Mister vi ytringsfriheten?

Er vi i ferd med å miste ytringsfriheten – eller har vi allerede mistet den?  Man må stille seg dette spørsmålet etter to ferske dommer i det norske «retts»apparatet, og etter en faretruende utvikling hos enkelte private aktører.

Først de to dommene: 

«Mannen som i lagmannsretten ble dømt for hatefulle ytringer mot samer på nettet, anker ikke til Høyesterett. Den historiske dommen blir dermed stående».

https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2019/06/11/195585227/historisk-dom-for-samehets-blir-staende

«Gulating lagmannsrett har dømt en 70 år gammel kvinne til 14 dagers ubetinget fengsel for kommentarer på Facebook om forfatter Sumaya Jird Ali». 

https://www.aftenposten.no/norge/i/pLVPlG/Kvinne-70-ma-i-fengsel-etter-a-ha-kalt-samfunnsdebattant-for-kakerlakk

To personer blir altså dømt til strenge straffer for ting de har sagt i en debatt (om man da kan kalle ordvekslinger på nettet for «debatter»). Dette er dog to spesielle tilfeller; disse to er dømt for å ha kommet med svært ufine og fornærmende karakteristikker av en enkeltperson eller en gruppe. 

Vi synes selvsagt at disse karakteristikkene er helt upassende, og mener at de ikke burde ha blitt fremført. Men vi er for ytringsfrihet, og mener at de hører inn under ytringsfriheten. Vi mener mao. at det ikke hører hjemme i en sivilisert rettsstat at man blir straffet for å ha sagt/skrevet slike ting som de to dømte har gjort. 

Her er enda et eksempel på at ytringsfriheten er på vikende front. «Politiet stoppet SIAN-demonstrasjon da Koranen ble kastet i bakken. Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) demonstrerte i Drammen lørdag. Da taleren kastet Koranen på bakken, reagerte publikum kraftig. Politiet avbrøt aksjonen.»

https://www.smp.no/ntb/innenriks/2019/06/15/Politiet-stoppet-SIAN-demonstrasjon-da-Koranen-ble-kastet-i-bakken-19267179.ece

Politiet stoppet altså en demonstrasjon som burde være helt lovlig – politiet opptrådt her på vegne av de som vil stoppe meningsytringer og beskyttet ikke de som ytret seg. Politet burde ha beskyttet de som kastet boken i bakken – det er ikke i strid med norsk lov å kaste en bok i bakken, men det er et krav i islam at eksemplarer av Koranen skal behandles på en respektfull måte. Det politiet gjorde her var ikke å følge norsk lov, det de gjorde var å handle på vegne av mobben og på vegne av krav i islam – og de beskyttet ikke ytringsfriheten.        

Vi definerer ytringsfrihet slik: «Ytringsfrihet er retten til å gi uttrykk for de meningene man måtte ha, uansett hvor upopulære og krenkende de måtte være. Ytringsfrihet inkluderer retten til å være blasfemisk, og retten til å gi uttrykk for oppfatninger som andre måtte anse som vanvittige eller meningsløse eller krenkende». 

Vi slutter oss til følgende fra Voltaire og George Orwell: «Jeg er uenig i hvert ord du sier, men vil til min dødsdag forsvare din rett til å si det», og «Ytringsfrihet betyr retten til å si det andre ikke vil høre».

Ethvert anstendig menneske er tilhenger av full ytringsfrihet. Ytringsfrihet er en av de store fanesakene fra opplysningstiden. Retten til å kunne gi uttrykk for sine meninger uten å bli kastet i fengsel ble for noen hundre år siden en viktig symbolsak for den økende individualismen og den økende friheten. Under et regime som respekterer ytringsfrihet kan man kritisere de dominerende holdningene og meningene i samfunnet, man kan kritisere presten og kirken, og man kan kritisere kongen og hans menn, og man kan kritisere makthaverne  – man kan kort sagt kritisere og latterliggjøre alt og alle uten frykt for å bli straffet og uten frykt for represalier.

I dag er det debatt om ytringsfriheten; ytringsfriheten er under press. Det er to hovedgrunner til dette. For det første vet de aller fleste ikke hva ytringsfriheten består i. Skal f.eks. terrorister og deres støttespillere ha rett til å oppfordre til terror og massedrap? Beskytter ytringsfriheten denne type utsagn? Den andre går på at påstått svake grupper må beskyttes mot hets og fornærmende utsagn.  

La oss presisere hva ytringsfrihet er. Ytringsfrihet innebærer retten til å gi uttrykk for de meninger man måtte ønske. Det er altså meninger man fritt kan ytre – ytringsfrihet er ikke retten til uten videre å formidle faktaopplysninger som f.eks. forretningshemmeligheter, forsvarshemmeligheter eller opplysninger om bestemte personers privatliv. Ytringsfrihet inkluderer ingen rett til å rope «det brenner!» i en fullsatt teatersal, og den omfatter heller ikke retten til å komme med reelle oppfordringer til kriminelle handlinger eller å fremsette reelle trusler. Som sagt, ytringsfriheten omfatter retten til å gi uttrykk for de meningene man måtte ha – uansett hvor ukloke og krenkende de måtte være. 

En av de sakene vi omtalte over handlet om at en same hadde gått rettens vei for å få dømt en person som hadde sagt noe krenkede om samer; samer skal da visstnok være en svak gruppe og dens medlemmer skal da ikke tåle å bli omtalt på ufine måter. For egen del vil vi si at dette er helt på tvers av vår tidligere oppfatning av samer som tøffe folk som tåler en støyt, og som ikke lar seg krenke av idiotisk fyllerør. Vårt poeng her er at alle må tåle å bli omtalt på en nedsettende måte, alle burde ha en mental styrke som gjør at man uten videre avviser tull og tøys som tull og tøys, og ikke flyr til politiet når noen sier noe negative om en selv eller den gruppen man tilhører.       

Dessverre ser vi en utvikling som innebærer en innskrenkning av ytringsfriheten i flere land: i England er en rekke personer nektet innreise fordi de er kjent som islamkritikere: Geert Wilders, Pamela Geller og Robert Spencer har alle blitt stoppet på grensen til England. Myndighetenes begrunnelse gikk på at disse personene ville skape uro i England dersom de deltok på møter der, og dermed er den reelle begrunnelsen at myndighetene ikke vil beskytte disse kjente politikernes og skribentenes rett til ytringsfrihet. 

Også i USA skjer lignende ting, selv om ytringsfriheten der står sterke enn i noe annet land, dette fordi USA har et tillegg til grunnloven som klinkende klart sier at ytringsfrihet «skal finde sted»: «Congress shall make no law respecting an establishment of religion, or prohibiting the free exercise thereof; or abridging the freedom of speech, or of the press; or the right of the people peaceably to assemble, and to petition the government for a redress of grievances»

Allikevel forekommer det tilfeller der staten griper inn mot personer som har gitt uttrykk for upopulære meninger: en person som hadde laget en (svært dårlig) spillefilm om Muhammed (kalt «Innocence of Muslims») og publiserte den på youtube, ble arrestert ene og alene fordi han hadde laget denne filmen – som kjent er det innen islam forbudt å avbilde Muhammed. 

Her fra nrk.no i 2012: «Det hvite hus ba fredag YouTube om å revurdere publiseringen av filmen «Innocence of Muslims». Oppfordringen ble raskt avvist av nettgiganten Google, som eier YouTube. Selskapet opplyser likevel at det har begrenset tilgangen til videoen i land som India, Indonesia, Egypt og Libya. Årsaken skal ikke være amerikansk press, men lokale lover og regler. Den omstridte videoen er blitt erklært ulovlig i landene hvor YouTube har innført restriksjoner. …

https://www.nrk.no/urix/youtube-nekter-a-fjerne-video-1.8323327

Mannen ble arrestert pga. denne filmen, men han kunne ikke dømmes pga. den; USA har ikke lover som gjør dette mulig. Men han ble altså arrestert pga. filmen, og president Obama ba youtube om å «revurdere publiseringen av filmen», en formulering som er Orwelliansk nytale for sensur. 

Før vi går videre vil vi si at at ytringsfrihet er sivilisasjonens siste skanse. I Vestens velferdsstater er det lite frihet igjen: mengden reguleringer vokser med en eksplosiv fart, offentlige utgifter – som er det reelle målet for skatte- og avgiftstrykket – vokser, kvaliteten på det offentlige tilbudet innen skole, helse, pensjoner, kultur, etc., blir av stadig mer tvilsom art, og det enkelte individs handlingsrom blir stadig mer innskrenket. Mange anstendige mennesker er allikevel lojale mot lover og regler, men det er dog en grense for dette – og den går ved ytringsfriheten. Dersom  ytringsfriheten forsvinner vil myndighetene måtte regne med at denne lojaliteten vil blir merkbart redusert.  

Sagt på en annen måte: for at et samfunn skal kunne være noenlunde fredelig må folk flest respektere de lovene som finnes. Dette – at folk flest respekterer lovene – er også en forutsetning for velstand; et samfunn hvor lovbrudd forekommer i betydelig grad kan ikke opprettholde et høyt velstandsnivå, dette fordi velstand forutsetter at produksjon og handel bare kan skje under stabile og forutsigbare rammer, noe som ikke er mulig dersom det ofte forekommer lovbrudd. 

Dette er grunnen til at det er viktig at lovene er riktige; som det heter: «med lov skal landet bygges og ikke med ulov ødes». Etter vårt syn går skillet mellom lover og ulover mellom de lover som formulerer prinsipper som handler om beskyttelse av individuell frihet og de som krenker individuell frihet. Krenkelser av individuell frihet vil over tid føre til at samfunn bryter sammen, kun samfunn med full individuell vil kunne ha stabilitet og velstand over tid. Ytringsfrihet er et av flere uttrykk for individuell frihet, og alle lover som handler om begrensninger  av ytringsfrihet er derfor ulover. 

Et eksplisitt eksempel på dette er straffelovens paragraf 185 om «Hatefulle ytringer». Hvor det bla. heter:  «Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring.  … Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne.»

Ytringer som rammes av denne loven burde alle vært tillatt. De som står bak loven ønsker primært å ramme de som er kritiske til islam og de som er kritiske til innvandring. Dersom slike hatefulle ytringer er rettet mot andre grupper – dersom f.eks. Resetts lesere omtales som «kloakkrotter» eller dersom en frisør som ønsker å markere motstand mot militant islam og derved blir kalt «nazifrisør» – kommer det ingen reaksjon fra politiet eller fra domstolene. 

Videre, lovens formuleringer rammer kun de debattanter (for å kalle dem det) som ikke har en utpreget akademisk debattform. Det er all grunn til å forvente at også personer som har meninger som loven er ment å ramme, men som formulerer  seg noe mer sobert, vil være en sannsynlig fremtidig målgruppe for noe som reelt sett er å hindre opposisjonelle stemmer å komme til uttrykk. 

Vi skal gå et skritt videre: plattformer som youtube, facebook, google og twitter var i sin barndom åpne for alle, dvs. de lot brukere bruke disse publiseringsplattformene uansett hvilke meninger som kom til uttrykk. (Google er primært et søkeverktøy, og kritikken går på at google bruker søkealgoritmer som vinkler resultatene slik at venstreorienterte resultater blir prioritert: søker du på  f.eks. liberalisme vil google kunne gi en venstreorientert kritikk av liberalismen som førsteresultat.) Men i det siste har alle disse forsøkt å stenge ute aktører som gir uttrykk for meninger som mange på venstresiden ikke liker: det som har skjedd er at personer som har brukt disse plattformene til å gi uttrykk for islamkritiske eller nasjonalistiske eller konservative meninger er blitt stengt ute ved at de har fått sine kontoer fjernet. Disse har tidligere brukt kontoer på facebook og google og de andre til å spre sitt budskap, og dersom de blir stengt ute fra disse vil de ikke nå så mange mennesker som de gjorde tidligere. Dette kan for dem føre til langt lavere oppslutning, og til at inntekter blir redusert (inntekter er avhengig av hvor mange lesere som man når). 

Nå har enkelte konservative som er blitt stengt ute fra facebook & co tatt til ordre for at staten må komme inn og regulere de fire store (som altså er facebook, youtube, google og twitter). Men dette er farlig: for det første er disse selskapene private, og staten har da ingen rett til å blande seg opp i hvordan de drives: dersom de vil vinkle sine resultater så har de all rett til dette. Disse firmaene  burde dog forstå at ved å oppføre seg slik så ødelegger de det som burde være det viktige for enhver virksomhet som driver generell publisering og nyhetsformidling: upartiskhet.  

For det annet er det feil å tro at staten vil garantere upartiskhet: som vi har sett er ikke staten idag noen tilhenger eller beskytter av ytringsfriheten. Dersom det kommer statlige reguleringer av firmaer som de fire vi snakker om vil det antagelig føre til to ting: det vil ikke bli lettere å nå et stort publikum med meninger som ikke er i samsvar med de venstreorientertes verdensbilde, og dersom det skulle komme andre aktører som tar opp konkurransen med de fire, vil også disse kunne bli underlagt det nye sensurregime som vil bli innført av de som nå ber om reguleringer av facebook, youtube, google og twitter.

Til slutt vil vi bare bemerke at de siste innskrenkninger i ytringfriheten har skjedd under konservative regjeringer både i Norge, i Tyskland og i England. Så de konservative er ingen alliert i liberalisters kamp for ytringsfriheten. Tvert imot; de konservative er, akkurat som de andre på venstresiden, imot all individuell frihet, inkludert ytringsfriheten.    

                    

4 kommentarer til «Mister vi ytringsfriheten?»

  1. Takk. Meget bra, VM!
    Antar du er tilbake i den sosialdemokratiske steinrøysa etter oppholdet «over there». Nye ideer, meninger eller erfaringer du kan dele med oss andre?
    Ha en fortsatt strålende dag

    1. Takk for ros!

      Det er alltid interresant og spennende å delta på en Objektivistkonferanse og lytte til dyktige folk som holder foredrag om en rekke ulike temaer. Blant årets temaer fant man alt mulig fra musikk og klassisk litteratur til vaksiner og IQ-tester og energipolitikk og den tidlige kristendommens historie, samt foredrag fra internasjonalt anerkjente eksperter om temaer som Aristoteles´ «Poetikken».

      Her er programmet for årets konferanse:

      https://custom.cvent.com/048EF2D211404A2384C737745A4BD2AA/files/0b046c0900bd459582d9d37d69ff47a4.pdf

      Om jeg fikk ideer til noe å skrive kommentarer om … ja, muligens!

      Med ønsker om en fin dag til deg også!

  2. Vil søke asyl i USA pga «ytringsfriheten» vi har i kommunistiske politistaten Norge og samt pga politiets rett til å stoppe hvem som helst og herse med dem.

Legg igjen en kommentar til Fleming Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *