Den egentlige Nav-skandalen

Den mye omtalte Nav-skandalen er intet annet enn en kolossal skandale. Men det prinsipielt sett viktigste aspektet ved den har vi ikke sett omtalt eller kommentert noe sted, og derfor vil vi si litt om det her.

En oversikt fra en mainstream-kilde er å finne her: 

https://www.aftenposten.no/norge/i/K3XG47/trygdeskandalen-dette-vet-vi-og-dette-vet-vi-ikke

Det mest umiddelbare ved skandalen er at et stort antall mennesker er blitt fengslet i strid med gjeldende lov og rett. Dette har vært forferdelig for de som er rammet, og dette er behørig omtalt av et stort antall kommentatorer en rekke steder. Vi vil ikke bagatellisere viktigheten av dette, men dette er ikke hovedpunktet for oss. 

Før vi går videre må vi nevne det som dette handler om: en rekke personer har mottatt penger fra Nav, og en forutsetning for disse utbetalingene var at mottagerne skulle oppholde seg i Norge i den perioden de mottok disse pengene. De underskrev til og med et dokument som sa at de skulle oppholde seg i Norge. Hjemmelen for dette var en lov vedtatt av Stortinget, en lov som ble vedtatt under den forrige regjeringen, dvs. under den rødgrønne regjeringen ledet av Jens Stoltenberg. Men noen av de som mottok disse pengene reiste allikevel til utlandet og oppholdt seg der i en lengre periode. Det er noen av disse som er blitt idømt fengselsstraffer for trygdesvindel.

Men det første problemet er at det som Stortinget vedtok, og som altså er norsk lov vedtatt av Norges nasjonalforsamling, er i strid med regler vedtatt av EØS, og disse reglene trumfer norsk lov. Dvs. dersom Norges nasjonalforsamling vedtar lover som er i strid med EØS-regler, så er disse lovene ikke gyldige. Det som var utgangspunktet i denne saken var at noen av de som hadde mottatt penger fra Nav hadde brutt norsk lov, men loven var ikke gyldig fordi den var i strid med visse EØS-regler!

Den glimrende kommentatoren Elin Ørjasæter har tatt opp en rekke viktige punkter ved denne saken i en artikkel publisert hos Nettavisen, og vi gjengir noen av hennes poenger.

Ørjasæter bruker innledningsvis seg selv som eksempel, og skriver: «jeg har vært langtidssykemeldt flere ganger. Da fikk jeg klar beskjed fra NAV om at det var ulovlig å dra utenlands uten å søke først. Bare de som er for syke til å lese kan gå glipp av den informasjonen. Men de er vel også for syke til å reise noe sted. … Min kreftsyke slektning ønsket å tilbringe tid i feriehuset i Sør-Europa mellom cellegift-behandlingene. Hun søkte NAV om å reise og fikk ja, hver gang. Systemet slik det var, har faktisk fungert fint. NAVs saksbehandlere er rimelige og kan utvise skjønn, i hvert fall de fleste av dem. … Det er grunn til å tro at de fleste av NAVs såkalte ofre, visste at de brøt NAVs regler. Og disse reglene var laget av Stortinget som igjen var valgt av folket, altså oss alle. De som reiste forbrøt seg mot fellesskapet.»

Det som har skapt problemet er som vi nevnte over at EØS-regler er i strid med lover som er vedtatt av Norges lovgivende forsamling. Ørjasæter fortsetter: «Men denne saken har større perspektiver enn NAV. Dette handler om EØS-avtalens konsekvenser for norsk lov og rett … Et demokrati innebærer at de som betaler skatt også velger politikerne som vedtar lovene. Slik er det ikke i Norge, fordi EØS-avtalen innebærer at vi må gjøre de fleste av EUs lover til våre egne. Vi som betaler skatt må altså bare bøye oss for hva franskmenn, spanjoler og rumenere mener, det EU-politikerne mener er best for dem, det blir også norsk rett.» 

Ørjasæter kommer inn på bakgrunnen for at Stortinget vedtok en lov som sa at de som mottar slike penger fra Nav [bare for å skyte inn dette: selv om mange skriver «NAV» er det «Nav» som er korrekt skrivemåte] ikke kan reise utenlands: «Norge har verdens beste folkehelse og likevel verdens høyeste sykefravær. Det er selvfølgelig fordi vi har full lønn under sykdom. Ingen har talt skattebetalernes sak etter at NAV-skandalen sprakk. Men det er faktisk gode grunner til å legge reisebegrensninger på folk som får full lønn uten å jobbe, betalt av fellesskapet. … Vårt høye sykefravær i egen befolkning, kombinert med den åpenbare faren for velferdsturisme, er bakteppet for NAVs strenge kontrollrutiner. Velferdsturisme er at utenlandske statsborgere jobber en kort periode i Norge i den hensikt å få rett til velferdsgoder som kontantstøtte eller sykepenger. Det skal ikke mer enn fire ukers arbeid i Norge til før man blir medlem av norsk folketrygd. I tillegg til reisebegrensninger fra NAV, har arbeidsgiver plikt til oppfølging under sykefravær og NAV har omfattende oppfølging av folk som mottar arbeidsavklaringspenger. De som er i utlandet unndrar seg ofte slik oppfølging. Norske velgere har stemt på partier som ønsker slik oppfølging og kontroll, og som ønsker at brudd skal bli hardt sanksjonert av NAV …. .».

For å oppsummere dette viktige punktet: Det Stortinget vedtok var begrunnet ut i fra et ønske om å hindre at utlendinger skulle kunne jobbe et kort periode i Norge (minimum fire uker), bli erklært syke, reise hjem, og så leve i sitt hjemland på norsk trygd finansiert av norske skattebetalere i lang tid deretter.        

Ørjasæter beskriver her det som hun mener er den store skandalen: «Det som skjedde 30. oktober 2019 var at vi alle fikk EØS-retten i trynet med et smell. Hva de bestemmer i Stortinget har ingenting å si. Det er dette som er skandalen. At Stortinget i 1994 solgte unna det norske selvstyret til EU ved å få oss inn i EØS, uten at folket ble spurt gjennom en folkeavstemning. Norge er et lydrike under EU. Vi må følge de fleste av EUs forordninger (lover), uten av vi har vært med på å lage dem. Dersom vi hadde vært EU-medlemmer hadde vi vært med på beslutningene, slik … Men vi har altså valgt å stå utenfor. EU lager nye forordninger i ett eneste bankende kjør, som Norge svelger unna i samme tempo. Uten at vi har jurister som er gode nok til å forstå konsekvensene, i hvert fall ikke innen trygderetten….». 

Ørjasæter avslutter slik: «Norge får som fortjent. Vi er en gjeng sløve bavianer. For det første driver vi aktiv demokratisk selvskading ved EØS-avtalen. For det andre har vi et NAV som ikke har skjønt at det er EU som bestemmer trygderetts-utviklingen. Det er utrolig at et direktorat som forvalter en tredel av statsbudsjettet ikke kan bedre enn dette. Mine tanker går til de tusenvis av NAV-ansatte som har gjort jobben sin så godt de kunne, og som i dag omtales som om de «jakter på» folk. Og som må leve med en toppledelse som ikke en gang gidder å informere dem før tidenes rettsskandale sprekker i mediene. Ja, du leste riktig: NAV-ledelsen hverken informerte eller drøftet saken med de tillitsvalgte før de holdt sin pressekonferanse 28 oktober…». 

Vi vil sterkt anbefale hele Ørjasæter artikkel, som har den treffende tittelen «Velkommen til galehuset EØS», og vi linker til den nedenfor. Vi slutter oss til det aller meste av det hun sier, men vil tilføye et punkt som vi mener er svært viktig.

Som kjent var dert flere som varslet ulike myndigheter om at praktiseringen av loven (som var hjemmelen som satte disse trygdemottakerne i fengsel) var feil – men de ble ikke hørt. Her er et eksempel fra VG: 

«John Christian Elden tok opp feiltolkningen av EØS-regelverket i en NAV-sak som ble behandlet i Høyesterett. – Jeg fikk beskjed om at det ikke var tema for retten, sier han til VG. … Advokat John Christian Elden forsvarte mannen i 60-årene, som flere ganger hadde reist til Italia mens han mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) … Mannen var blitt dømt til 75 dagers ubetinget fengsel i Nedre Telemark tingrett i 2016. Saken ble anket til lagmannsretten, og straffen ble omgjort til samfunnsstraff. Men så anket NAV straffeutmålingen videre til Høyesterett. … Selv om Høyesterett ikke skulle ta stilling til saksbehandlingsfeil, men straffeutmåling, mente Elden at feiltolkningen hadde betydning for om mannen skulle dømmes til fengsel eller samfunnsstraff – slik lagmannsretten mente. – Retten ville ikke diskutere denne problematikken. Jeg fikk beskjed om at det ikke var tema, da ankesaken ikke skulle ta stilling til skyld – bare straff, sier Elden. I disposisjonen viser Elden til en kjennelse i EFTA-domstolen fra 20. mars 2013, som ble brukt til å frikjenne en mann i Agder lagmannsrett. Kjennelsen konkluderte med at Norge ikke kunne stille krav om opphold i Norge til innbyggere som mottar trygdeytelser. Som VG har skrevet tidligere, viser dette at EFTA allerede i 2013 slo fast at norsk trygdelov bryter med EØS-avtalen. Likevel fortsatte Norge å praktisere som før. Høyesterett fikk dommen fra Agder og EFTA-uttalelsen på bordet sitt, sier Elden til VG. – Da jeg stilte spørsmål om retten var sikre på at forholdene var straffbare, fikk jeg beskjed om at det ikke var et tema for Høyesterett. Høyesterett dømte mannen til 75 dagers ubetinget fengsel for grovt uaktsomt trygdebedrageri.»

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/QoXwpR/john-christian-elden-tok-opp-nav-feil-med-hoeyesterett-i-2017-ble-ikke-hoert

En annen kommentar innledes slik: «Med den ene hånden gir politikerne innbyggerne i Norge stadig flere rettigheter. Med den andre fratar de dem muligheten til å kreve sin rett. Før eller siden måtte det gå galt. Et utarmet rettsapparat kan ikke over tid ivareta rollen som en kritisk og uavhengig statsmakt.»

https://www.itromso.no/meninger/2019/11/01/En-varslet-skandale-20302978.ece

Pressen har også fortalt om en del andre som varslet om feil praktisering av lovverket, men heller ikke disse ble hørt før saken sprakk for et par uker siden.  

Det som har skjedd er at Stortinget i god tro har vedtatt en lov som var i strid med overordnede  EØS-regler, og som derfor ikke var gyldig. Denne loven er blitt praktisert, dvs. håndhevet, av Nav, og et stort antall personer har fått råd basert på denne altså ugyldige loven. Disse har unnlatt å reise utenlands, selv om det hadde vært nyttig for dem (gode grunner til å reise utenlands kan f.eks. være  opphold som er begrunnet i helsesituasjonen, eller besøk hos familie og venner). Men noen har altså trosset det de ble pålagt fra Nav, og har reist allikevel. Nav-ansatte har fulgt norsk lov (eller det de trodde var gjeldende norsk lov) og anmeldt noen av disse til politiet, og noen av disse igjen er blitt dømt til fengsel. Noen har varslet om at denne praktiseringen har vært feil, og disse er altså ikke blitt hørt.

Her har vi altså en situasjon hvor hele rettsapparatet – advokater, jurister, politiet, dommere på alle nivåer, og til og med Høyesterett – ikke har kjent til det som var gjeldende lov i Norge! Og dette har pågått gjennom en periode på mange år, og denne feilaktige praksisen har pågått til tross for at enkelte har varslet om at lov-praktiseringen var feil! Det er dette som er den store skandalen her! Og den skandalen er kolossal! 

Hva er det dette forteller? Det forteller at mengden gjeldende lover som Ola og Kari må forholde seg til er blitt så stort at det er umulig å ha oversikt over dem – også for folk som har som jobb å følge med på slikt! (Som gjeldende lover inkluderer vi ikke bare lover vedtatt av Stortinget, men også implikasjoner av disse som finnes i forskrifter og rundskriv, og overordnede regler som Norge må følge pga. internasjonale allianser og avtaler, f.eks. regler gitt av EØS.)

Kort sagt: mengden lover, og andre regler som har en tilsvarende autoritet, er blitt et ugjennomtrengelig villniss som selv ikke de med de skarpeste macheter kan skjære seg igjennom. 

Dette betyr at vi er i ferd med å nærme oss en tilstand hvor det ber umulig å leve og virke på en naturlig måte uten å bryte lover. 

Hvorfor er utviklingen slik? Det blir slik fordi vi ikke har en fri økonomi hvor summen av borgernes preferanser mht. produksjon, forbruk, etterspørsel, sparing, etc. avgjør hva som blir produsert og investert (koordineringen av alle disse tingene i et fritt marked skjer gjennom den svært effektive markedsmekanismen). Vi har en regulert økonomi, hvor svært mye (mht. produksjon, forbruk, etterspørsel, sparing), og i stadig større grad, bestemmes av staten gjennom ulike typer reguleringer. Men i et regulert marked oppstår det skjevheter, og alle myndigheter tror at den eneste måte å korrigere slike skjevheter på er å innføre enda flere reguleringer. Derfor vil i en regulert økonomi mengden reguleringer bare øke og øke og øke …..   

