Et interessant aspekt ved Kavanaugh-saken 

Kavanaugh-saken reiser et stort antall meget interessante punkter, men vi skal kun kommentere noe få av dem 

Men først litt bakgrunn: Brett Kavanaugh er nominert av president Trump til å bli ny høyesterettsdommer. Høyesterett er i USA et svært viktig politisk organ; den avgjør om nye  lover er i samsvar med grunnloven; dersom Høyesterett finner at en vedtatt lov er i strid med grunnloven blir den ikke gjeldende. Praksis er blitt slik at det på enkelt punkter er rom for tolkninger av grunnloven, og derfor er det viktig for en president at han nominerer dommere som har samme politiske utgangspunkt som han selv: venstreorienterte (dette er det norske ordet for den politiske holdningen som i USA omtales som «liberal») presidenter nominerer venstreorienterte dommere, konservative presidenter nominerer konservative dommere. Slik har det alltid vært, og dette er noe alle har akseptert. 

Presidenten får sjelden mulighet til å nominere en ny dommer; antall dommere er fast og kan ikke endres; dommerne sitter på livstid (eller til de selv velger å gå av). Etter at en kandidat er nominert av presidenten skal han godkjennes av Kongressen. Slike godkjennelser skjer etter en utspørring/høring i Kongressen, og det har i tidligere tider som regel vært nærmest en formalitet. Men ikke denne gangen. Nå skal en venstreorientert dommer gå av, og president Trump har mulighet til å nominere en konservativ dommer som erstatning, og den han har nominert er Brett Kavanaugh. 

Som sagt er Kavanaugh konservativ, og blir han godkjent av Kongressen vil det bli konservativt flertall i Høyesterett for første gang på mange tiår. Og den saken som dette er viktigst for er kvinners rett til selvbestemt abort; med Kavanaugh som høyesterettsdommer vil det muligens komme innskrenkninger i kvinners rett til abort. 

(Vi skyter inn her at vi støtter kvinners rett til selvbestemt abort, men vi tror også at det i praksis vil være umulig å fjerne denne retten som altså nå finnes i USA, selv med et konservativt flertall i Høyesterett. Dette har å gjøre med at delstatene i stor grad selv kan bestemme lovverket som skal gjelde i deres egne stater.)

Det demokratiske partiet, som de siste årene er blitt stadig mer venstreorientert, ønsker ikke å godkjenne Kavanaugh og har brukt alle muligheter for å hindre at han blir godkjent. De har også brukt svært ufine metoder, og det viktigste poenget vi skal kommentere dukker opp i forbindelse med dette.

Under normale forhold ville Kavanaugh blitt godkjent uten problemer, men rett før avstemningen  skulle avholdes trakk den demokratiske senator Feinstein frem et brev hun hadde mottatt et par uker tidligere fra en kvinne som gikk på samme high-school som Kavanaugh, og i dette brevet forteller hun at Kavanaugh hadde forsøkt å voldta henne på en fest for ca 35 år siden, altså mens de var ca 15-17 år gamle. 

Kvinnen, Christine Blasey Ford, som senere tok doktorgrad og arbeider som klinisk psykolog, fikk store traumer etter overfallet, og har ikke fortalt åpent om dette overfallet før nå, 35 år etter. 

Ford ble utspurt under en høring i Kongressen, og virket troverdig, selv om det var en rekke inkonsistenser og uklarheter i det hun fortalte, og det var mye hun ikke husket. Kavanaugh benekter at han gjorde dette, og sa a han heller ikke var på denne festen hvor Ford hevder hun ble overfalt.

(Vi vil tro at det som er mest sannsynlig er at hun korrekt beskriver det som skjedde, men at hun ikke husker riktig mht. hvem som overfalt henne. Vi vil også nevne følgende poenger, som er viktige, men som ikke er hovedpoenget i vår kommentar: Ford hevdet at hun pga. overfallet hadde fått flyskrekk og ikke reiser med fly, og at dette var grunnen til at hennes opptreden i Kongressen ble utsatt en uke, men hun har fløyet en rekke ganger på ferier; hun forklarte dette med at «det er annerledes når man skal på ferie». Kavanaugh førte dagbok mens han gikk på high-school, og den viser at han ikke var på stedet denne festen ble arrangert. Videre, ingen vitner kan bekrefte det Ford påstår, det finnes (muligens upålitelige) vitner som sier at det ikke var Kavanaugh som overfalt Ford (NewYorkPost: «Two men tell Senate that they, not Kavanaugh, assaulted Ford»). En rekke personer som kjente Kavanaugh på denne tiden sier med full sikkerhet at han ikke gjorde dette. Man kan også diskutere hvorvidt det er riktig å ta opp en sak som, hvis den er reell, burde ha blitt politianmeldt for 35 år siden, men som ikke ble anmeldt. Det politiske spillet er også viktig: grunnen til at demokratene trakk frem denne saken var at de ville bruke alle midler for å hindre at Kavanaugh blir dommer, og dette inkluderer altså å beskylde ham for å ha forsøkt å begå en alvorlig forbrytelse for 35 år siden, en forbrytelse som altså ikke ble anmeldt til politiet og som ingen har snakket om på 35 år (Ford tok visstnok hendelsen opp i noen terapitimer før Kavanaugh ble nominert). Vi er enige med senator Lindsey Graham som sa om denne kampanjen at den var «the most unethical sham [I have seen] since I became involved in politics … » (link til dette på youtube nedenfor).       

Men det som er vårt hovedpoeng er visse argumenter som er brukt i debatten om dette. Dagbladets frontfigur Marie Simonsen skriver om denne sakens utvikling at «#Metoo er glemt i Washington» (hun har et argument som er lenger, men like usubstansielt som denne oppsummeringen, i en ekstremt ekkel artikkel linket til nedenfor).  

I TV2s nyhetssending fredag 28/9 så vi at det republikanske komitemedlemmet Jeff Flake ble stilt følgende spørsmål fra en noe agitert kvinne i publikum utenfor høringsrommet: «Hva er det du driver med? Jeg ble utsatt for overgrep, men ingen trodde meg. Jeg sa det ikke til noen, og nå forteller du [alle] kvinner at de ikke betyr noe og at de bør holde tett» (TV2s oversettelse) Vi så også klipp fra en protestmarsj hvor kvinner bar plakater med teksten «I believe Christine» (se link til NewYorkTimes nedenfor).Vi tar også med at på et videoklipp så vi en av utspørrerne i komiteen, en demokratisk senator, si til Ford «du snakker sant». La oss her for å spare plass omtale de som har denne holdingen som «feministene». 

Poenget her er at enkelte uten videre tror på kvinnen – uten at de har satt seg inn i fakta i denne konkrete saken.  

Dette handler ikke om at metoo ikke har hatt effekt eller at menn kan gjøre hva de vil uten å bli oppdaget, dette handler om hvorvidt Kavanaugh virkelig gjorde det som Ford beskylder ham for!  

Dette er et svært viktig poeng: dette handler om hvorvidt Kavanaugh gjorde det som han er beskyldt for. De sitatene vi gjenga over innebærer at akkurat dette poenget er uviktig, eller helt irrelevant, for feministene. 

Feministene mener åpenbart at Kavanaugh gjorde det han er beskyldt for, og at Ford snakker sant – ene og alene fordi #MeeToo-bevegelsen viser at mange menn i maktposisjoner har oppført seg slik som Kavanaugh er beskyldt for, og at mange kvinner enten ikke har våget å snakke om det eller ikke er blitt trodd når de har snakket om det. 

Legg merke til at Marie Simonsen skrev at «#Metoo er glemt i Washington». Hvorfor er #MeeToo-kampanjen – som helt korrekt forteller at mange menn har oppført seg slik – relevant for en undersøkelse om hvorvidt Kavanaugh har oppført seg slik? 

Feministene sier – og dette er det viktig poenget – at Kavanaugh gjorde det han gjorde uansett om det finnes bevis eller ikke; beskyldninger fra en kvinne er tilstrekkelig; eller fortjener å bli straffet fordi han er mann og mange menn har gjort det som Kavanaugh beskyldes for. 

Men dette er fullstendig irrelevant; dette er å si at NN er skyldig fordi mange som ligner NN virkelig har begått samme type forbrytelser som NN er beskyldt for.    

Det dette viser er følgende to ting: det viser en fullstendig irrasjonell epistemologi, og det viser en fullstendig kollektivisme.  

Epistemologien er irrasjonell fordi feministene ikke bryr seg om fakta i denne aktuelle saken, og de viser en kollektivisme fordi siden mange menn har begått slike handlinger så må denne mannen som er anklaget straffes – hvorvidt han han gjort det han beskyldes for er irrelevant; dette handler  om å straffe en mann fordi mange menn er forbrytere. (Strengt tatt er det nå ikke snakk om straffe Kavanaugh, det det er snakk om er å ikke godkjenne ham som høyesterettsdommer.)     

Slik vi ser dette er Kavanaugh beskyldt for noe han høyst sannsynlig ikke har gjort, beskyldningene er fullstendig uten bevis, beskyldningene er svært krenkende, og demokratene har brukt dette  i politisk øyemed. Vi slutter oss til det som vi siterte fra senator Graham over: dette er det mest skitne spill vi har sett i en politisk prosess noen gang  – dette er til og med langt verre enn den heksejakten  som den konservative Clarence Thomas ble utsatt for da han ble nominert som høyesterettsdommer i 1991.   

Vi vil også nevne at feministene – et ord som vi her altså kun bruker om de som nærmest uten videre tror at kvinner alltid snakker sant og husker korrekt om slike ting og at alle menn er skyldige i slike ting og fortjener å få en smekk selv om de ikke er det – fullstendig mangler medfølelse for de som blir ofre dersom beskyldningene viser seg å ikke være sanne. For de som vil se dette med egne øyne kan vi anbefale Marie Simonsens artikkel som et typisk eksempel. Vi vil ikke gjengi noe fra den her, den er alt for ekkel, men la oss bare ha sagt at Simonsens artikkel passer godt inn med en typisk Dagblad-tradisjon hvor en mann, som viste seg å være uskyldig, ble omtalt som et svin (overskriften var «Hvem er svinet her?», link nedenfor).   

Hvordan burde denne saken blitt håndtert? For det først burde Ford ha anmeldt saken da dette skjedde. Det gjorde hun ikke. 

For det annet burde hun ikke henvendt seg til ledende demokrat da Kavanaughs nominasjon kom opp – dette var noe som skjedde for 35 år siden da den påståtte gjerningsmannen var 17 år, og det er da i alle sammenhenger foreldet. Fords politiske syn er slik at hun har støttet den demokratiske siden, riktignok i beskjeden grad, men det er all grunn til å tro at hennes motivasjon var politisk.  Men dette er ikke den riktige måten å bedrive politikk på, dette er intet annet enn skitne personangrep. 

For det tredje burde de som mottok brevet ha ignorert det. Men det demokratiske lederskap har nå sunket så lavt at de skyr ingen midler og ikke har et fnugg av anstendighet mht. å bedrive skittkasting mot hvem som helst for å oppnå et politisk mål.       

Helt til slutt: det kulturelle forfallet i USA er enormt i og med at en Kongress-høring om godkjennelse av en ny dommer til Høyesterett dreier som om hva som skjedde blant high-school-elever på en fest for 35 år siden, og hvor den ene involverte har et sterkt politisk motiv og en svært  dårlig hukommelse, og den andre med bekreftelse fra et antall vitner sier at han ikke var tilstede og ikke kan ha gjort det han er beskyldt for. 

 

 

 

 

 

https://nypost.com/2018/09/27/two-men-tell-senate-that-they-not-kavanaugh-assaulted-ford/amp/?__twitter_impression=true

https://resett.no/2018/09/28/to-menn-hevder-det-var-de-og-ikke-brett-kavanaugh-som-forgrep-seg-pa-christine-ford-i-1982/

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA19092818/28-09-2018#t=15m35s

https://www.youtube.com/watch?v=zKSRUK-l7dM

https://www.frontpagemag.com/fpm/271455/kavanaugh-strikes-back-daniel-greenfield

https://www.dagbladet.no/kultur/brett-kavanaugh-griner-seg-hele-veien-til-hoyesterett/70264770

https://www.nytimes.com/2018/09/24/us/stop-kavanaugh-walkout-sexual-assault.html

https://www.dagbladet.no/nyheter/hvem-er-svinet-her/66367818

https://www.youtube.com/watch?v=qNmndP6rEDA&t=38s

3 kommentarer til «Et interessant aspekt ved Kavanaugh-saken »

  1. Fra resett.no: Alt som skjer i USA har ringvirkninger i Norge, og dette gjelder i høyeste grad hva som dekkes i mediene. Derfor har vi de siste to uker lest nesten daglig om Kavanaugh-saken. Men siden norske medier stort sett følger toneangivende liberale amerikanske medier, har saken blitt fremstilt helt forskrudd. Ja, de har gått langt i å insinuere at anklagen er noe annet enn det reneste oppspinn. …

    https://resett.no/2018/10/02/falske-anklager-og-forskrudd-dekning-av-kavanaugh-saken/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *