Forfatter: Vegard Martinsen

Alle kjenner Supermann. Vi henter allikevel en oppsummering av hans viktigste egenskaper fra Wikipedia: Supermann er «en fiktiv  superhelt  i  tegneserier  utgitt av det amerikanske tegneserieforlaget  DC Comics.  Rolleskikkelsen  ble skapt av  Jerry Siegel  og  Joe Shuster  og presentert i tegneserieheftet  Action Comics  nummer 1  i  1938. Supermann er blant de eldste og mest kjente superheltfigurene i moderne vestlig  populærkultur. Det har blitt laget en mengde tegneseriehistorier samt  radioprogrammer,  TV-serier  og  filmer  med Supermann i hovedrollen.»

Supermann er født på en annen planet, men han ser allikevel ut som et menneske og skiller seg utseendemessig ikke på noe vis ut fra mennesker født på jorden, og derfor kan han omgås mennesker uten å skille seg ut – så fremt han da ikke benytter seg av sine superkrefter. Siden han her (dvs. i det tegneserieunivers Siegel og Shuster har skapt) lever under en annen sol enn den han ble født under har han altså fått superkrefter, og vi henter igjen en beskrivelse fra Wikipedia: «Han kan blant annet fly og har røntgensyn. Med sine utrolige evner og styrke, sin utenomjordiske bakgrunn og proamerikanske holdning er han kulturhistorisk i slekt med greske heroskikkelser, jødiske og kristne  frelserskikkelser  og forestillinger om «overmennesket» såvel som med  science fiction-helter og sirkusakrobater …». 

Supermanns kall

I og med at Supermann har disse kreftene mener han at han har en plikt til å bruke dem til gode formål for menneskeheten, og dette innebærer i praksis at han griper inn hver gang han oppdager at det skjer en katastrofe, en ulykke eller noe kriminelt. Hvis et fly er i ferd med å styrte: Supermann er på jobben og redder de om bord (han kan jo fly og har så store krefter at han kan bære flyet trygt ned på bakken). Hvis det skjer et overfall eller et bankran: Supermann griper inn (han kan ikke skades av kuler og krutt og han har en muskelstyrke som gjør at han kan sette enhver forbryter på plass). Hvis et skip er i ferd med å synke: Supermann dukker opp (han har jo kjempekrefter og fungerer under vann uten å puste). Osv. 

Supermann er altså en skikkelse som griper inn hver gang noen blir utsatt for noe som kan skade dem, og hele verden er hans virkeområde: Han holder til i (et altså fiktivt) USA, men kan se problemer uansett hvor i verden de måtte dukke opp. Supermann kan ikke skades av vanlige menneskers handlinger: ikke av skudd fra pistoler og geværer, ikke av bomber, han kan ikke sperres inne, han kan ikke holdes i lenker, osv. Han har dog en svakhet: han tåler ikke å være i nærheten av kryptonitt (et stoff som har sitt opphav på den planeten han opprinnelig kommer fra), men dette aspektet behøver vi ikke gå inn på her. 

Avisene (i Supermanns univers) skriver ofte om Supermanns inngripen i farlige hendelser, og noen av overskriftene lyder slik: «Superman wars on injustices», «Entire town saved by Superman», «Superman smashes munitions ring» (link nedenfor). 

Supermann er en populær eventyrhelt for mange barn og unge: er det et problem så kommer Supermann for å ordne opp! At det skal komme noen som ordner opp i alle problemer er en ønskedrøm for mange. Men det er også dessverre slik umodne mennesker ser på virkelighetens verden; de tror at det også i virkeligheten burde og kunne finnes en slags Supermann som kan komme og ordne opp. Disse menneskene håper på et eller annet mirakel som skal bare dukket opp nærmest fra intet og løse problemene. At Supermann i sitatet fra Wikipedia vi gjenga ovenfor er koblet opp mot frelseskikkelser og helteskikkelser fra menneskers trosverden er en helt korrekt beskrivelse. Men den virkelige verden er ikke slik. 

Superland?

Men hva ville skje hvis noen trodde at man – eller noe? – kunne være en slags Supermann i den virkelige verden? Hva hvis noen trodde at man bare kunne gripe inn hvis det var et problem og løse det uten at det var nødvendig å sette seg inn i hva disse problemene egentlig består i og hva den riktige løsningen egentlig er? Hva vil skje da? 

Hvis man følger med på visse aspekter av nyhetsdekningen de siste årene så ser det ut som om Norge – eller Norges politiske ledelse (som for øvrig bare i store trekk gjør det befolkningen ønsker at den skal gjøre) – har som mål å fungere som en Supermann på den internasjonale arena. 

Nylig (10/5) så vi en overskrift i Aftenposten som lød som følger «Volden eskalerer i Colombia. Krav om at Norge må på banen». Så, her er det et åpenbart stort problem i et land i Sør-Amerika (et land som for øvrig har mer enn 50 millioner innbyggere), og her kommer det et krav om at Supermann, unnskyld Norge, må gjøre noe. 

Men dette er ikke det eneste eksemplet på at det er kommet ønsker om at Norge skal blande seg inn i problemer og konflikter andre steder i verden i den tro at norsk inngripen skal løse problemene. 

Bare for å nevne noen få eksempler på slik norsk inngripen fra de siste årene: Oslo-prosessen hadde som mål å få til en forhandlingsløsning om fred mellom partene i det som kalles «konflikten i Midtøsten», det vil si krigen mellom på den ene siden Israel og på den andre siden islamistiske grupper som ønsker at Israel skal fjernes fra kartet, dvs. at staten Israel skal elimineres/opphøre å eksistere og at området hvor Israel nå ligger skal underlegges et islamistisk sharia-diktatur. For noen år siden var det borgerkrig på Ceylon/Sri Lanka, og Norge sendte den tidigere SV-lederen Erik Solheim for å forhandle frem en fredelig løsning. På nittitallet, etter at Jugoslavias sterke mann Tito, døde, ble det strid mellom de ulike grupper i Jugoslavia. Tito hadde klart å holde disse gruppene samlet, men etter at han døde kom motsetningene mellom de ulike gruppene opp i dagen og landet var i ferd med å gå gå i oppløsning – og  gjett hvilket land som sendte en megler for å prøve å løse konflikten på en fredelig måte? Jo, det var Norge. Tidligere utenriksminister fra Arbeiderpartiet, Thorvald Stoltenberg, som i en lang periode hadde vært norsk ambassadør i landet og som trodde han kjente landet svært godt, ble sendt som fredsmegler for å løse problemene i Jugoslavia på en fredelig måte. For noen år siden var det også problemer i Sør-Sudan og Norge grep inn. Vi kan også nevne at av verdens cirka 200 land har Norge gitt u-hjelp til over halvparten av dem. 

Og bare for å ha nevnt det: Norges økonomi utgjør cirka 0,8 % av verdensøkonomien. Norge har 5 millioner mennesker, og av verdens befolkning på innpå 10 milliarder mennesker utgjør da Norges befolkning cirka 0,05 %. Men Norge er allikevel en humanitær stormakt, i hvertfall i egne øyne, og tror at landet kan gripe inn i problemer i andre land og løse dem med superkrefter.

Hvordan er det da gått med disse norske engasjementene rundt omkring i verden? 

Sør-Sudan

I perioden fra 2005 til 2016 ga Norge  mer enn seks milliarder kroner til prosjekter i Sør-Sudan». Det kom etterhvert frem at de norske u-hjelperne samarbeidet med grupper som viste seg å være upålitelige. SNL oppsummerer situasjonen i dag: «Siden desember 2013 har landet vært rammet av en borgerkrig utløst av en konflikt mellom president Salva Kiir Mayardi og visepresident Riek Machar. I 2017 erklærte FN hungersnød i Sør-Sudan som følge av den pågående borgerkrigen».

Den norske politiker som var mest ansvarlig for Norges innblanding her var Hilde Frafjord Johnson (KrF). Johnson har skrevet tre bøker hvor hun tatt opp sin rolle i Sør-Sudan, og the Economist oppsummerer hennes innsikt slik i en anmeldelse av en av bøkene: «[the book] mostly shows how badly international actors, including Ms Johnson herself, have misjudged their roles in South Sudan». Men Johnson har hele tiden sagt i bøker og avisintervjuer at «jeg handlet rett». Alt tyder allikevel på at Norges «hjelp» førte til at Sør-Sudan ble en «failed state» (kilde Tvedt).  

Sri Lanka

I forbindelse med borgerkrigen på Sri Lanka sendte Norge Erik Solheim for å skape fred. Han hadde jo hatt en fremtredende posisjon i SV så da skulle man jo tro at han kunne løse alle problemer som måtte dukket opp hvor som helst i verden. En avisoverskrift oppsummerer: «Sri Lanka: Norsk fredsmekling slo feil», og artikkelen sier blant annet at «Norges forsøk på å skape fred under borgerkrigen i Sri Lanka endte i et blodbad på tamiler øya aldri tidligere hadde sett maken til!» … «Norge hadde trolig altfor liten kunnskap om hvordan det politiske spillet i [Sri Lankas hovedstad] Colombo alltid hadde foregått…» (kilde bistandsaktuelt). 

Her er noen konklusjoner fra en artikkel i avisen Utrop: «Det er her Solheim og medhjelperne gjør store feil … .Solheim innrømmer en rekke feil.» Vi siterer ikke mer fra denne artikkelen; vi henviser til artiklene som er linket til nedenfor. 

Jugoslavia

Jugoslavia var etter annen verdenskrig et lappeteppe av ulike folkeslag og ulike religioner (både kristendom og islam hadde stor oppslutning), men lederen, Tito, var en sterk mann som klarte å holde de ulike gruppene sammen. Etter at han gikk bort kom motsetningene til overflaten, og de ulike gruppene kunne ikke lenger leve sammen i ett land. 

I tiden etter Titos død i 1980 ble konfliktene mellom de ulike gruppene altså sterkere og sterkere; landets befolkning besto bla. av serbere, kroater, bosniere – ingen andre land i Europa hadde så mange ulike etniske grupper av betydelig størrelse innenfor sine grenser. (Vi skyter inn her for egen del at dersom kollektivisme som fundamental idé dominerer i et samfunn vil politikken som føres ha gruppeidentitet som forankring, og motsetninger mellom gruppene vil da bare bli sterkere og sterkere. Det som må til for at ulike etniske grupper skal leve sammen i fred og harmoni er at landet blir en slags smeltedigel hvor alle betraktes som likeverdige, men dette kan kun skje dersom grunnholdningen som dominerer i landet er individualisme.)

Norge følte at noen måtte gjøre noe, og sendte Thorvald Stoltenberg for å megle (formelt var det FN som sto for dette oppdraget). Stoltenberg hadde som nevnt vært ambassadør i Jugoslavia i mange år og trodde han kjente landet og folket svært godt. Landet besto altså av en rekke ulike folkegrupper, men Stoltenberg uttalte før han gikk i gang med oppdraget at «de er jo alle serbere» (kilde journalisten) – noe som ikke falt i god jord hos de mange ikke-serbere som utgjorde en stor andel av befolkningen i Jugoslavia. Stoltenberg uttalte før han gikk i gang med oppdraget at han høyst sannsynlig ville klare å skape fred i løpet av noen uker. Det klarte han ikke. Motsetningene var så store at det etterhvert utbrøt en borgerkrig, for å kalle det det, og dette var den mest grusomme krigen Europa hadde sett siden annen verdenskrig; flere ulike grupper ble utsatt for massakre utført av andre grupper. Dette skjedde altså i det mange betraktet som et sivilisert og europeisk land, Jugoslavia, som forøvrig hadde arrangert et vellykket OL i 1984. Resultatet ble at det som var Jugoslavia ble splittet i en rekke mindre stater; i dag er det som opprinnelig var Jugoslavia oppdelt i Slovenia, Kroatia, Bosnia og Herzegovina, Makedonia, Serbia, Montenegro og Kosovo.

Midt-Østen
Alle vet hva Oslo-prosessen er. Den begynte som hemmelige forhandlinger – i Oslo!  – mellom Israel og PLO i 1993, og pågikk over en lang periode. (Grunnen til at disse forhandlingene foregikk i Oslo var at norsk arbeiderbevegelsen hadde gode forbindelser både i Israel og til den arabiske siden.) Målet var altså å skape fred i det som blir kalt «konflikten i Midtøsten». Men reelt sett er dette bare det foreløpig siste utslag av en krig som med varierende intensitet har pågått mellom muslimer og ikke-muslimer i ca 1300 år, og det som nå skjer mellom Israel og grupper som Hamas, Hezbolla, m.fl. er bare fronten i den varme delen av denne langvarige krigen mellom islam og Vesten. Men Norge skulle altså ordne opp også her, og det skal ikke mye fantasi til for en som har en smule virkelighetskontakt for å si at prosessen ikke klarte å skape fred. I disse dager er det igjen blitt en svært varm krig (som sagt, intensiteten i denne krigen varierer) mellom Israel og den muslimske/palestinske/arabiske siden. 

Vårt syn er at denne krigen vil fortsette inntil en av sidene vinner en klar militær seier. Etter vårt syn vil en gjeldende fredsavtale, en som bringer krigen til opphør uten en militær seier til en av partene, ikke være mulig, dette fordi den islamske siden ønsker at den andre siden skal opphøre å eksistere; den muslimske siden ønsker å eliminere staten Israel. Det er inngått virkelige fredsavtaler mellom Israel og en rekke av de andre landene som tidligere kriget mot Israel: blant dem viktige stater som Egypt og Jordan. De gruppene som fortsatt kriger mot Israel er små, men de har støtte av den relativt store og betydelige makten Iran. De norske politikere og diplomatene som står bak Oslo-prosessen ignorer fullstendig islams rolle i denne krigen; og det er dette krigen dreier seg om: utbredelse av og forsvar av islam. 

U-hjelp

Om den generelle u-hjelpen sier vi bare følgende: Vi vil ikke helt utelukke at u-hjelp kan være nyttig, men det inntrykk man får etter å ha sett en rekke prosjekter omtalt i pressen de siste tiårene tyder alt på at så og si alle norske u-hjelpsprosjekter, prosjekter som har kostet norske skattebetalere flere titalls milliarder kroner, i det store og hele har vært meget skadelige. Grunnen til dette er at slik hjelp som regel innebærer skadelige incentiver for de personer som bor i de områder som mottar pengene. (Det vi sier her innebærer ikke at nødhjelp er unyttig; nødhjelp gis etter en konkret katastrofe til mennesker i nød, og dette er noe helt annet en generell u-hjelp.) 

Det er nærliggende å si at norske politikere og u-hjelpsarbeidere har reist omkring i verden, og med liten eller ingen forståelse for lokale kulturer og skikker har de nærmest spredt død og fordervelse blant folk som ut i fra sin historie klarte seg rimelig godt før u-hjelperne banket på døren og sa: «Vi kommer fra Norge og vi er her for å hjelpe dere! Hvem vil ha penger?»

For å oppsummere kan vi si at all norsk inngripen har hatt skadelige konsekvenser eller i hvert fall ikke har hatt de positive konsekvensene de som sto bak hjelpen forventet det av tiltakene ble satt i gang. Dette her er åpenbart for en hver avisleser. Men hvorfor fortsetter da alle disse tiltakene?

Moral

Det er grunn til å tro at en betydelig årsak til dette er at det som er i dag anses som kriteriet for å vurdere om en handling er moralsk sett god eller ikke er ikke handlingens konsekvenser, det som er kriteriet er handlingens intensjon. Og siden intensjonen bak norsk innblanding over hele verden er god så vil så si alle i dag betrakte slik norsk inngripen som et høyt moralsk gode, dette altså selv om konsekvensene er skadelige. 

Hvis vi gå litt dypere så kan man se at Supermanns oppgave og norske u-hjelperes oppgave ser ut til å være at fordi noen trenger hjelp må vi hjelpe. Supermanns målgruppe, for å kalle den det, er allikevel folk som virkelig trenger hjelp, mens målgruppen for norske u-hjelpere er noe annerledes. Som regel er u-hjelpernes målgruppe, som vi nevnte over, ofte personer som klarte seg rimelig godt vurdert ut i fra deres egen historie og kultur, men som allikevel etter norske mål og verdier ikke fungerte optimalt – og derfor må norske u-hjelpere trå til med penger hentet inn fra norske skattebetalere. 

Denne holdningen om at man må finne folk som trenger hjelp og at man da har en plikt til å hjelpe er et utslag av altruisme, en etikk som sier at de som er moralsk riktig er å gi avkall på egne verdier til fordel for andre. Grunnen til at u-hjelp har så stor oppslutning i befolkningen, til tross for at de enorme beløpet som er brukt på prosjekter som som regel har vært skadelig for de som er utsatt for dem, er at altruismen som moralske ideal også har stor oppslutning i befolkningen. 

Etter vårt syn bør en  handlings moralske verdi ikke vurderes etter intensjonen som ligger bak handlingen, den bør etter vårt syn vurderes ut i fra dens konsekvenser og hva den eller de som sto bak handlingen kunne og/eller burde ha visst før de satte i gang. Man ser tydelig av eksemplene over at de som står bak norsk innblanding i svært liten grad har brukt krefter på å sette seg inn i hva konsekvensene av deres innblanding ville føre til. Derfor kan vi trygt si at disse handlingene var sterkt umoralske. Intensjonen var kanskje god, men de som sto bak handlet som om de var i drømmeland, som om de var i en eventyrverden, uten å sette seg inn i forholdene der hvor de blandet seg inn.  

Så, fordi intensjon som moralsk ideal fortsatt står svært høyt som moralsk ideal vil nok Norges rolle som Superland fortsette i mange år fremover og gjøre stor skade for de landene og menneskene som blir rammet av den. Supermann er en eventyrfigur og det han gjør hører hjemme i eventyrenes verden. Det virker som om de som står bak Norges rolle som verdens redningsmann også som nevnt hører hjemme i eventyrverden. 

Og hvordan vil resultatet av Norges inngripen i Colombia bli? Vi vil tippe at de ikke vil bli særlig positive når vurderingene kommer om noen år. 

.

.

.

.

.

Avisoverskrifter om Supermann

https://www.dccomics.com/blog/2020/06/18/why-the-daily-star

https://www.bistandsaktuelt.no/arkiv-kommentarer/2016/sri-lanka-megling-slo-feil/

https://www.utrop.no/nyheter/kultur/30711/

https://journalisten.no/stoltenberg-tover-om-krigen-pa-balkan/237160

Tvedt, Terje: Det internasjonale gjennombruddet: fra ettpartistat til flerkulturell stat, Dreyer 2018 

Det er god grunn til å feire 17. mai, Norges grunnlovsdag. De fleste som feirer denne dagen feirer nasjonal selvgodhet, men denne dagens virkelige innhold – en markering av de frihetsideer som ble nedfelt i Norges grunnlov 17. mai 1814 – er det god grunn til å feire. 

Da grunnloven ble vedtatt, var den en av de mest progressive og opplyste i verden. Etter gjennombruddet for frihetlige ideer i USAs uavhengighetserklæring i 1776, var Norges grunnlov en av de første som la stor vekt på det vi i dag kaller individers rettigheter. I det store og hele er altså grunnloven, slik den ble vedtatt, i samsvar med en politikk som er et uttrykk for prinsipper om individuell frihet. Den er da, slik den opprinnelig var, i strid med hovedtrekkene i den politiske utvikling som har skjedd siden 1814.

Grunnloven inneholdt riktignok noen punkter som frihetstilhengere er uenige i (Norge skal være kongedømme, det skal være begrensninger på innvandring, staten har rett til å pålegge borgerne verneplikt, staten har rett til å innføre tvungen beskatning), men et stort antall punkter er i fullt samsvar med et politisk system med respekt for individers rettigheter:

Grunnloven sier at ingen skal dømmes uten etter lov og dom, at det skal være likhet for loven, at det er forbud mot tortur, at det skal være ytringsfrihet. Grunnloven legger også opp til at adelen skal avskaffes. Disse punktene er det alminnelig enighet om i dag, men enkelte punkter blir stadig brutt i dag: opprinnelig inneholdt grunnloven en bestemmelse om at staten kun skal ha rett til å beskatte befolkningen i det omfang som er nødvendig for å finansiere statens egne utgifter (dvs. til administrasjon) – grunnloven ga ikke tillatelse til beskatning til formål som velferd, overføringer, næringsstøtte, u-hjelp, etc.

Et tydelig tegn på endingen i den politikk som er ført de siste 200 år er følgende vesentlige endring i grunnlovens paragraf 101. Opprinnelig lød den slik: «Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheten bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden». Det er klart at Stortinget etter 1814, og spesielt etter 1945, har vedtatt et stort antall lover som begrenser næringsfriheten. I 2014 ble denne paragrafen endret, og nå lyder den slik: «Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier. Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne uten etter lov, med mindre en forsamling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblikkelig oppløses etter at de lovbestemmelser som angår opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for forsamlingen av den sivile øvrighet.»

Nå står det ingen ting i grunnloven om næringsfrihet.

Det er all grunn til å feire den grunnloven som ble vedtatt 17. mai 1814. Dessverre er det lite igjen av de frihetsideer som da sto i høysetet, både i grunnloven og i det norske samfunnet. 
.

.

.

.

.

.

https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2014-05-09-613

https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Lover-og-instrukser/Grunnloven-fra-1814/

«USA er det landet i verden som har flest Corona-døde». Dette ble sagt gang på gang i Dagsrevyen gjennom store deler av 2020 (mens Trump var en president; pussig nok dukket denne formuleringen ikke opp etter at Biden ble innsatt som president). På et vis er det som sies sant. Men et slikt tall for antall døde eller antall smittede kan ikke sees alene, det må settes i kontekst – hvis ikke gir det liten mening. Det burde være opplagt at et land med en stor befolkning har flere smittede/døde enn et land med en liten befolkning. I første omgang burde da antall døde bli sett i forhold til folketallet. Men også andre faktorer spiller inn når man skal oppgi antall smittede eller døde på en måte som gir mening, for eksempel slike ting som befolkningens alderssammensetning, hvor tettbodd den er, hvor effektivt helsevesenet er, og så videre. 

Å bare oppgi antall døde/smittede blir da altså en helt feil fremstilling av det som har skjedd. For ordens skyld gjengir vi her noen tall før vi går mer inn på dette: Antall døde i forhold til befolkning i USA er 1,75 per million, mens tilsvarende tall for Storbritannia og Belgia er hhv. 1,87 og 2,10. Ja, antall døde i USA er mye større enn i disse landene, men mht. andelen døde, dvs. antall i forhold til befolkningen, ligger for USA betydelig lavere enn den tilsvarende andelen i både Storbritannia og Belgia.  

Poenget her er at Dagsrevyens journalister ikke ga kontekst for det tallet de oppga. Å oppgi slik kontekst for enkeltfakta burde være barnelærdom for enhver som arbeider med formidling av informasjon. 

En annen journalist som har begått samme brøler er Dagbladets Morten  Strand. I en lang artikkel som han til og med har kalt «Ytre-høyre viruset» ignorerer også han det som burde være barnelærdom for enhver journalist. Vi siterer fra hans artikkel: 

«Man kan kalle det ytre-høyre sykdommen, eller kanskje ytre-høyre psyken? For hvorfor rammer corona særlig hardt land som er styrt av autoritære populister og sjåvinister fra ytre høyre…

Autoritære  regimer, og kvasi-autoritære, som Trumps, har en elendig corona-statistikk. Unntaket er selvsagt Kina, der man brukte samfunnets autoritære kommando-struktur til nærmest å utrydde viruset. Likevel, viruset som rammer blindt treffer best der det inviteres inn av autoritære ledere med en hang til å fornekte sannheten. Omstendighetene gjør at viruset likevel ikke er helt fargeblindt» (link til Dagbladet nedenfor).

La oss først si her at det ser ut som om Strand tar opplysninger om Corona-smitte fra Kinas myndigheter for god fisk. Kina er et kommunistisk diktatur, og ingen opplysninger derfra kan tas som det de utgis for å være. 

Men tilbake til det Strand tror er et politisk poeng. Den glimrende George Gooding har i en artikkel (link nedenfor) gjort det som enhver journalist burde gjøre: han har satt tallene for Corona-døde i kontekst. Vi siterer fra hans artikkel: 

«Så lenge Trump var president var det populært i pressen å omtale USA som «hardest rammet» av pandemien. Det har selvsagt USA aldri vært … Alle de store lockdown-landene i Europa gjorde det jo stadig verre enn USA, men de hadde jo innført lockdown, så da telte de ikke med når de faktisk hadde verre tall enn USA.»

Det vil si, journalistene fant ikke verdt å nevne dette, det passet ikke inn i det som var deres agenda: å propagandere for et bestemt politisk syn; deres agenda var ikke å formidle viktig informasjon på en objektiv og saklig måte.

Tilbake til Gooding: «Hvis vi ser blant topp 20 i verden [av de land som er hardest rammet av Corona] og utelater øst-Europa, finner vi Belgia (10.), Italia (12.), UK (14.), Peru (15.), Spania (19.) og Mexico (20.) – ingen av disse kan sies å ha vært ledet av «ytre høyre» under pandemien. Peru, Spania og Mexico må sies å ha vært ledet av sterkt venstreorienterte regjeringer, mens Belgia og UK er mer i retning av Erna Solbergs Høyre. Italia har vært ledet av en populist med innslag fra både venstre og høyre….

Morten Strand lister opp (Trumps) USA, (Bolsonaros) Brasil, (Putins) Russland og (Modis) India som bevis på at det er i land styrt av ytre høyre som oftest blir hardt rammet av denne pandemien. Ellers [er disse landene] bedre kjent som fire av verdens 9 mest befolkede land. Men i dødsfall per innbygger, ligger disse landene [et godt stykke ned på listen over landene som er hardest rammet]: Brasil ligger på 13. plass, USA på 17. plass, Russland på 59. plass, India på 114. plass. …» 

(Vi kan også skyte inn at i store land – som India og USA – kan det være enorme forskjeller fra område til område, og at statistikken blir mer informativ dersom man tar hensyn til slike lokale forskjeller. Dette er dog ikke stedet for å gå inn på dette poenget.)   

Så, ved en enkel faktasjekk har Gooding konstatert at Morten Strands poeng er ikke- eksisterende. Strands poeng er reellt sett fri fantasi og rent oppspinn – åpenbart laget for å fremme et bestemt politisk syn, det vil si for å kritisere politikere han mener står på den nasjonalistiske eller konservative side. Sagt på en litt annen måte, og hvis vi tar med oss det faktum at  Morten Strand er journalist: hans poeng er en ren løgn. 

Men denne type løgner er ikke løgn fordi journalisten helt og fullt kjenner alle fakta og med viten og vilje fremstiller saken feil. Det blir en løgn fordi journalisten er så sikker på sin sak at han overhode ikke finner det nødvendig å foreta en sjekk av kontekst og bakgrunn, som er noe man må gjøre for å sørge for at den informasjonen man formidle er korrekt. Journalisten anser at en slik sjekk er unødvendig fordi han er overbevist om at hans poeng er korrekt. 

Du som leser dette vil f.eks. ikke finne det nødvendig å sjekke en opplysning om at at 17. mai er Norges nasjonaldag, dette er noe du bare vet uten å sjekke noe leksikon. Men journalister flest er like sikre på at negative resultater følger av en konservativ politikk som du er på at 17. mai er Norges nasjonaldag. Som sagt, du sjekker ikke i et leksikon at 17. mai er Norges nasjonaldag, og en journalist vil derfor av samme grunn ikke finne det nødvendig å sjekke at en politikk som føres av konservative regjeringen har negative konsekvenser. Så når et land med en konservativ ledelse har negative Corona-tall så må den konservative politikken være årsaken. Jo, det er slik mange journalister (og mange andre) «tenker».  

Før vi går videre tar vi med Goodings avslutning: «At faktaene faktisk ikke understøtter dette overhodet, at det hverken finnes en korrelasjon eller kausalitet mellom disse tingene [dvs, mellom Strands påstand om at land med konservative regjeringer har dårligere resultater mht. håndtering av Corona enn venstreorienterte regjeringer] har ingenting å si i vår nå emokratisk styrte hverdag. Hvis man har lyst til at det skal være sant, så er det sant. Det hadde vært greit, det, om slike idioter bare slapp til i spaltene hos Dagbladet, men nå styrer de faktisk livene til oss alle sammen.»

Men det vi skal se på her er hvorfor folk som Strand, og Dagsrevyens journalister, og en rekke andre journalister, gang på gang sier slike ikke spesielt gjennomtenkte ting. Uten å tenke, og helt uten å sjekke fakta, hevder de altså i dette tilfellet at land som styres av konservative eller nasjonalkonservative regjeringer har verre Corona-tall enn land som styres av mer sosialdemokratiske og venstreorienterte regjeringer. Det politiske poeng er da at konservative regjeringer styrer dårlig og at derfor liv går tapt, mens venstreorienterte regjeringer styrer bedre og redder liv. Men som Gooding konstaterte over: denne tesen viser seg å være helt uten forankring i fakta. 

Men hvorfor er det slik? Alle kjenner uttrykket «førsteinntrykket sitter». Dette prinsippet gjelder på svært mange områder. I dette tilfellet er implikasjonene av dette prinsippet som følger: det første man lærer i dagens kultur  – det man lærer i barnehaven, det man lærer på skolen, det man lærer ved å lese aviser og å se på TV, osv. – er at statlig styring er bra, at statlige løsninger er bra, at individuell frihet er skadelig, at markedsøkonomi er skadelig, at konservative holdninger er skadelig for velstand, osv. Dette førsteinntrykket innebærer at  venstreorienterte ideer og venstreorienterte politikere vil ha gode resultater, mens konservative politikere vil ha dårlige resultater. 

Dette førsteinntrykket sitter hos de fleste. Og det fører til at de altså tenker på følgende måte: «Negative trender/effekter/resultater i et samfunn må være forårsaket av en konservativ politikk». «Går det galt i USA er det Trumps skyld».

Så når journalister ser Corona-tall i land med konservativ ledelse vil de nærmest automatisk tro at tallene er dårlige og at det skyldes den konservative politikken. Denne slutningen – selvfølgelig er dette ikke en logisk holdbar slutning – er for disse journalistene så opplagt at der ikke faller dem inn å sjekke om det virkelig forholder seg slik. 

Når Dagsrevyens journalister observerte høye Corona-tall for USA så fant de dette som en så opplagt implikasjon av Trumps politikk at det ikke falt dem inn å sjekke hva som virkelig var fakta, dvs. å kontrollere disse tallene opp mot tallene for andre land med en annen politisk ledelse. Og når Dagbladets Morten Strand ser høye Corona-tall i enkelte land med konservativ ledelse så er det opplagt for ham at dette er et resultat av konservativ/nasjonalistisk politikk, og det faller ham overhodet ikke inn at det er nødvendig å sjekke tallene opp mot tilsvarende tall for andre land, eller å sette tallene i forhold til befolkning. 

Det man bør være når man skal skaffe seg kunnskap er å være rasjonell, dvs.man bør  grundig sjekke alle fakta og gjerne forsøke å finne fakta som går imot den oppfatning man i utgangspunktet har. Ens standpunkter bør hele tiden prøves mot fakta som kan vise seg å være i strid med den oppfatning man opprinnelig hadde; det er kun etter en slik metode man kan være sikker på at det man mener, at de holdninger og standpunkter man har, er velbegrunnet.  

Dessverre er vår kultur blitt slik at rasjonalitet ikke er en dyd som står høyt. Man kan sammenligne det å leve og å handle med å bevege seg i et til dels ukjent terreng. Den som er rasjonell sørger for å ha et så godt kart som mulig. Den som ikke er rasjonell, den som ikke legger vekt på å skaffe seg så mange relevante fakta som mulig og som ikke hele tiden vurderer dem logisk; han er en som nekter å benytte seg av et kart når han går inn i dette ukjente terrenget. Og da går man seg bort, slik som man ser at Dagsrevyens journalister og Morten Strand har gjort i denne saken. Dessverre ser man tilsvarende ting i norsk presse hele tiden. Derfor vil vi gjenta den etter vårt syn treffende karakteristikken vi har ofte fått bruk for om norske journalister: hadde de vært leger ville de med all rett blitt omtalt som kvakksalvere. 

Svært mange av de som går under yrkesbetegnelsen journalist i Norge bedriver ikke journalistikk, de bedriver venstreorientert løgnpropaganda. Fakta og kontekst ser også alt for ofte ut til å være helt ukjente begreper for dem.   

.

.

.

.

.

https://www.dagbladet.no/meninger/ytre-hoyre-viruset/73703628

https://www.facebook.com/GeorgeKGooding/posts/4159760534090521

https://www.worldometers.info/coronavirus/?utm_campaign=homeAdvegas1?

Johnny Rotten var frontfiguren i 70-tallets mest populære punkband Sex Pistols. Mest kjent av deres oevre er antagelig låten «Anarchy in the UK» fra albumet Never Mind the Bollocks, Here’s the Sex Pistols (1977). 

Etter musikkarrieren, som sluttet omkring 1980, har Rotten så vidt vi forstår mer eller mindre hvilt på gamle laurbær og levd av royalty-inntekter fra storhetstiden, og han har vært en av de mange tidligere kjendiser som i blant dukket opp i ulike magasiner under temaer som «Hvor er de nå?» med intervjuer om alt fra tidligere tiders ikke ubetydelige narkotikabruk til dagens kulturscene. 

I et intervju i Daily Star nylig kommenterte han ikke bare disse temaene, han kom også med enkelte betraktninger om noen av de viktigste tingene som skjer i dag; «cancel culture» og «woke». Vi gir definisjoner av disse begrepene før vi kommer tilbake til Rottens korte, men pregnante og innsiktsfulle kommentarer. 

Wikipedia sier at «Cancel culture is a modern form of ostracism in which someone is thrust out of social or professional circles – whether it be online, on social media, or in person. Those who are subject to this ostracism are said to have been «cancelled»». På norsk brukes uttrykket «kanselleringskultur». 

De som rammes av kanselleringkulturen er gjerne konservative og andre som ifølge de venstreorientertes verdensbilde ikke er gode mennesker. Disse som da blir utestengt, de som er kansellert, skal da ikke tillates å få sine meninger trykt i avisene, de skal ikke kunne leie forsamlingslokaler, de skal ikke inviteres til debatter, søkemotorer skal ikke finne deres nettsider, banker skal si opp deres bankkontoer, og så videre.  

«Woke  is a term that refers to awareness of issues that concern  social justice  and  racial justice» (Wikipedia). «Woke» spiller på «våken»; en som er «woke» har slik de venstreorienterte ser det «våknet opp» og har endelig forstått at det oppstår enorme problemer mht. sosial-, rasemessig- og annen urettferdighet når mennesker samhandler frivillig med hverandre. Disse som da betrakter seg selv som «opp-våknet» støtter da gamle venstreorienterte ideer og vil bruke statlig tvang eller privat trakassering og vold for å tvinge alle til å adlyde venstresidens ideer og verdier – om den enkelte vil eller ikke har for venstresiden ingen betydning. Slik må det gå for en bevegelse som anser initiering av tvang som et legitimt virkemiddel for å få gjennomført sine verdier. 

Dersom noen vil diskriminere, det vil si forskjellsbehandle, på basis av for eksempel kjønn eller legning eller religion eller rase så vil «de våkne» ikke akseptere dette. For eksempel: dersom en bedrift eies av kristne og ledelsen ikke vil ansette en homofil som søker jobb hos dem så vil «de våkne» kunne true bedriften med boikott og/eller sabotasje og hærverk slik at ledelsen til slutt gjør det som «de våkne» ønsker, dette altså selv om dette er i strid med hvordan bedriftens ledelse forstår sitt eget livssyn; venstresiden vil tvinge alle til å marsjere i takt etter deres pipe uansett hva de selv måtte mene og ønske. Mangfold mht. ideer og verdier er et prinsipp som «de våkne» tar sterk avstand fra; de som ikke følger pålegg fra «de våkne» er onde mennesker som bokstavelig talt fortjener å bli trakassert og å få sine eiendommer og sine virksomheter ødelagt. 

Holdninger som innebærer støtte til en slik kanselleringkultur, og personer som kan beskrives som «våkne», finnes praktisk talt kun blant folk som har en lang utdannelse (spesielt innen humaniora), det vil si folk som har tilbrakt en stor del av sin tid i utdannelsesystemet. Slike holdninger forekommer praktisk talt aldri hos personer som har produktive, nyttige jobber og som har en relativt kort eller ingen akademisk skolegang.   

Mange av de som har disse holdningene krever også gjerne at de må ha «safe spaces», «trygge områder», det vil si områder hvor de ikke risikerer å møte standpunkter og meninger og holdninger og argumenter som de er uenige i; argumenter fra personer som har andre synspunkter enn de de selv har gjør dem utrygge. De som har slike holdninger er da så lite robuste at de gjerne kalles «snowflakes», eller «snefnugg», og igjen henter vi en definisjon fra Wikipedia: «»Snowflake» is a … derogatory  slang  term for a person, implying that they have an inflated sense of  uniqueness, an unwarranted sense of  entitlement, or are overly-emotional,  easily offended, and unable to deal with opposing opinions.»

Men la oss lytte til hva Johnny Rotten har å si. Tittelen på intervjuet i Daily Mails gjengivelse er «Never mind the wokeness!», som er et ordspill på tittelen på Sex Pistols´ mest kjente album Never mind the Bollocks, og ingressen kan oversettes slik til norsk: «John Lydon [som er hans virkelige navn; Johnny Rotten er hans kunstnernavn] slår ut mot bortskjemte, selvopptatte, hensynsløse snefnugg som støtter opp om kanselleringskulturen». 

Vi siterer fra originalens engelsk: 

Sex Pistols rocker John Lydon has hit out at ‘spoilt’ snowflakes and declared wokeness a ‘load of bullshit’. 

The singer, 65, also known as Johnny Rotten, slammed cancel culture for tearing down and defacing statues, including Winston Churchill, over racism claims.

In an expletive-laden interview with the  Daily Star, John slammed the woke brigade and said universities created ‘spoilt’ snowflakes with ‘shit for brains’.

John said passionately:  ‘These people aren’t really genuinely disenfranchised at all,   they just view themselves as special. It’s selfishness [sic] and in that respect it’s divisive and can only lead to trouble.  

‘Where is this ‘moral majority’ nonsense coming from when they’re basically the ones doing all the wrong for being so bloody judgmental and vicious against anybody who doesn’t go along with the current popular opinion?

‘It’s just horribly, horribly tempestuous spoilt children coming out of colleges and universities with shit for brains.’  

Talking about how the Winston Churchill statue was  defaced by Extinction Rebellion vandals, who spray-painted the word ‘racist’ on the base of the moment, John said ‘this man saved Britain’ and that ‘whatever he got up to in South Africa or India beforehand is utterly irrelevant to the major issue in hand’.  

The rocker went on to thank Winston and said if it wasn’t for him, we would be ‘walking up and down the high street with jackboots and helmets’.

For en stor del kan vi si at vi er nokså enige med det som Rotten sier her. Vi ville ha brukt en litt annen terminologi hvis vi skulle snakke om dette, men Rotten har en spesiell bakgrunn så at han bruker denne terminologien er forståelig. 

Som nevnt har Johnny Rotten en omfattende periode med narkotikabruk bak seg. Men han har neppe vært lenge i universitetssystemet og i akademia, hvis han i det hele tatt har vært innom. Dette er da kanskje noe av bakgrunnen for at han her i meget stor grad gir uttrykk for standpunkter som ser ut til å være rasjonelle, det vil si at de er uttrykk for  virkelighetskontakt og logisk tenkning. Hvis vi skal oppsummere dette med en  spissformulering: det kan se ut som om en periode med narkotikabruk er langt mindre skadelig for tenkeevnen enn en lang akademisk utdannelse innen humaniora. 

Vi skal ikke her si noe om hvorfor de «våkne» er blitt militante sosialister som med hærverk, vold og trusler vil hindre de med andre meninger i å komme til orde; dette har vi skrevet mye om tidligere her på Gullstandard (se f.eks. våre artikler om USAs forfall som vi linker til nedenfor.) 

Men det sier en god del når en av de mest faktabaserte, innsiktsfulle og frihetvennlige kommentarene vi har sett i et mainstreammedium på lang tid kommer fra en eksnarkoman pønker med artistnavnet Johnny Rotten.   
.

.

.

.

.

https://www.dailymail.co.uk/tvshowbiz/article-9515545/Sex-Pistols-John-Lydon-hits-snowflakes-contributing-cancel-culture.html

Ord på norsk 

https://www.aftenposten.no/kultur/i/opjRqm/woke-cancel-culture-hva-skal-man-kalle-alle-disse-ordene-paa-norsk

Her er et intervju med Rotten fra 2015 

John Lydon and His Rotten Past

USAs forfall 

Hva er det som skjer i USA?

Den fundamentale årsaken til det som skjer i USA

«A house divided ….»

I løpet av kort tid skal alle utenlandske militære styrker trekkes ut av Afghanistan. (VG: «USA forlater Afghanistan … Innen 11. september skal alle amerikanske soldater være ute av Afghanistan… ».) Grunnen til at disse styrkene siden høsten 2001 har vært til stede i Afghanistan er at etter terrorangrepene på USA 11. september 2001, et angrep utført av terroristgruppen Al Qaida, erklærte Afghanistans myndigheter, Taliban, seg som alliert med Al Qaida. Al Qaidas ledelse holdt til i Afghanistan; etter angrepene krevde USA dem utlevert, Taliban-regimet nektet og valgte å alliere seg med Al Qaida. Dette innebar at angrepet på USA reelt sett var utført av en allianse hvor Afghanistan var med, og siden dette var et angrep på et NATO-land ble angrepet på USA betraktet som et angrep på hele NATO. Den militære tilstedeværelsen i Afghanistan er da et NATO-oppdrag selv om USA selvfølgelig har vært den sterkeste aktør i denne alliansen. 

Amerikanske styrker har nå vært til stede i Afghanistan i 20 år, og mange spør om innsatsen har vært verd resultatet, eller om hele aksjonen har vært bortkastet, dvs. at det som har vært satset av økonomiske ressurser, militære ressurser og menneskeliv har vært til ingen nytte.  

Før vi går videre vil vi bare minne om at Taliban-regimet, som hadde makten i Afghanistan i årene før september 2001, var et islamistisk terrorstyre av verste sort. Russerne hadde forsøkt å innføre et kommunistisk styre i Afghanistan på slutten av 70 tallet, men lykkedes ikke. Russerne ble nedkjempet av Mujahedin, en islamistisk gruppe som på 80-tallet mottok økonomisk, politisk, og militær støtte fra USA; amerikanske myndigheter med president Reagan i spissen så Mujahedins kamp mot Sovjet som en del av den verdensomspennende kampen mot kommunismen, og tenkte at siden de var imot kommunistiske Sovjet og også var religiøse så var de med blant «the good guys». (Hvordan USA betraktet Mujahedin kan man se i Rambo3-filmen fra 1988.)

For Sovjet ble denne krigen en hengemyr hvor sannsynligheten for å vinne raskt ble null, og de trakk seg etter hvert ut etter store tap. Etter at Sovjet ga opp forsøkene på å gjøre Afghanistan kommunistisk, og siden Sovjetunionen gikk i oppløsning noen få år senere, trodde Mujahedin at de hadde nedkjempet en av verdens supermakter, og de fikk blod på tann! De satte seg da som mål å nedkjempe den andre store islamfiendtlige supermakten: USA. 

Mujahedin utviklet seg etterhvert til å bli Taliban og Al Qaida, og utover nittitallet utførte disse gruppene, og andre islamistiske grupper, et stort antall terrorangrep rettet mot flere land i Vesten, også mot USA. Blant disse angrepene var et mot amerikanske soldater i Beirut i oktober 1983 hvor 241 amerikanske soldater mistet livet, et angrep på den amerikanske ambassaden i Beirut 1984, 16 døde; sprengningen av et fly over Lockerbie i 1988, 270 døde; en bombe sprengt i World Trade Center i 1993, 6 døde; en bombe sprengt nær den amerikanske ambassaden i Nairobi 1998; 40 døde; et angrep på USS Cole i Aden i 2000, 17 døde. USAs svar på disse angrepene var i det store og hele å ikke gjøre noen ting.

Disse gruppenes formål var å spre islam, og de anså de landene som i sterkest grad var bygd på ideer som var i strid med islam, de som var bygd på Vestens ideer om rasjonalitet og sekularitet og individuell frihet, som hovedfienden. Det land som sterkest var preget av Vestens ideer USA, som fikk navnet Store Satan, og USAs allierte Israel fikk navnet Lille Satan. 

USA har altså vært i Afghanistan i 20 år uten å klare å nedkjempe Taliban. USA skal nå trekke seg ut. Hvordan kommer dette til å gå? Det er det store spørsmålet. Men det finnes også et annet spørsmål: Kan man si at USA har vunnet krigen, eller er det ikke kommet noen avgjørelse? La oss se på resultatene.

Resultatene

Etter angrepet 11. september 2001 hevdet en rekke kommentatorer at dette bare ville være det første av mange store islamistisk terrorangrep rettet mot USA på USAs landjord; alle de tidligere angrepene som hadde rammet USA siden tidlig på 80-tallet hadde skjedd utenfor USAs eget område. Men sannheten er at det ikke har skjedd noe store islamistiske terrorangrep mot USA i disse 20 årene. Dette må betraktes som en stor seier. (Det skjedde allikevel flere mindre terrorangrep utført av muslimer i USA i denne perioden. Blant annet ble tre personer drept etter bombeangrepet mot Boston maraton i 2013, og 13 personer ble drept på militærbasen Fort Hood etter at en muslimsk offiser begynte å skyte på andre soldater 5/11-2009.) 

Krigen mellom militant islam og USA har ikke foregått på amerikansk territorium, den har foregått i Afghanistan (og i Irak). Det er jo et kjent militært prinsipp at en krig heller skal føres på fiendens territorium enn på eget territorium, og ut i fra dette prinsippet har krigen vært vellykket. 

Lederen for terrorangrepene, Osama bin Laden, ble drept for noen år siden: amerikanske soldater klarte å finne ham og avlive ham, dette  selv om han var svært godt bevoktet. Dette må også anses som en stor seier. 

Per i dag er det blitt drept cirka 2400 amerikanske soldater i Afghanistan. Dette er færre enn det antallet som ble drept i terrorangrepet 11. september. Man kan ikke si at disse dødstallene er høye. Selvfølgelig er et stort antall krigere for Mujahdein, Taliban og Al Qaida også blitt drept, men disse tallene er meget usikre. Også et stort antall sivile afghanere er drept, noe som er tragisk, men som er unngåelig i enhver krig. Vi minner igjen om at krigen begynte fordi landets ledelse, Taliban, stilte seg på side med de som angrep USA, og USA hadde derfor all grunn og all rett til å slå tilbake med en betydelig militær styrke. Vi minner også om at USAs svar ble velsignet både av NATO og FN. 

De allierte har også forsøkt å bygge opp et sivilisert samfunn i Afghanistan, det vil si et system hvor for eksempel også jenter skal kunne gå på skole. Dette har møtt sterk motstand blant deler av befolkningen i Afghanistan; grunnen til dette er at islam står sterkt i landet. 

Som en afghansk kommentator ser det: «Afghans want an Islamic system in Afghanistan» (kilde Voice of Jijhad 14/4-21, et noe lengre sitat fra hele artikkelen er å finne nedenfor). 

Vi nevner her et annet viktig poeng som er lett å overse, nemlig at det amerikanske militæret sterkt misliker tilstedeværelsen i Afghanistan. Mange offiserer føler at det er et håpløst oppdrag og at de ikke kommer noen vei og at det er best å bare stikke av. Alle som sitter i den militære ledelsen i USA har vært i Afghanistan (eller Irak, hvor den samme krigen pågår – eller pågikk – på en annen slagmark). De som sitter i den militære ledelsen har ofte barn, og mange av disse har også blitt militære, og de har deltatt i den samme krigen. Dette er også en grunn til at mange høytstående militære misliker denne krigen og vil at USA skal trekke seg ut. 

Hva vil skje nå?

Hva vil skje når amerikanerne trekker seg ut av Afghanistan og overlater landet til Taliban? Strengt tatt vil de ikke overlate landet til Taliban, det som i første omgang skal skje er en slags maktfordeling mellom de som nå sitter med den formelle makten i landet, og Taliban. Men Taliban er en så sterk kraft at de etter all sannsynlighet vil overta makten i landet etter kort tid. Taliban vil neppe være fornøyd med å være en del av en koalisjon som styrer Afghanistan; de vil etterhvert på en eller anne måte få total makt over Afghanistan. 

Taliban vil med all rett betrakte dette som en stor seier. Og som det heter, «nothing succeeds like success» – dette vil gi Taliban blod på tann og vil kanskje føre til at de vil ønske å intensivere sin kamp for islam også utenfor den islamske verden.

Ut i fra det som har skjedd de siste 10 årene kan man med god grunn regne med at de vil forsøke å eksportere islam til resten av verden og å nedkjempe islams fiender. 

En parallell 

Det finnes faktisk en parallell her, en klar parallell. Etter at USA hadde vunnet krigen i Irak (seieren kom etter at de en periode var på vikende front og så iverksatte «the surge» i 2007), bestemte Obama-administrasjonen seg for å trekke amerikanske soldater ut av Irak. 

Politico forteller: «…. Joe Biden said after a three-day trip to Baghdad that the American people will see President Barack Obama’s Iraq policy as a success when the “combat mission” ends on schedule Aug. 31 [2010]. Biden said the administration “will be able to point to it and say, ‘We told you what we’re going to do, and we did it.’” “I think America wins,” Biden told POLITICO in an end-of-trip interview at the ambassador’s residence in the sprawling U.S. Embassy complex. “I sound corny, but I think America gets credit here in the region. And I think everybody gets credit, from George Bush to [President Obama]….» (link nedenfor).

Joe Biden: «Iraq one of Obama’s  great achievements» (Latimes, 11/2-2010, link nedenfor). 

«Barack Obama declares Iraq war a success» (The Guardian, 14/12-2011, link nedenfor). 

Dette var i 2010/2011, og Biden var visepresident. 

Men det som skjedde etter at Obama trakk de amerikanske styrkene ut var at det oppstod et maktvakuum, og terroristgruppen IS benyttet dette og vokste seg stor og sterk. IS´ aktiviteter de neste årene er velkjente: et stort antall terrorangrep ble utført og et kolossalt antall mennesker ble drept på til dels grusomme måter, eller ble skadet. Og etter kort tid måtte amerikanske soldater tilbake til Irak. 

Det som skjedde var at USA trodde de hadde en seier inne, de overlot et land til et svakt styre, islamistiske terrorgrupper vokste frem, og krigen måtte trappes opp igjen for å hindrr at IS ble virkelig sterk maktfaktor i et stort område. 

Den viktigste lærdommen fra 1945

Vi minner om det som skjedde etter annen verdenskrig. For å knuse ideologiene i Tyskland og Japan ble disse landene holdt under okkupasjon i mange år etter 1945. Dette var nødvendig for å knuse de ideologiene som hadde dominert i disse to landene før krigen slik at disse ideologiene ikke igjen skulle få makt og at krigen da skulle kunne blusse opp igjen.  

Dersom Obama og hans visepresident Biden hadde hatt makten i 1945, og gjort det samme som de gjorde i 2010/2011 i Irak, ville de har trukket styrkene ut av Tyskland og Japan sommeren 1945. Man kan da regner som rimelig sikkert at nasjonalsosialismen igjen ville ha fått stor makt i Tyskland og at den japanske selvoppofrende keiserdyrkingsideologien ville ha fått makten i Japan. Det er da stor grunn til å tro at krigene vil ha blusset opp igjen noe senere på 40-tallet. Det ordet som man kan bruke her er hentet fra brannvesenets terminologi: det kalles etterslukking – hvis man ikke utfører etterslukking vil brannen blusse opp igjen.  

Det som skjedde etter at Obama og Biden hadde trukket USA ut Irak var at krigen blusset opp og USA måtte igjen sende nye styrker til Irak, dette for å hindre at islamistiske terroraksjoner i stadig større grad rammet ikke bare i Irak, men også rammet land utenfor Irak. 

Hva vil skje Afghanistan? Kanskje blir det nødvendig for USA å sende nye styrker til området om noen måneder eller år? Eller er det noen som tror at Taliban vil være fornøyd med å styre, å kontrollere, å sørge for at kun afghanerne følger sharia? Det virker som om Bidens folk, og de aller fleste kommentatorer, virkelig tror at Taliban vil være fornøyd med å herje kun i Afghanistan. Vi kan ikke si annet enn at vi synes at dette er en holdning som er utrolig naiv. 

Grenseløs naivitet 

Biden-administrasjonen viser sin grenseløse naivitet i følgende uttalelse fra pressetalsperson Jen Psaki, som uttalte at «We have an expectation that the Taliban is going to abide by their commitments that they are not going to allow Afghanistan to become a pariah state. That’s our view» (link nedenfor). De tror altså at Taliban vil følge inngåtte avtaler. 

Men det virker som om alle aktører i Vesten – de store presseorganer, partier, kommentatorer akademikere – virkelig tror at dersom man lar radikale islamister styre Afghanistan så blir det fred. 

Vårt syn er at dette vil føre til at antall islamistiske terroristangrep med utgangspunkt i Afghanistan og Taliban vil øke i tiden fremover. Den politikken som føres av Biden har dog stor støtte ikke bare i USA, men også i Vest-Europa. Men som det heter, et folk får de politikere de fortjener, og i det store og hele får de den politikken de har stemt for. Når de nå lar islamister igjen får et land de kan operere fra, vel …: «What could possibly go wrong»?  
.

.

.

.

.

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/dlEl2A/usa-forlater-afghanistan-da-maa-de-norske-soldatene-ogsaa-reise-hjem

https://www.politico.com/story/2010/07/biden-sees-iraq-success-for-obama-039372

https://latimesblogs.latimes.com/washington/2010/02/joe-biden-update-larry-king-iraq-obama-sarah-palin.html

https://www.theguardian.com/world/2011/dec/14/barack-obama-iraq-war-success

Sitat fra Jen Psaki

https://www.frontpagemag.com/fpm/2021/04/dice-are-rolling-afghanistan-bruce-thornton/

Voice of Jihad 

Afghans want an Islamic system in Afghanistan

«Sovereign, independent and prosperous Afghanistan is the dream of every Afghan and for the same above reason Afghans have made unimaginable sacrifices throughout their history. If we look at the history of Afghanistan we will see that Afghans have the historical recognition that they have made unforgettable sacrifices in defense of the Islamic system in Afghanistan, so the people of a country that has made such sacrifices with history witness to them and have gone through various tests in this way and continue to do so even today, then how is it possible for them to accept a system imposed by others on them?

The invaders and their puppets violated the territorial integrity of Afghanistan, overthrew the Islamic and national government of the Taliban, deprived Afghans of their freedom, promoted immorality, produced and spread narcotics, increased insecurity, created professional mercenaries, slaves, thieves and imposed them on the Afghan people. The foreign sponsored artificial state building and the western democracy which was imported with help of B52 bombers has failed miserably in Afghanistan because the nation is not standing behind such ideas and have rejected it every time. The Afghan people have gone through four decades of war, misery, unrest and insecurity and are at a critical juncture at this moment. If the current situation and status quo changes, Afghans will have lasting peace and stability in their homeland and the only way for that change to happen is the implementation of an Islamic system as per the aspirations of the common Afghans.

Afghans consider the Kabul administration as slaves and protectors of foreign interests, who can neither defend the religious nor the national values ​​of the Afghan people. Everyone knows that they are not independent in their politics, economy and military affairs, nor have they protected the highest interests of the people. It is clear to everyone that the past nineteen years occupation of Afghanistan has produced nothing but evil and corruption … .»

Alt tyder på at det blir innført et vaksinepass i Norge: «Coronasertifikatet kommer i mai» (leser vi på dinside 18/4), og vi skrev om det prinsipielle ved et slikt pass for noen uker siden. Nå skal vi kort kommentere noen reaksjoner på de praktiske implikasjoner av en innføring av et vaksinepass; der kommer det frem visse standpunkter som illustrerer den type ideer og holdninger som dominerer i befolkningen i dag. Vi skal også si noe om den forrige store vaksinekampanjen. 

Vaksinepass innebærer at de som er vaksinert, og som derved verken kan smitte eller bli  smittet, igjen skal få anledning til å oppsøke steder hvor det er mange mennesker samlet: de kan delta i fødselsdagsfeiring, gå på kino, på konsert, på restaurant, på pub eller på trening, etc., noe som har vært forbudt i lang tid. Det å oppsøke slike samlinger skal da fortsatt være forbudt for de som ikke er vaksinert og som ikke kan vise et vaksinepass; dette er da en tilstand som skal vare inntil smitten er slått ned. (Vi overdriver når vi sier at den som er vaksinert hverken kan smitte eller bli smittet; vaksinens effekt er slik at den sterkt reduserer sannsynligheten for å smitte og å bli smittet.)

Internasjonalt

Men først litt om hva som allerede har skjedd: Israel har innført vaksinepass, Danmark har også innført vaksinepass, EU jobber med å utarbeide et slikt pass, og i USA foregår det forsøk.

Her er et eksempel fra USA: «California’s Orange County plans to launch a pilot program for digital  CCP virus  vaccine and testing passports, according to health officials. The vaccine and testing credentialing arrangement will be rolled out sometime in April,  Orange County Health Care Agency officials  said on Twitter. “The Digital Passport enables individuals to participate safely and with peace of mind in activities that involve interactions with other people, including travel, attractions, conferences/meetings, concerts, sports, school and more,” officials added.» (kilde epochtimes). La oss også ha sagt at i det Republikansk styrte Texas er det innført forbud mot vaksinepass. Der er også alle tiltak som skulle hindre spredning av Corona opphevet, og smitten går allikevel ned. 

Innvendinger 

Det er kommet enkelte innvendinger mot vaksinepass: 

De som er vaksinert får muligheter som andre ikke får. Dette er forskjellsbehandling, noe som påstås å være urettferdig. 

Noen kan miste jobben fordi de ikke vil ta vaksine – dette skjer dersom en arbeidsgiver krever at hans ansatte skal være vaksinert. 

Noen vil ikke ta vaksine av prinsipielle grunner; disse blir da diskriminert, noe som er i strid med prinsippet om likebehandling, hevdes det. 

Noen mener at ingen skal få fordeler fordi de er vaksinert; de mener at alle må vente på at en stor andel av befolkningen er vaksinert før staten kan begynne å slippe opp. De mener altså at ingen grupper skal få fordeler (selv om den er vaksinert) før alle kan få de samme fordelene. 

Noen trekker frem personvernhensyn: skal man måtte vise detaljerte helseopplysninger til en tilfeldig vakt som står ved inngangsdøren på en pub? 

Ulike holdninger

Før vi kommenterer disse poengene vil vi gjengi noe fra enkelte avisoppslag vi har sett de siste dagene. 

«Seks av ti nordmenn er positive til å starte med vaksinepass i Norge. 17 prosent er negative til et slikt pass. Det viser en spørreundersøkelse selskapet YouGov har gjort den for Teknologirådet, skriver  kanalen NRK. Vaksinepass vil vise om du er vaksinert mot korona-viruset. Planen er at passet skal kunne lastes ned til din mobiltelefon. Da kan du kanskje reise til utlandet uten å ta en korona-test. Du kan kanskje også droppe karantene» (kilde klar tale). 

«-Vi vet at svarte og etniske minoriteter nøler med å la seg vaksinere. Jeg tror dette tiltaket vil øke den sosiale forskjellen,  sier  den tidligere Wolwerhampton-målvakten Carl Ikeme.

I vaksine-pioneren Storbritannia har over 90 prosent av de hvite i aldersgruppen sytti pluss blitt vaksinert. Tallene for minoritetene i samme aldersgruppe synker til 59 prosent hos svarte med afrikansk bakgrunn» (kilde dagbladet). 

«Ap vil ikke gi for mange fordeler med vaksinepass … [helsepolitisk talsperson for Ap Ingvild Kjerkol] er imidlertid kritisk til å gjenåpne Norge med et vaksinepass. De unge og friske er de som står sist i vaksinekøen og har mistet mye, peker hun på. – Det er ikke greit hvis de fortsatt må sitte hjemme mens besteforeldrene kan gå på konsert, treffe venner, reise og bevege seg fritt, [uthevet her] sier Kjerkol. – Det kan skape A- og B-lag. I verste fall undergraver det smittevernarbeidet. Det kan føre oss i en retning av et samfunn vi ikke ønsker, sier hun» (kilde aftenposten). 

En kommentator har motsatt syn: «La nå de unge og friske være et B-lag for en sjelden gangs skyld [siden de unge må vente fordi de står langt bak i vaksinekøen]» (kilde aftenposten). 

«Vaksinepass blir til indirekte vaksinetvang. Å innføre vaksinepass vil frata mennesker, som av ulike årsaker er uvaksinerte, grunnlovfestede rettigheter. Et vaksinepass kan i praksis bety at en person som ikke kan, eller ikke ønsker å la seg vaksinere, blir utestengt fra store deler av samfunnet. Det har først vært snakk om reiser over landegrensene, men snart vil det også kunne gjelde muligheten til å delta på ulike arrangementer som konserter, sport- og fotballkamper, deltagelse ulike forsamlinger, besøke restauranter eller komme tilbake på jobb eller skole. Vaksinasjon i Norge er frivillig. Dersom vaksinasjon kreves for visse aktiviteter, er den ikke lengre noe reelt frivillig valg. Det å ta vaksiner vil da bli inngangsbilletten til å ferdes fritt og delta i samfunnet. De uvaksinerte vil bli diskriminert basert på et medisinsk valg. Vaksinepass vil føre til at man i teorien innfører et kastesystem i Norge» (meningsytring i nettavisen).  

Erfaringer fra vaksinering under den forrige «pandemien»

«– Massevaksinasjon mot svineinfluensa var totalt unødvendig. I Norge vaksinerte 45 prosent av befolkningen seg, mens ingen vaksinerte seg i Polen. Likevel var det flere som døde av svineinfluensa i Norge» (kilde TV2). 

«- Vaksine for alle er penger ut av vinduet. Massevaksinasjon mot svineinfluensa koster minst 650 millioner kroner. – Det er å kaste penger ut av vinduet, mener Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk. Solbakk kaller det en lite kostnadseffektiv bruk av helsekroner å vaksinere hele befolkningen mot en epidemi han omtaler som harmløs for de fleste [uthevet her], skriver Vårt Land. — Det er vanvittig å bruke så mye penger på vaksine til hele befolkningen. Man vet med ganske stor sikkerhet at denne epidemien vil ramme de aller, aller færreste på noen måte som er mer alvorlig enn vanlig influensa, sier Solbakk, som er teolog, lege og professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo» (kilde aftenposten). 

Og fra nrk.no: «– Skadene av [svineinfluensavaksinen] Pandemrix var en katastrofe. 548 nordmenn har fått alvorlige bivirkninger av Pandemrix-vaksinen, viser nye tall. – Dette er den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid, sier smittevernekspert Preben Aavitsland.» 

Vi minner om at dødeligheten for Corona-viruset i Norge er ca 0,7 %, et svært lavt tall som IKKE rettferdiggjør de svært omfattende tiltakene som har vært gjeldende (med visse avbrudd) siden 12/3-20. Vi kan også nevne at om lag halvparten av alle dødsfall  i Norge  tilskrevet Corona har skjedd på sykehjem. Andre land har en høyere dødelighet: Italia 3 %, Brasil 2,6 %, India 1,2 %, Sverige 1,5 %, USA 1,7 %, UK 2,9 % (vi regner antall døde i forhold til antall som er smittet). For verden som helhet er den 2,15 %. Grunnen til at tallene varierer så sterkt fra land til land kommer av slike ting som forskjeller i befolkningens helsesituasjon, alderssammensetning, helsevesenets kvalitet og kapasitet, osv. Vi bør også nevne at det er grunn til å tro at tallene som enkelte lands myndigheter oppgir (Russland, Kina), ikke er helt pålitelige. 

Av en eller annen grunn legger MSM ikke stor vekt på slike prosenter. Det tallene sier er at sannsynligheten for å overleve i Norge dersom man blir smittet er om lag 99,3 %. Er man ikke gammel og syk er sannsynligheten for å overleve betydelig høyere enn dette. 

FHI forteller også at ikke alle er like utsatt for å bli smittet: «Koronapandemien har i Norge rammet personer født utenfor Norge … hardere enn den øvrige befolkningen. Utenlandsfødte har oftere påvist smitte og blir oftere innlagt med covid-19. Det er stor variasjon mellom ulike grupper både i påvist smitte og innleggelser. Enkelte grupper er meget hardt rammet. Dette gjelder særlig personer født i Pakistan, Tyrkia, Irak, Somalia, Afghanistan og Etiopia … Overrepresentasjonen forblir i hovedsak uendret også når vi deretter justerer for yrke, trangboddhet, medisinske risikogrupper, utdanning eller husholdningsinntekt… Bekreftet smittede og sykehusinnleggelser relatert til covid-19 blant personer født utenfor Norge er, relativt til antall personer i denne gruppen, til dels betydelig høyere enn for den øvrige befolkningen…» (FHI, lenke nedenfor). 

Men hvorfor skjer dette? Hvorfor et utenlandskfødt mer utsatt for Corona? Kan det være at de har dårligere helse? At de oftere er overvektige? At de i mindre grad følger smittevernråd? At de ofte har en mer fatalistisk innstilling? Ikke vet vi. Men slike elementer burde bli tatt med i alle vurderinger, noe som i liten grad gjøres pga. det utbredte likhetsidealet: alle skal behandles likt uavhengig av den situasjon den enkelte plasserer seg selv i.   

En påminnelse

Vi minner om at NOU 13.2019 inneholder følgende: «Når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, kan HOD i forskrift fastsette at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg  vaksinere, [uthevet her] jf. § 3-8 andre ledd. Ved et alvorlig utbrudd kan HOD ilegge ikke-vaksinerte personer restriksjoner på bevegelse, deltakelse i organisert samvær eller andre nødvendige forholdsregler, jf. tredje ledd.» (s. 62, lenke nedenfor). 

Men er Corona så farlig? Kan man av dette viruset en «allmennfarlig smittsom sykdom»? Ifølge FHI er den det, men den burde ikke være definert slik. Etter alt å dømme er dette en politisk og ikke en medisinsk definisjon. 

SNL: «Smittevernloven definerer også begrepet  allmennfarlig smittsom sykdom  som en sykdom som er særlig smittsom, kan opptre hyppig, har høy dødelighet, eller kan gi alvorlige eller varige skader…,».

Nå kjenner vi – og heller ingen andre – til de langsiktige virkningene av å ha vært smittet og blitt syk av Corona. Man kan antagelig si at Corona-viruset er nokså smittsomt, men at det har høy dødelighet kan man absolutt ikke si; i Norge overlever flere enn 99,3 % av de som blir smittet. Dødelighet pr i dag er 0,66 %. 

Hvor er vi da? 

Sykdommen er ikke spesielt farlig for unge og friske mennesker, vaksinen kan være farlig (noe erfaringene fra vaksinene til Astra Zeneca og Johnsen og Johnsen bekrefter). Men vaksinepasset kommer allikevel. 

Så til innvendingene mot vaksinepass nevnt over. Vi sier innledningsvis her at vi tror at et vaksinepass vil gjelde til denne epidemien eller pandemien er slått ned, dvs. at den vil gjelde en kort periode, f.eks. noen måneder fra nå. Vaksinepasset vil sørge for at de som er vaksinert kan reise og delta i arrangementer hvor mange mennesker deltar, og at dette vil gjelde i noen måneder før alle andre også kan delta i denne type aktiviteter enten de er vaksinert/har pass eller ikke. Det er altså snakk om å ta vekk noen statlig pålagte hindringer for de som er vaksinert i noen måneder før disse hindringene fjernes for alle. 

(Vi kommer ikke til å gå inn på mulighetene for detaljkontroll av hvert individ slik som enkelte har antydet kan bli det langsiktige resultatet av innføringen av dette passet. For den som er interessert i en ekstrem versjon av denne type spekulasjoner henviser vi til videoen med Paul Watson linket til nedenfor.) 

Blant innvendingen mot vaksinepass finner vi altså følgende: 

*Det innebærer forskjellsbehandling

*Man må vise et vaksinepass med personlige opplysninger til en tilfeldig dørvakt

*Noen kan miste jobben fordi arbeidsgiveren krever at de ansatte er vaksinert

*«– Det er ikke greit hvis de [unge og uvaksinerte] fortsatt må sitte hjemme mens besteforeldrene kan gå på konsert, treffe venner, reise og bevege seg fritt, » (sitat fra en fremtredende Ap-politiker). 

Vi oppsummerer kort det syn vi ga uttrykk for i artikkelen om vaksinepass for noen uker siden: Vårt syn er at private kan gjøre hva de vil (kreve et slikt pass eller la vær); staten har ingen rett til å kreve et slikt pass, heller ikke for de som kommer inn i landet. Det staten kan kreve er at de som kommer inn i landet ikke bærer farlig smitte, og det kan kreves at de fremviser en attest som bekrefter dette. 

Så til våre kommentarer: 

*Forskjellsbehandling er helt greit. Enhver har rett til å behandle andre slik han vil så lenge han ikke initierer tvang, altså så lenge han ikke gjør noe som reellt sett er kriminelt mot vedkommende. At han eller hun da behandler forskjellige mennesker på forskjellige måter er da bare en implikasjon av at man har rett til å behandle andre akkurat slik som man selv bestemmer. Forskjellsbehandling er da ikke noe problem. Om en restaurant vil velge ut hvem de vil slippe inn, hvis de for eksempel bare vil slippe inn de som har vaksinepass, så er dette helt greit. En annen restaurant kan ha en annen praksis, den kan f.eks. slippe inn alle, også de som ikke har vaksinepass: dette må være opp til restauranten selv å bestemme. Kundene kan da selv velge hvilke restauranter de vil besøke.

*Den som ikke vil vaksinere seg må bare regne med at enkelte andre ikke vil være i nærheten av ham; det er opp til hver enkelt å selv bestemme hvem han vil ha kontakt med. De som ikke vil la seg vaksinere må ta dette med i sine regnestykker.  

*De som ikke vil vise frem sitt vaksinepass til en tilfeldig dørvakt som står i inngangen ved en pub kan bare la være besøke den puben. 

*Kan noen miste jobben hvis de ikke er vaksinert? Arbeidsforhold bør være frivillige fra begge sider. Dersom en arbeidsgiver setter som krav at hans ansatte skal være vaksinert så må dette være greit. Tilsvarende må også en arbeidstager kunne si at han ikke vil arbeide et sted hvor kollegaene ikke er vaksinert. Hvordan dette gjennomføres i praksis må avhenge av de avtaler som finnes eller blir opprettet mellom arbeidsgiver og de ansatte eller deres fagforening. 

*«– Det er ikke greit hvis de [unge og uvaksinerte] fortsatt må sitte hjemme mens besteforeldrene kan gå på konsert, treffe venner, reise og bevege seg fritt.»

Jeg kan ikke se annet enn at dette er uttrykk for ren misunnelse. Her sies det at hvis ikke alle kan oppnå fordelene ved å ikke være smittet eller kunne bli smittet, så skal ingen få disse fordelene, heller ikke de som ikke kan smitte eller bli smittet. Misunnelse er en ekkel holdning. Men allikevel, her er et argument mot dette synspunktet: hvis de vaksinerte kan gå på by´n og spiser middag eller tare seg en øl, vil det føre til at flere unge kommer raskere tilbake i jobb, det er jo mange unge som jobber i service-næringen. 

La oss også sammenligne med følgende eksempel. Vi antar at det sitter 70 personer i fengsel, personer som viser seg å være uskyldig dømt. Nå kan man løslate disse på to måter: enten kan man løslate alle 70 om en uke fra i dag, eller så kan man løslate ti av dem hver dag fra i dag. Den første metoden innebærer likebehandling, det andre innebærer forskjellsbehandling. Men den andre metoden innebærer at flere får frihet raskere. Likhetstilhengerne vil antakelig heller la alle sitte noen dager mer å slippe ut ti og ti. Her har man valget mellom likebehandling og økt frihet for noen, og vi vil gå inn for økt frihet for noen. Derfor vil vi la de som er vaksinert få slippe restriksjonene så snart de er vaksinert. Vi har svært liten respekt for det synet som innebærer at flere skal berøves for sin frihet for å oppnå et meningsløst prinsipp om likebehandling.

Det grunnleggende problemet 

Det som er problemet her er et ønske eller et pålegg om likebehandling. Hvis noen kan bære smitte og derved kan smitte andre, og noen ikke kan smitte andre fordi de er vaksinert, så er det meningsløst å kreve at disse to gruppene skal likebehandles. 

Problemet her er det fullstendig urealistiske kravet om likebehandling, problemet er ikke vaksinepasset.  

Den viktigste verdien som dominerer her, også om holdningen til vaksinepass, er likhet. Noen mener at det ikke skal være noen forskjellsbehandling, og dette inkluderer at heller ikke de som er vaksinert skal oppnå fordelene ved å være vaksinert før praktisk talt alle er vaksinert eller immune på annen måte. Dette er intet annet enn å fortsette å begrense friheten til de friske/vaksinerte selv om begrunnelsen for å innskrenke friheten for disse ikke lenger er til stede. 

Disse problemene ville ikke oppstått dersom samfunnet hadde vært fritt og dersom frihetsidéene sto sterkt i befolkningen. Det man bør ha er frihet, ikke likhet. Likhet er en god ting kun når det gjelder likhet for loven: på alle andre områder bør enhver kunne behandle andre akkurat slik han ønsker så lenge alt skjer frivillig.

De eksemplene og kommentarene vi gjenga viser at frihetsideene dessverre ikke står høyt, og vi tar med et par andre eksempler fra høyeste hold som viser det samme. Justisministeren luftet i februar 2021 tanken om å innføre et portforbud for å begrense smitten. Etter en tidligere pandemi (som overraskende nok viste seg å bli langt mildere enn man trodde) luftet man altså mulighetene for tvangsvaksinering. Vi nevner også at Solbergregjeringen i første fase av den pågående pandemien uten å blunke innførte tiltak som var i strid med Grunnloven. 

Frihetstenkeren Samuel von Pufendorf (1632-1694) sa det slik: «Eiendomsrett løser konflikter». Frihet er respekt for eiendomsrett, og frihet løse konflikter. Årsaken til at vi har alle disse problemene og konfliktene vi har i dag, også om vaksiner og vaksinepass, er at vi har liten oppslutning om frihetsideene, og at vi derfor har liten frihet.   

.

.

.

*Så vidt vi vet har vaksinene fra Astra Zeneca og Johnson og Johnson ført til alvorlig blodpropp i noen få tilfeller. Dette er tragisk, men hvis sannsynligheten for å få den type bivirkninger er om lag én til én million så er denne bivirkningen ekstremt sjelden. For oss ser det ut som om fordelene ved vaksinen er større enn ulempene. Land som har gjennomført store vaksineprogrammer (UK, Israel) har opplevd en sterk nedgang i antall smittede og antall døde. På den annen side vet vi ingenting om langtidseffektene verken av Corona eller av vaksinene. Helsemyndighetene stopper allikevel bruken av disse vaksinene, så det kan hende at det her er underliggende forhold som vi vanlige avislesere ikke kjenner til. 
.

.

.

.

.

.

https://dinside.dagbladet.no/fritid/coronasertifikatet-kommer-i-mai/73654861?fbclid=IwAR023BT2gAMSdrNFskt8g7RllmAPuU63WpS2ZDh3LPArbpSrWoIGIPBOD-k

Paul Watsons videokommentar: 

https://www.youtube.com/watch?v=xcmZG0H4HzE

https://www.fhi.no/publ/2021/covid-19-blant-personer-fodt-utenfor-norge-justert-for-yrke-trangboddhet-me/

https://www.theepochtimes.com/mkt_morningbrief/orange-county-to-launch-digital-vaccine-passport-pilot_3773761.html?utm_source=morningbriefnoe&utm_medium=email&utm_campaign=mb-2021-04-14&mktids=c3fec90b6b98f0d1883cadde90b488d2&est=1mwnrf3DMT69GrfmohzboGlHHzJMS%2BlNOWWz8I7OxM2sERnMsrM2d9h0EDI%3D

https://www.klartale.no/norge/seks-av-ti-vil-ha-vaksinepass-1.1837619

https://www.nrk.no/norge/vil-ha-vaksinepass-pa-mobilen-1.15398405

https://www.dagbladet.no/sport/fotball-bare-med-vaksinepass/73632729

https://www.dagbladet.no/sport/fotball-bare-med-vaksinepass/73632729

https://sml.snl.no/smittsom_sykdom

https://www.aftenposten.no/norge/i/9O1dq5/ap-vil-ikke-gi-for-mange-fordeler-med-vaksinepass

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/vaksinepass-blir-til-indirekte-vaksinetvang/o/5-95-176647

https://www.tv2.no/a/13298080/

https://www.aftenposten.no/norge/i/JJkrb/vaksine-for-alle-er-penger-ut-av-vinduet

https://www.nrk.no/livsstil/_-en-medisinsk-katastrofe-1.10880384

NOU 13:2019 

https://www.regjeringen.no/contentassets/65139848c9b2437cb0596e53705314fb/no/pdfs/nou201920190013000dddpdfs.pdf

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/charter-svein-er-verken-ond-eller-dum-men-han-glemmer-en-viktig-ting/o/5-95-215735

Et rituale er «en handling som gjentas bevisst og etter et bestemt mønster fra gang til gang. Ritualer kan også bestå av en serie formelle handlinger i en fast rekkefølge. De foregår oftest i en sosial sammenheng. Et eksempel på et kort og enkelt ritual er å  hilse  hverandre med et håndtrykk, ofte kombinert med en kort språkhandling som hilsen eller å si navnet sitt. I dagligtalen kan også familietradisjoner som å spise «fredagstaco» omtales som et ritual.»

Dette er SNLs definisjon av et rituale, og den treffer ganske godt selv om den innledningsvis ikke inkluderer det som de fleste umiddelbart vil si er ritualer de fleste tar del i: bryllup og begravelser. Vanligvis brukes «rituale» om slike mer formelle handlinger, men når SNL korrekt nok inkluderer noe så enkelt som å hilse med bruk av håndtrykk og fredagstaco med familien, viser dette at et rituale kan være noe mer, noe vanlig – men allikevel viktig! 

Vi tar med noe mer fra SNL: «Religiøse ritualer brukes til å uttrykke lojalitet til himmelske og jordiske makter, til å søke hjelp og støtte fra dem, men også til å be om tilgivelse for menneskets synder eller handlinger. Det  katolske  skriftemålet  er et eksempel på et slikt personlig ritual, mens den jødiske forsoningsdagen,  jom kippur, er et eksempel på et felles tilgivelsesritual. Religiøse ritualer brukes også til å markere endringer i menneskers biologiske liv, slik som overgang fra barn til voksen, ekteskapsinngåelse og barnefødsler og ikke minst døden. Ritualisering av sorg er antakelig blant menneskehetens eldste ritualer. Begravelsesritualene er også blant de religiøse tradisjonene som oftest blir gjennomført på tradisjonelt vis, også av mennesker som ikke deltar i mange andre religiøse ritualer.»

Hvis vi tar bort det religiøse står vi igjen med følgende: ritualer  – handlinger som bevisst gjentas med et bestemt formål – brukes til å uttrykke lojalitet, til å vise samhold og fellesskap, til å markere faste punkter i livet, til å opprettholde vennskap, til å skaffe nye venner og bekjente. 

Så, ritualer er ikke da bare bryllup og begravelser, ritualer kan da også være slike ting som å gå ut og ta en øl eller en kaffe, gå på fest eller dans, ta en tur til utlandet på ferie, gå på shopping med venninner, gå og høre på et foredrag eller en konsert, gå på et møte i en klubb eller forening man er med i, gå på trening, besøke slektninger, samles med venner til feiring av bursdager, samles med familie til barnedåp, konfirmasjon, feiring av bryllupsdager, og som nevnt bryllup og begravelser.     

Noen hevder at slike ting er livets krydder, men det er feil. Krydder er noe man tilsetter maten for den skal smake bedre, krydder har ikke noe næringsinnhold, krydder skal bare gjøre maten mer velsmakende og er ikke ment å ikke bidra måltidets næringsinnhold; noen betrakter da krydder som egentlig unødvendig. Man kan da godt overleve bare på mat uten krydder, men da blir maten bare noe kjedelig. 

Med livet er det annerledes. De tingene vi nevnte og som vi beskrev som ritualer er ikke krydder uten næring, deres oppgave er ikke bare å sette en spiss på tilværelsen, de tingene vi nevnte er viktige bestanddeler av et godt liv; de er en vesentlig del av det næringsinnholdet man må ta til seg for å leve godt. 

Disse tingene er altså ikke bare livets krydder, de er ikke noe som kommer i tillegg til det viktige i livet, slike ting er det viktige i livet, slik ting er viktige bestanddeler av et godt liv.

Slike ritualer er faste holdepunkter i et liv, og de er uunnværlige: uten dem blir man drivende uten feste, og de fleste av de tingene man fester oppmerksomheten på vil ikke være der. Produktivt arbeid er allikevel selvsagt den sentrale delen av et menneskes liv, men slike ting som vi har nevnt – det å regelmessig ta del i slike ritualer – er viktige bestanddeler som gjør livet langt bedre; uten dem blir livet fattig og trist. Enkelte vil si at uten disse tingene er livet ikke verd å leve – uttrykket «arbeidsnarkoman», som brukes om folk som bare jobber,  er ikke en hedersbetegnelse. Hvor ofte man vil delta i slikt varierer fra person til person, og det gjør også hvilke ritualer man vil delta i, men et liv helt uten slike ritualer er ikke bare fattig, det er ødeleggende.    

Hvis man ikke kan delta i noen slike aktiviteter over en lang tidsperiode vil dette ikke være bra for helsen, hverken den mentale eller den fysiske. 

Og som alle vet, i en lang periode har de fleste av den type aktiviteter vi nevnte over vært forbudt! Pr idag er det forbudt å ha flere enn to gjester i sitt hjem, butikker er stengt og man kan ikke gå på shopping (matvarebutikker, apotek og statens eget brennevinsutsalg er fortsatt åpne), treningssentre er stengt, ingen klubber har møter eller samlinger, man kan ikke gå ut og ta en kaffe eller spise middag på restaurant, det settes ikke opp noen konserter eller teaterforestillinger. Dette er en tilstand som har vart (med noen avbrudd) mer eller mindre kontinuerlig siden mars i fjor. 

Begrunnelsen for dette er  å hindre Corona-viruset i å spre seg ytterligere. Dette viruset er meget smittsomt, noen av de som blir smittet kan bli svært syke og noen som er svake pga. dårlig helse kan dø.   

Pr 12/4 er 103 621smittet – i perioden fra mars i fjor til i går – og 684 har dødd av eller med Corona. Andel smittede som har dødd er da under 0,7 %. Andelen som overleverer er da om lag 99,3%. Det er også slik at gjennomsnittsalderen for de som dør er rundt 84 år mens medianalderen er 85. Dette er omtrent samme alder som for de som dør uten Corona. 

Dersom tiltakene ikke hadde blitt innført hadde nok antall døde vært høyere. Begrunnelsen for tiltakene har altså vært å hindre spredning av smitten, og derved redusere antallet som blir smittet og antallet som dør. Dette har nok hatt en positiv effekt – dersom man kun ser på Corona-situasjonen. 

Man bør også her skille mellom frivillige tiltak – å unngå store samlinger, å ha bedre hygiene, å ikke ha nærkontakt med fremmede, frivillig karantene, etc, og statlige tvangstiltak: forbud mot all typer samlinger, forbud mot å holde butikker åpne, tvangsopphold i karantenehotell, etc. 

Vi er overbevist om at alle tiltak er satt i verk for å hindre smitten i å spre seg, og at det ikke ligger noe skjult motiv bak. Men som vi har sagt tidligere: grunnen til at disse tiltakene kommer er at den nærmest enerådende holdning i dag blant folk flest og i alle maktapparater (politikere, byråkrati, akademia, politi, rettsapparat, mm.) er at statlige tvangstiltak og innskrenkning av individuell frihet er den eneste løsning på ethvert problemer som måtte dukke opp – denne holdningen er så utbredt at de aller fleste ikke kan forestille seg at det kan finnes andre, frivillige løsninger.  

Disse tiltakene, tiltak som i en kolossal grad innskrenker individers mulighet til å leve gode liv, er altså satt i verk for å hindre spredning av en sykdom som har en overlevelsegrad på 99,7 %. Vi kan ikke si annet enn at vi synes at dette er en kolossal overreaksjon.

Men hva med de negative effektene av tiltakene? Hva skjer med folk når de mister mange, kanskje de fleste, av holdepunktene i sine liv? Hva skjer når svært mange mennesker ikke får mulighet til å delta i sine vanlige ritualer over en periode på mange måneder?  

Vi skal ikke gi et nyansert svar her, vi vil bare si at det er ille. Konsekvensene av å bli nektet å ta del i svært mange av de bestanddeler som utgjør et god liv, de må være svært skadelige. 

Som sagt, myndighetene har innført disse tiltakene for å begrense smitte. Det er dog lite som tyder på at myndighetene har lagt betydelig vekt på alle de negative konsekvensene som tiltakene fører med seg. Vi tenker ikke bare på at folk har mistet jobben, men også det at de ikke får ta del i viktige bestanddel i sitt vanlige liv, det må ha forferdelige konsekvenser: arbeidsløshet, depresjoner, barnemishandling, vold i hjemmet, det at nyutdannede får vanskeligheter med å komme seg inn i arbeidslivet, mmm. Og bare for å ta en ting som vi ikke har sett nevnt noe annet sted: Tenk på den festingen som vil skje når det igjen blir tillatt. Da kommer det til å bli så mye drikking og fyll og festing og spetakkel at det vil føre til alt fra alkoholskader på den enkelte til ulykker inkludert dødsulykker i trafikken. Myndighetene har her utvist det som vanligvis kalles tunnelsyn, de har fokusert på ett eller noen få elementer og ikke lagt tilstrekkelig vekt på alle de andre elementene som bør inngå dersom man skal foreta en helhetsvurdering av det som skjer. 

Uttrykket «tunnelsyn» er vel mest kjent fra politiarbeid, og går ut på at politiet fokuserer på en bestemt mistenkt og legger stor vekt på bevismateriale som peker mot vedkommende og mindre vekt på bevismateriale som peker i en annen retning. Tunnelsyn kan dog forekomme i en rekke forskjellige sammenhenger og fører da til feil konklusjon. Det er svært ille dersom det brukes av aktører som har rett til å bruke fysisk makt slik som politiet har og som selvfølgelig regjeringen har. Men det er dette som er skjedd. 

Da disse tiltakene ble innført midt i mars i fjor lenket vi til en god artikkel av Jon Hustad, en artikkel hvor han hevdet at antallet som døde av tiltakene vil bli langt større enn de som dør av sykdommen. Vi er fortsatt overbevist om at Hustad hadde helt rett i dette. 

Til slutt vil vi bare si at vi støtter alle frivillige tiltak som at man bør redusere sosial omgang, at man bør utvise bedre hygiene, etc. Også tiltak for å beskytte utsatte grupper, for eksempel noe restriksjoner på sosial omgang for personer på pleiehjem, er bra. Men generelle tiltak mot hele befolkningen på grunn av et virus som er slik at de som rammes har en overlevelsegrad på 99,3 %, det er helt uholdbart. Grunnlaget for å stå imot enhver sykdom er å ha god helse og et godt immunforsvar, og dette er noe hver enkelt kan bygge opp selv med et godt kosthold, å sørge for å holde kroppen i god form, etc. Helt til slutt: vi mener at alle tvangstiltak, det vil si alle restriksjoner som staten har pålagt næringslivet og individer, bør oppheves nå. Totalt sett vil dette føre til en langt bedre helsetilstand på sikt.

Vi er inne i påskeuken og vi ville foretrukket å kunne ønske alle en god, tradisjonell påske. Men som i fjor ser det ut til at påsken også dette året blir helt annerledes enn vi hadde håpet. 

I en vanlig påske drar mange på fjellet for å gå på ski og for å feste, mange bor på sin egen hytte eller på et høyfjellshotell, mange tilbringer tid sammen med slektninger og venner og nær familie, og de trives med godt selskap, god mat og godt drikke. Men i år dessverre, også i år, er det annerledes enn det pleier. De fleste av disse godene har staten nå lagt ned forbud mot! 

Med det påskudd å begrense Corona-smitte har regjeringen innført skjenkestopp over hele landet, Det er forbudt å ha flere enn to personer på besøk i sitt private hjem. Alle butikker er stengt unntatt matvarebutikker, apotek og, selvfølgelig, statens eget brennevinsutsalg, Vinmonopolet, holder også åpent. Men man kan ikke gå ut og ta en øl, man kan ikke gå ut og spise middag, man kan ikke en gang gå på kafé for å spise en kake og ta en kaffe. De aller fleste kan heller ikke reise til utlandet – man er til og med oppfordret til ikke å reise hjemmefra, altså til ikke å engang reise på hytta eller for å besøke venner.

At mye som er gøy er forbudt er ille, men det er kanskje enda verre at folk mister jobben på grunn av tiltakene. Vi ser i avisene at store firmaer opplyser at tusener på tusener av ansatte nå mister jobben etter at de har vært permittert i en lang periode. Dette er svært tragisk. 

Men kanskje enda mer tragisk er det at mange mister sitt sosiale liv. Vi skyter inn at det som kalles sosiale medier, og som nå er i flittig bruk, ikke er sosiale i det hele tatt; at noe er sosialt betyr at man har nær fysisk omgang med andre mennesker, og dette er noe man ikke kan få gjennom en datamaskin.

Vi kom over et leserbrev i Aftenposten for noen dager siden, et leserbrev fra en mor, et leserbrev som setter fingeren på ett av svært mange problemer som er kommet som resultat av Corona-tiltakene, og som det gjorde vondt å lese. Her er et kort utdrag: 

«Det er over ett år siden hverdagen slik vi kjente den, ble borte, og Norge gikk i lockdown. Så hvordan står det til med oss nå? For min lille familie er tilstanden katastrofal. Den sprudlende, herlige tenåringsjenta vår har gradvis visnet inn til en blek og uttrykksløs versjon av seg selv.

Det sies at bare vi kommer oss gjennom en siste bølgetopp, vil vi få et normalt liv. Imens har våre unge lidd av konsekvensene av viruset i et langt, vondt år og tålt både skolestengning, isolasjon og avlyste aktiviteter. Prisen er blitt altfor høy. … fortvilelsen og maktesløsheten er bunnløs. Hjelpeinstansene prøver å gjøre sitt, uten effekt. Og i sentrum for dette orker en dypt deprimert jente ikke å stå opp fra sengen. Vil helst forsvinne fra denne verden. Den dagen jeg oppdaget at hun selvskadet seg, var en av de vanskeligste i mitt liv.» (Aftenposten 16/3, link nedenfor). 

Dessverre er dette ikke et enkelttilfelle. 27/3 forteller Aftenposten dette: «Sterk økning: En bølge av psykiske problemer blant unge. Henvisningene til BUP har økt med 21 prosent. – Toppen av et isfjell. Stor risiko for at det kommer til å gå dårlig med mange barn og unge nå, sier overlege».  

Corona-tiltakene rammer hardt. 

Men er det ikke slik at Corona-tiltakene redde liv? Jo, høyst sannsynlig. Men Corona-tiltakene er også skadelige, de er til og med svært skadelige. Hvordan de skader nevnte vi kort ovenfor. Da kan man spørre seg om dette er en pris man må betale for å redde liv?

Vi er med på at tiltakene kunne rettferdiggjøres dersom Corona-viruset er svært farlig for alle. Men slik er det jo ikke. Corona-viruset er åpenbart svært smittsomt, men det er kun en meget liten andel av de som blir smittet som blir syke, og av disse er det igjen kun en liten andel som får alvorlig sykdom eller som dør (dog kan langtidseffektene være farlige for noen; vi har sett enkelte notiser som kan tyde på det).

Tall for Norge i dag: 93150 smittet, 275 på sykehus, 656 døde. Andel døde i prosent av antall smittede: 0,7 %. Andel smittede av hele befolkningen: 1,7 %. Dette er svært små tall.

Den politikken som regjeringen fører, og som så og si alle regjeringer i alle vestlige land har ført, kan nok redusere antallet som blir smittet av Corona og antallet som dør av eller med Corona, men den vil føre til kolossale problemer for alle andre. Vi er overbevist om at de negative virkningene som påføres andre på grunn av tiltakene er langt langt større enn de positive effekter som nedstengningen har. Vi har ikke sett noen kost-nytte-analyse på dette, og det ville overraske oss svært dersom det foreligger grundige kost-nytte-analyser.   

Også medisinske fagfolk har samme vurdering som vi har. Legene som har sluttet seg til The Barringon Declaration mener at «As infectious disease epidemiologists and public health scientists we have grave concerns about the damaging physical and mental health impacts of the prevailing COVID-19 policies, and recommend an approach we call Focused Protection.» (link nedenfor) – disse fagfolkene vil altså ha «focused protection», de vil ikke ha generelle tiltak av den type som mange land har innført. 

Også vi støtter tiltak som går på isolasjon av utsatte grupper, bedre hygiene, bruk av maske i offentlige rom når man er nær andre – for de som velger å gjøre dette. De som vil være forsiktige og som vil unngå smitte kan holde seg hjemme. For alle andre bør det være fritt å jobbe/å gå på jobb, reise i inn-og utland, gå på restaurant, gå ut og ta en øl, gå på fest, og så videre. Dette inkluderer å reise på hytta eller på et hotell i påsken. Det sies at vi nå er i nødssituasjon, men en nødssituasjon er pr def kortvarig, den varer ikke mer enn ett år. De statlige tvangs-tiltakene bør fjernes så raskt som overhodet mulig. 

At tiltakene er sterkt overdrevet virker opplagt. For noen dager siden stengte regjeringen ned hele landet – også områder som har null smitte (f.eks. Trondheim). Den begrunnelsen statsråd Høie ga for dette var det at det kunne komme smitte til Trondheim. Men når begrunnelsen er at noe kan skje er det ingen grenser for hvilke tiltak man kan pålegge folk. De som har vedtatt disse tiltakene ser ut til å se helt bort fra de sterke negative konsekvensene som tiltakene har for bedrifter og personer.   

Før vi avslutter vil vi igjen presisere følgende: det å være smittet er ikke det samme som å være syk. det å være syk er ikke det samme som at man vil dø (av eller med Corona), og mange av de som nå dør av eller med Corona ville ellers hadde dødd av andre ting. Corona-tiltakene er et groteskt maktovergrep. 

Den linjen vi ønsker vil muligens føre til at noen flere dør av Corona, men den vil også føre til at langt færre dør av eller blir fysisk eller psykisk skadet av de gjeldende Corona-tiltakene. 

Vi er dog klar over at tiltakene har bred støtte av de store partiene, og også at tiltakene har svært bred støtte i befolkningen. Dette skyldes en grunnholdning som alle i de store partiene og så si hele befolkningen har, og den går ut på at statlige tvangstiltak som begrenser frihet er løsningen på ethvert problem, og at staten skal ta vare på oss. Denne holdningen er ikke bare feil, den er ødeleggende. Sannheten er den stikk motsatte: økt individuell frihet og økt ansvar er løsningen på ethvert samfunnsproblem. 

Om tiltakene vil vi si at de ikke er uttrykk for en konspirasjon om et «great reset», det handler ikke om kontroll av alle via vaksiner (eller vaksinepass) eller at Bill Gates og Big Pharma skal tjene store penger. Det dette handler om er kun følgende: Tiltakene er en opplagt effekt av et syn på mennesket, på verden. på samfunnet, på statens rolle, et syn som går ut på –  som vi sa det over – at statlig tvang og innskrenkninger av individuell frihet er løsningen på ethvert problem, samtidig som respekten for den enkeltes rett til å foreta sine egne valg i samsvar med sine egne verdier og å ta konsekvensene av dem, den respekten er null! Grunnen til at tiltakene kommer er at folk flest, og hele maktapparatet, støtter de holdninger som ligger til grunn for dem. 

Uansett, ha en god påske. Vi håper at neste års påske blir bedre, ja vi håper til og med at den blir normal, noe som vil være et stort skritt fremover. Men den langsiktige trenden ser ikke lys ut; den ser ut til å  innebære stadig flere og strengere begrensninger på individuell frihet. Men det er slik det må gå når venstreorienterte ideer står sterkt. 
.

.

.

.

https://gbdeclaration.org

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/dlqWgw/kort-sagt-tirsdag-16-mars

https://www.aftenposten.no/norge/i/jBkKOq/sterk-oekning-en-boelge-av-psykiske-problemer-blant-unge

.

.

.

.

.

.

Det er en grunn til at vi skriver om Beethoven og Shakespeare i dag, en grunn som vi kommer tilbake til om litt, men først skal vi si noe om hvorfor disse to er henholdsvis den største komponisten og den største forfatteren av alle. (Det er dog neppe helt passende å snakke om én bestemt forfatter og én bestemt komponist som den største av alle, det er mange komponister og forfattere som hører hjemme på øverste hylle sammen med disse to. Men hvis man skal snakke om én stor forfatter og én stor komponist som alle kjenner og som alle vet er god, så vil så og si alle si at Shakespeare er den største av alle forfattere og at Beethoven er den største av alle komponister, selv om det nok er mer korrekt å omtale dem som to av de beste blant mange innen sine respektive kategorier.) 

Begge disse er svært populære i dagm flere hundre år etter at de gikk bort. Shakespeare’s skuespill filmatiseres igjen og igjen og de settes stadig opp på teaterscener over hele verden, både i bearbeidede originalversjoner og i helt moderne omskrivninger. Hans temaer er velkjente; tragisk kjærlighet under vanskelige forhold sammenlignes med forholdet mellom Romeo og Julie, en som ikke klarer å bestemme seg er en Hamlet, en far som har umulige døtre er en kong Lear, en kvinne som driver sin mann inn i en nådeløs maktkamp er en lady Macbeth, osv. Beethovens musikk spilles ikke bare i konsertsaler, det kommer stadig nye plateinnspillinger hvor unge utøvere prøver seg på den fremste av alle komponister, og det brukes også stadig utdrag fra verkene hans i filmer og TV-serier, og til og med i reklamefilmer laget for TV. 

Shakespeare 

Men la oss si litt om hvorfor Shakespeare er en så stor og viktig forfatter. Det er mest opplagte og nærliggende faktum er at ingen skriver bedre engelsk enn han gjorde. Han har et ordforråd og en evne til å nyansere og presisere alt han skriver om som er bokstavelig talt uovertruffent. Han har en formuleringsevne som kommer til utløp i et vell av treffende formuleringer som er gått inn i dagligspråket; her er noe ytterst få: «dette er gresk for meg», «dette er for mye av en god ting», og hvis du skal oppsummere noe og sier «i et nøtteskall», da siterer du Shakespeare. Også følgende sitater på engelsk stammer fra Shakespeare: «good riddance», «send them packing», «he is as dead as a door-nail», «this is an eyesore», «he is a laughing stock», «he is the devil incarnate», «he is a stony-hearted villain», «he is a bloody-minded idiot». Hvis du sier at «the game is up» og at «the truth will out even if it involves your own flesh and blood», og hvis du tenker at du mistenker «foul play», da bruker du uttrykk som Shakespeare var den første til å bruke. 

Og ikke bare det. Hans stykker viser at han kjenner mennesker ut og inn. Han kjenner forhold mellom mennesker, det vil si forholdet mellom foreldre og barn, mellom søster og bror, mellom bror og bror, mellom kvinner, mellom makthavere og undersåtter, mellom adelsmenn og vanlige borgere, mellom vanlige borgere og tjenestefolk. Disse temaene er allmennmenneskelige; de er relevante for alle mennesker til alle tider (bortsett fra for rene barbarer). I sine mange stykker, han skrev vel i alt cirka 40 skuespill (og noen dikt/sonetter), fremstiller, kommenterer og analyser han alt dette i fullt monn. Og dette gjør han altså i det beste språk noen har skrevet. 

De holdninger som kommer til uttrykk i Shakespeares skuespill spenner over et svært bredt spekter. Hos ham finnes alle typer mennesker og alle typer holdninger, også holdninger som ikke vil være akseptable populære i dag. Men dette betyr bare at det er en utfordring å lese ham, eller helst, se hans stykker spilt på en scene av gode skuespillere. 

Shakespeares grunnholdninger er dog determinisme og nihilisme – og dette er holdninger som dessverre har stor oppslutning i dag, dette er en grunn til at han er så populær i dag. Et sted sier han at «Man kan jo ikke gå inn for et rettferdighet; da må jo alle piskes». Det er heller ingen sammenheng mellom hvilke verdier en av Shakespeares personer har og hvordan det går med vedkommende i stykket. Gode mennesker kan få et dårlig endelikt, dårlige mennesker kan oppleve suksess, den onde kan gå fri og den gode kan miste alt han har kjært. Men det er slik han er. Man kan allikevel få stort utbytte av å se hans stykker i en oppsetning skapt av førsteklasses teaterfolk.   

Shakespeare døde i 1616, noe som betyr at hans språk av enkelte i dag vil bli oppfattet som noe gammelmodig. På den annen side har Shakespeares popularitet i  engelskspråklige verden ført til at engelsk som språk har forandret seg relativt lite i disse 400 årene som er gått siden Shakespeare døde. Når alle på skolen må lese en bestemt forfatter som har en bestemt type språk vil det føre til at de fleste som leser denne forfatteren på et vis vil måtte bevare deler av denne forfatterens språk i det språket de begynner å bruke når de selv skal snakke og skrive. (Det spekuleres i om at dersom den spanske armada hadde klart å invadere England i 1588 så ville Spania og ikke England ha blitt verdens stormakt, spansk og ikke engelsk ville ha blitt verdensspråket, og Lopez de la Vega og ikke Shakespeare ville ha blitt verdens største forfatter – men slike spørsmål får man aldri svar på; historien følger kun ett løp, det finnes ingen alternativer til det som virkelig skjedde.)  

Allikevel må man si at Shakespeare er en «acquired taste», det vi si at man må lære seg å  sette pris på ham: handlingen foregår som oftest blant konger og adelsmenn i tidlig England, eller i Shakespeares nære fortid, eller i antikkens Rom, eller i byer i Italia noe før Shakespeares egen tid. Dette kan innebære at omgangsformer, språk og forholdet mellom mennesker virker noe fremmed på en vanlig publikummer i dag. Men som med så mange andre ting som er en «acquired taste», er det slik at dersom man virkelig gjør den jobben som må til for å få utbytte av disse tingene blir utbyttet stort. Man må altså gjøre en jobb, legge ned en innsats, før man kan sette pris på Shakespeare. 

Beethoven

Alle kjenner åpningen på Beethovens femte symfoni – som vel er det mest kjente av alle verk innen klassisk musikk, Skjebnesymfonien: TA TA TA TAAAAA. Den som har lyttet til hele symfonien med oppmerksomhet vet at dette temaet går igjen med små og tildels noe større variasjoner gjennom hele symfonien. Og det er det som gjør slike store musikkverk interessante og spennende: Det komponisten av et slikt stort verk gjør er å legge inn temaer og så varierer han dem gjennom verket, og på denne måten forsøker han å fortelle noe til den som lytter til verket. Han kan snu temaet og spille det baklengs, han kan spille det saktere eller fortere, han kan spille det sterkere eller svakere, han kan flytte det opp eller ned i toneleie, han kan variere instrumenteringen av det. Det som er spennende for lytteren er da å kjenne igjen de ulike variasjonene, sammenligne dem, prøve å finne ut hva forskjellene betyr. (Jeg kan null om musikk-teori, så muligens vil en fagperson ikke ha mye respekt for det jeg sier her, men det er slik jeg opplever denne type musikk.) 

Det er dette som er forskjellen mellom klassisk musikk og de meste av såkalt populærmusikk. Et verk innen populærmusikken varer fra fra fra to til tre-fire  minutter, og det er lite rom for komponisten å legge inn variasjon og spenning i verket. Vi sier ikke noe negativt om populærmusikk, vårt poeng er bare at det er så mye mer å hente fra et mer omfattende verk, for eksempel en symfoni, en klaverkonsert, en fiolinkonsert, en strykekvartett; dette er verker som kanskje varer 30 til 60 minutter – for ikke å snakke om en opera som kan vare i fire timer, og hvor komponisten kan vise sammenheng mellom personene ved å legge inn musikalske temaer som er slik at at dersom personene hører sammen på en eller annen måte vil også melodiene de synger på en eller annen måte høre sammen.    

Videre, et stort musikkverk, et som foregår over et betydelig tidsrom og som fremføres av mange instrumenter kan ta lytteren gjennom et bredt spekter av følelser og opplevelser: triumf, tragedie, fortvilelse, utålmodighet, sorg, glede, spenning, forløsning, optimisme, forventning, skuffelse, opprør  – og en god komponist kan ta lytterne med på en reise som kommer innom mange av disse stemningene i løpet av et verk. Et verk, eller deler av det, kan også bare være vakkert. Hvis sang kommer i tillegg, kan lytterens opplevelse ble enda mer dyptfølt og variert. 

Dette er noe helt annet enn det man kan få ut av et to-minutters verk som fremføres av én person synger til eget gitarakkompagnement. Slike verker kan allikevel gi lytteren mye, spesielt hvis sangeren er dyktig og klarer å variere stemmebruken slik at det følelsesmessige spekter han illuderer har et visst omfang og rekkevidde.   

Men også klassisk musikk er en «acquired taste»; Det er enkelt å lytte til en popsang man hører tilfeldigvis på radioen. Men man må vite litt om hva man skal lytte etter dersom man skal ha utbytte av et klassisk verk, og dette må læres. 

Hvorfor? 

Så hvorfor skriver om dette her på Gullstandard? Det vi har skrevet om hittil i denne artikkelen ligger utenfor det som artiklene her på Gullstandard normalt tar opp.  

Jo, grunnen er at enkelte krefter nå vil fjerne Beethoven og Shakespeare fra deres opphøyede posisjon, de vil fjerne disse to, og andre i samme liga, fra pensum. Begrunnelsen er at deres – altså Shakespeares og Beethovens – posisjon eller deres metode visstnok skal være rasistisk. Disse påstandene er så absurde at vi må gi dokumentasjon, men dessverre er det enkelt å finne slik dokumentasjon i det kulturelle klima vi befinner oss i dag. 

Stadig flere av akademikere, med holdninger som kan plasseres under moteordet «woke» [«woke» er ordet som i dag brukes om de som er sterkt venstreorienterte], nekter å undervise Shakespeare i amerikanske skoler – det er selvfølgelig USA som ligger «fremst» her – fordi de mener at Shakespeare fremmer rasisme, hvit overlegenhet og intoleranse.

Amanda MacGregor, som er bibliotekar ved en skole i Minnesota, hevder i en artikkel i  School Library Journal at «Shakespeare’s works are full of problematic, outdated ideas, with plenty of misogyny, racism, homophobia, classism, anti-Semitism, and misogynoir …» [«misogynoir» er et spill på ordet «misogyny», som er uttrykk for kvinnehat; «misogynoir» er vel da et hat mot svarte kvinner] ….

Jeffrey Austin, som sitter i ledelsen av Skyline High School i Ann Arbor, Michigan, slutter seg til dette: «There is nothing to be gained from Shakespeare that couldn’t be gotten from exploring the works of other authors … It’s worth pushing back against the idea that somehow Shakespeare stands alone as a solitary genius when every culture has transcendent writers that don’t get included in our curriculum or classroom libraries». 

Men også i England skjer dette. Daily Mail skriver følgende: « … ‘woke’ English teachers have cancelled Shakespeare because of his ‘white supremacy, misogyny, racism and classism’ – and are instead using his plays to lecture in ‘toxic masculinity and Marxism’. 

• School Library Journal in January asked if teaching Shakespeare was needed
• A number of teachers argue it is racist and unrepresentative of pupils
• They suggest teaching more works from ‘underrepresented’ communities  
• Others hit back, saying that Shakespeare still has lessons for our time
• One NYT best-selling author said these schools are ‘flushing great literature down the drain’» (link nedenfor). 

Heldigvis er det slik at noen innenfor uten undervisningssystemet kjemper imot, men på lang sikt er vi ikke optimistiske. 

Men Beethoven….

Tilsvarende ting som er sagt om Shakespeare her sies også om Beethoven. På en nettside med hovedtittelen «Music Theory’s White Racial Frame. Confronting Racism and Sexism in American Music Theory» finner man en artikkel, skrevet av   Philip Ewell, med overskriften «Beethoven Was an Above Average Composer—Let’s Leave It at  That», en artikkel som blant annet sier at Beethoven bare var en noe over gjennomsnittlig komponist som urettferdig er blir hevet høyere enn han fortjener.  Ewell er «associate professor of music theory at Hunter College of the City University of New York» og hvor han er «Director of Graduate Studies in the Music». 

Ewell sier at «… Beethoven’s Ninth Symphony is no more a masterwork than Esperanza Spalding’s  12 Little Spells [en link til begge disse verkene er å finne nedenfor]. To state that Beethoven was any more than, say, above average as a composer is to state that you know all music written on planet earth 200 years ago when Beethoven was active as a composer, which no one does. Beethoven occupies the place he does because he has been propped up by whiteness and maleness for two hundred years, and we have been told by whiteness and maleness that his greatness has nothing to do with whiteness and maleness, in race-neutral and gender-neutral fashion. Thus music theory’s white-male frame obfuscates race and gender, one of its main goals.»

Så, Ewell og hans økende antall meningsfeller sier at grunnen til at Beethoven er betraktet som en stor og viktig komponist er at han var en hvit mann. Disse folkene mener åpenbart at det at man er hvit og mann er diskvalifiserende i enhver sammenheng uansett hva vedkommende har gjort av store og viktige ting, og egentlig er de store tingene de har gjort ikke store i det hele tatt, og derfor bør det de har gjort like godt fjernes og/eller nedvurderes – det er derfor Shakespeare og Beethoven og alle andre kunstnere i samme kategori må nedvurderes. Dette gjelder for øvrig ikke bare kunstnere, det gjelder også vitenskapsmenn, politikere, militærhelter og andre so tilfeldigvis har hvit hud. Angrepene på Beethoven og Shakespeare er det i samme kategori som noe som vi så i fjor sommer, nemlig at statuer av viktige personer i Vestens kultur og historie ble utsatt for hærverk eller endog revet ned.  

Hvorfor? 

Hvorfor skjer dette? Hvorfor er det slik at store bragder uansett hvilket området det er skjedd innenfor blir nedvurdert? 

Vi må huske at venstresidens ideal er likhet. Ikke likhet for loven, deres ideal er likhet i resultater; de på venstresiden mener at alle skal ha det like bra, skal være like dyktige, etc – og finnes det forskjeller er det aldri den enkelte som er å klandre/kritisere/beundre/rose for disse forskjellene. 

Enhver som har en smule virkelighetkontakt vet at individer er forskjellige,  de er forskjellige på alle områder, og dette betyr at hver enkelt persons livsløp blir svært forskjellig alt etter de valg vedkommende foretar hele tiden; og spesielt viktige er de valg som blir foretatt tidlig i livet.

De på venstresiden ignorerer dette. Venstresidens tidlige teoretikere hadde jo en slags visjon om hvordan samfunnet ville se ut dersom deres ideer fikk gjennomslag. 

Karl Marx ønsket seg «det kommunistiske samfunn hvor ingen har et eksklusivt virksomhetsområde, men kan utdanne seg i hvilken retning han vil, [samfunnet regulerer] den allmenne produksjon og gjør det nettopp derved mulig for meg å gjøre noe i dag og noe annet imorgen, å drive jakt om morgenen, å fiske om ettermiddagen, å stelle fe om kvelden, og etter måltidet å kritisere så meget jeg lyster – uten at jeg noengang blir jeger, fisker, gjeter eller kritiker». 

En annen sosialistisk teoretiker, Klaus Kautsky, forteller oss at i det sosialistiske samfunn «a new type of man will arise … a superman …an exalted man», og en annen, Leon Trotsky gir flere detaljer: «Man will become incomparably stronger, wiser, finer. His body more harmonious, his movements more rhythmical, his voice more musical … The human average will rise to the level of an Aristotle, a Goethe, a Marx. Above these other heights new peaks will arise».  

Få sosialister bruker slike formuleringer i dag, men dersom man ser på de ekstremt venstreorienterte partienes partiprogrammer vil man se at de legger stor vekt på å bekjempe forskjeller og og fremme likhet – det er bare ordvalget som er annerledes enn det man finner hos Marx, Kautsky og Trotsky.  

Teoretisk sett er det to måter å fremme likhet på: man kan heve de laveste eller man kan flytte ned de øverste. Sitatene fra Marx, Kautsky og Trotsky innebærer at man skal heve de laveste – eller at dette vil skje automatisk etter at sosialismen er gjennomført. Men er dette mulig? Det er opplagt at de som har forsøkt å gjennomføre noe slikt ved hjelp av sosialistisk politikk de siste 100 årene ikke har fått det til. 

Så kanskje noen som er influert av venstreorienterte ideer vil prøve en annen tilnærmingsmåte: ikke å  heve de laveste, men å rive ned de øverste? 

Å få utbytte av Beethoven og Shakespeare krever innsats, tålmodighet og engasjement, og kanskje er det noen som av ulike grunner ikke er villige til å legge ned en slik innsats for å få utbytte av Corolianus eller Grosse Fuge. Men man kan kanskje derfor si at de som legger ned en slik innsats og får utbytte av Beethoven og Shakespeare og andre tilsvarende komponister og forfattere tilhører en elite. Hvis man ikke kan heve folk flest opp til denne eliten, kanskje man da bør rive ned eliten. Er det dette som ligger bak angrepene på Shakespeare og Beethoven? Er angrepene fra disse intellektuelle egentlig et budskap om at siden ikke alle kan eller er villig til å legge ned en innsats, så er innsatsen verdiløs og det utbytte man får uten innsats er like verdifullt som det utbytte man får med en stor innsats?

Vi skal ikke gi noe svar på dette spørsmålet, vi bare spekulerer i om dette muligens kan være et svar. 

Det klareste eksempel på denne type venstreorientert intellektuelle, den typen som vil rive ned store klassiske verk og fremheve alle typer middelmådigheter, er Ayn Rands sosialistintellektuelle Ellsworth Toohey. I en scene i boken The Fountainhead sier han «I´ve always loved the tale of Tristan and Isolde. It´s the most beautiful story ever told – next to that of Mickey and Minne Mouse». Dette er ikke langt unna å si at Esperanza Spalding er like stor som Beethoven.  

Et annet sted er Toohey klinkende klar i å fortelle hva han gjør:  

«Kill man’s sense of values. Kill his capacity to recognise greatness or to achieve it. Great men can’t be ruled. We don’t want any great men. Don’t deny conception of greatness. Destroy it from within. The great is the rare, the difficult, the exceptional. Set up standards of achievement open to all, to the least, to the most inept – and you stop the impetus to effort in men, great or small. You stop all incentive to improvement, to excellence, to perfection. Laugh at Roark and hold Peter Keating as a great architect. You’ve destroyed architecture. Build Lois Cook and you’ve destroyed literature. Hail Ike and you’ve destroyed the theatre. Glorify Lancelot Clankey and you’ve destroyed the press. Don’t set out to raze all shrines – you’ll frighten men. Enshrine mediocrity – and the shrines are razed.»

Det de venstreorienterte intellektuelle som vil hive ut Beethoven og Shakespeare egentlig gjør når de vil erstatte dem med Esperanza Spalding og «works of other authors» er å «kill the capacity to recognize greatness», det de gjør er å «destroy the concept of greatness from within», og å «enshrine mediocrity» – og å få suksess her er en nødvendig forutsetning for å få «likhet» til å fremstå som et plausibelt ideal – noe som er et viktig mål for venstresiden. 

.

.

.

.

.

https://www.dailymail.co.uk/news/article-9263735/Woke-teachers-cut-Shakespeare-work-white-supremacy-colonization.html

Beethoven Was an Above Average Composer—Let’s Leave It at That

Esperanza Spalding

Beethoven Symfoni nr 9 

Corona har vært den store saken i alle nyhetssendinger og i alle aviser nå i over et år. Før vi kommer til det poenget som er nevnt i denne artikkelens tittel vil vi nå under feiringen av  ettårsdagen (som var 12/3) for tiltakene gi en oversikt over situasjonen i dag, .

Det er altså nå ett år siden regjeringen nærmest stengte ned samfunnet, og bla, innførte forbud mot påskefeiring på fjellet, dette for å bekjempe det mange trodde var en ny pandemi; en pandemi som skyldtes et virus som kom fra Kina og som potensielt kunne ta livet av svært mange mennesker. I det store og hele innførte alle vestlige land strenge tiltak (med noen få unntak, f.eks. Sverige, som som resultat fikk mange døde, og Sør-Korea og Taiwan, som var godt forberedt på en slik epidemi). 

Hva er tilstanden nå, ett år etter?  La oss først se på de opprinnelige prognoser, de som ble fremsatt i forkant eller samtidig med innføringen av tiltakene. Vi bemerker dog at prognosene førte til at tiltak ble iverksatt (oppfordringer om bedre hygiene, mindre nærkontakt, sosial isolasjon, etc.), og disse har sannsynligvis ført til at antall smittede og antall døde er blitt lavere enn ellers ville ha skjedd. 

En lege hevdet på NRK i mars 2020 at Norge kunne få 150 000 døde pga. Corona. The Lancet skriver om de tidligere spådommene for Storbrittania og USA: «Early projections of the COVID-19 pandemic prompted federal governments to action. One critical report, published on March 16, 2020, received international attention when it predicted 2 200 000 deaths in the USA and 510 000 deaths in the UK without some kind of coordinated pandemic response. This information became foundational in decisions to implement physical distancing and adherence to other public health measures because it established the upper boundary for any worst-case scenarios.» 

Spådommene var altså 150 000 døde i Norge, 510 000 i Storbrittania, og 2 200 000 i USA. 

Hva ble de virkelige tallene, ett år etter? Norge 632, Storbrittania 125 000, USA 527 000. I prosent av prognosene: Norge 0,4, Storbrittania, USA ca 25 %.  

Men dette er altså med nokså strenge tiltak. Man må også huske på at personer som ellers ville ha dødd av andre årsaker nå dør av Corona, og at sykehus av flere grunner kan feilrapportere dødsårsak; det kan være vanskelig å vite hva den reelle dødsårsaken er, og det kan tas budsjettmessigere hensyn (et sykehus kan få ekstra penger fra myndighetene når de behandlerer Corona-pasienter; vi vil ha sagt at dette ikke nødvendigvis innebærer svindel: det kan være vanskelig å fastslå virkelig dødsårsak, og når en pasient kan ha dødd av Corona kan de være enkelt for en lege å krysse av dette som dødsårsak når dette kan bedre sykehusets økonomiske situasjon).  

Tall i kontekst

Vi skal her gjøre noe som mainstreammedia burde gjort hele tiden, men som vi aldri har sett dem gjøre: vis skal vise hvordan disse dødstallene relaterer seg til vanlige dødstall. 

Vi skyter inn at mange blir syke, og at det kan være svært ille å være syk med Corona. Det er også mulig at denne sykdommen får langsiktige konsekvenser som man i dag vet lite om (mange av de som har vært syke og er blitt friske forteller f.eks. at hukommelsen er blitt dårligere). Men vi ser på dødstall, fordi disse gir en svært nyttig kontekst for de tall vi alle kjenner. 

Norge har pr 10. mars 632 døde pga Corona. La oss si at dette tilsvarer 1,68 per dag. (Vi regner fra 1/3-20). Antall som vanligvis dør pr dag i Norge er ca 110-120. De som dør av eller med Corona utgjør da ca 1 %. 

Storbrittania har pr 10. mars 125 000 døde pga Corona. La oss si at dette tilsvarer 333 per dag. Antall som vanligvis dør pr dag i Storbrittania er 1369.  De som dør av eller med Corona utgjør da ca 24%.  

USA har pr 10. mars 527 000 døde pga Corona. La oss si at dette tilsvarer 1405 per dag. Antall som vanligvis dør pr dag i USA er 7564. De som dør av eller med Corona utgjør da ca 18 %. 

Siden Sverige skiller  seg så kraftig tar vi med dem også: 13042 er døde av/med Corona. La oss si at dette tilsvarer 35 per dag. Vanligvis dør det ca 220 per dag. De som dør av eller med Corona er da ca 16 %.  (En av grunnene til at Sverge scorer høyt på denne tragiske statikken er at det i liten grad ble innført tiltak i Sverige da alle andre land i Vesten gjorde det. Vi nevner også at de i sin eldreomsorg har satset på store pleie- og omsorgsboenheter med mange pasienter, og at mange av de som arbeidet i pleie- og omsorgsyrkene nær pasientene hadde liten utdannelse og at en betydelig andel av dem ikke var gode i svensk og at det derfor var vanskelig for pasientene å gjøre seg forstått overfor dem når de forsøke å forklare sine problemer. I innledningsfasen innførte Sverige heller ingen tiltak som skulle skjerme og beskytte de eldre. Vi nevner også at i året før var de svært få svensker som døde av den vanlige influensaen, så dette kan være en medvirkende årsak til at tallene for denne sesongen er høyere enn man kunne forvente ut i fra for eksempel antall som dør av Corona i Norge.) 

La oss også se på tallene for hele verden. Ca 2,6 mill har dødd av Corona. La oss si at dette tilsvarer 6933 per dag. Antallet som vanligvis dør hver dag er ca 150 000. De som dør av eller med Corona utgjør da ca 4,6 %. 

Her er noe mer som setter disse tallene i kontekst: antallet som ble smittet av Spanskesyken (som herjet omkring 1920) var ca 500 mill; antall som døde var mellom 17 og 100 mill; et vanlig tall å bruke for antallet som døde er ca 50 mill. Hvis vi fordeler Spanskesykens ofre over to år et antallet som dør av Corona ca 10 % av de som døde av Spanskesyken.  

Antall som får influensa hvert år i Norge er ca 1 – 2,5 mill. Antall som dør av influensa hvert år er ca 900. I hele verden dør ca 250 000 – 500 000 hvert år av influensa.  

Vi minner om: antall døde av/med Corona i Norge er 632, i verden 2,6 mill. De norske tallene blekner i forhold til den vanlige influensaen, og tallene for verden blekner i forhold til Spanskesyken. 

Hvis vi ser på alderen til de som dør så ligger den svært høyt. WHO: «COVID-19 is often more severe in people 60+yrs or with health conditions like lung or heart disease, diabetes or conditions that affect their immune system … People of all ages can be infected by the COVID-19 virus. Older people and younger people can be infected by the COVID-19 virus. Older people, and people with pre-existing medical conditions such as asthma, diabetes, and heart disease appear to be more vulnerable to becoming severely ill with the virus.»

Men i det siste har yngre også blitt syke av Corona. Men det er mer: «Nine out of ten of all Covid deaths are in the world’s most obese countries – and Britain is one» (Daily Mail). 

I all hovedsak er det altså personer med høy alder og/eller dårlig helse som dør av Corona. 

La oss til slutt her se på følgende: antall døde i Norge er 632, antall smittede er 77600, tall som sier at andel døde er 0,8 % (men noen av de som nå kun er smittet kan dø senere). For verden som helhet er den tilsvarende andelen 2,2 %. Disse andelene er svært små – sannsynligheten for å overleve å bli smittet av Corona er altså om lag 98-99 %.   

Det er all grunn til å tro at antall smittede er høyere enn offisielle tall oppgir (ikke alle smittede er testet), og at antall døde er lavere (en som blir tatt med i statistikken over antallet som dør av/med Corona kan ha en annen dødsårsak).   

Tiltakene er svært skadelige 

Det er ingen tvil om at tiltakene har hindret smitte å spre seg og at de har ført til at færre har dødd. Men tiltakene har også svært negative konsekvenser for mange. Tiltakene har variert både i tid og fra kommune til kommune, men i all hovedsak har de lagt enorme hindringer i veien for vanlige folks ordinære liv.

Tiltakene har medført at man ikke kan gå ut og ta en øl, ikke kan gå ut og ta en kaffe, ikke kan gå ut og spise middag med venner, ikke kan være med på quiz, ikke kan være med på fredagspils, ikke kan gå på fest, ikke kan avholde bryllup eller konfirmasjon, ikke kan avholde begravelse på vanlig måte, ikke kan ta en tur i svømmehallen eller på treningssenteret, ikke kan delta i en sjakkturnering, ikke kan være med og synge i kor, ikke kan reise og besøke venner, ikke kan gå på teater eller kino eller på et komishow eller i kirken, ikke kan ta en ferie utenlands. Man kan heller ikke shoppe. 

Man kan heller ikke gå på skolen på vanlig måte. Det er blitt mye fjernundervisning, og dette innebærer at man mister den direkte sosiale nærkontakten man har med lærer og med medelever. Dette gjør det vanskeligere å lære enn det ville ha vært i en vanlig undervisningssituasjon.

Slike vanlig ting er rutiner, de fungerer som faste holdepunkteri menneskers liv. Når disserutinene plutselig blir borte mister mange fotfestet, og tilværelsen blir ustabil og usikker. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for ens mentale helse.  

Hvis vi nå ser på overgangen mellom studier/skolegang og arbeidsliv så har den situasjonen næringslivet nå er satt i på grunn av tiltakene ført til at det er blitt svært vanskelig å komme inn i arbeidslivet. Tiltakene kan altså bety at svært mange fra et årskull eller to ikke kommer inn i arbeidslivet på vanlig måte. Dette er svært tragisk for de mange som blir rammet; Mange av dem kan havne i en varig arbeidsløshet, noe som kan være ødeleggende.

Tiltakene har medført at et stort antall bedrifter har gått konkurs og at mange har mistet jobben. Som alle vet det er det å miste jobben noe av det mest byrdefulle som kan skje i ens liv; det er omtrent på nivå med å miste nære, unge slektninger. Arbeidet/jobben er den sentrale aktivitet i et menneskes liv, og når dette blir borte har det en lang rekke tragiske konsekvenser. La oss oss ha sagt alt det er kun ansatte i det private næringsliv som mister jobben. Ansatte i det offentlige har en sikker jobb, og dersom de kan gå på jobben kan de ha hjemmekontor; og lønnen – den kommer uansett.

Et annet aspekt: Av flere grunner har svært mange måttet holde seg hjemme enten fordi de har mistet jobben eller fordi det er nærmest pålagt å benytte hjemmekontor. Å være hjemme sammen med sin familie er ofte en positiv ting, men det er nok noen som ikke orker å være sammen med sine barn og sin ektefelle 24 timer i døgnet syv dager i uka i måned etter måned, og det fortelles jo også om økt antall tilfeller av vold mot barn og det som i England kalles «domestic violence». Man bør heller ikke bli overrasket dersom selvmordstatistikken viser at antall selvmord eller selvmordsforsøk har økt kraftig. Nettavisen forteller at «Svenske forskere [sier at] viruset og restriksjoner dreper like mange». 

Videre har helsetilbudet i stor grad fokusert på Corona, noe som innebærer at personer med andre diagnoser er blitt flyttet bakover i køen. Vi siterer fra Nettavisen: «Pasienter med blodpropp i hjertet har fått behandling alt for sent, og hjerteavdelingene har fått inn pasienter med skader man ikke har sett på 20-30 år.»

Det som da har skjedd er at man har lagt store byrder på vanlige folk folk flest for å beskytte de som kan bli alvorlig syke og eller vil kunne dø av Corona, og at disse tiltakene har konsekvenser som kan være like alvorlige eller endog verre enn Corona. 

Vi nevner også her at tiltakene som myndighetene innført vil koste enorme beløp. Disse kostnadene vil bli pålagt de produktive i form av skatter og avgifter i årene fremover. Dette kommer til å bli en kolossal byrde for dem. 

Tiltakene rammer feil 

Og hvem er det som blir alvorlig syke eller vil kunne dør av Corona; det er som nevnt gamle, syke, og overvektige, og det er altså ikke i hovedsak disse som omfattes av tiltakene. Ja, man kan si at tiltakene fører til redusert smitte generelt og at derfor vil tiltakene også redusere antallet som dør, men da legger man etter vårt syn for liten vekt på de negative virkninger som tiltakene har.  

Men la oss se på et par avisoppslag: «I Oslo er det knapt smitte i butikker og på serveringssteder. Likevel valgte man å stenge alt. I Oslo-området måtte 3114 butikker og serveringssteder stenge forrige uke. Over 20.000 ansatte er berørt. Men smittetallene viser at forsvinnende få er blitt smittet på spisesteder og i butikker i Oslo» (Aftenposten). 

Men en nedstengning av butikker og kjøpesentre er et tiltak som er svært synlig, og politikere er jo svært av opptatt av å gjennomføre tiltak som synes; det er jo slik de kan fremstå som aktive politikere som ser ut til å virkelig ta fatt i problemene. Dessuten, så og si alle i dag, inkludert politikerne, mener at statlige tvangstiltak er løsningen på alle problemer og utfordringer som måtte oppstå.  

Hvordan er det med geografisk fordeling – kan dette si noe mer om hvem som rammes av corona? «… Smittetrykket er klart høyest i Grorud bydel med 765 smittede per 100.000 innbyggere de siste to ukene. Det er mer enn fire ganger så høyt som i Ullern bydel, der tallet er 179, som ligger lavest av bydelene i Oslo. På Stovner er tallet 690 og i Alna bydel er det registrert 670 smittede per 100.000 innbyggere. Totalt er 21 762 Oslo-borgere registrert smittet siden mars i fjor. Rundt en firedel av tilfellene, vel 5 100, er registrert i aldersgruppen 20 til 29 år. Folk i alderen opp til 29 år står for nesten 44 prosent av smittetilfellene i hovedstaden siden i fjor» (NRK 9/3).  

Vi supplerer dette med et sitat hentet fra en tysk avis; det kan se ut som om norske myndigheter ikke er helt åpne med hensyn til alle fakta som de vil legge frem for publikum: «90 prosent av Tysklands alvorlig covid-syke har innvandrings bakgrunn» (kilde document). Vi vil ikke bli overrasket dersom det samme gjelder her: at smittetrykket er høyest i bydeler som i stor grad er befolket av personer med en annen kulturell bakgrunn enn den som dominerte i Vesten.

For å oppsummere det aller viktigste her. Det ser ut til at de som får alvorlig sykdom av Corona i all hovedsak er eldre og syke, og personer med en fremmedkulturell bakgrunn. Denne bakgrunn, hvis vi tar dette siste punktet, innebærer at disse personene kanskje ikke i samme grad som de andre i Norge lytter til norske myndigheter og følger vanlige råd fra norske myndigheter om for eksempel hygiene; det kan også være at de har en sosial omgangsform som innebærer at de ikke er spesielt villige til å redusere sosial omgang i den grad det er nødvendig for å begrense smitten. Og det kan også hende at det er trangbodde og at de har yrker som innebærer at de er mer utsatte for smitte enn andre. 

Med andre ord de som i all hovedsak rammes av Corona er enkelte helt bestemte grupper, det er ikke folk flest, og det er ikke de som har god helse. Andelen som dør er også svært liten Allikevel har myndighetene innført tiltak som rammer alle, tiltak som har som utgangspunkt at alle har like stor sannsynlighet for å bli rammet. Vi forstår at det er vanskelig for myndighetene og fokusere tiltak på visse grupper, dette fordi det store tabuet i vår tid er det som kalles stigmatisering, og det å skille ut noen bestemte grupper vil av mange kunne bli oppfattet som stigmatisering av disse gruppene. Men her står det om liv og helse og om tiltak som på mange måter er ødeleggende ….. 

Ulike verdier

Selvsagt har myndighetene forstått at tiltakene har negative konsekvenser for vanlige folk som har en svært liten risiko for å bli syke. Men de har allikevel valgt å innføre tiltak som rammer alle, og dette har de gjort med utgangspunkt i et verdisyn.

Myndighetenes verdisyn innebærer at folk flest, sunne friske unge arbeidsføre mennesker som har liten sannsynlighet for å bli syke av Corona, skal gi avkall på arbeid, karriere, utdannelse, kulturopplevelser, hyggelig omgang med familie, venner og kjente, dette for å beskytte noen spesielle grupper som de fleste som rammes av tiltakene ikke er en del av. 

Ut i fra vårt verdisyn er dette er intet annet enn et grovt maktovergrep. Men vi må også konstatere at folk flest finner seg i dette; de er blitt opplært til å adlyde det staten sier, de er opplært til å tro på det staten sier uansett hvor dårlig begrunnet det er, og de er opplært til å tro at selvoppofrelse er den høyeste moralske dyd.   

I nærmest fremtid 

Nå ser det ut til at vaksinen virker, og at smittetallene vil gå kraftig med dersom stadig flere blir vaksinert. Det er dette som har skjedd i land som Israel og Storbritannia, hvor en betydelig det av befolkningen er blitt vaksinert. Dette er bra. 

Hva hvis det kommer en ny variant av Corona, en som kan være mye farligere enn den varianten vi hittil har sett. Kan det da være god grunn til å fortsette tiltakene? Nei, ikke slik vi ser det. Å innføre sterkt frihetsbegrensende tiltak mot en fare som kanskje kan komme er ikke holdbart. Dersom man tar hensyn til ting som kan komme uten at man vet mye konkret om det, så kan jo slike fantasiforestillinger nærmest begrunne hva som helst av statlige tiltak. Vi er sterkt imot alle tiltak som ikke er svært godt begrunnet, og tiltak begrunnet i en mulig fare som kan komme en gang i fremtiden, de har ingen reell begrunnelse.   

Fra problem til tilstand 

Man la oss se på et prinsipielt spørsmål til dette: Hva hvis vaksinen ikke hadde virket? Hva hvis situasjonen hadde fortsatt slik som den er i dag? La oss si at det dukker opp et meget smittsomt virus som ikke lot seg knekke, som fortsatte å smittet mange, som førte til en overdødelighet på la oss si 5 %, og som rammet alle grupper uansett helsetilstand – hva burde myndighetene da gjort? 

Dersom det dukker opp en utfordring vil man vanligvis til å begynne med tro at man kan løse den. I så fall er denne utfordringen med all rett betraktet som et problem, og man prøver da på ulike måter å løse dette problemet. Men la oss tenke oss at problemet ikke kan løses. Uansett hvor mye man arbeider og forsker og undersøker så finner man ingen løsning, Problemet går ikke vekk, det bare blir der. Hva da?

Da blir det feil å si at denne utfordringen er problem, da er det blitt en tilstand. Da er dette et faktum, det er en del av virkeligheten som man må forholde seg til.  

La oss si at man ikke fant noen kur for Corona, og at heller ikke vaksiner førte til at sykdommen forsvant. Da kunne utviklingen blitt omtrent som følger: mange blir smittet, la oss si at 10 % blir syke – til dels alvorlige syke, og at ca 0,5 – 1 % dør av denne sykdommen.  

Det vi beskrev i forrige avsnitt har vært situasjonen i Norge de siste 12 månedene. At man i innledningsfasen betrakte dette som et problem og prøvde å løse det var en helt riktig tilnærming. Men dersom tiltakene og vaksinen ikke virket, og dette blir en varig tilstand, er det vårt syn at alle generelle tiltak burde fjernes og at man burde kun innføre tiltak som var rettet mot de utsatte grupper. Ja, vi mener at alle generelle tiltak burde fjernes. 

Dersom dette ble en sykdom eller et virus som man ikke kunne gjøre noe med og som fortsatte å ramme slik jeg beskrev ovenfor, så burde hver enkelt sørge for seg og sitt og sine ved for eksempel å unngå nærkontakt, ved å bruke munnbind, ved å sørge for å ha et godt immunforsvar. Tiltak som da burde være tilstede ville være de som kun var rettet mot de utsatte gruppene. 

Dersom dette ble gjort ville man da kunne gå tilbake til å leve normale liv. 

Nå

Nå ser det altså ut til at tiltakene og vaksinen virker, det er sannsynlig at antall syke og antall døde vil synke raskt i ukene som kommer, og til sommeren er det kanskje slik at problemet er løst. Vi håper inderlig at dette skjer. Men dersom det skulle dukke opp en ny epidemi eller pandemi, burde man først forsøke å løse problemet med det som på engelsk kalles «emergency mesasures» – og det er jo det vi har nå og det er det vi har hatt i ett år. Men en «emergency», en nødssituasjon, varer ikke ett år.

Vårt syn er som følger: Tiltakene for generelle grupper bør avvikles så fort som mulig, og i hvert fall til sommeren (dersom tallene på syke og døde ikke gjør et meget kraftig hopp). Hvis det skulle dukke opp et nytt virus, en ny epidemi/pandemi, bør man først prøve å løse den på vanlig måte ved å finne medisiner og vaksiner og å begrense den med vanlige tiltak av samme type som vi har benyttet under Corona-epidemien, men hvis det ikke kommer noen løsning i løpet av rimelig kort tid må bare innstille seg på at denne dette nye viruset, denne nye epidemien/pandemien, ikke er et problem, men en tilstand som man bare må rette seg etter. Det er forøvrig slik folk flest forholder seg til den vanlige årlige influensaen.   

Ja, under en slik epidemi/pandemi vil det være kanskje flere som dør enn det som var vanlig før epidemien kom. Men det er slik virkeligheten her og det er slik livet er. 

Vi avslutter med noen kloke ord som Elin Ørjasæter sa for innpå et år siden: «Om gamle dør så er det normalt». Vi siterer fra intervjuet, som er verd å lese i sin helhet, og som er å finne på en link nedenfor: 

«…Om du dør når du er 89, så er det livets gang. Når statsministeren kondolerer ofre for covid-19 som er nesten 90 år, så synes ikke jeg det er heldig. Hvilke signaler sender det til folk som har mistet unge i trafikken eller til kreft? For meg er tragedien ved døden knyttet til alder. Noe skal vi dø av. Det dør 41 000 mennesker i snitt hvert år, 112 mennesker hver dag. Det har dødd 116 mennesker av covid-19 hittill. Dersom det er folk med kort gjenværende levetid, så står vi ikke overfor en tragedie …»

Helt til slutt vil vi sterk anbefale alle å lese denne artikkelen, skrevet som et åpen brev til alle  Stortingsrepresentanter. Det er skrevet av Allan Fjelstrup, som er spesialist i  indremedisin, og den begynner slik: «Som lege – 40+ år aktiv del av helsevesenet – er det min plikt å informere Stortinget og nåværende sittende regjering følgende analysegrunnlag vedrørende smitteverntiltak og nedstenging av samfunnet. Jeg ber om at brevet journalføres. Jeg stiller meg undrende til koronapandemiens dødsrater, virusets alvorlighetsgrad og smittevernstiltakene. Hvor er de kritiske røstene og spørsmålene blant Stortingsrepresentantene etter et år i en pandemi som viser seg kun at medføre en global dødelighet på 0.024% og en normal dødelighet i Norge…»  
.

.

.

.

.

.

Brevet fra Allan Fjelstrup er å finne her (Takk til Andreas Aure som gjorde med oppmerksom på dette brevet): https://human-synthesis.ghost.io/2021/03/12/patvungen-medisinering-er-en-forbrytelse-mot-menneskeheten-slik-det-er-beskrevet-i-nurnbergkodeksen/ 

https://www.dailymail.co.uk/health/article-9331939/Tastiest-way-beat-diabetes-too.html

https://www.nettavisen.no/nyheter/har-ikke-sett-lignende-pa-flere-ar-hjertesyke-har-fatt-uopprettelige-skader-under-koronapandemien/s/12-95-3424094758

https://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/svenske-forskere-viruset-og-restriksjoner-dreper-like-mange/s/12-95-3424095266?utm_medium=Social&utm_source=Facebook&fbclid=IwAR37b8uFHIzFyI4mEwVE_r9hprS81qoik_ozHHiZoOPTDBfuIWDTCQYiOYM#Echobox=1614546874

Elin Ørjasæter: 

Elin Ørjasæter om coronakrisen: – Om du dør når du er 89, så er det livets gang