Kristin Clemet og markedsøkonomien

Artikkelen nedenfor ble sendt inn som en kommentar til Kristin Clemets kronikk om markedsøkonomien i Aftenposten 18/7. Den ble refusert.  

Civitas Kristin Clemet har mange gode poenger i sin kronikk 18/7 om hvorfor vi ikke bør bytte ut dagens økonomiske system, markedsøkonomien, slik enkelte krever. Hun skriver, helt korrekt, at «en velfungerende markedsøkonomi … er et fellesgode som er gull verdt», at «i en desentralisert markedsøkonomi kan de som vil, lage de produktene og tjenestene som de tror at folk ønsker og trenger, mens forbrukerne kan kjøpe dem. Prisene er signaler som forteller om det bør produseres mer eller mindre», og at økonomisk vekst er et gode som «oppstår  … ved at flere arbeider, og ved at vi som arbeider … gjør arbeidsoppgavene … på en smartere … måte». Men på enkelte punkter treffer hennes vurderinger ikke midt i blinken, for å si det slik.  

Hun sier «…at økonomien er «fri», betyr ikke minst mulig reguleringer – det betyr best mulig reguleringer. Man kan for eksempel ikke score høyt på slike rangeringer hvis man ikke har en rettsstat, privat eiendomsrett … ». 

Her blander Clemet sammen ting som ikke hører sammen. Eiendomsrett og rettsstat er goder, men de er ikke reguleringer. En regulering er en statlig (eller kommunal) pålagt begrensning av en eiers rett til fritt å disponere sin eiendom; En typisk bekreftelse på dette finner man på Oslo kommunes nettside: «Reguleringsbestemmelsene gir konkrete føringer for hva som kan gjøres på en eiendom».    

Clemet snakker om reguleringer som er «best mulig». Men det er jo alltid delte meninger om hva som er god bruk av en eiendom: det kan være forskjell på hva eieren mener er best bruk av eiendommen og hva hva ulike pressgrupper og politikere måtte mene. Når Clemet sier at en fri økonomi har «best mulig reguleringer» så tar hun feil hvis hun snakker om en fri økonomi, men når man som Clemet gjør snakket om en «fri» økonomi så kan man si hva som helst. I en fri økonomi er det full respekt for eiendomsretten, og det er ingen reguleringer. Individuell frihet er kun mulig dersom eiendomsretten respekteres fullt ut. 

Hun skriver at «det er en elementær innsikt at markedet må reguleres for å hindre at noen får varige privilegier eller monopolmakt». Her tar Clemet feil. Privilegier er statlig gitte fordeler, og slike finnes ikke i en fri økonomi. At noen bli rike ved eget arbeid er ikke et privilegium, det er et fortjent gode. At en fri økonomi fører til monopoler er også feil: monopoler finnes bare der hvor statlige reguleringer forbyr konkurranse.   

Clemet: «…markedet må korrigeres der det fører til at det investeres for lite eller for mye». Også private kan foreta ukloke investeringer, men de som da har investert slik taper egne penger. Når staten ved politikere investerer er det skattebetalernes penger de risikerer, og når Clemet her antyder at politikerne foretar klokere investeringer enn private, så er det noe overraskende. Listen over ukloke investeringer staten har foretatt er svært lang, og regningen til skattebetalerne er enorm. 

Hun skriver også at i en «fri» [Clemets anførselstegn] økonomi er det et «effektivt byråkrati». Men byråkratiet er det statlige (eller kommunale) apparat som på en meget ineffektiv og kostbar måte gjør den jobben som markedsmekanismen (tilpasning av tilbud og etterspørsel i samsvar med prismekanismens signaler) utfører i en fri økonomi. I en fri økonomi er det intet byråkrati (selv om det finnes et apparat som administrerer de legitime statlige oppgavene, men en administrasjon er ikke det samme som et byråkrati). I en regulert økonomi må byråkratiet, som er fullstendig uproduktivt (det produserer ikke verdier, det bare flytter på verdier produsert av andre), bare vokse og vokse, noe den sittende regjeringen til sin overraskelse har måttet konstatere.     

Clemet har noen gode poenger, men det hun gjør er å forsøke  si at en regulert økonomi er en fri økonomi, og det er fullstendig feil.  

$$$$$$$$$$$$$$

Clemtes kronikk er å finne her: 

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/e8b1A9/vi-boer-ikke-bytte-ut-det-oekonomiske-systemet-vi-boer-forbedre-det-k

Sitatet som er hentet fra Oslo kommunes nettside er fra dette avsnittet i en artikkel om reguleringsplaner: 

En reguleringsplan er en politisk vedtatt plan over et avgrenset område. Reguleringsplanen fastsetter hvordan området kan brukes og hva som kan bygges der. Planen består av et kart med reguleringsbestemmelser.

Reguleringsbestemmelsene gir konkrete føringer for hva som kan gjøres på en eiendom. De gir informasjon om hvilket formål eiendommen har, for eksempel bolig, friområde eller vei, og hvor høyt og stort du kan bygge. Hvis du planlegger å bygge på en eiendom, må du undersøke hvilken reguleringsplan som gjelder for den eiendommen. 

https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom/planforslag-og-planendring/hva-er-en-reguleringsplan/#gref

En kommentar til «Kristin Clemet og markedsøkonomien»

  1. Jeg har lenge fått høre akkurat dette av forskjellige konservative: «du er jo for eiendomsrett, det er jo en statlig regulering», gjerne med et glis om munnen. Jeg tror de konservative her er splittet mellom de som ikke vet hva de snakker om, og de absolutt er klare over at de blander sammen konsepter, og bruker dette som et argument mot sosialdemokrater for å påstå at de også er for reguleringer.
    Clemets karriere tatt i betrakning, så vil jeg tro at hun tilhører den sistnevnte gruppen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *