Ferske oppslag i avisene forteller at enkelte organisasjoner vil miste statsstøtten. Det gjelder den islamkritiske organisasjonen Human Rights Service og trossamfunnet Jehovas vitner. Dette er ikke noe nytt, hvis vi gå litt tilbake i tid finner vi flere tilsvarende eksempler.
Human Rights Service mister statsstøtten: « … Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich opplyste til NTB at regjeringen har besluttet å fjerne statsstøtten til HRS i statsbudsjettet for neste år.» (Dette ble foreslått av den regjeringen som gikk av i fjor høst.) Frølich: «Det er naturlig å avskaffe støtten nå, sier Frølich, som mener HRS ikke lenger tilfredsstiller grunnleggende krav, men opptrer mer som en meningsbærer enn en kunnskapsformidler.– Innimellom tar de opp relevante problemstillinger, men det er det mange som gjør uten millionstøtte fra staten, sier han» (Aftenposten).
Trossamfunnet Jehovas vitner nektes statsstøtte for 2021 på grunn av sin eksklusjonspraksis, har Statsforvalteren i Oslo og Viken besluttet. Årsaken til at startstøtten nektes har å gjøre med regler for utmelding, og disse skal visstnok være i strid med trossamfunnloven. Men i så fall burde dette ført til rettslig forfølgelse av trossamfunnet, ikke til tilbakeholdelse av statsstøtte. Etter vårt syn burde det dog ikke vært noen lov om trossamfunn i det hele tatt, det som burde vært var full kontraktsfrihet mellom voksne mennesker.
«Tre av fire trossamfunn kan miste statsstøtten ved regjeringsskifte.» [Dette ble sagt før valget i høst.]
Vi kan også ta med et punkt som foreløpig kun er spekulasjon: «Tror kristne skoler mister statsstøtten. Økonomiprofessor Ola Grytten tror den politiske motviljen mot kristne skoler kommer til å vokse. …»
Et annet eksempel: «Skien kommune har gitt avslag på en søknad fra Ungdom i Oppdrag om refusjon av 124.000 kroner med begrunnelse i organisasjonens syn på homofili» (idag).
Dette er ikke noe nytt
Men dette er altså ikke noe nytt. Her er en ca 15 år gammel sak fra Aftenposten: «Frelsesarmeens Ungdom blir fratatt statsstøtten på grunn av sitt syn på homofile. Er du homofil og lever samboerskap kan du ikke bli soldat i Frelsesarmeen. Når du ikke kan bli soldat, kan du heller ikke bli nestleder eller hovedleder i ungdomsorganisasjonen. Det er bakgrunnen for at de nå mister det statlige tilskuddet.» Etter nokså betydelige protester ble dette endret og organisasjonen fikk allikevel beholde statsstøtten.
En FrP-politiker (Jon Helgheim) har kommentert kuttet i statsstøtten til HRS, og vi gjengir noe fra et av hans innlegg: «Det første de rødgrønne har klart å enes om etter valgseieren, er å fjerne statsstøtten til en meningsmotstander. Det er et uhyggelig tegn i tiden … Human Rights Service har i årevis vært en organisasjon som jobber med innvandring og integrering ledet an av to engasjerte kvinner som har kommet med hardtslående saker. De løfter ofte temaer som norsk offentlighet og presse anser som tabu og leverer meninger, avsløringer, rapporter og analyser rundt innvandring og integrering. Selv om mange ikke liker stilen deres, har de mye av ansvaret for å ha drevet frem samtaler i offentligheten om viktige saker som kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og sosial kontroll. Temaer som har blitt forsøkt skjøvet under teppet og møtt med fine ord og festtaler fremfor fakta og substans. Det er et paradoks at den innvandringsliberale venstresiden som i alle sammenhenger ønsker mer mangfold, ikke ønsker mer meningsmangfold, men mindre» (m24).
En rekke organisasjoner av ulike slag mottar statsstøtte. Det gjelder ikke bare religiøse organisasjoner – en rekke ulike livssynssamfunn inkludert Den norske kirke får en støtte på tilsammen cirka 5,5 mrd kr. – eller organisasjonen av samme type som HRS og andre som jobber med det som kalles innvandringsfeltet. De politiske partiene mottar samlet ca 500 mill kr. Avisen Klassekampen, som ikke har fjernet seg så veldig langt fra sin tidligere inkarnasjon som et organ for stalinistiske løgnpropaganda, mottar for eksempel cirka 40 millioner kr. i statsstøtte. NRK, som mange med stor rett vil hevde er et statlig propagandaapparat, mottar ca 6 mrd kr. Men nettaviser som har en nasjonalist-konservativ vinkling på sine reportasjer og dermed er opposisjonelle på enkelte viktige punkter (klima, innvandring, islam), som for eksempel Resett og document.no, mottar ingen statsstøtte. (Resett har visstnok søkt om å få statsstøtte.)
Som man kan se så er det et stort antall forskjellige typer organisasjoner som mottar enorme beløp i statsstøtte. Men nå har altså et religiøst trossamfunn mistet støtten, den islamkritiske organisasjonen HRS har også mistet støtten, og aviser med opposisjonelle meninger på enkelte punkter mottar ikke støtte.
Penger innom staten
Vi er i en situasjon hvor de aller fleste blir tvunget til å betale en svært stor andel av sin inntekt til staten. Til gjengjeld skal staten da finansiere en rekke av de tingene vi trenger og/eller har behov for, og som vi ville ha betalt for med våre egne penger hvis vi hadde fått beholde det vi tjente: infrastruktur, skoler, helsetilbud, og den slags ting. Pengene som vi blir tvunget til å betale skatt går også til å finansiere ting som politikerne mener at vi bør ha, men som vi kanskje ikke ville kjøpt for våre egne penger hvis vi kunne velge selv: kulturtilbud, fritidstilbud, tilbud innen religion og livssyn. (Man kan også ta med her at myndighetene bruker en betydelig avdel av det vi betaler i skatter og avgifter på ting som skal gjøre at vi skal fremstå som best i verden: penger til fredsmekling på Sri Lanka, i Jugoslavia, i Afghanistan, i Midtøsten; U-hjelp til mer enn 100 land i verden, og så videre. Makthavernes primære motiv er nok allikevel et ønske om å gjøre godt for de som er så uheldig at de ikke bor i Norge. Den positive effekten av disse tiltakene er av eliten betraktet som mindre viktig, det som teller er intensjonen, og i praksis er effekten av denne pengebruken stort sett svært negativ.)
Men nå ser det ut til at statsstøtten brukes for å hjelpe frem visse meninger, og å gjøre det vanskeligere for opposisjonelle meninger å nå frem til publikum.
Det finnes ikke noe forbud mot å fremme opposisjonelle meninger, men når hele idéspredningsfeltet er dominert av aktører som nyter godt av statlige penger og som dermed kan nå ut til mange flere, og hvor opposisjonelle får liten eller ingen støtte eller mister den statsstøtte de har hatt, så er dette et tydelig tegn på at staten reellt sett driver propaganda for et bestemt politisk og/eller religiøst syn, og hindrer opposisjonelle stemmer i å nå frem.
Mange vil jo hevde at demokrati er mangfold; demokrati, sies det, innebærer åpne valg hvor all kan delta, ytringsfrihet, etc. Men ut i fra det vi har sagt over er det tydelig at mangfoldet og ytringsfriheten kun er stor innenfor visse trange grenser: er man innenfor får man penger og hjelp til å bli hørt og sett, er man utenfor får man ikke penger og det blir svært vanskelig å bli hørt.
Er dette demokrati?
Men er dette i samsvar med demokratiets idé? Det man må vite er at demokrati er et system hvor flertallet bestemmer. Ja, mindretallet skal i et demokrati ha rettigheter, men hvilke rettigheter mindretallet skal ha, det bestemmes av flertallet. Det som skjer her er at flertallet – ja, flertallet i befolkningen støtter de reglene som ligger til grunn for at visse grupper holdes utenfor støtteordningene – bestemmer hvilke meninger som er akseptable og hvilke som er uakseptable. De som forfekter akseptable meninger er innenfor og får støtte. De som er utenfor får ikke støtte.
Er dette demokrati da? Ja, det er det – demokrati betyr som sagt at flertallet bestemmer.
Demokrati fører da til at opposisjonelle får vanskeligere og vanskeligere arbeidsforhold, og i stadig mindre grad kommer til orde.
Vårt syn på kutt
Som nevnt over vil HRS og Jehovas vitner oppleve kutt i sine tilskudd fra staten. Vi er absolutt for kutt i statlig utgifter (dog ikke i de utgiftene som går til de legitime statlige oppgavene som er politi, rettsapparatet og militærvesen), men vi er imot den type kutt som vi har beskrevet ovenfor; vi er imot kutt i dagens ordninger som er basert på et ideologisk grunnlag.
Det som skjer over er at man kutter med øks, det vil si noen utgiftsposter fjernes helt. Vi er for å bruke ostehøvel, det vil si å kutte litt hos alle. (Hvis man vil ha en tommelfingerregel kan man si at man kan kutte 10 % på alle poster hvert år i 10 år. Grupper som eksplisitt arbeider for å redusere individuell frihet vil kunne oppleve at kutt som rammer dem vil skje raskere enn dette.)
Det man sparer på å kutte støtten til Human Rights Service og Jehovas vitner og andre ideologiske grupper bør spares ved at tilsvarende beløp, eller helst mye mer, kuttes med en fast prosent på alle utgiftsposter.
Det som nå skjer – at opposisjonelle ideologiske grupper mister sin støtte – er ikke en bakside av demokratiet, det er ikke en feil ved demokratiet: det er slik demokratiet er. Vi er ikke tilhengere av demokrati, vi er tilhengere av individuell frihet (individuell frihet er retten for individer til å bestemme over seg og sitt: sin kropp, sin eiendom og sin inntekt).
Vi er da for en ordning hvor denne type organisasjoner finansieres av støtte fra medlemmer og sympatisører gjennom frivillige bidrag: Partier og andre ideologiske organisasjoner finansieres av medlemskontingent og gaver, aviser finansieres ved salg og annonseinntekter og gjerne bidrag. Disse aktørene skal heller ikke begrenses av statlige reguleringer, og heller ikke av skatter og avgifter.
Under en slik ordning vil alle disse aktørene få en størrelse og en innflytelse som gjenspeiler den oppslutning de virkelig har, og ingen blir favorisert eller hindret av statlige tvangstiltak.
Kun en slik ordning som er i overensstemmelse med frihet og mangfold.
En kort oppsummering: Demokrati er ikke frihet. Demokrati innebærer at flertallet bestemmer, og et flertall kan godt finne på å stadig innskrenke friheten og å begrense hvem som vil bli i stand til å nå et stort publikum. Det er slik utvikling vi er inne i nå. Dette er ikke demokratiets bakside; det er slik demokratiet er.
.
.
.
.
.
https://m24.no/debatt-frp-hrs/slaget-om-hrs-betyr-sa-mye-mer/391331
https://www.nrk.no/norge/mister-statsstotte-etter-homonekt-1.6347569
https://idag.no/uio-mister-offentlig-stotte-pa-grunn-av-teologi/19.34537
Norge har gitt bistand til 116 land: