Tvilsom utvikling mht. copyright på Internett 

Eiendomsrett er en forutsetning for sivilisasjon og velstand: eiendomsrett sikrer at den som har produsert noe får beholde/disponere det han har produsert; uten eiendomsrett er han ikke sikret dette, og da blir det liten eller ingen produksjon. Siden produksjon er en forutsetning for velstand, er eiendomsrett det uunnværlige grunnlaget for velstand.

Men eiendomsrett er ikke så enkelt å få til i praksis. Selv om vi tar utgangspunkt i Johns Lockes prinsipp om at man etablerer eiendomsrett til et landområdet ved å blande sitt arbeid med det, dukker det opp spørsmål som må besvares og fastslås i et lovverk: Noen få eksempler: hvor stort område utenfor det bearbeidede område blir en del av eiendommen? Hvor høyt opp i luften går eiendomsretten? Hvor dypt ned i jorden strekker eiendommen seg? Hvor lang tid fortsetter eiendomsretten å gjelde etter at den blir lagt brakk og står ubrukt av eieren? 

Til tross for slike problemstillinger er eiendomsrett til fast eiendom langt enklere å avgjøre enn  eiendomsrett til ikke-fysiske objekter – vi tenker da på intellektuell eiendomsrett, dvs. copyright og patenter. I utgangspunktet vil vi si at den som har skapt verket, et intellektuelt produkt, f.eks. et kunstverk, en oppfinnelse, et dataprogram, etablerer en eiendomsrett som varer opphavsmannens levetid pluss et antall år (vi mener at levetid + 20 år er et passende tidsrom, men det som gjelder i dag er visstnok levetid + 70 år). 

Men også her er det problemer: hvor mye kan et nytt verk ligne på et tidligere verk uten at det er en krenkelse av copyright, hvor mye skal man kunne sitere fra et tidligere publisert verk uten at det er krenkelse av copyright, hvor går grensen for å kunne oppnå patentbeskyttelse (hvor original må oppfinnelsen være), etc. Her er der i gjeldende lovverk regler som har avklart disse problemstillingene i meget stor grad. Vi skal ikke gå inn på dette her, men vi skal se på og kort kommentere noen av de utfordringer som er dukket opp med Internett. 

Som kjent, på Internett er det enkelt å kopiere og endog plagiere noe som andre har skrevet/filmet/komponert, etc. Det er også enkelt å publisere verker i strid med ønsker og avtaler hos de som har rett til å publisere/distribuere verket.

Det er opplagt at det er behov for nye regler for dette. Og nye regler er i anmarsj. EU vedtok nylig et direktiv om copyright; dette skal bekreftes i januar neste år, og så skal medlemslandene gjennomføre dette direktivet i samsvar med hvordan det blir forstått/tolket i de enkelte land.    

Før vi kommenterer et par av punktene vil vi presisere at det dette burde handle om er presisering av eiendomsrett på et nytt område (man kan vel egentlig ikke i 2018 si at Internett er nytt, men poenget er at det er nytt i forhold til gjeldende lovverk når det gjelder copyright, som i det store og ble ble laget før Internett dukket opp, og som derved ikke uten videre er egnet til å håndtere de nye problemstillinger som Internett fører med seg.)  

En meget velkjent problemstilling er piratkopiering av musikk og film: la oss si at et studio har laget en film og betalt skuespillere, regissør, forfatter, etc. Studioet legger ut filmen på nett på en side hvor brukere kan se den mot betaling, slik at studioet kan få dekket sine utgifter og også tjent penger. Så er det noen som kopierer filmen og legger den ut på et nettsted hvor brukere kan se den uten å betale, og studioet får da ingen inntekt. (Samme problemstilling gjelder også musikk og tekst.)    

Hvordan skal myndighetene håndtere dette? Ett tiltak har vært å stenge nettsteder hvor brukere har lagt ut slikt materiale – selv om de som eier nettstedet ikke har gjort noe ulovlig; eierne har sagt at de har ment at brukerne kun skulle legge ut eget materiale som ikke var begrenset av andres copyright. Det er forståelig dommer om å stenge denne type nettsteder er kontroversielle.

Men vi er sterkt i tvil om EUs direktiv er rette veien å gå (eksemplene nedenfor er hentet fra en artikkel av Bobby Casey, en artikkel som er linket til nedenfor).

Artikkel 11 i direktivet foreslår en lenke-avgift: dersom en stor aktør (Facebook, Google) publiserer en artikkel og inkluderer en lenke til en artikkel i The Times, så skal Facebook og Google måtte betale The Times for å gjøre dette.  

Artikkel 13 sier at nettsteder som publiserer filmer (la oss si at de i utgangspunktet er opprettet for å publisere private, ukommersielle filmsnutter) må legge inn filtere si skal sikre at kommersielle filmer (f.eks. spillefilmer laget for å tjene penger) ikke blir publisert der. Et slikt filter kan muligens lages slik at det automatisk med betydelig treffsikkerhet sletter eller sperrer denne type filmer, men lar ikke-kommersielle filmer bli publisert. Et slikt filter vil antagelig være kostbart å utvikle og å drive. Artikkelen formulere dette slik: «The legislation requires that platforms proactively work with rightsholders to stop users uploading copyrighted content.»  

Men som Bobby Casey sier: dette vil muligens være enkelt for en stor aktør som youtube å iverksette, men vil være vanskeligere for mindre aktører og for nye aktører som vil ta opp konkurransen med de allerede etablerte, store aktørene. En slik bestemmelse vil da redusere konkurransen og gjøre det enkelt for gamle firmaer å overleve uten å bedrive den type innovasjon som et fritt marked fører med seg. 

Casey siterer The Electronic Frontier Foundation, som skriver: «Under Article 13 of the proposal, sites that allow users to post text, sounds, code, still or moving images, or other copyrighted works for public consumption will have to filter all their users’ submissions against a database of copyrighted works. Sites will have to pay to license the technology to match submissions to the database, and to identify near matches as well as exact ones. Sites will be required to have a process to allow rightsholders to update this list with more copyrighted works.»

Vi gjentar noen av de innvendingene som Casey nevner i sin artikkel: 

«This entire legislation, while meant to protect the intellectual property of news outlets and artists, is poised to fail, and fail miserably at that. For example, there’s no failsafe for false claims of copyright. Instead, sites would have to pull down content and resolve the claim. Those who make false claims are not prosecuted for slander. What’s even worse is, this promotes over filtration which could mean that those who WANT their works to freely circulate might get blocked. You can petition, but if the site refuses, you end up in court. What becomes of people publishing selfies with a logo in the picture? What if you’re selling your used stuff online, and there happens to be a book or album cover to what you’re selling? How would you go about mentioning what it is, or showing what its condition is? There are Instagram models who are compensated for wearing brand name items and hashtagging them, by the brand itself. What happens when those get swept up in the filter?» 

Vi gjentar vårt hovedpoeng: formålet med en ny lovgiving skal være å beskytte eiendomsrett/copyright på en ny arena.  Det virker som om de som har laget EUs direktiv ikke har hatt dette prinsippet som ledestjerne, det virker som om de kun har sett på noen riktignok problematiske enkeltsaker, og så har de laget regler for disse sakene uten å legge vekt på effekten av disse reglene i virkelighetens verden. 

En lenkeavgift vil være umulig å gjennomføre. Få vil publisere lenker til nettsider dersom de må betale for det. Ja, noen av de som skal motta denne avgiften kan frasi seg den, men dette betyr at de som vurderer å publisere en lenke i forkant må sjekke om den nettsiden de skal lenke til står på listen over de som har frasagt seg denne avgiften. 

Vårt syn er at å lenke bare er en form for sitering, og sitering er og bør være tillatt (men som sagt, det bør finnes grenser for hvor mye som man fritt skal kunne sitere, og noen aktører har dette, f.eks. kan et nettmagasin opplyse at man fritt kan sitere inntil 600 ord fra artikler som er publisert i dette magasinet). 

Et filter for å skille ut materiale som er beskyttet av copyright ser for oss ut til både å være umulig å få til på en god måte (man la oss tilføye at smarte datafolk tidligere har løst problemer som vi tidligere trodde var umulige å løse, så man skal aldri si aldri), og til å beskytte gamle aktører mot konkurranse fra nye oppkomlinger.

La oss oppsummere slik: de må lages nye håndterbare regler for copyright på Internett, og disse må lages slik at de beskytter eiendomsretten. Men allikevel må den tillate normal, begrenset sitering. Regler som skal hindre copyrightbrudd må ikke være slik at de begrenser konkurransen mellom legitime aktører på nettet. Det ser ut til at EUs direktiv ikke vil ha de positive effektene vi ønsker på dette feltet; direktivet vil redusere friheten og derved skape store problemer og redusere de store fordeler vi pr idag har ved å ha tilgang til et fortsatt i stor grad fritt Internett.    

 

 

https://globalwealthprotection.com/trojan-horse-censorship-disguised-as-copyright-directive-in-eu/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *