ikke involverte andre biler enn den som forulykket, etc.).

      Landet er som regel blitt ledet av en gammel konge på fundamentalistisk islamsk vis, men nå ser det ut til at landets nye mektige mann, kronprins Mohammed bin Salman, er i ferd med å legge om kursen til en mer sivilisert linje. Hans reformprogram har gått så langt at kvinner nå til og med kan få lov til å kjøre bil i landet! Kronprinsen har også vært på hemmelig besøk i Israel. Folk som støtter den gamle linjen blir arrestert over en lav sko (eller det skjer andre ting med dem).

      Konprinsens politiske program (i kortform) er å finne her.

      http://vision2030.gov.sa/en/foreword

      Her er noen ferske avisoppslag som illustrerer omleggingen som (muligens) er i ferd med å skje: :

      Kronprins: Vil tilbake til moderat islam i Saudi-Arabia

      Prinser og eksministre arrestert i Saudi-Arabia:– Uten sidestykke

      Prins Mansour bin Moqren og syv andre personer mistet livet da helikopteret styret ved grensen til Jemen.

      Er dette en reell omlegging eller er det kun et forsøk på å lure Vesten til å la saudierne holde på med å spre og støtte terror i fred uten at Vestens etterretningstjenester følger med og passer på? Ikke vet vi. Men det er verd å følge med på hva som skjer der.

  1. Enkelte sier at det finnes moderate muslimer, men at det ikke finnes noe moderat islam. De har et poeng, men det er et faktum at de fleste muslimer er fredelige, men det er også et faktum at svært mange muslimer støtter vold i kampen for islam (altså uten selv å benytte vold).

    Islams historie viser at grupper som har islam som ideologi i perioder har vært mer fredelige enn i andre perioder. Grupper som hadde islam som ideologi var f.eks. stort sett fredelige i perioden etter det osmanske rikets fall i forbindelse med første verdenskrig, og frem den nye vekkelse som oppsto i den arabiske verden etter tapet i krigen mot Israel i 1967. Denne nye vekkelsen fikk en stor seier da islamister fikk makten i Iran i 1979, og dette ga en stor oppmuntring til den islamistiske bevegelsen.

    Hvis de voldelige gruppene i dag – Irans ledelse, Hamas, Hizbolla, alQaida, Taliban, Boko Haram, mfl. – blir nekjempet militært, noe jeg mener er absolutt nødvendig, vil en fredeligere praksis av islam bli dominerende.

    Ang. Saudi-Arabia, så er vel alle kildene som nevnes fra før den siste tidens mulige endringer i regimet der.

      1. Jeg har ingen innvendinger mot denne betraktningen, og det var derfor jeg avsluttet kommentaren på stemDLF slik (se over):

        «Er dette en reell omlegging eller er det kun et forsøk på å lure Vesten til å la saudierne holde på med å spre og støtte terror i fred uten at Vestens etterretningstjenester følger med og passer på? Ikke vet vi. Men det er verd å følge med på hva som skjer der.»

Legg igjen en kommentar til Vegard Martinsen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *