Hul hyllest

I de siste uker har Ukrainas president Vladimir Zelensky holdt taler til flere lands nasjonalforsamlinger; blant andre i USA, Danmark og Norge. Etter alle talene har han fått en entusiastisk stående applaus fra delegatene. Zelensky er også blitt hyllet av ledende politikere i en rekke andre land: Storbritannia, Frankrike, Tyskland, mfl. 

Alt tyder på at Zelensky fortjener denne hyllesten. Alt tyder på at Zelensky etter at Russlands invasjon begynte, har oppført seg helt riktig, det vil si han har handlet slik en leder i et angrepet land bør oppføre seg. I krigens tidlig fase fikk han et tilbud fra USA om at de kunne hente ham ut – og jeg vil tro at svært mange ledere som var i samme situasjon vil ha akseptert en slik utvei. Men Zelensky reagerte annerledes: «Dere tilbyr meg en drosje, men det jeg trenger er kuler og krutt!!» var hans svar (noe fritt oversatt). Zelensky valgte altså å kjempe, han valgte å bli i landet som en samlende kraft i ledelsen av motstandskampen for å slå tilbake Russlands invasjon. Mye tyder dog på at han nå sitter nokså godt sikret i en bunker et eller annet sted i Ukraina fra hvilken han stadig gjennom TV-taler oppfordrer sine militære styrker og sin befolkning til å kjempe imot å stå imot det russiske angrepet. 

Det han ba om var altså militær hjelp i form av blant annet våpen. Det er noe problematisk for landene i Vesten og NATO å gjøre noe direkte i og med at Ukraina ikke er med i NATO, men en rekke land inkludert Norge og Sverige har visstnok bestemt seg for å sende våpen til Ukraina. Dette kan imidlertid føre til at Russland vil betrakte de landene som sende våpen som deltager i krigen, og da kan dette åpne for angrep fra Russland på disse landene, inkluderer Norge og Sverige. 

Men vårt hovedpoeng i dag er et annet. Vi tenker på de politikerne som nå hyller Zelensky. 

Vladimir Putin ble den sentrale maktfigur i Russland for omkring 20 år siden. Siden da har han gradvis innskrenket friheten i landet, han og hans venner – som ofte er Putins tidligere kolleger fra hans tid i KGB – har fått stadig mer makt; de har sikret seg store formuer ved ren svindel mot befolkningen, de har som nevnt innskrenket ytringsfriheten, og landet har forsøkt å gjenopprette det som i tidligere tider var Russlands og Sovjets storhetstid ved å øke det territorium som Putins regime i Moskva kontroller. Opposisjonelle politikere og journalister er blitt drept. 

Russland har gått inn i, dvs. sendt militære styrker inn i, Georgia, Russland har annektert Krim, og Russland har drevet en krig mer eller mindre i det skjulte i østlige provinser i Ukraina – alt dette er forsøk på å utvide Russlands kontrollsfære. 

Flere aktører har advart om at Putin og hans regime vil fortsette med dette i hvertfall inntil de har kontroll over et område som er omtrent tilsvarende det som kommunistdiktatur Sovjetunionen kontrollerte mellom annen verdenskrigs avslutning og til slutten av åttitallet. 

For å oppsummere dette: Putin har gradvis utviklet seg til å bli en diktator, og han har gradvis nærmest okkupert områder som ligger rett utenfor Russlands grenser. Dette er et udiskutabelt faktum. 

Men hvordan har Vestens politikere forholdt seg til dette? Hvordan reagerte Vestens politikere på dette mens det skjedde? I det store og hele kan man si at så si alle Vestens politikere bare ignorerte denne utviklingen. De har oppført seg som om denne utviklingen ikke har skjedd. Det er det i dag har gjort er å se bort fra essensielle fakta. Til tross for utviklingen har alle ledende politikere i Vesten betraktet Putin som en på alle vis legitim president. 

På grunn av av denne svakheten og ettergivenheten er Russland blitt motivert til å fortsette den diktatoriske og aggressive utviklingen som har skjedd i Russland under Putin. 

På grunn av av denne svakheten og ettergivenheten har Russland følt seg sterk nok til å kunne fortsette sin aggressive imperialistiske politikk overfor sine naboer. 

Med andre ord: De politikerne som nå hyller Zelensky er akkurat de samme politikere som er skyld i at Russland har følt seg sterk nok til å kunne iverksette et kolossalt militært fullskalaangrep mot Ukraina. 

Det er godt mulig at de politikerne som nå hyller Zelensky helst ville ha sett at Ukraina bare hadde kapitulert på krigens første eller andre dag; det er godt mulig at de helst ville ha sett at Zelensky hadde tatt den transporten som USA tilbød ham. 

Da kunne disse politikerne fortsatt å ignorere at Russland hadde utviklet seg til et barbarisk diktatur, og man kunne fortsatt å kjøpe gass fra Russland (noe Vesten ser ut til å måtte gjøre på grunn av det idiotiske grønne skiftet som i praksis betyr at effektiv produksjon av strøm i de vestlige land skal avvikles). 

Det de da hadde gjort var å kjøre samme linje overfor Putin som den som Storbritannias statsminister Chamberlain kjørte overfor Hitler rett før annen verdenskrig brøt ut: Chamberlain kjørte en linje som innebar at Tyskland fikk Sudetenland uten at Vesten reagerte med krig på Hitlers aggresjon; til gjengjeld fikk Chamberlain en avtale med Hitler som innebar at det ikke skulle bli krig, det vil si det skulle ble «fred i vår tid». 

(Münchenavtalen ble inngått 30/9-1938 mellom Frankrike, Italia, Storbritannia og Tyskland, representert ved statslederne Édouard Daladier, Benito Mussolini, Neville Chamberlain og Hitler. Avtalen innebar at de sudett-yske områdene i Tsjekkoslovakia skulle avståes til Tyskland. Det er dog Chamberlain som i størst grad har fått sitt navn knyttet til denne avtalen.) 

Forholdet mellom Russland og USA hadde blitt dårligere utover 2000 tallet, mens George Bush jr var president, men president Obamas administrasjon med Hillary Clinton som utenriksminister ønsket å gjøre forholdet godt igjen. Obama ville gjenstarte forholdet til Russland på en trivelig måte, og under et møte mellom utenriksministerne Clinton og Lavrov 6/3-2009 hadde Clinton med seg en boks med en stor rød knapp som man skulle trykke på; dette skulle da symbolisere «restart», en fase med en ny og vennlig politikk fra USA overfor Russland. (Bilder fra seremonien er å finne på link nedenfor.) Denne mykheten fra USAs side var intet annet enn et signal til Putin om at han bare kunne fortsette sin undertrykkende og aggressive politikk både på bortebane og hjemmebane. 

De som nå hyller Zelensky er altså de samme som gjorde det mulig for Putin å plassere Zelensky og Ukrainas borgere i den katastrofale situasjonen de er i nå. De som nå hyller Zelensky er det samme som gang på gang har vært ettergivende overfor Putin gangstervelde og hans aggressive utenrikspolitikk. Den som nå endelig står opp mot Putin er en tidligere skuespiller og han er ikke politiker – det virker som om hvis man skal få en politiker med cojones må man hente inn en utenfra, en som ikke er karriere-politiker.

Utifra det vi har sett etter at krigen begynte virker det som om Zelensky er en helt av historiske dimensjoner, noe man ikke kan si om de som nå har skiftet fra å være ettergivende overfor Putin og som nå gir Zelensky stående applaus når han taler. 

Det er ofte slik at folk flest er feige og ettergivende, men så manner de seg opp når det dukker opp en leder som klart og modig står for de riktige standpunktene. Her er det politikerne i Vesten som representerer folk flest, og Zelensky som er den som står for de riktige og modige standpunktene. 

Vi vil presisere at det foregående er basert på det lille vi vet om Zelensky etter å ha lest avisene de siste ukene. Vi vil si kjenner ikke godt til hans politikk, og at vi ikke vet om han har skjeletter i skapet. Men det skal være mange og store skjeletter hvis de skal kunne ødelegge den heltestatus som Zelensky nå helt fortjent har fått. 

Enkelte ganger blir en person plassert i en situasjon hvor han eller hun kan gjøre det rette eller gale og hvor et valg har enorme konsekvenser. Det ser ut til at Zelensky fra en ikke spesielt imponerende posisjon har havnet i en situasjon hvor han har en avgjørende rolle for verdenshistoriens utvikling, og hittil tyder alt på at han har valgt det rette. 

Men reaksjonen fra Vestens politikere kunne vært verre; de har i hvert fall hatt såpass mot at de har fulgt en tidligere skuespiller og komiker som har hatt mot til å stå opp mot Putin, noe de selv altså aldri våget. 

(For å vise at vi her ikke bedriver etterpåklokskap i vurderingen av utviklingen i Russland under Putin linker vi nedenfor til en artikkel med tittelen «Tsar Putin», en artikkel vi publiserte i 2007.) 

$$$$$

En av de som i mange år har advart mot utviklingen i Russland under Putin er Gary Kasparov. Han er tidligere verdensmester i sjakk, og var i en periode en ledende opposisjonspolitiker i Russland. Hans politiske ståsted er klassisk liberalisme. Kasparov var kandidat for et parti ved presidentvalget i Russland i 2007 for partiet The Other Russia. 

Vi siterer fra Wikipedia: «Kasparov was among the 34 first signatories and a key organizer of the online anti-Putin campaign «Putin must go», started on 10 March 2010. The campaign was begun by a coalition of opposition to Putin who regard his rule as lacking any rule of law. Within the text is a call to Russian law enforcement to ignore Putin’s orders. By June 2011, there were 90,000 signatures. While the identity of the petition author remained anonymous, there was wide speculation that it was indeed Kasparov ….. On 30 September 2007, Kasparov entered the Russian presidential race, receiving 379 of 498 votes at a congress held in Moscow by The Other Russia. In October 2007, Kasparov announced his intention of standing for the Russian presidency as the candidate of the «Other Russia» coalition and vowed to fight for a «democratic and just Russia»». 

Fordi han ikke kunne leve trygt i Russland – under demonstrasjoner ble han overfalt en rekke ganger både av motdemonstranter og av politi – søkte han tilflukt i USA. Han ga sin vurdering av situasjonen i Russland under Putin i boken Winter is Coming: Why Vladimir Putin and the Enemies of the Free World Must be Stopped.

Wikipedia omtaler denne boken slik: «In October 2015, Kasparov published a book titled Winter Is Coming: Why Vladimir Putin and the Enemies of the Free World Must Be Stopped. In the book, Kasparov likens Putin to Adolf Hitler, and explains the need for the West to oppose Putin sooner, rather than appeasing him and postponing the eventual confrontation. According to his publisher, «Kasparov wants this book out fast, in a way that has potential to influence the discussion during the primary season.» In 2018, he said that «anything is better than Putin because that eliminates the probability of a nuclear war. Putin is insane.»»

(Vi skyter inn her at vi ikke kan stå inne for uttrykket «insane» som en beskrivelse av Putin. Slik vi ser det er Putin en aggressiv bølle som har som mål å gjenreise Russland som en stormakt. Men som diktatorer flest er han ikke godt informert om fakta som kunne tale imot de standpunktene han har; som alle diktator er han omringet av Ja-menn. Under diktaturer har man heller ikke en fri presse hvor avvikende og opposisjonelle meninger kan få komme til orde.) 

For noen få dager siden skrev Kasparov en artikkel som ble publisert i New York Daily News. Han har også publisert den på Facebook, så vi tillater oss å gjengi hele artikkelen her. 

A month of Putin’s war: Ukrainians deserve not just to survive, but to win

Almost exactly eight years ago, my op-ed on Putin was titled «Stop This Man.» Putin was not stopped and, as I’ve often said of dictators, they do not stop until they are stopped. We are now one month into his all-out war on Ukraine, an invasion and bombardment of a sovereign European nation of 44 million people.

Now that’s probably closer to 40 million, as millions of refugees, mostly women and children, try to escape the destruction of their homes and lives. Many thousands have not been so lucky, although it will be a long time before the bodies can be recovered and counted in places like the southeastern city of Mariupol, which Russia has besieged and battered into rubble. One month ago, it was a city the size of Honolulu or Manchester.

The smoking ruins and fleeing civilians are reminiscent of Putin’s other wars in Syria and Chechnya. Murdering thousands of innocents and bombing schools and hospitals with modern weapons is not «indiscriminate,» by the way. It’s an intentional strategy designed to demoralize and terrify the target population into capitulating.

Putin’s initial goal was to take Kyiv quickly, behead its leadership — perhaps literally — and install a puppet regime as he did in occupied Eastern Ukraine in 2014. Based on initial responses, it seems that the U.S. and other powers were equally confident that this would happen in a matter of days. Instead of preparing Ukraine for the invasion with weapons and sanctions, they prepared for negotiations and a quick return to their comfort zone of useless diplomacy.

Perhaps they were listening to the «experts» who wrote before the war started that no amount of weaponry would help Ukraine fend off Russia’s invasion. Putin’s instincts about Western spinelessness were once again accurate. Following his old formula, previously employed in Eastern Ukraine as well as in the Republic of Georgia and Syria, he would use force to gain territory and concessions and the West would rush to accommodate him with diplomacy.

The only problem? Someone forgot to tell the Ukrainians. As the Russian joke going around puts it, «We are now one month into the two-day operation to capture Kyiv.» President Volodymyr Zelensky refused to flee, reportedly responding to American offers to evacuate him with, «I don’t need a ride, I need ammunition.» A former actor and comedian, Zelensky’s resume included Ukraine’s «Dancing with the Stars» and a TV show about accidentally becoming president. Since the war began, Zelensky’s Churchillian leadership has inspired the world via remote video addresses to parliaments, his countrymen, and even directly addressing the Kremlin and the Russian people — who of course aren’t allowed to see them thanks to Putin’s near-total media blackout.

Europe and the U.S. were also pushed to act by global public opinion, which mobilized very quickly in support of Ukraine. The media documented the unfolding horror in real time, with no doubt who the villain was. The exception being Tucker Carlson and some of his Fox News colleagues, who are so adept at parroting Kremlin propaganda that they should be paid in crackers.

The next surprise came on the battlefield. The Ukrainian military has fought well and hard, with the passion of a people defending their country. Meanwhile, Russia’s forces have proven inept and uncoordinated, rotted through with corruption. Russian soldiers’ morale is as low as the morals of their leader. Casualty numbers are likely in the tens of thousands, slowing Russia’s advance and making it harder for Putin to cover up the catastrophe back home. Dead Russian soldiers are left on the battlefield, unclaimed and unidentified.

Despite its surprising resilience, Ukraine is still badly overmatched. Putin has been building up his war machine for a decade, investing the hundreds of billions in profits from the Russian oil and gas the free world lined up to buy despite his crimes. (And many are still buying it, by the way.) Unable to defeat the Ukrainian military, Putin has continued with his usual modus operandi of turning on easier targets: civilians and infrastructure. Long-range missiles, over 1200 so far, heavy artillery, and aerial bombardment are directed against cities unable to bring in supplies or be evacuated. The short-range anti-tank and anti-aircraft weapons the West has supplied, categorized as «defensive weapons,» are of little use against such attacks.

These are also war crimes, beyond the military invasion itself. I hope Western leaders keep this in mind as they begin to look for offramps and de-escalation options. Stopping the violence is the priority, yes, but if it is done by rewarding a war criminal with territorial conquest and reducing sanctions, it will only be a pause in Putin’s war.

Wars, plural, is more accurate. As I wrote in 2014, when Putin first invaded Ukraine, it is only the front line of his larger war against democracy and the liberal world order. Ukrainians are dying for the values of liberty and democracy the U.S. and other NATO nations profess to treasure. We must not let their sacrifice be in vain.

Sanctions will slowly eat away at Putin’s ability to fund his war and at Russians’ support of it, but thousands more Ukrainians will die without more immediate protection. Lack of food and electricity is affecting more major populations centers by the day, a situation that will grow worse regardless of the short-term military balance.

The Biden administration has been late and is still behind Europe in sanctioning Russia and aiding Ukraine despite having excellent advance intelligence about Putin’s invasion. The West was ready to help Ukraine fight a guerrilla war against occupiers, as if it were Afghanistan fighting off the Soviet Union in the 1980s. Much more is needed, including jets, drones and other weapons that can counter Putin’s vicious and cowardly long-range attacks.

A new mindset is required as much as new weaponry. Ukrainians deserve not just to survive, but to win. It would repeat the mistakes of 2014 to allow Russia to continue to occupy an inch of Ukrainian territory, to let Putin claim victory and transition back holding fake negotiations in nice hotels while he rearms and reloads to prepare for his next assault.

Putin has said repeatedly that Ukraine is not a legitimate state. Does the West agree with this assessment, that it’s nothing more than a buffer between Putin’s dictatorship and free and prosperous Europe? If not, why are they conceding Ukraine’s sovereignty? Ukrainian land, skies, and sea do not belong to Putin. He is an invader. Zelensky is pleading with NATO and its member nations for more direct assistance, including a no-fly zone over the country. They have refused because such a step could lead to the direct engagement of Russian forces—as if NATO was created to issue memos instead of fight to defend democracy.

It is constantly repeated that there is NATO obligation to defend Ukraine, a non-member. But neither is there a prohibition against the coalition or individual nations taking action to stop a genocide on NATO’s doorstep.

As for escalation, Putin will do that anyway and it’s more likely the more confident he is the West will not intervene. Dictators like Putin don’t require provocation to escalate. This new war came after years of Western collaboration and negotiation with Putin, not deterrence and strength. We must finally learn that lesson. As Zelensky said in his video address on Thursday, «freedom must be armed.»

Putin is capable of anything, but he and his commanders are not suicidal. He blusters about nuclear weapons because he knows the effect it has. We must be resolute and do everything possible for Ukraine to achieve victory. If you’re so afraid of what a dictator will do if he loses that you’re helping him win, you should reevaluate your strategy and your character.

This war will not truly end as long as Putin is in power. He must be isolated completely, with no way back. There can be no place for Russia in the Iran deal or anywhere else. His commanders, cronies, and ordinary Russians must be forced to choose between normal life and life as a pariah under Putin.

Putin has survived this long because he keeps raising the stakes and his opponents keep offering him lifelines. It’s time to pull up the rope. It’s time to live up to the ideals Ukrainians are dying for. By doing so we will not only help save Ukraine, but save ourselves.
.

.

.

.

.

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/7dG9Q9/historisk-tale-fra-zelenskyj-imponerte-stortinget-det-var-sterkt-aa

https://www.aftenposten.no/verden/i/OrByXk/ukrainas-president-volodymyr-zelenskyjs-tale-til-eu-parlamentet

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/PozQKJ/retorikkekspert-om-zelenskyjs-tale-til-kongressen-verden-kommer-til-aa-takke-ham

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/PoAMVb/zelenskyjs-tale-til-danmark-innstendig-boenn-til-allierte-land

«Tsar Putin» 

http://stemdlf.no/node/3135/

Hillary Clintons røde knapp 

https://www.google.com/search?rls=en&sxsrf=APq-WBsmzaQPVn5zSeyn-ENK4LkxOUbXKQ:1648966404411&source=univ&tbm=isch&q=hillary+red+button+russia&client=safari&fir=MEz6KAwtNT3ydM%252CdLGTBf730KnI6M%252C_%253BP0oyg0A5HGBQkM%252CxlxBiLIQwaP1ZM%252C_%253B2gx5fiQ9YyXlaM%252CPS21KiQq7BBBPM%252C_%253BqaJTzSzEgctWYM%252Cr1CUDUaG7hmSwM%252C_%253B962svScvMjZPCM%252Cx9NBMSpOCcakaM%252C_%253BRX82XQrUSTMxxM%252CeV3rvXFMRsykYM%252C_&usg=AI4_-kQSlQrltu7Fimy8Z3K5f0_h31jwew&sa=X&ved=2ahUKEwiL85_Gnvf2AhXeR_EDHSMbAr4QjJkEegQIEhAC&biw=1793&bih=1237&dpr=2#imgrc=962svScvMjZPCM

https://en.wikipedia.org/wiki/Garry_Kasparov#Political_views

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *