Kategori: Ukategorisert

Pressen har de siste dagene flommet over av data som reelt sett innebærer en ekstremt sterk anbefaling til de uvaksinerte om å la seg vaksinere mot corona. Tall viser at mer enn halvparten av de som er innlagt på sykehus med corona er uvaksinert. Dette forteller at de som ikke er vaksinert har langt større sannsynlighet for å bli alvorlig syke enn de som er vaksinert. 

Dagbladet: «Norske sykehus rapporterte både tirsdag og onsdag [14-15/12] om et rekordhøyt antall coronainnlagte pasienter. Hele 363 var coronainnlagt i går. 118 av pasientene får intensivbehandling mens 63 av dem ligger på respirator. – Det er et stort flertall av de sykeste med covid-19 som ikke er vaksinert, og det forteller oss at vaksinen beskytter godt mot alvorlig sykdom, sier viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst, Jan Frich.  …. Tallene viser at 56 prosent av de innlagte coronapasientene på intensivavdelingen er uvaksinerte. Det til tross for at bare 8 prosent av befolkningen over 18 år er uvaksinert».

De som publiserer slike tall alene gir inntrykk av at vaksine er den eneste parameteren som er viktig. Men er det slik? Vi har tidligere kommentert at å bare se på disse tallene gir et helt feil inntrykk av hva som egentlig foregår. La oss enda en gang se på noen av de andre parametere som er viktige her. 

Galt å skjære alle over en kam

De tallene som publiseres skjærer alle over en kam; de sier at alle har like stor sannsynlighet for å bli syke av corona. Men slik er det ikke. 

Allmennhelsetilstanden, og også andre faktorer, har stor betydning for hvem som blir hardt rammet av corona. Blant de tingene som kan spille en rolle er overvekt, hvorvidt man røyker, hvorvidt man har underliggende sykdommer, i hvilken grad man praktiserer god hygiene, hva slags kosthold man har. Et annet element som kan spille inn er hvorvidt man har en fatalistisk livsholdning (noe enkelte muslimer har: hvis man for eksempel tror at Allah har bestemt hvor lenge man skal leve og at det man selv gjør spiller liten rolle for hvor lenge man lever, vil dette påvirke ens livsførsel – og kanskje man da unngår å ta tiltak som kan redusere sannsynligheten for å bli smittet av corona). Det er all grunn til å regne med at personer tilhørende disse grupper er blant de uvaksinerte. 

Når man sier at så og så mange uvaksinerte ligger på sykehus er dette helt sikkert korrekt, men da benytter man altså et alt for grovmasket nett. Man burde brukt et mer finmasket nett og delt inn de uvaksinerte i for eksempel følgende grupper: Personer med overvekt, personer med underliggende sykdommer, diabetikere, røykere, personer med dårlig kosthold, fatalister. Vi vil nevne at det praktisk talt er kun personens egne valg som plasserer ham eller henne i en eller flere av disse kategoriene. 

Vi har kommet over tall fra USA som viser hvordan noen av disse parameterne viser seg blant de som er blitt syke: røykere har dobbelt så stor sannsynlighet for å dø av Corona som ikke-røykere, nesten 60 % av de som ble lagt inn på sykehus hadde D-vitamin-mangel, 78 % av de som ble lagt inn på sykehus var overvektige eller sterkt overvektige («overweight or obese»). (kilde Kennedy, s. 60).  

Det er all grunn til å tro at FHI har tall eller gode overslag for hvor mange av de innlagte i Norge  som hører hjemme i de ulike kategoriene vi nevnte over, men det er også lett å forstå at FHI ikke vil gjøre disse tallene lett tilgjengelige – mange vil i dag oppfatte det å plassere personer i disse kategoriene som stigmatiserende.  

Det som i praksis skjer er at for ikke å stigmatisere de som er i noen av disse gruppene så innfører man tiltak som skal gjelde alle; det vil si at de som har gjort gode valg og som har en sunn livsførsel også skal rammes av tiltak som innføres og som har som formål å beskytte de som har gjort dårlige valg. Dette er å straffe alle fordi noen gjør dårlige eller gale ting. 

Dette er et utslag av egalitarianisme: Man behandler alle likt uansett hvert enkelt indvids unike forutsetninger. Dette er en svært utbredt holdning i dag; også en rekke andre steder i samfunnet finner man utslag av denne grunnholdningen: Også millionærer mottar barnetrygd, alle skal gjennom en grundig sikkerhetskontroll på flyplassen uansett hvor mye eller hvor lite mistenkelig de er, alle skal gå i enhetsskolen uansett forutsetninger for eller interesse for boklig lærdom, osv. Dette er en holdning vi tar avstand fra. 

God grunn til ikke å ta vaksine

Men la oss foreta et tankeeksperiment. Hvis vi antar at alle uvaksinerte som er blitt alvorlig syke tilhører de gruppene vi har nevnt over, og at få eller ingen av de som er normalt friske og relativt unge personer (under 70) er blitt alvorlig syke, vil det bildet publikum får være helt annerledes enn det som mainstreammedia nå presenterer.  

Hvis for eksempel avisene og NRK og TV2 hadde sagt omtrent følgende: «Praktisk talt alle uvaksinerte som er blitt alvorlig syke er enten overvektige, har underliggende sykdommer, har dårlig kosthold, har diabetes, røyker eller har en fatalistisk livsholdning» ville publikum fått et annet inntrykk enn det de får i dag. 

Det inntrykk publikum får i dag er at det er farlig å være uvaksinert, og siden andre faktorer sjelden eller aldri nevnes, gis publikum et inntrykk av at andre faktorer spiller liten eller ingen rolle. Man må også kunne si at dette er et inntrykk som skapes med overlegg.  

Vi har ingen medisinsk ekspertise så ta følgende med en klype salt: Vårt inntrykk er at corona kan være farlig for alle, men at sannsynligheten for at unge, friske mennesker blir alvorlig syke av corona er svært liten. At en person som er relativt ung og som har god helse velger å ikke vaksinere seg er da et helt legitimt alternativ. Vi er ikke i tvil om at vaksinen har god effekt på kort sikt, men effektene på lang sikt kjenner man ikke. Unge og friske mennesker som velger å ikke vaksinere seg bør har all rett, ikke bare juridisk, men også moralsk,  til dette, og bør ikke på noe vis stigmatiseres eller kritiseres. 

Riktige tiltak

De tiltak som bør treffes er da kun følgende: Helsemyndighetene kan anbefale alle å vaksinere seg, å holde god hygiene, å holde avstand og å bruke munnbind dersom det ikke er mulig å holde avstand. og de som like godt kan jobbe hjemmefra kan jobbe hjemmefra.  Selvsagt bør helsemyndighetene også kunne si følgende: alle bør ha en sunn livsstil (ha et sunt kosthold bestående av en stor andel vegetabilier, utføre en passe mengde trim, unngå overvekt); dette beskytter mot alle typer sykdommer. 

En rekke aktører har stått frem i pressen i det siste og sagt at de som ikke vaksinerer seg er svikere og viser lite hensyn. Til dette kan vi bare si følgende: Ingen har noen rett til å pålegge andre å vaksinere seg. Den som ikke vil smitte andre kan holde seg hjemme, og den som ikke vil bli smittet av andre kan også holde seg hjemme. Å kreve at andre skal vaksinere seg for at en selv skal kunne gå ut uten å risikere å bli smittet, er et krav som vi ikke kan se at det finnes noen moralsk holdbar begrunnelse for. Enhver har alle rett til å bestemme over seg selv, men ingen har noen rett til å bestemme over andre. Vi minner om at de langsiktige virkningene av denne vaksinen er ukjente, og vi har full forståelse for de som er  unge, friske og sunne som ikke vil ta vaksinen.  

For øvrig er det jo slik at vaksinen ikke beskytter mot smitte: man kan smitte eller bli smittet selv om man er vaksinert. Det vaksinen beskytter mot er alvorlig sykdom. 

De politiske myndigheter burde ikke foreta noen form for nedstengning eller innføre noe vaksinepass. Det burde ikke vært noen form for tiltak mot eller reaksjoner mot unge friske mennesker som velger å ikke vaksinere seg. 

Private aktører derimot kan sette krav til sine besøkende om hvorvidt de skal være vaksinert eller ikke. En restauranteier eller en konsertarrangør kan si at «hos oss slipper vi bare inn de som er vaksinert». Da kan enhver velge å gå inn på egen risiko. Staten har ingen rett til å innføre noe slikt. 

Staten kan ha en slik rett (til å legge begrensninger på friske individers livsutfoldelse) dersom en sykdom er svært smittsom og svært skadelig/dødelig. Corona er langt fra å være slik. Hvert år dør det cirka 60 millioner mennesker. Av corona har det tilsammen dødd cirka 5,3 millioner mennesker i løpet av ca to år. 5,3 millioner av 120 millioner er cirka 4,4 %. Hvis vi antar at alle som har dødd av corona virkelig har dødd av corona, og at de kommer i tillegg til de som ville ha dødd ellers, ser man at corona-epidemien har en overdødelighet på litt over 4 %. Dette rettferdiggjør ikke de tiltakene som er truffet. (Vi kommer om et par dager tilbake med en artikkel om kostnadene ved corona-tiltakene. )

Nekte å behandle

Et privat helsevesen som består av flere forskjellige, uavhengige aktører vil kunne sette betingelser for sine kunder. Et privat helseforetak (som består av legekontor, sykehus, pleiehjem, forsikringsordninger,  mm.) vil da kunne si til sine kunder at «vår forsikring og vårt tilbud gjelder dersom du er vaksinert». Et annet privat helseforetak vil kunne følge en annen politikk; privat er det samme som mangfold. Den enkelte borger bør da selv kunne velge hvilke type helsetilbud han bør benytte seg av, og betale for den forsikringen han vil ha i et av disse selskapene.

Men hva med et statlig monopolhelsevesen slik vi har i dag? Bør det kunne nekte å behandle uvaksinerte? Nei, det bør ikke ha noen rett til dette. 

Men hva vil skje i praksis? Hvis belastningen på helsevesenet blir stor pga. mange coronapasienter, må helsevesenet prioritere. At det da vil nedprioritere personer som ikke er vaksinert, er helt forståelig. De som velger å ikke vaksinere seg i dag bør tenke på dette. 

Men det er slike uheldige konsekvenser man får når man har monopoler (monopoler som har negative virkninger finnes kun der hvor staten forbyr eller i praksis umuliggjør konkurranse).

Argumenter for vaksinetvang

I en rekke land foregår det nå diskusjoner om hvorvidt det skal innføres tvangsvaksinering, og om hvorvidt dette er et for krenkende inngrep/overgrep. Østerrikes forbundskansler forsvarer tvangsvaksinering, og landet er nedstengt for uvaksinert. Så vidt vi har sett er det ingen betydelige aktører i Norge som har tatt til orde for slik tvang, men noen har en argumentasjon som nærmer seg å argumentere for tvangsvaksinering. Diskusjonen hittil har gått på innføring av vaksinepass, det vil si at man må vise at man er vaksinert eller har gjennomgått corona for å slippe inn på restauranter, barer, puber, kinoer, konserter, osv. 

Morten Kinander, professor ved Institutt for rettsvitenskap og styring, BI, argumenterer for innføring av vaksinepass og kanskje også mer enn dette: « …  de  frivillig  uvaksinerte utsetter de ufrivillig uvaksinerte … for en uakseptabel risiko. I et slikt lys er ikke spørsmålet bare hvorvidt det er legitimt med et vaksinepass for å komme inn på restaurant. Spørsmålet burde også være hvorfor vi ikke innfører lønnstrekk for uvaksinerte ansatte i offentlig sektor, hvorfor vi ikke bøtelegger private arbeidstagere som lar uvaksinerte stille på jobb, hvorfor vi lar uvaksinerte foreldre levere barna sine i barnehagen, hvorfor vi ikke innfører portforbud for alle unntatt de som har vaksinert seg….». 

Det som beskrives er stadig mer omfattende krenkelser av individuell frihet, noe som er et resultat av velferdsstaten. Det at slike tiltak i det hele tatt diskuteres kommer av at vi har en velferdsstat, en organisering  som er finansiert ved tvang, og som har en rekke «gratis»tilbud – blant annet innen helse. Velferdsstaten innebærer krenkelser av individuell frihet, men det er slik at hvis man begynner å krenke friheten i det små vil man etterhvert måtte krenke friheten i større og større og større grad. Det som begynner med litt skatt for å hjelpe de svake kan ende opp med tvangsvaksinering med en ny eksperimentell og lite utprøvd vaksine – og hvor de som da tar opp kampen mot tvangsvaksinering blir fremstilt som totalt useriøse. Vi presiserer at Kinander ikke har tatt til orde for tvangsvaksinering, men det ser ut som om han er tilhenger av store inngrep i friheten til de som ikke vil la seg vaksinere.  

I samme innlegg setter Kinander de tingene han antyder bør innføres i en større sammenheng: 

« … vi må erkjenne at det er en rekke aktiviteter vi tillater selv om det har både kostnader og ulemper for andre. Graver [som argumenterer mot statlige tvangstiltak] nevner røykere, mosjonister som skader seg og folk som spiser usunt som eksempler på en slik logikk. Men røykere betaler for helseplagene gjennom avgiftene, mosjonering bedrer folkehelsen og vi har en sukkeravgift på 8,49 kroner kiloen. Det er ikke tilfeldig at vi har slike avgifter. Selv om det ikke alltid kan virke slik, er vår regulering bygget på nettopp dette inndekningsprinsippet: Fordi vi har en velferdsstat, hvor regningen for egen atferd tas av fellesskapet, har vi en rekke påbud og begrensninger på privat livsutfoldelse. Hvis egen atferd ikke medførte noen konsekvenser for andre, ville det antageligvis ikke være bilbeltepåbud, fartsgrenser, promillebegrensninger, etc. Og gitt at våre handlinger – særlig de farlige – ofte har konsekvenser for andre, vil en velferdsstat med nødvendighet medføre inngrep i den personlige friheten. Fordi manges liv og velferd er avhengig av overføringer fra staten, vil et angrep på samfunnsøkonomien også være et angrep på den individuelle velferden. Derfor sender vi folk som unndrar skatt i fengsel….». 

Kinanders deduksjon er uangripelig; feilen ligger jo i hans premisser: De som tror på denne type argumenter har ingen respekt for individets frihet, for individets rett til å bestemme over seg og sitt. Med et slikt utgangspunkt kommer man da nærmere og nærmere et system hvor friheten etterhvert vil forsvinne helt.  

Men et siste ord om tvangsvaksinering: inngrep som skatter og avgifter er selvsagt ille. (Ovenfor ble nevnt påbud om bruk av bilbelte, men dette er et påbud som den som eier veien har all rett til å sette for de som bruker veien.) Men tvangspålegging av skatter og avgifter er langt mindre krenkende enn å foreta inngrep i en persons kropp. Alle individer burde ha full frihet, dvs. retten til å bestemme over sin kropp, sin eiendom, og sin inntekt. Men ikke alle krenkelser er like inngripende; å krenke en persons inntekt er et langt mindre overgrep enn å krenke vedkommende kropp. Skatter og avgifter krenker en persons inntekt, mens tvangsvaksinering krenker en persons kropp. 

Det ser ut til at coronaepidemien gang på gang brukes som påskudd for å innskrenke individuell frihet enda mer. Den nye Omikron varianten, som ser ut til å være svært smittsom, men svært lite dødelig, benyttes som begrunnelse for å innskrenke friheten enda mer. 

Dette er et resultat av at så og si alle i samfunnet i dag har den oppfatning at statlige tvangsinngrep og innskrenkninger av individuell frihet er løsningen på alle problemer. Men sannheten er at innskrenking i frihet gir flere og flere problemer, og et av dem er kraftig redusert velstand og velvære for befolkningen. Alt tyder dessverre på at vi kommer til å oppleve mer og mer av dette i de kommende årene.  

.

.

.

.

.

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/Bjvlm0/vi-blir-holdt-som-gisler-av-en-minoritet?fbclid=IwAR3YORUsTgMwzr64OqfDVAKvTRxDYglDAoxczU1C1rZUcoBVdMCU2PktvKk

https://www.dagbladet.no/nyheter/uvaksinerte—voldsom-lungebetennelse/74931565

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/Bjvlm0/vi-blir-holdt-som-gisler-av-en-minoritet

Robert F. Kennedy jr: The Real Anthony Fauci: Bill Gates, Big Pharma, and the Global War on Democracy and Public Health

De siste ukene har strømprisen gått nærmest til himmels. (Den har vært noe lavere i Nord-Norge enn i Sør-Norge men vi ignorerer dette poenget her.) Normalt har strømprisen ligget godt under én krone per kWh, ofte rundet 20-50 øre per kWh), men i perioder de siste ukene har den vært oppe i opptil 5 kr per kWh. Folk med vanlige hus kan få en strømregning på opptil 10.000 kr. per måned når det normalt har vært langt under halvparten av dette. Vi har sett avisoverskrifter som sier at en dusj kan koste 25 kr (dette er da kostnaden for strømmen som har gått med til å varme opp det vannet man har brukt), og vi har sett folk med dårlig råd stå frem i pressen for å si at de ikke har råd til å varme opp hele leiligheten sin; de varmer opp et rom og oppholder seg der. Forretninger som selger ved melder om tomme lagre.  

Hva er årsaken til dette problemet? Hva er løsningen? Hva med midlertidige tiltak? Det har vært omfattende diskusjoner og innlegg i alle presseorganer om dette temaet, men så vidt vi har sett har ingen tatt med alle viktige elementer som burde vært med i en slik debatt. 

Årsaken

Når etterspørselen etter noe øker og tilbudet minker så går prisen opp. Dette er i praksis en naturlov. 

Det som har skjedd her er at på grunn av lave temperaturer de siste ukene har etterspørselen etter strøm for oppvarming gått opp. I de siste årene har Norges energi/strøm-forsyning blitt koblet til Europa, og da vil prisen på strøm i Norge nærme seg prisen i Europa: blir prisen høy i Europa blir den også høy i Norge. 

Tidligere var Norge i stor grad et isolert kraftmarked, det vil si det var liten eller ingen utveksling av strøm med andre land. I stor grad var norsk strømforsyning basert på vannkraft, og kraften som ble produsert ble solgt til norske forbrukere. Siden vi hadde mye vannkraft var prisen på strøm her i landet ganske lav i forhold til prisen i andre land. Denne energiforsyningen var allikevel avhengig av været; var det lite nedbør ble vannmagasinene tomme og strømmen ble dyr. Dette opplevde vi noen ganger i løpet av de siste ti-årene, men prisen ble aldri svært høy.  

Flere land i Europa (spesielt England og Tyskland) har de siste årene redusert sin energiproduksjon; det vil si, antagelig var det ikke dette som var intensjonen, men det var dette som ble resultatet. 

Vi siterer kort fra et par artikler som sier noe om strømsituasjonen i Europa. 

England: «Households are facing a steep increase in their energy prices this winter due to supply and demand on the global wholesale market. … The Consumer Council said the increase would mean the annual bill of a typical household will rise by about £268 a year or £255 a year for those with a prepayment meter» (bbc). 

Tyskland, Europa: «Electricity costs are on a steady upward trend in almost all of Europe for many years now. The average values vary significantly across the European countries, ranging from 9.97 cents per kilowatt hour in Bulgaria to 30.43 cents in Germany… The highest residential electricity prices within Europe are paid in Germany  [30.34 cents]  and Denmark  [28.33]  for many years in a row now. The price per kilowatt hour is more than three times higher than in Bulgaria  [9.97 cents]» (strom-report).

Reduksjon i energiproduksjon har skjedd ved at disse landene har lagt ned (og er i ferd med å legge ned) store deler av sin energiproduksjon, dvs. de har lagt ned kullkraftverk, gasskraftverk og atomkraftverk. Som erstatning har disse landene satset på vindkraft og solkraft. (Frankrike er unntaket her; de kjører fortsatt sin energiproduksjon i stor grad på atomkraftverk. Det er ikke ofte man har god grunn til å rope «Vive la France», men det har man i dette tilfellet.) Men vindkraft og solkraft er svært upålitelige energikilder; som man burde kunne forvente forutsetter de at det er vind og sol. Uteblir vind og sol blir det liten energiproduksjon. Gass, kull, og atomkraft gir derimot stabil energiforsyning over tid – uansett vær! 

Grunnen til at man har gått bort fra pålitelig og stabil energi til upålitelig og ustabil energi ligger i det som kalles «det grønne skiftet»; det er altså det grønne skiftet som er årsaken til at energiproduksjonen er redusert. Formålet med det grønne skiftet er å redde klimaet, eller å forhindre farlige klimaendringer. 

At vi står overfor farlige klimaendringer og at menneskelig aktivitet, det vil si brenning av fossilt brensel, er årsaken til klimaendringene er helt feil. Det grønne skiftet er basert på fantasi, oppspinn, løgnaktige journalister, propagandister som kaller seg forskere, maktkåte politikere og en svært lettlurt befolkning. Dette grønne skiftet har altså stor oppslutning i befolkningen, og en stor gruppe politikere, byråkrater og forskere tjener altså enormt mye penger på statlige tiltak som gir seg ut for å ha som formål å «redde klimaet». Alle partiene på Stortinget støtter dette grønne skiftet (FrP er dog noe mindre helhjertet i sin støtte enn de andre partiene).  

Så, alle som har støttet det grønne skiftet, og som har stemt på de partiene som er på Stortinget (unntatt FrP), er medskyldige i den strømkrisen vi har nå. 

Også i Norge 

Men det er ikke bare Tyskland og England som har ført en uklok politikk på dette området; Også Norge har gjorte – det grønne skiftet skal jo gjelde over hele verden, Men det er bare noen få land i Vesten som følger den politikken som det grønne skiftet innebærer. 

Norge har gjort to ukloke ting: De har satset på utbygging av vindturbiner; og de har satset på at biler skal drives ikke lenger av bensin og diesel, men av strøm. (Vi går her ikke inn på slike ting som «elektrifisering av sokkelen», en politikk som er enda mer uklok enn de to tingene vi har nevnt, men hvor de store negative konsekvensene ennå ikke er blitt synlige.)

Vindturbiner er meget stygge (de passer overhodet ikke inn i de miljøene de blir plassert i), de er lite effektive, de ødelegger naturen, de dreper fugl, de lager støy – og for å produsere energi er de avhengige av vind. Men det er ofte slik at vinden uteblir, og da uteblir også strømforsyningen fra disse vindturbinene. Å drive biler med strøm er også meget uklokt. Nei, elbiler forurenser ikke der hvor de kjører, men totalt sett forurenser de minst like mye som gammeldagse bensinbiler. Nye bensinbiler forurenser dessuten svært lite, og bensin er en langt mer effektiv måte å drive biler på enn strøm. 

Norge er praktisk talt det eneste land i verden med en stor park av elbiler, men dette har jo ført til at etterspørselen etter strøm også av den grunn er gått opp i Norge. 

Vi tar også med her at så si alle nye leiligheter er beregnet kun på oppvarming med strøm, det vil si at de ikke har slike ting som en kamin innebygget i leiligheten. Uteblir da strømmen under noen kalde vinterdager har beboerne ingen muligheter til å varme opp leiligheten.  

Vi skyter inn her at når man googler «Statnett så» er første treff følgende: «Statnett: Fremtiden er elektrisk». Vi bare gjentar at å la biler drives på strøm, og å la all oppvarming drives av strøm, det er en meget uklok politikk. 

Tiltak

Når strømprisen gikk i taket begynte politikerne å reagere, og det kom en rekke utspill og forslag. 

Enkelte i SV hevdet at det var det frie marked som var skyld i de store problemene. Men man har ikke et fritt marked når strømmen går på et nett som heter Statnett (man kan jo gjette hvem eieren av dette nettet er), når så og si alle kraftselskapene drives av kommuner (såkalte kraftkommuner), når staten i praksis har forbudt atomkraft og gir store subsidier til vindmølleparker, og hvor mesteparten av strømregningen består av avgifter til staten.  Hadde det vært et fritt marked ville det ikke vært noen subsidier til egentlig ulønnsom kraftproduksjon, det ville ikke vært noe forbud mot atomkraft, det ville ikke vært noen avgifter. 

En stor del av det forbrukeren betaler for strømmen går altså til staten. Prisen har et tillegg på 25 % i merverdiavgift. I tillegg kommer elavgiften på 16,69 øre per kilowattime. Totalt beregner staten å ta inn mer enn 11 milliarder kroner på el-avgiften i 2021. Statens andel av en forbrukers strømregning ligger da på omkring 30 %. 

Men det kom flere forslag om tiltak: FrP ville f.eks. gi alle strømkunder 4000 kr i tilskudd. Det kom forslag om at regjeringen burde gi 3000 kroner i lån til studenter som kan dokumentere økede strømutgifter. Et forslag som var blant de første som kom på bordet var at alle som fikk bostøtte skulle få tilskudd til strømregningen. Men det som ser ut til å bli den endelige løsningen er at i vinter (fra og med desember til og med mars) vil staten dekke halvparten av kostnaden av det som er prisen over 70 øre per kilowatt time i vinter – men kun opp til et forbruk på 5000 W per mnd, og at dette skal gjelde alle husholdninger. Og kun en dag eller to etter at dette forslaget var på bordet kom selvfølgelig følgende: «SV foreslår å hente tilbake strømstøtte fra de rikeste» (resett).  

Men som ved alle støtteordninger dukker det opp merkverdigheter. Noen borettslag har felles strømregning, det vil si alle andelstagerne betaler sin del av strømmen for hele borettslaget. I det første utkast av forslaget så det ut til at disse beboerne ikke var omfattet av den statlige ordningen. 

Det er også noen som har bundet strømprisen på et så lavt nivå at de i praksis kan få gratis strøm. Dagens Næringsliv forteller om en kunde som valgte å binde strømprisen på 40 øre per kWh. Dersom snittprisen stiger til 150 øre per kilowattime, vil vedkommende få nesten gratis strøm.  

Så, akkurat på samme måte som alle andre støtteordninger vil også denne ha merkverdige utslag. 

Andre utspill om tiltak

Fra aktører som er noe utenom de politiske maktsentraene er det også kommet andre utspill, utspill som sikkert er alvorlig ment, men som egentlig hører hjemme i en morospalte, men som altså er alvorlig ment. Vi har sett en overskrift si følgende: «Redd kloden med sparedusj og tøfler!», «Ta på deg en genser!», «Senk forventningsnivået!». 

Dette er ikke noe annet enn en oppfordring om at man bør redusere sin levestandard og å akseptere en langt lavere livskvalitet enn den man har i dag. Dette er ikke en utvikling vi støtter; vi er tilhenger av velstand, vi mener at velstand en god ting, og vi mener at velstanden bør øke hele tiden  – noe den kan gjøre hvis samfunnet og økonomien organiseres på riktig måte. 

Hva med næringslivet? 

Som vi antydet innledningsvis har det vært mye snakk i pressen om strømkrisen. Men alt jeg har sett og hørt har gått på husholdninger og vanlige forbrukere. Vi har ikke sett noe om hva som kan gjøres for bedriftene. Så og si alt man gjør trenger energi, og svært mye av den energien vi bruker brukes som strøm. Det gjelder også næringslivet. Fabrikker bruker strøm i sin produksjon; butikker bruker strøm til oppvarming og belysning; restauranter bruker strøm til oppvarming, belysning, matlaging og kjøling; transportfirmaenes biler går forhåpentligvis fortsatt mye på bensin og diesel, men noen bruker også strøm, 

Enhver bedrift dekker sine utgifter i prisen på det de selger til sine kunder. Når strømprisen går opp går den også opp for næringsdrivende og denne ekstrautgiften må de da ta igjen ved å øke sine priser til forbrukerne. Med andre ord: Den høye strømprisen vil føre til at prisene på alt vi kjøper og alt vi bruker, går opp.  

Så, det er innført en ordning som gjør at forbrukeren får noe kompensasjon for økningen i prisen for den strømmen han bruker i sin husholding, men det er ingen ordning som vil kompensere ham for de merutgifter han får mht. alt han bruker sine penger på.  

Den økende strømprisen vil altså føre til at bedrifter får høyere utgifter, men de tar dette igjen ved å øke prisen på det de selger til forbrukerne. Dette fører også til skjevheter i konkurransen – kundene kan velge å handle fra andre tilbydere, og de kan velge å kjøpe andre varer.   

Tiltak 

Som nevnt innledningsvis er strømmen blitt svært dyr. Å legge om energipolitikken slik at man får billigere og mer pålitelig strøm, vil ta lang tid; å legge om til varige løsninger vil ta lang tid. (Vi antydet over hva en slik omlegging bør bestå av.)

Alle som slipper til i pressen har krevet raske tiltak nå, dvs. de ber om midlertidige tiltak. Den ordningen regjeringen har innført er også midlertidig, den varer fra desember til mars.  

Men hva ville vært en bedre ordning her enn å innføre enda en komplisert støtteordning som selvfølgelig har en rekke skjeve og merkelige utslag (som nevnt over: noen av de som har bundet strømprisen kan få gratis strøm, og noen vil kunne få utbetalt penger dersom strømprisen blir høy nok). 

Noe man kunne ha gjort var å redusere de avgiftene som går til staten slik at inntekten for denne vinteren blir omtrent den samme som inntekten for forrige vinter. Dette er så langt vi vil gå her og nå hvis vi skal ha den forutsetning at dette skal være et realistisk tiltak. Staten har budsjettert med en viss inntekt fra strømavgiftene, og vi kan ikke nå på kort sikt regne med at de vil fjerne denne inntekten fra sine budsjetter. At inntekten blir den samme som foregående år er noe staten burde kunne tilpasse seg.  

Vårt prinsipp på dette området er at vi er imot alle endringer i skatte- og avgiftssystemet; Vi er kun for at satser i det inneværende systemet skal settes ned. De ordningene som er foreslått, og som vi refererte over, innebærer endringer i systemet. Det vi foreslår her er kun en reduksjon av statlige avgiftssatser. 

Hvordan det burde ha vært

I et fritt marked vil strømmen bli billigere og billigere. Strøm er et gode, strøm er nyttig, strøm bør være tilgjengelig for alle på en stadig billigere måte. Strømforsyningen bør være sikker, og da bør man ha strømforsyning basert på atomkraft, kullkraft eller gasskraft.  Vannkraft, vindkraft og solkraft er ikke egnet i Europa. Norges energiforsyning var i stor grad basert på vannkraft og dette fungerte greit nok, men det var enkelte vintre hvor det i forkant hadde vært lite nedbør, og da ble strømmen dyr. Likevel har strømprisen i all hovedsak vært langt lavere i Norge enn i resten av verden.

Vi linker nedenfor til et par gamle artikler hvor vi tok for oss noen sider ved energiforsyningen i Norge. 

Oppsummert

Den sterke økningen i strømprisen skyldes det grønne skiftet, en fundamental omlegging som politikere flest støtter, som folk flest støtter, som pressen støtter. Til tross for den brede og omfattende støtten er dette en politikk som ikke har noe saklig grunnlag. 

Klimaet skifter naturlig, menneskets bidrag til endringer av klimaet er lik eller svært nær null. Uansett hvor mye penger vi tvinges til å bruke på å bekjempe klimaendringer så har det absolutt null effekt på klimaet. 

De penger som er brukt for å bekjempe klimaendringer, og som vi nå må bruke på høyere strømregninger, er fullstendig bortkastet. Men de som da på en eller annen måte er involvert i klimaindustrien som forskere eller talsmenn eller vindmølleparkeiere, er de eneste som tjener penger på dette. Alle andre taper, og de som taper er altså folk flest. På den annen side så har folk flest støttet klimatiltakene, og de har støttet det grønne skiftet, så da har de laget ris til egen bak. Folk flest har støttet den politikken som fører til høye strømpriser og til at enorme beløp er kastet bort på totalt unyttige klimatiltak 
.

.

.

.

.

.

https://www.dn.no/energi/strompris/tor-reier-lilleholt/volue/kan-fa-gratis-strom-med-regjeringens-strompakke/2-1-1121511

https://www.bbc.com/news/uk-northern-ireland-58558645

https://strom-report.de/electricity-prices-europe/

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-med-milliardpakke-i-stromstotte/id2891839/

SV foreslår å hente tilbake strømstøtte fra de rikeste

Om kraftkommuner (2008)

http://stemdlf.no/node/3221/

Om strømprisen (2010) 

http://www.stemdlf.no/node/4807/

Kristendommen er verdenshistoriens mest vellykkede ideologi – hvis man betrakter innflydelse og oppslutning som kriterier for suksess. Ikke bare har den mer enn to milliarder tilhengere, dens grunnleggende verdier preger størstedelen av verden, vår tidsregning tar utgangspunkt i denne ideologiens hovedperson (han ble ifølge tradisjonen født i år 0), denne personens fødselsdag (julaften) feires over hele verden, og en sekulær versjon av denne ideologien (sosialismen) dominerer styresettet i så og si alle land i hele verden. 

Denne ideologien sto sterkt i middelalderen; ble svekket under renessansen, opplysningstiden, og den tidlige kapitalisme;men det er ting som tyder på at denne ideologien er i ferd med å styrkes i vår tid. Mot slutten kommer vi tilbake til dette poenget. 

Alt dette til tross for at ideologien ikke har noen rasjonell begrunnelse; den er basert på tradisjon, tro og følelser (og i noen tilfeller åpenbaringer), tilstedeværelse og en tilsynelatende styrke. I alle år har så og si alle kristne godtatt ideologiens manglende rasjonelle begrunnelse. Allikevel har tidlige teologer, som for eksempel Thomas Aquinas, benyttet seks argumenter – såkalte gudsbevis – som skulle bevise at den guden denne ideologien satt i høysetet, virkelig eksisterte. Dette var dog i en tid hvor rasjonaliteten var i ferd med å styrkes i kulturen. Disse bevisene er ikke holdbare, og det er ingen i dag som hevder at de er holdbare.

Men i de senere år er det kommet enkelte forsøk på å begrunne kristendommens sannhet, dvs. Guds eksistens, på en rasjonell måte. Man kan si at de fleste argumenter av denne typen er knyttet til fysikk og til det som sagt på en populær måte har med universets opprinnelse – Big Bang – å gjøre. 

En bestselgende bok, Is Atheism Dead, av Eric Metaxas, hevder å gi en naturvidenskapelig begrunnelse for at den kristne guden eksisterer og at kristendommen er sann. Boken bygger i hovedsak på to argumenter for å begrunne dette, men den inneholder også enkelte andre poenger. 

Den redaksjonelle omtalen av boken på Amazon.com inneholder blant annet følgende: «Metaxas [is] …cheerfully and logically making his astonishing case, along the way presenting breathtaking – and often withering – new evidence and arguments against the idea of a Creatorless universe. Taken all together, he shows atheism not merely to be implausible and intellectually sloppy, but … demonstrably ridiculous.»

Innhold

I denne korte omtalen skal jeg se på de naturvidenskaplige poengene som Metaxas benytter i boken. 

Hovedpoenget i boken er et forsøk på å gi en naturvidenskapelig begrunnelse for Guds eksistens. Denne begrunnelsen består av to elementer: 1) Alt passer, og 2) Big Bang. 

Noen sider i boken er også viet påstanden om at uten Gud har et menneskes liv ingen mening.. Metaxas bruker også mange sider på et poeng som er helt, totalt, og fullstendig irrelevant: arkeologiske funn som bekrefter fremstillingen i Bibelen. I et par tilfeller er det også vesentlige mangler boken; dvs. en bok med dette ambisjonsnivået burde ha inneholdt en vurdering av disse poengene. 

En av grunnene til at Metaxas har skrevet denne boken er at fire fremtredende ateister i de siste årene har fått stort gjennomslag for sin religionskritikk i bestselgende bøker, og denne boken er delvis et forsøk på å besvare argumentene fra disse fire. Disse fire er Christopher Hitchens, Richard Dawkins, Sam Harris, og Daniel Dennett. Disse fire har også deltatt i en rekke debatter med kristne, og i et tilfelle ble en av dem stilt følgende spørsmål: «hvilket argument er det sterkeste for eksistensen av en gud?». Uten å trenge noen betenkningstid svarte han: «The fine-tuning … We all say that», dvs. han sa at alle de fire nevnt over var enige i at dette var det sterkeste argumentet mot deres ateistiske syn (s. 35).

Det fin-innstilte univers

Hva menes med «the fine-tuning»? Metaxas omtaler dette slik: 

«It is simply [the fact that] that there are certain things about our universe – and about our planet –that seem to be so extremely perfectly calibrated that they can hardly be coincidental. If these things were even slightly different, life would not even be possible. One classic example has to do with the size of Earth, which just happens to be exactly what it needs to be in order for life to exist here. Of course most of us cannot imagine that the size of our planet would have any bearing on whether life could exist here, but as it happens, we are perfectly mistaken. One rarely hears about this, but it is established fact: If our planet were smaller or larger by even the smallest of margins, life here could not exist. When we see how many things must be just so—and then just happen to be just so – we cannot help but wonder if perhaps mere coincidence isn’t enough to account for it» (s. 36). 

Dersom jorden hadde vært større eller mindre ville jordens magnetfelt vært vesentlig annerledes, og solvinden ville ha feid atmosfæren vekk fra jorden. Dersom jorden hadde vært noe nærmere solen ville den vært for varmt til at liv kunne eksistere, og hvis jorden hadde vært noe lenger vekk fra solen ville den vært for kald til at liv kunne eksistere. 

Det finnes også en lang rekke andre fakta som støtter opp om dette poenget: De fleste stoffer er slik at når de går over fra flytende til fast form så blir det tyngre – men vann er annerledes. Vann blir lettere når du fryser, det vil si is er lettere enn vann. Dette betyr at dersom en sjø fryser vil isen legger seg oppå vannet. Hadde vann hatt samme egenskaper som andre stoffer ville isen ha frosset helt til bunns og det ville ikke ha vært mulig for liv i havet å overleve gjennom en vinter. 

Vår planet treffes sjelden av asteroider og meteorer som kommer inn fra verdensrommet, og grunnen til dette er at i vårt solsystem er det to store planeter (Jupiter og Saturn) som sørger for at asteroider og meteorer blir fanget opp av disse planetenes gravitasjonsfelt og derfor ikke treffer jorden. Dersom jorden stadig hadde blitt rammet av slike objekter ville dette sannsynligvis ødelagt alt liv. 

Dersom kreftene som finnes i atomkjernen (og som holder den sammen, eller sørger for at den sender ut radioaktiv stråling) hadde vært noe annerledes – noe sterkere eller noe svakere – ville ikke atomkjernene ha blitt holdt sammen, og varig materie vil ikke kunne eksistere i de mengder vi kjenner i dag. 

Vår måne er langt større enn noen annen måne i vårt solsystem – og den er akkurat passe stor for å sørge for at tidevannet fungerer som det gjør, og dette er positivt for alt liv på jorden. Månen påvirker også jordens rotasjonsakse og sørger for at den er mer stabil enn den ellers ville ha vært. Hadde månen vært noe mindre eller noe større kunne liv ikke eksistert på jorden. Det er også et pussig sammentreff at solskiven og måneskiven (ved fullmåne) for oss ser akkurat like store ut. 

Metaxas: «The conclusion is increasingly strong – and now essentially unavoidable – that if the universe were not precisely as it is now, life on Earth would not exist» (s. 55). 

Metaxas konkluderer ut fra dette at siden universet, inkludert jordens plassering, er fininnstilt, så må det være en som har fininnstilt universet – og denne aktøren er da de kristnes, Bibelens, Gud. Er dette et holdbart argument? Vi kommer tilbake til dette poenget. 

Big Bang 

Det andre argumentet som Metaxas benytter er Big Bang. Han skriver: « …the proof of the Big Bang … settled the question once and for all whether the universe always existed or didn’t. In discovering that the universe had a clear beginning, we realised there was a point at which all the laws of physics and all of matter and energy did not exist» (s. 6). 

Metaxas hevder altså at universet har en begynnelse – «a clear beginning» – og hans poeng er at da må noen har satt universet i gang. Den som har gjort dette er da de kristnes, Bibelens, Gud. Er dette et holdbart argument? Vi kommer tilbake til dette poenget. 

Argumentene er uholdbare 

Dette er de to videnskapelige argumentene Metaxas benytter. Jeg beskriver foreløpig argumentene som videnskapelige, dette fordi de er basert på fakta, det er trukket en slutning fra disse faktaene, og slike ting som følelser, intuisjon, tro, åpenbaringer, eller argumenter av typen «det er sant fordi det står i Bibelen/fordi paven har sagt det», ikke kommer inn i bildet i det hele tatt. 

Men er slutningene holdbare? Man kan si at universet og jordens plassering og egenskaper er fininnstilt, men hvis man bruker akkurat dette uttrykket har man feil fokus. Å si at noe er fininnstilt innebærer at man aksepterer eller åpner for at det er en eller annen aktør som har utført fininnstillingen. 

Men man kan ta hensyn til akkurat de samme faktaene ved å formulere poenget på en annen måte: Dersom forholdene for liv ikke hadde vært til stede på jorden, ville liv ikke har oppstått på jorden! 

Å trekke den slutningen at fordi mulighetene for liv på jorden er optimale, så må noen har skapt disse forholdene, det er fullstendig ulogisk. Og siden logikk er en del av den videnskapelige metode så er slutningen fra optimale forhold til Guds eksistens ikke holdbar, og da er den utenfor utenfor videnskapen. 

Dersom man forlater logikken forlater man altså den videnskapelige metode. Den videnskapelige metoden består kort fortalt i observasjon, riktig begrepsdannelse, analyse, dannelse av proposisjoner i samsvar med fakta, sammensetning av proposisjoner i logiske argumenter, dvs. bruk av induksjon og deduksjon. Et argument som trekker en slutning fra den såkalte fininnstillingen til Guds eksistens bryter da med logikkens lover. 

Som en innvending mot fininnstillingsargumentet kan man også ta med følgende: Hvis Gud hadde skapt jorden for at mennesker skulle ha et (godt?) sted å leve – hvorfor har han da plaget oss med jordskjelv, vulkanutbrudd, flom, meget smertefulle sykdommer, og så videre? Jorden er ikke noen Edens have, akkurat. Men den kristne vil kanskje som innvending mot dette si at Gud har gitt oss disse tingene/plagene for å prøve oss, vi skal få mulighet til å vise at vi er faste i troen, vi skal ikke miste troen eller tvile på Gud uansett hvor mye lidelse han utsetter oss for. Det man kan si imot dette er kun følgende: hvorfor? Hvorfor vil Gud teste oss? Følger han med på hva hver enkelt av oss holder på med og hva vi gjør og hva vi tror og hva vi mener? Har han fulgt med på hva hver og en av oss har gjort, alle vi kanskje 10-12 milliarder mennesker som har eksistert gjennom historien? Hva er vitsen? Dette er bokstavlig talt utrolig, det er så utrolig at den som har en viss virkelighetsforankring ikke kan tro på det. 

Så over til Big Bang. I det følgende forutsetter jeg at Big Bang-teorien er korrekt (noe det er delte meninger om blant fysikere; mitt inntrykk er dog at Big Bang er den teorien som har størst oppslutning blant fysikere.)

Metaxas sier at teorien om Big Bang innebærer at «the universe had a clear beginning». Dette kan ikke være riktig, og hvis noen fysikere mener dette eller har formulert seg slik, tar de feil. 

Det er man kan si (hvis man forutsetter at Big Bang-teorien er korrekt) er at organiseringen av universet slik det er i dag, med stjerner, planeter, drabanter, kometer, tåker, og så videre, kom til som et resultat av Big Bang.

Ifølge SNL er Big Bang «hendelsen da vårt univers begynte å utvide seg. Ifølge våre beste modeller skjedde dette for omtrent 14 milliarder år siden. Modellene er ikke i stand til å si noe om hvordan universet var før denne hendelsen, eller om det fantes noe univers i det hele tatt før det store smellet.» 

SNL har her for det meste en helt korrekt og videnskapelig akseptabel formulering. SNL sier at Big Bang er hendelsen da universet begynte å utvide seg, SNL sier ikke at Big Bang er starten på universet slik Metaxas påstår. SNL sier også at modellene ikke kan si noe om hva som eksisterte før Big Bang. 

SNL sier dog at modellene ikke kan si «om det fantes noe univers» før Big Bang. Dette er i beste fall upresist. Ja, det er slik at modellene ikke kan si noe om dette, men det må ha eksistert noe før Big Bang. Hvis ikke har universet oppstått fra ingenting, og dette er umulig. 

Det Metaxas gjør er å komme til et punkt hvor man ikke vet hva som har skjedd eller hvorfor noe har skjedd, og så sier han at Gud har sørget for at det skjedde. Dette er helt uvidenskapelig. Det en videnskapsmann gjør i et slikt tilfelle er å si at «her har vi ikke nok data til å si hva som skjedde eller hvorfor det skjedde. Da må vi bare forske videre, vi kan ikke si noe om hva som har skjedd». Det Metaxas gjør er å ta utgangspunkt i akkurat samme type tilstand, og så slutte at Gud har sørget for at tingene skjedde slik som de gjorde. 

Metaxas´ forsøk på å gi en videnskapelig begrunnelse for Guds eksistens er helt uholdbar. 

Metaxas forsøker å styrke sin sak ved å ramse opp et stort antall fysikere som er blitt kristne eller som har vært kristne, og han gir en imponerende liste: Newton, Galileo, Kepler, Kopernikus, John Lennox, mange flere, og han hevder, ganske sikkert helt korrekt, at disse store forskerne mente at det ikke var noen motsetning mellom kristendom/Guds eksistens og videnskap. Metaxas gjengir også et sitat fra Marcello Gleiser, en meget kjent teoretisk fysiker: 

«I honestly think atheism is inconsistent with the scientific method. What I mean by that is, what is atheism? It´s a statement, a categorical statement that expresses belief in the non-belief … It’s a declaration. But in science we don’t really do declarations ….» (s. 356-7). 

Det er nok altså korrekt at en rekke fysikere er kristne, og tror at det de har forstått om de to argumentene vi har nevnt over (Big Bang og fininnstilling) gjør at det er mulig for dem både å være fysikere og å være kristne. Men dette er ikke et argument for at Gud eksisterer eller at kristendommen er sann, dette er bare en illustrasjon på at selv fysikere på høyt nivå ikke benytter seg av en rasjonell metode. Det som skjer er at de på dette området trekker en slutning som ikke er i samsvar med logikkens lover. 

Til Gleicers påstand om at ateisme er inkonsistent med videnskap fordi det er et kategorisk utsagn, kan man bare si at ateisme kun er fravær av gudstro: siden det ikke finnes noen bevis for Guds eksistens, siden det ikke finnes noen rasjonelle argumenter for Guds eksistens, er ateisme, fravær av gudstro, den eneste rasjonelle holdningen. Ateisme er ikke tro på ikke-eksistensen av en gud, ateisme er bare fravær av gudstro. Gleisers formulering – «atheism is a categorical statement that expresses belief in non-belief» – er feil. 

Men dette gjelder ikke bare fysikere. Metaxas nevner også at og at flere kjente intellektuelle ateister – han navner bla. Antony Flew og Jean Paul Sartre – er blitt kristne, men dette begrunner ikke at Gud finnes, det begrunner bare at selv personer som dette kjenner lite til hva et logisk holdbart argument om denne type problemstillinger egentlig består i. Det samme kan man si om de fire ateistene som vi nevnte ovenfor.

Meningen med livet 

Å hevde at uten Gud har live ingen mening er en ganske utbredt holdning. Metaxas: «Because if there really is no God then it surely follows that there is no order or meaning in the universe» (s. 270). «If there is no Creator and our lives are perfectly accidental, why should we logically care about anything any more than a worm does or a piece of lichen? Hundreds of millions of years pass in which they do not exist, and then at some point they exist, and soon enough they cease to exist, and another several hundreds of millions of years pass in which they do not exist and never again will exist. … Is that not our story according to the atheist doctrine?» (s. 271). « …if there is no God and life is meaningless….» (s. 275). 

De som har dette synet mener at dersom livet skal ha en mening må vi alle være på et oppdrag fra Gud, og hvis Gud ikke finnes kan vi ikke ha noe slikt oppdrag – og da er livet uten mening. 

Men det er ikke slik at mening er noe som er gudegitt: mening er noe som mennesker gir til ting. Hva har mening for deg? Jobben din, kjæresten din, barna dine, vennene dine, en sak du jobber for, hobbyen din, huset ditt, din neste ferie, osv. Det er opp til deg selv å gi ditt liv mening, og hvis du opplever at det ikke har noen mening så er det du selv som har sviktet mht. hvordan du bør leve ditt liv. 

Også på dette punktet kan kristendommen har hatt en svært skadelig innflytelse. Mange har kanskje tidlig i livet hørt at det er Gud som gir livet mening, og de har akseptert dette. Men etter hvert som man blir mer moden så kan man kanskje komme til at det ikke finnes noen gud, og da kan man komme til å tro at da har livet ingen mening, og dette kan være en tilstand som ikke er spesielt behagelig. 

Et par andre irrelevante poenger

Metaxas benytter som argument for at det som fortelles i Bibelen er sant at nyere arkeologiske funn har bekreftet mye av det som er omtalt i Bibelen, men som ikke er omtalt andre steder. 

Dette burde dog ikke overraske noen. De skriftene som utgjør Det nye testamentet ble skrevet veldig nært i tid i forhold til de hendelser som er omtalt. Jesus levde fra ca år 4 f.Kr. til cirka år 30 e.Kr., og de skriftene som finnes i Det nye testamentet ble skrevet fra cirka år 70. At disse skriftene da refererer til ting som vanlige historieskrivere ikke befattet seg med på den tiden, er ikke overraskende. 

Vi skyter inn her at kristendommen ikke ble skapt av Jesus, den ble skapt av Paulus. Jesus var kun en av mange predikanter som virket i dette området på denne tiden, men Paulus, som oppriktig trodde at Jesus var en gud, hadde åpenbart en evne til å få folk med seg, og med stor reisevirksomhet og med et stort antall brev til ulike grupper av trosfeller klarte han å bygge opp menigheter som dyrket Jesus som en gud. I store trekk er det som fortelles i evangeliene og i brevene stort sett i samsvar med det som virkelig skjedde, dog unntatt mirakler og andre overnaturlige elementer (beretningene om at Jesus mettet 5000 med tre brød og fem fisker, at han stillet en storm, at han gjenoppvekket Lazarus fra de døde, og at han selv sto opp fra de døde, osv. er ikke sanne). 

Metraxas nevner også at ateistiske ideologier, som har fått makten i en rekke land (Kina Sovjetunionen, Nazi-Tyskland, Nord-Korea), har vist seg å føre til massemord,. Hans poeng ser ut til å være det samme som Dostojevskij formulert slik: «Uten Gud er alt tillatt». 

Men å begrunne en moral ved å henvise til en fantasifigur, en figur som kun eksisterer i enkelte litterære verk og ikke i virkeligheten, er ingen begrunnelse i det hele tatt. 

Skal man begrunne en moral på en rasjonell måte kan man si at alt som virkelig gjør menneskers liv bedre er moralske goder. (En moralteori som har en slik begrunnelse er å finne hos Ayn Rand.)

Hvorfor?

Metaxas bok er blitt en bestselger; den er nummer én i sin kategori på Amazon.com. Dette er at av mange tegn som kan tyde på at det ser ut som om kristendommens posisjon er i ferd med å bli styrket. Det er i hovedsak to grunner til dette. For det første er det mange som betrakter kristendommen som den eneste ideologi som kan stå imot islam – at islam styrkes er helt opplagt; det ser vi jo resultater av hver eneste dag (ikke bare nesten daglig terrorangrep i Vesten, men også slike ting som at de allierte i NATO lot islamister overta Afghanistan). Men hvordan en ideologi som hevder at man skal elske sine fiender, at man ikke skal sette seg mot den som vil gjøre en ondt, at man skal gi bort alt man eier til andre – altså en ren selvoppofrende, altruistisk, ideologi – skal kunne stå imot noe som helst, det kan man jo lure på. 

Et annet poeng er at Vesten i dag ser ut til å gå i oppløsning. Også dette ser vi eksempler på hver eneste dag. Men det ser ut som om mange tror at kristendommen kan gi en fast ramme for ikke bare liv, altså individuelle menneskers liv, men også for samfunn. Deres syn er at ved å styrke kristendommen kan man få stoppet oppløsningen, og man får stabile harmonisk samfunn. De tar feil i dette, men det er for mye å gå inn på dette her. 

Rett før vi avslutter vi bare nevne dette poenget: Det er ikke en Gud selv som taler til oss gjennom Bibelen eller Koranen. Disse bøkene er skrevet av mennesker som påstår at Gud snakker gjennom dem. Hvis man baserer sine livsvalg på det som står i disse bøkene er det kanskje noen som tror at de baserer seg på veiledning fra en gud, men det de egentlig gjør er å basere seg på veiledning fra noen som påstår at de snakker på vegne av en gud. Står dette til troendes? Nei. 

Helt til slutt: Er ateismen død? 

Nei, man kan ikke si at ateismen er død, men det er dessverre mye som tyder på at den svekkes. Og dette kommer av at irrasjonelle ideer står sterkt i kulturen. Kun rasjonelle ideer – som innebærer at man baserer sine meninger på fakta og logisk analyse – kan føre til gode liv og fredelige samfunn. Dessverre ser det ut til at vi går motsatt vei. Den suksessen som Metaxas´ bok har oppnådd illustrerer dette. 

.

.

.

.

.

.

Man kan si at venstresiden oppsto med utgangspunkt i et rimelig krav. Under den tidlige industrialisme/kapitalisme var det tydelig at noen var svært rike og at mange var svært fattige – men slik hadde det vært stort sett i hele menneskehetens historie. Med kapitalismen begynte velstanden å stige, og arbeidere/folk flest begynte å få tid til å tenke igjennom sin situasjon; de fikk for første gang i menneskehetens historie noe som etter hvert ble kalt fritid. Noen kom da til at dette problemet – at mange var fattige – kunne løses ved at noen (staten) kunne ta fra de rike og gi til de fattige. Man kan si at det var slik sosialismen oppstod som en betydelig politisk bevegelse. Ofte settes sosialismens fødsel til utgivelsen av Det kommunistiske manifest i 1848. 

Men det som skjedde deretter var at i de nogenlunde kapitalistiske landene steg velstanden for alle, det vil si at antall og andel fattige ble mindre og mindre. Mens sosialistene, de som ville løse fattigdomsproblemet ved å ta fra de rike og gi til de fattige, ble allikevel flere og flere, og de fikk – eller tok – makten i flere land. Først i Russland i 1917 (etter sosialistenes statskupp i november 1917 var det noen år med borgerkrig før sosialistene fikk den totale makten), så i store deler av Øst-Europa etter 1945 (dette området ble okkupert av Sovjetunionen etter annen verdenskrig, og Sovjetregimet innførte kommunismen i disse landene), og så i Kina etter en borgerkrig mellom kommunister og nasjonalister omkring 1950. Etterhvert ble også land som Cuba og Venezuela sosialistiske. 

Men det som skjedde var jo at sosialismen ikke løste fattigdomsproblemet; i de sosialistiske landene ble jo folk fattigere og fattigere og fattigere. I tillegg var det stor undertrykkelse; opposisjonelle ble kastet i fengsel; det var ingen fri presse; folk fikk sjelden lov til å reise til utlandet; osv. I land som Kina og Sovjetunionen ble det også gjennomført store folkemord i sosialismens navn; antall drepte må telles i flere titalls millioner. Allikevel støttet alle sosialister i Vesten regimene i disse landene.  

Ny kurs

Siden fattigdommen bare økte i de sosialistiske landene la sosialistene i Vesten seg på en annen kurs. Kapitalismen hadde løst det problemet som sosialismen opprinnelig ble skapt for å løse, og derfor måtte sosialistene finne en annen begrunnelse for sin politisk bevegelse. Og dette nye var som følger: Nå skulle de ikke lenger arbeide for å øke velstanden blant de fattige; nå ble målet å arbeide for likhet. Ikke likhet for loven, som var det opprinnelige målet for kravet om likhet (som fremkom under den franske revolusjon), men likhet i materiell velstand: Målet var at alle skulle ha omtrent samme inntekt. Sosialistene gikk inn for en politikk som innebar at de som på det fortsatt noenlunde frie marked hadde høye inntekter skulle få sine inntekter kraftig redusert gjennom slike ting som progressiv beskatning på inntekt og skatt på formue. Et annet aspekt ved dette var at mht. en del tilbud som ble ansett som viktige, for eksempel innen helse, skole, trygd og pensjon, der skulle alle få det samme tilbudet mer eller mindre gratis fra det offentlige. Private tilbud på disse områdene ble motarbeidet.  

For tydelig å illustrere hva kravet om likhet betyr kan vi se på følgende talleksempel: Dersom i en befolkning velstanden er fordelt slik at noen ligger på 100, mange på 150, og noen på 200, vil sosialistene foretrekke at alle lå på 85. Selvsagt vil de si at de vil foretrekke at alle er på 200, men når politikken deres fører til at alle blir liggende først på 85, så 80, så 70, så har de ingen problemer med dette – likhetsidealet er jo oppfylt! Når det viser seg at deres politikk ikke fører til den økte velstanden publikum fikk inntrykk av at de lovet, så legger de skylden de på utenforliggende faktorer som for eksempel at denne reduksjonen i levestandard er nødvendig for å redde miljøet eller klimaet. 

(Boken The Spirit Level: Why Greater Equality Makes Societies Stronger hevder at samfunn med stor grad av likhet er bedre for alle, og at samfunn med stor grad av ulikhet fungerer dårlig, men boken bygger på et svært skjevt datagrunnlag, noe man lett kan konstatere ved å lese en kritikk av denne boken, The Spirit Level Delusion: Fact-checking the Left’s New Theory of Everything. Jeg har behandlet argumentasjonen i disse to bøkene i min bok Saysiansk økonomi.)  

Høyrebølgen

Vi nevner kort at det kom en høyrebølge som varte sånn cirka fra slutten av 70-tallet til cirka år 2000, og den førte til økende velstand og redusert fattigdom for store deler av verdens befolkning. Men dessverre, fra cirka år 2000 har venstreorienterte ideer igjen begynt å prege politikken i så og si alle land i verden, og velstandsøkningen har stoppet opp. (Hvis vi illustrerer dette med et konkret dagsaktuelt eksempel så kan vi si at de høye strømprisene, som gir de aller fleste langt dyrere strømregninger, er et resultat av det grønne skiftet, som de venstreorienterte har kjempet aktivt for for å bekjempe det ikke-eksisterende problemet klimaendringer.)

Dagens venstreside 

Men i de siste ti-årene har venstresidens standpunkter flyttet lenger ut i en retning vi akkurat her ikke skal gjenta navnet på. 

Bare for å ta noen eksempler (Vi sier ikke at alle venstreorienterte slutter opp om alle disse standpunktene, men mange av de venstreorienterte slutter opp om mange av disse standpunktene): 

De mener at kjønn ikke er medfødt. men at en person har det kjønn vedkommende føler at han/hun/hen har. 

De mener at alle hvite er rasister, og at ikke-hvite ikke kan være rasister. 

De mener at personer som kritiserer venstresiden, eller som gir uttrykk for standpunkter som ikke passer inn i venstresiden verdensbilde, ikke skal ha rett til ytringsfrihet, eller at de skal utsettes for scenenekt. De sier som regel at de er for ytringsfrihet, men at den ikke må misbrukes. (Å misbruke ytringsfriheten er å gi solide, saklige argumenter mot venstresidens kjerneverdier.)

De mener at alle problemer kan løses med statlige tiltak, med statlig tvang, og med statlige penger/bevilgninger. 

De mener at staten/sentralbanken bare kan trykke opp penger uten at det har skadelige effekter for økonomien. 

De mener at å ta penger fra de som jobber og gi til de som ikke jobber ikke vil ha noen betydelig negativ effekt på motivasjonen til å jobbe, hverken for de som blir fratatt penger eller for de som mottar penger. 

De mener at det offentlige bare kan ta opp mer og mer lån og øke sin gjeld uten at det har skadelige effekter for økonomien. 

De tror at det meste kan drives med elektrisk energi, de vil avskaffe kullkraft og helst olje og gass, de vil ikke ha atomkraft, og de tror at man i det ofte vindstille og solfattige Europa kan få en sikker pålitelig energiforsyning med vindenergi og solenergi.   

De mener at mennesket forårsaker store miljøødeleggelser i og med at vanlig aktivitet som innebærer energibruk, fører til en global oppvarming som har katastrofale følger. 

De mener at alle konflikter skyldes fattigdom og at de kan løses med dialog og med statlige bidrag som har som formål å redusere fattigdommen. Det faktum at statlige tiltak aldri reduserer fattigdom, later de som de ikke kjenner til.

De sier at staten bruker penger når den gir skattelettelser – selv om det den da egentlig gjør er å la de som har tjent pengene beholde en større andel av det de har tjent. 

De mener at velferdsstater (de i Vest-Europa, USA) er bærekraftige selv med stor innvandring, dvs. at man kan ta inn betydelig antall personer og la dem få tilgang på alle de statlige goder som velferdsstaten gir til borgerne uten at staten får økonomiske problemer. I velferdsstatens barndom het det: «Gjør din plikt, krev din rett» (som åpenbart betyr at man skulle jobbe og betale skatt til staten, og at dette skulle finansiere godene man fikk fra staten). Dagens slagord ser ut til å være noe annerledes: «Krev din rett – du har ingen plikt». 

De hevder at det er mangel på arbeidskraft i velferdsstatene fordi det blir så mange gamle, og at man derfor må importere arbeidskraft fra det som før iblant ble kalt den tredje verden. De som sier dette forstår dog ikke at et system som må importere arbeidskraft utenfra, ikke er bærekraftig. De som støtter denne  begrunnelsen for innvandringspolitikken ser ut til å ikke være klar over at også de arbeidstakere som man da importerer også blir gamle en gang. 

De mener at kriminelle egentlig er syke og må få behandling – det er derfor det nå heter «kriminalomsorg».

De mener at å kritisere religionen/ideologien islam er å være rasist, eller at islamkritikere lider av sykdommen islamofobi. 

Dersom en muslim utføre terrorangrep blir han umiddelbart stemplet som psykisk syk eller psykotisk, men dersom en ikke-muslim utfører et terrorangrep så kommer aldri den diagnosen på bordet (og hvis den ved en inkurie allikevel gjør det så blir den fjernet etter at nye sakkyndige innen psykiatri er utpekt av retten).  

De mener at det er rett og riktig at folk som viser en viss sympati med nasjonalkonservative holdninger (for eksempel ved å la seg intervjue av Resett) kan miste jobben. 

Dersom en journalist som jobber for et organ med nasjonalkonservative sympatier blir angrepet av kriminelle med sympatier for islam på grunn av det han skriver, så mener de at han stort sett får som fortjent, og han får ingen medfølelse eller sympati fra andre journalister. 

De lærer ikke av erfaring: sosialismen har bare ført til fattigdom nød og undertrykkelse i alle land den er blitt innført, men sosialistenes støtte til sosialistisk politikk blir aldri borte. 

Hvorfor?

Det er to spørsmål som reiser seg: Hvordan kan disse sosialistene ha så absurde standpunkter, og hvorfor har sosialismen, til tross for 100 år med null suksesser (dersom målet er bedre velstand for befolkningen), 100 % fiaskoer, og massemord og undertrykkelse (under opprinnelig beundrede ledere som Lenin, Stalin, Mao, Pol Pot, Castro, Chavez, m.fl.) fortsatt stor oppslutning? 

Man kan dele de som er tilhengere av de venstreorienterte politiske synspunkter i tre grupper: 

1. De som er konforme og som bare slutter opp om de synspunkter og standpunkter og argumenter som dominerer i mainstreampressen (alle de standpunktene og holdningene vi gjenga i listen over dominerer i mainstreampressen).
2. De som har kommet inn i sosialistbevegelsen, eller gir uttrykk for meninger som er i samsvar med det sosialistbevegelsen står for (her tenker vi for eksempel på journalister og akademikere som formelt sett fremstår som uavhengige, men som i det de skriver reelt sett preker venstreorienterte ideer), og som der har fått jobb eller verv eller har eller kan  få makt, som er i stand til å forstå hva som egentlig foregår, og som vil miste jobben/makten dersom de skifter syn – men skifte syn må de gjøre dersom de er ærlige og blir oppmerksomme på fakta og holdbare argumenter. (De som er i disse yrkene og som ikke er i stand til å forstå, de er i gruppe 1)).
3. De som misliker suksess, de som ikke liker at noen lykkes. Disse er primært ikke opptatt av å hjelpe de som har det vanskelig, de er mer opptatt av å ramme de som er vellykkede. Ja, disse er egentlig nihilister.

Dog, vi håper og tror at de som er i gruppe 3) utgjør en meget liten andel i den hele gruppen vi snakker om.  De aller fleste er i gruppe 1), og noen er i gruppe 2).   

De som har mest innflytelse er de som er i gruppe 2). Man kan egentlig ikke forvente noe av de som er i gruppe 1) – i ethvert samfunn er det per definisjon slik at folk flest er konforme, og det er ikke de som driver utviklingen, de bare følger strømmen.  

Det som bestemmer en bevegelse oppslutning er dens grunnleggende ideer, ikke disse ideenes konkrete implikasjoner. Sosialismen bygger på kollektivisme, altruisme, og det synet at individuell frihet og markedsøkonomi vil føre til fattigdom og kaos. Det finnes ingen saklige argumenter for at sosialistenes grunnleggende synspunktene kan gi mennesker gode liv og skape gode samfunn. Men det krever ganske mye å forstå dette. Derimot, å godta de grunnleggende ideene som sosialismen bygger på, det er ganske enkelt i og med at disse idéene blir preket fra alle autoriteter og alle media kontinuerlig (solidaritet og fellesskap; del godene!; alle skal ha tilgang til gratis skole, helsevesen, pensjon, infrastruktur, osv., osv.), og når resultatene av politikken som skal gi disse tingene stadig negative konsekvensene så kan man bare skylde på kapitalismen, som sosialistene i alle år har sagt er årsaken til alle problemer i verden. Et viktig poeng her er også at ideer som har stikk motsatt innhold enn de som sosialistene står for aldri slipper til i mainstreamfora, og at mange adri har hørt dem. 

Vi nevnte innledningsvis at venstresiden utgangspunkt var nokså legitimt – men det meste av det er venstresiden står for i dag er ganske absurd. Hvordan har denne utviklingen kunne skje?

Det er kommet av at venstresidens standpunkter ikke har noen virkelighetskontakt. Utgangspunktet var et ønske om bedre materielle kår for folk flest, og dette var et legitimt ønske. Men måten å få til dette på er akkumulering av kapital. Jo mer akkumulert kapital det er i et samfunn, jo mer produktive blir de som jobber, og jo høyere blir velstanden for alle. Men dette forutsetter respekt for eiendomsretten. Respekt for eiendomsretten er kun mulig i et system med full individuell frihet, det vil si kapitalisme. Men de tidlige sosialistene innså aldri dette; de ville gjennomføre dette ønsket ved å bruke statlig tvang. Og da uteble resultatene de ønsket seg. Men de grunnverdiene satt så sterkt i de tidligere sosialistene i deres bevegelse at det ikke var mulig å endre dem, Derfor fortsatte sosialistbevegelsen å basere seg på ideen om at statlig tvang er løsningen på alle problemer selv om resultatene alltid ble negative (hvis målet er å bedre forholdene for folk flest). 

Et annet poeng som dukket opp var de ledende personers stadig økende maktbegjær – den som søker makt vil gjerne ha mer makt når anledningen byr seg. Et aktuelt eksempel: dagens klimapolitikk innebærer at politikere kan få makt over alt som har med energi å gjøre: leting, utvinning, transport, og bruk av energi. Maktmennesker vil aldri si nei hvis en slik anledning til å øke sin makt byr seg. Det heter jo at «makt avslører»: den som får makt viser ved sin maktbruk  hva slags menneske han egentlig er. (En mindre innsiktsfull versjon av dette ordtaket sier at «Makt korrumperer», men dette er feil, denne feilaktige versjonen av ordtaket sier jo at den som får makt plutselig blir en helt annen person enn han var før han fikk makt, noe som ikke kan stemme: det korrekte er at «Makt avslører».)

Altså: Hvis man stiller spørsmålet om hvorfor denne utviklingen har skjedd, hvorfor venstresiden har gått fra å basere seg på i utgangspunktet legitime standpunkter til å støtte absurde standpunkter,  så er forklaringen gitt i de grunnleggende premissene: de er basert på ønsketenkning og ikke fakta og logikk, de er basert på en mistro til folk flest og derfor en motstand mot individuell frihet og den enkeltes ansvar for eget liv, den er basert på de ledende personenes maktbegjær. Dette igjen er basert på enda mer grunnleggende ideer som kollektivisme, irrasjonalitet, og en etikk som forfekter selvoppofrelse/altruisme. 

Vi har sett mange land hvor sosialismen er blitt gjennomført: den fører alltid til fattigdom, nød, elendighet, død og fordervelse. 

Så, hva må til for at kursen, den utviklingskurs samfunnet følger, skal endres? Kursen kan endres først når de som er i gruppe to er skiftet ut; det vil si at de som har tilgang til det store publikum (gjennom radio, TV, aviser, akademia, osv.) gir uttrykk for ideer som kan gi grunnlag for frie, harmoniske og fredelig samfunn. De grunnleggende ideer som er basis for dette er individualisme, rasjonalitet, rasjonell egoisme, at enhver har ansvar for seg og sitt, markedsøkonomi, frihandel, kapitalisme. 

Tre avsluttende eksempler

Vi avslutter med tre eksempler fra komikerlegendene i Monty Python. Disse var universelt populære inntil for ikke så lenge siden, men er nå i ferd med å bli utstøtt av det gode selskap fordi de forteller upopulær i sannheter. Vi gjengir bare tre eksempler (de to første er fra medlemmer av Monty Python). 

Det først eksemplet er at John Cleese avlyser et foredrag ved Cambridge University pga. venstresidens krav om innskrenket ytringsfrihet – universitetet har gjennomført scenenekt for kontroversielle foredragsholdere, dvs. at foredragsholdere som gir uttrykk for meninger som ikke stemmer stemmer overens med det venstresiden står for, de slipper ikke til. Med sin avlysning tar John Cleese avstand fra dette.   

John Cleese Cancels Cambridge University Talk Over “Woke Rules”

Det andre eksemplet er at Terry Gilliams forestilling Into The Woods er blitt avlyst Ved Englands nasjonalteater Old Vic pga. «staff concerns about his views on trans rights…. », det vil si hans synspunkter om rettighetene til menn som sier at de føler seg som kvinner; Gilliam mener åpenbart at en mann som sier han er en kvinne ikke er en kvinne. Å konstatere et opplagt faktum som er i strid med venstresiden ortodoksi kan i dag være nok til at man blir utsatt for scenenekt, bokstavelig talt.  

https://www.dailymail.co.uk/news/article-10154909/Ex-Monty-Python-star-Terry-Gilliam-Old-Vic-musical-cancelled.html

Som sagt over, venstresiden baserer seg på ønsketenkning, og ikke på fakta og logikk. Dette er aller mest åpenbart i det er syn at kjønn er lært eller valgt, og ikke medfødt. De dominerende syn på venstre siden i dag er at kjønn ikke har medfødt, et syn som innebærer at den mann som sier at han tror han er en kvinne, skal betraktes som og behandles som en  kvinne. Det vil si at han skal kunne delta i kvinneidrett, at han skal kunne benytte dametoalettet, at han skal kunne nyte godt av kvoteringsordninger beregnet på kvinner, at han dersom han er kriminell skal kunne sone i et kvinnefengsel. Personer som går imot dette synet, og som konstaterer at menn ikke er kvinner selv om de tror de er kvinner, blir utsatt på venstresidens vrede, og dette har rammet ikke bare Terry Gilliam som nevnt over, men også J. K. Rowling og mange andre.  

Men Monty Python har kommentert akkurat dette fenomenet i en sekvens i filmen Life of Brian, og vi avslutter med å linke til denne: 

De siste dagene har vi sett omfattende demonstrasjoner mot coronatiltak i en rekke store byer i Vesten. Vi siterer noen få overskrifter: «Nye koronaopptøyer i Nederland. Folk i flere europeiske byer raser mot nye nedstengninger som følge av smitterekorder. For andre kveld på rad brøt demonstrasjoner mot nedstengingen i Nederland ut i opptøyer lørdag» (nrk). «Corona-opptøyer i Nederland for andre kveld på rad – ordfører kaller opptøyene en «voldsorgie»» (resett). «Vaksinetvang og voldelige demonstrasjoner skaper utrygghet …» (document). 

Videre: «Opptøyer under corona demonstrasjon i Brussel. Demonstranter kastet røykbomber mot politiet, som svarte med vannkanoner og tåregass» (VG). «Violence breaks out at Brussels anti-vaccine protest in Europe’s latest day of rage: Fury over rules banning unjabbed from bars sparks clashes hours after Germany revealed COMPULSORY vaccinations are ‘unavoidable’» (dailymail). «30.000 demonstrerte i Østerrike mot strenge koronatiltak» (document).

Demonstrasjonene skjer på bakgrunn av at smitten øker og at myndighetene derfor innfører flere nye og strengere tiltak: Mer eller mindre tvungen vaksinering,  lockdown/nedstengning, vaksinepass.  

Mange vil ikke ha disse nye tiltakene og det er derfor de demonstrerer. De vil ikke ta vaksine, de vil kunne gå på arrangementer/kino/restaurant uten å måtte vise vaksinepass, og de vil kunne gå på jobb selv om de ikke er vaksinert. Demonstrasjonene er blitt til dels svært voldelige, og det har skjedd store materielle ødeleggelser; blant annet det er en rekke politibiler satt i brann. I noen byer har også politiet avfyrt skarpe skudd. 

Som nevnt, smitten øker igjen til tross for at så mange i land i Vesten er vaksinert. VG har igjen begynt å publisere på sin forside daglige tall for antall smittede, andel vaksinerte, antall innlagt på sykehus, osv. (noe de begynte med da epidemien startet, men sluttet med da tallene gikk kraftig ned i september). 

Antall innlagte på sykehus i Norge var i april cirka 300, men i august hadde antallet sunket til færre enn 20. Søndag 21. november er antall innlagte 222. 

Det er helt klart at smitten sprer seg selv om mange er vaksinert, men det positive er at de som er vaksinert blir syke i langt mindre grad enn uvaksinerte, og at en langt lavere andel av de vaksinerte dør (sammenlignet med de uvaksinerte). 

Som sagt, det er mange som demonstrerer mot corona-tiltakene, dvs. mot de frihetsberøvende tiltakene som myndighetene nå innfører for å begrense smitten mest mulig. Men så vidt jeg kan se  er det slik at folk flest allikevel slutter opp om disse tiltakene; de som demonstrerer, og som er sterkt imot disse tiltakene, er antagelig bare en liten andel av befolkningen. 

For kort å oppsummere min vurdering av akkurat dette poenget: Myndighetene innfører tiltak for å begrense belastningen på helsevesenet og for å redusere antallet som blir (alvorlig) syke, demonstrantene er imot fordi tiltakene strekt begrenser deres frihet. 

Hvordan dette burde vært

Helsevesenet burde vært fullt og helt privat. Sykehus, legekontorer og andre behandlingsinstitusjoner burde vært private, og alle som ønsket det burde hatt en privat helseforsikring som skulle dekke store utgifter i forbindelse med sykdom. 

Det man da betalte for forsikringen ville henge sammen med risiko, dvs. hvis man vil oppførte seg på en måte som økte sannsynligheten for at man ble smittet eller rammet av ulykke eller sykdom, så måtte man betale mer enn de som levde på et forsiktig vis måtte betale. 

For å knytte dette til dagens situasjon: De som vil gå på fest, gå på teater, gå på fotballkamper etc. vil måtte betale en høyere forsikringspremie enn de som holdt seg hjemme i en frivillig lockdown. Tilsvarende, de som ville ta vaksine kunne betale en lavere forsikringspremie enn de som ikke vil ta vaksine. 

Videre, de arrangører (av konserter, sportsarrangementer, med videre) og restauranteiere som bare vil slippe inn personer som er vaksinert ville stå fritt til å gjøre dette, og de arrangører og restauranteiere som vil slippe inn personer som ikke er vaksinert, vil stå fritt til å gjøre dette. Ethvert medlem av publikum kunne da selv velge å ta vaksine eller ikke. og velge å gå inn på arrangementer og restauranter hvor kun vaksinerte slapp inn  – eller hvor alle slapp inn. 

Problemet, løsningen

Det som er problemet her er da at helsevesenet drives av staten, det er bare ett helsevesen, og det finne kun én statlig påtvunget helseforsikringsordning – men til gjengjeld skal alle da få «gratis» behandling når de trenger det. Videre, under dagens ordning: staten (eller kommunen) gir bestemmelser som gjelder alle aktører som gir tilbud hvor mange mennesker samles (de som arrangerer konserter, de som driver restauranter, etc.); det er ikke slik at tilbydere selv kan bestemme om de vil slippe inn alle eller slippe inn de som er vaksinert. (Slike arrangører kan da sett opp et slikt inngangsdøren: «Her slipper alle inn» eller «Her slipper kun vaksinerte inn».) 

Det som ville ha vært løsningen på dette problemet er en fullstendig privatisering og deregulering (som skulle gjelde alle aktører innen helsevesenet og helse forsikringsordninger), og en gjeninnføring av eiendomsretten for alle aktører (slik at det er eieren som kan bestemme over den politikken en restaurant eller konsertarrangør skal følge). 

Selvmotsigelsen

Det som er selvmotsigelsen hos de som demonstrerer ser ut til å være at de ikke vil ha et privatisert og deregulert helsevesen, og at de ikke vil at eiendomsretten skal gjelde for konsertarrangører og restauranter; det ser ut som om de vil at det ikke skal finnes noen restriksjoner eller krav med hensyn til vaksine, nær omgang med andre mennesker, osv.  – og allikevel vil de at de skal få «gratis» helsetjenester fra et statlig helsevesen. Dette henger ikke sammen. 

Nå 

Det som skjer nå er at staten, som eier av helsevesenet og forsikringsordningene, legger krav på sine kunder (som altså er sammenfallende med hele befolkningen) for at helseforsikringen skal gjelde, dvs. for at tilbudet skal være der for de som blir syke. 

Som antydet over ville dette har vært helt i orden dersom dette hadde vært et privat firma i et system hvor det var konkurrerende firmaer, hvor hver enkelt kunde kunne velge en forsikringspakke med tilsvarende pris som passet vedkommendes ønsker, behov og risiko. Men slik er det altså ikke. 

Når man har dagens situasjon med statlig helsevesen og statlig forsikringsordning burde de som drev det sette svært høye krav for å innføre frihetsinnskrenkende tiltak, og slik jeg ser det er det ikke grunnlag i noe vestlig land for de tiltakene som nå er i ferd med å bli innført. 

Men dessverre, fordi politikere og folk flest er sterkt venstreorienterte, og har statlige tvangstiltak som default-løsning på ethvert problem som måtet dukke opp, har de satt kravet for å innføre frihetsinnskrenkende løsninger svært lavt.  

Hvor farlig?

Det er velkjent at dødeligheten av dette viruset, spesielt for de som er vaksinert, er svært lav. Vi har mange ganger tidligere gitt tall for Norge og for enkelte andre land, men i dag har vi flere tall enn det vi har hatt tidligere. Søndag 21. november er antall smittede i Norge 241 441, mens antall døde er 999. Dette gir en dødelighet på cirka 0,4 %. 

Hvis vi runder dette av så kan vi si at dette tilsvarer noe under 500 døde per år. Hvert år i Norge dør  cirka 40 000 personer. Hvis vi tar utgangspunkt i at disse 500 døde i tillegg til de som normalt ville ha dødd, er overdødeligheten pga. corona cirka 1 %. Dette er et svært lavt tall.  

For verden er antall døde 5,2 millioner, mens antall smittede er 257 millioner. Dette er en dødelighet på cirka 2 %. Antagelig er antall smittede langt høyere enn dette rapporterte tallet.

Det er antagelig betydelig mørketall her (disse kan slå begge veier: noen som har dødd av andre grunner er blitt registrert som døde av corona, og noen har dødd av corona uten at det er blitt slik registrert), og spesielt kan tallene fra enkelte mindre frie land være svært upålitelige. 

Det er også en viktig ting som sjelden blir tillagt vekt i mainstreammedia: hvem er det som blir alvorlig syke, og hvem er det som dør. Hvis det er svært gamle mennesker som dør, hvis det er svært overvektige mennesker som dør, hvis det er personer med alvorlig underliggende sykdommer som dør, betyr dette at faren dette viruset utgjør for alminnelige og relativt unge, friske mennesker er svært liten. 

Vi kan også ta med de siste tallene når det gjelder antall innlagte. VG publiserer en seksjon som heter «Nøkkeltall for Norden», og der finner vi følgende tall for innlagte på sykehus (antall pr 100 000 innbyggere): 

Island 7,3, Danmark 6,6, Finland 4,6, Norge 4,1, Sverige 2,7. 

Det er riktig at Sverige gjorde grove feil da epidemien kom, men den linjen de har fulgt etter startfasen ser ut til å ha ført til at de har langt færre innlagte i forhold til befolkningen enn noe annet land i Norden. Men dette er et øyeblikksbilde, og det kan være et noe tynt grunnlag for å trekke en stor og bastant konklusjon på. 

Vi vil avslutningsvis si at det er helt feil å benytte smitte som et kriterium; selv om alle som blir syke og alvorlig syke er smittet først, så er det mange som blir smittet uten å bli alvorlig syke. Det er helt feil av myndighetene å basere tiltak på smittetall. 

Som avslutning vil det si at med det tallgrunnlaget som vi har tilgang til så er det imot alle statlige tiltak. Det ser ut til at vaksinen har god effekt på kort sikt, men hva effekten av den er på lang sikt  er ikke godt å vite.  

Private bør ha rett til å gjøre hva de ønsker både med hensyn til krav om vaksine og vaksinepass men staten bør, som vi sa det over, legger lista svært høyt for å innføre tvangstiltak, og det som skjer nå er ikke et grunnlag for statlige tvangstiltak. 

Med hensyn til de voldelige opptøyene av de store ødeleggelsene vil vi bare si at det er slik noen reagerer når de føler at deres frihet blir krenket i for stor grad. Dette er en helt naturlig reaksjon og det er noe som alle makthavere må være oppmerksom på: går det for langt blir det bråk. Men de som demonstrerer er ikke nærheten av å stå for et konsistent budskap og derfor blir det ingen reelle, merkbare resultater av disse opptøyene annet enn betydelige materielle ødeleggelser. 

En av begrunnelsene for de statlige tiltakene er å redusere belastningen på helsevesenet. Dette er et godt argument for tiltak. Med den langt friere løsningen vi har skissert over er det mulig at noen flere vil bli syke på grunn av av corona, men alle vil få langt større frihet, og frihet er jo også et stort gode. Men hva skal man da gjøre med problemet med at så mange vil bli syke og trenger behandling på et sykehus? Da kan man ty til det som er et av de mest essensielle kjennetegnene ved velferdsstaten: man må sette folk på ventelister. Og hvis folk ikke overlever tiden de står i venteliste, så er dette ikke noe nytt i velferdsstaten. 

Helt til slutt: Det heter at frihet og ansvar hører sammen. Men det betyr også at mangel på ansvar og ufrihet også hører sammen. Det at vi nå har et helsevesen og helseapparat som vi alle er tvungne kunder av, betyr også at de som driver dette helsevesenet ikke i betydelig grad tar hensyn til den enkeltes ansvar for egen helse (ved å la enkeltindivider selv velge å vaksinere seg, velge å ha hjemmekontor, velge å ta bussen, velge å gå på restaurant, velge å gå på kino, velge å gå på fotballkamper, etc.) i dette spørsmålet. Så, også her skjer alt etter oppskriften. 

.

.

.

.

.

.

.

.

https://www.nrk.no/urix/koronademonstrasjoner-i-rotterdam-og-wien-1.15738483

Corona-opptøyer i Nederland for andre kveld på rad – ordfører kaller opptøyene en «voldsorgie»

Vaksinetvang og voldelige demonstrasjoner skaper utrygghet og truer demokratiet

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/rEVgem/opptoeyer-under-coronademonstrasjon-i-brussel

https://www.dailymail.co.uk/news/article-10226551/Now-Germany-says-set-make-Covid-vaccinations-COMPULSORY-unavoidable-move.html

30.000 demonstrerte i Østerrike mot strenge koronatiltak

https://www.vg.no/spesial/corona/norden/

Aller først vil vi uttrykke vår dyptfølte takk overfor de politifolkene – eller kanskje vi her kan si politimennene? – som sørget for at gårsdagens terrorangrep på Bislett endte godt. Ikke bare sørget politiet for at terroristen ikke klarte å skade eller drepe noen, politiet sørget også for at terroristen aldri vil kunne utøve terror igjen; hendelsen endte med at politiet drepte terroristen. 

Det var i går morges at en mann løp rundt på Bislet-området med kniv, truet forbipasserende mens han ropte «Allahu Akbar» (som er islamistiske terroristers kamprop). Politiet ble raskt varslet og hadde folk i nærheten som først forsøkt å uskadeliggjøre terroristen uten å bruke skytevåpen, men siden dette ikke var tilstrekkelig endte det med at gjerningsmannen ble skutt og drept etter at han hadde skadet en politimann med kniv. 

Terroristen var opprinnelig fra Tsjetsjenia og han hadde i 2019 utført et lignende knivangrep på tilfeldige forbipasserende. Heldigvis klarte han heller ikke den gangen å drepe noen. Etter denne terroraksjonen i 2019 ble han idømt tvungent psykisk helsevern, men han var i går ute på en kort velferdspermisjon og benyttet denne til nok et terrorangrep.  

Dagbladet skriver om terroristen: «Han skal blant annet ha spilt i en kjent TV-serie, samt to spillefilmer. 33-åringen skal også ha vært elev ved Teaterhøgskolen på et tidspunkt. Mannen er godt kjent av politiet fra tidligere. Han er tidligere dømt til tvungen psykisk helsevern i forbindelse med en liknende alvorlig hendelse som skjedde i 2019, sier leder for Etterretning og etterforskning (FEE), Grete Lien Metlid, på et pressetreff tirsdag kveld. Metlid opplyser også at mannen er involvert i en pågående utlendingssak, med tanke på utvisning. Hun opplyser videre at mannen kommer fra Kasakhstan, ut fra de opplysningene politiet har.» (link nedenfor). (Hverken «Allahu Akbar», «islam» eller «muslim» er nevnt i Dagbladets artikkel.)

Det er klinkende klart at terroristen ropte Allahu Akbar mens aksjonen pågikk. Dette ble dog underslått i de store avisene. VGs første artikkel om saken hadde dette med, men i en oppdatering av artikkelen var dette viktige poenget fjernet. Så vidt vi kunne se var dette ikke nevnt i noen av reportasjene om saken hverken i Dagsrevyen, på TV2 nyhetene eller i Dagbladet og VG. Noen TV- stasjoner viste filmopptak av hendelsen og de hadde da visstnok fjernet ropet «Allahu Akbar» fra opptakets lydspor. Dagbladet hadde til og med en stor overskrift på sin nettforside som sa «-Ikke terror». 

Vi kan gjenta et poeng vi har nevnt tidligere: Etter vårt syn bør eventuelle psykiske problemer ikke telle med når en kriminell skal dømmes. En dom skal baseres på hva han har gjort. Dersom den dømte har helseproblemer, inkludert psykiske problemer, må disse til behandling mens han soner sin straff. Sagt på en annen måte: Om en kriminell lider av psykiske problemer så skal dette ikke fører til at han ikke straffes for de kriminelle handlingen han begår. Det har dessverre hendt en rekke ganger at en voldsmann er blitt erklært psykisk syk, har fått såkalt behandling, og så har han sluppet fri kort tid etter at han begikk de kriminelle handlingene. Vi er altså sterkt imot at det skal være slik.  

Vi kan trekke en parallell mellom dette og enkelte jurister/advokater. Det hender at enkelte jurister/advokater sier til sin klient omtrent som følger: «Si meg hvilken konklusjon du vil ha så skal jeg finne de paragrafene som backer opp ditt syn.» Og vi vet jo at det er slik det ofte fungerer i praksis.

Kanskje det også er slik i psykiatrien? En psykiater kan si til sine oppdragsgivere omtrent følgende: «Skal pasienten erklæres som psykotisk eller skal han erklæres som frisk – si meg hvilken konklusjon du vil ha så skal jeg finne en god begrunnelse for det synet du ønsker». Og vi vet jo at det har skjedd at psykiaterne har kommet til «feil» konklusjon – da utnevnte man bare nye psykiatere og ignorerte de første psykiaternes evaluering av den mistenkte/tiltalte.  

Det er vanlig å si at dette skyldes at hverken juss eller psykiatri er «eksakte videnskaper», men vi vil heller si at dette kommer av at grunnlaget for svært mange fag i dag er en oppfatning om at det egentlig ikke eksisterer noen objektiv, uavhengig virkelighet, og at alt derfor er subjektivt. Dette er en grunnleggende forutsetning som vi ikke deler. Det vil dog føre for langt å gå inn på dette poenget her. 

Hvis vi ser på terrorangrepet som denne mannen utførte i 2019 så var dette åpenbart et terrorangrep utført av en militant muslim. Myndighetene ville åpenbart at gjerningsmannen skulle erklæres som psykisk syk – og altså ikke som muslimsk terrorist – og vedkommende ble idømt psykisk helsevern ikke vanlig fengselsstraff. Grunnen til at myndighetene gjør dette er at de ikke ønsker å koble islam til terror (og grunnen til dette har vi argumentert for i en tidligere artikkel her på Gullstandard, link nedenfor). 

Man kan jo spekulere på hva som hadde blitt resultatet dersom terroristen hadde overlevd gårsdagens terroraksjon, men vi vil tro at han ville ha blitt erklært som psykotisk og måttet fortsette sitt opphold på en institusjon hvor han var underlagt psykisk helsevern – men selvfølgelig med en og annen velferdspermisjon nå og da. 

Etter vårt syn er det en skam at slike farlige folk kan slippe løs og gå ute og bokstavelig talt kan terrorisere og drepe tilfeldig forbipasserende.  

Vi nevnte noe ovenfor om advokater og at de finner paragrafer for å forsvare ethvert standpunkt. Vi antydet at omtrent det samme kan gjelde psykiatere. Og nå kan vi også si at det ser ut som om det samme gjelder journalister, eller i hvert fall folk som er ansatt i de store mediehusene. 

Advokater og psykiatere kan si «Fortell meg hvilket standpunkt du vil ha så skal jeg finne begrunnelsen». Det ser ut som journalister kan si «Si meg hvilket budskap artikkelen skal ha så skal jeg utelate de relevante og viktige fakta som ikke passer inn i budskapet», eller de kan rett og slett utelate fakta som ikke passer inn med deres virkelighetsfjerne ønsketenkning. (Men selvfølgelig kan en «journalist» si at de fakta han utelater egentlig er lite viktige eller irrelevante.) 

Det er en skam at samfunnet nå er blitt slik at disse tingene skjer. Muslimske terrorister blir erklært som syke, journalister utelater viktige fakta, og «fengslede» terrorister slippes ut på permisjon.

Det kan se ut som om Vesten er blitt rammet av flere terrorangrep i de siste ukene; i Norge hadde vi nylig terrorangrepet på Kongsberg. Tilsvarende angrep har nylig skjedd både i England, Tyskland og Frankrike. 

Hva kan dette komme av? Kanskje det kan komme av islamistenes seier i krigen i Afghanistan. Denne seieren har gitt potensielle muslimske terrorister blod på tann og de vil gi sitt bidrag til kampen mot den sekularitet, velstand og individuell frihet som Vesten (opprinnelig) sto for. 

Det er nok bare en forsmak, og det er nesten slik at vi kan si velkommen til fremtiden. 
.

.

.

.

.

Tsjetsjensk bakgrunn og skuespillererfaring: Ropte «Allahu akbar» – var på permisjon fra tvungent psykisk helsevern

Terror og psykiatri

https://www.dagbladet.no/nyheter/spilte-i-kjent-tv-serie/74596446

Ropte allahu akbar mens han gikk til knivangrep i Oslo

DocTV-Live: «Allahu akbar!» retusjeres vekk

Kriminaliteten i Sverige når stadig nye høyder. Vi kom nylig over denne overskriften: «Nær 200 bomber i Sverige i år: – Har ikke sett liknende i et industrialisert land. Kriminelle gjenger sprer frykt og usikkerhet etter å ha detonert nesten 200 sprengladninger i Sverige i år» (Aftenposten 28/10, link nedenfor). Men den nyheten er fra november 2019; tallet på «bombningar» per i dag er cirka 500 for de siste tre år. Dette skjer altså i Sverige, vårt naboland, et land som mange nordmenn ser – eller så – opp til. 

Aftenposten brakte også følgende overskrift for et par dager siden «217 er skutt og drept i Sverige siste fem år». Videre: «Dødelig vold med skytevåpen øker hvert år i Sverige.  Så mange har dødd og er involvert i dette at det er vanskelig å stoppe dem, sier forsker» (Aftenposten 26/10).

Når man har liten kriminalitet er det gjerne personer fra lukkede miljøer som blir rammet av de alvorligste forbrytelsene. Vanlige folk kunne da bli utsatt for innbrudd, tyveri, og kanskje ran, men sjelden noe mer enn dette, mens drap, og Sveriges nye nasjonalsport, bombing, var noe som skjedde når gjenger gikk til angrep på hverandre eller hverandres leiligheter og etablissementer. Slik er det ikke lenger; nå rammes vanlige folk av grove forbrytelser (de havner i skuddvekslinger mellom gjenger, naboleiligheten blir bombet, etc.), og stadig oftere av «vanlig» kriminalitet. Kriminaliteten har nå altså spredd seg og infiserer miljøer og områder hvor folk flest ferdes. 

De overskriftene vi har gjengitt over er litt gamle, ja, de er nesten en uke gamle, så her er noen ferske data, date som bare er et par dager gamle (de er fra fredag kveld 5/11), og som angir tid og sted for ulike grove kriminelle hendelser. Som man ser inntreffer de over hele Sverige. 

20:15, Mord/dråp, försök, Stockholm

20:22, Mordförsök, Norrtälje

20:25, Rån, Göteborg

20:32, Rån, Örebro

20:38, Mordförsök, Staffanstorp

22:24, Misshandel, Skellefteå

23:44, Bilbrand, Hedemora

23:56, Bilbrand, Örebro

00.18, Rån, Malmö

01.12, Misshandel, Göteborg

01.22, Bilbrand, Gävle

01.42, Bilbrand, Göteborg

02:07, Misshandel, Stockholm

02:08, Grov misshandel, Falun

02:09, Misshandel, Sollentuna

03:25, Skottlossning, Stockholm

03:54, Bilbrand, Upplands väsby

03:56, Skottlossning, Malmö

Vi har hentet denne listen fra document.no (link nedenfor), og der er hver sak kommentert på noen få linjer. Vi gjengir et par av dem.  

20:25, Rån, Göteborg
En man i 25-årsåldern har blivit rånad på pengar i Angereds Centrum. Han uppger att minst fem personer med masker kommit fram till honom och hotat honom. Oklart om de hade något tillhygge eller vapen. De tvingade till sig hans pengar, cirka 12.000 kronor, och försvann sen från platsen.

01.12, Misshandel, Göteborg
I Grimmered har en kvinna i 60-årsåldern blivit nerslagen precis utanför sitt hem. Det var när hon gick ut för att tömma ut jord från en kruka som en svartklädd man med maskering för ansiktet slog till henne, möjligen med ett slagträ. Hon svimmade av en stund innan hon kunde gå in och ringa polisen. Hon fick en sårskada vid ena ögonbrynet och fick åka med ambulansen till sjukhus för kontroll.

Dette er altså det som skjer i Sverige og vi er fristet til å tilføye følgende slagord som man dessverre må regne med har stor prediktiv kraft: «coming soon to a neighbourhood near you».

Men hvordan har dette kunne skje? Det er ikke lenge siden Sverige var alles idealland, eller alle venstreorientertes idealland – hva kan være årsaken til denne forferdelig utviklingen? 

Utviklingen skyldes den politikken som er ført, det vil si den skyldes den venstreorienterte politikken som er blitt ført. Dette er for øvrig en politikk som alle store partier har sluttet opp – også den nyeste svenske partiet Sverigedemokratene støtter denne politikk. (Alle andre partier i Vesten fører også samme politikk, så den utviklingen vi har sett i Sverige kommer til å skje i hele Vesten.)

I hovedsak er det tre fundamentale årsaker til denne utviklingen:

1) Det er lett å leve i Sverige uten å jobbe, dvs. man kan få trygd og bolig av det offentlige (det vil si finansiert av skattebetalerne) bare ved å få en attest på at man ikke er i stand til å jobbe (og slike attester er ikke vanskelige å skaffe).  

2) Narkotika er forbud 

3) Kriminelle idømmes milde straffer

Disse tre punktene har og har i lang tid hatt full oppslutning av så og si alle svensker, og da må utviklingen bli slik den er blitt. 

Vi skal si litt mer om disse tre punktene. 

Det som burde vært normalt er at man jobber, tjene penger, og kjøpe det man trenger og vil ha for de pengene man tjener ved å jobbe. Da blir det slik at vil man ha (kjøpe) mer må man jobbe mer.  Men dette har noe som mange vil påstå en negativ side: det fører til forskjeller: noen blir rikere enn andre. «Slik kan vi ikke ha det», tenker de venstreorienterte; «vi skal ikke ha noe forskjellsamfunn, forskjeller er jo urettferdig. Vi kan ikke ha et system som fører til at de som jobber godt og effektivt og produktivt tjener mer enn de som jobber lite eller jobber mindre effektivt». 

De venstreorienterte vil ha likhet, de anser forskjeller som urettferdig. Derfor er de tilhengere av en  politikk som går ut på utjamning og likhet, en politikk som i praksis betyr at staten skal ta penger fra de som jobber og gi de som ikke jobber. Dette fører til at flere og flere velger å ikke jobbe og heller gå på trygd på en eller annen måte. Det å gå på trygd uten å jobbe fører til noe som ble kalt for lediggang; og som det heter, noe overdrevet, «lediggang er roten til alt ondt».

Den egentlige roten til alt ondt som er relevant for det vi snakker om her, er egentlig ikke lediggang, det er mangel på respekt for andres eiendom og andres liv – men den fremste aktøren som viser liten respekt for andres eiendom og andres liv i alle vestlige land, og spesielt i Sverige, er staten. 

Staten fungerer i praksis som en moralsk autoritet. Mange ser opp til staten og mener at det  staten gjør er riktig. Og når staten forsyner seg med mesteparten av det folk tjener fører det også til at folk flest mister respekt for eiendomsretten, og terskelen for å begå tyveri og ran blir lavere. 

At forbudet mot narkotika fører til en kolossal oppblomstring av reell kriminalitet er opplagt. Det ser ut til at mange ønsker å bruke narkotika, og siden det er forbudt blir prisen høy. Da blir det store penger å tjene for de som engasjerer seg i handel, smugling og salg av narkotika. Dette blir da et stort marked for kriminelle. Hadde narkotika vært lovlig kunne man kjøpt det på apoteket, og all kriminalitet av den typen vi snakker om her, ville forsvunnet. (Mye av kriminaliteten i Sverige har sitt utgangspunkt i oppgjør mellom gjenger som selger narkotika; enkelte gjenger vil overta andre gjengers markedsandeler; noe som enkelt kan skje ved å eliminere den konkurrerende gjengens ledelse.)

Ja, under en slik politikk med fri narkotika (for voksne) ville det vært mulig at noen hadde ødelagt sine egne liv på grunn av av narkotikabruk, men ingen ville blitt skadet, ødelagt, eller drept på grunn av av den reelle kriminalitet som forbudet nødvendigvis fører med seg. 

Det tredje punktet –  kriminelle idømmes milde straffer – er resultat av en holdning som går ut på at det egentlig er synd på de kriminelle, at det ikke er deres feil at de er kriminelle; det er samfunnets feil at noen blir kriminelle. Dette er en holdning som ble sterkt dominerende i Vesten i årene etter annen verdenskrig, og politikken med milde straffer begynte for alvor på 70-tallet. (Den som var den fremste politiske talsmann for dette synet i Norge var Inger Louise Valle, som var justisminister fra 1973 til 1979. En av de fremste talsmenn innen akademia for denne politikken var Nils Christie. De holdningene han sto for hadde stor oppslutning. Wikipedia skriver «Da Christie nådde pensjonsalder, forble han aktiv som professor emeritus helt til sitt siste leveår, og fortsatte å holde foredrag både i inn- og utland. Han var gjesteprofessor bl.a. i  Oxford,  Berkeley  og  Jerusalem.I 1996 ble han utnevnt til æresdoktor ved  Københavns universitet, og han ble i den anledning omtalt som «en av verdens førende og best kjente kriminologer.»»)

Vi har kort sett på akademisk og politisk politisk innflytelse på på dette punktet. De to personene vi nevnte er bare to av mange som gikk inn for de samme holdningene, men de er svært representative for holdninger som er utbredt og politikk som er ført. Men hva med kulturen? Det er selvfølgelig mye mer å si om dette, men vi skal bare fokusere på et viktig signal som viste at denne politikken og de holdningene som ligger til grunn for den står sterk blant det vi kan kalle den intellektuelle elite og de som tror at de tilhører den eliten. 

Mange som er litt opp i åra husker den folkekjære svenske komikerduoen Hasse og Tage; de var svært populære i Sverige på 60- og 70-tallet, og de var også populære i Norge. De laget revyer, sketsjer, TV-programmer, og mange spillefilmer. Her fra en norsk nettside hvor man kan se en dokumentarfilm om dem: «Hasse og Tage var verdens beste venner i over 30 år. Komikerduoens filmer, revyer, sanger og bøker påvirket en hel nasjon, og var limet som holdt folket sammen.» 

Wikipedia forteller at de fra 1964 til 1987 laget 16 spillefilmer. Disse filmene var store suksesser i Sverige, og mange av dem var også meget suksessfulle utenlands. Mest kjent er kanskje Äppelkriget, Mannen som slutade röka og Picassos äventyr (hvor norske Rolf Wesenlund hadde en liten rolle.)

Men den filmen vi skal si litt om her, den kom i 1975 og den var en stor suksess både i Norge og Sverige. Dens tittel var Släpp fångarne loss – det är vår!. Her er omtalen av filmen på imdb:

«Small and short Frida lives with her long, tall friend in a house in the countryside. Frida rejects the idea that people who has committed crimes should be locked up. One day their own house is burgled by Harald. He is sentenced to prison. Acting in accordance with her philosophy, Frida decides to use all means possible to make it possible for Harald to escape.»

Her er omtalen av filmen fra norsk Wikipedia 

«Slipp fangene fri – det er vår!  er en  svensk  musikal og filmkomedie fra  1975  regissert og skrevet av  Tage Danielsson  (han har også en birolle). Filmen var et innlegg i 1970-tallets debatt omkring liberalisering av fengselsvesenet. Hovedrollene spilles av  Lena Nyman,  Tage Danielsson  og  Ernst-Hugo Järegård. Store deler av filmen er innspilt på  Långholmens centralfängelse  i  Stockholm. Den hentet sin tittel og noen av rollefigurene fra  Birger Sjöbergs  vise i  Fridas bok. Filmen vant to  Guldbagge-priser (for beste film og for beste kvinnelige skuespiller),  Chaplin-prisen  (Gøsta Ekman) og Svenska Filmkritikerförbundets pris (årets film).»

Det at denne filmen var så populær både blant publikum og kritikere viser at folk flest sluttet opp om de verdier og holdninger som filmen ga uttrykk for – som altså var: «reject the idea that people who has committed crimes should be locked up». 

Og det er ikke mye annerledes i dag. Dette er fra en artikkel vi siterte ovenfor: «Svensk radio … løfte[r] frem gangster rappere». 

Her er en overskrift fra Aftenposten for noen dager siden: «Fem av Sveriges ti mest spilte artister er koblet til kriminalitet» Videre: «Svensk radio får kritikk for å løfte frem gangster rappere. Kulturjournalistikken har feilet mener den svenske kommentatoren Viktor Malm» …  Det har også provosert mange i Sverige at rapartisten Yasin ble  stemt frem som årets artist  mens han satt varetektsfengslet for medvirkning til kidnapping av Einár i fjor. Yasin ble senere dømt til fengsel. Sveriges Radio P3 opphøyer og prisbelønner den nye svenske gangsterrapen i redsel for at det ikke skal virke som om de lever i samtiden, skriver kulturskribenten Anna Björklund i tidsskriftet  Fokus. … 

… [denne] musikken har dukket opp i flere etterforskninger og rettssaker de siste årene. Mange av de populære sangene handler om kriminalitet, våpen og dop. Malm påpeker at enkelte sangtekster har provosert frem handlinger ettersom tekstene handler om trusler, opptrapping av konflikter og fordi de disser hverandre.» (link nedenfor).

Hva er dette egentlig sier? Jo, det sier at kriminalitet er kult. Den svenske eliten har i mange år betraktet kriminalitet som noe kult og kriminelle nærmest som helter eller – eller i hvert fall som nokså uskyldige. 

Vi lar Ayn Rand kommentere dette: «Art … is the barometer of a culture. It reflects the sum of a society’s deepest philosophical values: not its professed notions and slogans, but its actual view of man and of existence.» 

Med andre ord: de verdiene som er inneholdt i den kunsten som er populær viser hvilke verdier som står sterkt i samfunnet. 

Overfor skisserte vi et problem: den enorme kriminaliteten i Sverige, og siden Sverige fortsatt er et foregangsland vil andre land i Vesten, spesielt i Vest-Europa, følge omtrent den samme kursen (noe som skjer fordi de verdiene som dominerer i svensk kultur også er sterkt utbredt ellers i Vesten).

Men det finnes en løsning på dette problemet. Vi vil dog først si at vi burde ha fulgt Napoleons oppfordring om å unngå å komme inn i vanskelige situasjoner. Men nå er vi der og vi må finne løsningen. Og den finnes. 

For det første må de som begår reell kriminalitet idømmes strenge straffer, det vil si lange fengselsstraffer. Dette gjelder også de som tar opp kampen med politifolk på gata. De må settes i fengsel. Lenge. Hvis ikke mister politiet autoritet, og da går kriminaliteten opp. Dette vil både demotiverer potensielle kriminelle, og vil holde virkelig kriminelle borte fra sine fremtidige ofre. Standarden på fengslet må også bli kummerlig; det skal ikke være mulig å betrakte et fengselsopphold som et slags ferieopphold eller et spa-opphold. Fengsel skal være noe man frykter og noe man ikke vil tilbake til hvis man har vært der.  

For det annet må narkotika legaliseres. Da vil et stort marked for kriminelle gjenger bare bli borte. Overgangen til legalisering vil være vanskelig; Den vil bli bekjempet både av de kriminelle, og av naive aktører i politikken og i ulike organisasjoner som tror at narkotikaproblemet, som det kalles, kan løses ved forbud. Det kan det ikke. Forbud mot narkotika fører til langt langt flere problemer enn det løser. 

For det tredje må muligheten til å leve på offentlig støtte uten å jobbe, fjernes. Da må det en kraftig omlegging til. I dag har vi et system for pensjoner og trygd hvor folk som har jobbet har betalt inn (til det statlige trygdesystemet) i den tiden de arbeidet, og disse må ha rett til å få tilbake pensjoner og trygd på en måte som er bærekraftig over tid. Her må det en kraftig endring til: Hele dette systemet må privatiseres. (Her er ikke stedet for å gå inn på inn på hvordan dette skal gjøres i praksis.) Det må bli slutt på en ordning hvor folk som ikke har jobbet og ikke betalt inn i dagens system allikevel skal kunne få nærmest fulle trygde- og pensjonsrettigheter. Det må også bli slutt på at unge mennesker i arbeidsfør alder kan leve på offentlige støtteordninger uten å jobbe. 

For det fjerde: Arbeidsmarkedet må liberaliseres slik at det blir langt enklere enn i dag å få jobb. Dette innebærer blant annet at det må være enkelt å ansette folk og at det også må bli enkelt å si opp folk som ikke passer i den jobben de har fått. Da vil flere kommer inn i arbeidsmarkedet, flere vil kunne leve av å tjene egne penger og arbeidsløsheten vil gå kraftig ned – og det vil bli langt mindre lediggang. 

Dette er en oppskrift som vil få slutt på kriminaliteten i løpet av relativt kort tid. 

Vil den bli gjennomført? Nei. 

Grunnen er at de verdier denne politikken bygger på er stikk i strid med de verdier som dominerer i befolkningen og som er årsaken til den utvikling vi har sett i Sverige de siste årene (og som vi altså kommer til å se i andre land i Vesten i tiden fremover). 

For å forandre politikken man man i forkant forandre verdiene som ligger til grunn for politikken og som dominerer i befolkningen. 

Å arbeide for å forandre disse verdiene er det ingen som gjør (i hvertfall ikke hvis vi kun regner med aktører som har noen innflytelse på kulturen). 

Så derfor gjentar vi bare noe vi har sagt over om det som skjer i Sverige «is soon coming to  a neighbourhood near you». 
.

.

.

.

.

.

https://www.nrk.no/urix/naer-200-bomber-i-sverige-i-ar_-_-har-ikke-sett-liknende-i-et-industrialisert-land-1.14774336

«Last night in Sweden»

https://viaplay.no/store/hasse-and-tage-en-karlekshistoria-2019

https://www.aftenposten.no/kultur/i/eEOKyl/fem-av-de-ti-mest-spilte-artistene-koblet-til-kriminalitet-einar-drap

Onsdag kveld i forrige uke skjedde det noe på Kongsberg som rett etter at det skjedde ble beskrevet som et terrorangrep. 

En middelaldrende nordmann ved navn Bråthen (37 år gammel, født i Norge, norsk far, dansk statsborger) med en historie som omfattet voldsepisoder, truende oppførsel, og det som beskrives som psykisk sykdom, og som flere ganger hadde blitt rapportert til politiet som en potensiell voldsmann, vandret rundt i et lite område i Kongsberg sentrum bevæpnet med pil og bue, og, som man senere fant ut, med et «stikkvåpen». Han skjøt mot noen personer inne på en butikk; etter dette ble politiet varslet, han ble konfrontert av en politipatrulje, klarte allikevel å stikke av fra politet, brøt seg inn i flere leiligheter og drepte i alt fem personer med et stikkvåpen. Han ble arrestert ca en halv time etter hendelsen på butikken. 

For en tid tilbake hadde mannen lagt ut en video på youtube hvor han sa følgende: «Jeg er en budbringer. Jeg kommer med en advarsel. Er det virkelig det dere vil? Og til alle som vil gjøre opp for seg selv, så er tiden inne. Bær vitne til at jeg er muslim» (Dette utdraget av videoen ble vist på Dagsrevyen dagen etter angrepet, link nedenfor )

Det er flere spørsmål som melder seg: Var dette terror? Var mannen virkelig muslim? Eller var det gal manns verk? Bør han straffes eller sendes til en behandlingsinstitusjon? 

Terror

Terrorhandlinger er ideologisk begrunnede voldshandlinger utført av privatpersoner rettet mot mer eller mindre tilfeldige mål. Dersom de samme handlinger utføres av en som opererer på vegne av en stat så er disse handlingene ikke terrorhandlinger; da er de krigshandlinger. Dersom det ikke finnes noen ideologisk motiv må handlingen beskrives som «gal manns verk». 

Det er da rimelig klart at de handlinger som Breivik og Manshaus utførte er terrorhandlinger; deres ideologiske begrunnelse var motstand mot islam. 

Et eksempel på «gal manns verk» har man i en hendelse i Las Vegas i 2017: Stephen Paddock åpnet vinduet i sitt hotellrom og begynte å skyte mot folk nedenfor: 58 døde og innpå 1000 sårede var resultatet. Ingen har funnet noe spor av noe ideologisk motiv – dette var da ikke terrorisme, det var gal manns verk.

I Norge har vi vært utsatt for en rekke terrorhandlinger utført av muslimer, men de er ikke blitt kategorisert som slike fordi gjerningsmennene er erklært som psykotiske. Vi ga en rekke eksempler på slike angrep i et artikkel her på Gullstandard («Terror og psykiatri») for noen måneder siden (link nedenfor). 

Muslim?

Tilbake til det som skjedde på Kongsberg: Først ble mannen av mainstreampressen omtalt som «konvertitt» – uten at det ble sagt hva han hadde konvertert til. Ganske rakst ble det dog i alle medier opplyst at han hadde konvertert til islam. Men det kom også raskt artikler som fortalte at mannen ikke var så veldig ivrig i sin nye tro; han var sjelden i moskeen – det ble altså raskt sådd tvil om mannen virkelig var muslim. 

Men hva er kravet for å konvertere og å bli regnet som muslim? Oppskriften kan man lese på finnislam.no: «Å bli muslim er en enkel og grei prosess som ikke krever noen forutsetninger. Man kan konvertere for seg selv, eller i andres nærvær. Den som ønsker å bli muslim og er overbevist om at islam er Guds sanne religion, bør ikke nøle med å uttale shahadah (trosbekjennelsen). Shahadah er den første og viktigste av de fem søylene i islam. Man omfavner islam ved å forstå og uttale trosbekjennelsen med oppriktig tro og overbevisning. På arabisk sier man: «Asjhado alla-ilaha illAllah, wa ash-hado anna Muhammedar-rasool Allah». På norsk betyr det: «Jeg bevitner at det finnes ingen guddom (verdig tilbedelse) unntatt Allah, og jeg bevitner at Muhammed er Allahs Sendebud.»

Andre religioner krever som regel mye mer enn dette. Hvis man f.eks. skal konvertere til jødedommen må man gå igjennom en prosess: «Konverteringsprosessen varierer innenfor de ulike retningene innen jødedommen, men felles for dem alle er at man må lære om jødisk tro, praksis og historie, og det kan ofte ta et par år.  Man får dermed tid til å prøve ut om dette er noe man virkelig vil, ved for eksempel å holde et kosher kjøkken, og følge alle reglene for Shabbat. Det kan tenkes at man finner ut midt i prosessen at dette ikke er noe man vil, eller man føler at dette virkelig er noe man vil tilhøre. Hvis man så bestemmer seg for å konvertere, og rabbineren man har studert med er enig, må man bade i et rituelt bad som heter mikve, og hvis en mann ikke er omskåret må han omskjæres» (kilde jødedommen.no).

Siden det er så enkelt å bli muslim, og det er få eller ingen krav som kan bekreftes av andre, er det ingen grunn til å tvile på at han virkelig var muslim – han sa det jo også selv i opptaket som Dagsrevyen viste. 

Advarselen

Men hva med handlingene da – er disse i samsvar med å være muslim? Svaret på det er åpenbart Ja, selv om ikke alle som kaller seg muslimer er enige i dette. Vi vil ha sagt det enda en gang: det fleste muslimer er gode, anstendige mennesker som hverken utøver eller støtter terror. Men at Koranen, som muslimer mener er skrevet av Gud/Allah selv, inneholder skriftsteder som direkte oppfordrer til terror mot de vantro, er et opplagt og velkjent faktum. At en betydelig andel muslimer støtter og utfører terror, er også opplagt. 

Men hva med Bråthen? Var dette terror eller var det gal manns verk? Det er velkjent, i hvert fall for de som vet mer om dette tema enn det som mainstream skriver om, at enkelte av de grupper som kriger på vegne av islam, må gi sine fiender/ofre en advarsel før de angriper – formålet med en slik advarsel er at de skal få mulighet til å vende om, de skal få muligheten til å bli muslimer, og derved slippe å bli angrepet; muslimer skal jo ikke krige mot andre muslimer. (At det allikevel skjer at muslimer kriger mot andre muslimer, noe som har skjedd siden Muhammed døde, kommer av at de de har ulike syn på hva det vil si å være muslim.) 

Siden dette ekstremt viktige poenget sjelden omtales i mainstream gir jeg her en kilde på dette. Historikeren Carl August Henning skriver: 

«islamske rettslærde … gikk inn for å kodifisere den islamske rettslæren og etablere og definere klarere islamske regler i krig. Det ble diskutert alt fra hvem som kunne drepes og i hvilken grad fiendens eiendom kunne ødelegges til i hvilken grad man skulle advare dem før man angrep» (uthevet her, link nedenfor). 

Så, enkelte muslimske terrorister mener at man skal advare sine ofre før angrepet. Hvis vi nå igjen ser på det Bråthen sa i opptaket vist på Dagsrevyen – «Jeg er en budbringer. Jeg kommer med en advarsel. Er det virkelig det dere vil? Og til alle som vil gjøre opp for seg selv, så er tiden inne. Bær vitne til at jeg er muslim» – så står dette tydelig frem som en slik advarsel. 

Bråthen sier til og med rett ut at han gir en advarsel. Han ber folk gjøre opp for seg – og siden han også sier at han er muslime så ber han reellt sett folk om å konvertere til islam. 

Hvordan?

Politet har ikke opplyst hvordan de fem ble drept, annet enn å si at de ble drept med stikkvåpen. Myndighetene er ofte tilbakeholdne med opplysninger av denne typen; vi husker f.eks. de grusomme og tragiske drapene på de to unge kvinnene (en norsk, en dansk) som var på fottur i fjellene i Marokko: det ble opplyst at de var blitt drept etter å ha blitt utsatt for et angrep som førte til at de fikk «skader på halsen». Det som virkelig skjedde var at de ble dekapitert. Ja, enkelte muslimer mener at det er riktig å drepe vantro ved å dekapitere dem. Myndighetene inkludert store deøer av pressen forsøke å holde det skjult hvordan disse to kvinnene var blitt drept.

Så, vi vet ikke hvordan de fem i Kongsberg ble drept annet enn at de ble drept med et stikkvåpen, Men de helsearbeidere som kom i nærheten av ofrene sa at de aldri hadde sett noe så grusomt. Man kan undre seg på hva som virkelig skjedde. 

Hvis vi oppsummerer: Bråthen var muslim, han kom med en advarsel (videoen er dog fra 2017), han drepte tilfeldige mennesker med et stikkvåpen – og dette er standard modus operandi for enkelte muslimske terrorister. 

Men det som mainstream (pressen, politiet, psykiatrien) hevder er at Bråthen er syk: «Kongsberg-drapene: Styrket teori om at bakgrunnen er sykdom. Politiet sier den sterkeste hypotesen om drapssiktede Espen Andersen Bråthens motiv, er at bakgrunnen var sykdom.» (Dagsavisen) 

Sykdom gir straffefrihet?

Hvordan kan sykdom føre til at noen dreper tilfeldige mennesker? Vårt syn er at en eventuell sykdom ikke skal tas med i betraktning når en person skal stilles for retten og evt. dømmes. 

Den mistenkte/tiltale skal dømmes dersom retten finnet ham skyldig. Dersom den dømte er syk må han få behandling mens han soner straffen. Vi er ikke med på at en gjerningsmann skal kunne slippe straff dersom han er syk. 

Vi vil ikke at en rettssak skal foregå slik: 

Aktor: Vi vil vil bevise at den tiltalte har brutt lov slik og slik. 

Forsvarer: Vi bestrider ikke dette, men min klient var syk da han utførte lovbruddet, og det var derfor han begikk ugjerningen. Vi har psykiatere som kan bekrefte at min klient er syk. 

Dommer: Javel. Da ender saken. Tiltalte skal innlegges på en psykiatrisk institusjon, og han skal være der inntil psykiaterne der mener han er frisk. Da skal han slippes fri. 

Vi minner om det som skjedde ifbm. saken mot Breivik: «Det foreligger to motstridende rapporter om Breiviks mentale helse. Den første ble forfattet av rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby, overlevert Oslo tingrett den 29. november 2011, og godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) 20. desember 2011.Rapporten hevdet at Breivik led av paranoid schizofreni og var strafferettslig utilregnelig. Den andre rapporten ble skrevet av psykiater Agnar Aspaas og overlege Terje Tørrissen og levert Oslo tingrett 10. april 2012. Den ga diagnosene dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse, som tilsa strafferettslig tilregnelighet.Den andre rapporten ble ikke godkjent av DRK.» (wikipedia).

Retten bygget på den rapporten som sa at Breivik ikke var psykotisk, og han ble dømt til straff, ikke henvist til behandling. Heller ikke Manshaus ble erklært psykotisk. Det ser ut som om anti-muslimske terrorister per def ikke er psykotiske – de handler klart og kompetent ut i fra sin anti-muslimske ideologi. Men muslimske terrorister, derimot, de er alltid psykotiske (se mer om dette i vår artikkel «Terror og psykiatri»). Mht. Bråthen ble det først antydet at motivet var terrorisme, men etter hvert ble dette endret til at «motivet for drapene var sykdom» 

Hvorfor?

Grunnen til at makthaverne (i pressen, i akademia, i rettsapparat, i politiet, i byråkratiet ) alltid gjør det slik er at de vil svekke koblingen mellom islam og terror; og dette skjer igjen fordi de som er i maktapparat alle er sosialister/sosialdemokrater, og islam og sosialisme et ideologiske tvillinger – de forsøker å fremstille islam (og sosialismen) som snille ideologer og å dekke over hvor menneskefiendtlige disse ideologiene egentlig er. 

(Som sosialist/sosialdemokrat her regner jeg alle som vil ha mere/større/sterkere stat: de vil ha høyere skatter og avgifter, de vil ha mer styring av alt privat, de vil ha flere tilbud fra det offentlige. Det er tydelig at også den nylig avgåtte borgerlige regjeringen gikk i denne retningen. En ikke-sosialist vil ha sterkt reduserte skatter og avgifter, han vil ha færre reguleringer, han vil ha færre offentlige tilbud, han vil ha privatiseringer – hvor finner man et stort parti eller en avis eller en rikssynser som går inn for dette? Jeg vet ikke om noen. Minner dog om at det som teller er handling, ikke prat, så hvis noen vil nevne FrP så kan man se på hva som skjedde da de var i regjering.) 

Vi avslutter om Bråthen-saken med en kort kommentar om at politiets opptreden i denne saken ser ut til å være enda en politiskandale. Vi tenker da både på det som skjedde i halvtimen etter den første kontakten mellom politiet og Bråthen – hadde han blitt stoppet med en gang ville de fem drepte fortsatt ha vært i live. Man politiet klarte ikke dette. Kanskje fordi de politifolkene som først kom i kontakt med ham var kvinner og derfor ikke hadde den styrke og myndighet som skulle til for å stoppe en målbevisst terrorist som (slik det ser ut) var en stor og nokså tung mann. 

Vi tenker også på at Bråthen i flere år hadde oppført seg rart og truende overfor andre i lokalmiljøet, og at han i 2020 ble ilagt et besøksforbud mot sine foreldre etter at han hadde truet med å drepe faren. Bråthen er også dømt for tyveri, og for kjøp/bruk av narko. En venn advarte politiet i 2017 om at Bråthen kunne være livsfarlig. Men politet gjorde ingen ting. 

Til dette kan man si at politet får mange slike henvendelser, og at de ikke har kapasitet til å ta seg av alle. Dette er et godt poeng, men en god innvending til dette er følgende: Hvorfor legger politikerne så mange oppgaver på politiet? Hvorfor skal voldsmenn nyte godt av så ressurskrevende tilbud? 

Vårt syn et at de som er fredlige og ordentlige skal beskyttes, og at voldsmenn skal stenges inne slik at de ikke utgjør noe fare for publikum. 

Politikerne, som vedtar lover og bestemmelser og budsjetter, vil åpenbart ha det annerledes. Men vi skal heller ikke skylde på politikerne. De gjør jo bare det folk flest vil at de skal gjøre. Så årsaken til at slike ting skjer er at folk flest slutter opp om verdier og holdninger som innebærer at man skal være snille og ettergivende overfor kriminelle, og overfor (muslimske) terrorister. Men da burde det være lett å forstå at da får man mer kriminalitet og mer terrorisme. 

Siste ord om Bråthen i denne omgang: han burde ha blitt tatt hånd om rett etter at han la ut sin advarsel, og oppbevart på en måte som gjorde at han ikke var noen fare for publikum.
.

.

Addendum 25. oktober:

«.. Han hadde ikke vist noen spesiell interesse for religion, og kunne lite om islam. Jeg [en venn av Bråthen] har oppfattet det som et av mange tilfeldige innfall fra hans side. Det kunne like gjerne vært kristendom eller buddhisme eller noe annet. Han dro til et muslimsk land for å lære, men kom hjem igjen etter kort tid. Nei, jeg tror ikke det som har skjedd i Kongsberg nå har noe å gjøre med terror eller ekstrem religionsutøvelse.»

Det over er hente fra en artikkel på document.no

Barndomsvenn: Bråthen «dro til et muslimsk land for å lære»

Addendum 26. oktober:

«Med over 30 års erfaring, og med beredskap og terror som spesialfelt, var [journalist Kjetil] Stormark uvanlig godt rustet til å takle situasjonen i Kongsberg. Tidlig forstod han hvorfor politiet i første omgang etterforsket hendelsen som mulig terror.

Deler av metodene som gjerningsmannen brukte, var som hentet ut av dreieboka til IS om hvordan man vil angripe myke mål med lav kostnad, påpeker Stormark. Men i likhet med både politiet og andre har han i økende grad inntrykk av at gjerningsmannen er alvorlig psykisk syk. …»

https://journalisten.no/frilans-kjetil-stormark-kongsberg/terror-ekspert-og-journalist-kjetil-stormark-rykket-ut-i-hjembyen-kongsberg–til-a-begynne-med-var-jeg-bare-pappa/483668

.

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202110/NNFA19101421/avspiller

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/45150/August-Jordhy-Master.pdf?sequence=1

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/45150/August-Jordhy-Master.pdf?sequence=1

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2021/10/15/kongsberg-drapene-teorien-om-at-bakgrunnen-er-sykdom-er-styrket/

«Terror og psykiatri»

Terror og psykiatri

Facebook er i hardt vær for tiden. Eller er dette bare «business as usual»? Vi siterer først noen overskrifter som vi fant etter et kort søk på Aftenposten: 

«Å si nei til Facebook er å si ja til fremtiden», «FT: EU åpner monopolsak mot Facebook», «Er vi for avhengige av Facebook?  … mange … roper varsko nå», og «Forskerne var kritiske til Facebook. Nå er de kastet ut av plattformen».

Men vi begynner med å sitere fra lederen i Aftenposten 8. oktober: 

«Facebook gir milliarder av mennesker muligheten til å kommunisere gratis og effektivt. Det har svært mange positive sider. Samtidig har selskapet lenge vært klar over at plattformene de eier er skadelig for barn og unge Likevel har de nølt med å gjøre noe med det. I stedet har ledelsen i selskapet prioritert vekst og profitt. 

Dette har kommet frem i en serie artikler i avisen The Wall Street Journal i høst. Avsløringene er basert på informasjon fra varsleren Frances Haugen. Hun ble ansatt i Facebook for å hindre at nettsiden ble brukt til å påvirke valg …  Haugen studerte blant annet hvordan falske nyheter spredte seg på nettsiden. Men da hun anbefalte endringer, opplevde hun at ledelsen ikke var interessert i tiltak som kunne hemme økonomisk vekst.

De mest alvorlige anklagene fra Haugen handler om barn og unge. Facebook eier foto- og videoappen Instagram, som er svært populær blant tenåringer. 40 prosent av brukerne er under 22 år, ifølge WSJ. Mye av innholdet baserer seg på influensere som får betalt for å vise frem produkter. I Facebooks egne analyser kommer det frem at spiseforstyrrelser, depresjon og angst kan knyttes direkte til bruken av Instagram. Likevel har de ikke tatt nødvendige grep for å redusere problemet. Facebook har heller ikke vært åpen om funnene sine. I stedet har de lagt lokk på kunnskap om at produktene deres er skadelige og bagatellisert farene utad. … 

Denne uken vitnet Frances Haugen i Kongressen i Washington DC. Men det hun har brakt frem i lyset, angår ikke bare i USA. Alarmen bør gå også her i Norge og i andre land. Dersom ikke Facebook tar større ansvar er det opp til de folkevalgte å stille tøffere krav til selskapet». Lederen har tittelen «Facebook må presses til å ta ansvar» (sitat slutt fra Aftenpostens leder, en leder vi ikke har klart å finne på nett).

Inne i samme avis fant vi dog en artikkel med følgende tittel: «De politiske partiene må velge mellom Facebook og demokrati». I den leser vi blant annet følgende i forbindelse med det poeng at Facebooks eiere ikke tillater publisert alle mulige meninger, standpunkter og argumenter: 

«En rekke forskere mener at vi rent demokratisk er i en farlig utvikling. Demokratiet kan faktisk begrense eller avslutte seg selv, har professor Kimmo Grönlund ved Åbo Akademi university uttalt. Dette som en kommentar til at dagens demokrati har store problemer med polarisering og ekkokamre. Befolkningen kommuniserer i større grad kun med sine likesinnede og danner grupper som blir mer ekstreme. … Dette er en utvikling som vi også ser i lokalpolitikken. Vi folkevalgte blir ofte kritisert av grupper med helt motsatt syn. Grupper som er overbeviste om at kun deres «ekkokammer» snakker for «det rette synet» og befolkningen. Det er i en slik utvikling at alle som er glad i demokratiet, må finne mulige løsninger. Folkevalgte, politiske partier, medier og samfunnssfæren ellers må ta tak i disse demokratiske problemstillingene. … Derfor bør alle norske partier nå samlet komme frem til et felles initiativ, hvor man velger bort Facebook, Instagram og andre sosiale medier og heller bruker annonsekronene på redaktørstyrte og demokratibyggende medier. Fordi vi velger demokrati, ikke Facebook!» 

Her er det en rekke punkter man kunne tatt opp, men vi skal fokusere kun på de viktigste. 

Facebook er en privat plattform og eierne kan velge å publisere det de vil – og de kan la være å publisere det de ikke vil ha på sin plattform. Det de vil publisere er ting som de mener er nyttige og riktige, og de vil ikke publisere ting som de mener er skadelige. De har all rett til å foreta slike vurderinger og og benytte dem som basis for sine valg. Den samme rett har alle redaktører i alle aviser, radiokanaler, TV-stasjoner, osv. Og dette er en rett de absolutt bør ha; denne retten er ikke noe annet enn en respekt for eiendomsrett. 

Så dersom eierne av Facebook har bestemt at de ikke vil publisere artikler som er kritiske til den mest utbredte syn blant politikere og journalister om klimaendringer, om vaksiner, om innvandring, eller om islam – så har de all rett til dette. Om de har algoritmer som innebærer at de som søker på disse tingene får problemer med å finne dem, så har de også all rett til dette. Men en slik praksis vil føre til at brukerne mistet tillit til plattformen, og da mister den kunder og da mister den inntekter. 

De som vil publisere slike ting på en plattform som har likhetstrekk med Facebook, men som tillater en større bredde av meninger. vurderinger og fakta, kan benytte Gab eller MeWe. Tilsvarende, de som ikke er fornøyd med de begrensningene som YouTube legger på brukerne, de kan benytte Rumble eller Odyssey. 

Men tilbake til Facebook: Som innvending til det vi nettopp sa kan man si at Facebook er i en særstilling fordi den er så stor; antagelig er antall brukere i nærheten av tre milliarder. Men hvis mange av disse tre milliardene blir misfornøyd så vil de selvfølgelig slutte å bruke Facebook. Når det gjelder kritikken om at Facebook er for stor kom vi til å tenke på saken mot IBM. 

Det amerikanske justisdepartementet begynte en anti-trust sak mot IBM i januar 1969 og hevdet at IBM forsøkte å monopolisere markedet for «general-purpose digital computers.». Saken varte i 13 år og ble avsluttet i januar 1982. Da hadde markedet endret seg såpass at IBM var langt fra å være i nærheten av å ha noe slags monopol på general-purpose digital computers – tiden gikk, markedet endret seg. og utgangspunktet for saken viste seg å ikke la være relevant i det hele tatt. 

Poenget er at ting endrer seg – noe som er stort i en periode kan være lite og ubetydelig noen få år senere. Ja, Facebook er stort nå, men hvis folk ikke bli fornøyd og hvis det kommer ny teknologi så kan det om noen få år være slik at Facebook er noe som bare noen få nostalgikere bruker. Ikke vet vi. Men det vi vet er at statlige reguleringer aldri fører noe godt med seg. Vi overhørte en setning som vi ikke helt forstår hva betyr, men som lød omtrent som følger: «Kidsa og fjortisene bruker ikke face men insta». Det var noen uker siden vi hørte dette så dette er kanskje foreldet nå. 

En av klagene som er blitt rettet mot Facebook er at det er lett å spre falske nyheter. Noen krever derfor at en slags statlig myndighet må gripe inn. Dette fikke meg til å tenke på noe av det som fantes i den staten som beskrives i George Orwells 1984. Denne staten hadde noe som het Sannhetsministeriet, og vi siterer en beskrivelse av dette fra Wikipedia: «Staten er delt inn i følgende ministerier; Sannhetsministeriet, som driver med propaganda og omskrivning av virkeligheten ….».

At vi skal få en statlig godkjent Sannhet, vel, det er slikt som diktaturer driver med. Og det er ikke store forskjellen mellom demokrati og diktatur; alternativet til begge disse organisasjonsformene er frihet, et system hvor individer har rett til å bestemme over seg og sitt, hvor alle mellommenneskelig forhold er frivillige, og hvor statens eneste oppgave er å beskytte borgernes frihet.   

Men tilbake til pressen, staten og Facebook: Det er opplagt at det ikke er tilstrekkelig for å holde seg godt orientert at man baserer seg bare på en eller noen få kilder. Man må følge med på hva mainstreammedia sier, og man må følge med på hva viktige opposisjonelle aktører på nyhets- og historiefeltet sier. For Norge betyr dette at man ikke bare må lese Dagbladet, Aftenposten, VG, Dagsavisen og følge med på Dagsrevyen og TV2-nyhetene – men man må også lese Resett, document.no, steigan.no, rights,no, Gullstandard, etc.

Dersom man følger virkelig godt med på alle disse kildene er man rimelig velorientert om det som skjer. 

Men det er ikke dette de som kritiseres Facebook gir uttrykk for. Det ser ut som det de vil er at vi skal finne en slags statsautorisert eller statlig institusjon som bekrefter og som går god for at «dette er riktig nyheter, dette en riktig historieforståelse, og at visse ting som måtte dukke opp i diverse medier er feil eller «fake news»». 

Det at så mange aktører gir uttrykk for et slikt syn, det er bare skremmende. Vi har dog allerede en slags antydning om noe slikt allerede; det finnes visstnok noe som heter faktisk.no, og som gir seg ut for å kontrollere at noe som gir seg ut for å være nyheter i spesielt opposisjonelle nyhetsorganer er korrekt eller ikke. Men det er skjedd flere ganger at det som står på faktisk.no er fremstilt på en skjev måte. For virkelig å få korrigert det man leser ett sted må man faktisk lese flere forskjellige andre nyhetskilder – slik vi alltid har anbefalt. Vi vil heller ha en rekke aktører som faceboook og gab og Aftenposten  som hver forteller sin vri på sannheten, enn en stat som gir en autorisert versjon som vi bare må akseptere, og hvor alternative nyhetskilder i større eller mindre grad blir stoppet på ulike måter (for eksempel ved at de nektes finansiering på vanlige måter). 

Det siste punktet vi vil ta opp er påstanden om at det som publiseres spesielt på Instagram er skadelig for barn unge. 

Vi stikker førts innom et litt kuriøst historisk faktum: Etter 1945 begynte Aps sosialiseringspolitikk for alvor. Denne politikken handlet ikke bare om sosialisering av økonomien/næringslivet, det ble også diskutert forslag om å forby ukepressen, som da inneholdt blader som Filmjournalen, KriminalJournalen og Cocktail. (Hvor er ukepressen i dag? Er en skygge av det den var for noen tiår siden; det folk gjør i dag heller enn å sitte å bla i et ukeblad er å surfe på nettet.) En stor artikkel i det litterære tidsskriftet Vinduet i 1949 inneholdt forslag om at det for ukepressen skulle innføres konsesjonsplikt, importkontroll og økt beskatning. I Forfatterforeningen forslo Arnulf Øverland at det skulle innføres en avgift på de uønskede ukeblader og magasiner for å finansiere et fond til støtte for respektable, men trengende, forfattere. Forslaget vakte gjenklang i foreningen. Etter noen år trakk de allikevel forslaget. Et annet stort problem var tegneseriene, og i 1954 avga Statens Folkeopplysningsråd innstilling i tegneseriesaka, og Det rådgivende utvalg for tegneserier ble opprettet i 1955, men det gjorde heldigvis svært liten skade. 

Så det er en tradisjon for at enkelte i den eldre finkulturelle garde vil forby ting som de tror er skadelige for ungdommen. 

Mer konkret til påstanden om spiseforstyrrelser o.l.  Vi skal ikke mange årene tilbake for å huske at tilsvarende påstander ble rettet mot ukeblader og reklameplakater. Enkelte feministgrupper kjørte for noen år siden en kampanje mot det de kalte kroppspress ved blant annet å sabotere plakater som reklamerte for badedrakter og undertøy for damer. 

Så påstanden om at Instagram spesielt er farlig for unge er bare en ny vri på at tegneserier og ukeblader og reklameplakater o.l. er skadelige. Vi sier ikke at spiseforstyrrelser og den type problemer er ufarlige, men de som får slike plager må møtes med andre tiltak enn restriksjoner på Instagram og Facebook. Ansvaret for å korrigere slike tendenser hos unge mennesker ligger først og fremst hos familien. 

Ja, Facebook er i hardt vær, men om noen få år er antagelig Facebook en skygge av det det er i dag. Dersom man får statlige reguleringer vil det antakelig føre til dels at konkurransen mot Facebook blir vanskeligere, og at det verdensbilde som vi får via Facebook blir på en måte statlig godkjent –  da vil avstanden mellom vanlig nyhetsformidling og George Orwells Sannhetsministerium være enda mindre enn den er i dag. Og det er en skremmende utvikling. 

Og helt til slutt: Aftenpostens lederskribent skrev følgende: «Dersom ikke Facebook tar større ansvar er det opp til de folkevalgte å stille tøffere krav til selskapet». Siden Aftenposten fortsatt er regnet som Norges mest seriøs avis tar vi med følgende: Hvordan ville lederskribenten reagert hvis noen hadde sagt følgende: «Dersom ikke Aftenposten tar større ansvar og publiserer en større bredde av meninger og vurderinger, må de folkevalgte stille tøffere krav til eierne»? 

Men det er riktig at det er en kamp mellom Facebook og andre private aktører, og demokratiet. Demokrati betyr at flertallet styrer – og dette betyr igjen at mindretallet mister rettigheter. Det eneste som kan sikre mindretallets rettigheter er respekt for eiendomsretten, og at et flertall ikke kan gripe inn å krenke og begrenset eiendomsretten, og dette må også gjelde de som driver aviser, TV-stasjoner, radiostasjoner  – og plattformer på Internett. 
.

.

.

.

.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/28mavG/de-politiske-partiene-maa-velge-mellom-facebook-og-demokrati

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/0Goy6G/aa-si-nei-til-facebook-er-aa-si-ja-til-fremtiden

https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/0K5boo/ft-eu-aapner-monopolsak-mot-facebook?referer=https%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no

https://www.aftenposten.no/kultur/i/oW7bpj/er-vi-for-avhengige-av-facebook-hun-er-en-av-mange-som-roper-varsko-n

https://www.aftenposten.no/kultur/i/8B3L7d/forskerne-var-kritiske-til-facebook-naa-er-de-kastet-ut-av-plattformen

Svært mange ble sjokkert etter den rapporten som ble offentliggjort for et par dager siden og som konstaterte at minst 330 000 barn og unge er blitt misbrukt av prester og andre tillitspersoner i den katolske kirke i de siste tiår. 330 000 unge mennesker har fått sine liv, eller i hvert fall perioder av sine liv, ødelagt på en grusom måte. 

Dette er så sjokkerende og grusomt og trist at man mangler ord for å beskrive det, og for å beskrive sin reaksjon på det. Her er det unge mennesker, i mange tilfeller barn som er blitt misbrukt av personer de hadde tillit til, og som deres forelder hadde tillit til, og som var aktive personer i en organisasjon som har som hovedoppgave å fremme en bestemt moral; moral, som alle burde, vite handler om riktig levesett, det handler om riktig måte å leve på. 

Allikevel har altså et kolossalt antall personer misbrukt barn og unge de har hatt kontakt med, som de skulle veilede og lære opp i en etter deres syn riktig og god moralteori.  

Og tallet på 330 000 er kun et minimumstall; antall tilfeller kan være langt høyere. Og dette tallet gjelder bare i Frankrike, rapporten gjelder kun Frankrike. Vi siterer fra VG: 

«Ny rapport: 330.000 barn misbrukt i den katolske kirken i Frankrike. Den rystende granskningsrapporten, som slår fast at hundretusener av barn har blitt misbrukt i den katolske kirken, ble lagt frem tirsdag formiddag.

I rapporten kommer det frem at 216 000 barn under 18 år ble seksuelt misbrukt av prester eller religiøse i den katolske kirken i landet siden 1950-tallet.

Rapporten anslår at det totale antallet ofre kan være 330.000 når man regner med alle som har vært involvert i kirkens arbeid.

Den nedslående konklusjonen kommer etter at en uavhengig granskingskommisjon leverte tirsdag sin rapport om overgrep i den katolske kirken i Frankrike.

Kommisjonen har blitt ledet av den franske toppbyråkraten Jean-Marc Sauvé.  

– Disse tallene er overveldende og kan på ingen måte bli stående uten å få følger, sier Sauvé under fremleggelsen av rapporten.

Kommisjonen anslår at omkring 3000 overgripere har jobbet i kirken, to tredeler av dem som prester, ifølge kommisjonslederen.

Den uavhengige granskingskommisjonen ble nedsatt i 2018 av biskopenes forening CEF, som en respons på utallige skandaler som har rystet den katolske kirken både nasjonalt og internasjonalt.» 

Men for de som har fulgt med i pressen de siste årene kommer egentlig ikke dette som en overraskelse. Det er flere tiår siden de første avsløringer av overgrep foretatt av prester og andre ansatte i den katolske kirke kom for dagen. Det som er mest sjokkerende ved denne avsløringen er at tallet på ofre er så kolossalt stort. 

Det har også tidligere kommet opplysninger om at enkelte i høye posisjoner innen den katolske kirke har forsøkt å legge lokk på slike avsløringer når de har kommet frem. Det er også svært spesielt når det gjelder tillitspersoner i en organisasjon som har som hovedformål å preke en moralteori. Det finnes en rekke presseoppslag som viser at den katolske kirke har forsøkt å dekke over slike avsløringer tidlige. Vi gjengir bare ett eksempel. 

«Catholic Archdiocese of Vancouver covered up systemic abuse, silenced survivors for decades, lawsuit claims …  The Archdiocese of Vancouver has admitted  clergymen  at the institution were involved in sexual abuse.» (kilde cbc).

Men hvorfor skjer dette? Hvorfor er det så ofte slike saker knyttet til den katolske kirke? Kan dette har noe å gjøre med den moralen denne institusjonen preker? 

Kirken preker den kristne moralen, Dette er en moral som hevder at vi er alle syndere, den hevder endog at vi er født syndere gjennom arvesynden (Adams synd går i arv og gjør oss alle til syndere) og at vi ikke kan fri oss fra denne synden uansett hva vi gjør og uansett hvor gode vi er, den hevder at det som er viktig er å ofre seg for andre og at man må be om å gi tilgivelse når man har gjort noe galt. Gud, som kirken påstår er opphavet til moralteorien, elsker alle, og den han elsker høyest er den angrende synder. Med andre ord: om du synder spiller ingen rolle fordi Gud tilgir deg. 

Er dette en god oppskrift for å ikke begå syndige handlinger? La oss før vi svarer låne øre til et par av de mest troverdige autoritetene innen kristendommen. 

Kristendommen ble skapt av Paulus. (Jesus var bare en av mange predikanter som virket i Israel på denne tiden, men det var Paulus som begynte å fremstille Jesus som en gud eller som guds sønn). Paulus var en ivrig brevskriver, og hans brev er de eldste skrifter i det nye testamentet; de er eldre enn evangeliene, og hans skrev til en rekke menigheter om sitt syn på hva denne nye religionen og morallæren gikk ut på. Et av hans viktigste brev er brevet til romerne, og i dette brevet, kap 7 vers19-24, leser man følgende: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde [uthevet her]. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?» 

Så Paulus, en av de aller viktigste autoritetene innen kristendommen, sier at han selv ikke gjør det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. 

La oss også å lytte til en annen autoritet innen kristendommen, Augustin. I hans Bekjennelser kan man blant annet lese følgende bønn til gud: «Gjør meg syndfri, men ikke ennå». Sagt på en annen måte: Augustin liker syndige handlinger, han vil fortsette å gjøre syndige handlinger – i hvert fall en stund til. Han vil også være syndfri, men vil utsette å endre sitt levesettet til et syndfritt liv fordi han liker synd. 

Så, her har man en morallære som sier at alle er syndere, uansett hva de gjør og hvordan de lever, den sier at den høyeste dyd er å ofre seg – og en overgriper krever jo at hans offer skal ofre seg, at man må forvente at andre ofrer seg, og dersom man gjør noe galt så blir man tilgitt fordi Gud elsker ham.

Hva er det i denne moralen som hindrer personer i begå synd? Hva er det i denne moralen som oppfordrer folk til å oppføre seg som gode mennesker? Hva er det i denne moralen som hindrer prester i begå overgrep mot barn? 

Ingenting. Tvert imot! Dette er en moral som oppfordrer til synd! Dette er en moral som oppfordrer til grusomme handlinger – Gud elsker en jo uansett hva man har gjort og man blir jo tilgitt uansett.  

Vi vil bli overrasket hvis noen andre kommentatorer trekker frem de poengene vi har nevnt over; vi vil tro at de poengene vi har nevnt er unike for vårt filosofiske utgangspunkt. Vi vil tro at de fleste mainstream-kommentatorer deler det filosofiske grunnsynet som kirken har. Vårt filosofiske utgangspunkt er stikk motsatt det som kirken og mainstream i dag har. Vårt grunnsyn innebærer rettferdighet, ikke tilgivelse; det innebærer rasjonalitet, ikke tro; det tar avstand fra all selvoppofrelse og forfekter rasjonell egoisme; det tar avstand fra all initiering av tvang, det innebærer at alle mellommenneskelige forhold skal være frivillige; det innebærer respekt for andre menneskers integritet både fysisk og mentalt. 

Det er poeng mainstream-kommentatorer vil trekke frem vil vi tro er den katolske kirkes pålegg om sølibat. Kravet om sølibat er opprinnelig begrunnet i at prester og andre tillitspersoner i kirken skal være så opptatt av sin menighet og ikke måtte dele sin oppmerksomhet mellom ektefellen og menigheten. Mange kommentator vil nok si at spesielt menn har drifter som må tilfredsstilles, og hvis man ikke kan få gjort det med sin ektefelle så er andre personer, spesielt barn i ens nærhet, kunne bli utsatt for overgrep. Vi skal ikke si at dette ikke har noen betydning, men vi vil tro at det vi har skrevet over er langt viktigere enn dette pålegget om sølibat. 

Vi avslutter med å si at den som blir overrasket over denne type overgrep i den katolske kirke vil ha betydelig utbytte av å bruke noe tid på å sette seg inn i hva denne kirkens moralteori egentlig tillater mennesker å gjøre i virkelighetens verden.  Det den gjør er å alminneliggjøre, tillate og tilgi ren ondskap.
.

.

.

.

.

.

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/8QE8wQ/ny-rapport-330000-barn-misbrukt-i-den-katolske-kirken-i-frankrike

https://www.cbc.ca/news/canada/british-columbia/sexual-abuse-vancouver-archdiocese-class-action-lawsuit-2020-1.5702312