Douglas Murray

Vi vil så sterkt vi kan anbefale alle å se igjennom det foredraget (link nedenfor) som den engelske journalisten og forfatteren Douglas Murray holdt i Oslo 30. august etter invitasjon fra document.no. Murray har i mange år vært en kjent, kunnskapsrik og velartikulert kritiker av den innvandringspolitikk som alle land i Vet-Europa har ført de siste tiår. For et par år siden utga han boken The Strange Death of Europe, hvor han setter fingeren på en rekke problemer som andre i mainstream-media fortier eller fornekter. 

Foredraget var ikke bare et sammendrag av boken; det var bokens tema spisset og gjenfortalt med andre vinklinger, og med eksempler som var hentet fra tiden etter at boken kom ut. 

Han begynner med å si at det er vanskelig å bygge noe godt, men at det som er bygget opp er lett å ødelegge. Og med det gode mener han har Vest-Europas kultur og velferdsstater, og det som ødelegger er den innvandringspolitikken som landene i Vest-Europa har ført de siste tiår. 

Som sagt, vi anbefaler alle se igjennom foredraget, og også å se igjennom spørreperioden – spørreperioden henfalt ikke til en mengde innlegg med stor lenge og lav kvalitet, slik de ofte gjør, det var mange svært gode spørsmål.  

Vi vi si at vi slutter opp om mye av det som Murray sa, men vil fokusere på et par ting hvor vi mener han tar feil eller ikke går dypt nok. 

Men først kort om noen av hans punkter: han sier at det er mulig at det kommer en vesentlig omlegging av politikken i Frankrike etter en rekke grusomme terrorhandlinger med mer enn 200 drepte de siste par år. Vi tror han er for optimistisk på dette punktet. Det er allerede et stort antall nye franskmenn – franskmenn med opphav utenfor Frankrike, ofte fra tidligere franske kolonier    som har en problematisk bakgrunn. For å si det slik: en strammere innvandringspolitikk vil ikke kunne redusere problemene i de kommende år, problemet er allerede innenfor landets grenser.   

Han sier at Vest-Europa godt kan fungere som en livbåt for flyktinger fra konflikt-områder, men antallet må begrenses. Men er det riktig å betrakte land som livbåter? Kun land som er velferdsstater, hvor alle med lovlig, varig opphold har rett til å bli forsørget, utdannet og tatt vare på på skattebetalernes regning, kan betraktes som livbåter. Hvis de som kom måtte jobbe for å forsørge seg selv, ville de ikke være en byrde, og livbåtmetaforen ville ikke passe. De som kom ville da jobbe og dermed være med på å øke velstanden i landet de kom til. Da vil det heller ikke være nødvendig med begrensing i antall. Problemet er altså velferdsstaten, men Murray utfordrer ikke denne i det hele tatt. 

Han legger etter vår syn alt for liten vekt på at det er islam som er problemet (for å presisere: de fleste muslimer er fredelige, anstendige mennesker, men noen av dem er jihadister, og jihadismen har sin begrunnelse i islam). De terrorangrep som skjer er alle utført av jihadister i Allahs navn. Murray fikk et kritisk spørsmål om dette etter foredraget, men han mente at han ikke undervurderte betydningen av islam. Etter vårt syn gjør han det – de terrorangrep som skjer (bilbranner, å kjøre biler i full fart på fortau fylt av fotgjengere, selvmordsbombere på konserter, drap på prester og satiretegnere, voldtekter, tafsing på kvinner, etc.), er en del av en lav-intensitet-krig som utføres av jihadister mot Vesten. Det er dette som er problemet, ikke innvandring. 

Han fikk spørsmål om hvorfor venstresiden kjemper for muslimske kvinners rett til å bruke hijab og er imot forbud mot bruk av hijab i det offentlige rom, men aldri tar opp kampen for at islam skal tillate blasfemi og homofiles rettigheter. Murray hadde ikke noe godt svar på dette, men svaret er at venstresidens politikk og ideologi aldri har handlet om å hjelpe «de svake», venstresidens ideologi har alltid handlet om å legitimere makt, og «de svake» er bare brukt som påskudd, som en gruppe som maktkåte mennesker kan skyve foran seg og benytte for å legitimere sin makt. Sosialismen og islam er da ideologiske tvillinger – og det er derfor de på venstresiden er så velvillig innstilt til islam.   

Murray la betydelig vekt på at de politikere som sto for denne politikken da den begynte ikke hadde den minste peiling på hva de gjorde – de hadde overhode ikke tenkt på hva konsekvensene av en stor innvandring av i første omgang unge menn, kunne bli på sikt. Å slippe inn til Europas velferdsstater et kolossalt antall først gjestearbeidere, og deretter flyktinger og asylsøkere fra land som har en helt fremmed kultur enn den i stor grad rasjonelle og individualistiske kulturen vi hadde i Europa, det måtte gå galt. Det var forøvrig denne i betydelig grad individualistiske og rasjonelle kulturen som skapte Europas storhet. Etter hvert ble denne kulturen svekket, og i det tyvende århundre fikk vi kommunismen og nazismen, og senere en mildere versjon av disse i sosialdemokratiet, som alle store partier i Europa slutter opp om. (Vi vil skyte inn at kommunismen først fikk gjennomslag i Russland, som ikke kan omtales som et typisk europeisk land, men regimet i Sovjetunionen satset betydelige ressurser på å bygge opp kommunistiske partier og presseorganer, og et nettverk av påvirkningsagenter i akademia, i byråkratiet, i kulturlivet, etc., i Vest-Europa, og disse aktørene fikk betydelig oppslutning og innflydelse.)

Alt tyder på at Murray, som andre konservative, slutter opp om velferdsstaten. De vil ikke da se at velferdsstaten ikke er bærekraftig – det var jo mangelen på arbeidskraft som ble brukt som en slags begrunnelse for å ta inn den første bølgen av innvandrere: gjestearbeiderne. «Velferdsstatene mangler arbeidskraft», het det – noe som ikke sier annet enn at velferdsstatene ikke var i stand til å organisere sitt arbeidsmarked slik at alle fikk jobb og at det man trengte ble produsert. (For å illustrere dette med et par konkrete eksempler: subsidierte studielån førte til at det ble for mange akademikere som praktisk talt alle ble ansatt eller lønnet av det offentlige via et stadig høyere skattetrykk på de produktive; generøse støtteordninger til personer som ikke var i arbeid førte til at mange i den opprinnelige befolkningen heller gikk ledige enn å jobbe; statlig beskyttede fagforeningers lønnskrav førte til at enkelte i den egne befolkningen priset seg ut av markedet, etc.). Reguleringene skapte huller i arbeidsmarkedet, mens folk fra fattige land kunne tjene det som i deres opprinnelige miljø med all rett ble betraktet som store penger, flokket til Vest-Europa for å jobbe. Etter hvert ble de og dere barn kjent med støtteordningene i velferdsstaten, og alle vet hvordan dette gikk selv om viktige aktører i mainstream forsøker å tåkelegge det (se link nedenfor) ….  Men det er slik offentlige reguleringer og offentlig innblanding alltid virker: de skaper skjevheter som ikke vil finnes i et fritt marked.    

Murray ser altså ikke at velferdsstaten er problemet, og han ser heller ikke at velferdsstaten og den kolossale ettergivenhet som svært mange viser overfor islam har samme opphav og fundament: altruisme. Med andre ord: Murrays tilnærming til problemet var den som man kan vente seg fra en konservativ kommentator.  

Til tross for dette er de mye å hente i Murray foredrag, og vi vil gjenta vår anbefaling om å se igjennom det. 

For ordens skyld gjentar vi hva vårt syn på hvordan dette problemet skal løses (vi har publisert dette tidligere). Vi linker også nedenfor til et foredrag vi holdt om islam i 2003, «Islam: den ellevte landeplage». 

Hva bør Vesten gjøre? (fra gullstandard 17/8-18)

De som reellt sett skjer er at Vesten er under angrep. Og Vestens ledere later som om dette ikke er en del av en krig, og at vi bare skal ignorere angrepene og ikke yte den type motstand som er nødvendig for å få slutt på angrepene.

Hva bør da Vestens ledere gjøre? Når det forekommer angrep på politiet (og sykebiler, brannbiler, etc.) må politiet bruke de midler som er nødvendige for å stanse angrepene, og dette inkluderer bruk av skarpe skudd. Personer som dømmes for vold må ilegges lange fengselsstraffer…

Mht. terror må alle miljøer hvor planlegging av terror kan forekomme, overvåkes. Videre må grupper som står bak terrorangrep (ISIS, mfl.) nedkjempes militært. De regimer som på en rekke ulike vis – ideologisk, økonomisk, militært – støtter terror mot Vesten, f.eks. Iran og Saudi-Arabia, må også fjernes. De vestlige land burde hatt en militær-allianse som hadde som oppgave å forsvare Vesten og som kunne tatt på seg et slikt oppdrag. Dessverre har ikke de vestlige land noen slik militær-allianse i dag (NATO er en vits). Grunnen til at den politikk vi nettopp har skissert ikke gjennomføres er at Vesten ikke har den moralske styrke som man må ha for å forsvare seg – og å forsvare seg betyr å eliminere de som angriper (slik Vesten gjorde overfor regimene i Tyskland og Japan i WW2). En klar politimessig/militær seier over islamistiske krefter av den typen vi nettopp nevnte er den eneste vei til å eliminere problemene med terror utført av islamister.

Men vil dette føre til at antall angrep utført av uorganiserte enkeltterrorister (som bare tar en bil eller en øks og angriper tilfeldige sivile) opphører?

Vårt svar på dette er Ja. Slike angrep vil ikke opphøre umiddelbart, men antallet vil synke og til slutt vil problemet nærmest opphøre. Hvorfor? Grunnen til at enkeltterrorister nå tar til våpen er at de vil alliere seg med «the winning side»: Vesten er under angrep, Vesten svarer ikke, Vesten går fra skanse til skanse,Vesten nedkjempes, Vesten taper – islamistene er nå «the winning side». Men dersom islamistiske regimer og grupper elimineres ved at de nedkjempes militært, vil islamistene være «the losing side» – og det er ikke attraktivt å slutte seg til den siden som taper. En historisk parallell: det var nok endel nazister igjen i Tyskland sommeren 1945, men de var ikke høye i hatten og de hadde nok problemer med å rekruttere nye folk. Hvorfor? Fordi de hadde tapt den krigen de hadde satt i gang, og de hadde tapt den så klinkende klart at det var ingen tvil om at de hadde tapt. Skal man eliminere trusselen fra islamister må islamistiske grupperinger bringes i samme situasjon som nazismen var sommeren 1945: den var knust, nazismen var død, og det er det den bør være. Vesten bør sørge for at islamismen kommer i en tilsvarende tilstand, og dette kan kun skje ved at alle islamistiske regimer og grupper påføres et knusende militært nederlag.

Men våre politikere vil ikke gå denne veien, de vil bare at vi skal finne oss i de angrep som kommer, og at vi ikke skal gjøre noe som helst for å bringe dem til opphør. (De tiltak de foreslår – dialog, u-hjelp, etc. – har ingen effekt.) Hvis denne politikken forsetter vil vi bare oppleve at antall angrep bare øker og øker og øker, og at vi alle i stadig større grad vil leve under sharia – det er dette som er islamistenes mål.

Vi tar med et par avsluttende poenger: det er egentlig feil å bare klandre politikerne for det som skjer. Politikerne gjør det folk flest vil at de skal gjøre – det er sant som det heter at «et folk får de politikerne det fortjener». Med andre ord: folk flest støtter den ettergivende holdningen politikerene har fordi de selv har akkurat de samme holdningene.

 

 

 

 

https://www.document.no/2018/08/30/foredrag-med-douglas-murray/

http://vegardmartinsen.com/islamdenellevtelandeplage.htm

https://www.gullstandard.no/2018/08/

 

 

Om tåkelegging:

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/1kp9el/Tallene-burde-vart-nyhetsstoff-De-burde-fatt-alarmklokker-til-a-ringe-Men-SSB-gir-dem-ikke-til-oss–Kjetil-Rolness

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/XwQkao/Kan-seksjonssjefer-i-SSB-regne–Kjetil-Rolness

En kommentar til «Douglas Murray»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *