Gullstandard

For noen år siden (i 2009) hevdet FrPs leder Siv Jensen at det pågikk en «snik-islamisering» av Norge, dvs. at enkelte trekk ved norsk samfunnsliv, trekk som tidligere hadde vært allment aksepterte, måtte endres fordi de var i strid med pålegg fra islam. Blant de eksemplene som var aktuelle da var krav om bruk av hijab til politi-uniform, egne bønnerom for muslimske drosjesjåfører, egne gamlehjem for muslimer, redusert bruk av håndhilsing (enkelte muslimer hevder at det er forbudt for muslimske kvinner å håndhilse på fremmede menn). Hun fikk svært mye kritikk for denne påstanden, og vi er nok enige i at det som skjer ikke er en snikislamisering, Men kritikken mot Jensen gikk på at det ikke var noen innflydelse fra islam på utviklingen i Norge. 

Etter vårt syn burde mange av de tingene som var fremme i debatten da være nokså ukontroversielle, men vi tar sterk avstand fra bruk av hijab til politiuniform (og det samme gjelder uniformer for militære og for dommere): det er helt uakseptabelt at en person i en slik posisjon gir uttrykk for sterk støtte til en bestemt politisk ideologi, som islam jo (også) er, og bruk av hijab viser slik støtte.

Men det er andre elementer ved islam som burde vekke sterk uro. Islam inneholder jo som kjent pålegg om at frafall fra islam skal straffes med døden, og det samme gjelder blasfemi og homofili. Islam inneholder pålegg om at dens tilhengere ikke skal ha venner blant de vantro, og man finner også pålegg som sier «drep de vantro hvor dere enn måtte finne dem», og man finner slik ting som «Vi vil kaste redsel i de vantros hjerter fordi de har stilt guder ved siden av Allah; noe Han ikke har åpenbart noen fullmakt for. Deres bolig er Ilden! Og ondt er de urettferdiges hjemsted!». Muslimer pålegges å underkaste seg dette – ordet «islam» betyr da også «underkastelse». Et betydelig antall muslimer tar dette bokstavelig, og muslimer har utført et kolossalt antall terrorangrep med henvisninger til islam som begrunnelse. Selvsagt er det ikke slik at alle muslimer støtter dette, men noen gjør det, og disse kan da forårsake mye uro, bråk, kriminalitet og terror. Men det viktigste punktet for mange muslimer i Vesten i da er å stanse all åpen kritikk av islam, det er å hindre at kritikk av islam skjer i mainstreamfora. 

Naturlig nok er det da de siste årene dukket opp grupper som er imot at islam skal få innflytelse i Norge. En av disse het FOMI (Forum mot islamisering), som senere skiftet navn til SIAN (Stopp islamiseringen av Norge). Blant andre grupper som er motstandere av islam finner man også Human Rights Service, og nettaviser som resett.no og document.no. Men det er SIAN som er mest aktivistisk; SIAN arrangerer markeringer og demonstrasjoner; de andres aktiviteter er mer akademiske, og stort sett kun verbale. Ja, pennen er mektigere enn sverdet, men noen ganger er man utsatt for angrep som er slik at kun sverdet er nyttig. 

SIAN arrangerer demonstrasjoner og brenner et eksemplar av Koranen for å vis avsky mot dens innhold (å brenne en bok noe som er og bør være lov så lenge forhold relatert til brannsikkerhet, etc. er ivaretatt). Men mange muslimer kan ikke akseptere at Koranen skjendes på denne måten, og går til fysisk angrep på SIAN-folkene, og SIANs leder ble nylig slått til blods under en markering.  

I det siste har SIAN arrangert markeringer flere steder i landet, og lørdag 29/8 var det en stor markering foran Stortinget. Nettavisen rapporterte: «Anti-islamske Sian ble møtt av et stort antall motdemonstranter i Oslo lørdag. Flere personer ble pågrepet under og etter markeringen. … Ingen ble alvorlig skadd, men politiet så seg like før klokka 15 lørdag nødt til å avbryte markeringen til Sian … på grunn av fare for liv og helse. Da hadde Sian holdt det gående i nesten to timer med harde utfall mot muslimer og islam. – Det er elementer blant motdemonstrantene som ødelegger for den lovlige ytringen på begge sider. Skadeverk og forsøk på vold er ikke en ytring, og det ønsker vi å slå ned på, uttalte innsatsleder Torgeir Brenden til Nettavisen ved 15-tiden. – Samtidig må vi berømme alle disse voksne som var på utsiden av sperringene og forsøkte å roe gemyttene og som klarte å ta dette ned, sier Brenden.» 

Men det skjedde også noe – eller ganske mye! – i etterkant som ikke er i orden, det skjedde mye som er fullstendig uakseptabelt. 

Umiddelbart etter SIANs markering: « … hva var det som skjedde på slutten? …  Det ble … kastet jernstenger mot politiet. I stedet for at vi skulle bruke mer maktmidler enn nødvendig, valgte vi [politiet] å avbryte markeringen og håpe at det skulle roe situasjonen, noe det også gjorde, sier [politiet]. 29 personer fra motdemonstrantene ble kjørt i arresten, opplyste Oslo-politiet senere på kvelden. …» (all linker nedenfor).

Ifølge  Dagbladet  skal demonstranter også ha angrepet politibiler i etterkant av demonstrasjonen. De skriver at «da en rekke politibiler kjørte vekk fra Karl Johan ved 15.30-tiden, ble bilene angrepet av en rekke motdemonstranter. Video viser flere som slår, sparker og hopper opp på bilen … Etter at demonstrasjonen var over, angrep en rekke motdemonstranter politiets biler.» 

Her er noen flere sitater fra et utvalg avisartikler: 

«Islamsk Råd: Koran-brenning skal ikke dekkes av ytringsfriheten». 

«SIAN politianmeldt av Antirasistisk Senter».

«Erna Solberg om SIAN: – Jeg tar sterkt avstand fra alt det de står for». En kommentator skriver om dette: «Flere dager etter at ungdomspøbelen [som består av sosialister og islamister] har angrepet SIAN og politiet i Bergen og Oslo, kommer statsminister Erna Solberg på banen. Men hun har ikke noe å si om pøbelens herjinger – det eneste hun formidler er at hun «tar sterk avstand fra alt som SIAN står for»».  

«Politiet trakk seg vekk etter sammenstøt med demonstranter». 

«Den omstridte islamfiendtlige gruppen SIAN holder lørdag en markering på Festplassen i Bergen, hvor det oppstod sammenstøt. VG har sett bilder og video fra stedet som viser at SIAN-leder Lars Thorsen blir slått ned, etter at personer tok seg forbi gjerdene som politiet hadde satt opp.»

«Satte fyr på Koranen – da grep politiet inn og avsluttet SIANs demonstrasjon». 

«Bibliotek gir etter for press: Nekter SIAN å holde møte». 

Et vitne observerte dette: «Den voldelige mobben, godt dokumentert i diverse filmklipp og bilder som yngre menn med innvandrerbakgrunn – beveget seg helt ned mot Kirkeristen der de kastet stein mot politiets hester.  En yngre kvinne i 30-årene  blir naturlig opprørt og ber de slutte. Hva skjer? Jo, hun blir overfalt og hatefylle ytringer – der «hore» er hyppig brukt – renner over henne.»

Aftenposten har, åpenbart med stor tilfredshet, tatt inn en artikkel fra en forsker ved navn Jørgen Lorentzen, og den har overskriften «Er det politiets oppgave å sørge for at Koranen kan bli skjendet». Med begge bena trygt plantet i bakvendtland skriver Lorentzen at SIANs aktiviteter er en «Trussel mot demokratiet», og at «Å kaste stein på politiet er vold. Å rive i stykker Koranen er også vold: vold mot litteraturen…». De som vold forsøker å begrense ytringsfriheten ser ikke ut til å være et like stort problem for Lorentzen. Lorentzen bruker også begrepet «vold» feil. Begrepet «vold» brukes bare når personer bruker fysisk makt mot andre mennesker, det er ikke vold når når man bruket fysisk makt mot ikke-levende objekter. Å sammenligne det å slå noen til blods eller kaste stein mot en person – som er vold – med det å rive i stykker en bok, er bare helt meningsløst. Er det vold å hugge ned et tre? Er det vold å rive en forfallen bygning? Lorentzen mener åpenbart at slike ting er vold. 

Ja, det er spesielt å brenne en bok, men dette er en bok som har et sterkt menneskefiendtlig budskap (og som vi kort refererte innledningsvis). Å brenne den for å markere avstandtagen til det den står for burde være – og er – tillatt.   

Før vi kommer med våre hovedpoenger tar vi med dette fra Nettavisen 4/9 (i en omtale av en debatt på NRK dagen før hvor SIANs leder var invitert): «En av de som deltok i debatten var SIANs leder Lars Thorsen. Ifølge programleder Fredrik Solvang var det ingen som ønsket å debattere direkte med ham.» At NRK inviterte hovedpersonen i saken ble ikke mottatt med forståelse: «Hard kritikk mot Solvang for å invitere SIAN til Debatten» (Kilde: Resett). (De som er kritiske er venstreorienterte skribenter, og disse har ikke uventet enkel tilgang til mainstreammedia.)  

Men man finner også følgende overskrifter, som nyanserer noe det bildet vi har tegnet over: «Antirasistisk Senter vil samle organisasjoner og partier på venstresida til fredelige demonstrasjoner», og Aftenposten publisert en kommentar med tittelen «Jo, det er politiets oppgave å sørge for at Koranen kan skjendes».  

Så til våre kommentarer om dette: 

Vi nevnte over at det finnes andre aktører som er kritiske til islam enn SIAN, og det som kommer fra disse har i det store og hele en akademisk form. SIANs uttalelser er ikke alltid, slik; de bruker ofte er mer folkelige og mindre nyanserte formuleringer. Og vi må si at SIAN ofte bruker en retorikk som vi vil ta sterk avstand fra. Men allikevel er SIAN beskyttet av ytringsfriheten. 

Ytringsfrihet tillater at alle skal ha rett til å gi uttrykk for sine meninger (ytringsfriheten beskytter dog ikke reelle trusler). Så vidt vi kjenner til er i hovedsak alt SIAN sier innenfor de rammer som beskyttes av ytringsfriheten, og de har da rett til å arrangere møter hvor de gir uttrykk for sitt budskap. (At noen av SIAN-folkene i kampens hele – og her dette uttrykket bokstavelig ment! – kan komme med utsagt som er reelle trusler endrer ikke på det poeng at i all hovedsak er SIANs aktiviteter beskyttet av ytringsfriheten.)

Enkelte beskylder SIAN for å ha et rasistisk budskap. Lorentzen, f.eks. i innlegget vi henvise til over, innleder sitt innlegg med å si at SIANs aksjon er «Åpenbart rasistisk».  Men det å si at islamkritikk er et utslag av rasisme, er en enorm feilslutning. Rasisme er en primitiv ideologi som sier at et individs moralske egenskaper er påvirket av vedkommendes rase, og som regel mener en rasist at mennesker som har en annen hudfarve enn den vedkommende selv har er mindreverdige. (Nå er det tvilsomt om man virkelig kan snakke om raser når det gjelder mennesker, men vi lar dette poenget ligge og går ut i fra at mennesker med forskjellig hudfarve tilhører forskjellige raser. Rase er således en biologisk kategori.) 

Å påstå at den som kritiserer islam er rasist er feil; det som kritiseres er en ideologi, og det burde være fritt frem å kritisere alle ideologier. En ideologi er et mer eller mindre integrert sett med ideer, og dette er ikke en biologisk kategori. Kanskje grunnen til at enkelte som er pro-islam forsøker å gi inntrykk av at all kritikk av islam er rasisme for å hindere kritikk i å automatisk gjøre den irrelevant, og dette er kanskje noe de gjør fordi islam er svært vanskelig å forsvare. De punktene fra islam vi siterte innledningsvis er bare noen få av mange lignende poenger som Koranen og hadith flommer over av. Så, kanskje påstandene om at kritikk av islam er et uttrykk for rasisme er et forsøk på å beskytte islam fra saklig  kritikk. (Antagelig vil mange si at saklig kritikk er velkommen, men rasismebeskyldningene sitter allikevel løst når kritikken kommer; både HRS, Document.no og Resett er ofte beskyldt for å være rasistiske, og det av norske journalister og akademikere, folk som burde vite bedre …– og som antagelig vet bedre, som som lyver pga. den politiske agenda de har). Enda verre er det at enkelte forsøker å fremstille islam-kritikk som en sykdom; islamofobi. Ja, mye av kritikken av islam er på et lavt saklighetsnivå, men dette gjelder jo på alle saksområder som diskuteres, så hvorfor skal islam stå i en særstilling her?        

Det er da sant at SIANs innlegg og artikler ikke alltid har en akademisk form, men det kan ikke være slik at ytringsfriheten skal være forbeholdt de med doktorgrad eller tilsvarende. 

Vi avslutter dette poenget med følgende eksempel, som burde være oppklarende: Dersom NN sier til en person at «du er en dårlig person fordi du har mørk hud/kommer fra et annet land» så er dette et uttrykk for rasisme. Men å si til en person at «at den ideologien du forfekter vil gjøre stor skade» er ikke rasisme, det er samme type kritikk som tilhengere av alle andre ideologier til alle tider er blitt utsatt for. Også personer som har tilbrakt lang tid i utdannelseapparatet og som derved har fått svekket sin evne til å tenke rasjonelt og faktabasert, burde kunne se forskjellen.      

Det som har skjedd ifbm. SIANs aksjoner er at det har møtt frem store grupper av voldelige motdemonstranter, disse har forsøke å sabotere SIAN møter, de har kastet stein på SIAN-folkene, og SIANs leder er blitt slått til blods. 

Politet har til en viss grad forsøkt å beskytte SIAN, men har også i visse tilfeller gitt opp. Når politet trakk seg tilbake etter aksjonen i Oslo førte det til at enkelte motdemonstranter gikk til angrep på politibiler og politihester, enkelte kvinner ble utsatt for overgrep (men neppe mer enn utskjelling og ubehagelig tafsing). Dekning av disse hendelsen i mainstreammedia – NRK, TV2, Aftenposten, Dagbladet, mfl. – var skjev, og dekket i stor grad over det som SIANs motstandere bedrev. Man kan si at det de gjorde bekreftet SIANs budskap. 

For å hindre at slike ting gjentar seg for ofte har SIAN fått fra politiet forbud mot å arrangere møter i visse områder – men det politiet burde ha gjort var å sørge for at SIANs markeringer forløp uten at de ble angrepet med vold.   

Det som skjer er altså at de som med vold og trusler forsøker å hindre SIAN å komme med sitt budskap i betydelig grad lykkes, og de lykkes på en måte som innebærer at politet trekker seg tilbake og overlater håndhevingen av lov og orden til islamister, og at mainstreammedia gir en feilaktig fremstilling av det som da skjer. 

Det som skjer er at kritikk av islam blir fremstilt som noe som ufint som bare primitive mennesker, dvs. rasister, bedriver, og disse må man ikke ha noe som helst kontakt eller omgang med – noe man tydelig så da lederen av SIAN ble invitert til debatt på NRK, da var det som nevnt ingen som ville debattere med ham. (Dette er fra vår side intet forsvar for SIANs retorikk og språkbruk, fra vår side er dette kun et forsvar for ytringsfriheten; den skal som nevnt også gjelde folk som ikke alltid har en akademisk måte å formulere seg på.) Kritikk av islam blir skjøvet mer og mer bort fra mainstremmedia. Kritikk av islam blir bekjempet med vold, og en rekke aktører som oppfattes som tunge, legger skylden for dette på de som kritiserer islam, og forsvarer da reellt sett voldsbrukerne.    

Det som skjer er ingen snik-islamisering. Det som skjer er at all kritikk av islam skal skyves bort fra sentrale arenaer. Det som skjer er en helt åpen islamisering, og så og si alle tunge aktører – akademikere, presse, partier – slutter opp om dette.  

Hvorfor skjer dette? Det skjer fordi islam og dagens nærmest enerådende politiske ideologi, sosialismen, er to ideologier som står meget nær hverandre. Vi henviser til noen tidligere artikler hvor vi har gått inn på dette (linker nedenfor), «Islam: den ellevte landeplage», «Islam, rasisme, islamofobi» og «Islamofobi vs. Islamofili».
.

.

.

.

.

.

https://www.nettavisen.no/nyheter/flere-personer-pagrepet-under-sian-markering-i-oslo—politiet-matte-avbryte/3424011969.html

Islamsk Råd: Koran-brenning skal ikke dekkes av ytringsfriheten

Hard kritikk mot Solvang for å invitere Sian til Debatten

https://www.nettavisen.no/okonomi/kraftige-reaksjoner-mot-fredrik-solvang-etter-sian-debatt/3424014282.html

Sian politianmeldt av Antirasistisk Senter

Antirasistisk Senter vil samle organisasjoner og partier på venstresida til fredelige demonstrasjoner

Prøvde å lage opptøyer: Politiet trakk seg vekk etter sammenstøt med demonstranter

https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/bt-sian-leder-slaatt-ned.pdHhdiHHJ

Satte fyr på Koranen – da grep politiet inn og avsluttet SIANs demonstrasjon

Bibliotek gir etter for press: Nekter SIAN å holde møte

https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/erna-solberg-om-sian–jeg-tar-sterkt-avstand-fra-alt-det-de-star-for/3424012662.html

https://www.tk.no/meninger/erna-solberg-og-sian/o/5-51-851715

https://www.dagbladet.no/nyheter/demonstranter-angrep-politiet/72791852

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/EWd9Ql/er-det-politiets-oppgave-aa-soerge-for-at-koranen-kan-bli-skjendet

«Islam: den ellevte landeplage». En noe utvidet versjon av et foredrag holdt 

2. oktober 2003

http://vegardmartinsen.com/islamdenellevtelandeplage.htm

«Islamofobi vs. islamofili»

Islamofobi vs. islamofili

«Islam, rasisme, islamofobi»

http://www.stemdlf.no/node/4926/

Det som skjer mange steder i USA – opptøyer, vold, drap, plyndring, en exodus fra mange storbyer – er svært alvorlig, og er sannsynligvis et tegn på at USA vil gå over i en ny fase, en fase som innebærer at landet ikke lenger vil være det landet som mange med stor rett hevdet var det beste landet i verden.

(Exodus – betydelig utflytting – skjer i hovedsak fra byer og delstater som i lang tid er blitt styrt av venstreorienterte politikere, politikere som er blitt valgt med stor støtte i befolkningen, også med stor støtte fra de som nå flytter ut.)

Vi har skrevet om dette fra flere vinklinger tidligere; i artikler som «New York på kanten av avgrunnen», «Den fundamentale årsaken til det som skjer i USA», «Folkerepublikken California», «Anarki i Seattle».

Vi har dog ikke kommentert dag-til-dag-politikken i USA. Vi hadde planer om å gjøre dette, men så kom vi over to meget gode artikler om dette på document.no, og i stedet for å skrive noe selv vil vi bare anbefale disse to artiklene.

Den ene er «The Attempt to Overthrow America» av Guy Millière, som er professor ved universitetet i Paris. Ingressen lyder slik: _ «The wave of riots that has followed the death of George Floyd in Minneapolis on May 25 appears to have nothing to do with Floyd’s death and everything to do with groups seeking to overthrow America Mayors of many cities and other local officials have deliberately protected criminals over law-abiding citizens and allowed the destruction to take place [uthevet her]»_

Hele artikkelen er å finne på en link gitt nedenfor.

Den andre artikkelen vi anbefaler, «Et hus i strid med seg selv» av Christian Skaug, bygger på en artikkel av canadieren Tal Bachmann. Den tar for seg det alvorlige skillet mellom to grupper i USAs befolkning. Tidligere var det slik at disse gruppene i det store og hele var enige om å være uenige, og de levde sammen i fred. Men i dag er det annerledes, og holdningen til president Trump brukes i artikkelen for å illustrere dette: «Half the country can’t glance at Trump without envisioning him in a Nazi uniform shouting from the Luitpoldarena podium in Nuremberg; the other half just sees a pragmatic, commonsense guy, albeit of eccentric appearance, who just wants to make America great–hell, even just functional–again after decades of mismanagement».

I artikler her på Gullstandard har vi forsøkt å forklare hvorfor det er blitt slik (spesielt i artikkelen «Den fundamentale årsaken til det som skjer i USA»), og vi henviser den interesserte dit.

Som sagt, vi anbefaler sterkt de to artiklene på document.no. Men vi må ta et forbehold. Document.no, og forfatterne av disse artiklene, ser ut til å være Trump-tilhengere. Det er ikke vi.

Trump er en prinsippløs, kunnskapsløs nasjonalist-konservativ, og hans ståsted er da svært langt fra vårt. Vi vil ikke gå i detalj på å begrunne dette enda en gang her, men vi vil bare gjengi et ferskt eksempel som illustrerer dette.

Nylig ga Trump – selvsagt på twitter – støtte til Laura Loomer, som nylig vant et primærvalg i et valgdistrikt i Florida. Det som er spesielt ved dette er at Loomer er en ekstrem konspirasjonsteoretiker. (se link til reason.com nedenfor). Det er ikke uvanlig at man finner konspirasjonsteoretikere i ytterkantene av visse politiske miljøer, men det er typisk Trump å trekke slike personer inn i mainstream.

Noe tidligere hadde Trump uttrykt støtte til Marjorie Taylor Greene, som man kan si slutter opp om QAnon, og på et spørsmål på en pressekonferanse om QAnon sa han følgende: «I don’t know much about the movement, other than I understand they like me very much, which I appreciate, but I don’t know much about the movement. . . . I’ve heard these are people that love our country. . . . I don’t know, really, anything about it other than they do, supposedly, like me». (Sitatet er å finne på linken til whitehouse.gov nedenfor.)

Så, en gruppe som liker Trump får rosende ord fra presidenten fordi de liker ham. Om hva gruppen ellers måtte mene, vel, det kjenner ikke Trump til. Men en som leser aviser vet noe mer enn Trump også om dette. Her er et oppfølgingsspørsmål med svar fra presidenten. På spørsmål om QAnons forestilling om at Trump «secretly [is] saving the world from this satanic cult of pedophiles and cannibals», svarte Trump følgende «I haven’t heard that. But is that supposed to be a bad thing or a good thing? I mean, you know, if I can help save the world from problems, I’m willing to do it».

Igjen, vi vil anbefale de to artiklene fra document.no, men som sagt, vi deler ikke document.nos begeistring for Trump!

The Attempt to Overthrow America

Et hus i strid med seg selv

https://www.whitehouse.gov/briefings-statements/remarks-president-trump-press-briefing-august-19-2020/

Den fundamentale årsaken til det som skjer i USA

https://www.gullstandard.no/2019/06/

Anarki i Seattle

Et av de tiltak regjeringen innførte midt i mars for å begrense spredningen av Corona-viruset var å reelt sett forby nordmenn å reise til et stort utvalg land hvor mange var smittet, land som var populære reisemål for svært mange nordmenn, dette for å hindre at de reisende, når de kom tilbake, skulle spre viruset som de muligens hadde blitt smittet av i Hellas eller i Spania eller i Italia eller i England eller i Tyskland.

Mange som hadde bestilt og betalt for reiser som skulle skje i ukene og månedene etter midten av mars fikk sine flyvninger innstilt, og norske regjer er da slik at kundene har rett til å få tilbake det de har betalt innen en uke.

Man mange som fikk sine flyvninger innstilt har pr i dag – mer enn seks måneder etter at restriksjonene ble innført – ennå ikke fått tilbake det de har betalt, dette til tross for at mange av dem en rekke ganger har henvendt seg til flyselskapene. Pressen har i de siste månedene skrevet flere artikler om dette, og vi siterer fra en fersk artikkel:

«Har ventet over fem måneder på SAS-refusjon. Ennå venter hundretusentalls på pengene sine. Forbrukerrådet oppfordrer norske myndigheter om å bøtelegge flyselskaper.

«I mars skulle T … Olsen og ektemannen ha reist til Tyrkia [med SAS] og vært noen uker i leiligheten de eier der, slik de pleier hver vår. To dager etter at Norge ble stengt av en koronapandemi, kom det ikke som en overraskelse at flyet ble innstilt. Det som derimot overrasker Olsen var at hun fremdeles ikke har fått igjen pengene for den kansellerte reisa – over fem måneder senere.

Det er jo veldig frustrerende. For vår egen sak dreier det seg ikke om så utrolig mye penger. Men det er noe med retningslinjer og regler som gjelder, man regner med at de blir fulgt, sier Olsen.

Ifølge Olsen har hun ringt SAS 24 ganger på telefon, men kun kommet gjennom et par ganger. Hun sier det ikke har gjort henne så mye klokere.

Det lengste jeg har ventet på svar er 54 minutter. Vi har aldri fått noe svar om at vi skal få pengene tilbake, vi har kun fått vite at vi står i kø for saksbehandling.»

Men SAS svarer: «- Vi har havnet i en situasjon som vi ikke er bemannet for, eller har prosedyrer for å håndtere. Det sier Rickard Gustafson, administrerende direktør i SAS.

Ifølge Gustafson har de økt bemanninga og automatisert tilbakebetalingsløsninger så mye som mulig. Likevel er de veldig på etterskudd med tilbakebetalingene. – Det er et gigantisk etterslep. Ennå gjenstår hundretusentalls saker, og pandemien er ikke over. Det kommer nye krav hver dag som bygger videre på etterslepet, sier han. Ifølge Gustafson har rundt en million av deres passasjerer fått tilbake totalt 2,5 milliarder svenske kroner for innstilte flyvninger. Han sier de venter nye krav også framover fordi flyselskapet må innstille flere flyvninger. SAS-sjefen sier pandemien rammer flyindustrien spesielt hardt med så mye uforutsigbarhet. SAS har tapt milliarder.»

Denne saken ble publisert på nrk.no (link nedenfor). Men NRK ga seg ikke med dette og fulgte opp saken i Dagsrevyen. Der ble kunden nevnt i artikkelen over intervjuet, og hun mente at SAS ikke tok sine kunder seriøst; hun mente at de «ikke forstår hva de gjør med kundene sine», dvs. at SAS ikke forstår hvilke påkjenninger de utsetter sine kunder for ved å ikke betale tilbake innen en uke, slik reglene sier at de må. Representanten for SAS ble også intervjuet, og han gjentok det som ble sagt i artikkelen vi siterte ovenfor: «-Alle skal få sine penger tilbake, men det vil ta tid fordi det er et stort antall kunder det gjelder og vi har hverken rutiner eller personell for å kunne håndtere så mange saker på en gang».

NRK intervjuet også direktør i Forbrukerrådet Inger Lise Blyverket og hevdet at «det er helt uakseptabelt at SAS ikke har fulgt gjeldende regler som sier at det er et lovpålagt krav om å refundere etter syv dager dersom en flyvning blir innstilt, og at mange forbrukere har etter 5-6 måneder ikke fått store beløp tilbakebetalt». Blyverket fortsatte: «At de [SAS] ikke vet når pengene kommer er uakseptabelt», Blyverket krevde videre at «det er nå på tide at myndighetene håndhever de rettighetene som forbrukerne har og ilegger selskapene bøter». Hun avsluttet med å si at lovverket bør håndheves, og at bøter «nok er det eneste språket [fly]selskapene forstår». Blyverket la dog til at forbrukerne nok innser at dette er en spesiell situasjon for flyselskapene, at forbrukerne har vært tålmodige, men at nå bør selskapene bøtelegges.

Alle har vel opplevd (i tiden før Corona-tiltakene) at en flyreise man har bestilt i god tid er blitt innstilt, og alle vet at slike ting er svært irriterende. At man da i løpet av kort tid får en refusjon for det man har betalt er bare rimelig. Men det vi er i nå er en helt annen situasjon: det som skjedde midt i mars var at staten reelt sett forbød flyselskapene å fly. Antall innstilte flyvninger ble da kolossalt stort, og antall passasjerer som fikk sine reiser innstilt var enda større. Da var det plutselig et enormt antall reisende som ifølge lovverket skulle få en refusjon innen syv dager etter planlagt reisedato – noe som ikke var urimelig under normale forhold, men som ble totalt umulig når staten innførte Corona-tiltak som medførte at nærmest 100 % av alle reiser ble innstilt.

Flyselskapene – dette gjaldt ikke bare SAS – har antagelig rutiner for å håndtere refusjoner til de få passasjerer som rammes av innstilte flyvninger under normale forhold, men man kan ikke forvente at selskapene vil klare å håndtere den enorme økningen i antall refusjonskrav som kom som følge av tiltak som nærmest stanset alle flyvninger.

Man kan ikke forvente at en lov som virker rimelig og som kan fungere under normale forhold vil fungere godt under ekstreme forhold. Det som har skjedd er som sagt reelt sett at staten har forbudt selskapene å fly, og den som da er skyld i problemene for de reisende er da ikke SAS (og de andre flyselskapene), den som er skyld i problemene er staten.

Staten har forbudt flyselskapene å få inntekter – ingen bestiller flyreiser når man ikke vet når det igjen blir tillatt å reise – og da å forvente at SAS og de andre skal operere som om forholdene er normale (mht. å refundere for innstilte flyvninger) er totalt urealistisk.

Det burde være meget velkjent at mye av det som sies i media er feil. F.eks. å si at flyselskapene ikke forstår hva de utsetter sine kunder for, det er feil; den som ikke har forstått dette er staten, dvs. de som ikke har forstått hvilke påkjenninger de pålegger folk er de politikere som har innført disse tiltakene, det er de som har hatt liten innsikt i de problemene tiltakene medfører. Dessuten, å ilegge bøter vil bare gjøre situasjonen enda verre for flyselskapene.

Alle burde kunne forstå at situasjonen for flyselskapene er spesiell, og de kunder som ikke absolutt MÅ ha sine penger tilbake burde kunne vente til situasjonen for selskapene har normalisert seg. De kunder som er blitt tilbudt en voucher som kan brukes til en bestilling på et senere tidspunkt burde godta dette (dersom de altså ikke er i en situasjon som innebærer at de absolutt MÅ ha pengene tilbake).

Den holdningen som utvises av Blyverket og hennes utallige likesinnede – at man bare kan vedta en lov og så forvente at den blir fulgt uansett hvor uholdbare forutsetningene for loven kan bli i en ekstrem situasjon – tyder bare på en meget svak innsikt i hvordan en økonomi fungerer.

Flyselskapene er et stort gode; de er til nytte og glede for svært mange mennesker. Jo mere penger de tjener, jo bedre blir det tilbud de kan gi både til sine kunder og til sine ansatte. Nå har myndighetene nærmest forbudt dem å gjøre det de må gjøre for å tjene penger, og flyselskapene forsøker å håndtere denne situasjonen så godt de kan. Men siden de ikke kan oppfylle en totalt urealistisk lov så er det mange som forsøker å gjøre byrden på dem enda større

Vi håper at flyselskapene overlever, og at de snart er tilbake i normal drift, og at bransjen vokser og blir sterkere, Og vi håper at statlig innblanding i deres drift, som bare er en byrde, bli redusert eller helst fjernet.

https://www.nrk.no/norge/sas-vet-ikke-nar-kundene-far-tilbake-pengene.-forbrukerradet-mener-flyselskapene-bor-botelegges-1.15134699

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202008/NNFA19082520/avspiller

Flere artikler i mainstreampressen de siste ukene har beskrevet hvordan problemene i New York – som i mange tiår var verdens viktigste og mest populære by –  stadig er blitt mer omfattende og mer alvorlige. Men ingen av dem sier noe om hvorfor denne utviklingen er skjedd. Vi vil derfor her si noe om dette.  

Men først: Hvem styrer New York? Eller, hvilke politiske ideer ligger til grunn for de beslutningene som tas i byens styrende organer. Det er liten grunn her til å skille mellom demokrater og republikanere; forskjellene mellom dem er som regel små, men New York er blitt styrt av demokrater i lang tid. Det som er viktig her er at velgerne i New York, og i de andre storbyene i USA, ligger enda lenger til venstre enn folk i mindre urbane områder.     

Guvernør siden 2011 er Andrew Cuomo, og han er ifølge en hyllest-artikkel «One of the Most Progressive Governors» i USA, og vi skal innledningsvis sitere noe om ham fra noen  utvalgte artikler. 

Vi tar med her noe om korrekte oversettelser av et par begreper fra amerikansk til norsk siden dette ofte gjøres feil i norske medier: den korrekte oversettelse av det amerikanske «liberal» i en politisk kontekst er «venstreorientert», og «progressiv» skal oversettes til  «radikalt venstreorientert». Mer om «progressiv» kan man finne i Wikipedia-artikkelen «Progressivism in the United States», link nedenfor.

Vi har tidligere skrevet utførlig om hva «venstreorientert» betyr (link nedenfor), men vi vil her bare kort si at det innebærer støtte til statlige reguleringer og styring av økonomien, høye skatter og avgifter, favorisering av fagforeninger (spesielt for de som organiserer offentlige ansatte), en mengde offentlige gratistilbud, enkelt tilgjengelige stipend- og trygdeordninger, og milde straffer for kriminelle.  

Tilbake til artikkelen om Cuomo, og vi gjengir noen sitater og uthever noen punkter som viser hans støtte til en venstreorientert politikk: «In January, when Gov. Andrew Cuomo announced his intention to offer New Yorkers free college tuition … [alle uthevelser her].

He became the first governor able to deliver on an idea dear to the hearts of Democrats, offering a free ride not just for two years but four years of higher education at a public institution … 

After the shootings in Sandy Hook, Cuomo strengthened New York’s already strict gun control laws. Last year’s budget included a $15 minimum wage, …as well as paid family leave. 

This year’s budget, which was the vehicle for the tuition plan, also reinstituted a tax on the income of millionaires, raised the age at which juvenile offenders can be tried as adults, created a $10 million legal defense fund for immigrants and provided a tax break for workers who pay union dues.

Cuomo now pursues more policies that progressives like, such as the free tuition plan and banning fracking.

Andrew Cuomo … has closed more than a dozen prisons and delivered on many other favorite ideas of progressives.» 

Men man finner også sitater som dette, som gir et litt annet bilde: «Cuomo gets little credit on the left. On nearly every issue they care about, activists complain, Cuomo has had to be dragged kicking and screaming, coming around only when he realized it might be politically advantageous to do so» og dette «Cuomo has consistently cut taxes and placed a cap on property tax increases at the local level».  

Sitatene over er fra an artikkel av Alan Greenblatt fra 2017, link nedenfor.  

Cuomo ble utsatt for sterk kritikk ifbm covid-epidenien. Under overskriften «Does Cuomo Share Blame for 6,200 Virus Deaths in N.Y. Nursing Homes?» skriver New York Times bla. følgende: «[A] directive that Mr. Cuomo’s administration delivered in late March, [was] effectively ordering nursing homes to accept coronavirus patients from hospitals.»  Siden eldre var spesielt utsatte for smitte var dette ikke noe sjakktrekk. 

Etter drapet på George Floyd ble også New York rammet av opptøyer og sterkt økende kriminalitet.  

Daily Mail forteller om de siste ukene at «Crime is up in New York City with a shocking 286% in robberies on the Upper East Side alone, shootings have gone up and arrests have halved». 

Artikkelen i Daily Mail forteller også følgende: «So far, there have already been more shootings in 2020 than there were by the end of the year in 2019 and there are still five months until the year’s end. Robberies on the Upper East Side have also increased by more than 200 percent. With a gaping deficit in the city and state’s budget, essential services like garbage collection, are suffering.The city’s sanitation budget was cut by $106 million to try to reduce outgoings. It resulted in trash piling up all over the city.» 

Også New York har sluttet opp om forslagene fra ekstremt venstreorienterte grupper om å redusere bevilgningene til politiet, et standpunkt som bygger på en feilaktig oppfatning om at politiet i betydelig omfang trakasserer afro-amerikanere. 

«New York City officials on Tuesday agreed to a grim coronavirus-era budget that will sharply curtail municipal services, impose a hiring freeze and, in a move meant to placate calls to defund the police, shift roughly $1 billion from the Police Department.» (New York Times 30. juni). 

Det er korrekt at enkelte politifolk har trakassert afro-amerikanere, men disse politifolkene har allikevel ofte kunnet fortsette i jobben fordi de er beskyttet av sterke fagforeninger. 

Men Daily Mail forteller også at Cuomo motsetter seg ytterligere skatteøkninger på de rikeste, dette for å hindre at de flytter fra byen: «What is making matters worse are the increasing calls from other lawmakers to boost taxes on the city’s highest earners to try to plug the $30 billion deficit that was left by the pandemic. Cuomo said he is resisting the idea…A single per cent of New York’s population pays half of the state’s taxes and they’re the most mobile people on the globe,’ he said».   

Så, New York har i en årrekke ført en venstreorientert politikk – høye skatter, en rekke offentlige tilbud (skoler, søppeltømming, stipendier, mm.), ettergivenhet overfor kriminelle,  voksende offentlig gjeld – og når Corona-krisen kom ble også den håndtert svært dårlig. 

Resultatet? Folk rømmer fra byen. En artikkel forteller at «New York City is dead forever». Artikkelen begynner slik: «I love NYC. When I first moved to NYC it was a dream come true. Every corner was like a theater production happening right in front of me. So much personality, so many stories. …»

Mer fra denne artikkelen: «Now it’s completely dead. “But NYC always always bounces back.” No. Not this time. “But NYC is the center of the financial universe. Opportunities will flourish here again.” Not this time. “NYC has experienced worse.” No, it hasn’t. …

Three of the most important reasons to move to NYC: business opportunities, culture and food. Commercial real estate and colleges are also suffering….

Midtown Manhattan, the center of business in NYC, is empty. Even though people can go back to work, famous office buildings like the Time Life skyscraper are still 90% empty. . …The Time Life building can handle 8,000 workers. Now it maybe has 500 workers back. … [En av grunnen til dette er økende bruk av hjemmekontor, videokonferanser,  etc., men med en riktig politikk ville kontorer det ikke lenger er bruk for blitt brukt til noe annet.]

Now a third wave of people are leaving. But they might be too late. Prices are down 30-50% on both rentals and sales, no matter what real estate people tell you. And rentals soaring in the second- and third-tier cities.

Right now, Broadway is closed “at least until early 2021” and then there are supposed to be a series of “rolling dates” by which it will reopen.

But is that true? We simply don’t know. And what does that mean? And will it have to be only 25% capacity? Broadway shows can’t survive with that! And will performers, writers, producers, investors, lenders, stagehands, landlords, etc. wait a year?

Same for the museums, Lincoln Center and the thousand other cultural reasons millions come to New York City every year.

My favorite restaurant is closed for good. OK, let’s go to my second favorite. Closed for good. Third favorite, closed for good. I thought the Paycheck Protection Program (PPP) was supposed to help. No? What about emergency relief? No. Stimulus checks? Unemployment? No and no. OK, my fourth favorite, or what about that place I always ordered delivery from? No and no.

Yes, it does. I lived three blocks from Ground Zero on 9/11. Downtown, where I lived, was destroyed, but it came roaring back within two years. Such sadness and hardship ― and then, quickly, that area became the most attractive area in New York.

And in 2008 and 2009, there was much suffering during the Great Recession, and again much hardship, but things came roaring back. But this time it’s different. You’re never supposed to say that, but this time it’s true.

Der er mer i artikkelen som er verd å sitere, men vi henviser til artikkelen (link nedenfor) som ble publisert i New York Post. 

Corona-epidemien har åpenbart ført til ytterligere problemer. Håndteringen av den har ført til større problemer. Også opptøyene etter drapet på George Floyd førte til problemer. Og den politiske infrastruktur – et uforberedt offentlig helsevesen, styringsmekanismene for viktige institusjoner basert på politiske valg – som lå til grunn for alt som skjedde i forkant var ikke velegnet til å håndtere reelle problemer. Mye reguleringer – mest kjent er kanskje de omfattende og langvarige reguleringsordningene som gjelder for boliger, stadig vedtatt i nye former, sist med navnet «Housing Stability and Tenant Protection Act» (2019) – ettergivenhet overfor kriminalitet, en mengde offentlige tilbud (som derfor ikke legger størst vekt på å tilfredsstille kundene, men på å gjøre fagforeningene tilfredse) har ført til at verdens viktigste og mektigste by kommer til å bli en spøkelsesby. Vi vil også nevne at statlige støtteordninger passiviserer mange av mottagerne, noe som gjør en betydelig andel av borgerne til lite produktive sosialklienter, og at forbudet mot narkotika driver mange av de som ikke er spesielt ressurssterke over i reell kriminalitet. Uttrykk som «dypt tragisk» strekker ikke til. 

New Yorks velgere (og det samme gjelder for alle andre byer og land i Vesten) har i mange tiår stemt for et politisk system som innebærer at staten skal føre en venstreorientert politikk, en politikk som altså innebærer høye skatter, statlig styring, og en mengde gratistilbud fra det offentlige.    

En slik politikk innebærer en mengde negative ting: økende gjeld, økende skatter, økende kriminalitet, og ofte inkompetent ledelse av viktige organer/etater (som f.eks.helsevesenet). 

Denne politikken er ødeleggende fordi skatter og avgifter og reguleringer demotiverer de produktive, og støtteordninger passiviserer ytterligere de mindre produktive. Og produksjon er basis for all velstand, svikter produksjonen får man fattigdom og forfall.   

Denne utviklingen, en utvikling som må ende med forferdelse, ser vi tydelig i alle vestlige land, men noen er kommet nærmere stupet enn andre. Det land som er kommet nærmest stupet er vel Sverige, mens i USA er enkelte byer nærmer stupet enn andre – og det er de byene som er blitt styrt av demokrater, dvs. de som har ført en kurs lengst til venstre, som har de største problemene.   

Ja, Corona-epidemien og opptøyene etter drapet på George Floyd førte til en eskalering av store utfordringer, men de ble håndtert svært dårlig av de politiske myndighetene.   

Men hva er den grunnleggende årsaken til at de ble håndtert så dårlig? En forklaring som går ut på at lederne var inkompetente går ikke dypt nok. Man må se dypere enn dette. Og så må man se på hele systemet. 

Det er altså slik at politikken har sterkt skadelige effekter, men hvorfor føres denne politikken? Alle ser problemene, men de løsningen som foreslås gjør bare vondt verre. 

Politikken innebærer skatter, avgifter, og reguleringer – som alle er negative for de som rammes. Begrunnelsen er at disse statlige inntektene og reguleringene skal brukes for å hjelpe og/eller beskytte visse «svake» grupper.  

Men dette bygger på en etikk (en etikk er et sett av prinsipper som gir råd for handling) som sier at det som er moralsk riktig er å gi avkall på egne verdier til fordel for andre. Denne etikken, den som dominerer i dag, heter altruisme. Også ettergivenhet overfor kriminelle er et utslag av altruisme. Også det å finne seg i det politikerne pålegger en av stadig flere skatter og avgifter, og å godta alle innskrenkninger av ens frihet som staten innfører, er implikasjoner av altruisme. 

Det som skjer er altså at det føres en politikk som bygger på altruisme. Hovedlinjene i denne politikken har full oppslutning fra nærmest hele befolkningen, dette fordi altruismen av alle regnes som et etisk ideal (som vi nevnte over er det praktisk talt ingen forskjell på demokrater og republikanere i USA, og det er heller ingen betydelige forskjeller mellom de store partiene i alle andre vestlige land, og grunnen til dette er at altruismen nærmest har full oppslutning). 

Så,  alle land i Vesten fører en ødeleggende politikk, og en politikk som allikevel har full oppslutning fra befolkningen. Det er dette altruismen innebærer.

Den filosof som i størst dybde og omfang har analysert altruismen og dens ødeleggende virkninger er Ayn Rand.  Vi siterer fra hennes artikkel «Faith and Force: The Destroyers of the Modern World» (link nedenfor).

«What is the moral code of altruism? The basic principle of altruism is that man has no right to exist for his own sake, that service to others is the only justification of his existence, and that self-sacrifice is his highest moral duty, virtue and value.

Do not confuse altruism with kindness, good will or respect for the rights of others. These are not primaries, but consequences, which, in fact, altruism makes impossible. The irreducible primary of altruism, the basic absolute, is self-sacrifice―which means; self-immolation, self-abnegation, self-denial, self-destruction―which means: the self as a standard of evil, the selfless as a standard of the good.

Do not hide behind such superficialities as whether you should or should not give a dime to a beggar. That is not the issue. The issue is whether you do or do not have the right to exist without giving him that dime. The issue is whether you must keep buying your life, dime by dime, from any beggar who might choose to approach you. The issue is whether the need of others is the first mortgage on your life and the moral purpose of your existence. The issue is whether man is to be regarded as a sacrificial animal. Any man of self-esteem will answer: “No.” Altruism says: “Yes.”».

Hvorfor slutter folk flest allikevel opp om denne ødeleggende etikken? Det er fordi alle institusjoner – barnehager, skole, presse, universiteter, etc. – som med én stemme unisont hevder at altruismen er den eneste riktige etikken. 

Men denne etikken fører altså til død og fordervelse. Og som nevnt, folk lurer på hvorfor det allikevel går så galt som det gjør, og som vi har sett bekreftet over i artiklene om New York.. Det er skrevet utallige bøker og artikler som forsøker å forklare hvorfor det går så galt, og det er stilt spørsmål ved nærmest ethvert relavant faktum, men utviklingen bare fortsetter i den samme negative retningen. Hvorfor?  Ayn Rand besvarte i sin roman Atlas Shrugged (1957) dette spørsmålet slik: «You have questioned everything except your moral code».  

Og det er den – etikken – som er feil, dvs. altruismen kan ikke gi noen oppskrift hverken på gode liv eller gode samfunn, den fører som nevnt til død og fordervelse. 

Ayn Rands alternativ vil vi ikke gå in på her, men den som er interessert kan lese kapitlet  om henne på www.filosofi.no .

Vi vil bare si at for å komme på rett kurs, en kurs som kan skape gode, harmoniske velstående og fredelige samfunn må man forkaste altruismen; den fører som man lett kan se til død og fordervelse.

$$$$$$$$$$$

https://www.governing.com/topics/politics/gov-cuomo-new-york-governor-progressives.html

https://www.dailymail.co.uk/news/article-8595717/Cuomo-begs-wealthy-New-Yorkers-come-save-city-Ill-buy-drink.html

https://nypost.com/2020/08/17/nyc-is-dead-forever-heres-why-james-altucher/

(Takk til PAK som gjorde meg oppmerksom på denne artikklen.) 

https://en.wikipedia.org/wiki/Progressivism_in_the_United_States#Progressive_Era

«Venstresiden» og «høyresiden» – korrekt definert

http://aynrandlexicon.com/lexicon/altruism.html

Ayn Rand

 

 I de siste par ukene er det blitt arrangert flere relativt store fester i Oslo-områder – noe som har vært stikk i strid med intensjonene bak myndighetenes anbefalinger for å stoppe ytterligere spredning av corona-viruset. Politiet har grepet inn og stoppet et stort antall fester, og det har også være negative reaksjoner fra enkelte i befolkningen; å feste nå er hensynsløst, påstås det.  

En overskrift fra Nettavisen forteller at «Politiet stoppet fest med over 100 personer: – Skjønner ikke hva folk tenker med, sier politiet».

https://www.nettavisen.no/nyheter/politiet-stoppet-fest-med-over-100-personer—skjonner-ikke-hva-folk-tenker-med-sier-politiet/3424003004.html

Vi har ingen vanskeligheter med å tro at politiet ikke forstår hva som ligger bak. 

Det finnes en rekke andre avisoppslag som forteller at politiet har stoppet et stort antall fester, bla. dette i Dagbladet: «…natt til søndag ble det bare i Oslo rapportert om 54 fester politiet så seg nødt til å stoppe. På det verste var flere hundre mennesker samlet.» 

Her er en reaksjon fra en som mener at de som fester oppfører seg uansvarlig: «[Folk] fester og sprer smitte. Noen bør virkelig skamme seg. Unge mennesker uten ansvar og forståelse er blitt den usynlige fiendens beste venn. De burde skamme seg.» 

Den som skriver dette forteller videre at han selv kunne ha blitt smittet: «FREDAG FORMIDDAG BLE jeg utilsiktet offer for en av de fire omtalte festene på Oslos vestkant helgen for ei uke siden. Ned smittesporingens vei, på kirketrappa til en begravelse 200 kilometer utenfor Oslo, kom telefonen som sa det kunne være smitte i familien. Ikke fordi noen av oss hadde vært på fest, men fordi vi kjenner en som kjenner en som kjenner en som hadde festet og testet positivt for COVID-19. DET BLE INGEN begravelse, det ga seg selv. Vi var plutselig en risiko for andres helse. Hadde telefonen kommet et kvarter seinere hadde vi sittet uvitende i en nesten fullsatt kirke sammen med mange mennesker i godt voksen alder.» 

Skribenten er også bedrøvet fordi en fest han hadde gledet seg til ble avlyst: «Det tyngste var feiringen av min mors 94-årsdag samme kveld. Hun hadde gledet seg til dagen, skulle møte familie og venner, og vipps så var alt skrotet. – I disse tider må vi gjøre det vi må gjøre, det er bare sånn det er, sa Karin (94) tappert.»

Han avslutter slik: «MIN ISOLERTE HISTORIE fra smittespredningens vei er ikke unik. Den er garantert bare en av mange greiner på det smittesporende treet etter en av de mange festene. En av mange utilsiktede konsekvenser. Det rammer tilfeldig, det rammer blindt og det eneste du kan gjøre er å forholde deg til det, avlyse, stenge dørene og vente.»

https://www.dagbladet.no/kultur/noen-bor-virkelig-skamme-seg/72729442

Dette er altså oppfordringen: avlys, steng dørene og vent, bli hjemme – fordi viruset rammer blindt! 

Men her er at annet perspektiv på denne festingen, publisert på nrk.no: 

«Unge som syndebukker. Erkjenn feilen. Ta ansvar. Og for all del: Slutt å skylde på ungdommen! Men hva er det som egentlig har skjedd? I et intervju med VG sier Erna Solberg at oppblussingen som nå kommer i et voldsomt tempo skyldes manglende oppmerksomhet til håndvask og enmeters-regelen. På Facebook skriver helseminister Bent Høie at ungdommer tar veldig stor risiko ved å delta på fester, og at unge nå har et spesielt ansvar. Skylden legges over på vanlige folk, ungdommer, «festere».

Det er ingen tvil om at alkohol og sene kvelder utgjør en risiko, men den økte smitten i samfunnet skyldes noe annet.

Festligheter og sosialt samvær tok seg gradvis opp igjen i mai, og kulminerte med en herlig – og så å si smittefri – feiring på nasjonaldagen. Tusenvis av nordmenn marsjerte tett i sympati med George Floyd og #BlackLivesMatter-bevegelsen over hele landet. Disse hendelsene har ikke hatt effekt på smittetallene, som holdt seg stabilt lave i perioden.

Først nå, etter åpningen av grensene, ser vi hvordan smittetallene stiger i økende takt [uthevet her].

Jeg, som er 24, og en representant for ungdommen – de som fester, er uansvarlige og som nå må ta seg sammen for vårt felles beste – kan si meg helt enig at vi nå igjen må brette opp ermene.

Men, for at jeg igjen skal ofre sosialt liv, distansere meg og være del av den dugnaden vi må gjenreise, trenger jeg en beklagelse. I det minste, en innrømmelse.

Det er ikke på grunn av ungdommens fester at smitten igjen farer rundt oss. Det er fordi våre myndigheter har tillatt – nærmest invitert til – smitteimport.» 

https://www.nrk.no/ytring/unge-som-syndebukker-1.15118461

Før vi kommer til vårt hovedpoeng vil vi også henvise til en artikkel av Dr Ellie Cannon, publisert i engelske Daily Mail 9/8, hvor man blant annet kan finne en del opplysninger som myndighetene, også de norske, åpenbart har underkommunisert. Hun skriver om det som skjer i Storbrittania, men det prinsipielle er det samme som i Norge. Vi siterer:   

«The Government’s method of containing local outbreaks – locking down entire regions, closing businesses and destroying livelihoods – is a much bigger risk to the vast majority of people than the one posed by the virus itself [uthevet her]. …

According to the Office for National Statistics, 12,000 more people than usual have died from non-Covid illness in recent months, due to lack of care and fear of healthcare settings. …   

Covid-19 has an astonishing association with age – it’s been said time and again. From the age of about 50, risk begins to rise exponentially. Data now suggests about half of all corona deaths are in the over-75s. Another quarter are in those aged 65 to 74. And 22 per cent of deaths are in those a decade younger.

But below this age, the chances of being badly affected – or affected at all – by Covid-19 are shrinkingly small [uthevet her]. As one top statistician put it recently, if you are a woman aged 35, you’ve got far more chance of dying by being hit by a bus than you do from coronavirus.

The young have virtually nothing to fear from the virus itself [uthevet her]. So really, why should those under 40 put their lives on hold any longer?

…young people haven’t had it easy, either. The closure of schools and universities back in March was a panic move when we feared a tidal wave of Covid-19 was about to hit. There were so many unknown variables then, it was seen as the safest option.

There is now enough evidence to show that, in fact, school closures pose far more risks to our young people than benefits in lives saved.

Those under 20 are now thought to be half as susceptible to even catching Covid-19 as any other group. When clusters of the illness are discovered, almost always it is adults who give the virus to other adults or to children. Those children suffer a mild illness, if at all. Only in about ten per cent of cases, according to studies, do children transmit the virus to adults. And, surprisingly, children who are in close contact rarely seem to give it to each other.

Likewise, there are almost no instances recorded whereby children in school have transmitted the virus to their teachers. In fact, experts believe school closures had a pretty negligible impact on reducing the scale of the pandemic.

Perhaps we should look to the Dutch, for an example: in Holland schools and childcare facilities reopened fully in early June. But there have been no reports of coronavirus clusters linked to this decision.

… the under-40s are just not getting all that ill. As for the assumption that young people are careless, selfish and irresponsible, I haven’t found this to be true. Aside from the odd illicit gathering in a park, most young people I’ve come into contact with have been highly vigilant with social-distancing measures, and concerned about older parents and grandparents. And age-specific lockdowns would benefit everyone, of all ages, in the long-run. …So how would it work, exactly? Well, when outbreaks occur, those over 65 could follow stay-at-home orders, while 40 to 64-year-olds could fill out a simple Covid-19 risk calculator, which gives a personalised score based on overall health, and make a decision accordingly. …

Children, teenagers and young people are often accused of being selfish, but I believe this pandemic has showed them to be anything but. They have sacrificed months of their lives, their education and their futures to protect older generations from Covid-19.»

https://www.dailymail.co.uk/health/article-8607261/DR-ELLIE-CANNON-time-young-people-freedom.html

Vi lar denne artikkelen tale for seg selv.  

Vi oppsummerer: dette viruset kan ramme alle, og alle kan smitte andre, men sannsynligheten for å bli alvorlig syk er svært liten (men større enn null) for de som ellers er unge og friske.   

Det er da etter vårt syn feil å innføre ordninger som bygger på en forutsetning som sier at alle kan bli alvorlig syke av dette viruset. En skribent vi siterte over gir uttrykk for den utbredte holdningen som sier at dette rammer blindt. Dette er feil hvis vi snakker om alvorlige sykdom og død. Men tiltakene som er innført ser ut til å være basert på en forutsetning om at dette rammer alle. Ordningene har svært negative konsekvenser, både økonomisk, jobbmessig og sosialt, og er altså basert på en ikke helt korrekt forutsetning.   

For at tall skal gi mening må de settes i kontekst. Det er sjelden blitt gjort i forbindelse med Corona-epidemien. La derfor oss gjøre det. I Norge har pr idag 261 personer mistet livet pga Corona siden midt i mars. Vanlig antall dødstall for denne perioden er ca 10 000. Tilsvarende tall for verden: dødsfall pga Corona er ca 760 000. Vanlig dødstall for denne perioden er 27 000 000. I prosent utgjør Corona-dødsfallene da 2,56 og 2,81 av totalt antall dødsfall. Det er dog en ikke ubetydelig usikkerhet i disse tallene, men når Corona altså står for en overdødelighet på mindre enn 3 % av alle dødsfall, så taler dette sitt tydelig språk. Vi tar også med at overdødeligheten i Norge pga. en influensaepidemi i desember 1993 var 1600 (normalt dødstall 4000, i desember 1993 var det  5600). Det ble da ikke satt inn noe tiltak, og det var heller ingen spesiell oppmerksomhet omkring dette.   

Myndighetene har altså systematisk underkommunisert det faktum at viruset ikke er like farlig for alle, og at økningen i dødstallene er svært liten. 

Myndighetene/politiet har i det siste grepet inn en rekke ganger for å stoppe festing med den begrunnelse at festene samlet mange mennesker på ett sted, men som var i strid med myndighetenes råd. Men når det var samlet en store menneskemengde for å markere sympati med George Floyd, kom det ingen reaksjon fra myndighetene enda også denne ansamlingen var i strid med gjeldende råd. En avis rapporterte om dette: «Fredag 5. juni samlet tusenvis av mennesker seg foran Stortinget for å markere motstand mot rasisme og politivold etter at George Floyd døde etter en pågripelse i Minneapolis. Mange stod tett og politiet varslet at de ikke ville gripe inn for å opprettholde smittevernreglene. Helsevesenet fryktet det kunne føre til en superspreder-situasjon» [men det kom ingen slik spredning].

https://www.nrk.no/norge/en-koronasmittet-etter-demonstrasjon-i-oslo-_-kommunen-oppfordrer-ikke-til-storstilt-testing-1.15056957

Videre: Videoer som viser leger som gir informasjon som har et annet innhold enn det myndighetene har fokusert på er blitt fjernet fra plattformer som youtube og twitter. Dette oppfattes av mange, ikke uten en viss rett, som om myndighetene ikke spiller med åpne kort og har noe å skjule (selv om youtube og twitter ikke er statlige plattformer).  

Enkelte grupper av innvandrere har åpenbart trodd at viruset ikke rammet dem, og har ofte ikke lagt stor vekt på myndighetenes råd. Disse, som altså har en annen religiøs bakgrunn enn den som har dominert i Norge, har ofte en fatalistisk innstilling, og har gått ut fra at deres gud allerede har bestemt hvorvidt de skal bli syke eller ikke, og at det ikke spiller noen rolle hvordan de oppfører seg i forhold til f.eks. hygiene. I disse gruppene er dødelighet og smittespredning langt større enn den er i befolkningen som helhet. Dette er underkommunisert av myndighetene. 

Myndighetene i alle vestlige land har satt i verk en rekke tiltak for å begrense spredningen av viruset utover bedret hygiene («hold deg hjemme, ikke gå ut, ikke gå på butikken, ikke reis, ikke gå til frisøren, ikke gå på konsert, ikke gå på fest, mm.»), og de har en rekke negative virkninger ikke bare på den enkeltes liv, men også på økonomen, dvs. på den enkeltes mulighet til å forsørge seg selv. Vi oppsummerer effekten av disse tiltakene med følgende tre sitater: «Dansk BNP ned 7,4 prosent i 2. kvartal», «UK gross domestic product (GDP) is estimated to have fallen by a record 20.4% in Quarter 2 (Apr to June) 2020», og for USA: «Real gross domestic product (GDP) decreased at an annual rate of 32.9 percent in the second quarter of 2020, according to the “advance” estimate released by the Bureau of Economic Analysis». Det slike sitater sier er at folk mister jobben, at bedrifter går overende, at livsverk blir lagt i grus – alt som følge av myndighetenes forsøk på å begrense spredningen av viruset. Bak slik tall ligger en rekke ulike negative effekter, alt fra psykiske problemer til vold og alkoholmisbruk, mm. Regjeringene i ulike land forsøker å lindre effektene av slike tiltak ved å bruke penger, men disse pengene er tatt ut av luften og tiltakene vil da føre til økede skatter og avgifter og inflasjon, i årene som kommer.  

Når myndighetenes informasjon er skjev i forhold til fakta, så er det bare som man kan forvente at befolkningen ikke stoler på det som fortelles  – og reagerer ved å protestere. Og i denne situasjonen ser det ut til at det å feste er en meget nærliggende protest.    

$$$$$  

Antall dødsfall etter årsak, verden: 

https://www.weforum.org/agenda/2020/05/how-many-people-die-each-day-covid-19-coronavirus/

Foreningen Gullstandard går inn for full individuell frihet, dvs. laissez-faire-kapitalisme. Laissez-faire-kapitalisme er et samfunnssystem som bygger på det prinsipp at eiendomsretten skal respekteres fullt ut, dvs. at næringslivet skal være fritt og at det skal være frihandel både mellom borgene i landet og mellom borgere eget land og borgere i i andre ikke-fiendtlige land. Staten skal da kun drive politi, rettsapparat og militært forsvar; alt annet (helsevesen, skoler, pensjons- og trygdeordninger, mm.) skal drives av private. Det skal ikke være noen reguleringer av økonomien, det skal ikke være noen konsesjons- eller løyveordninger, det skal ikke være noen avgifter, det skal ikke være noen (statlige) støtteordninger, og finansieringen av statens legitime oppgaver skal skje frivillig. Det er da stor forskjell på dette systemet og dagens system ikke bare i Norge, men alle land i Vesten: velferdsstaten. Velferdsstaten innebærer statlig styring på et stort antall områder, høye skatter og avgifter, og en rekke offentlige støtteordninger. 

Kun kapitalismen kan gi samfunn som over tid er stabile, harmoniske, fredelige og velstående, mens alle andre systemer, og da også velferdstaten, vil føre til kriser, uro og etter hvert til økende fattigdom. 

Men hvorfor er det så galt med reguleringer og støtteordninger – er det ikke slik at disse tiltakene retter opp skjevheter og feil som blir resultatet av en ren markedsøkonomi? Nei, det er ikke slik. Alle statlige tvangsinngrep (skatter, avgifter, reguleringer, støtteordninger) har negative resultater på sikt. I de følgende oppsummerer vi noen av de viktigste punktene som støtter opp om hvorfor laissez faire kapitalisme er et godt system, i motsetning til f.eks. velferdsstaten.  

Staten skal være regelgiver og dommer – er det da riktig at den også er aktør/spiller?  I velferdsstaten er det altså staten som driver store deler av økonomien, og det kan hende at man må gå rettens vei i en konflikt med en aktør på noen av disse statlige områdene (i saker om pensjon, trygd, skolens tilbud, ansettelsesforhold, mm.) Da har man staten både som motpart og som dommer. Det er et beklagelig, men velkjent, faktum at dersom man saksøker staten så kjemper man i motbakke. Slik bør det ikke være, men det må være slik i en økonomi hvor staten er en aktør.

Prismekanismen koordinerer produksjon, investering, sparing, forbruk. I kapitalismen dannes prisene i det frie marked etter frivillige avtaler mellom selger og kjøper, og produksjon og forbruk vil da bli kontinuerlig tilpasset hverandre i samsvar med loven om tilbud og etterspørsel. I en regulert økonomi er det derimot statlige pålegg som enten gjør prisene for høye (pga. skatter og avgifter) eller for lave (fordi de er subsidiert). Dette fører til skjevheter mellom produksjon og forbruk, dette fordi det da i en periode blir for liten produksjon på noen områder og for stor produksjon på andre, og til at det i en periode er for stort forbruk på noen områder og for lite på andre. («For stort» eller «for lite» regnes i forhold til hva folk ville ha foretrukket dersom de i alt kunne velge frivillig uten statlig tvangsinnblanding.) Resultatet er da overproduksjon på noen områder og ventelister/køer/mangel/svartebørs på andre områder. Ofte er det slik at staten også betaler for lagring av den overproduksjon som de statlige støtteordningene har ført til. 

Rent miljø, gode lønninger, gode arbeidsforhold, gode produkter, er virkelige goder, men man kan ikke oppnå slike ting ved statlige pålegg, slik de fleste i dag tror. Disse godene er alltid resultat av mer effektiv produksjon, og dette er igjen er resultat av akkumulert kapital. (Kapital er maskiner, kunnskap, metoder, etc. som brukes i produksjonen. Jo mer akkumulert kapital det er i et samfunn, jo høyere er produksjonen og dermed velstanden i samfunnet.) Dersom staten bestemmer (f.eks. ved lov) at visse tilbud skal ha en bestemt kvalitet (eks. lover om minstelønn, om kvalitet på produkter) vil dette muligens kunne ha de ønskede effekter i en kort periode, men de skaper større problemer andre steder i økonomien. På sikt er slike statlige bestemmelser ødeleggende for alle.   

I et samfunn hvor det offentlige tilbyr en rekke viktige tjenester (skole, helse, pensjoner) brytes den essensielle forbindelsen mellom den som betaler for en vare/tjeneste og den som mottar den. Den som tilbyr vil som regel primært forsøke å tilfredsstille den som betaler og ikke den som mottar. 

Det vi sier her betyr ikke at de mange som i dag er ansatt i det offentlige (som f.eks. som leger, sykepleiere, lærere, brannmenn, bibliotekarer, veiarbeidere, renholdere, etc.) gjør en dårlig jobb, det betyr kun at det i dagens system finnes incentiver som ikke er optimale for brukeren, og at det i endel tilfeller kan skje at brukeren da ikke får førsteprioritet. Vi illustrerer dette kun med et kjent hjertesukk som kom fra en lærer ifbm. en av de utallige anti-mobbe-kampanjene som  den offentlige skolen er blitt utsatt for de siste årene: «Det er blitt viktigere å rapportere  til departementet om tilfeller av mobbing enn å stoppe mobbingen».  

Den dynamikken man får ved konkurranse mellom ulike aktører får man ikke når staten nærmest har monopol på store arenaer.   I dagens system driver staten en rekke svært viktige tilbud (bla. pensjonsordningene, skolen, og helsevesenet). Dette er reellt sett statlige monopoler (det finnes private alternativer, men de er svært små). Det er også vanskelig å tilpasse statlige ordninger til endrede omstendigheter, noe det finnes mange eksempler på: lengre levealder gjør at pensjonsalderen burde heves, det er mye gammelt utstyr i skolen, det skjer forgubbing av lærerstanden, etc. På kort sikt går mange slike ting i bølger, men den langsiktige utviklingen i en styrt økonomi er negativ.  

Hvis staten skal støtte eller regulere intellektuell liv – aviser, kunst, forlag, skole, forskning, radio/TV – vil dette etter hvert føre til en ensretting av disse områdene; mangfoldet vil forsvinne; beslutningstagere vil da i stadig mindre grad slippe til kritikere av staten og av de dominerende meningen og holdningene – det er jo staten som deler ut pengene de lever av, eller som gir de tillatelser og løyver som gjør at de fortsatt kan drive sin virksomhet.  

Ny teknologi forbys eller begrenses fordi de ikke passer inn i gamle reguleringer: Uber er et typisk eksempel. Det er også en stor og tidskrevende prosess å endre gamle reguleringer, og de blir raskt foreldet. Alt dette gjør økonomien tregere.  

I en styrt økonomi må byråkratiet vokse og vokse. Byråkratiet er det apparat som i en styrt økonomi gjør den jobben prismekanismen gjør i en fri økonomi. Byråkratiet er uproduktivt, det skaper ikke verdier, det flytter på verdier andre har skapt. I en regulert økonomi vil man derfor få en voksende gruppe av langtidsutdannede mennesker – byråkrater – som ikke utfører en produktiv innsats, de bare styrer med støtteordningene: hvem skal få støtte og hvor mye, og hvordan må gjeldende reguleringer endres for å rette opp alle de utslag som ble helt annerledes enn intensjonen var da reglene ble laget. 

Støtteordninger innebærer at staten tar penger fra hver enkelt, men gir noe av disse pengene tilbake til de som oppfyller visse krav som staten har fastsatt. I en styrt økonomi er det da ikke de produktive som belønnes, de som belønnes er de som klarer å skaffe seg store poster på statsbudsjettet. Byråkratiet er altså det apparat som styrer disse støtteordningene. 

Produksjonen og dermed velstanden ville ha blitt større dersom byråkratene hadde hatt produktive jobber. 

Støtteordninger tar fra de produktive og gir til de mindre produktive. Dette er å belønne de som er mindre produktive og å straffe de som er mer produktive. Dette er skadelig på sikt. 

Et system med store overføringer, som velferdsstaten er, skaper uro, fordi enkelte grupper kan mene at andre grupper motter en ufortjent stor andel av felleskaken.   

Kan et system være godt dersom det blir skadelidende når folket velger feil politikere? Det snakkes i regulerte økonomier stadig om at dersom folket velger feil blir det en katastrofe. Ferske eksempler på dette er valgseire til Ny Demokrati, Sverigedemokratene, Trump, Brexit. (Påstandene om kommende katastrofer er dog som regel overdrevne.)

Under kapitalismen skal politikerne kun styre den statlige administrasjon, og lage nye lover dersom det er nødvendig for å presisere hvordan eiendomsretten skal gjelde på nye områder.     Politisk uenighet vil da kun forekomme i spørsmål av typen om hvorvidt copyright skal gjelde i 20 år eller 50 år. Alle fløyer kan da leve med det som blir resultatet.   

(Vi skyter inn her at USA opprinnelig var nokså kapitalistisk; det var dette som lå i de grunnleggende dokumentene, og landet var i betydelig grad kapitalistisk ca fra 1865 til 1929. Terminologien ble da etablert; presidenten styrer en administrasjon, ikke en regjering. Man snakker da f.eks. om Roosevelt-administrasjonen, ikke om Roosevelt-regjeringen, selv om USA har vært en velferdsstat,og presidentene har ledet regjeringer, fra Franklin D. Roosevelts tid.  

I en styrt økonomi må mengden lover vokse og vokse og vokse … Dette er et velkjent faktum. Vi siterer fra regjeringens nettside: «Endringer i lover og forskrifter fra 1. januar 2020. Ved inngangen til det nye året trer en rekke nye lover og forskrifter i kraft [uthevet her]. På denne siden finner du en oversikt over noen av de viktigste regelendringene….» 

https://www.regjeringen.no/no/dokument/lover_regler/endringer-i-regelverk-fra-1.-januar-2020/id2680956/?expand=factbox2683332

 Jo flere lover det er, jo mindre respekt får de. Dette dyrker frem kriminalitet og korrupsjon. I alle velferdsstater er kriminaliteten voksende ….  

I velferdsstaten må politikerne love mer og mer for å bli valgt. Slike løfter finansieres av økende skatter, avgifter og gjeld. Så og si alle velferdsstater har en voksende skattebyrde, og en voksende gjeld som i dag utgjør fra ca ca 60 % til ca 140 % av BNP. All gjeld blir skatter og avgifter i fremtiden. (Stater som utsteder egne penger og som forbyr konkurranse om penger, slik alle stater i dag gjør, kan også dekke gjeld ved inflasjon. Den norske kronen har tapt 97 % av sin verdi siden 30-tallet.) 

Vi siterer fra en nettside drevet av Finansdepartementet.   

«Selv om vi sparer, er ikke fondet på langt nær stort nok til å dekke framtidige alderspensjoner. Verdien av allerede opparbeidede rettigheter til framtidige utbetalinger av alderspensjoner fra folketrygden anslås til nesten 8 000 milliarder kroner ved utgangen av 2017. I tillegg kommer forpliktelser i Statens Pensjonskasse, som utgjorde om lag 800 milliarder kroner ved utgangen av 2016, samt statens forpliktelser til uføre- og etterlattepensjoner i folketrygden. Sett under ett er disse pensjonsforpliktelsene langt større enn den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond og den øvrige statlige nettoformuen». 

https://www.ungokonomi.no/samfunnsokonomi/oljeformue/statens-pensjonsfond/

Denne nettsiden er nå tatt ned; den skal åpenbart oppdateres med enda dystrere fremtidsutsikter. 

Dette var situasjonen før Corona. Etter de enorme utgiftene Corona-tiltakene har ført med seg har gjelden øket ytterligere.   

Hva med kommunene? 

«Ved utgangen av år 2000 hadde norske kommunar ei skuld på vel 150 milliardar kroner, i 2017 var den same gjelda på 600 milliardar. Kommunane har hatt ein særs stor inntektsvekst etter at staten fekk Oljefondet. … I 2017 var det same talet 531 milliardar. Då skulle ein tru at kommunane valde å gå med store overskot på drifta for slik å spara opp pengar til investeringar i staden for å betale renter. Men nei. I 2000 var den samla kommunale gjelda på 67 prosent av inntektene, i 2017 heile 113 prosent. Norske kommunar har altså skuld som langt overgår inntektene.» (Kilde Dag og Tid 16/8-19)

Vi nevner også her at valgløfter er lite verd, og at «politikerforakt» er et utbredt fenomen.  

Hvis staten skal ta på seg gode oppgaver er det ingen grense for hva den kan finansiere og blande seg opp i.  

Staten støtter trossamfunn, og det siste pr juli 2020 er et veganere nå søker statstøtte som trosamfunn. 

Noen politikere er imot dette; det er jo kun «seriøse» trossamfunn som skal få støtte. Men da må staten bestemme hvilke religioner som er «seriøse» ….. 

https://www.nettavisen.no/okonomi/veganere-vil-ha-statsstotte–en-gjeng-fanatiske-kjotthatere/3423997400.html

En «seriøs» trosretning/religion som i dag mottar støtte er en som oppfordrer til krig mot de som ikke støtter religionen, og som krever dødsstraff for blasfemi, for frafall fra religionen og for homofili. Alle politikere i de store partiene synes åpenbart at dette er slik det bør være – eller de våger ikke å utfordre store velgergrupper.  

Entreprenører vil ikke fylle ut skjemaer eller sitte i kø for å vente på at søknader om løyver blir innvilget. Uttrykket «brain drain» blir brukt for å forklare hvordan dyktige mennesker forlater regulerte økonomier og drar til mindre ufrie økonomier. Disse menneskene kan også bli i landet ved å flykte fra regulerte sektorer og over i mindre regulerte sektorer, eller, hvis reguleringene blir for store overalt og fluktmulighetene blir eliminert, de vil flykte inn i jobber som krever lite av dem, og som da er mindre produktive. Slik vil velstanden forfalle og fattigdommen øke, noe man tydelig ser i alle sosialistiske økonomier.  

Skatteplanlegging innebærer at personer med nye penger bruker store ressurser på å redusere sin store skattebyrde mest mulig (en ufri økonomi må ha en stadig økende skattebyrde). Dette innebærer at dyktige folk bruker mye tid og krefter på en aktivitet som er fullstendig uproduktiv.  

Områder som infrastruktur, helsevesen, skole, forskning, pensjons- og trygdeordninger er viktige. Er det riktig at disse feltene skal ledes av politikere, dvs. folk som i beste fall er gode til å drive valgkamp? 

I kapitalismen belønnes de produktive, i en styrt økonomi belønnes de som kan sno seg i den stadig mer tettvokste jungelen av støtteordninger. 

Dette var noen få av de mange argumentene som sier at kun laissez-faire-kapitalisme kan gi stabile samfunn preget av fred, harmoni og velstand. 

Hva med motargumentene? Vil ikke full frihet føre til monopoler, økede forskjeller, rovdrift på naturen?    

At frihet føre til monopoler er feil; monopoler finnes bare der hvor staten forbyr  konkurranse. Forskjeller vil det være; og dette er resultat av at noen ønsker å jobbe mye og andre ønsker å jobbe mindre. Dette er ikke et onde. Hva med rovdrift på naturen? Under kapitalismen vil eiendomsretten gjelde, og private tar bedre bare på sine eiendommer enn staten gjør. Allerede Aristoteles innså dette: «… det som eies i fellesskap blir tatt dårlig vare på, Hver enkelt tenker mest på det han selv eier … og ignorerer det som han forventer at andre skal gjøre …» (Politikken, bok 2)  

Laissez-faire er det eneste system som sikrer individuell frihet og som sikrer akkumulering av kapital, og er da det eneste system som kan sikre stabil, harmonisk velstand over tid. Alle andre systemer innebærer en voksende initiering av tvang, og vil derfor ødelegge all velstand.

Vi avslutter med et noen sentrale definisjoner som det kan være nyttig å kjenne til: 

Individuell frihet er retten for individer til å bestemme over seg og sitt, dvs. retten til å bestemme over sin kropp, sin eiendom og sin inntekt.

Demokrati: en styreform hvor flertallet bestemmer. Under demokratiet vil da friheten kunne forsvinne, demokrati er ingen garanti for frihet. 

Sosialøkonomi: det fag hvor man studerer koordineringen av produksjon, handel og forbruk i et samfunn med arbeidsdeling. 

Det ovenstående er bare en kort oppsummering av noen av argumentene for full individuell frihet, sett fra en politisk synsvinkel. En dyp og bred begrunnelse for det vi har skissert over er å finne i verkene til Ayn Rand og Jean-Baptiste Say, og hos deres elever.    

Artikkelen nedenfor ble sendt inn som en kommentar til Kristin Clemets kronikk om markedsøkonomien i Aftenposten 18/7. Den ble refusert.  

Civitas Kristin Clemet har mange gode poenger i sin kronikk 18/7 om hvorfor vi ikke bør bytte ut dagens økonomiske system, markedsøkonomien, slik enkelte krever. Hun skriver, helt korrekt, at «en velfungerende markedsøkonomi … er et fellesgode som er gull verdt», at «i en desentralisert markedsøkonomi kan de som vil, lage de produktene og tjenestene som de tror at folk ønsker og trenger, mens forbrukerne kan kjøpe dem. Prisene er signaler som forteller om det bør produseres mer eller mindre», og at økonomisk vekst er et gode som «oppstår  … ved at flere arbeider, og ved at vi som arbeider … gjør arbeidsoppgavene … på en smartere … måte». Men på enkelte punkter treffer hennes vurderinger ikke midt i blinken, for å si det slik.  

Hun sier «…at økonomien er «fri», betyr ikke minst mulig reguleringer – det betyr best mulig reguleringer. Man kan for eksempel ikke score høyt på slike rangeringer hvis man ikke har en rettsstat, privat eiendomsrett … ». 

Her blander Clemet sammen ting som ikke hører sammen. Eiendomsrett og rettsstat er goder, men de er ikke reguleringer. En regulering er en statlig (eller kommunal) pålagt begrensning av en eiers rett til fritt å disponere sin eiendom; En typisk bekreftelse på dette finner man på Oslo kommunes nettside: «Reguleringsbestemmelsene gir konkrete føringer for hva som kan gjøres på en eiendom».    

Clemet snakker om reguleringer som er «best mulig». Men det er jo alltid delte meninger om hva som er god bruk av en eiendom: det kan være forskjell på hva eieren mener er best bruk av eiendommen og hva ulike pressgrupper og politikere måtte mene. Når Clemet sier at en fri økonomi har «best mulig reguleringer» så tar hun feil hvis hun snakker om en fri økonomi, men når man som Clemet gjør snakket om en «fri» økonomi så kan man si hva som helst. I en fri økonomi er det full respekt for eiendomsretten, og det er ingen reguleringer. Individuell frihet er kun mulig dersom eiendomsretten respekteres fullt ut. 

Hun skriver at «det er en elementær innsikt at markedet må reguleres for å hindre at noen får varige privilegier eller monopolmakt». Her tar Clemet feil. Privilegier er statlig gitte fordeler, og slike finnes ikke i en fri økonomi. At noen bli rike ved eget arbeid er ikke et privilegium, det er et fortjent gode. At en fri økonomi fører til monopoler er også feil: monopoler finnes bare der hvor statlige reguleringer forbyr konkurranse.   

Clemet: «…markedet må korrigeres der det fører til at det investeres for lite eller for mye». Også private kan foreta ukloke investeringer, men de som da har investert slik taper egne penger. Når staten ved politikere investerer er det skattebetalernes penger de risikerer, og når Clemet her antyder at politikerne foretar klokere investeringer enn private, så er det noe overraskende. Listen over ukloke investeringer staten har foretatt er svært lang, og regningen til skattebetalerne er enorm. 

Hun skriver også at i en «fri» [Clemets anførselstegn] økonomi er det et «effektivt byråkrati». Men byråkratiet er det statlige (eller kommunale) apparat som på en meget ineffektiv og kostbar måte gjør den jobben som markedsmekanismen (tilpasning av tilbud og etterspørsel i samsvar med prismekanismens signaler) utfører i en fri økonomi. I en fri økonomi er det intet byråkrati (selv om det finnes et apparat som administrerer de legitime statlige oppgavene, men en administrasjon er ikke det samme som et byråkrati). I en regulert økonomi må byråkratiet, som er fullstendig uproduktivt (det produserer ikke verdier, det bare flytter på verdier produsert av andre), bare vokse og vokse, noe den sittende regjeringen til sin overraskelse har måttet konstatere.     

Clemet har noen gode poenger, men det hun gjør er å forsøke  si at en regulert økonomi er en fri økonomi, og det er fullstendig feil.  

$$$$$$$$$$$$$$

Clemtes kronikk er å finne her: 

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/e8b1A9/vi-boer-ikke-bytte-ut-det-oekonomiske-systemet-vi-boer-forbedre-det-k

Sitatet som er hentet fra Oslo kommunes nettside er fra dette avsnittet i en artikkel om reguleringsplaner: 

En reguleringsplan er en politisk vedtatt plan over et avgrenset område. Reguleringsplanen fastsetter hvordan området kan brukes og hva som kan bygges der. Planen består av et kart med reguleringsbestemmelser.

Reguleringsbestemmelsene gir konkrete føringer for hva som kan gjøres på en eiendom. De gir informasjon om hvilket formål eiendommen har, for eksempel bolig, friområde eller vei, og hvor høyt og stort du kan bygge. Hvis du planlegger å bygge på en eiendom, må du undersøke hvilken reguleringsplan som gjelder for den eiendommen. 

https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom/planforslag-og-planendring/hva-er-en-reguleringsplan/#gref

For et par uker siden skrev vi om det som skjer i USA, og vi skisserte årsaken til at det går så galt. Til vår store glede og overraskelse publiserte Nettavisen for noen dager siden en lang artikkel om samme tema, en artikkel som i store trekk sier det samme som vi sa, men som dekker de siste tiårenes utvikling på de relevante områder i større detalj enn vi gjorde. Artikkelen har den treffende tittelen «– USA begår kollektivt selvmord», men det er ikke bare tittelen som er en innertier, artikkelen er så god og grundig som en mainstream-artikkel kan være. Men vi vil også ha sagt at den ikke går så grunnleggende og fundamentalt til verks som vår artikkel gjorde. 

Vi anbefaler artikkelen på det varmeste (link nedenfor) , og det vi skal gjøre her er først å gjengi noen få sitater fra artikkelen, og deretter vil vi skissere hvorfor det er blitt slik det er blitt – og hvorfor det er blitt slik det er blitt er ikke dekket hverken i vår tidligere artikkel eller i Nettavisens artikkel. 

Det det handler om er ideer som er kommet inn i kulturen fra universitetene. Her er noen sitater fra artikkelen: «Hvis denne revolusjonen lykkes, så kan vi se på det som at USA begår kollektivt selvmord, sier Dr. James Lindsay til Nettavisen» [Lindsay er en ekspert Nettavisen har intervjuet].

«Individualismen og frihetstanken som skapte USA er byttet ut med noe som kalles «kritisk teori» … i korte trekk handler kritisk teori om å se systemene bak [det som skjer i dagliglivet], og legge ansvaret over på et system eller en kultur [og altså ikke på de individene som begår handlingene]». 

Ett eksempel på dette: «Hvis det er flere svarte enn hvite i fengsel er det automatisk kulturen eller systemets feil. Dermed må det skyldes rasisme. Dette skiller seg kraftig fra tradisjonell teori, som handler om å finne årsakene og deretter finne løsningene.» 

«I hans [Lindseys] studie etter røttene og utviklingen mener han det hele startet på Frankfurt School of Critical Theory. – Målet er å frigjøre folk fra alle former for systematisk undertrykkelse. Dem som definerer det ender alltid opp med en slags nymarxisme. Men denne gangen handler det ikke om klasse og økonomi, men kultur, forklarer Lindsay.» 

«Teorien har vært under utvikling i flere tiår. Og har blitt langt spissere og enklere å sette til verks det siste tiåret. Dette har en sammenheng med at det har blitt en prioritet i skolesystemet, forklarer Lindsay.» 

«– Sannhet har ingen betydning for denne bevegelsen, fordi de har tatt til seg det postmoderne tankegodset. Michael Foucault (kongen av postmodernisme red. anm.) mente at sannhet ikke er noen absolutt verdi. Verden er global, og medvirkning til et eller annet undertrykkende system i verden er definert ut fra rase, kjønn, seksualitet og så videre, sier Lindsay.» 

« … sentrale verdier som objektivitet og individualisme [er] bare et eksempel på … rasisme [fordi disse ideene står sterkt i Vestens kultur, og siden de som oppdaget og utviklet disse verdiene var hvite så må de være uttrykk for deres «hvithet» ….]». 

https://www.nettavisen.no/okonomi/-usa-begar-kollektivt-selvmord/3423992398.html

Det er implisitt i artikkelen at disse postmoderne ideene er blitt standard vare ved universitetene de siste tiårene, og at brorparten av de som er «utdannet» ved universitetene de siste årene er blitt flasket opp på disse ideene. Når disse studentene deretter kommer ut i viktige stillinger i akademia, i tenketankene, i byråkratiet, i media, i politikken, vil deres meninger, beslutninger og handlinger være basert på og begrunnet i disse ideene.  

Det artikkelen – som er skrevet av Espen Teigen – sier er at ideer som rasjonalitet og individualisme, og oppslutning om individuell frihet og markedsøkonomi, er nærmest fullstendig fraværende fra det akademiske liv, og at venstreorienterte ideer som kollektivisme og altruisme er enerådende. 

At rasjonalitet står svakt ser man direkte av artikkelen, hvor man finner dette sitatet (som vi også gjenga over): Postmodernismen sier at «sannhet ikke er noen absolutt verdi». 

At kollektivisme dominerer ser man av at det som betraktes som viktig ved en person er ikke vedkommendes egenskaper eller karakter, det som er viktig er hvilken gruppe vedkommende tilhører: om vedkommende er kvinne eller mann eller noe annet, om vedkommendes hudfarve er svart eller hvit eller noe annet, om vedkommendes legning er homofili eller heterofili eller noe annet, etc. (Denne vektleggingen kalles «identitetspolitikk».)

At altruismen dominerer ser man av det faktum at ethvert individ forventes å bare underordne seg det som kollektivet (ved dets egentlig selvutnevnte ledere) måtte bestemme. At markedsøkonomien står svakt ser man av det faktum at alle disse aktørene krever støtteordninger til alle mulige «svake» grupper, og at de krever stadig større beskatning av alle store firmaer, og at de krever stadig flere reguleringer av næringslivet. Og frihandel er det ingen som støtter i dag, selv ikke blant dagens konservative.

Det som skjer ved universitetene vil noen år senere prege kulturen; de ideer som kommer inn i kulturen kommer inn via de som i sine unge år studerte ved universitetene. Og det er dette syn som styrer politikken: «politikk er nedstrøms fra kultur», eller: «det er ideer, fundamentale filosofiske ideer, som styrer kulturen og derved historien, og disse ideene kommer fra universitetene».    

Men hvorfor ble det som det ble? Hvorfor var det i USA, og ikke i Europa, at denne utviklingen vi ser resultatene av i dag, skjedde, hvorfor er det USA som har gått så kolossalt av sporet? Artikkelen i Nettavisen hevder at dette startet med Frankfurter-skolens ankomst i USA omkring 1940. Men det startet tidligere enn det; det startet om lag 75 år tidligere.  

USA hadde en sterk økonomisk vekst på 1800-tallet, og spesielt etter borgerkrigen (som varte til 1865). Den økende velstanden førte til at det fantes penger til annet enn mat og klær og hus, og et av de områdene som fikk stadig mere penger var utdannelsessystemet; både statlige og private penger (ofte gjennom arv) havnet i universitetssystemet. De få universitetene som fantes ble større, og det ble opprettet nye universiteter. Det ble derfor opprettet flere stillinger ved universitetene, og disse stillingene måtte besettes. Det hadde allerede da vært populært blant de rike å sende (noen av) sine sønner til Europa slik at de kunne studere der, og universitetene i Tyskland var spesielt populære som studiesteder. 

«Perhaps as many as 10,000 Americans went to Germany to study in the nineteenth century …  When these scholars returned to America and took up positions in the new research universities financed with America’s new industrial wealth (e.g., the University of Chicago, Cornell University, Johns Hopkins, Stanford University), they became part of a revolutionary change in the way some Americans thought about their society and political life». (Kilde: Philosophy in the United States, lenke nedenfor.)

Og i Tyskland var tidligere filosofer som Kant (1724-1804) og Hegel (1779-1831) i vinden, og når de amerikanske studentene var ferdig utdannet reiste de tilbake til USA sterkt infisert av Kants og Hegels ideer, og disse ideene sto for – som det het i sitatet vi gjenga over – en «revolutionary change in the way some Americans thought about their society and political life». Denne forandringen innebar at ideene til rasjonelle frihetstilhengere som Locke og Jefferson, som var dominerende da USA ble dannet, ble byttet ut med ideene til irrasjonelle frihetsmotstandere som Kant og Hegel. (Nederst gir vi en link til en lengre artikkel som forklarer hvilke effekter Kants ideer har.)   

De amerikanske universitetene ble altså fylt opp av akademikere som var kantianere og hegelianere. Etter noen år viste det seg at alt intellektuelt liv i USA i avgjørende grad ble  dominert av personer som var sterkt influert av tysk filosofi. I Europa skjedde dette i mindre grad; der var kantianismen og hegelianismen bare den siste motebølgen, og andre retninger fantes fortsatt, men i USA ble universitetene i denne vekstperioden altså fylt opp med svært mange hegelianere og kantianere – og det var få som representerte andre tankeretninger. (Også i Europa ble de kantianske ideene etter hvert mer dominerende.)

Man ser dette tydelig på de mest kjente amerikanske filosofene som kom på scenen i denne tiden: Charles Peirce (1839-1914), John Dewey (1859-1952) og William James (1842-1910) – disse var alle sterkt influert av Hegel (litt mer om disse kan man finne her: https://filosofi.no/pragmatismen/ )

Den politiske implikasjon av dette ser man i progressivismen, og blant ledende politikere som sluttet seg til denne retningen finner man Teddy Roosevelt, William Taft, Woodrow Wilson, Herbert Hoover og Franklin Roosevelt, som alle var presidenter i perioden 1901-1944. I denne perioden var det kun presidentene Harding og Coolidge, presidenter i perioden 1921-1929,  som ikke var progressive. (På 20-tallet, da de ikke-progressive satt ved makten, hadde USA en enorm økonomisk vekst, og krisen fra 1929 var forårsaket av begynnende reguleringer forårsaket av progressive ideer.)

Hva var kjennetegnet ved denne progressivismen? Den innebar en innskrenkning av individuell frihet, stadig mer statlig styring av økonomien, samt offentlige tilbud på flere og flere områder. Progressivismens implikasjoner ser man naturlig nok i den politikken som ble ført av de progressive, og i ting de sa. Teddy Roosevelt mente at ulikheter i velstand var like ille for USA som borgerkrigen, og han mente at individer ikke burde få tjene penger dersom det ikke var til fordel for samfunnet: «We should permit it [money] to be gained only so long as the gaining represents benefit to the community» (fra hans tale om «The New Nationalism», 1910). Slike synspunkter ligger ikke langt fra Marx (1818-1883), og Marx´ ideer var bare en vri på Hegel. 

De progressive ideene lå langt fra ideene som var nedfelt i den amerikanske konstitusjonen, men Teddy Roosevelt sa følgende: «To hell with the constitution when the people want coal». Woodrow Wilson var president ved Columbia-universitet før han ble president i USA, og også han var sterkt påvirket av Hegel: «Men as communities are supreme over men as individuals», mente han. Dette ligger nært opp til Hegels maksime om at «frihet er retten til å adlyde staten».   

Franklin Roosevelt oppsummerte sitt syn på folket og på lederens oppgave slik: «If we are to go forward, we must move as a trained and loyal army willing to sacrifice for the good of a common discipline. We are, I know, ready and willing to submit our lives and property to such discipline, because it makes possible a leadership which aims at a larger good. I assume unhesitatingly the leadership of this great army…. ». Progressivismens fundamentale syn på politikk og samfunn kan ikke formuleres tydeligere enn det Roosevelt gjør her. 

Så, progressivismen sto sterkt i den politiske elite. Grunnen til at det gjorde det var at den var blitt preket fra professorene ved universitetene i flere tiår.  

Men så skjedde det noe som gjorde ting enda verre. På 30-tallet ble jødene jaget ut av Tyskland, og mange av dem havnet i USA. Blant disse var det mange akademikere som hadde tatt Kants og Hegels ideer videre; postmodernismen er en naturlig videreføring av Kant og Hegel. I Tyskland utgjorde disse det som ble kalt Frankfurter-skolen, en skole som Wikipedia beskriver slik:   

«Frankfurterskolen vokste frem rundt Institut für Sozialforschung i Frankfurt am Main. Instituttet ble grunnlagt i 1924 av marxisten Felix Weil, men det er etter etableringen av tidsskriftet Zeitschrift für Sozialforschung i 1932, under ledelse av Max Horkheimer, at man begynte å snakke om en egen «skole». De viktigste personene, den indre kjerne, besto … av Horkheimer, Adorno, Pollock, Marcuse, Löwenthal og (til 1939) også Fromm. Horkheimer, Adorno og Marcuse bidro særlig til utbredelsen av instituttets teoretiske ståsted. Den kritiske teori som var sentral for Frankfurterskolen tar utgangspunkt i den unge Marx’ tanker og dennes hegelianske røtter, særlig slik disse ble lest av Georg Lukács.  … Da Hitler kom til makten i 1933 måtte alle med tilknytning til Frankfurterskolen forlate landet av politiske grunner. De dro via Paris og Genève til New York der instituttet gjenoppsto med tilknytning til Columbia University som International Institute of Social Research. I 1940 ble instituttet splittet opp da Horkheimer, Adorno og Pollock flyttet til California.» 

At disse folkene ble tatt godt imot i USA burde ikke overraske noen; USA har sitt opphav  i folk som flyktet fra tyrannier i Europa. At en gruppe akademikere flyktet fra nasjonalsosialismens tyrrani var da bare «business as usual», og at de kantianere og hegelianere som satt i alle viktige stillinger ved universitetene i USA tok imot sine våpenbrødre fra Europa var bare som man kunne forvente. (Fundamantalt sett var også nasjonalsosialismen forårsaket av Kants og Hegels ideer; noe som er dokumentert i Peikoffs  bok lenket til nedenfor.) Man må også huske dette viktige punktet: de som ansetter folk ansetter folk som i det store og hele har de samme synspunkter som de de selv har. Så hvis det er mange kantianere og hegelianere ved et universitet vil de nyansatte ved dette universitetet i hovedsak være …. nei, ikke aristotelikere eller Objektivister, de vil også være hegelianere og kantianere. (Blant de som som flyktet til USA fra Europa var det også noen akademikere med klassisk liberale synspunkter, men disse fikk ingen viktige stilinger ved de amerikanske universitetene.)    

Disse intellektuelle, og deres etter hver mange elever, fikk da en enorm innflydelse på det som foregikk ved universitetene i USA, og etter noen tiår ble ideene fra disse sterkt dominerende i alt akademisk liv i USA, og derved også i hele kulturen i USA.

Det er derfor det er gått så galt i USA. Stabile, fredelige, harmoniske og velstående samfunn er kun mulig dersom de bygger på grunnleggende ideer som rasjonalitet, individualisme, rasjonell egoisme, dvs. gode samfunn forutsetter at disse ideene dominerer i befolkningen. Dersom de motsatte ideer – irrasjonalitet, kollektivisme, altruisme – dominerer, vil samfunnet ende opp i forfall, økende fattigdom, strid mellom grupper, uro, bråk, kriminalitet. Og det er akkurat dette vi ser i USA i dag.    

Helt til slutt: Nettavisens artikkel hevder at USA begår kollektivt selvmord. Den etikken som de nevnte tenkerne (Kant, Hegel, Marx, Foucault) står for er altså altruisme, en etikk som sier at det som er moralsk høyverdig er å gi avkall på egne verdier til fordel for andre. Den som mest grundig og fundamentalt har analysert altruismen er Ayn Rand, og hun oppsummerer sin analyse slik, med sin vanlige teft for klinkende klare spissformuleringer: «Altruism holds death as its ultimate goal and standard of value». Sagt på en annen måte: et samfunn hvor altruismen dominerer kan ikke overleve – det vil dø. På individ-nivå: jo mer konsekvent man følger altruismen, jo større skade påfører man seg selv og sitt eget liv.     

Vi tar også med at de i USA som de siste tiår politisk sett har vært motstandere av de venstreorienterte ofte har vært konservative kristne, og den kristne etikken er også ren altruisme: «Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, la ham få kappen også. Tvinger noen deg til å følge med en mil, så gå to med ham … elsk dine fiender … .» 

Det som skjer i USA er da akkurat som man kan forvente ut i fra de ideene som dominerer i amerikansk kultur. Dersom altruismen og dens nært beslektede ideer kollektivisme og irrasjonalitet/følelsesdyrking, står sterkt i et samfunn, vil dette samfunnet dø som følge av disse ideene; det vil ikke bli ødelagt av krefter utenfra, det vil ble ødelagt av krefter innenfra –  det vil altså begå selvmord.  

****   

Den som har lest denne artikkelen, og de to vi har nevnt over, Nettavisens «– USA begår kollektivt selvmord» og Gullstandards «Hva er det som skjer i USA?», vil ha fått et lite innblikk i hva som egentlig skjer i USA, og hvorfor det skjer der. 

Det som står i disse artiklene er allikevel bare en meget kort oppsummering av de store linjer i det som skjedde, men dette temaet fortjener en stor bok. Inntil en slik bok foreligger vil vi kun henvise til de tre artiklene og det materiale som er å finne på linkene nedenfor.  

$$$$$$$$$$$$$$$$$ 

Peikoff: The Cause of Hitler’s Germany 

https://nces.ed.gov/pubs93/93442.pdf

https://education.stateuniversity.com/pages/2044/Higher-Education-in-United-States.html

Immanuel Kants innflydelse: 

Immanuel Kants innflydelse

Philosophy in the United States:

Philosophy in the United States

Fra kilder som er noe utenfor mainstream har vi hentet følgende historie (den inntraff i Sverige, men den kunne ha skjedd i et hvilket som helst land i Vesten): En gruppe venstreorienterte «aksjonister» hadde bestemt seg for å begå hærverk mot en statue av Carl von Linne; grunnen var at de mente at han var rasist. Politiet gjorde så vidt vi vet akkurat som forventet, de gjorde ingen ting. Vandaliseringen av statuen ble allikevel forhindret – en gruppe fra supporterklubben til et fotballag møtte mannsterke opp for å hindre vandalene i  å ødelegge statuen.   

???

Carl von Linne (1707-1778) er en av historiens aller største videnskapsmenn. SNL forteller: 

«Carl von Linné var en svensk lege, zoolog og botaniker, som er mest kjent for å ha arbeidet med systematikk i biologien, … Allerede 23 år gammel overtok han forelesningene ved og forvaltningen av den botaniske hagen i Uppsala for professor Olof Rudbeck d.y., og i 1731 hadde han i hovedsak ferdigstilt plantesystemet sitt, som senere ble svært utbredt og berømt. … Han var professor i medisin ved Universitetet i Uppsala fra 1741 og senere i naturhistorie, og han virket der til sin død. Studenter fra mange land kom til Uppsala fordi Linné var en ypperlig lærer som i stor grad vakte sine elevers interesse for naturen. …Linné har hatt størst betydning som systematiker. Han klargjorde artsbegrepet, ryddet opp i tidligere varieteter og former og gav korte og klare artsbeskrivelser. Latinsk navngivning av arter med binær nomenklatur skriver seg stort sett fra ham. I alt laget han beskrivelser av cirka 10 000 plante- og 6000 dyrearter. Han klargjorde spørsmålet om plantenes kjønn og beskrev et seksualsystem for planteriket. Helt til våre dager har hans kunstige system vært brukt til bestemmelse av planter. Han var en overmåte skarp iakttager og fremholdt egen observasjon som det viktigste verktøyet for en naturforsker.»

I bedre tider ble slike folk hedret med statuer på offentlige steder. Men det er mulig at han i sine skrifter, som mange andre på den tiden, brukte formuleringer som hvis de hadde blitt skrevet i dag, vil bli tolket som rasistiske. 

Rasisme er en ideologi som sier at et individs moralske egenskaper er påvirket av vedkommendes rase, og som regel mener en rasist at mennesker som har en annen hudfarve enn den vedkommende selv har er mindreverdige. Det finnes ingen som helst saklig begrunnelse for en slik ideologi; mennesket har fri vilje, og den moralske karakter et individ har er resultat av vedkommendes egne valg. Å være rasist er derfor å være tilhenger av en ideologi som ikke har noen saklig begrunnelse, en ideologi som nedvurderer andre mennesker basert på moralsk sett irrelevante egenskaper som f.eks. hudfarve. Få ideologier er mer primitive enn dette.   

I tidligere tider brukte man dog ord som rase der hvor man i dag ville ha snakket om kulturelle verdier, og at enkelte kulturer har primitive og menneskefiendtlige verdier er opplagt og velkjent (ett eksempel: en kultur som har verdier som innebærer at f.eks. kvinner ikke skal ha de samme rettigheter som menn, at homofile skal henrettes, og at blasfemi skal straffes med døden, er en primitiv kultur og den fortjener kritikk og motstand. Slik kritikk og motstand er ikke rasisme, det er kun sunn fornuft. Å sette merkelappen rasisme på denne type kritikk, slik mange idag gjør, er totalt meningsløst.)    

Men å kreve at en statue av en stor videnskapsmann som ble født for mer enn 300 år siden skal rives ned, eller fortjener å vandaliseres, fordi han i skrifter som var perifere i forhold til hans innsats brukte formuleringer som i dag med rette ville bli oppfattet som rasistiske, er totalt meningsløst. 

Slike statuer står som regel på offentlige plasser, dvs. de står på eiendommer som i dag er eid av staten eller av en kommune. Da er det staten eller kommunen som disponerer disse plassene – og dersom man har sans for demokrati bør man mene at det som skal skje på disse plassene bør vedtas i samsvar med de demokratiske spillereglene, dvs. av kommunestyrer og nasjonalforsamlinger. De som måtte mene at statuer skal fjernes bør derfor arbeide innenfor de partiene som stiller til valg (eller evt. starte et nytt parti), forsøke å påvirke dem til å gå inn for at statuer skal fjernes eller flyttes til andre steder, og få vedtatt en slik flytting på demokratisk vis. Men disse vandalene har ingen sans for demokrati, de har ingen sans for at folket skal være med å styre og bestemme, de bare tar seg til rette med vold og hærverk uten hensyn til andres meninger.     

Og selvfølgelig, politiet gjorde ingen ting for å forhindre denne situasjonen som kunne ha resultert i omfattende hærverk. Politet gjør i det store og hele det som folk flest vil at det skal gjøre, og det at politet i dag foretar noe merkelige prioriteringer kommer av at det er disse merkelige prioriteringene som har bred støtte i folket, slik de kommer til uttrykk gjennom de politikere og partier som er innvalgt i folkevalgte organer.   

De som trådte til for å redde statuen var altså en gruppe fra supporterklubben til en fotballklubb!

Hva er det overordnede som skjer her? Denne gangen ble statuen ikke vandalisert, men en rekke andre statuer er blitt vandalisert og endog revet i mange land i Vesten, verst i USA. 

Grunnen til at dette skjer, inkludert at politet lar dette skje, er at de etablerte miljøer, de som har makten i samfunnet, støtter opp om de grunnleggende ideene som vandalenes handlinger er uttrykk for. (Hvilke verdier dette er har vi omtalt tidligere her på Gullstandard, sist i en artikkel vi linker til nederst, se avsnittet om kapitalisme vs. sosialisme.) Disse verdiene har hele kultureliten i alle vestlig land propagandert for i mange tiår, og at mange som ikke direkte tilhører eliten derfor i dag støtter opp om dem og handler slik disse verdiene oppfordrer til – inkludert å vandalisere statuer på basis av en helt feilaktig oppfatning av hva rasisme er – burde ikke overraske noen. 

Som sagt, disse folkene som vil vandalisere statuer, de tar seg til rette med vold og hærverk, de har ingen respekt for demokratiske spilleregler, de har ingen respekt for andres meninger, de har ingen forståelse for historisk kontekst; de handler å basis av impuls uten å tenke –  og dette er akkurat den oppførsel man kan forvente av folk som har tilbrakt lang tid i utdannelsessystemet. 

Ett poeng helt til slutt: de som forhindret statuen å bli vandalisert var fotballsupportere; i originalartikkelen ble de omtalt som «huliganer», som er en svensk oversettelse av det engelske «hooligans». Hva er en «hooligan»? Wikipedia: «Hooliganism is disruptive or unlawful behavior such as rioting, bullying and vandalism, usually in connection with crowds at sporting events.» 

Men et kjennetegn på «hooligans» er at de som regel ikke er høyt utdannet; dvs. de er ikke blitt like hjernevasket av venstreorienterte ideer som de langtidsutdannede er. Og at de som beskytter en statue av en stor videnskapsmann er folk som har sluppet unna den indoktrineringen som skoleverket (og resten av kulturen) har utsatt folk flest for, burde ikke komme uventet på noen.     

Fotball-fans i Stockholm forsvarer statue mot venstre-ekstrem mobb

Hva er det som skjer i USA?

Anthony Trollope – hvem er det? I dag er det dessverre få som kjenner godt til Anthony Trollope, men enhver oppgående engelskmann for 150 år siden visste godt hvem han var. Han var, sammen med Charles Dickens, William Thackeray, George Eliot, Thomas Hardy og Bronte-søstrene, blant de aller mest leste av Englands romanforfattere på annen halvdel av attenhundretallet. 

Mens de andre også i dag er kjent og mye lest, eller i hvert fall respektert, er Trollope på mange måter glemt. 

I dag er Dickens fortsatt mye lest og også ofte filmatisert – alle har hørt om Oliver Twist og David Copperfield, to av Dickens´ mest kjente personer/romaner, de fleste har hørt om eller sett Thackerays Vanity Fair (som det er laget flere TV-serie av, senest en fra 2018 som ble vist på NRK i 2019), mange kjenner Hardys Tess (filmatisert en rekke ganger). Emily Brontes Wuthering Heights er mye lest og ofte filmatisert, og Eliots Middlemarch er kanskje for tung for mange av dagens lesere, men den er respektert. Besøker man en stor norsk bokhandel som har bøker på engelsk vil man finne bøker av alle disse forfatterne. Men man finner ingen av Trollopes bøker. Han var i sin tid like godt kjent og like beundret som disse andre, men i dag er han nærmest helt glemt. Hvorfor? Grunnen til at vi skriver dette er at svaret på dette spørsmålet er spesielt interessant for oss.

Hovedpersonene i vanlig seriøs litteratur er alt for ofte ekstreme personer eller personer som har en eller annen skavank eller personlighetsforstyrrelse (med dette mener jeg ikke at alle personene eller problemstillingene hos disse forfatterne er slik, det jeg sier er at disse spesielle personene eller problemstillingene forekommer langt oftere hos disse forfatterne enn de gjør i virkeligheten): man finner livsløgnere og bløffmakere (Peer Gynt, Hjalmar Ekdal), grublere (Hamlet, Karamasov), pervoer (Nabokov), personer som dreper som et eksperiment (Raskolnikov) eller fordi de tror de vil tjene på det eller blir lurt til det (Macbeth) eller for moro skyld (American Psycho), og man finner personer som er mentalt tilbakestående (som hos Patrick White og William Faulkner) og man finner fattigfolk (Steinbeck). Man finner eksentrikere (som hos Hamsun), og man finner schizofrene (Dr Jekyll and Mr Hyde), man finner overgrepsofre (Wassmo), og man finner umulige kjærlighetsforhold (Middlemarch, Wuthering Heights, Anne Karenina, Madame Bovary), og man finner personer som hører hjemme i bøker med titler som De besatte eller Idioten (Dostojevski). Ofte finner man svært spesielle personer eller meningsløse hendelser (som hos Kafka, Joyce, Beckett, og disse forfatterne er da naturlig nok de som er mest anerkjent i dagens kulturelle klima). Man kan også finne det som man kan kalle vanlige mennesker i vanskelige situasjoner (som hos Pamuk). Hos noen finner man allikevel virkelige helter, helter som enkelte vil påstå er «larger that life», som f.eks. hos Victor Hugo og Ayn Rand. 

Men Trollope er helt annerledes. Hos Trollope finner man det som man må kalle vanlige mennesker (i de fleste av Trollopes romaner hører hovedpersonene til borgerskapet i Victoriatidens England) med vanlige problemer og utfordringer. Her er det få eller ingen kriminelle, få eller ingen med psykiske problemer, men det er få eller ingen helter som er «larger than life». Men de aller fleste personene er vanlige, ærlige mennesker med integritet, mennesker som gjør så godt de kan med de utfordringene de kommer ut for, og konfliktene som må finnes i enhver roman oppstår hos Trollope fordi personene har ulike verdier og legger vekt på ulike fakta. Men noen av personene er for opptatt av at enkelte ønsker å inngå ekteskap med en person som er under deres stand; spesielt er det enkelte foreldre til barn i gifteferdig alder som er opptatt av dette. I en treffende formuleringer sier Trollope om personene i konflikten i en av romanene at «.. in truth he did not understand them, nor did they understand him» (Small House At Allington, kap 49). Og det er slik det er også i virkeligheten: de aller fleste konflikter kommer av at mennesker har forskjellige verdier og tenker forskjellig, og det er dette som gjør at de ikke forstår hverandre. 

Man kan si at det som skjer hos Trollope er mer realistisk enn det man kan finne hos de aller fleste andre forfattere. Er det da spennende, er det da interessant å lese Trollope? Hva man synes om dette kommer nok an på den smak man har, men det er absolutt noen som synes det er spennende å lese Trollope. Kanskje vil mange av dagens lesere synes at det er for lite action, at det går for sakte, men Trollopes diskusjoner av de vurderinger hans personer gjør er detaljerte, varierte, nyanserte, og bygger på en kolossal innsikt i hvordan mennesker tenker og fungerer. 

Før vi kommer til årsaken til at han er så lite lest, lite kjent og lite respektert i dag gir vi en kort oppsummering av hans biografi. Han levde fra 1815 til 1882; som ung mann var han klønete i de fleste situasjoner (noe man kan lese ut av hans romaner), men han fikk etter hvert en viktig stilling i postvesenet og han gjorde en betydelig innsats for å gjøre postombæringen til en pålitelig tjeneste. Han debuterte som forfatter i 1843, og skrev på sine 39 år som forfatter 47 romaner, og en rekke andre verker. Samlingen av hans kortere skjønnlitterære verker (noveller, etc.) er på 1000 sider, og i tillegg til dette skrev han to biografier (en om Cicero og en om Lord Palmerston, som var statsminister tre ganger i årene 1855-1865), og en rekke reisebeskrivelser. Ingen annen forfatter har vært så produktiv. Året etter at han døde ble en selvbiografi utgitt. Stillingen i postverket, som han hadde til 1866, medførte mye reising med tog og båt, og han skrev mens han satt på toget eller ombord i skipet. I tillegg til dette stilte han i 1868 som kandidat til Parlamentet for Det Liberale Partiet, men han ble ikke valgt inn.    

Hvorfor er han ikke så kjent i dag? Svaret på dette kan man lese ut av noen sitater av og om  Trollope, sitater som viser noen av de verdiene han sto for.  

I flere av hans bøker ser man tydelig at Trollope setter pris på de materielle goder som  gjorde Victoriatidens England til en stor makt, og til et samfunn hvor befolkningen kunne nyte godt av den betydelige velstand som begynte å komme stadig flere til del. En kommentator skriver at «…Trollope … refused throughout his career to utterly condemn wealth» (Elsie Michie i The Cambridge Companion to Trollope). Dette er åpenbart et så sjeldent standpunkt at kommentatoren finner det påkrevet å nevne det eksplisitt: «he refused to condemn wealth».    

Trollope er som forteller til stede i sine romaner, noe om ikke vare uvanlig på denne tiden, og han kommenterer iblant det som skjer fra sitt eget perspektiv. I en av romanene sier han dette: «..the greatest mistake any man ever made is to suppose that the good things of the world are not worth winning» (Barchester Towers, kap 38). Det han sier her er at gode ting i livet er moralsk verdifulle.

I sin selvbiografi sier han at «all material progress has come from man´s desire to do the best he can for himself and those about him, and civilization … has been made possible by such progress» (kap 6). 

Dette er holdninger som ikke passet godt inn i tidens intellektuelle klima, og Trollopes forlegger forsøkte uten å lykkes å få det siste sitatet fjernet fra selvbiografien før utgivelsen, dette til tross for at Trollope tidligere hadde gitt uttrykk det samme i flere av sine romaner.          

Om en driftig handelskvinne som opptrer i en av romanene forteller en kommentator at «[the reader is] made to feel the vitality and appeal of her fast paced life» (sitert i Michie). 

Trollopes egne ord: «Money is the reward of labour .. the source is not only clean, but noble» (The Duke´s Children, kap 6). 

Trollope igjen: «There is no vulgar error so vulgar,―that is to say, common or erroneous, as that by which men have been taught to say that mercenary tendencies are bad. A desire for wealth is the source of all progress. Civilization comes from what men call greed. Let your mercenary tendencies be combined with honesty and they cannot take you astray» (Can You Forgive Her, kap 25).

«…money´s good money as long as it´s honest earned… » (He Knew He Was Right, kap 59)

I en roman som foregår i et reklamebyrå sier han dette: «O Commerce, how wonderful are thy ways, how vast thy power, how invisible thy dominion! Who can restrain thee and forbid thy further progress? Kings are but as infants in thy hands, and emperors, despotic in all else, are bound to obey thee! Thou civilizes, hast civilized, and wilt civilize. Civilization is thy mission, and man’s welfare thine appointed charge. The nation that most warmly fosters thee shall ever be the greatest in the earth; and without thee no nation shall endure for a day. Thou art our Alpha and our Omega, our beginning and our end; the marrow of our bones, the salt of our life, the sap of our branches, the corner-stone of our temple, the rock of our foundation. We are built on thee, and for thee, and with thee. To worship thee should be man’s chiefest care, to know thy hidden ways his chosen study» (The Struggles of Brown, Jones, and Robinson, kap 2).

Men et annet sted sier han dette: «Merchants as such are not the first men among us; though it perhaps be open, barely open, to a merchant to become one of them. Buying and selling is good and necessary; it is very necessary, and may, possibly, be very good; but it cannot be the noblest work of man; and let us hope that it may not in our time be esteemed the noblest work of an Englishman» (Doctor Thorne, kap 1). 

Selv om det som sies i O Commerce-sitate er mer positivt enn det som sies i Merchant-sitatet, så er det som sies i Merchant-sitatet alt for positivt om handel til at datidens elite kunne anse det som et respektabelt synspunkt.    

Fra selvbiografien, hvor han sier dette etter å ha mottatt sin første betydelig honorar som forfatter: «I received my ￡100, in advance, with profound delight. It was a positive and most welcome increase to my income, and might probably be regarded as a first real step on the road to substantial success. I am well aware that there are many who think that an author in his authorship should not regard money,―nor a painter, or sculptor, or composer in his art. I do not know that this unnatural self-sacrifice is supposed to extend itself further. A barrister, a clergyman, a doctor, an engineer, and even actors and architects, may without disgrace follow the bent of human nature, and endeavor to fill their bellies and clothe their backs, and also those of their wives and children, as comfortably as they can by the exercise of their abilities and their crafts. They may be as rationally realistic, as may the butchers and the bakers; but the artist and the author forget the high glories of their calling if they condescend to make a money return a first object. They who preach this doctrine will be much offended by my theory, and by this book of mine, if my theory and my book come beneath their notice. They require the practice of a so-called virtue which is contrary to nature, and which, in my eyes, would be no virtue if it were practiced. They are like clergymen who preach sermons against the love of money, but who know that the love of money is so distinctive a characteristic of humanity that such sermons are mere platitudes called for by customary but unintelligent piety» (kap 6).

Trollope sier her rett ut at mange vil bli «offended» av hans synspunkter, og at disse støtter en teori som er «contrary to nature». Klokt og innsiktsfullt sagt!   

Slik holdninger førte til at datidens intellektuelle elite betraktet Trollope som vulgær, ja til og med ord som «stupid» ble brukt for å beskrive ham. Det er slike synspunkter som har fort til at han i dag er lite kjent; eliten, da som nå, er mer opptatt av å fremme litteratur som i detalj omtaler fattigdom og elendighet (som hos Dickens) eller hykleri (som hos Thackeray) og som betrakter det å søke etter et bedre liv gjennom å tjene penger ved ærlig, produktivt  arbeid som noe mindreverdig.    

Om arbeid sier han til og med dette: «There is no human bliss equal to twelve hours of work with only six hours in which to do it. (Orley Farm)

Om penger siterer Trollope følgende om hva hans forlegger, Longman, sa til ham: «’It is for you,’ said he [the publisher], ‘to think whether our names on your title-page are not worth more to you than the increased payment.’ This seemed to me to savor of that high-flown doctrine of the contempt of money which I have never admired. I did think much of Messrs. Longman’s name, but I liked it best at the bottom of a cheque.» (An Autobiography).

Sin selvbiografi avslutter Trollope med å fortelle leseren hvor mye han hadde tjent på sine ulike romaner, og enkelte sier at med dette ødela Trollope fullstendig sin status som en seriøs intellektuell. 

Over til noe mer generelt om Trollopes forfatterskap. Vi siterer noen omtaler av enkelte av hans bøker. 

«Linda Tressel was written in 1868 and although a love story, it is a much darker novel, dealing with religious fanaticism and its blighting effects on a simple, cloistered girl.»

«Miss Mackenzie was written in 1865 and looks at the love of a mature couple, John Ball and Miss Mackenzie. There are echoes of earlier novels, with love and fortune won and lost and clergymen acting as the villains. But the story is memorable for its treatment of how a lone woman could maintain her dignity while relying on the hope of marriage.»

«Rachel Ray was written by Anthony Trollope in 1863 and tells the simple story of the eponymous heroine and Luke Rowan. Wrapped around this central tale, Trollope examines in his liberal and wry way, the lot of Victorian women. Mrs Prime, a tough , unlovable widow, faces the problems of modern women, wanting a husband and social standing but not willing to give up her financial independence or her chance to make her mark in the world. Interestingly, Trollope’s treatment of the clergymen in this novel is largely unsympathetic.»

Disse tre omtalene er hentet fra forlagets omtale av bøkene på https://www.blackthornpress.com 

Her fra Trollope Societys omtale av biografien om Cicero: « …. Trollope remains throughout a cool observer, and – as he so often did in his novels – he brings up the eternal moral question of how to shape a course of action through an engaged public life wherein the decisions are not easy, and right and wrong are not immediately apparent.» 

En meget treffende oppsummering av Trollopes grunnleggende menneskesyn er å finne i følgende sitat fra en kommentator: Trollope hadde en «belief in the supreme value of the individual and his right to self determination» (sitert i Oxford Companion. s. 133).

Selv om Trollope har svært gode verdier, et godt menneskesyn og skriver spennende romaner om vanlige mennesker og deres utfordringer, kan jeg nok allikevel ikke si at jeg uten videre sterkt vil anbefale noen å lese Trollope. Men for de som liker å lese romaner, og som ikke krever mye action og som er interessert i detaljerte innsikter i hvordan mennesker tenker og vurderer, er han verd å lese.  

Man kan finne mye info om Trollope på nettsiden til The Trollope Society:   

https://trollopesociety.org

Her er en video hvor en entusiastisk Trollope-leser snakker om noen av bøkene: 

Her er en samling sitater av Trollope 

https://www.brainyquote.com/authors/anthony-trollope-quotes

Oxford University Press har utgtt lekre paperback-utgaver av mange av Trollopes bøker. 

https://global.oup.com/academic/search?q=trollope&cc=no&lang=en

På Trollope Societys nettside kan man finne lenker til ikke spesielt lekre elektroniske utgaver av alle Trollopes bøker

Book and character search

The Cambridge Companion to Anthony Trollope

Oxford Reader’s Companion to Trollope