Dette har en rekke konsekvenser: Det demper økonomisk vekst (for en regulering er intet annet enn en kombinasjon av begrensninger på produksjon og pålegg om å produsere noe som er mindre lønnsomt for aktørene) – og dette er ikke noe annet en redusert velstandsvekst, og en slik går etter hvert over i redusert velstand. Videre, det fører til at dyktige folk trekker seg ut av de mer regulerte bransjer og går over til mindre regulerte bransjer eller fra mindre frie land til mer frie land (kjent som «brain drain»); det fører til at folk med god grunn forstår mindre og mindre av det som er gjeldende kover og regler, og dette igjen fører til redusert respekt for politikere («politikerforakt»). Videre, det fører til omfattende misbruk av støtteordninger; og det fører til mer kriminalitet fordi stadig flere mister respekten for lov og rett fordi de ser stadig flere absurde lover og regler. Og det fører til at det dannes et stadig voksende fullstendig uproduktivt apparat av intelligente, arbeidsomme, langtidsutdannede mennesker som ikke har annet å gjøre enn å flytte på verdier skapt av andre («byråkrater»). Og jo flere lover og regler som blir vedtatt, jo større blir sannsynligheten for at de blir brutt, og jo større vil belastningen på rettsapparatet bli, og jo vanskeligere vil det bli å håndtere den stadig voksende saksmengden … Ayn Rand oppsummerte denne utviklingen slik: «One declares so many things to be crimes that it becomes impossible to live without breaking laws».  

Kan en slik utvikling og en slik tilstand unngås? Ja, den kan unngås. Dersom man har full markedsøkonomi, dvs. en økonomi hvor eiendomsretten gjelder fullt ut, og hvor det ikke er noen statlige regulering av produksjon, handel, forbruk, sparing eller investering, og hvor alle mellommenneskelige forhold er frivillige, vil alle disse problemene unngås. I et slikt system – for å ta ett eksempel – vil det som Nav gjør i dag (håndterer pensjoner, sykepenger, en rekke ulike trygder, mm.) bli håndtert av flere konkurrerende forsikringsselskaper, og de vil ikke overleve dersom de behandler sine kunder slik som Nav for ofte har behandlet sine brukere. Nav er reellt sett er et statlig  monopol, og alle burde vite at statlige monopoler sjelden når til topps når brukere skal kåre hvilke leverandører de er mest tilfreds med. (Vi linker til et par saker om dette nedenfor.)  

Dette frie systemet heter kapitalisme, eller laissez faire kapitalisme, og det er stabilt, krisefritt og det er gjennomført moralsk i og med at alle mellommenneskelige forhold er frivillige. I et slikt system er statens eneste oppgave å sikre borgernes frihet, dvs. staten skal drive politi, rettsapparat og det militære – og intet annet. Andre tilbud som det offentlige i dag står for: skole, helsevesen, pensjons- og trygdeordninger, infrastruktur, kultur mm. vil bli levert av private aktører finansiert av brukerne uten at de som i dag finansieres med penger tatt fra borgerne via stadig økende skatter og avgifter. I et slik system kan man kun få rikdom og innflydelse ved å produsere noe som andre er villige til å kjøpe, og det er ikke som i dag hvor man kan bli rik ved å utnytte støtteordninger eller ved å gjøre seg til talsmann for en pressgruppe og så kreve at den fortjener en større andel av felleskaken.        

Hvordan det går når staten er både aktør og regelgiver/dommer er denne Nav-skandalen et tydelig eksempel på. I disse sakene var det tre parter: den mistenkte, hans motpart Nav, og dommeren. Dette var egentlig to mot én fordi både Nav og dommerene representere samme aktør: Staten. 

Denne konkrete saken blir det nok ryddet opp i, og vil medføre en kolossal ekstrakostnad for skattebetalerne. Men det systemet som var den virkelige årsaken til skandalen – velferdsstaten – vil nok dessverre bestå i en god del år til, og dette fordi ingen ser de sammenhenger som gjorde denne skandalen mulig. Og den virkelige årsaken er altså at et regulert system som velferdsstaten etter hvert blir så komplisert at ingen forstår hva som foregår og hvilke regler som egentlig gjelder. Og da blir antall lovbrytere flere og flere og flere samtidig som skatter og avgifter blir høyere og høyere og antall byråkrater blir større og større og …. 

 

https://www.nettavisen.no/nyheter/velkommen-til-galehuset-eos/3423872838.html

 

 

 

 

 

Om misnøye med Nav:

«Etter vel ti år som psykisk sjuk med depresjoner og total energitomhet, er jeg i skrivende stund verre stilt enn noensinne. Og det er din skyld, NAV – og det er ikke første gang. Men nå er begeret fullt».

https://www.nrk.no/ytring/du-gjor-meg-sjuk_-nav_-1.12476805

«-Jeg trodde jeg skulle få hjelp, men i stedet blir jeg sakte, men sikkert ødelagt av byråkratene på NAV, sier hun».

https://www.ha-halden.no/nyheter/jeg-odelegges-av-byrakratene-pa-nav/s/1-2906373-6721659